Da jeg fulgte hu Caroline forresten, fort til Abildsø-kiosken, den fredagen.
(Da hu trodde at jeg snakka om å 'hoppe i høyet', når jeg snakka om å gå til høyre).
Så måtte jeg si noe til a da, tenkte jeg, mens vi gikk bort mot kiosken der da, på Abildsø da.
Så sa jeg at, 'der ligger Lambertseter og der ligger Manglerud'.
Og liksom pekte da.
(For Manglerud og Lambertseter, det er vel stedsnavn, som ihvertfall jeg kjente fra Oslo, fra å ha sett mye på Sportsrevyen osv., under oppveksten).
Men da sa ikke Caroline noe særlig.
Så det virka ikke som om hu var noe særlig interessert, i å vite cirka hvor hu var hen da, i Oslo da.
Men men.
(Siden vel både Lambertseter og Manglerud, vel var mer kjente steder, enn det Abildsø var vel).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
De her to Alarm-damene, de lurte på hvordan de skulle komme seg hjem til meg, etter Alarm-konserten da.
De hadde ikke så mye penger, så de hadde ikke råd, til å ta taxi, hele veien.
Så jeg dro og sjekka T-bane-tidene for dem da.
Og sa at de kunne ta en t-bane, som gikk i 23-tida vel.
(Og som var den siste t-banen da).
Og så ta den til Ryen.
(For 71-bussen slutta å gå litt før T-banen vel).
Og så måtte de ta taxi, fra Ryen, til Abildsø.
Noe som var bare et kort stykke da.
Det var kanskje bare 3-4 minutter, å kjøre, eller noe.
Jeg hadde også måttet ta taxi, fra Ryen en gang.
Når jeg ikke hadde rukket den siste 71-bussen hjem.
Og da hadde bare taxi-sjåføren sagt det.
Husker jeg.
At hvis jeg bare ga han 30 kroner, (eller noe).
Så skrudde han ikke på taksameteret.
Og det var greit for meg, (husker jeg), for jeg var student, og hadde ikke så god råd da.
Så det er mulig at de to Alarm-damene, også fikk kjøre taxi billig da.
(Uten at taksameteret ble skrudd på da).
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så sånn var det.
Også sa jeg det, at hvis jeg sov, når dem kom hjem, (for jeg prøvde å ikke virke så veldig interessert i dem da, sånn at de ikke ble overlegne, for eksempel), så lå nøkkelen til døra, i vinduskarmen.
Sånn at de bare kunne ta nøkkelen i vinduskarmen min, og låse opp inngangsdøra, til Jorås-ekteparet da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter å ha dratt tilbake igjen, til køen, utafor Chateau Neuf.
Og fortalt om det her med hvordan de kunne komme seg tilbake, til Abildsø igjen, til Siri Rognli Olsen og venninna da.
Så dro jeg ned til Sentrum igjen, for å møte Magne Winnem der.
Som jeg hadde avtalt.
(Var det vel).
Winnem ville dra til et helt nybygget hotell, ved navn Oslo Plaza.
Som nettopp hadde åpnet, og som var det høyeste bygget i Oslo vel.
Winnem ville gjerne kjøre heisen der, husker jeg.
Og vi kjørte heisen da, (husker jeg), opp gjennom alle etasjene da.
Og kikka litt i baren, i den øverste etasjen der vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og så dro Winnem og jeg, bort til Grønland, til hu Lill Beate Gustavsen, i Wahls gate der da.
Hu hadde besøk av mange venninner, fra Svelvik.
Det var de 'kommunist-venninnene', til søstera mi da.
(Hu som hadde flørta med meg, på Svelvik-dagene, den gangen, blant annet.
Da jeg var på Svelvikdagene, sammen med Espen Melheim, da.
Sommeren 1988, eller noe, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De jentene hadde reke-party der.
Og jeg var sulten, siden studielånet mitt begynte å gå ganske tomt da.
Så jeg spiste masse brødskiver med reker der, husker jeg.
(Så alle de jentene der, de ble vel kanskje ikke så særlig mette, hvis jeg skulle tippe).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Så dro jeg hjem til Abildsø da.
Og jeg la meg vel tidligere enn vanlig, (mener jeg å huske).
Og da de Alarm-damene kom hjem.
Så hadde jeg nesten sovna, husker jeg.
De damene var i godt humør.
Og hu Siri Rognli Olsen, hu ville ligge i vannsenga mi, husker jeg.
(Hu hadde også sagt til hu Caroline, husker jeg.
At jeg kanskje ikke hadde noe imot det, hvis hu også lå i senga mi da.
Eller noe sånt.
Dagen før vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at hu Siri Rognli Olsen, hadde lagt seg sammen med meg.
(I min Super Singel vannseng da).
Så gikk jeg på do, (mener jeg å huske).
Og jeg kom inn på rommet mitt igjen, så lå hu Caroline der, på gulvet, med dyna si tatt vekk, sånn at de nakne beina hennes og den rosa trusa hennes, var synlige da, husker jeg.
(Hu lå liksom og viste seg fram da).
Jeg hadde jo ikke hatt noe privatliv, dagen før.
Så jeg fikk jo 'benner'n' da, siden hu var litt sexy, hu 18-19 år gamle Alarm-blondinna da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noen minutter seinere, (mens jeg lå på ryggen, i vannsenga mi), så tok plutselig hu Siri Rognli Olsen, og lirka ut pikken min, av underbuksa mi da.
Jeg hadde fått ståpikk da, antagelig av å se på at hu Alarm-blondinna lå og blotta seg litt da, (må man vel si), på gulvet, i hybelen min da.
Og så begynte bare hu Siri Rognli Olsen å ri meg da.
I vannsenga mi der da.
Og hu var jo den skikkelige dundra, (må man vel nesten si).
Og jeg var litt redd for å få Aids, (siden det var den tids store skrekk liksom, at man kunne dø av aids, hvis man hadde ubeskyttet sex da).
Så jeg både ville og ikke ville dette. (på en måte da).
Men hvis jeg hadde vært med, på å bestemt dette selv, så ville jeg nok det, at vi skulle ha brukt kondom, ihvertfall.
Men jeg ble rimelig paff da, og flau og overrasket da.
Av å plutselig ble ridd, i vannsenga mi der, på Abildsø, liksom.
Så jeg sa ikke noe da.
Men etter noen minutter, så gikk det for meg da, husker jeg.
Og hu Siri Rognli Olsen hoppa av meg igjen da.
Og da gikk jeg inn på badet igjen, husker jeg.
For å vaske pikken min i vasken der da.
For jeg var redd for å få Aids da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Siri Rognli Olsen, hu hadde forresten fortalt om det, at ei venninne av henne.
Hu hadde bådde sopp og flatlus, og det som var da.
(Hvis det ikke var sopp og klamydia da).
Noe sånt.
(Kanskje det var hu Caroline, som hadde dette?
Og at hu Siri Rognli Olsen, tulla med hu Caroline da?
Hvem vet).
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var kanskje det.
Men men.
De Alarm-damene, de dro tilbake til ved Mjøsa der vel og til Trondheim/Ranheim da, dagen etter det her da.
Og jeg hadde påskeferie, (mener jeg å huske).
Så jeg dro til Sand da.
Det er mulig at jeg fikk låne penger til toget, av hu Lill Beate Gustavsen.
Det er mulig.
Det skal jeg ikke si helt sikkert.
Men jeg sneik med toget uansett husker jeg.
Jeg gikk av toget på Jar, (eller noe), for det ble billettkontroll, (mener jeg å huske).
Også tok jeg det neste toget derfra da.
Til Drammen da.
Men da hadde jeg ihvertfall penger igjen til bussen, til Sand.
For den var det rimelig vanskelig å snike på, (for å si det sånn).
Også fikk jeg kanskje lånt noen penger da, (av bestemor Ågot, eller noe).
Fram til pengene fra sosialkontoret på Ryen begynte å komme inn, på kontoen min, (var det vel kanskje).
Jeg fikk dekket både 2500 i husleie og drøye 3000 kroner til livsopphold, i måneden, de siste tre månedene, som jeg bodde på Abildsø der da.
Så det var en 'bra timelønn', som jeg sa, til min tremenning, Øystein Andersen, en gang jeg besøkte han, ute i Lørenskog, det her skoleåret, husker jeg, (siden det møtet jeg var på, hos Ryen Sosialkontor, bare tok en halv time, eller noe, da).
(Liksom for å fleipe litt bort det, at jeg måtte gå på sosialen da).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Hva mer som skjedde, dette første året, som jeg bodde i Oslo.
Det skal jeg skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2, hadde jeg tenkt meg.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
søndag 8. januar 2012
Min Bok 2 - Kapittel 15: Enda mer fra skoleåret 1989/90
Det året jeg bodde på Abildsø, så brevveksla jeg litt, med hu Siri Rognli Olsen, som jeg hadde truffet, på Braemar, sommeren før.
Hu hadde babla noe om jing og jang, ombord på Braemar der.
Så da jeg var i Brighton, (eller om det var i London), så kjøpte jeg med en sånn jing og jang-pin, (med liksom stråler/tagger rundt da), for et pund, (eller noe), da.
I en sånn kul butikk/bod av noe slag vel.
