Det var noen fler ting, som skjedde, før jeg flytta bort til Ågot, på Sand, forresten.
I påsken 1989, så var Pia og jeg der, men ikke Cecilie Hyde, (sånn som jeg husker det).
Plutselig fikk vi Arve aka. Bergen på døra.
Jeg likte ikke Bergen, men han kom inn der likevel.
Så jeg må nesten si at det var søstera mi Pia, som slapp han inn.
Det var ikke meg ihverfall.
Men Pia var så glad i å være sosial og sånn da.
Så jeg var redd for at hu ville blitt sur, hvis jeg ikke hadde sluppet inn Bergen.
Noe sånt.
Bergen var visst forfulgt, (skjønte jeg av noe Pia hadde sagt, før det her vel), av en som het Rune Olaussen, (eller noe).
Hver gang Bergen hørte en bil.
Så kvakk han visst til, (ifølge søstera mi da), og sa 'Rune Olaussen' da.
(Før han begynte å løpe, eller noe, da.
Var det vel.
Noe sånt).
Men hvorfor han var redd for Rune Olaussen, det veit jeg ikke.
Bergen var vanskelig, å få til å gå igjen.
Han ble bare sittende og preike, hele kvelden.
Og kveld ble til natt, og Bergen satt der fremdeles.
Så sånn var det.
Bergen preika om at hu jeg hadde klint med, på Samhold, (hu fra Svelvik), ikke kunne kline.
Og at han likte damer som var stramme.
Noe sånt.
Til slutt, så gikk Pia ned til Haldis.
Og Bergen sov på rommet til Pia da.
I to-tre netter.
Den andre natta, (var det vel).
Så sa jeg til Bergen, at han ikke kunne bo der lenger.
Og Bergen sa at det var greit.
Og spurte om jeg hadde et pornoblad.
Og så fant jeg enten et av mine eller faren min sine pornoblader, (fra Narvesen da. Jeg pleide å kjøpe mine pornoblader, på Narvesen, i Globusgården, på Strømsø, i Drammen).
Og lot Bergen få låne det da.
Og dagen etter så stakk han.
Og da flytta Pia opp igjen da.
Så det at Pia bodde i Leirfaret 4B, det funka ikke alltid like bra.
Jeg hadde aldri pleid å hatt 'åpent hus' der, før Pia flytta inn der.
Og Pia kunne visst også bo nede hos Haldis, når det passet henne.
Men det kunne ikke jeg da.
Jeg hadde aldri noe rom nede hos Haldis da.
Og hadde vel spurt Haldis en gang, om jeg kunne bo der, når Jan skulle få seg egen bolig.
Men jeg fikk ikke noe klart svar.
Sånn som jeg husker det.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
I påskeferien, før Bergen dukka opp der.
Så hadde Pia og jeg gått opp til onkel Håkon en gang, husker jeg.
Og han gadd å kjøre oss, til den storkiosken, i Svelvik, (like ved der Cecilie Hyde bodde).
Sånn at vi fikk kjøpt noe mat og godteri da, i påskehelgen.
(Som var kjedelig, må jeg si).
Så det var så dårlige relasjoner, mellom faren vår og Haldis.
Og Pia og meg.
At Pia og jeg, vi maste heller på onkel Håkon, om å kjøre oss inn til Svelvik.
Før vi maste på faren vår.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Cecilie Hyde og Pia, de planla jo også sommerens feriereise, i Leirfaret 4B, husker jeg.
De skulle til Torrevieja, i Spania, hvor Hyde hadde vært før.
De skulle ta buss.
I Torrevieja, så fantes det et diskotek, som het Pacha, hvor man kunne feste helt til klokken 6-7 om morgenen da.
Noe sånt.
(Det hadde jeg ikke hørt om før, at diskoteker var så lenge oppe).
Hyde visste dette, for hun hadde vært der tidligere da.
Men jeg tror ikke at Pia hadde vært der før.
Hu var jo i Bournemouth, på språkreise, med EF Språkreiser, sommeren før.
Hyde ville også dra innom Amsterdam, på veien ned til Spania.
Noe Pia var litt skeptisk til vel.
(De satt og prata, på gulvet i Leirfaret 4B, med masse lapper og notater rundt seg.
De satt cirka der hvor det skulle ha vært spisestuebord da.
Men det hadde jeg aldri i Leirfaret 4B, så det var liksom nesten som at det var dansegulv der da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hyde fortalte, til søstera mi, (mens jeg også satt der, siden jeg bodde der, og skulle på ferie i England da, noe Hyde maste på meg om), at hu kjente en kar i Amsterdam, som 'kunne skaffe dem jobb'.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
De første kveldene, etter at søstera mi flytta opp til meg.
Så hadde Hyde, Pia og jeg, sittet oppe utover i nattetimene, og chatta om alt mulig da.
Så Hyde visste det, at den vertsfamilien, som min tremenning Øystein, og jeg, hadde hatt i Brighton, sommeren før.
(Den siste vertsfamilien.
Nemlig Rick Hudson og dem, som bodde i Shoreham-by-Sea).
Hyde visste at de hadde sagt til Øystein og meg, at vi var velkommen tilbake dit.
Så en gang, etter skolen, i Drammen.
Så dro Hyde med meg til et reisebyrå, på Bragernes der.
(Ikke så langt unna Bragernes Kirke der).
Og så fikk hun meg til å bestille en billett med Braemar, til England, og en flybillett tilbake.
For det ble billigst da, sa dama på reisebyrået vel.
Og Hyde fikk meg til å dra den samme dagen, som hu og Pia, skulle til Spania, (og Amsterdam), da.
Det vil si den siste skoledagen.
Som var en fredag, i slutten av juni da.
18.-20. juni kanskje.
Noe sånt.
Så jeg måtte sende brev da, til vertsfamilien i Brighton.
Som hadde sendt brev til meg, (som jeg viste til faren min en gang).
Med bilder av alle i familien, osv.
Og det brevet, det skrev jeg vel, da jeg bodde hos Ågot, tror jeg.
Så dette var sånn i mai/juni, i 1989 da.
Egentlig etter at Hyde hadde flytta tilbake til 'mor', vil jeg si.
(Hvis jeg husker det riktig da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I slutten av mai, så var det også slektssamling, hos foreldra til Øystein Andersen, nedenfor Teskjekjærringa der.
Jeg hadde blitt bedt om å dukke opp der.
(Av faren min vel).
Men dette var egentlig i russetida mi, mener jeg.
(Eller like etterpå).
Men jeg gikk ned dit likevel, (kledd i vanlige klær da).
Jeg satt meg ned ved siden av faren min.
Det var fullt av gamle 'tanter' og 'onkler' der.
Jeg vet ikke helt om dette var Ågot eller Øivind sin slekt.
Jeg kan ikke huske at Ågot var der.
Så det var kanskje Øivind sin slekt da.
Det er mulig.
Jeg fikk en 0.7 liter øl, av faren min.
Og jeg var jo russ, så jeg drakk jo bare av flaska da.
Kai Andersen, (som arrangerte slektstreffet).
Han kom og planta hendene sine hardt, over skuldrene mine.
På en nesten truende måte, vil jeg si.
Jeg tenkte da, at dette nok var på grunn av det, at jeg hadde sett han og en negergutt der, i sommerhuset deres, nedafor Teskjekjærringa der, høsten før det her da.
(Noe som jeg fortalte om til faren min.
Men ikke til noen andre vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Onkel Håkon kom bort til meg, og sa det, at jeg måtte drikke av glass.
For de gamle tantene i slekta, de hadde klaget da, sa han.
Siden jeg drakk av flaska da.
De var kanskje ikke vant til russ.
Det er mulig.
Men jeg hadde ikke fått noe glass da, av Reidun og Kai.
Men jeg dukka kanskje opp der litt for seint.
Jeg hadde vel ikke noe tidspunkt så klart i hue.
Og jeg var jo russ, så jeg syntes vel at det var greit, bare jeg dukka opp der, tror jeg.
Anita, (kusina til Øystein, fra Lørenskog, som en gang hadde spandert burger på meg, på Robsrudjordet Grill, hvor hu jobba, ved siden av skolen da).
Hu løp bare rundt der, sammen med sin fetter vel, (han fra ved Kommersøya der, tror jeg).
Og hu oppførte seg som en unge da.
Må jeg vel si.
Selv om hu var på min alder da.
Så det var ikke sånn at hu satt på en stol der, og drakk.
Og prata med slektninger.
Neida.
Selv om hu vel må ha vært over 18 år da.
Så løp hu bare rundt der, som om hu bare skulle ha vært omtrent halve den alderen, vil jeg si.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg ble bedt om å være med på et sånt spill, hvor man skulle kaste ringer, rundt noen pinner, som ga forskjellige poeng da.
Og da tok jeg igjen den nazi-hilsenen, som jeg hadde fått meg tillært i fylla.
Da jeg festa med vennene til Pia, inne i Drammen da.
Tidligere det her skoleåret.
(Det var kanskje noe jeg hadde lært den gangen dem tok tannpasta under nesa mi?
Hvem vet).
Det var bare at jeg kopierte de vennene til Pia da.
Som Pia og Cecilie Hyde ufarliggjorde da, og sa at var 'søte'.
Men det var ikke sånn at jeg tenkte over det, at det var noe nazi-hilsen, eller noe.
Det var bare noe jeg hadde lagt meg til i fylla, etter å ha festa med de her vennene til Pia da, inne i Drammen da.
Så sånn var det.
Men i det samme som jeg gjorde det.
Så huska jeg jo hva hu russedama, fra russedåpen, hadde sagt.
Om at det var en nazi-hilsen.
Så da angra jeg det, med en gang.
Og gjorde vel aldri den hilsenen igjen, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men alle de gamle tantene og onklene da, i slekta til faren min og mora til Øystein Andersen vel.
De må vel ha sett det her da.
Og jeg skjønte at jeg ikke var populær der fra før da.
Siden jeg hadde drikki av flaska, etter at jeg hadde dukka opp der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Inger, (kona til onkel Runar), fra Sande.
(Hu som er i Jehovas Vitner).
Hu ville spille badminton med meg.
Noe som hu sikkert visste at jeg kunne.
Etter at jeg spilte en del badminton, med hennes sønn, (min fetter), Ove, noer år før det her da.
(Den sommeren som Ove ville plukke jordbær, nede hos familien Sand da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde forresten vunnet en badminton-konkurranse, i gymmen, på Gjerdes Videregående, (i Drammenshallen), det her skoleåret.
Magne Winnem, han skulle ha noe slags treningsprogram da, for klassen.
(Jeg tror at muligens alle måtte ha det, en gang, det her skoleåret.
Noe sånt).
Det var sånn, på slutten av timen.
At alle skulle spille badminton da.
En i køen foran, skulle slå ballen.
Så kom det en ny person, på den andre siden av nettet.
Så måtte den slå ballen.
Og når man gjorde en feil.
Så måtte den personen gå i dusjen da.
(For det var på slutten av timen).
Til slutt, så var det bare Monika Ødegaard, (fra Svelvik), og meg igjen.
Og Monika Ødegaard gjorde en feil da.
Så jeg vant konkurransen da.
Og jeg vet ikke om Winnem gratulerte.
Det er vel mulig at han gjorde det.
Så om jeg ikke imponerte i Cooper-testen, det her skoleåret.
Så vant jeg ihvertfall den badminton-konkurransen til Magne Winnem da.
I gymmen da, i Drammenshallen der da.
Det var vel bedre enn ikke noe, skulle man vel tro.
Men nå er klokken over 23, her på hostellet.
Så jeg får vel vurdere å ta kvelden her nå vel.
Så får jeg se om jeg klarer å få skrevet noe mer på den boken her, i morgen, (eller noe).
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var også noe mer som skjedde, den siste våren i Leirfaret 4B, som jeg kom på nå.
Plutselig en dag, som jeg hadde fri fra jobben vel, på CC Storkjøp.
Så dukka Espen Melheim opp på døra mi, i Leirfaret 4B.
Og han insisterte på å dra meg med på en joggetur, over skog og hei, (hadde jeg nær sagt).
Opp til ved Brekke Gård der cirka da.
Og ved den veien inne i skogen der, i bakkant av Drammensfjorden.
Hvor faren min hadde kjørt opp med den gule Chevy Van-en sin, en gang.
Da det var teknisk kontroll, ved Gamlehjemmet der.
En gang.
(Der hvor Ulf Havmo og jeg hadde vært og skutt fugler, med luftgeværet mitt.
Og hvor jeg vel blant annet skøyt en rødstrupe i strupen, som jeg sa til Ulf Havmo da, (var det vel).
Så sånn var det.
Oppi der, så jogga Espen Melheim, med meg på slep, i en halvtime cirka da kanskje.
Noe sånt.
Men hvorfor han ville ha meg med på den her joggeturen, det veit jeg ikke.
Det var ikke sånn at det her var noe vanlig.
Det hadde aldri skjedd meg før, at folk hadde dukka opp på døra mi, for å få meg til å bli med på en joggetur, rundt på Berger der da.
Så det her var rimelig spesielt, må jeg nok si.
Espen Melheim var kanskje litt som en gammel gubbe, som bodde aleine, i et hus inne i skogen, (som jeg vel også har skrevet tidligere, i denne boken).
Han forklarte ihvertfall ikke hvorfor han ville ha meg med ut å jogge.
Han ville også høre på musikken min.
Jeg hadde kjøpt meg en ny singel, på den her tiden, i en platebutikk i Drammen vel.
Og det var the Timelords med 'Doctorin' the Tardis'.
Noe sånt.
En sang som jeg syntes var artig, etter å ha musikkvideoen, på Super Channel da.
Like før det her da.
(Timelords var vel forløperen til KLF.
Som kanskje er mer kjente.
De med '3AM eternal', osv).
Dette var ikke noe sånn seriøs musikk da.
Men jeg syntes det var en morsom sang.
Jeg var sånn at jeg hadde likt den sangen som het 'Ute til Lunch', (som jeg syntes at var ganske morsom da), og som kom ut et år eller to før det her vel.
Så det hendte at jeg digga morsomme sanger og.
Det var ikke sånn at jeg bare hørte på sørgelige sanger liksom.
Selv om jeg hadde vært med søstera mi og Lyche/Depeche-gjengen, på the Cure-konsert, inne i Drammen da.
Da stod stereoanlegget mitt inne på rommet mitt, forresten, tror jeg.
Så jeg hadde vel flytta det tilbake inn dit.
Av en eller annen grunn.
Så sånn var det.
Men men.
Espen Melheim ristet bare på hodet, av denne sangen.