En sånn lignende bod/butikk, som der Kenneth Sevland, hadde kjøpt Lenin og kommunist-pins-ene sine, da vi var på språkreise til Weymouth, sommeren 1986 da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siri Rognli Olsen og ei venninne, med lyst hår, som også hadde vært på Braemar.
De skulle på the Alarm konsert, på Chatau Neuf, på Majorstua, like før påske, i 1990, (var det vel).
Studielånet mitt holdt på å gå tomt da, husker jeg.
Men jeg hadde halvårskort, og sånn da.
Så jeg trengte bare penger til mat.
Men jeg skulle til Ågot og dem, i påskeferien, så jeg regna med at jeg kom til å få litt hjelp der da kanskje.
Og jeg gikk også på sosialkontoret, på Ryen, og fikk sosialstøtte, i april, mai og juni, (var det vel).
Så jeg hadde nok vært innom der, (på sosialkontoret på Ryen), før de her trønder-jentene kom på besøk da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Caroline, (som hu vel het), hu skulle egentlig ligge over, hos en kar hu kjente, på Kolbotn vel.
Men han hadde fått seg dame, så det ble til at hu lå over hos meg, hu også da.
Jeg hadde spurt Gunnar Jorås, om det var greit, at jeg fikk to damer på besøk der, den og den helgen da.
Og det sa han at det var da.
Han hadde jo 'gura' sånn, da hu Lill Beate Gustavsen var på besøk der.
Og Berit og Gunnar Jorås, de gikk liksom så nærme da.
Dem hadde også vært inne på rommet mitt, i en ferie, enten når jeg var på Geilo eller på Sand.
Og støvsugd og sånn da.
Så privatlivet mitt var litt begrensa der.
Så hvis jeg skulle råde andre, som skal leie hybel, mens de studerer.
Så burde de ikke leie av noen som bor i det samme huset.
Det kan lett bli litt 'svett' da, vil jeg nå si.
Nesten som å få seg en ny familie.
Og er det noe en tenåring helst ikke vil ha.
Så er det vel kanskje en ny sånn 'husvert-familie' da.
En tenåring vil vel heller ha det litt morsomt og tulle litt med damene kanskje.
Men men.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Berit og Gunnar Jorås, de sa ikke noe på det her da.
At de damene skulle besøke meg.
Hu nabodama, hu hadde flytta ut, på den her tida.
(Kanskje hu hadde flytta sammen med han med Bobla, som pleide å dukke opp der, på lørdagskveldene, tippa vel jeg.
Noe sånt kanskje).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg brukte noen av de siste kronene mine, fra studielånet, på noe brød og italiensk salat, eller noe vel.
Sånne ting.
(Sånn at jeg hadde noe mat, å by de her damene da).
Også møtte jeg de her to damene da, på Oslo S. vel.
Hu Siri Eognli Olsen, kjøpte ei røykpakke til meg, (eller noe sånt), siden de fikk bo hos meg da.
Den første kvelden, så prata vi mest.
Siri Rognli Olsen sa en del forskjellig da.
Blant annet at det var mange damer i New York, som ville ha seg en au-pair-gutt.
Så hu lurte på om jeg ikke kunne tenke meg det.
Å bli au-pair, for en forretningskvinne, i New York da.
Det hadde jeg ikke tenkt på, for å være ærlig.
Det passet ikke inn i mine fremtidsplaner, som var å bli rik og vellykket og få meg en bra betalt konvensjonell jobb, og en fin kone, osv. da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siri Rognli Olsen lurte også på det, om jeg visste hva det jing og jang-greiene, egentlig betydde.
Det gjorde jeg ikke, måtte jeg innrømme.
Dette var jo noe som hu selv hadde 'hypet', ombord på Braemar da.
Så det var jo bare noe jeg hadde kjøpt til henne, som en slags morsom greie da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siri Rognli Olsen, hu hadde også med lekseboka si, hvor det stod at hu angra, på å ha sagt nei til noen, en gang.
(Hu ville at jeg skulle lese i den boka da).
Hu så også gjennom brevene mine.
Og sa det, at 'jeg finner meg ikke i at mine brev blir behandlet sånn'.
Fordi jeg ikke hadde spart på konvolutten, eller noe, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Siri Rognli Olsen, hu fortalte også det, at en gutt hu visste om, hadde hatt sex med tolv damer, (eller noe), på en fest, oppi Trøndelag der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu venninna hennes, var en god del mer attraktiv, enn hu det Siri Rognli Olsen var selv, (vil jeg vel si).
Venninna var slank og hadde lyst hår da.
Mens Siri Rognli Olsen hadde brunt hår og var kanksje litt mer 'dundrete' vel, (må man vel si).
Hu venninna var litt spesiell, for hu kalte seg for Caroline, (tror jeg det var).
Men Siri Rognli Olsen kalte henne for Viviann, (tror jeg at det var).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Hu venninna skulle kjøpe noe røyk, eller noe.
Og hu skulle ringe til noen.
Siri Rognli Olsen, spurte om jeg kunne følge henne da.
Det var greit for meg.
Hu var ganske fin hu venninna, syntes jeg.
Så det var helt greit liksom.
(Selv om det kanskje ble litt sånn, at hu venninna liksome måtte passes på da, syntes jeg nesten.
Det kunne kanskje virke sånn.
Som at hu Siri Rognli Olsen liksom var 'sjefen' hennes da.
Hvem vet).
Da hu Caroline og jeg, gikk ut av innkjørselen, til Berit og Gunnar Jorås der da.
Så sa jeg at 'nå er det rett til høyre'.
(For å gå til Abildsø-kiosken der da).
'Ja', svarte hu Caroline da.
Også mente hu at jeg hadde sagt, at 'nå er det rett i høyet'(!)
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var ikke så mye høy, på Abildsø akkurat, (som jeg visste om ihvertfall), så det ble det ikke noe av da, (for å si det sånn).
Etter at vi var i kiosken, så skulle hu også ringe, hu Caroline da.
Og da tok jeg henne med, til telefonkiosken, som var nede ved Folkets Hus der.
(Litt lenger ned i Dumpa der, enn der jeg bodde da).
Utafor telefonkiosken der, så stod hu Lene, som var i Abildsø-gjengen da.
Hu lurte på om vi ville komme på fest, hos hu Anne-Lise, seinere den dagen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg orka ikke å ha de to trønderdamene med på fest der nede, hos hu Anne-Lise da.
Jeg hadde tatt med Magne Winnem, på fest der, en gang.
Før vi dro på byen.
Mens vi hadde på oss dress, osv.
Og da hadde to vietnamesiske gutter, kastet stein, på Winnem og meg da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så vi blei hjemme, i hybelen min, den kvelden da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I hybelen ved siden av, så dukka det opp ei dame.
Som hadde svart på en utleie-annonse vel.
Hu liksom gjorde seg til, og oppførte seg promiskuøst da.
(Må man vel si).
Og inviterte meg vel inn på hybelen sin, og sånn.
(Noe sånt.
Selv om jeg hadde gjester).
Og hu banka vel på døra mi og sånn og, tror jeg.
(Noe sånt).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg unnskyldte hu nye hybel-dama litt, ovenfor de to jentene fra Trøndelag da.
(Selv om vel hu Caroline/Viviann bodde i Mjøs-regionen, tror jeg).
Og sa det, at hu dama kanskje ble litt rar, siden det speilet på badet, liksom var et sånt 'selvmords-speil' da, (mente jeg).
Hvor det var vanskelig å se bra ut da.
På grunn av noe med lyset, eller noe vel, kanskje.
Noe sånt.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Hu Caroline, hu imponerte, når det gjaldt musikk.
Hu mente at 'In Between Days', var en av de mest undervurderte sangene, til the Cure.
Og hu var også glad i sangen 'Belfast Child', av Simple Minds vel.
(Som dukka opp på MTV, eller noe, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Caroline var lidenskapelig the Alarm-fan da.
Og hadde brodert noe the Alarm-logo, eller noe, til Mike Peters, i the Alarm da.
Og vi hørte på en the Alarm-plate som jeg hadde kjøpt, (på Innova vel).
For jeg hadde jo sittet mye hjemme aleine, på 80-tallet, i Leirfaret 4B da.
Og noen ganger, så var det konserter, som ble visst, fra festivaler, og lignende, på norsk og svensk TV da.
Så jeg hadde hørt en del av the Alarm live da, på TV.
Og like spesielt sanger som 'Where were you hiding When the Storm Broke' og 'the Stand'.
The Stand hadde en tekst som gikk sånn her 'meet your maker', (altså 'møt din skaper' da, tolket jeg det som).
Så jeg spurte hu Caroline da, om the Alarm var et kristent band.
De var kristne da, sa hu Caroline, men de profilerte seg ikke utad, som et kristent band, (sa hu videre da).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På lørdagen, så visste jeg de her to the Alarm-jentene hvor den billigste Maliks-en lå.
(Den bak Oslo City der).
Og vi spiste burgere der da.
Og vi handla også mat, (og/eller øl), på en Rimi, i Akersgata eller Universitetsgata, eller noe.
Ned mot fjorden der.
Hvor Magne Winnem seinere begynte å jobbe.
(Hvis det var var dagen før, at vi spiste burger, og handla på Rimi.
Det var det nok, forresten).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dagen etter, så viste jeg de her Alarm-damene, hvor Chateau Neuf lå da.
Chateau Neuf ligger i Bogstadveien, på Majorstua, og er et sted, som eies av studentersamfunnet, ved UIO vel.