Uten å si noe.
Det var et eller annet rart da, skjønte jeg.
Men hva det var, som Espen Melheim prøvde å kommunisere, med denne masingen sin om løpetur i skogen, og denne hoderistingen, over den nyinnkjøpte singelen min.
Det veit jeg ikke.
Dette er som en gåte for meg, den dag i dag, må jeg innrømme.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Magne Winnem dro meg også med på enda en Danmarkstur, med Petter Wessel, fra Larvik, dette skoleåret.
Dette var på den tiden som faren min solgte leiligheten i Leirfaret 4B.
Så det ble litt problematisk.
Det var noen greier jeg ikke fant.
Og Winnem skulle ta bussen, fra Drammen, til Larvik da.
Larvik Line-bussen, eller noe.
Noe sånt.
Så jeg måtte ta bussen, inn til Drammen.
For å møte Winnem der da.
Så sånn var det.
Men det var noe greier jeg ville ha med meg.
Så jeg fikk faren min, til å kjøre bort til huset i Sandsveien.
Hvor en god del av tinga mine lå da.
Men faren min hadde drikki sa han.
(Dette var kanskje en søndag da).
Så jeg måtte kjøre da.
(Jeg dreiv jo å tok kjøretimer, så det gikk greit.
Den bilen var også lettkjørt, husker jeg.
Det var en bil som var nesten som en Toyota HiAce.
Bare at det var et annet japansk merke vel.
Som var litt mindre enn en HiAce da.
Det var nesten som å kjøre en lekebil, husker jeg at jeg syntes.
Giret gled lett og forstillinga var vel ikke vinglete, eller noe, husker jeg at jeg syntes.
Noe sånt).
Jeg kjørte ned til Sandsveien der, og leita etter noe greier da.
Som jeg vel ikke fant, tror jeg.
Så kjørte jeg tilbake igjen, mot Bergeråsen da.
Så kom bussen bak meg, så jeg.
Jeg tuta fælt, på bussen, og fikk den til å stoppe da.
Så parkerte jeg på bussholdeplassen, i retning Drammen, ved Gamlehjemmet der da.
Mens jeg tok bussen, i retning Sande.
(Som jeg hadde fått til å stoppe, da jeg tuta da).
Jeg regna med at faren min klarte seg, de siste meterne, med bilen, bort til Haldis da.
Siden han ofte pleide å kjøre i fylla, (eller ihvertfall mens han drakk), for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker ikke så mye fra denne Danmarksturen.
Men jeg mener at Winnem sa sånn 'pip-pip, der er det ei dame'.
Hver gang vi møtte noen damer, i korridorene der, inne på Petter Wessel da.
Jeg hadde jo klint med hu fra Stavern der, den forrige gangen, som jeg ble bedt med på Danmarkstur, sammen med Winnem.
Og jeg trodde vel bare at denne pip-ingen, til Winnem, hver gang vi så en dame, var som noe morsomt da.
(Men nå syntes jeg vel at dette kanskje at virker litt merkelig.
Når jeg tenker tilbake på dette.
Winnem liksom skulle hypnotiserte meg, (eller noe), til å se på alle de damene jeg møtte, må jeg vel kanskje si.
Noe sånt).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg var nok ganske sliten, etter all festingen, i russetida.
For jeg hadde ikke lyst til å gå iland, i Fredrikshavn, husker jeg.
Jeg ble bare med for å være sosial og omgjengelig, på den her dansketuren, tror jeg.
Ei vaskedame, ombord på båten, maste fælt vel.
Og jeg dro meg vel iland tilslutt, sammen med Winnem da.
Da vi skulle tilbake igjen på båten, så var det kø.
Og Winnem skøya med køen og sa noe sånt som at 'er det ikke Sissel Kyrkjebø som står der borte?'.
For å prøve å lure køen, sånn at vi skulle komme først tilbake igjen på båten da.
Men det mislyktes vel.
Det var vel ikke noen som gikk på spøken til Winnem, tror jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg tror at Winnem hadde fått Stein til å hente han, i Drammen.
(Eller om det kan ha vært i Larvik).
Noe sånt.
Jeg husker ihvertfall at Stein og Winnem kjørte meg hjem til Berger, etter denne Danmarksturen da.
Dette var kanskje en mandag da.
Jeg fikk Stein til å stoppe, ved butikken i Selvik.
Sånn at jeg kunne få kjøpt med en Pizza Grandiosa da, som jeg tenkte at vi kunne spise, i Leirfaret 4B da.
Men da vi kom fram til Leirfaret 4B, så huska jeg det, at faren min hadde solgt leiligheten.
Så da måtte jeg bare beklage, og be Stein, om han kunne være grei, og kjøre meg bort til Ågot, på Sand, istedet.
(Så det var rimelig flaut da, må jeg si.
Men men).
Da vi kom fram dit, så var Ågot i kjøkkenvinduet da, og så litt forskrekka ut vel.
Så jeg turte ikke å be inn Stein og Winnem dit, for å spise pizza.
Så jeg sa vel bare hadet da, og takka for turen, eller noe sånt.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da var vel Pia også hos Ågot, tror jeg.
Pia og jeg måtte dele det tidligere rommet, til Ågot og Øivind der.
For Ågot flytta ut fra det rommet, da Øivind døde.
En del år før det her da.
Og inn på det midterste soverommet der.
Men hvorfor Pia og jeg måtte dele på et soverom.
Når det var tre soverom der, og vi var tre personer, som bodde der.
Det veit jeg ikke.
Det ytterste soverommet der.
Det var liksom onkel Runar sitt soverom da.
Det var der han pleide å ligge å sove, nesten hele søndagen.
Når han og familien hans, var på sine ganske hyppige helgebesøk, borte hos Ågot da.
Det var kanskje fordi det var sånn, at onkel Runar skulle arve huset.
(Mens faren min og onkel Håkon, allerede hadde arvet verkstedet da.
Et verksted som ble mindre og mindre brukt.
Ettersom faren min begynte å jobbe sammen med Haldis, i vannsengbutikken, i Drammen.
Og siden at onkel Håkon også hadde fått skadet en arm, i forbindelse med at han og faren min, var i en bilulykke, på Mosseveien, mens de jobbet med å bygge et hus, for onkel Runar da, i Son.
Ikke lenge etter at faren deres, (min farfar Øivind), døde da).
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
onsdag 21. desember 2011
Min Bok - Kapittel 68: Mer fra russetida
Jeg hang, (som nevnt i tidligere kapitler), også en del med Magne Winnem, i russetida.
Han kjørte rundt i en pastellfarget blå Volvo bybil, (som han mente at kunne passere som russebil da).
Så sånn var det.
Men men.
Jeg hadde jo hverken lappen eller bil selv.
Så jeg var bare glad for å få lov til å sitte på med forskjellige russebiler/van-er da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En natt, etter at Winnem, Raymond og meg, (var det vel), hadde vært på en russekro, i Oslo vel.
Så lå jeg over hos Winnem og dem, i Røyken.
Mora til Winnem stod opp vel, og hilste på meg da.
(Hvis hu ikke var våken da).
Jeg var rimelig full, husker jeg.
Og Winnem slang inn en Grandiosa, (som de hadde i fryseren vel), i steikovnen da.
(Men det var vel bare meg som spiste, tror jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem bodde på et byggefelt, i Røyken.
Og en gang, når jeg var med Winnem dit, i russetida.
Så dukka det opp en gutt der, som kjørte rundt i en elektrisk rullestol.
Som var formet nesten som en bil, (eller noe), må man vel si.
Noe sånt.
Jeg vet ikke hvorfor.
Det var kanskje det, at jeg ikke likte tonen hans.
Men jeg ga ikke noe russekort da, til han gutten, i den elektriske rullestolen.
'Akkurat han der, synes jeg at fortjener et russekort', sa Winnem.
Jeg sa bare 'nei', av en eller annen grunn.
Jeg var kanskje i dårlig humør da.
Han gutten i rullestolen kom kanskje litt brått på meg.
Og han maste vel bare på meg, og ikke på Winnem, tror jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Winnem hadde også en elektrisk sirene, i bilen.
(Siden det liksom var en russebil da).
En gang, som vi kjørte fra Røyken til Drammen.
(For å dra på noe undervisning, muligens, på Gjerdes Videregående, i russetida da.
Siden vi hadde undervisning, som vanlig, i russetida.
Men vi pleide å dukke opp på skolen i russedressene våre da).
Så satt Winnem på den sirena, når vi var ved Lier der, (mellom Røyken og Drammen vel), tror jeg.
Og en bil stoppa.
Så dem trodde nok at vi var sivilpoliti da, eller noe.
Det er mulig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg husker også at jeg kjørte med de russejentene, (Giske og dem), inne i Oslo.
(Hvis jeg ikke husker helt feil).
Vi skulle til en russekro på Circus, tror jeg det var.
Jeg husker også at jeg var et par ganger på Tryvann.
Winnem og jeg gikk rundt og så på russebussene der.
Men vi kom ikke i snakk med noen russejenter, eller noe, (tror jeg).
En gang, da jeg hadde blitt med Winnem og noen andre Røyken-folk, på en russekro, i Oslo.
Så dro dem med meg på Burger King, nederst i Karl Johan, (var det vel).
For å hilse på ei dame som het Snøfrid, mener jeg.
Uten at jeg helt skjønte hvorfor.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Natt til 16. mai, så var det vekking av lærere osv., i Drammen.
Jeg skjønte ikke helt poenget med det.
Men vi var oppe hos norsklærerinna vår, Inga-Lill Høstmælingen, som bodde i en åsside, (Åssiden?), ikke så langt unna sentrum i Drammen da.
Dem henta meg, i Svelvik, tror jeg.
(Hos Cecilie Hyde da sikkert).
For jeg husker at vi var på bensinstasjonen, på Rundtom, i Drammen.
Jeg tenkte meg ikke om.
Siden jeg var russ.
Og tente på en røyk, inne på bensinstasjonen der.
Så våkna jeg litt.
Og sa, 'oj, jeg glemte meg, er det farlig at jeg røyker her inne eller, siden det er bensinstasjon?'.
'Ikke så lenge du ikke trøkker gloa ned i bensinslanga', (eller noe), svarte en fra betjeningen der da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg kjøpte også et pornoblad der, husker jeg.
(Jeg syntes jeg kunne gjøre det, siden vi var russ).
Siden vi ikke hadde klart å sjekke opp så mange russedamer da.
Vi hadde vært på russedåp, forresten, like før det her vel.
Det var mellom Bjerkøya og Sande et sted, (av en eller annen grunn).
Grunnen var visst at det skulle være russedåp.
Og da var det greit å ha det like ved Drammensfjorden da.
Jeg ville bli døpt av russepresidenten, fant jeg ut.
Jeg snøvla om det her i fylla da.
Og ei russedame ble med, og ble døpt, sammen med meg.
Jeg tulla med Rick Ashley og sånn.
(Fordi jeg var så lei av kommersiell Stock, Aitken & Waterman-musikk).
Og jeg hadde visst tatt noe lignende av en nazi-hilsen.
(Som jeg nok må ha plukket opp, når jeg festa sammen med søstera mi Pia, og ekstremist-vennene hennes, i Lyche/Depeche-gjengen, i Drammen.
Nemlig nynazistene/Boot Boys-folka Kjetil, Noah og muligens Thor Espen og dem.
Noe sånt).
Så da fikk jeg kjeft av ei russedame.
Siden jeg kom med nazihilsen da, mens jeg babla om Rich Ashley, i fylla da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Russepresidenten ble nok litt sur på meg, (mener jeg det var).
Etter å ha døpt meg.
For jeg hadde jo ikke fått med meg russelua mi.
Som lå på Bergeråsen da.
I Leirfaret 4B der, i klesskapet mitt, på det første rommet mitt der.
(Det som Pia og Cecilie Hyde brukte, rundt den her tida).
Men men.
Jan Snoghøj var og overså russedåpen, av en eller annen grunn.
Han kjefta litt på meg fordi at russedressen min ikke var møkkete.
Av en eller annen grunn.
Da visste jeg ikke helt hva jeg skulle svare.
Jeg hadde jo vært i Holmestrand, Drammen, Oslo, Kongsberg og Hokksund vel, på russekroer, osv.
Og kanskje på 10-15-20 russefester, eller noe, tilsammen.
Så det skjønte jeg ikke noe av.
Men bestemor Ingeborg, hu sa også det en gang, sommeren 1986 vel.
(Sommeren før jeg begynte på videregående).
Da Pia og jeg var på besøk hos henne, i Stavern.
At jeg var flinkere til å holde klærna mine rene, enn Pia var.
Jeg gikk i min fars sommerskjorter, og dem så like fine ut hele den tida vi var der, var det vel, som bestemor Ingeborg sa.
Noe sånt.
Men Jan var litt 'på' meg da, skjønte jeg.
Vi var jo Drammensruss, og ikke Sande-russ.
Så vi var kanskje mer på diskoteker i Oslo, osv.
Og hva Jan hadde drivi med i russetida, det jeg veit jeg ikke.
Men jeg lå ikke i noen grøft og spøy, i russetida, det må jeg innrømme.
Jeg tror ikke at jeg spøy en eneste gang, i russetida.
Men så hadde jeg jo festa en god del, på Fremad og Samhold og i Leirfaret 4B, og på LaVita i Oslo, osv., før russetida da.
Så jeg var vel ganske vant til å drikke da.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Når vi kjørte rundt i Drammen, (det var vel Winnem, Stein og meg, og muligens Raymond eller Andre Willassen).
Så dro vi til Gulskogen Senteret, for å tulle.
Winnem kjørte rundt med noen handlevogner der, husker jeg.
Og vi måtte stikke før vakta kom da.
Noe sånt.
Winnem ville også stoppe, mellom Gulskogen og Drammen Sentrum, tror jeg.
Og der så fant han en svær stein, og knuste en skateboard-rampe, som tilhørte en ungdomsklubb, eller noe, kanskje.
Seinere, så fortalte Winnem meg det.
At dem som hadde fått skylda, for at den skateboard-rampen, ble ødelagt.
Det var en rivaliserende skateboard-klubb da.
(Dette var vel etter at jeg hadde flytta til Oslo, at Winnem fortalte meg det her, en gang).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fant også på noe tull.
Jeg reiv ut noen bilder av det pornobladet, og fikk dem til å stoppe foran et sånn kamera, som tok bilder av de som kjørte for fort.
(Mellom Konnerud og Drammen Sentrum, tror jeg.
Noe sånt).
Også festa jeg det pornoblidet da.
På en eller annen måte.
Over det fartskameraet da.