Vi var veldig tidlig ute.
Jeg hadde ikke råd til billett, til konserten, men jeg hang der likevel da, sammen med de her damene da.
Og noen karer, som de kjente, fra Kolbotn, var også der.
De spilte the Alarm bootleg-kassetter, på en medbragt kassettspiller da.
Han gutten, som hu Caroline kjente, begynte å prate om det da, at han jo hadde fått seg dame.
Eller kameratene hans sa det.
Og forklarte at det var derfor, at hu Caroline ikke kunne få ligge over hos han da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg skulle jo ikke på konserten, men jeg holdt de her jentene litt med selskap da.
Mens de ventet på the Alarm da.
Jeg ble sendt for å kjøpe nye batterier, til den her kassettspilleren da.
Noe jeg fant i en butikk, borte ved Majorstua T-banestasjon der vel.
Jeg kjeda meg også ganske mye der.
Og gikk inn på Musikkhøyskolen og så litt.
Og jeg gikk også bort på Politihøgskolen.
Og tulla med en som sikkert var purk, og spurte om han hadde fyr.
(En som var ute og jogga).
Jeg gikk også inn på Politihøgskolen, (fordi jeg kjeda meg ganske mye da, mens vi venta på the Alarm der da).
Jeg gikk ned i kjelleren og så litt på skytebanen der, osv.
Og jeg gikk inn ved kantina der.
Da spurte ei dame, hva jeg gjorde der.
Så da bare fant jeg på noe, må jeg innrømme.
Min fetter, Ove Olsen. fra Son.
Han hadde nemlig prata om, sommeren før, (eller noe), at han hadde lyst til å begynne på Politihøgskolen da.
Så jeg bare sa det, at jeg så etter fetteren min da, som het Ove Olsen.
(Enda han jo gikk på videregående, dette skoleåret da.
Men jeg måtte bare finne på noe da.
For hu dama, hu liksom ropte gjennom rommet der, til meg.
Så jeg kunne ikke begynne å fortelle en lang historie heller liksom, syntes jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var også inne på Musikkhøgskolen der, og kikka litt såvidt, ved resepsjonen der da, (husker jeg).
Hvis det ikke var den Bibel-høgskolen da, (eller hva det akademiet heter igjen da).
Så det lå altså tre akademier, rundt ved Chatau Neuf der da, fant vi/jeg ut.
Det var Politihøgskolen, Musikkhøgskolen og en 'Bibel-høgskole' da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Tilslutt, så dukka the Alarm opp der da.
Hu Caroline, hu ga det hvite tøystykket, som hu hadde brodert på, til han vokalisten i the Alarm, Mike Peters, da.
Mike Peters kjente henne igjen.
Hu var vel en av deres største fans antagelig vel.
Caroline kjefta litt på Mike Peters også, for hu syntes det, at den siste videoen deres, som vel het 'Rain in the Summertime', (eller noe sånt), ligna litt på en '7-up'-reklame da, som hu sa.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De kara fra Kolbotn, de ville at jeg skulle ta bilde av dem, sammen med en kul gitarist, (med mørkt hår), i the Alarm da.
Noe jeg gjorde da.
Men jeg tulla litt, og venta litt lenge da, med å ta bilde.
Siden jeg liksom også hadde gått og kjøpt batterier da, til den kassettspilleren deres da.
Og siden jeg ikke skulle på konserten liksom.
(Noe sånt).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Hu Siri Rognli Olsen, hu sa det, til de Kolbotn-gutta, at de kanskje ikke burde spille bootlegs, sånn at bandet hørte det.
Men det blåste de Kolbotn-gutta i vel.
Hu Siri Rognli Olsen og hu Caroline da, (som vel bor i England et sted nå, tror jeg).
De hadde vært mye konserter før.
Broren til Siri Rognli Olsen var i miljøet, rundt Samfundet, (altså studentersamfunnet da), i Trondheim, (var det vel).
Ihvertfall så skrøyt hu Siri Rognli Olsen da, av at det var så kult, på Samfundet der da.
(Noe sånt).
Og broren jobba kanskje med noe nærradio, eller noe.
Ihvertfall noe med musikk vel.
Noe sånt.
Og vi hadde også gått og kikka på Innova, hvor jeg lot hu Siri Rognli Olsen, høre på en plate, som var med en gruppe, som het Red Flag der, som jeg hadde hørt på, mange ganger.
Men jeg hadde ikke så mye penger.
Så jeg hadde ikke kjøpt den plata enda da.
(Og navnet på gruppa, var vel også litt rart vel).
Og den plata syntes hu visst at var bra da.
Det er også mulig, at vi dro bort på Aker Brygge, på en plateforretning, som het Rock Shop, den dagen.
For jeg hadde sjekket for henne, at de hadde et Tones on Tail-album der.
(Mener jeg at det var).
Som hu bare hadde hørt to sanger fra vel.
(Et band som bestod av tidligere Bauhaus-medlemmer vel).
De sangene var 'Lions' og 'Christian Says' da.
Men Siri Rognli Olsen ble visst skuffa, (mener jeg å huske).
Når hu hørte på the Tones on Tail-albumet, hjemme hos meg, på Abildsø, på den fredagskvelden da.
For hu syntes ikke at resten av albumet var like bra da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
The Alarm-konserten, den varte til klokka 22-23, eller noe.
Så de Alarm-jentene, de var jo i området rundt Chatau Neuf der da, i cirka tolv timer kanskje da.
(Eller noe).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg skulle jo ikke på konserten.
Men jeg syntes at det var litt artig likevel, å se de medlemmene i the Alarm osv. da, som jeg hadde sett på konserter på TV, (og på musikkvideoer da), da jeg gikk på ungdomsskolen, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg hadde to andre avtaler, den dagen, husker jeg.
Jeg skulle møte Magne Winnem, og også besøke Lill Beate Gustavsen og dem da.
Som skulle ha noe reke-party, eller noe, borte på Grønland der da.
Hva som skjedde, resten av denne helgen, like før påske, i 1990 da.
Det skal jeg skrive mer om i det neste kapittelet da, tenkte jeg.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Hu hadde babla noe om jing og jang, ombord på Braemar der.
Så da jeg var i Brighton, (eller om det var i London), så kjøpte jeg med en sånn jing og jang-pin, (med liksom stråler/tagger rundt da), for et pund, (eller noe), da.
I en sånn kul butikk/bod av noe slag vel.
En sånn lignende bod/butikk, som der Kenneth Sevland, hadde kjøpt Lenin og kommunist-pins-ene sine, da vi var på språkreise til Weymouth, sommeren 1986 da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siri Rognli Olsen og ei venninne, med lyst hår, som også hadde vært på Braemar.
De skulle på the Alarm konsert, på Chatau Neuf, på Majorstua, like før påske, i 1990, (var det vel).
Studielånet mitt holdt på å gå tomt da, husker jeg.
Men jeg hadde halvårskort, og sånn da.
Så jeg trengte bare penger til mat.
Men jeg skulle til Ågot og dem, i påskeferien, så jeg regna med at jeg kom til å få litt hjelp der da kanskje.
Og jeg gikk også på sosialkontoret, på Ryen, og fikk sosialstøtte, i april, mai og juni, (var det vel).
Så jeg hadde nok vært innom der, (på sosialkontoret på Ryen), før de her trønder-jentene kom på besøk da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Caroline, (som hu vel het), hu skulle egentlig ligge over, hos en kar hu kjente, på Kolbotn vel.
Men han hadde fått seg dame, så det ble til at hu lå over hos meg, hu også da.
Jeg hadde spurt Gunnar Jorås, om det var greit, at jeg fikk to damer på besøk der, den og den helgen da.
Og det sa han at det var da.
Han hadde jo 'gura' sånn, da hu Lill Beate Gustavsen var på besøk der.
Og Berit og Gunnar Jorås, de gikk liksom så nærme da.
Dem hadde også vært inne på rommet mitt, i en ferie, enten når jeg var på Geilo eller på Sand.
Og støvsugd og sånn da.
Så privatlivet mitt var litt begrensa der.
Så hvis jeg skulle råde andre, som skal leie hybel, mens de studerer.
Så burde de ikke leie av noen som bor i det samme huset.
Det kan lett bli litt 'svett' da, vil jeg nå si.
Nesten som å få seg en ny familie.
Og er det noe en tenåring helst ikke vil ha.
Så er det vel kanskje en ny sånn 'husvert-familie' da.
En tenåring vil vel heller ha det litt morsomt og tulle litt med damene kanskje.
Men men.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Berit og Gunnar Jorås, de sa ikke noe på det her da.
At de damene skulle besøke meg.
Hu nabodama, hu hadde flytta ut, på den her tida.
(Kanskje hu hadde flytta sammen med han med Bobla, som pleide å dukke opp der, på lørdagskveldene, tippa vel jeg.
Noe sånt kanskje).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg brukte noen av de siste kronene mine, fra studielånet, på noe brød og italiensk salat, eller noe vel.
Sånne ting.
(Sånn at jeg hadde noe mat, å by de her damene da).
Også møtte jeg de her to damene da, på Oslo S. vel.
Hu Siri Eognli Olsen, kjøpte ei røykpakke til meg, (eller noe sånt), siden de fikk bo hos meg da.
Den første kvelden, så prata vi mest.
Siri Rognli Olsen sa en del forskjellig da.
Blant annet at det var mange damer i New York, som ville ha seg en au-pair-gutt.
Så hu lurte på om jeg ikke kunne tenke meg det.
Å bli au-pair, for en forretningskvinne, i New York da.
Det hadde jeg ikke tenkt på, for å være ærlig.
Det passet ikke inn i mine fremtidsplaner, som var å bli rik og vellykket og få meg en bra betalt konvensjonell jobb, og en fin kone, osv. da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siri Rognli Olsen lurte også på det, om jeg visste hva det jing og jang-greiene, egentlig betydde.
Det gjorde jeg ikke, måtte jeg innrømme.
Dette var jo noe som hu selv hadde 'hypet', ombord på Braemar da.
Så det var jo bare noe jeg hadde kjøpt til henne, som en slags morsom greie da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siri Rognli Olsen, hu hadde også med lekseboka si, hvor det stod at hu angra, på å ha sagt nei til noen, en gang.
(Hu ville at jeg skulle lese i den boka da).
Hu så også gjennom brevene mine.
Og sa det, at 'jeg finner meg ikke i at mine brev blir behandlet sånn'.
Fordi jeg ikke hadde spart på konvolutten, eller noe, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Siri Rognli Olsen, hu fortalte også det, at en gutt hu visste om, hadde hatt sex med tolv damer, (eller noe), på en fest, oppi Trøndelag der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu venninna hennes, var en god del mer attraktiv, enn hu det Siri Rognli Olsen var selv, (vil jeg vel si).
Venninna var slank og hadde lyst hår da.
Mens Siri Rognli Olsen hadde brunt hår og var kanksje litt mer 'dundrete' vel, (må man vel si).
Hu venninna var litt spesiell, for hu kalte seg for Caroline, (tror jeg det var).
Men Siri Rognli Olsen kalte henne for Viviann, (tror jeg at det var).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Hu venninna skulle kjøpe noe røyk, eller noe.
Og hu skulle ringe til noen.
Siri Rognli Olsen, spurte om jeg kunne følge henne da.
Det var greit for meg.
Hu var ganske fin hu venninna, syntes jeg.
Så det var helt greit liksom.
(Selv om det kanskje ble litt sånn, at hu venninna liksome måtte passes på da, syntes jeg nesten.
Det kunne kanskje virke sånn.
Som at hu Siri Rognli Olsen liksom var 'sjefen' hennes da.
Hvem vet).
Da hu Caroline og jeg, gikk ut av innkjørselen, til Berit og Gunnar Jorås der da.
Så sa jeg at 'nå er det rett til høyre'.
(For å gå til Abildsø-kiosken der da).
'Ja', svarte hu Caroline da.
Også mente hu at jeg hadde sagt, at 'nå er det rett i høyet'(!)
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var ikke så mye høy, på Abildsø akkurat, (som jeg visste om ihvertfall), så det ble det ikke noe av da, (for å si det sånn).
Etter at vi var i kiosken, så skulle hu også ringe, hu Caroline da.
Og da tok jeg henne med, til telefonkiosken, som var nede ved Folkets Hus der.
(Litt lenger ned i Dumpa der, enn der jeg bodde da).
Utafor telefonkiosken der, så stod hu Lene, som var i Abildsø-gjengen da.
Hu lurte på om vi ville komme på fest, hos hu Anne-Lise, seinere den dagen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg orka ikke å ha de to trønderdamene med på fest der nede, hos hu Anne-Lise da.
Jeg hadde tatt med Magne Winnem, på fest der, en gang.
Før vi dro på byen.
Mens vi hadde på oss dress, osv.
Og da hadde to vietnamesiske gutter, kastet stein, på Winnem og meg da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så vi blei hjemme, i hybelen min, den kvelden da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I hybelen ved siden av, så dukka det opp ei dame.
Som hadde svart på en utleie-annonse vel.
Hu liksom gjorde seg til, og oppførte seg promiskuøst da.
(Må man vel si).
Og inviterte meg vel inn på hybelen sin, og sånn.
(Noe sånt.
Selv om jeg hadde gjester).
Og hu banka vel på døra mi og sånn og, tror jeg.
(Noe sånt).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg unnskyldte hu nye hybel-dama litt, ovenfor de to jentene fra Trøndelag da.
(Selv om vel hu Caroline/Viviann bodde i Mjøs-regionen, tror jeg).
Og sa det, at hu dama kanskje ble litt rar, siden det speilet på badet, liksom var et sånt 'selvmords-speil' da, (mente jeg).
Hvor det var vanskelig å se bra ut da.
På grunn av noe med lyset, eller noe vel, kanskje.
Noe sånt.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Hu Caroline, hu imponerte, når det gjaldt musikk.
Hu mente at 'In Between Days', var en av de mest undervurderte sangene, til the Cure.
Og hu var også glad i sangen 'Belfast Child', av Simple Minds vel.
(Som dukka opp på MTV, eller noe, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Caroline var lidenskapelig the Alarm-fan da.
Og hadde brodert noe the Alarm-logo, eller noe, til Mike Peters, i the Alarm da.
Og vi hørte på en the Alarm-plate som jeg hadde kjøpt, (på Innova vel).
For jeg hadde jo sittet mye hjemme aleine, på 80-tallet, i Leirfaret 4B da.
Og noen ganger, så var det konserter, som ble visst, fra festivaler, og lignende, på norsk og svensk TV da.
Så jeg hadde hørt en del av the Alarm live da, på TV.
Og like spesielt sanger som 'Where were you hiding When the Storm Broke' og 'the Stand'.
The Stand hadde en tekst som gikk sånn her 'meet your maker', (altså 'møt din skaper' da, tolket jeg det som).
Så jeg spurte hu Caroline da, om the Alarm var et kristent band.
De var kristne da, sa hu Caroline, men de profilerte seg ikke utad, som et kristent band, (sa hu videre da).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På lørdagen, så visste jeg de her to the Alarm-jentene hvor den billigste Maliks-en lå.
(Den bak Oslo City der).
Og vi spiste burgere der da.
Og vi handla også mat, (og/eller øl), på en Rimi, i Akersgata eller Universitetsgata, eller noe.
Ned mot fjorden der.
Hvor Magne Winnem seinere begynte å jobbe.
(Hvis det var var dagen før, at vi spiste burger, og handla på Rimi.
Det var det nok, forresten).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dagen etter, så viste jeg de her Alarm-damene, hvor Chateau Neuf lå da.
Chateau Neuf ligger i Bogstadveien, på Majorstua, og er et sted, som eies av studentersamfunnet, ved UIO vel.
Vi var veldig tidlig ute.
Jeg hadde ikke råd til billett, til konserten, men jeg hang der likevel da, sammen med de her damene da.
Og noen karer, som de kjente, fra Kolbotn, var også der.
De spilte the Alarm bootleg-kassetter, på en medbragt kassettspiller da.
Han gutten, som hu Caroline kjente, begynte å prate om det da, at han jo hadde fått seg dame.
Eller kameratene hans sa det.
Og forklarte at det var derfor, at hu Caroline ikke kunne få ligge over hos han da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg skulle jo ikke på konserten, men jeg holdt de her jentene litt med selskap da.
Mens de ventet på the Alarm da.
Jeg ble sendt for å kjøpe nye batterier, til den her kassettspilleren da.
Noe jeg fant i en butikk, borte ved Majorstua T-banestasjon der vel.
Jeg kjeda meg også ganske mye der.
Og gikk inn på Musikkhøyskolen og så litt.
Og jeg gikk også bort på Politihøgskolen.
Og tulla med en som sikkert var purk, og spurte om han hadde fyr.
(En som var ute og jogga).
Jeg gikk også inn på Politihøgskolen, (fordi jeg kjeda meg ganske mye da, mens vi venta på the Alarm der da).
Jeg gikk ned i kjelleren og så litt på skytebanen der, osv.
Og jeg gikk inn ved kantina der.
Da spurte ei dame, hva jeg gjorde der.
Så da bare fant jeg på noe, må jeg innrømme.
Min fetter, Ove Olsen. fra Son.
Han hadde nemlig prata om, sommeren før, (eller noe), at han hadde lyst til å begynne på Politihøgskolen da.
Så jeg bare sa det, at jeg så etter fetteren min da, som het Ove Olsen.
(Enda han jo gikk på videregående, dette skoleåret da.
Men jeg måtte bare finne på noe da.
For hu dama, hu liksom ropte gjennom rommet der, til meg.
Så jeg kunne ikke begynne å fortelle en lang historie heller liksom, syntes jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var også inne på Musikkhøgskolen der, og kikka litt såvidt, ved resepsjonen der da, (husker jeg).
Hvis det ikke var den Bibel-høgskolen da, (eller hva det akademiet heter igjen da).
Så det lå altså tre akademier, rundt ved Chatau Neuf der da, fant vi/jeg ut.
Det var Politihøgskolen, Musikkhøgskolen og en 'Bibel-høgskole' da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Tilslutt, så dukka the Alarm opp der da.
Hu Caroline, hu ga det hvite tøystykket, som hu hadde brodert på, til han vokalisten i the Alarm, Mike Peters, da.
Mike Peters kjente henne igjen.
Hu var vel en av deres største fans antagelig vel.