(Bare for å finne på noe tull da, siden vi liksom var russ da.
Så sånn var det).
Og det hadde visst blitt lagt merke til, hørte jeg av Winnem, en gang, en stund etter det her da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så var det russefrokost, ved Drammen Travbane der.
Forresten så hendte det, langs E-18, mellom Sande og Drammen, et sted.
At vi plutselig plukka opp Lise, fra Markedsføringsdelen, av klassen vår.
Og hu satt seg bak i bilen til Winnem, ved siden av meg da.
Men da ble jeg irritert.
For hu hadde jo prata dritt om Cecilie Hyde, (som jeg skreiv om i det forrige kapittelet vel).
Så hu sa jeg vel ikke hei til engang vel.
Men jeg så vel bare stygt på henne, tror jeg.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Russefrokosten på Drammen Travbane var litt kjedelig, må jeg si.
Det var ikke noe liv der liksom.
Men vi spiste noe brødmat da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så var det russetog.
Winnem fikk meg med på å gå fram og tilbake i toget.
Sammen med Raymond vel.
Så vi gikk bak masse forskjellige bannere da.
Uten at vi egentlig var med i den gjengen som hadde det og det banneret da.
Så vi tulla fælt i russetoget, må jeg si.
Slektningene til Winnem hadde visst krangla fælt, (skjønte jeg seinere på Winnem), angående hvor i russetoget vi tre egentlig hadde gått.
(Og det var kanskje ikke så rart det da.
Siden vi gikk på 3-4 forskjellige steder, i russetoget.
Siden vi tulla og gikk fram og tilbake i toget da, mens det russetoget gikk gjennom Drammen sentrum da.
Fra Strømsø til Bragernes Torg, var det vel, mener jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter russetoget, så satt Winnem og jeg.
Og også Tim, tror jeg.
Vi satt på en fontene eller en benk, på Bragernes Torg da.
Og så dukka Pia og Cecilie Hyde opp der.
(Noe som fikk Tim til å klikke litt vel.
Tim, (var det vel), sa ihvertfall en gang, litt surt vel, at du har vel noen damer der og noen damer der og du.
Noe sånt).
Og dro meg med på den pub-en, som lå like ved Gjerdes Videregående der da.
Jeg hadde visst sett skikkelig herja ut, husker jeg.
Etter våkenetter, osv.
For ei dame som satt ved samme bord som meg der.
(Husker jeg).
Hu klarte ikke å kjenne meg igjen, fra bildet, som var på russebeviset mitt.
Så jeg hadde nok festa og tulla fælt i russetida, må jeg nok si.
Siden jeg klarte å se så jævlig ut på 17. mai, mener jeg.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så hadde vi også en eksamen, i engelsk, i tida rundt det her.
Og det var ikke på skolen.
Men i en bygning, som lå ved Bragernes Torg der, tror jeg.
Mulig noe Handelsstandens Hus, eller Folkets Hus, eller noe.
Noe sånt vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så begynte jeg vel å jobbe på CC Storkjøp igjen da, i juni måned, var det vel kanskje.
Etter russetida og eksamen da.
Vi hadde også en eksamen i data da.
Igjen så havnet Tim, Fred Bing og jeg, på samme gruppe.
(Som under juletentamen).
Både juletentamen og eksamen gikk over tre dager.
Vi skulle lage et dataprogram da.
Liksom for en forening, eller noe da.
Jeg klarte å forsove meg, en av dagene, på eksamen da, (husker jeg).
Men det gikk greit.
Jeg fikk litt kjeft, av klasseforstander Karlsen, fordi jeg satt foran PC-en hele tida, på eksamen.
Men det var fordi at jeg var den, (suverent vel), dyktigste, til å programmere, på gruppa vår da.
Det var ikke fordi at jeg ikke skjønte hvordan man skulle gjøre systemering og lage datamodeller, osv.
(Eller brukerveiledninger da, som vi syntes at var det kjedeligste, når det gjaldt å lage, (eller utvikle), datasystemer da).
En av oppgavene var å lage et staveprogram, for ordblinde.
Som den gamle Basic-kløpperen jeg var, så klarte jeg å snekre sammen et forslag til en løsning, i Pascal da.
Og på den muntlige delen av eksamen.
Så sa sensor, at vår gruppe var faktisk den eneste som hadde levert besvarelse, på den delen av oppgaven.
For det var ganske komplisert da.
Det var noe av de samme tingene, som jeg 'lekte meg med', da jeg lagde kryssordkompilator-program, da jeg gikk andreåret, på NHI, et par-tre år seinere.
Nemlig strenger da.
Jeg lagde staveprogrammet sånn.
At ordblinde fikk godkjent riktig svar.
Hvis det ordet de skrev, innehold kanskje 80% av bokstavene, fra det riktige ordet.
Og hvis ordlengden var på cirka 80-120% av det som lengden på det riktige ordet var.
Og det funka faktisk ganske greit.
Hvis vi lata som at vi var ordblinde.
Og stavet et ord, på tilgjort 'ordblind' måte.
Så fikk vi det oftest godkjent riktig da.
Kjetil Johansen og Gerd-Jorun Wik.
De kom på samme gruppe de og, på både juletentamen og eksamen.
Mener jeg å huske.
Og de kunne vel nesten ikke fordra hverandre, tror jeg.
Og Kjetil Johansen klagde fælt da.
Så jeg måtte hjelpe dem litt igang, på oppgavene.
Det var kanskje urettferdig, at det alltid var de samme nesten, som havnet på gruppe sammen da.
Og at noen grupper bare hadde to elever da.
Men men.
Men på den stavetesten, for ordblinde.
Da ga jeg ikke Kjetil Johansen noe hjelp.
(Vi satt i datasalen, under tre-dagers-eksamen, og kunne prate med hverandre og sånn.
Det var ikke noen lærere der, hele tiden, for å si det sånn).
Og det var kanskje smart.
For vår gruppe var jo den eneste som hadde svart på den vanskeligste oppgaven.
Så hvis jeg hadde hjulpet Kjetil Johansen og Gerd Jorun Wik, med den oppgaven.
Så hadde vi nok blitt tatt for juks, vil jeg nok tippe på.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg bodde fortsatt i Leirfaret 4B, under eksamen, husker jeg.
For den dagen jeg forsov meg, så lå jeg og sov i vannsenga 'mi', husker jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
På muntlig eksamen, så skulle vi eksamineres en og en, og ikke gruppevis da.
Jeg fikk noen kjempevanskelige spørsmål, husker jeg.
Som jeg tror at nok kanskje var helt i utkanten, av pensumet, eller noe.
For jeg var vel den beste i klassen, i Pascal-programmering.
(Tørr jeg nesten si, ihvertfall.
Jeg lagde jo et ganske bra spill vel, som het Kentucky Derby, osv., innimellom skoleoppgavene da, det skoleåret).
Men de spørsmålene jeg fikk på muntlig eksamen, de skjønte jeg ikke noe av.
Så jeg bare prøvde å ro litt da.
Mener jeg å huske.
Men sensor var imponert likevel, tror jeg.
Siden vår gruppe hadde svart på den vanskeligste oppgaven da.
Som den eneste gruppen på Østlandet, (eller noe), vel.
Så vi fikk en 5-er da, på den eksamen.
Som var for tre fag.
Nemlig programmering, systemering og fjerde generasjonsverktøy vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Etter at jeg hadde begynt å jobbe igjen, i juni-måned.
Men før skolen var ferdig, rundt 18.-20. juni.
(Var det vel).
Så gikk jeg fra bussholdeplassen på Sand, en gang, husker jeg.
(Jeg hadde kanskje kjøpt mat, på Prima, etter skolen.
Noe sånt).
Og da, så møtte jeg faren min og Erik Thorhallsson.
De var pussa, og gliste.
(Selv om de kjørte i bilen til faren min).
Spesielt Erik Thorhallsson gliste, husker jeg.
Dem sa at jeg måtte gå bort til Ågot, for leiligheten i Leirfaret 4B, hadde blitt solgt.
Så jeg måtte snu da, og gå bort til Ågot.
Hvis jeg ikke sjekka hvordan det så ut først da, i Leirfaret 4B.
Det husker jeg ikke.
Jeg tror jeg sjekka leiligheten først.
Ihvertfall så fant jeg aldri alle de kule plakatene og sånn, som var på rommet 'mitt' da, i den leiligheten.
Faren min hadde kjøpt et gammelt hus, i Sandsveien, hvor han lempet inn tinga fra Leirfaret 4B.
Men der fant jeg aldri det jeg leita etter, av tinga mine da.
Jeg fikk ikke vært med på flyttinga, så jeg fikk ikke bestemt hva jeg ville beholde, av tingene mine da.
Så mye kule plakater og leker fra da jeg bodde hos mora mi i Larvik, og autografene til Andy Gray, som jeg hadde fått ved å skrive til Everton F.C., i England.
Sånne ting så jeg aldri igjen.
Tinnsoldaten jeg fikk av bestefar Johannes, da jeg bodde i Mellomhagen.
Bamsen 'Bamse Brakar', som jeg hadde fått av Magna Adeler vel, i dåpsgave.
Mine gamle stiler, fra ungdomsskolen.
Sånne ting så jeg aldri igjen, etter denne 'fylle-flyttinga', fra faren min og Erik Thorhallsson da.
Selv om jeg gikk mange ganger, ned til det huset, i Sandsveien på Sand.
Etter at jeg måtte flytte bort til Ågot.
Og prøvde å finne ting der.
Men jeg var trist da.
Jeg fant Everton-banneret mitt, som jeg hadde kjøpt i London, da jeg var med STS til Brighton, sommeren 1985 da.
Men det var bretta liksom, så det hadde blitt litt skada da.
(Må man vel si).
Det amerikanske flagget og det treskrinet, som jeg hadde brukt til å ha hundrelapper i, i Leirfaret 4B, i en reol-hylle, på rommet 'mitt'.
De fant jeg ikke noen steder.
Så de ville vel ikke faren min at jeg skulle ha da.
De var vel egentlig hans da sikkert, mente han nok.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
I russetida, så hadde vi også en fremførelse av en norsk-oppgave.
Ingen hadde gjort noe særlig på den.
Det var en gruppeoppgave.
Og det var midt i russetida.
Så den måtte jeg få organisert, på sparket, i et friminutt da.
Vi var en av de siste gruppene, som skulle ha fremføring da.
Så vi hadde jo hørt på de andre gruppene.
Så jeg bare skreiv noe fra hukommelsen da.
Så hadde Magne Winnem, Kjetil Johansen, og Andre Willassen vel, og meg da.
Vi hadde en remføring da, i norsk muntlig.
Uten å nesten ha forberedt oss.
Og vi fikk vel en fem-er, tror jeg.
Så det var jo bra jobba.
Det var et skikkelig skippertak, som jeg måtte ta da, husker jeg.
De andre på gruppa var ganske daffe.
Sikkert fordi at dette var midt i den verste russetida.
Så vi stod der i russedressene våre da.
Og jeg prata om at presten hadde en viktig rolle i samfunnet og sånn da, (husker jeg).
I en bok fra gamle dager, av Amalie Skram, (eller noe), vel.
Som jeg ikke hadde fått lest da.
For jeg syntes vel at den var litt kjedelig kanskje.
Det var kanskje den boka jeg prøvde å lese.
Da vi feira jul, hos Solveig, i Holmen, i Oslo, dette skoleåret.
Men så kom Christell inn der, nesten naken, i en sånn tynn, gjennomsiktig blonde-body da.
Det er mulig.
Det var nok noe sånt.
Men men.
Nå har jeg vel fått med det meste fra russetida, (av det jeg husker fra russetida, ihvertfall).
Jeg dro også til Brighton, den etterfølgende sommeren.
Og jeg tenkte også at jeg skulle skrive mer om det som skjedde, på jobben med CC Storkjøp.
Om hvordan det var, da jeg, (og også Pia da), bodde borte hos Ågot, den sommeren, (altså sommeren 1989 da).
Og om det andre som skjedde den sommeren.
(Jeg var vel også på besøk, alene, hos bestemor Ingeborg, i Stavern, mener jeg).
Så sånn var det.
Så vi får se når jeg klarer å bli ferdig, med de siste kapitlene, av Min Bok.
Vi får se når jeg klarer det.
Vi får se.
PS.
På russedåpen der, i Sande.
Så fikk Winnem og Raymond meg til å gå inn i en annen russbil der.
Og der satt det ei jente, som ville prate med meg, skjønte jeg.
Hu holdt til i klasserommet, der vi hadde matte valgfag, mener jeg.
Og jeg lovte å dukke opp der, for å hilse på henne.
(Ei som var litt rundt i hodeformen vel, eller noe).
Men hu sa det, at det kom jeg ikke til å gjøre.
Og det gjorde jeg heller ikke.
Det ble litt for flaut, syntes jeg.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 2.
De samme jentene i klassen, fra Lier, som hadde kjefta på meg, (som jeg skrev om i et tidligere kapittel), fordi jeg ikke kalte klasseforstander Karlsen, for Arne.
De var venninner, med ei lyshåra jente, i matte valgfag-klassen min.
Ei som pleide å sitte ved siden av Torgills, som jobba på CC Storkjøp, (hvor jeg også jobba da).
Og hu hadde jeg spurt om russekort en gang.
Det stod 'velkommen i det grønne, sa jenta, hu strødde persille i senga'.
Noe sånt.
Som motto da.
Og hu, hu sa de Lier-jentene i klassen til meg om.
At hu skulle ha en russefest.
Som jeg var invitert på da.
Ute i Lier.
På en gård, som jeg lurer på om var en grisegård.
Det var der jeg var med faren min en gang, (tror jeg), for å levere køyesenger, eller noe.
Og ei bondekone, (mora til hu i klassen til Torgills?), viste faren min og meg, et svært grisefjøs, hvor det lukta skikkelig stramt, husker jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Der bare satt jeg i stua der, sammen med de her Lier-jentene da.
I noen timer da.
Jeg tror det var Magne Winnem antagelig, som hadde droppa meg av, på en bensinstasjon, uti der.
Også hadde disse Lier-jentene plukka meg opp da, på den bensinstasjonen da.
Men det skjedde ikke så mye på den festen.
Jeg bare drakk litt vel, tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
En annen gang i russetida.
Så hadde jeg ringt Tim, fra Cecilie Hyde vel.
For det var noe russearrangement da, et eller annet sted, som jeg lurte på.
(Jeg jobba jo ikke i mai-måned.
Så jeg tenkte jeg burde prøve å få med meg mest mulig av russegreiene.