Caroline kjefta litt på Mike Peters også, for hu syntes det, at den siste videoen deres, som vel het 'Rain in the Summertime', (eller noe sånt), ligna litt på en '7-up'-reklame da, som hu sa.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De kara fra Kolbotn, de ville at jeg skulle ta bilde av dem, sammen med en kul gitarist, (med mørkt hår), i the Alarm da.
Noe jeg gjorde da.
Men jeg tulla litt, og venta litt lenge da, med å ta bilde.
Siden jeg liksom også hadde gått og kjøpt batterier da, til den kassettspilleren deres da.
Og siden jeg ikke skulle på konserten liksom.
(Noe sånt).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Hu Siri Rognli Olsen, hu sa det, til de Kolbotn-gutta, at de kanskje ikke burde spille bootlegs, sånn at bandet hørte det.
Men det blåste de Kolbotn-gutta i vel.
Hu Siri Rognli Olsen og hu Caroline da, (som vel bor i England et sted nå, tror jeg).
De hadde vært mye konserter før.
Broren til Siri Rognli Olsen var i miljøet, rundt Samfundet, (altså studentersamfunnet da), i Trondheim, (var det vel).
Ihvertfall så skrøyt hu Siri Rognli Olsen da, av at det var så kult, på Samfundet der da.
(Noe sånt).
Og broren jobba kanskje med noe nærradio, eller noe.
Ihvertfall noe med musikk vel.
Noe sånt.
Og vi hadde også gått og kikka på Innova, hvor jeg lot hu Siri Rognli Olsen, høre på en plate, som var med en gruppe, som het Red Flag der, som jeg hadde hørt på, mange ganger.
Men jeg hadde ikke så mye penger.
Så jeg hadde ikke kjøpt den plata enda da.
(Og navnet på gruppa, var vel også litt rart vel).
Og den plata syntes hu visst at var bra da.
Det er også mulig, at vi dro bort på Aker Brygge, på en plateforretning, som het Rock Shop, den dagen.
For jeg hadde sjekket for henne, at de hadde et Tones on Tail-album der.
(Mener jeg at det var).
Som hu bare hadde hørt to sanger fra vel.
(Et band som bestod av tidligere Bauhaus-medlemmer vel).
De sangene var 'Lions' og 'Christian Says' da.
Men Siri Rognli Olsen ble visst skuffa, (mener jeg å huske).
Når hu hørte på the Tones on Tail-albumet, hjemme hos meg, på Abildsø, på den fredagskvelden da.
For hu syntes ikke at resten av albumet var like bra da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
The Alarm-konserten, den varte til klokka 22-23, eller noe.
Så de Alarm-jentene, de var jo i området rundt Chatau Neuf der da, i cirka tolv timer kanskje da.
(Eller noe).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg skulle jo ikke på konserten.
Men jeg syntes at det var litt artig likevel, å se de medlemmene i the Alarm osv. da, som jeg hadde sett på konserter på TV, (og på musikkvideoer da), da jeg gikk på ungdomsskolen, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg hadde to andre avtaler, den dagen, husker jeg.
Jeg skulle møte Magne Winnem, og også besøke Lill Beate Gustavsen og dem da.
Som skulle ha noe reke-party, eller noe, borte på Grønland der da.
Hva som skjedde, resten av denne helgen, like før påske, i 1990 da.
Det skal jeg skrive mer om i det neste kapittelet da, tenkte jeg.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Min Bok 2 - Kapittel 14: Mer fra skoleåret 1989/90
Hu Laila Johansen, hu fortalte forresten det, at hu hadde vært i nærheten, da Dalei Lama, fikk Nobels Fredspris, i Oslo, et par år før det her da.
Og hu hadde da gått fram, til Dalai Lama, for å få autografen hans, forklarte hun.
Men så hadde hu surra, for det var visst en annen munk, som var Dalai Lama da.
(Eller noe).
Fortalte hu Laila Johansen da.
(I huset til hu og mora, på Skøyen der, en gang, i januar 1990 da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og de dagene, som Pia og jeg, bodde hos Axel og dem, mens de var på ferie, (hos Arne Thomassen sin mor, i Nord-Norge muligens vel), i romjula 1989.
Så begynte jeg å forklare for Pia, at nå hadde jeg rota med 7-8-9-10 damer, eller noe sånt.
(Tilsammen i livet mitt da).
Men det var ingenting da, skjønte jeg på Pia.
Hu hadde rota med mange fler personer da, fortalte hu.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem, han jobba jo som Assisterende Butikksjef, på Rimi Nadderud, i Bærum, før jul, det her skoleåret.
Og han ville at jeg skulle dra innom der, og besøke han, på jobb, (husker jeg).
Jeg tok en buss, fra ved Østbanehallen der, (eller fra borte ved 'Plata' der), var det kanskje.
Og den bussen kjørte forbi en videregående skole, i Stabæk, eller noe, vel.
Hvor en god del hotte tenåringsdamer gikk på bussen, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde nok vært på Rimi Nadderud der før.
For jeg visste vel hvor jeg skulle gå av bussen.
For Magne Winnem hadde dratt meg med, til Nadderudhallen, et par ganger, for å spille bowling.
For Rimi hadde vel et bedriftslag, (eller noe), i bowling, tror jeg.
Men jeg var ikke så glad i å spille bowling.
Så jeg kjeda meg vel mest der kanskje.
Jeg spilte kanskje på noen spilleautomater der, eller noe.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Rimi Nadderud var en ikke så utrolig stor Rimi-butikk.
Den var vel en gjennomsnitlig stor Rimi, (eller litt mindre vel), vil jeg vel tippe på.
Jeg hang der mens de telte kassene, og sånn, vel.
(Og det er ikke umulig at jeg hjalp dem med å telle en kasse også.
(Siden jeg jo hadde sitti i kassa, på CC Storkjøp, skoleåret før det her).
Men det husker jeg ikke helt).
Magne Winnem han jobbet jo 'bare' som Assisterende Butikksjef der.
Så han hadde ei kvinnelig butikksjef, i 20-åra, husker jeg.
(Jeg lurer på om det muligens kan ha vært hu Bettina, som seinere ble butikksjef, inne i Oslo.
(På Rimi Askergata, (ved Tøyen vel), og så på Rimi Ringen vel, på Carl Berner).
Men det skal jeg ikke si helt sikkert).
Typen til hu kvinnelige butikksjefen, var også i butikken der da, på Rimi Nadderud, da vi skulle låse oss ut, etter endt åpningstid.
Winnem og jeg, vi gikk foran hu butikksjefen og typen hennes, opp trappa, som var før utgangsdøra, på Rimi Nadderud der da.
Og jammen, så klaska ikke hu butikksjef-dama, Magne Winnem på rumpa, mens vi gikk ut av butikken der da.
Selv om typen hennes, gikk ved siden av henne da.
Så det var vel ikke sånn, at jeg var så misunnelig, på Magne Winnem, som begynte å jobbe i Rimi, rett etter videregående.
Hu dama som var sjefen hans virka litt vel litt vel rå kanskje, (for å si det sånn).
(Hvis det var hu Bettina, så var hu med i Rimi/Hakon sin MC-klubb, 'Hakon Raiders', på 90-tallet, sammen med ei som var butikksjef for meg, og som var lesbisk samboer vel, med Liv Undheim, i LO, (som nå er nestleder, i Industri Energi-forbundet), nemlig ei tidligere Rimi-butikksjef, som heter Elisabeth Falkenberg.
Som var fra Tønsberg/Sandefjord der vel, mener jeg at hu sa. Hu sa ihvertfall at hu var fra like ved der den fabrikken som lagde Pizza Grandama, for Rimi, lå).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var kanskje fordi at vi skulle dra å bowle, eller noe, som var grunnen til at jeg stakk innom Winnem der, på Rimi Nadderud, den dagen.
Det er mulig.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
En ting som Magne Winnem og meg, hadde felles, det var at vi begge var 'coca-colikere'.
(Altså at vi begge drakk mye Coca-Cola da).
Jeg hadde jo vært mye på språkreise, i England.
Og jeg hadde plutselig sett, at de hadde Cherry Cola-bokser, på Tesco, (var det vel), på Churchill Square, i Brighton, da jeg gikk inne i den butikken, sammen med min tremenning, Øystein Andersen, en gang, sommeren 1988, (må det vel ha vært).
Og jeg hadde jo drikki Cherry Cola en gang, på den burgersjappa i Tønsberg, (som jeg har skrevet om, i Min Bok vel), en gang klassen min på Svelvik Ungdomsskole, var på klassetur, til et marinemuseum i Horten, blant annet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De hadde også brusen Dr. Pepper, i England, denne sommeren, husker jeg.
Og norsk TV, (eller om det var svensk TV), de en gang visst, en Dr. Pepper reklame, fordi at reklamen var som en skrekkfilm, (og ikke fordi at man solgte Dr. Pepper i Norge).
Det var en varulv som løp etter rødhette, eller noe.
Og den varulven var så realistisk da.
At NRK, (var det vel), sendte den reklamen da.
(For å vise hvor teknisk bra, som reklamefilmer kunne bli da.
Noe sånt).
Så jeg syntes at både Cherry Coca-Cola og Dr. Pepper, var artige brus-slag, på den her tiden, (rundt 1988), da.
Noe vel ikke min tremenning Øystein Andersen syntes vel.
(Av en eller annen grunn).
Sånn som jeg kan huske det.