Siden det virka som at det var tradisjon, blant CC Storkjøp-folk da, for eksempel.
Siden man fikk fri i mai der, som russ, enten man ville eller ikke.
Må jeg vel si.
Det var nærmest en selvfølge da, skjønte jeg, for russ som jobba der).
Så sånn var det.
Og da ringte Tim meg tilbake.
Og da hadde han ordna det sånn.
At jeg skulle ligge i gangen, (eller noe), hjemme hos hu Astrid Sand.
Som leide hybel, sammen med ei venninne vel.
Like ovenfor bowlinga, på Åssida der.
(Den bowlinga hvor vi var på klassetur en gang, og hvor Kjetil Johansen seinere ble bestyrer.
Det var også den bowlinga, hvor jeg var sammen med Espen Melheim og Christell Humblen, den gangen, på begynnelsen av det skoleåret.
Så jeg kjeda meg litt, da jeg var der sammen med klassen.
Noen måneder senere.
Og da jeg gikk ut derfra.
Så hadde jeg glemt å ta av meg bowlingskoa, husker jeg.
Så trøtt var jeg.
Eller så mye kjedet jeg meg.
Jeg fikk kjeft av ei som jobba der, på grunn av et eller annet og.
Og jeg gikk jo på handel og kontor.
Så jeg var vant til det mottoet da, at 'kunden alltid har rett'.
Så jeg bare slang meldinger tilbake.
Og sa 'ha et godt liv', og sånn.
Også måtte jeg inn der og hente skoa mine, etter det igjen.
(Sånn mener jeg at det var, ihvertfall).
Siden jeg hadde glemt meg, og gått ut med leide bowlingsko på meg da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg syntes vel også at det ble litt kjedelig, å bare ligge i den gangen der, hos hu Astrid Sand og dem da.
Så jeg gikk vel også ned, til nettopp den bowlinga, mener jeg.
Mens jeg venta på at noen russefolk skulle hente meg der da.
Og da dukka vel han dem leide av opp der og, tror jeg.
Mens jeg gikk og surra litt, utafor inngangsdøra til Astrid Sand og dem der da.
Så sånn var vel det, (hvis jeg husker det riktig).
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Han kjørte rundt i en pastellfarget blå Volvo bybil, (som han mente at kunne passere som russebil da).
Så sånn var det.
Men men.
Jeg hadde jo hverken lappen eller bil selv.
Så jeg var bare glad for å få lov til å sitte på med forskjellige russebiler/van-er da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En natt, etter at Winnem, Raymond og meg, (var det vel), hadde vært på en russekro, i Oslo vel.
Så lå jeg over hos Winnem og dem, i Røyken.
Mora til Winnem stod opp vel, og hilste på meg da.
(Hvis hu ikke var våken da).
Jeg var rimelig full, husker jeg.
Og Winnem slang inn en Grandiosa, (som de hadde i fryseren vel), i steikovnen da.
(Men det var vel bare meg som spiste, tror jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem bodde på et byggefelt, i Røyken.
Og en gang, når jeg var med Winnem dit, i russetida.
Så dukka det opp en gutt der, som kjørte rundt i en elektrisk rullestol.
Som var formet nesten som en bil, (eller noe), må man vel si.
Noe sånt.
Jeg vet ikke hvorfor.
Det var kanskje det, at jeg ikke likte tonen hans.
Men jeg ga ikke noe russekort da, til han gutten, i den elektriske rullestolen.
'Akkurat han der, synes jeg at fortjener et russekort', sa Winnem.
Jeg sa bare 'nei', av en eller annen grunn.
Jeg var kanskje i dårlig humør da.
Han gutten i rullestolen kom kanskje litt brått på meg.
Og han maste vel bare på meg, og ikke på Winnem, tror jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Winnem hadde også en elektrisk sirene, i bilen.
(Siden det liksom var en russebil da).
En gang, som vi kjørte fra Røyken til Drammen.
(For å dra på noe undervisning, muligens, på Gjerdes Videregående, i russetida da.
Siden vi hadde undervisning, som vanlig, i russetida.
Men vi pleide å dukke opp på skolen i russedressene våre da).
Så satt Winnem på den sirena, når vi var ved Lier der, (mellom Røyken og Drammen vel), tror jeg.
Og en bil stoppa.
Så dem trodde nok at vi var sivilpoliti da, eller noe.
Det er mulig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg husker også at jeg kjørte med de russejentene, (Giske og dem), inne i Oslo.
(Hvis jeg ikke husker helt feil).
Vi skulle til en russekro på Circus, tror jeg det var.
Jeg husker også at jeg var et par ganger på Tryvann.
Winnem og jeg gikk rundt og så på russebussene der.
Men vi kom ikke i snakk med noen russejenter, eller noe, (tror jeg).
En gang, da jeg hadde blitt med Winnem og noen andre Røyken-folk, på en russekro, i Oslo.
Så dro dem med meg på Burger King, nederst i Karl Johan, (var det vel).
For å hilse på ei dame som het Snøfrid, mener jeg.
Uten at jeg helt skjønte hvorfor.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Natt til 16. mai, så var det vekking av lærere osv., i Drammen.
Jeg skjønte ikke helt poenget med det.
Men vi var oppe hos norsklærerinna vår, Inga-Lill Høstmælingen, som bodde i en åsside, (Åssiden?), ikke så langt unna sentrum i Drammen da.
Dem henta meg, i Svelvik, tror jeg.
(Hos Cecilie Hyde da sikkert).
For jeg husker at vi var på bensinstasjonen, på Rundtom, i Drammen.
Jeg tenkte meg ikke om.
Siden jeg var russ.
Og tente på en røyk, inne på bensinstasjonen der.
Så våkna jeg litt.
Og sa, 'oj, jeg glemte meg, er det farlig at jeg røyker her inne eller, siden det er bensinstasjon?'.
'Ikke så lenge du ikke trøkker gloa ned i bensinslanga', (eller noe), svarte en fra betjeningen der da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg kjøpte også et pornoblad der, husker jeg.
(Jeg syntes jeg kunne gjøre det, siden vi var russ).
Siden vi ikke hadde klart å sjekke opp så mange russedamer da.
Vi hadde vært på russedåp, forresten, like før det her vel.
Det var mellom Bjerkøya og Sande et sted, (av en eller annen grunn).
Grunnen var visst at det skulle være russedåp.
Og da var det greit å ha det like ved Drammensfjorden da.
Jeg ville bli døpt av russepresidenten, fant jeg ut.
Jeg snøvla om det her i fylla da.
Og ei russedame ble med, og ble døpt, sammen med meg.
Jeg tulla med Rick Ashley og sånn.
(Fordi jeg var så lei av kommersiell Stock, Aitken & Waterman-musikk).
Og jeg hadde visst tatt noe lignende av en nazi-hilsen.
(Som jeg nok må ha plukket opp, når jeg festa sammen med søstera mi Pia, og ekstremist-vennene hennes, i Lyche/Depeche-gjengen, i Drammen.
Nemlig nynazistene/Boot Boys-folka Kjetil, Noah og muligens Thor Espen og dem.
Noe sånt).
Så da fikk jeg kjeft av ei russedame.
Siden jeg kom med nazihilsen da, mens jeg babla om Rich Ashley, i fylla da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Russepresidenten ble nok litt sur på meg, (mener jeg det var).
Etter å ha døpt meg.
For jeg hadde jo ikke fått med meg russelua mi.
Som lå på Bergeråsen da.
I Leirfaret 4B der, i klesskapet mitt, på det første rommet mitt der.
(Det som Pia og Cecilie Hyde brukte, rundt den her tida).
Men men.
Jan Snoghøj var og overså russedåpen, av en eller annen grunn.
Han kjefta litt på meg fordi at russedressen min ikke var møkkete.
Av en eller annen grunn.
Da visste jeg ikke helt hva jeg skulle svare.
Jeg hadde jo vært i Holmestrand, Drammen, Oslo, Kongsberg og Hokksund vel, på russekroer, osv.
Og kanskje på 10-15-20 russefester, eller noe, tilsammen.
Så det skjønte jeg ikke noe av.
Men bestemor Ingeborg, hu sa også det en gang, sommeren 1986 vel.
(Sommeren før jeg begynte på videregående).
Da Pia og jeg var på besøk hos henne, i Stavern.
At jeg var flinkere til å holde klærna mine rene, enn Pia var.
Jeg gikk i min fars sommerskjorter, og dem så like fine ut hele den tida vi var der, var det vel, som bestemor Ingeborg sa.
Noe sånt.
Men Jan var litt 'på' meg da, skjønte jeg.
Vi var jo Drammensruss, og ikke Sande-russ.
Så vi var kanskje mer på diskoteker i Oslo, osv.
Og hva Jan hadde drivi med i russetida, det jeg veit jeg ikke.
Men jeg lå ikke i noen grøft og spøy, i russetida, det må jeg innrømme.
Jeg tror ikke at jeg spøy en eneste gang, i russetida.
Men så hadde jeg jo festa en god del, på Fremad og Samhold og i Leirfaret 4B, og på LaVita i Oslo, osv., før russetida da.
Så jeg var vel ganske vant til å drikke da.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Når vi kjørte rundt i Drammen, (det var vel Winnem, Stein og meg, og muligens Raymond eller Andre Willassen).
Så dro vi til Gulskogen Senteret, for å tulle.
Winnem kjørte rundt med noen handlevogner der, husker jeg.
Og vi måtte stikke før vakta kom da.
Noe sånt.
Winnem ville også stoppe, mellom Gulskogen og Drammen Sentrum, tror jeg.
Og der så fant han en svær stein, og knuste en skateboard-rampe, som tilhørte en ungdomsklubb, eller noe, kanskje.
Seinere, så fortalte Winnem meg det.
At dem som hadde fått skylda, for at den skateboard-rampen, ble ødelagt.
Det var en rivaliserende skateboard-klubb da.
(Dette var vel etter at jeg hadde flytta til Oslo, at Winnem fortalte meg det her, en gang).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fant også på noe tull.
Jeg reiv ut noen bilder av det pornobladet, og fikk dem til å stoppe foran et sånn kamera, som tok bilder av de som kjørte for fort.
(Mellom Konnerud og Drammen Sentrum, tror jeg.
Noe sånt).
Også festa jeg det pornoblidet da.
På en eller annen måte.
Over det fartskameraet da.
(Bare for å finne på noe tull da, siden vi liksom var russ da.
Så sånn var det).
Og det hadde visst blitt lagt merke til, hørte jeg av Winnem, en gang, en stund etter det her da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så var det russefrokost, ved Drammen Travbane der.
Forresten så hendte det, langs E-18, mellom Sande og Drammen, et sted.
At vi plutselig plukka opp Lise, fra Markedsføringsdelen, av klassen vår.
Og hu satt seg bak i bilen til Winnem, ved siden av meg da.
Men da ble jeg irritert.
For hu hadde jo prata dritt om Cecilie Hyde, (som jeg skreiv om i det forrige kapittelet vel).
Så hu sa jeg vel ikke hei til engang vel.
Men jeg så vel bare stygt på henne, tror jeg.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Russefrokosten på Drammen Travbane var litt kjedelig, må jeg si.
Det var ikke noe liv der liksom.
Men vi spiste noe brødmat da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så var det russetog.
Winnem fikk meg med på å gå fram og tilbake i toget.
Sammen med Raymond vel.
Så vi gikk bak masse forskjellige bannere da.
Uten at vi egentlig var med i den gjengen som hadde det og det banneret da.
Så vi tulla fælt i russetoget, må jeg si.
Slektningene til Winnem hadde visst krangla fælt, (skjønte jeg seinere på Winnem), angående hvor i russetoget vi tre egentlig hadde gått.
(Og det var kanskje ikke så rart det da.
Siden vi gikk på 3-4 forskjellige steder, i russetoget.
Siden vi tulla og gikk fram og tilbake i toget da, mens det russetoget gikk gjennom Drammen sentrum da.
Fra Strømsø til Bragernes Torg, var det vel, mener jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter russetoget, så satt Winnem og jeg.
Og også Tim, tror jeg.
Vi satt på en fontene eller en benk, på Bragernes Torg da.
Og så dukka Pia og Cecilie Hyde opp der.
(Noe som fikk Tim til å klikke litt vel.
Tim, (var det vel), sa ihvertfall en gang, litt surt vel, at du har vel noen damer der og noen damer der og du.
Noe sånt).
Og dro meg med på den pub-en, som lå like ved Gjerdes Videregående der da.
Jeg hadde visst sett skikkelig herja ut, husker jeg.
Etter våkenetter, osv.
For ei dame som satt ved samme bord som meg der.
(Husker jeg).
Hu klarte ikke å kjenne meg igjen, fra bildet, som var på russebeviset mitt.
Så jeg hadde nok festa og tulla fælt i russetida, må jeg nok si.
Siden jeg klarte å se så jævlig ut på 17. mai, mener jeg.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så hadde vi også en eksamen, i engelsk, i tida rundt det her.
Og det var ikke på skolen.
Men i en bygning, som lå ved Bragernes Torg der, tror jeg.
Mulig noe Handelsstandens Hus, eller Folkets Hus, eller noe.
Noe sånt vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så begynte jeg vel å jobbe på CC Storkjøp igjen da, i juni måned, var det vel kanskje.
Etter russetida og eksamen da.
Vi hadde også en eksamen i data da.
Igjen så havnet Tim, Fred Bing og jeg, på samme gruppe.
(Som under juletentamen).
Både juletentamen og eksamen gikk over tre dager.
Vi skulle lage et dataprogram da.
Liksom for en forening, eller noe da.
Jeg klarte å forsove meg, en av dagene, på eksamen da, (husker jeg).
Men det gikk greit.
Jeg fikk litt kjeft, av klasseforstander Karlsen, fordi jeg satt foran PC-en hele tida, på eksamen.
Men det var fordi at jeg var den, (suverent vel), dyktigste, til å programmere, på gruppa vår da.
Det var ikke fordi at jeg ikke skjønte hvordan man skulle gjøre systemering og lage datamodeller, osv.
(Eller brukerveiledninger da, som vi syntes at var det kjedeligste, når det gjaldt å lage, (eller utvikle), datasystemer da).
En av oppgavene var å lage et staveprogram, for ordblinde.
Som den gamle Basic-kløpperen jeg var, så klarte jeg å snekre sammen et forslag til en løsning, i Pascal da.
Og på den muntlige delen av eksamen.
Så sa sensor, at vår gruppe var faktisk den eneste som hadde levert besvarelse, på den delen av oppgaven.
For det var ganske komplisert da.
Det var noe av de samme tingene, som jeg 'lekte meg med', da jeg lagde kryssordkompilator-program, da jeg gikk andreåret, på NHI, et par-tre år seinere.
Nemlig strenger da.
Jeg lagde staveprogrammet sånn.
At ordblinde fikk godkjent riktig svar.
Hvis det ordet de skrev, innehold kanskje 80% av bokstavene, fra det riktige ordet.
Og hvis ordlengden var på cirka 80-120% av det som lengden på det riktige ordet var.
Og det funka faktisk ganske greit.
Hvis vi lata som at vi var ordblinde.
Og stavet et ord, på tilgjort 'ordblind' måte.
Så fikk vi det oftest godkjent riktig da.
Kjetil Johansen og Gerd-Jorun Wik.
De kom på samme gruppe de og, på både juletentamen og eksamen.
Mener jeg å huske.
Og de kunne vel nesten ikke fordra hverandre, tror jeg.
Og Kjetil Johansen klagde fælt da.
Så jeg måtte hjelpe dem litt igang, på oppgavene.
Det var kanskje urettferdig, at det alltid var de samme nesten, som havnet på gruppe sammen da.
Og at noen grupper bare hadde to elever da.
Men men.
Men på den stavetesten, for ordblinde.
Da ga jeg ikke Kjetil Johansen noe hjelp.
(Vi satt i datasalen, under tre-dagers-eksamen, og kunne prate med hverandre og sånn.
Det var ikke noen lærere der, hele tiden, for å si det sånn).
Og det var kanskje smart.
For vår gruppe var jo den eneste som hadde svart på den vanskeligste oppgaven.
Så hvis jeg hadde hjulpet Kjetil Johansen og Gerd Jorun Wik, med den oppgaven.
Så hadde vi nok blitt tatt for juks, vil jeg nok tippe på.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg bodde fortsatt i Leirfaret 4B, under eksamen, husker jeg.
For den dagen jeg forsov meg, så lå jeg og sov i vannsenga 'mi', husker jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
På muntlig eksamen, så skulle vi eksamineres en og en, og ikke gruppevis da.
Jeg fikk noen kjempevanskelige spørsmål, husker jeg.
Som jeg tror at nok kanskje var helt i utkanten, av pensumet, eller noe.
For jeg var vel den beste i klassen, i Pascal-programmering.
(Tørr jeg nesten si, ihvertfall.
Jeg lagde jo et ganske bra spill vel, som het Kentucky Derby, osv., innimellom skoleoppgavene da, det skoleåret).
Men de spørsmålene jeg fikk på muntlig eksamen, de skjønte jeg ikke noe av.
Så jeg bare prøvde å ro litt da.
Mener jeg å huske.
Men sensor var imponert likevel, tror jeg.
Siden vår gruppe hadde svart på den vanskeligste oppgaven da.
Som den eneste gruppen på Østlandet, (eller noe), vel.
Så vi fikk en 5-er da, på den eksamen.
Som var for tre fag.
Nemlig programmering, systemering og fjerde generasjonsverktøy vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Etter at jeg hadde begynt å jobbe igjen, i juni-måned.
Men før skolen var ferdig, rundt 18.-20. juni.
(Var det vel).
Så gikk jeg fra bussholdeplassen på Sand, en gang, husker jeg.
(Jeg hadde kanskje kjøpt mat, på Prima, etter skolen.
Noe sånt).
Og da, så møtte jeg faren min og Erik Thorhallsson.
De var pussa, og gliste.
(Selv om de kjørte i bilen til faren min).
Spesielt Erik Thorhallsson gliste, husker jeg.
Dem sa at jeg måtte gå bort til Ågot, for leiligheten i Leirfaret 4B, hadde blitt solgt.
Så jeg måtte snu da, og gå bort til Ågot.
Hvis jeg ikke sjekka hvordan det så ut først da, i Leirfaret 4B.
Det husker jeg ikke.
Jeg tror jeg sjekka leiligheten først.
Ihvertfall så fant jeg aldri alle de kule plakatene og sånn, som var på rommet 'mitt' da, i den leiligheten.
Faren min hadde kjøpt et gammelt hus, i Sandsveien, hvor han lempet inn tinga fra Leirfaret 4B.
Men der fant jeg aldri det jeg leita etter, av tinga mine da.
Jeg fikk ikke vært med på flyttinga, så jeg fikk ikke bestemt hva jeg ville beholde, av tingene mine da.
Så mye kule plakater og leker fra da jeg bodde hos mora mi i Larvik, og autografene til Andy Gray, som jeg hadde fått ved å skrive til Everton F.C., i England.
Sånne ting så jeg aldri igjen.
Tinnsoldaten jeg fikk av bestefar Johannes, da jeg bodde i Mellomhagen.
Bamsen 'Bamse Brakar', som jeg hadde fått av Magna Adeler vel, i dåpsgave.
Mine gamle stiler, fra ungdomsskolen.
Sånne ting så jeg aldri igjen, etter denne 'fylle-flyttinga', fra faren min og Erik Thorhallsson da.
Selv om jeg gikk mange ganger, ned til det huset, i Sandsveien på Sand.
Etter at jeg måtte flytte bort til Ågot.
Og prøvde å finne ting der.
Men jeg var trist da.
Jeg fant Everton-banneret mitt, som jeg hadde kjøpt i London, da jeg var med STS til Brighton, sommeren 1985 da.
Men det var bretta liksom, så det hadde blitt litt skada da.
(Må man vel si).
Det amerikanske flagget og det treskrinet, som jeg hadde brukt til å ha hundrelapper i, i Leirfaret 4B, i en reol-hylle, på rommet 'mitt'.
De fant jeg ikke noen steder.
Så de ville vel ikke faren min at jeg skulle ha da.
De var vel egentlig hans da sikkert, mente han nok.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
I russetida, så hadde vi også en fremførelse av en norsk-oppgave.
Ingen hadde gjort noe særlig på den.
Det var en gruppeoppgave.
Og det var midt i russetida.
Så den måtte jeg få organisert, på sparket, i et friminutt da.
Vi var en av de siste gruppene, som skulle ha fremføring da.
Så vi hadde jo hørt på de andre gruppene.
Så jeg bare skreiv noe fra hukommelsen da.
Så hadde Magne Winnem, Kjetil Johansen, og Andre Willassen vel, og meg da.
Vi hadde en remføring da, i norsk muntlig.
Uten å nesten ha forberedt oss.
Og vi fikk vel en fem-er, tror jeg.
Så det var jo bra jobba.
Det var et skikkelig skippertak, som jeg måtte ta da, husker jeg.
De andre på gruppa var ganske daffe.
Sikkert fordi at dette var midt i den verste russetida.
Så vi stod der i russedressene våre da.
Og jeg prata om at presten hadde en viktig rolle i samfunnet og sånn da, (husker jeg).
I en bok fra gamle dager, av Amalie Skram, (eller noe), vel.
Som jeg ikke hadde fått lest da.
For jeg syntes vel at den var litt kjedelig kanskje.
Det var kanskje den boka jeg prøvde å lese.
Da vi feira jul, hos Solveig, i Holmen, i Oslo, dette skoleåret.
Men så kom Christell inn der, nesten naken, i en sånn tynn, gjennomsiktig blonde-body da.
Det er mulig.
Det var nok noe sånt.
Men men.
Nå har jeg vel fått med det meste fra russetida, (av det jeg husker fra russetida, ihvertfall).
Jeg dro også til Brighton, den etterfølgende sommeren.
Og jeg tenkte også at jeg skulle skrive mer om det som skjedde, på jobben med CC Storkjøp.
Om hvordan det var, da jeg, (og også Pia da), bodde borte hos Ågot, den sommeren, (altså sommeren 1989 da).
Og om det andre som skjedde den sommeren.
(Jeg var vel også på besøk, alene, hos bestemor Ingeborg, i Stavern, mener jeg).
Så sånn var det.
Så vi får se når jeg klarer å bli ferdig, med de siste kapitlene, av Min Bok.
Vi får se når jeg klarer det.
Vi får se.
PS.
På russedåpen der, i Sande.
Så fikk Winnem og Raymond meg til å gå inn i en annen russbil der.
Og der satt det ei jente, som ville prate med meg, skjønte jeg.
Hu holdt til i klasserommet, der vi hadde matte valgfag, mener jeg.
Og jeg lovte å dukke opp der, for å hilse på henne.
(Ei som var litt rundt i hodeformen vel, eller noe).
Men hu sa det, at det kom jeg ikke til å gjøre.
Og det gjorde jeg heller ikke.
Det ble litt for flaut, syntes jeg.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 2.
De samme jentene i klassen, fra Lier, som hadde kjefta på meg, (som jeg skrev om i et tidligere kapittel), fordi jeg ikke kalte klasseforstander Karlsen, for Arne.
De var venninner, med ei lyshåra jente, i matte valgfag-klassen min.
Ei som pleide å sitte ved siden av Torgills, som jobba på CC Storkjøp, (hvor jeg også jobba da).
Og hu hadde jeg spurt om russekort en gang.
Det stod 'velkommen i det grønne, sa jenta, hu strødde persille i senga'.
Noe sånt.
Som motto da.
Og hu, hu sa de Lier-jentene i klassen til meg om.
At hu skulle ha en russefest.
Som jeg var invitert på da.
Ute i Lier.
På en gård, som jeg lurer på om var en grisegård.
Det var der jeg var med faren min en gang, (tror jeg), for å levere køyesenger, eller noe.
Og ei bondekone, (mora til hu i klassen til Torgills?), viste faren min og meg, et svært grisefjøs, hvor det lukta skikkelig stramt, husker jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Der bare satt jeg i stua der, sammen med de her Lier-jentene da.
I noen timer da.
Jeg tror det var Magne Winnem antagelig, som hadde droppa meg av, på en bensinstasjon, uti der.
Også hadde disse Lier-jentene plukka meg opp da, på den bensinstasjonen da.
Men det skjedde ikke så mye på den festen.
Jeg bare drakk litt vel, tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
En annen gang i russetida.
Så hadde jeg ringt Tim, fra Cecilie Hyde vel.
For det var noe russearrangement da, et eller annet sted, som jeg lurte på.
(Jeg jobba jo ikke i mai-måned.
Så jeg tenkte jeg burde prøve å få med meg mest mulig av russegreiene.
Siden det virka som at det var tradisjon, blant CC Storkjøp-folk da, for eksempel.
Siden man fikk fri i mai der, som russ, enten man ville eller ikke.
Må jeg vel si.
Det var nærmest en selvfølge da, skjønte jeg, for russ som jobba der).
Så sånn var det.
Og da ringte Tim meg tilbake.
Og da hadde han ordna det sånn.
At jeg skulle ligge i gangen, (eller noe), hjemme hos hu Astrid Sand.
Som leide hybel, sammen med ei venninne vel.
Like ovenfor bowlinga, på Åssida der.
(Den bowlinga hvor vi var på klassetur en gang, og hvor Kjetil Johansen seinere ble bestyrer.
Det var også den bowlinga, hvor jeg var sammen med Espen Melheim og Christell Humblen, den gangen, på begynnelsen av det skoleåret.
Så jeg kjeda meg litt, da jeg var der sammen med klassen.
Noen måneder senere.
Og da jeg gikk ut derfra.
Så hadde jeg glemt å ta av meg bowlingskoa, husker jeg.
Så trøtt var jeg.
Eller så mye kjedet jeg meg.
Jeg fikk kjeft av ei som jobba der, på grunn av et eller annet og.
Og jeg gikk jo på handel og kontor.
Så jeg var vant til det mottoet da, at 'kunden alltid har rett'.
Så jeg bare slang meldinger tilbake.
Og sa 'ha et godt liv', og sånn.
Også måtte jeg inn der og hente skoa mine, etter det igjen.
(Sånn mener jeg at det var, ihvertfall).
Siden jeg hadde glemt meg, og gått ut med leide bowlingsko på meg da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg syntes vel også at det ble litt kjedelig, å bare ligge i den gangen der, hos hu Astrid Sand og dem da.
Så jeg gikk vel også ned, til nettopp den bowlinga, mener jeg.
Mens jeg venta på at noen russefolk skulle hente meg der da.
Og da dukka vel han dem leide av opp der og, tror jeg.
Mens jeg gikk og surra litt, utafor inngangsdøra til Astrid Sand og dem der da.
Så sånn var vel det, (hvis jeg husker det riktig).
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg sendte en ny e-post angående budsjett
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
FW: Voice-mail
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Dec 21, 2011 at 4:05 PM | |
|
To: Intrum_justitia@ie.intrum.com | ||
| ||
Jeg fortsetter å søke på jobber, denne gang som Web Developer
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
WEB DEVELOPER (GAT/90325)
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Dec 21, 2011 at 2:35 PM | |||||
|
To: recruitment@specialbusinesses.com | ||||||
| ||||||
Noen mener visst at Pia sin sjef, da hun jobbet i Tussebo Barnehage, Henning Holstad, har noe med Tempelridderne å gjøre. Hm
PS.
Pia sin samboer, siden midten på 90-tallet vel, Negib fra Etiopia, jobber også for Holstad forresten.
Siden han jobber i et firma Holstad eier, som heter Tiny Budbiler.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Min Bok - Kapittel 67: Russetida
Jeg var på flere russekroer, i dette skoleåret.
Den første mener jeg at var på Madonna, i Holmestrand.
Jeg husker ikke mye fra denne russekroa.
Men jeg lurer på om jeg satt på med noen fra klassen, på Gjerde.
Det er mulig.
Den andre russekroa, det var nok den hvor jeg traff Hege Rønjom, ved den gamle brannstasjonen, på Bragernes, i Drammen.
Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel.
Den tredje russekroa, det var nok den kroa, i Hokksund, da jeg liksom skulle sitte på med Magne Winnem, sammen med Astrid Sand og Jarle Hallingstad.
Men jeg skjønte ikke helt buss-systemet, ute på Gulskogen.
(Siden jeg var fra Berger og ikke vant med ring-busser, eller hva man skal kalle det.
Bussen gikk fra annenhver side, av veien, annenhver gang.
Og det ble litt for mye å skjønne noe særlig av, for meg, som var litt pussa.
Pluss at jeg kanskje syntes at det nok ble litt mye Magne Winnem.
Som jeg ikke hadde kjent, før dette skoleåret.
Men som dro meg med på masse forskjellig, etter at jeg hadde støttet han, etter at han ble mobbet, av Ole Skistad, som klassens tillitsmann vel.
Ellers kunne jeg nok ha tatt en taxi, til Drammen.
Men jeg hadde nok hatt litt nok av Winnem kanskje.