Fra den gangen vi prata om det her, inne på den Tesco-butikken, i Brighton der, osv., (sommeren 1988 da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men siden jeg var så glad i Coca-Cola, så hadde jeg syntes det, at det var nesten som en sensasjon, at det også fantes Cherry Coca-Cola da.
Og på en tidligere klassetur, med Svelvik Ungdomsskole, så hadde jeg blitt med Kenneth Sevland, på Platebaren, på Grønland T-banestasjon der.
Som han syntes at var så kul da.
Så jeg var litt kjent, på Grønland og.
Også siden jeg kjente hu Lill Beate Gustavsen og hu Pia fra Korea da.
Som bodde på Grønland da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg gikk en gang litt rundt på Grønland der da, husker jeg.
For å se hvordan butikker og sånn, som de hadde der, kanskje.
Og de hadde en matbutikk, som var drevet av noen innvandrere vel.
Men som så ganske ordentlig ut da.
(Den butikken hadde vel cirka den samme standarden, som Jens Evensen, på Grønland T-banestasjon der kanskje).
Så jeg gikk inn i den butikken, og kikka litt der da.
Og der fant jeg faktisk ut, at de solgte Cherry Coca-Cola-bokser.
(Som de hadde importert selv kanskje).
Som jeg syntes at var artig da.
Dette trodde jeg også at min tidligere klassekamerat, fra Gjerdes Videregående, Magne Winnem, ville syntes at var kult da.
(Siden han også var veldig glad, i Coca-Cola da).
Så jeg ba han om å møte meg, utafor Oslo City, en gang da.
(For vanligvis, så var det Magne Winnem, som fant på masse ting.
(Som også hans kamerat, i Drammen, Raymond, sa at Winnem var så flink til da).
Men var det jeg som fant på noe da, for en gangs skyld).
Men da jeg dro med Winnem, til den her butikken, for å vise han, at de solgte Cherry Coca-Cola der da.
(Noe jeg trodde at han skulle synes, at var litt kult).
Så ble han vel bare litt sur, tror jeg.
(Ihvertfall sånn som jeg kan huske det).
Av en eller annen grunn.
Winnem var jo i Oslo og besøkte meg, på Abildsø, ihvertfall en gang i uka, (eller noe sånt), det her semesteret vel.
Så om han dro til Oslo en gang ekstra, (den ganske korte veien, fra Nadderud), så gjorde vel ikke det så mye forskjell, tenkte nok jeg da.
Jeg trodde at Winnem syntes at det var kult å dra inn til Oslo.
(Og at han ville synes at det var kult, med en ny Coca Cola-versjon da).
Og at det var derfor at han besøkte meg 'hele tida', på Abildsø da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg dro også på noen helgeturer, tilbake til Sand, husker jeg, dette skoleåret.
En gang, så møtte jeg Pia i Drammen vel.
Og vi tok bussen, tilbake til Bergeråsen.
På den bussen, så satt det to tenåringsgutter, like ovenfor oss der.
På det bakerste setet vel.
Og de skravla høyt da.
Noe jeg ikke var vent til, på den bussen.
(Som jeg jo hadde pleid å ta ganske ofte, skoleåret før).
Så jeg ba dem dempe seg litt da.
For sånn høy skravling, som de dreiv med, det var jeg ikke vant med, på 18-bussen, for eksempel, inne i Oslo da.
Og jeg syntes at jeg kunne heve stemmen litt selv kanskje, på den bussen da.
Siden jeg hadde gått på samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud, og kjørt den bussen gratis da, skoleåret før.
Og jeg var vel litt eldre, enn de her gutta, så da sa for eksempel Ulf Havmo, på Bergeråsen, at man ta de som var litt yngre enn seg selv litt da.
Og jeg ble kanskje litt irritert, av at de var litt brautende kanskje, de her unggutta da.
Det var kanskje noe i stemmene deres, som jeg ikke likte.
(Hvem vet).
Og kanskje jeg syntes at de satt litt for nærme, der Pia og jeg satt.
Vi gikk vel på bussen først, tror jeg.
Men men.
Noe sånt.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
De unggutta, de gikk av bussen, på Tangen/Nesbygda et sted der da.
Og Pia spurte meg hvorfor jeg hadde kjefta på dem.
Og det var vel fordi at jeg ikke var vant til det, fra Oslo, at folk prata så høyt, på bussen.
Tror jeg at jeg svarte.
(Og at jeg kanskje bli litt anspent da, av å bo inne i Oslo.
Som var en litt tøffere by, enn Drammen vel.
Med masse narkomane, fylliker, tiggere og innvandrergjenger, osv).
Noe sånt.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, seinere dette skoleåret.
Så møtte jeg Cecilie Hyde og Pia, i Drammen.
Jeg hadde ikke fått klipt meg, husker jeg, før jeg dro til Drammen/Sand da.
Så pigg-sveisen min så litt uklipt ut da, (husker jeg).
Dette var en fredag ettermiddag, og Cecilie Hyde og Pia, de dro med meg, til en frisørsalong, som lå like ved den største kinoen, på Bragernes der da.
Dette var der noen damer jobba, som søstera mi, hadde fortalt meg litt om tidligere vel.
Det var ei brunette, som farga håret, for å se ut som Marylin Monroe da.
(Og vel hadde vært i Marylin Monroe-konkurranser, tror jeg).
Også var det ei som eide frisørsalongen da, (som het 'Cutting Crew', det samme som et 80-tallsband, (noe Cecilie Hyde syntes at var morsomt vel), som hadde bodd i London og sånn vel.
Dette var de to damene, som seinere på 90-tallet, skulle bli kjent som popgruppen Diva, og som Pia og Cecilie Hyde hadde blitt kjent med, etter at jeg hadde flytta inn til Oslo da.
Hu eier-dama, hu klipte ei annen dame der, mener jeg å huske.
Mens jeg følte meg skikkelig dum da, husker jeg.
Siden jeg gikk med en litt for lang og uklipt piggfrisyre da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sa vel kanskje hei, til hu Helen Sommer da, (heter hu, så jeg nå, på Wikipedia), når vi ble sluppet inn av henne, i frisørsalongen hennes der da.
Etter frisørsalongens åpningstid da.
Jeg hadde ikke sett hu Helene Sommer før.
Og jeg så vel henne aldri igjen, etter det her, heller.
Jeg var liksom bare med Pia og Cecilie Hyde dit da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg forklarte kanskje at jeg var fra Oslo.
Men jeg fikk ikke noe særlig oppmerksomhet, fra hu Helene Sommer, husker jeg.
Som vel klipte håret til ei annen dame, mens vi var der, (mener jeg å huske).
Pia, Cecilie Hyde og jeg, vi bare hang der litt, i en halvtime, (eller noe), kanskje.
Mens vi muligens drakk litt kanskje.
Eller ihvertfall planla hva vi skulle gjøre videre, denne fredagskvelden da.
Cecilie Hyde, hu ville kjøpe hasj.
Så vi forlot frisørsalongen, til hu Helene Sommer da.
Etter en times tid kanskje.
Noe sånt.
Også dro Cecilie Hyde med Pia og meg, over bybrua, over til Strømsø-sida, (i Drammen), da.
(Det her var vel våren 1989 en gang vel).
Og til Tollbugata, (mener jeg at det var).
En vei, som gikk til venstre, like etter at vi hadde gått over bybrua, over til Strømsø der da.
Så gikk vi inn i en gammel bygård, av tre.
(Som nesten så litt falleferdig ut vel).
Dette var vel en pub, eller en restaurant, drevet av, (og mest besøkt av), pakistanere, (tror jeg).
Jeg husker at Cecilie Hyde spurte en pakistansk mann, i 30-40 åra, (etter at hu først hadde snakka med noen andre pakistanere der vel).
Om hu kunne få kjøpe noe hasj.
Nei, sa han pakistaneren.
Og vi gikk ut derfra da, uten at Cecilie Hyde hadde fått kjøpt seg noe hasj da.
Jeg lurte på om dette kanskje var fordi at jeg hadde sett for streit ut, og at han pakistaneren derfor ikke turte å selge hasj, til Cecilie Hyde da.
(Noe sånt.
Men jeg var ikke helt sikker).
Men jeg var ikke helt sikker.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så tok jeg vel bussen til Sand vel, for å besøke bestemor Ågot da.
Enten sammen med Pia, eller alene vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På et annet av mine helgebesøk, til bestemor Ågot.
Så møtte jeg også Pia og Cecilie Hyde, i Drammen Sentrum da.
Cecilie Hyde, hadde lyst på øl, (husker jeg at hu plutselig sa).
Så jeg kjøpte en six-pack, i den matbutikken, (som var nede i en kjeller liksom), i Gågata der da.
En butikk som Magne Winnem, tidligere hadde dratt meg med i, for å liksom 'inspisere' da.
(Skoleåret før, da vi begge gikk på datalinja, på Gjerdes Videregående).
Som lå like ved Gågata da.
Siden vi begge jobba i matbutikker da, dette skoleåret, som vi gikk på Gjerde.
Winnem jobba jo da som låseansvarlig, på Rimi Asker, og jeg jobba i kassa, (for det meste), på CC Storkjøp da.
Så jeg var ikke så vant til å gå gjennom butikker, for å vurdere standarden liksom.