Og jeg tenkte kanskje det, at det var jo så mange russekroer.
Så om jeg ikke var med på en av de, så var vel ikke det så farlig.
For det var også et nesten lystig lag, som festa, oppe hos Jan Snoghøj, på Gulskogen.
(Og Christell var vel der også, tror jeg).
Noen Berger-folk, som jeg ikke kjente så bra, osv.
Så jeg ble heller der og drakk litt mer da, siden jeg jo hadde begynt å drikke der.
Og ikke skjønte så mye av bussen.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg husker at Winnem, Raymond og meg, var på russekro, på Cats i Oslo.
Winnem babla også om at på Blix, på Strømsø, så var det en russekro, hvor noen kristenruss, (eller noe), drakk melk, (istedet for øl da).
Noe sånt.
Men det syntes ikke jeg at hørtes så tøft ut, for å si det sånn.
Men men.
Første mai, så dro Stein, Winnem og meg, til en russekro, i Kongsberg.
Stein kjørte, og holdt på å kjøre av veien.
Jeg satt foran, (på passasjersetet).
Og Stein så ikke en venstresving, men kjørte rett mot autovernet.
Jeg kjente ikke Stein og Winnem så bra, så jeg fikk ikke fram et ord.
(Jeg fikk liksom sjokk da, og lurte på om Stein bare kødda kanskje).
Men Winnem, som satt i baksetet, han tok armen mot rattet, og sa noe til Stein da, om at han måtte svinge.
Og så våkna Stein, og kjørte ikke ut, likevel.
Men det var ganske nærme, må jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var forresten ikke vant til å dra så mye til Kongsberg, så jeg kjente ikke veien så bra heller.
Så jeg var litt døsig kanskje, og følte meg kanskje ikke helt hjemme, når jeg satt i bilen der da.
Så hvorfor jeg ble sittende foran, det vet jeg ikke.
Men men.
Det var jo Stein og Winnem som kjente hverandre fra tidligere år, ute i Røyken, liksom.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg hadde forresten vært på et par messer, med Stein og Winnem, dette skoleåret.
Vi var på Hjem og Hobby-messa, på Sjølyst.
Husker jeg.
Der var det skyting med luftpistol.
Og da trodde jeg, at jeg kunne imponere litt.
(Siden jeg jo hadde hatt luftpistol selv, på Berger, noen år før det her).
Men så ikke.
Både Stein og Winnem skøyt som de mesterskytterne.
Og begge av dem slo meg vel, på den skytinga da.
Så da ble jeg nok litt stille, må jeg nok innrømme.
Men men.
Vi tre var også på Drammensmessa, en gang.
Stein var FRP-er, og han ville chatte med en kar, på Fremskrittspartiet sin stand der da.
Stein likte ikke innvandrere, så han ville få det bekreftet, at FRP var mot innvandring.
Men han som stod på Fremskrittspartiet sin stand der.
Han sa det, at Fremskrittspartiet var et liberalt parti, som var for fri innvandring, osv.
(Noe som vel kanskje høres litt rart ut i våre dager.
Men dette var på Drammensmessa i 1989 vel.
Må det vel ha vært.
Hvis det ikke var i 1988 da.
Men mest sannsynlig var nok dette i 1989, (vil jeg nok tippe på).
Jeg husker ikke på rams hvilke måneder som Drammensmessa pleier å være i.
Men jeg tror det her må ha vært i 1989, før Stortingsvalget vel, som var den høsten vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
På Kongsberg, (hvis jeg husker det riktig. Dette kan kanskje ha vært fra en annen russekro).
Ihvertfall så var det sånn, at Magne Winnem ville at jeg skulle dytte han rundt i en handlevogn der.
Ved et supermarked i Kongsberg, eller noe, vel.
Noe han syntes var morsomt da.
Men som jeg ikke helt skjønte poenget med vel.
Noen russejenter lo ihvertfall av oss, mener jeg å huske, når de så oss da.
To Kongsberg-karer, fra Markedsføringsdelen, av klassen vår.
(Han med kort, lyst hår og Gagarin-jakke, og han med mørk sleik).
De hadde prata sammen i et friminutt, om at på første mai, i Kongsberg, så var det mange tenåringsjenter, som prøvde å miste møydommen, osv.
Uten at jeg vet hvorfor de prata sånn, i klasserommet vårt, på Gjerde.
Jeg var jo fra Berger, og var vant til lignende tilstander, i Svelvik, på 16. mai, (og kanskje også på Svelvikdagene).
Og Winnem og Stein inviterte meg vel da, til Kongsberg da.
Men kanskje de fra Markedsføringsdelen av klassen min, skulle ha det til at jeg ble med på den russekroa, på grunn av det de hadde prata høyt om, i det friminuttet da.
(Tenker jeg nå).
Isåfall, så var dette konstruert.
Jeg hadde jo knulla med hu Nina Monsen, ikke så mange månedene før det her.
Så jeg var ikke så desperat, eller noe.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
I Kongsberg, så gikk jeg mye alene rundt på et avskjermet 'russefest-område' der, husker jeg.
Og drakk øl og spiste burgere vel.
Uten at jeg klarte å komme i snakk med noen vel.
Så dette var en rimelig kjedelig russefest, husker jeg.
Det var vanskelig å komme i kontakt med russejenter, fra andre skoler og klasser, husker jeg at jeg syntes.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg bodde jo en del hos Cecilie Hyde og dem, i Svelvik, under russetida.
En gang, når det var russekro, på Rockefeller, i Oslo.
Så ringte jeg vel Magne Winnem da, og spurte om hva som skjedde.
For i mai-måned, så var det nemlig vanlig, at folk som var russ, som jobba på CC Storkjøp, fikk fri da, fra alle vaktene sine.
Så jeg behøvde ikke å spørre om dette, jeg fikk det fortalt, at det var vanlig, at russen fikk fri derfra i mai-måned da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Winnem ba meg vel om å ringe Tim, tror jeg.
Noe jeg gjorde.
Og Tim fikk noen russejenter, fra Gjerde, til å hente meg, ute i Svelvik.
Jeg skulle 'ta kassa', denne dagen, (hadde jeg bestemt meg for).
(Hvis man drakk en kasse øl, på mindre enn 24 timer, så fikk man nemlig en ølkork, i russelua, sa russeknute-reglene våre da).
For å prøve å ihvertfall få en ølkort, i russelua.
(Som i hele russetida lå i Leirfaret 4B.
For Gjerde-russen, de hadde bare på seg russelua, på 17. mai, (var det vel).
Noe sånt.
Av en eller annen grunn.
Og da fikk jeg ikke med Winnem og dem, på å hente russelua mi, på Bergeråsen.
For jeg bodde jo hos Hyde og dem, i Svelvik, i mai 1989 da.
Så jeg var så og si aldri hjemme på Bergeråsen.
Ikke ofte ihvertfall.
I løpet av to-tre ukers tid da, i mai 1989 da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Jeg kjøpte vel en kasse med Aass fatøl, 0.33 liter da.
Og drakk disse i russebilen til de her russejentene da, som Tim, fra Hyggen, hadde fått til å hente meg, ved Svelvik Ungdomsskole der da, like ovenfor der Cecilie Hyde bodde.
Så dro vi på Rockefeller, etterhvert.
I den russebussen, så var Giske, fra Markedsførings-klassen, husker jeg.
Men ellers så husker jeg ikke helt hvem de andre russejentene var.
Men ei med lyst hår, fra Drammen, var sjåfør, tror jeg.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
På Rockefeller, så var årets russehit, 'Splitter Pine', med DumDumBoys.
Men i russetida, så skjønte jeg ikke det, husker jeg.
At den sangen var på norsk.
Jeg syntes at dem sang 'speak to demon', (eller noe), husker jeg.
Så jeg fikk en aha-opplevelse, noen år etter russetida da, når jeg skjønte at det egentlig var en norsk sang da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg drakk halvlitere inne på Rockefeller, og prøvde å regne ut, hvor mye det ble, i 0.33-liters flasker.
Sånn at det skulle passe inn i det at jeg skulle drikke en kasse øl, på 24 timer da.
(For å få en ølkork, i russelua da).
De damene som var på den russebussen.
De hadde jeg jo fortalt det til, at jeg prøvde å ta kassa.
Så de fulgte vel kanskje litt med på meg.
Der jeg stod ganske så dritings, bakerst på Rockefeller der da.
Ved trappa opp til andre etasje der vel.
(Noe sånt).
Plutselig så hadde de Drammensjentene tatt med seg ei blondinne, (som jeg ikke visste hvem var), bort dit jeg stod.
(Sånn tror jeg at det var ihvertfall, fra det jeg husker, fra denne fyllekula).
Og hu begynte jeg å kline med da, inne på Rockefeller der da.
Så jeg hadde nok litt ølbriller.
For på en av de neste russekroene, den var i Vikersund, tror jeg.
Cecilie Hyde, (som jeg bodde hos, på den her tida), hu ville være med meg på russekro.
Selv om hu ikke var russ.
Hu gikk jo sitt tredje førsteår, eller noe, på Sande Videregående, dette skoleåret.
Cecilie Hyde, hu hadde kikka gjennom russekortene mine, (husker jeg), en tid før det her da.
Og sett spesielt mye på Astrid Sand sitt russekort.
Og Hyde spurte meg, om 'er Astrid pen?'.
(Jeg tror at Pia satt der og, da dette foregikk).
'Ja', sa jeg.
(Hu var vel kanskje ikke så pen, men hu var grei liksom.
Noe sånt).
Dette var muligens på grunn av at Hyde var lesbisk, (som Pia jo sa noen år seinere), og var interessert i hu Astrid Sand da, at hu ville være med på russekro.
(Det tenker jeg nå, ihvertfall).
Vi satt vel på med noen Svelvik-russ, opp til den russekroa, tror jeg.
(Uten at jeg husker det helt sikkert men).
Da Hyde og jeg skulle gå inn på den russekroa.
Så traff vi Jan Snoghøj sin eksdame, fra Åmot.
Hu stod ved inngangen der.
(Som var ned en trapp vel, utendørs, fra bakkeplan.
Noe sånt).
Hu eksdama til Jan, hu lurte på hva jeg skulle gjøre fremover.
(Eller noe).
Jeg sa noe om at jeg tenkte fremover og ikke ville kaste bort tid, på å gråte over min oppvekst liksom.
Noe sånt.
'Det der har du hørt av Jan', sa hu eksdama til Jan da.
(Det var hu eksdama som dro med Christell, Pia og meg, inn for å se på filmen Tootsie, på kino, i Drammen en gang.
Da jeg heller ville gå rundt i Drammen og spille på spilleautomater, osv.
Og det var også hu som en gang fikk faren min til å hente meg, en julaften.
Da jeg var hos Haldis, men ikke likte meg så bra der.
Og heller ville gå tidlig hjem, for å se på TV aleine hjemme, i Leirfaret 4B da.
Så sånn var det.
Men men).
Cecilie Hyde kjente også hu blonde dama fra Åmot, skjønte jeg.
Og det visste jeg ikke fra før.
Så det var nok en tilfeldighet, må man vel kanskje si.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Hu eksdama til Jan Snoghøj, hu dro like etter at hu hadde prata med Hyde og meg.
Så hva hu gjorde på den russekroa, det veit jeg ikke.
Hu var var vel i 22-23-24 års alderen da kanskje.
Så hu var vel kanskje litt vel gammel til å være på russekro.
Det er mulig.
Men kanskje hu kjente noen som jobba der, og bare tilfeldigvis var innom.
Det er mulig.
Hvem vet).
Jeg mener at dette var i Vikersund.
Men det kan også ha vært i Hokksund, (eller noe).
For jeg er ikke så kjent i bygdene vest for Drammen og Krokstadelva der, (blir det vel).
Noe sånt.
På den russekroa, så var også hu blondinna, som jeg hadde klint med, på Rockefeller.
Den gangen jeg prøvde å ta kassa.
(Da hadde jeg forresten vært drita full, da de russejentene kom tilbake til Drammen.
Og Giske hadde sagt at jeg kunne ligge onve hos henne, på Konnerud.
Noen andre av de russedamene, de ville bare legge meg på en benk, på Drammen Jernbanestasjon der.
Så jeg hadde nok flaks, siden jeg fikk ligge over hos Giske og dem, (vil jeg si).
For vaktene på Drammen Jernbanestasjon, kan være litt 'døve', husker jeg fra en senere anledning.
Hvor de bare begynte å prate dritt om meg der, husker jeg, en gang jeg var på besøk i Drammen, mens jeg studerte i Oslo.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Hos Giske, så sov jeg i et rom, i andre etasje der, tror jeg det var.
Jeg fikk lov å spise frokost der, og måtte spise sammen med mora til Giske.
(Som var fra Nord-Norge vel).
Og også broren til Giske, som var litt yngre enn Giske vel.
(Giske var ei jente, bare for å ta med om det og.
Det var hu som jobba i den videokiosken på Gulskogen.
Og som hadde spurt Jan Snoghøj om han hadde en bror som het Erik.
Og da hadde ikke Jan skjønt noen ting.
Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).
Jeg forklarte mora og broren til Giske, at jeg prøvde å ta kassa.
Og at det var derfor jeg hadde blitt så 'fyllik'.
Jeg fortalte at jeg var fra Berger, og at jeg nå skulle prøve å drikke opp de siste seks ølflaskene, (som jeg mente at jeg hadde igjen, for å klare kassa), på bussen hjem til Berger.
Sånn at jeg klarte kassa da.
Det syntes dem vel at var litt artig, tror jeg.
Hvem vet.
Men jeg var så fyllesyk, så jeg må innrømme at jeg droppa det.
Jeg ble kvalm bare av å tenke på øl, denne formiddagen.
Så jeg klarte vel bare cirka 18 øl, (var det vel), på 24 timer, må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Så det ble ikke noe ølkork i russalua for meg, dessverre.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Hyde sa om hu blondinne-russedama, fra Rockefeller.
At hu 'hadde jo ingenting'.
Hu var liksom ikke noe pen, (mente Hyde), og hu hadde ikke noe sjarm heller.
(Mente Hyde da).
Og jeg var ganske enig.
Så jeg prøvde bare å komme meg bort fra hu russedama da, som jeg hadde klint med, på Rockefeller.
Jeg var ikke så full, på den her russekroa.
Så jeg ble ikke noe sørlig frista, til å kline med henne, den her gangen da.
Så sånn var det.
Dessuten var jeg jo der, med hu frøken Hyde.
Som hadde bodd hos meg, på Bergeråsen, (sammen med søstera mi), i et par måneder vel.
Så jeg var liksom der sammen med kjente da.
Og måtte liksom prøve å oppføre meg litt mer, syntes jeg.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg traff Kristin Sola der, (som hadde gitt meg det skjemaet, for å søke meg inn, på samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud, skoleåret før).
Sola ba meg om å sette meg ned ved siden av henne, i en ganske rolig del, av diskoteket der da.
Sola sa det, at Trond Gurrik, fra Holmestrand, hadde fått plassen min på Sande Videregående.
Etter at jeg ikke hadde dukket opp der.
(Jeg kom jo inn i både Drammen og i Sande.
Så jeg hadde tulla litt da, med de i Sande.
(Siden jeg liksom var klassens klovn og 'duks' da, skoleåret før).
Så jeg sa ikke fra til Vestfold fylke, om at jeg skulle gå i Drammen.
Så folka i den gamle klassen min, de ble kanskje litt sure da.
Det er mulig.
Linda Moen, (var det vel), bli ihvertfall sur, året før, da ei jente, fra Sande eller Svelvik vel, gjorde det samme.
Og begynte på skole i Drammen.
Uten å si fra til Vestfold og Sande da.
Så jeg herma litt etter henne, må jeg nok innrømme.
Ved å ikke si fra til Vestfold da.
Om at jeg hadde kommet inn i Drammen.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Sola sa også det, at hu hadde hatt kyssesyken, i månedene før denne russekroa.
Så hu kunne ikke drikke, sa hu.
Jeg syntes det hørtes litt rart ut.
Hvordan hadde Sola klart å få seg kyssesyken?
Hm.
Det likte jeg ikke helt.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Ole Skistad, (som jeg jo hadde sett mobbe Magne Winnem, i klasserommet vårt, noen måneder før det her).
Han dro meg bare med ut på dansegulvet der, og fikk også tre russedamer med, på å danse i ring, ute på dansegulvet da.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hyde sa det, inne på diskoteket der.
At på diskotek og sånn, så burde man stå et sted, hvor man ble lagt merke til.
(Av en eller annen grunn.
Jeg vet ikke hvorfor Hyde sa det her.
Men men.
Så sånn var det).
Hyde ble også sur på meg.
Fordi hu mente det, at hu Astrid Sand, ikke var noe pen.
(Som jeg hadde sagt da).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Line Nilsen, (fra klassen på Svelvik Ungdomsskole, og også fra klassen, på Sande Videregående, året før).
Hu stod bare rett opp og ned, innpå diskoteket der.
I den blå russedressen sin, husker jeg.
Like ved der Kenneth Sevland og jeg, (med flere), satt, husker jeg.
Det var liksom litt som at hu stod der og bydde seg fram, husker jeg.
Hu begynte kanskje å få litt feite lår, syntes jeg.
Men men.
(Det var kanskje bare russedressen hennes, som fikk det til å se sånn ut.
Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men jeg hadde jo møtt hu Line Nilsen, og typen hennes, mange ganger.
På Drammensmessa, noen måneder før det her.
Var det vel.
(Muligens den gangen, som jeg prøvde å prute på den lighteren).
Og jeg var rimelig lei av Drammensmessa, egentlig.
(Siden jeg hadde vært der mye, siden faren min og Haldis pleide å ha stand der, for vannsengene sine).
Så jeg kjeda meg ganske mye egentlig, inne på Drammensmessa der.
Og det ble liksom litt dumt, å møte Line Nilsen og han sønnen til gymlærerinna fra Sande der, (som gikk arm i arm vel), så mange ganger, på Drammensmessa der da, på en dag.
Så jeg gadd ikke å prate med Line Nilsen da.
Det hadde blitt litt flaut og.
Siden hu liksom stod ganske mye på utstilling der, syntes jeg.
Og hu stod også foran Kenneth Sevland og flere andre Svelvik-folk der da.
Som kanskje hadde blitt sure på meg, hvis jeg hadde sjekka opp ei fin Svelvik-dame, som Line Nilsen, foran øya på dem liksom.
Hva vet jeg.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk etterhvert ut.
Og der stod Jan Tore, fra klassen min, det første året, på Sande Videregående.
(Det var han som var i den familien, som hadde den bikkja, som nesten beit over strupen på meg, det skoleåret, da Søren Larsen og jeg, dro på besøk til Jan Tore og dem, på Ebbestad vel, (eller noe), i Svelvik.
Det var også Jan Tore som fikk blått øye, etter en kamp, mellom Svelvik og Berger.
Hvor Snorre Skaug, (tror jeg det var ihvertfall), simulerte å bli skadet, i ansiktet, da jeg prøvde å sparke ballen.
Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).
Jan Tore diskuterte med en annen kar, (muligens Bjørn Hovland vel, fra Svelvik).
Hovland, (eller hvem det var), sa at Jan Tore hadde kjørt ut, (med en russebil da), på vei hjem fra en russekro, mellom Oslo og Drammen.
(Hvordan han nå hadde klart det, på motorveien, hvor dem vel har autovern, osv).
'Det var ikke min feil', sa Jan Tore.
Hvis det var du som kjørte, så var det din feil, sa han andre da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hyde og jeg fikk sitte på med Kenneth Sevland og dem, tilbake til Svelvik.
(Var det vel).
Jeg fikk dem til å kjøre innom Ågot.
(For dem kjørte rundt Sande da.
Av en eller annen grunn).
For jeg hadde litt lite penger igjen.
Etter all russefestinga.
Jeg vekte Ågot, (som ble litt 'gæern', må man vel si).
Og fikk låne 300 kroner da.
Så skjønte kanskje Ågot hva det var jeg dreiv med, i russetida, tenkte jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den neste skoledagen, på Gjerde.
Så sa hu Lise, (fra Drammen vel), i Markedsføringsdelen, av klassen.
At 'hu har hatt tre aborter', eller noe.
Da jeg gikk inn i klasserommet.
Så da skjønte jeg det sånn, at hu Lise mente Cecilie Hyde.
Som liksom var en venn av familien min da.
Og som hadde fått bo hos meg, i Leirfaret 4B, i 2-3 måneder vel, like før det her.
Så da ble jeg skikkelig irritert, husker jeg.
Hva hadde hu Lise med det her å gjøre, tenkte jeg.
Cecilie Hyde var jo også datteren til ei venninne av mora mi, (hadde jeg skjønt).
Og Cecilie Hyde kjente vel også faren min og onkel Håkon, mener jeg å huske.
Så da ble jeg skikkelig irritert, husker jeg.
Når hu Lise fra Drammen da, begynte å prate dritt om Cecilie Hyde da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Nå er klokka over tolv om natta, her på hostellet.
Så jeg får prøve å skrive mer om russetida, en av de neste dagene.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Den første mener jeg at var på Madonna, i Holmestrand.
Jeg husker ikke mye fra denne russekroa.
Men jeg lurer på om jeg satt på med noen fra klassen, på Gjerde.
Det er mulig.
Den andre russekroa, det var nok den hvor jeg traff Hege Rønjom, ved den gamle brannstasjonen, på Bragernes, i Drammen.
Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel.
Den tredje russekroa, det var nok den kroa, i Hokksund, da jeg liksom skulle sitte på med Magne Winnem, sammen med Astrid Sand og Jarle Hallingstad.
Men jeg skjønte ikke helt buss-systemet, ute på Gulskogen.
(Siden jeg var fra Berger og ikke vant med ring-busser, eller hva man skal kalle det.
Bussen gikk fra annenhver side, av veien, annenhver gang.
Og det ble litt for mye å skjønne noe særlig av, for meg, som var litt pussa.
Pluss at jeg kanskje syntes at det nok ble litt mye Magne Winnem.
Som jeg ikke hadde kjent, før dette skoleåret.
Men som dro meg med på masse forskjellig, etter at jeg hadde støttet han, etter at han ble mobbet, av Ole Skistad, som klassens tillitsmann vel.
Ellers kunne jeg nok ha tatt en taxi, til Drammen.
Men jeg hadde nok hatt litt nok av Winnem kanskje.
Og jeg tenkte kanskje det, at det var jo så mange russekroer.
Så om jeg ikke var med på en av de, så var vel ikke det så farlig.
For det var også et nesten lystig lag, som festa, oppe hos Jan Snoghøj, på Gulskogen.
(Og Christell var vel der også, tror jeg).
Noen Berger-folk, som jeg ikke kjente så bra, osv.
Så jeg ble heller der og drakk litt mer da, siden jeg jo hadde begynt å drikke der.
Og ikke skjønte så mye av bussen.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg husker at Winnem, Raymond og meg, var på russekro, på Cats i Oslo.
Winnem babla også om at på Blix, på Strømsø, så var det en russekro, hvor noen kristenruss, (eller noe), drakk melk, (istedet for øl da).
Noe sånt.
Men det syntes ikke jeg at hørtes så tøft ut, for å si det sånn.
Men men.
Første mai, så dro Stein, Winnem og meg, til en russekro, i Kongsberg.
Stein kjørte, og holdt på å kjøre av veien.
Jeg satt foran, (på passasjersetet).
Og Stein så ikke en venstresving, men kjørte rett mot autovernet.
Jeg kjente ikke Stein og Winnem så bra, så jeg fikk ikke fram et ord.
(Jeg fikk liksom sjokk da, og lurte på om Stein bare kødda kanskje).
Men Winnem, som satt i baksetet, han tok armen mot rattet, og sa noe til Stein da, om at han måtte svinge.
Og så våkna Stein, og kjørte ikke ut, likevel.
Men det var ganske nærme, må jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var forresten ikke vant til å dra så mye til Kongsberg, så jeg kjente ikke veien så bra heller.
Så jeg var litt døsig kanskje, og følte meg kanskje ikke helt hjemme, når jeg satt i bilen der da.
Så hvorfor jeg ble sittende foran, det vet jeg ikke.
Men men.
Det var jo Stein og Winnem som kjente hverandre fra tidligere år, ute i Røyken, liksom.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg hadde forresten vært på et par messer, med Stein og Winnem, dette skoleåret.
Vi var på Hjem og Hobby-messa, på Sjølyst.
Husker jeg.
Der var det skyting med luftpistol.
Og da trodde jeg, at jeg kunne imponere litt.
(Siden jeg jo hadde hatt luftpistol selv, på Berger, noen år før det her).
Men så ikke.
Både Stein og Winnem skøyt som de mesterskytterne.
Og begge av dem slo meg vel, på den skytinga da.
Så da ble jeg nok litt stille, må jeg nok innrømme.
Men men.
Vi tre var også på Drammensmessa, en gang.
Stein var FRP-er, og han ville chatte med en kar, på Fremskrittspartiet sin stand der da.
Stein likte ikke innvandrere, så han ville få det bekreftet, at FRP var mot innvandring.
Men han som stod på Fremskrittspartiet sin stand der.
Han sa det, at Fremskrittspartiet var et liberalt parti, som var for fri innvandring, osv.
(Noe som vel kanskje høres litt rart ut i våre dager.
Men dette var på Drammensmessa i 1989 vel.
Må det vel ha vært.
Hvis det ikke var i 1988 da.
Men mest sannsynlig var nok dette i 1989, (vil jeg nok tippe på).
Jeg husker ikke på rams hvilke måneder som Drammensmessa pleier å være i.
Men jeg tror det her må ha vært i 1989, før Stortingsvalget vel, som var den høsten vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
På Kongsberg, (hvis jeg husker det riktig. Dette kan kanskje ha vært fra en annen russekro).
Ihvertfall så var det sånn, at Magne Winnem ville at jeg skulle dytte han rundt i en handlevogn der.
Ved et supermarked i Kongsberg, eller noe, vel.
Noe han syntes var morsomt da.
Men som jeg ikke helt skjønte poenget med vel.
Noen russejenter lo ihvertfall av oss, mener jeg å huske, når de så oss da.
To Kongsberg-karer, fra Markedsføringsdelen, av klassen vår.
(Han med kort, lyst hår og Gagarin-jakke, og han med mørk sleik).
De hadde prata sammen i et friminutt, om at på første mai, i Kongsberg, så var det mange tenåringsjenter, som prøvde å miste møydommen, osv.
Uten at jeg vet hvorfor de prata sånn, i klasserommet vårt, på Gjerde.
Jeg var jo fra Berger, og var vant til lignende tilstander, i Svelvik, på 16. mai, (og kanskje også på Svelvikdagene).
Og Winnem og Stein inviterte meg vel da, til Kongsberg da.
Men kanskje de fra Markedsføringsdelen av klassen min, skulle ha det til at jeg ble med på den russekroa, på grunn av det de hadde prata høyt om, i det friminuttet da.
(Tenker jeg nå).
Isåfall, så var dette konstruert.
Jeg hadde jo knulla med hu Nina Monsen, ikke så mange månedene før det her.
Så jeg var ikke så desperat, eller noe.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
I Kongsberg, så gikk jeg mye alene rundt på et avskjermet 'russefest-område' der, husker jeg.
Og drakk øl og spiste burgere vel.
Uten at jeg klarte å komme i snakk med noen vel.
Så dette var en rimelig kjedelig russefest, husker jeg.
Det var vanskelig å komme i kontakt med russejenter, fra andre skoler og klasser, husker jeg at jeg syntes.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg bodde jo en del hos Cecilie Hyde og dem, i Svelvik, under russetida.
En gang, når det var russekro, på Rockefeller, i Oslo.
Så ringte jeg vel Magne Winnem da, og spurte om hva som skjedde.
For i mai-måned, så var det nemlig vanlig, at folk som var russ, som jobba på CC Storkjøp, fikk fri da, fra alle vaktene sine.
Så jeg behøvde ikke å spørre om dette, jeg fikk det fortalt, at det var vanlig, at russen fikk fri derfra i mai-måned da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Winnem ba meg vel om å ringe Tim, tror jeg.
Noe jeg gjorde.
Og Tim fikk noen russejenter, fra Gjerde, til å hente meg, ute i Svelvik.
Jeg skulle 'ta kassa', denne dagen, (hadde jeg bestemt meg for).
(Hvis man drakk en kasse øl, på mindre enn 24 timer, så fikk man nemlig en ølkork, i russelua, sa russeknute-reglene våre da).
For å prøve å ihvertfall få en ølkort, i russelua.
(Som i hele russetida lå i Leirfaret 4B.
For Gjerde-russen, de hadde bare på seg russelua, på 17. mai, (var det vel).
Noe sånt.
Av en eller annen grunn.
Og da fikk jeg ikke med Winnem og dem, på å hente russelua mi, på Bergeråsen.
For jeg bodde jo hos Hyde og dem, i Svelvik, i mai 1989 da.