Det var ikke noe jeg hadde drevet med, (i det hele tatt), før Magne Winnem, skulle ha meg med, for å gjøre det, i den matbutikken, i Gågata der, på Bragernes, den gangen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Cecilie Hyde og Pia, de ville at vi skulle sette oss, midt på Bragernes Torg der.
Like ved Taxi-holdeplassen der.
Mens vi venta på bussen da.
(Som gikk fra Rutebilstasjonen, på Strømsø, på den andre sida av Drammenselva da).
Jeg hadde jo vært russ, det siste året, før jeg flytta inn til Oslo.
(Som bare var noen måneder, før det her).
Så jeg glemte vel det, at jeg ikke var russ lenger.
Og så åpna jeg meg en øl da, mens jeg satt på Bragernes Torg der da.
Sammen med søstera mi og Cecilie Hyde.
(Magne Winnem, var det vel.
Han pleide vel å si det, når vi drakk i Oslo.
At jeg kunne ta med øl-en, på vei til bussen, eller noe.
På Abildsø der kanskje.
Ihvertfall så var ikke sånt så strengt, i Oslo, tror jeg.
Nå for tiden, så er det jo lov, å drikke øl/vin, hvis man har piknik, i parkene, i Oslo, for eksempel.
Politiet i Oslo slår ihvertfall ikke ned på det da, hvis man drikker alkohol, i parken, hvis man ellers oppfører seg bra da).
Men mens vi tre satt der.
(Jeg hang liksom bare med Cecilie Hyde og søstera mi da.
Sånn som jeg hadde pleid å gjøre, da jeg gikk på skole i Drammen, året før.
Og de to jentene flytta opp til meg da, i Leirfaret 4B der, like før jul, i 1988).
Så så jeg plutselig en svart støvel, (fra noen som stod bak meg), som sparka overende øl-en min.
Og jeg snudde meg da, og så to politimenn, som lurte på det her da, med øl-drikkinga mi da.
De sa vel bare at jeg ikke fikk lov til å drikke øl der, tror jeg.
Jeg så vel overraska og irritert ut, tror jeg.
Jeg var ikke vant med det, at noen helte ut øl-en min liksom.
De så også ganske strenge ut, de her politifolka da.
Som forstyrra Cecilie Hyde, Pia og meg der.
Mens vi liksom bare satt og venta, til bussen vår, (som gikk annenhver time), skulle dukke opp, på den andre side av bybrua liksom.
Og Cecilie Hyde, hu ville jo at jeg skulle kjøpe øl.
For jeg hadde jo fult studielån, det her studieåret.
Mens Pia og Cecilie Hyde da, de gikk jo begge fremdeles på videregående.
Enda Hyde var like gammel som meg.
Men hu hadde skifta studieretning, et par ganger da, på Sande Videregående.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så jeg fikk nesten litt sjokk da, av de her politifolka.
For jeg kjente meg såpass hjemme, i Drammen.
At det ikke hadde falt meg inn, at jeg gjorde noe galt, når jeg åpna en øl, da jeg satt på Torget, sammen med Cecilie Hyde og søstera mi der.
Det hadde ikke falt meg inn, rett og slett.
Jeg satt jo der med to damer, og vi satt jo bare stille, på bakken der, og prata, på en sivilisert måte da.
(Selv om dette vel var et rimelig rart sted å sitte.
Må jeg vel innrømme.
Men det var Cecilie Hyde som ville at vi skulle kjøpe øl, og at vi skulle sitte på torget der da, mens vi venta på bussen).
Så det ble nesten som noe privat, (syntes kanskje jeg), siden vi tre, ble sittende i en slags ring der vel, tror jeg.
Og vi hadde jo bodd sammen, vi tre, i min fars leilighet, i Leirfaret 4B, et snaut år, før det her da.
(Og også hos Hyde og dem i Svelvik, og hos Ågot på Sand).
Så jeg glemte meg vel litt da, og tenkte ikke på det, at jeg satt på et offentlig sted kanskje.
Samtidig var dette vel Aass Fatøl, som jeg hadde kjøpt.
Og som jeg hadde drikki mye av, i russetida da.
Så jeg glemte meg kanskje, og kjeda meg vel litt, og trodde vel kanskje at jeg var tilbake i russetida da, siden jeg var i Drammen liksom.
(Noe sånt).
Hvem vet.
Det var ihvertfall en ubehagelig opplevelse, det her da, husker jeg.
Som satt et lite støkk i meg nesten.
Den her møtet, med de her politifolkene da.
Som bare tuppa overende ølen min da.
Før de prata til meg da.
Og de kom fra bak ryggen min, (og de var også stille), så jeg så dem ikke engang, før en fot plutselig sparka overende øl-en min da.
Så jeg skvatt og fikk meg liksom nesten et sjokk da.
(Noe sånt).
Jeg var ikke vant til å bli behandla på en sånn her måte, for å si det sånn.
Selv om jeg ikke fikk noe bot da, (men bare tilsnakk), av de her politifolka da.
Så behøvde dem vel kanskje ikke ha skremt meg sånn.
(For å si det sånn).
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Hva mer som skjedde, det her første året, som jeg bodde i Oslo.
Det hadde jeg tenkte å skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se når jeg klarer å få skrevet de kapitlene.
Vi får se.
Og hu hadde da gått fram, til Dalai Lama, for å få autografen hans, forklarte hun.
Men så hadde hu surra, for det var visst en annen munk, som var Dalai Lama da.
(Eller noe).
Fortalte hu Laila Johansen da.
(I huset til hu og mora, på Skøyen der, en gang, i januar 1990 da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og de dagene, som Pia og jeg, bodde hos Axel og dem, mens de var på ferie, (hos Arne Thomassen sin mor, i Nord-Norge muligens vel), i romjula 1989.
Så begynte jeg å forklare for Pia, at nå hadde jeg rota med 7-8-9-10 damer, eller noe sånt.
(Tilsammen i livet mitt da).
Men det var ingenting da, skjønte jeg på Pia.
Hu hadde rota med mange fler personer da, fortalte hu.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem, han jobba jo som Assisterende Butikksjef, på Rimi Nadderud, i Bærum, før jul, det her skoleåret.
Og han ville at jeg skulle dra innom der, og besøke han, på jobb, (husker jeg).
Jeg tok en buss, fra ved Østbanehallen der, (eller fra borte ved 'Plata' der), var det kanskje.
Og den bussen kjørte forbi en videregående skole, i Stabæk, eller noe, vel.
Hvor en god del hotte tenåringsdamer gikk på bussen, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde nok vært på Rimi Nadderud der før.
For jeg visste vel hvor jeg skulle gå av bussen.
For Magne Winnem hadde dratt meg med, til Nadderudhallen, et par ganger, for å spille bowling.
For Rimi hadde vel et bedriftslag, (eller noe), i bowling, tror jeg.
Men jeg var ikke så glad i å spille bowling.
Så jeg kjeda meg vel mest der kanskje.
Jeg spilte kanskje på noen spilleautomater der, eller noe.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Rimi Nadderud var en ikke så utrolig stor Rimi-butikk.
Den var vel en gjennomsnitlig stor Rimi, (eller litt mindre vel), vil jeg vel tippe på.
Jeg hang der mens de telte kassene, og sånn, vel.
(Og det er ikke umulig at jeg hjalp dem med å telle en kasse også.
(Siden jeg jo hadde sitti i kassa, på CC Storkjøp, skoleåret før det her).
Men det husker jeg ikke helt).
Magne Winnem han jobbet jo 'bare' som Assisterende Butikksjef der.
Så han hadde ei kvinnelig butikksjef, i 20-åra, husker jeg.
(Jeg lurer på om det muligens kan ha vært hu Bettina, som seinere ble butikksjef, inne i Oslo.
(På Rimi Askergata, (ved Tøyen vel), og så på Rimi Ringen vel, på Carl Berner).
Men det skal jeg ikke si helt sikkert).
Typen til hu kvinnelige butikksjefen, var også i butikken der da, på Rimi Nadderud, da vi skulle låse oss ut, etter endt åpningstid.
Winnem og jeg, vi gikk foran hu butikksjefen og typen hennes, opp trappa, som var før utgangsdøra, på Rimi Nadderud der da.
Og jammen, så klaska ikke hu butikksjef-dama, Magne Winnem på rumpa, mens vi gikk ut av butikken der da.
Selv om typen hennes, gikk ved siden av henne da.
Så det var vel ikke sånn, at jeg var så misunnelig, på Magne Winnem, som begynte å jobbe i Rimi, rett etter videregående.
Hu dama som var sjefen hans virka litt vel litt vel rå kanskje, (for å si det sånn).
(Hvis det var hu Bettina, så var hu med i Rimi/Hakon sin MC-klubb, 'Hakon Raiders', på 90-tallet, sammen med ei som var butikksjef for meg, og som var lesbisk samboer vel, med Liv Undheim, i LO, (som nå er nestleder, i Industri Energi-forbundet), nemlig ei tidligere Rimi-butikksjef, som heter Elisabeth Falkenberg.
Som var fra Tønsberg/Sandefjord der vel, mener jeg at hu sa. Hu sa ihvertfall at hu var fra like ved der den fabrikken som lagde Pizza Grandama, for Rimi, lå).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var kanskje fordi at vi skulle dra å bowle, eller noe, som var grunnen til at jeg stakk innom Winnem der, på Rimi Nadderud, den dagen.