Så jeg var så og si aldri hjemme på Bergeråsen.
Ikke ofte ihvertfall.
I løpet av to-tre ukers tid da, i mai 1989 da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Jeg kjøpte vel en kasse med Aass fatøl, 0.33 liter da.
Og drakk disse i russebilen til de her russejentene da, som Tim, fra Hyggen, hadde fått til å hente meg, ved Svelvik Ungdomsskole der da, like ovenfor der Cecilie Hyde bodde.
Så dro vi på Rockefeller, etterhvert.
I den russebussen, så var Giske, fra Markedsførings-klassen, husker jeg.
Men ellers så husker jeg ikke helt hvem de andre russejentene var.
Men ei med lyst hår, fra Drammen, var sjåfør, tror jeg.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
På Rockefeller, så var årets russehit, 'Splitter Pine', med DumDumBoys.
Men i russetida, så skjønte jeg ikke det, husker jeg.
At den sangen var på norsk.
Jeg syntes at dem sang 'speak to demon', (eller noe), husker jeg.
Så jeg fikk en aha-opplevelse, noen år etter russetida da, når jeg skjønte at det egentlig var en norsk sang da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg drakk halvlitere inne på Rockefeller, og prøvde å regne ut, hvor mye det ble, i 0.33-liters flasker.
Sånn at det skulle passe inn i det at jeg skulle drikke en kasse øl, på 24 timer da.
(For å få en ølkork, i russelua da).
De damene som var på den russebussen.
De hadde jeg jo fortalt det til, at jeg prøvde å ta kassa.
Så de fulgte vel kanskje litt med på meg.
Der jeg stod ganske så dritings, bakerst på Rockefeller der da.
Ved trappa opp til andre etasje der vel.
(Noe sånt).
Plutselig så hadde de Drammensjentene tatt med seg ei blondinne, (som jeg ikke visste hvem var), bort dit jeg stod.
(Sånn tror jeg at det var ihvertfall, fra det jeg husker, fra denne fyllekula).
Og hu begynte jeg å kline med da, inne på Rockefeller der da.
Så jeg hadde nok litt ølbriller.
For på en av de neste russekroene, den var i Vikersund, tror jeg.
Cecilie Hyde, (som jeg bodde hos, på den her tida), hu ville være med meg på russekro.
Selv om hu ikke var russ.
Hu gikk jo sitt tredje førsteår, eller noe, på Sande Videregående, dette skoleåret.
Cecilie Hyde, hu hadde kikka gjennom russekortene mine, (husker jeg), en tid før det her da.
Og sett spesielt mye på Astrid Sand sitt russekort.
Og Hyde spurte meg, om 'er Astrid pen?'.
(Jeg tror at Pia satt der og, da dette foregikk).
'Ja', sa jeg.
(Hu var vel kanskje ikke så pen, men hu var grei liksom.
Noe sånt).
Dette var muligens på grunn av at Hyde var lesbisk, (som Pia jo sa noen år seinere), og var interessert i hu Astrid Sand da, at hu ville være med på russekro.
(Det tenker jeg nå, ihvertfall).
Vi satt vel på med noen Svelvik-russ, opp til den russekroa, tror jeg.
(Uten at jeg husker det helt sikkert men).
Da Hyde og jeg skulle gå inn på den russekroa.
Så traff vi Jan Snoghøj sin eksdame, fra Åmot.
Hu stod ved inngangen der.
(Som var ned en trapp vel, utendørs, fra bakkeplan.
Noe sånt).
Hu eksdama til Jan, hu lurte på hva jeg skulle gjøre fremover.
(Eller noe).
Jeg sa noe om at jeg tenkte fremover og ikke ville kaste bort tid, på å gråte over min oppvekst liksom.
Noe sånt.
'Det der har du hørt av Jan', sa hu eksdama til Jan da.
(Det var hu eksdama som dro med Christell, Pia og meg, inn for å se på filmen Tootsie, på kino, i Drammen en gang.
Da jeg heller ville gå rundt i Drammen og spille på spilleautomater, osv.
Og det var også hu som en gang fikk faren min til å hente meg, en julaften.
Da jeg var hos Haldis, men ikke likte meg så bra der.
Og heller ville gå tidlig hjem, for å se på TV aleine hjemme, i Leirfaret 4B da.
Så sånn var det.
Men men).
Cecilie Hyde kjente også hu blonde dama fra Åmot, skjønte jeg.
Og det visste jeg ikke fra før.
Så det var nok en tilfeldighet, må man vel kanskje si.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Hu eksdama til Jan Snoghøj, hu dro like etter at hu hadde prata med Hyde og meg.
Så hva hu gjorde på den russekroa, det veit jeg ikke.
Hu var var vel i 22-23-24 års alderen da kanskje.
Så hu var vel kanskje litt vel gammel til å være på russekro.
Det er mulig.
Men kanskje hu kjente noen som jobba der, og bare tilfeldigvis var innom.
Det er mulig.
Hvem vet).
Jeg mener at dette var i Vikersund.
Men det kan også ha vært i Hokksund, (eller noe).
For jeg er ikke så kjent i bygdene vest for Drammen og Krokstadelva der, (blir det vel).
Noe sånt.
På den russekroa, så var også hu blondinna, som jeg hadde klint med, på Rockefeller.
Den gangen jeg prøvde å ta kassa.
(Da hadde jeg forresten vært drita full, da de russejentene kom tilbake til Drammen.
Og Giske hadde sagt at jeg kunne ligge onve hos henne, på Konnerud.
Noen andre av de russedamene, de ville bare legge meg på en benk, på Drammen Jernbanestasjon der.
Så jeg hadde nok flaks, siden jeg fikk ligge over hos Giske og dem, (vil jeg si).
For vaktene på Drammen Jernbanestasjon, kan være litt 'døve', husker jeg fra en senere anledning.
Hvor de bare begynte å prate dritt om meg der, husker jeg, en gang jeg var på besøk i Drammen, mens jeg studerte i Oslo.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Hos Giske, så sov jeg i et rom, i andre etasje der, tror jeg det var.
Jeg fikk lov å spise frokost der, og måtte spise sammen med mora til Giske.
(Som var fra Nord-Norge vel).
Og også broren til Giske, som var litt yngre enn Giske vel.
(Giske var ei jente, bare for å ta med om det og.
Det var hu som jobba i den videokiosken på Gulskogen.
Og som hadde spurt Jan Snoghøj om han hadde en bror som het Erik.
Og da hadde ikke Jan skjønt noen ting.
Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).
Jeg forklarte mora og broren til Giske, at jeg prøvde å ta kassa.
Og at det var derfor jeg hadde blitt så 'fyllik'.
Jeg fortalte at jeg var fra Berger, og at jeg nå skulle prøve å drikke opp de siste seks ølflaskene, (som jeg mente at jeg hadde igjen, for å klare kassa), på bussen hjem til Berger.
Sånn at jeg klarte kassa da.
Det syntes dem vel at var litt artig, tror jeg.
Hvem vet.
Men jeg var så fyllesyk, så jeg må innrømme at jeg droppa det.
Jeg ble kvalm bare av å tenke på øl, denne formiddagen.
Så jeg klarte vel bare cirka 18 øl, (var det vel), på 24 timer, må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Så det ble ikke noe ølkork i russalua for meg, dessverre.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Hyde sa om hu blondinne-russedama, fra Rockefeller.
At hu 'hadde jo ingenting'.
Hu var liksom ikke noe pen, (mente Hyde), og hu hadde ikke noe sjarm heller.
(Mente Hyde da).
Og jeg var ganske enig.
Så jeg prøvde bare å komme meg bort fra hu russedama da, som jeg hadde klint med, på Rockefeller.
Jeg var ikke så full, på den her russekroa.
Så jeg ble ikke noe sørlig frista, til å kline med henne, den her gangen da.
Så sånn var det.
Dessuten var jeg jo der, med hu frøken Hyde.
Som hadde bodd hos meg, på Bergeråsen, (sammen med søstera mi), i et par måneder vel.
Så jeg var liksom der sammen med kjente da.
Og måtte liksom prøve å oppføre meg litt mer, syntes jeg.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg traff Kristin Sola der, (som hadde gitt meg det skjemaet, for å søke meg inn, på samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud, skoleåret før).
Sola ba meg om å sette meg ned ved siden av henne, i en ganske rolig del, av diskoteket der da.
Sola sa det, at Trond Gurrik, fra Holmestrand, hadde fått plassen min på Sande Videregående.
Etter at jeg ikke hadde dukket opp der.
(Jeg kom jo inn i både Drammen og i Sande.
Så jeg hadde tulla litt da, med de i Sande.
(Siden jeg liksom var klassens klovn og 'duks' da, skoleåret før).
Så jeg sa ikke fra til Vestfold fylke, om at jeg skulle gå i Drammen.
Så folka i den gamle klassen min, de ble kanskje litt sure da.
Det er mulig.
Linda Moen, (var det vel), bli ihvertfall sur, året før, da ei jente, fra Sande eller Svelvik vel, gjorde det samme.
Og begynte på skole i Drammen.
Uten å si fra til Vestfold og Sande da.
Så jeg herma litt etter henne, må jeg nok innrømme.
Ved å ikke si fra til Vestfold da.
Om at jeg hadde kommet inn i Drammen.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Sola sa også det, at hu hadde hatt kyssesyken, i månedene før denne russekroa.
Så hu kunne ikke drikke, sa hu.
Jeg syntes det hørtes litt rart ut.
Hvordan hadde Sola klart å få seg kyssesyken?
Hm.
Det likte jeg ikke helt.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Ole Skistad, (som jeg jo hadde sett mobbe Magne Winnem, i klasserommet vårt, noen måneder før det her).
Han dro meg bare med ut på dansegulvet der, og fikk også tre russedamer med, på å danse i ring, ute på dansegulvet da.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hyde sa det, inne på diskoteket der.
At på diskotek og sånn, så burde man stå et sted, hvor man ble lagt merke til.
(Av en eller annen grunn.
Jeg vet ikke hvorfor Hyde sa det her.
Men men.
Så sånn var det).
Hyde ble også sur på meg.
Fordi hu mente det, at hu Astrid Sand, ikke var noe pen.
(Som jeg hadde sagt da).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Line Nilsen, (fra klassen på Svelvik Ungdomsskole, og også fra klassen, på Sande Videregående, året før).
Hu stod bare rett opp og ned, innpå diskoteket der.
I den blå russedressen sin, husker jeg.
Like ved der Kenneth Sevland og jeg, (med flere), satt, husker jeg.
Det var liksom litt som at hu stod der og bydde seg fram, husker jeg.
Hu begynte kanskje å få litt feite lår, syntes jeg.
Men men.
(Det var kanskje bare russedressen hennes, som fikk det til å se sånn ut.
Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men jeg hadde jo møtt hu Line Nilsen, og typen hennes, mange ganger.
På Drammensmessa, noen måneder før det her.
Var det vel.
(Muligens den gangen, som jeg prøvde å prute på den lighteren).
Og jeg var rimelig lei av Drammensmessa, egentlig.
(Siden jeg hadde vært der mye, siden faren min og Haldis pleide å ha stand der, for vannsengene sine).
Så jeg kjeda meg ganske mye egentlig, inne på Drammensmessa der.
Og det ble liksom litt dumt, å møte Line Nilsen og han sønnen til gymlærerinna fra Sande der, (som gikk arm i arm vel), så mange ganger, på Drammensmessa der da, på en dag.
Så jeg gadd ikke å prate med Line Nilsen da.
Det hadde blitt litt flaut og.
Siden hu liksom stod ganske mye på utstilling der, syntes jeg.
Og hu stod også foran Kenneth Sevland og flere andre Svelvik-folk der da.
Som kanskje hadde blitt sure på meg, hvis jeg hadde sjekka opp ei fin Svelvik-dame, som Line Nilsen, foran øya på dem liksom.
Hva vet jeg.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk etterhvert ut.
Og der stod Jan Tore, fra klassen min, det første året, på Sande Videregående.
(Det var han som var i den familien, som hadde den bikkja, som nesten beit over strupen på meg, det skoleåret, da Søren Larsen og jeg, dro på besøk til Jan Tore og dem, på Ebbestad vel, (eller noe), i Svelvik.
Det var også Jan Tore som fikk blått øye, etter en kamp, mellom Svelvik og Berger.
Hvor Snorre Skaug, (tror jeg det var ihvertfall), simulerte å bli skadet, i ansiktet, da jeg prøvde å sparke ballen.
Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).
Jan Tore diskuterte med en annen kar, (muligens Bjørn Hovland vel, fra Svelvik).
Hovland, (eller hvem det var), sa at Jan Tore hadde kjørt ut, (med en russebil da), på vei hjem fra en russekro, mellom Oslo og Drammen.
(Hvordan han nå hadde klart det, på motorveien, hvor dem vel har autovern, osv).
'Det var ikke min feil', sa Jan Tore.
Hvis det var du som kjørte, så var det din feil, sa han andre da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hyde og jeg fikk sitte på med Kenneth Sevland og dem, tilbake til Svelvik.
(Var det vel).
Jeg fikk dem til å kjøre innom Ågot.
(For dem kjørte rundt Sande da.
Av en eller annen grunn).
For jeg hadde litt lite penger igjen.
Etter all russefestinga.
Jeg vekte Ågot, (som ble litt 'gæern', må man vel si).
Og fikk låne 300 kroner da.
Så skjønte kanskje Ågot hva det var jeg dreiv med, i russetida, tenkte jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den neste skoledagen, på Gjerde.
Så sa hu Lise, (fra Drammen vel), i Markedsføringsdelen, av klassen.
At 'hu har hatt tre aborter', eller noe.
Da jeg gikk inn i klasserommet.
Så da skjønte jeg det sånn, at hu Lise mente Cecilie Hyde.
Som liksom var en venn av familien min da.
Og som hadde fått bo hos meg, i Leirfaret 4B, i 2-3 måneder vel, like før det her.
Så da ble jeg skikkelig irritert, husker jeg.
Hva hadde hu Lise med det her å gjøre, tenkte jeg.
Cecilie Hyde var jo også datteren til ei venninne av mora mi, (hadde jeg skjønt).
Og Cecilie Hyde kjente vel også faren min og onkel Håkon, mener jeg å huske.
Så da ble jeg skikkelig irritert, husker jeg.
Når hu Lise fra Drammen da, begynte å prate dritt om Cecilie Hyde da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Nå er klokka over tolv om natta, her på hostellet.
Så jeg får prøve å skrive mer om russetida, en av de neste dagene.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.