Det er mulig.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
En ting som Magne Winnem og meg, hadde felles, det var at vi begge var 'coca-colikere'.
(Altså at vi begge drakk mye Coca-Cola da).
Jeg hadde jo vært mye på språkreise, i England.
Og jeg hadde plutselig sett, at de hadde Cherry Cola-bokser, på Tesco, (var det vel), på Churchill Square, i Brighton, da jeg gikk inne i den butikken, sammen med min tremenning, Øystein Andersen, en gang, sommeren 1988, (må det vel ha vært).
Og jeg hadde jo drikki Cherry Cola en gang, på den burgersjappa i Tønsberg, (som jeg har skrevet om, i Min Bok vel), en gang klassen min på Svelvik Ungdomsskole, var på klassetur, til et marinemuseum i Horten, blant annet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De hadde også brusen Dr. Pepper, i England, denne sommeren, husker jeg.
Og norsk TV, (eller om det var svensk TV), de en gang visst, en Dr. Pepper reklame, fordi at reklamen var som en skrekkfilm, (og ikke fordi at man solgte Dr. Pepper i Norge).
Det var en varulv som løp etter rødhette, eller noe.
Og den varulven var så realistisk da.
At NRK, (var det vel), sendte den reklamen da.
(For å vise hvor teknisk bra, som reklamefilmer kunne bli da.
Noe sånt).
Så jeg syntes at både Cherry Coca-Cola og Dr. Pepper, var artige brus-slag, på den her tiden, (rundt 1988), da.
Noe vel ikke min tremenning Øystein Andersen syntes vel.
(Av en eller annen grunn).
Sånn som jeg kan huske det.
Fra den gangen vi prata om det her, inne på den Tesco-butikken, i Brighton der, osv., (sommeren 1988 da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men siden jeg var så glad i Coca-Cola, så hadde jeg syntes det, at det var nesten som en sensasjon, at det også fantes Cherry Coca-Cola da.
Og på en tidligere klassetur, med Svelvik Ungdomsskole, så hadde jeg blitt med Kenneth Sevland, på Platebaren, på Grønland T-banestasjon der.
Som han syntes at var så kul da.
Så jeg var litt kjent, på Grønland og.
Også siden jeg kjente hu Lill Beate Gustavsen og hu Pia fra Korea da.
Som bodde på Grønland da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg gikk en gang litt rundt på Grønland der da, husker jeg.
For å se hvordan butikker og sånn, som de hadde der, kanskje.
Og de hadde en matbutikk, som var drevet av noen innvandrere vel.
Men som så ganske ordentlig ut da.
(Den butikken hadde vel cirka den samme standarden, som Jens Evensen, på Grønland T-banestasjon der kanskje).
Så jeg gikk inn i den butikken, og kikka litt der da.
Og der fant jeg faktisk ut, at de solgte Cherry Coca-Cola-bokser.
(Som de hadde importert selv kanskje).
Som jeg syntes at var artig da.
Dette trodde jeg også at min tidligere klassekamerat, fra Gjerdes Videregående, Magne Winnem, ville syntes at var kult da.
(Siden han også var veldig glad, i Coca-Cola da).
Så jeg ba han om å møte meg, utafor Oslo City, en gang da.
(For vanligvis, så var det Magne Winnem, som fant på masse ting.
(Som også hans kamerat, i Drammen, Raymond, sa at Winnem var så flink til da).
Men var det jeg som fant på noe da, for en gangs skyld).
Men da jeg dro med Winnem, til den her butikken, for å vise han, at de solgte Cherry Coca-Cola der da.
(Noe jeg trodde at han skulle synes, at var litt kult).
Så ble han vel bare litt sur, tror jeg.
(Ihvertfall sånn som jeg kan huske det).
Av en eller annen grunn.
Winnem var jo i Oslo og besøkte meg, på Abildsø, ihvertfall en gang i uka, (eller noe sånt), det her semesteret vel.
Så om han dro til Oslo en gang ekstra, (den ganske korte veien, fra Nadderud), så gjorde vel ikke det så mye forskjell, tenkte nok jeg da.
Jeg trodde at Winnem syntes at det var kult å dra inn til Oslo.
(Og at han ville synes at det var kult, med en ny Coca Cola-versjon da).
Og at det var derfor at han besøkte meg 'hele tida', på Abildsø da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg dro også på noen helgeturer, tilbake til Sand, husker jeg, dette skoleåret.
En gang, så møtte jeg Pia i Drammen vel.
Og vi tok bussen, tilbake til Bergeråsen.
På den bussen, så satt det to tenåringsgutter, like ovenfor oss der.
På det bakerste setet vel.
Og de skravla høyt da.
Noe jeg ikke var vent til, på den bussen.
(Som jeg jo hadde pleid å ta ganske ofte, skoleåret før).
Så jeg ba dem dempe seg litt da.
For sånn høy skravling, som de dreiv med, det var jeg ikke vant med, på 18-bussen, for eksempel, inne i Oslo da.
Og jeg syntes at jeg kunne heve stemmen litt selv kanskje, på den bussen da.
Siden jeg hadde gått på samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud, og kjørt den bussen gratis da, skoleåret før.
Og jeg var vel litt eldre, enn de her gutta, så da sa for eksempel Ulf Havmo, på Bergeråsen, at man ta de som var litt yngre enn seg selv litt da.
Og jeg ble kanskje litt irritert, av at de var litt brautende kanskje, de her unggutta da.
Det var kanskje noe i stemmene deres, som jeg ikke likte.
(Hvem vet).
Og kanskje jeg syntes at de satt litt for nærme, der Pia og jeg satt.
Vi gikk vel på bussen først, tror jeg.
Men men.
Noe sånt.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
De unggutta, de gikk av bussen, på Tangen/Nesbygda et sted der da.
Og Pia spurte meg hvorfor jeg hadde kjefta på dem.
Og det var vel fordi at jeg ikke var vant til det, fra Oslo, at folk prata så høyt, på bussen.
Tror jeg at jeg svarte.
(Og at jeg kanskje bli litt anspent da, av å bo inne i Oslo.
Som var en litt tøffere by, enn Drammen vel.
Med masse narkomane, fylliker, tiggere og innvandrergjenger, osv).
Noe sånt.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, seinere dette skoleåret.
Så møtte jeg Cecilie Hyde og Pia, i Drammen.
Jeg hadde ikke fått klipt meg, husker jeg, før jeg dro til Drammen/Sand da.
Så pigg-sveisen min så litt uklipt ut da, (husker jeg).
Dette var en fredag ettermiddag, og Cecilie Hyde og Pia, de dro med meg, til en frisørsalong, som lå like ved den største kinoen, på Bragernes der da.
Dette var der noen damer jobba, som søstera mi, hadde fortalt meg litt om tidligere vel.
Det var ei brunette, som farga håret, for å se ut som Marylin Monroe da.
(Og vel hadde vært i Marylin Monroe-konkurranser, tror jeg).
Også var det ei som eide frisørsalongen da, (som het 'Cutting Crew', det samme som et 80-tallsband, (noe Cecilie Hyde syntes at var morsomt vel), som hadde bodd i London og sånn vel.
Dette var de to damene, som seinere på 90-tallet, skulle bli kjent som popgruppen Diva, og som Pia og Cecilie Hyde hadde blitt kjent med, etter at jeg hadde flytta inn til Oslo da.
Hu eier-dama, hu klipte ei annen dame der, mener jeg å huske.
Mens jeg følte meg skikkelig dum da, husker jeg.
Siden jeg gikk med en litt for lang og uklipt piggfrisyre da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sa vel kanskje hei, til hu Helen Sommer da, (heter hu, så jeg nå, på Wikipedia), når vi ble sluppet inn av henne, i frisørsalongen hennes der da.
Etter frisørsalongens åpningstid da.
Jeg hadde ikke sett hu Helene Sommer før.
Og jeg så vel henne aldri igjen, etter det her, heller.
Jeg var liksom bare med Pia og Cecilie Hyde dit da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg forklarte kanskje at jeg var fra Oslo.
Men jeg fikk ikke noe særlig oppmerksomhet, fra hu Helene Sommer, husker jeg.
Som vel klipte håret til ei annen dame, mens vi var der, (mener jeg å huske).
Pia, Cecilie Hyde og jeg, vi bare hang der litt, i en halvtime, (eller noe), kanskje.
Mens vi muligens drakk litt kanskje.
Eller ihvertfall planla hva vi skulle gjøre videre, denne fredagskvelden da.
Cecilie Hyde, hu ville kjøpe hasj.
Så vi forlot frisørsalongen, til hu Helene Sommer da.
Etter en times tid kanskje.
Noe sånt.
Også dro Cecilie Hyde med Pia og meg, over bybrua, over til Strømsø-sida, (i Drammen), da.
(Det her var vel våren 1989 en gang vel).
Og til Tollbugata, (mener jeg at det var).
En vei, som gikk til venstre, like etter at vi hadde gått over bybrua, over til Strømsø der da.
Så gikk vi inn i en gammel bygård, av tre.
(Som nesten så litt falleferdig ut vel).
Dette var vel en pub, eller en restaurant, drevet av, (og mest besøkt av), pakistanere, (tror jeg).
Jeg husker at Cecilie Hyde spurte en pakistansk mann, i 30-40 åra, (etter at hu først hadde snakka med noen andre pakistanere der vel).
Om hu kunne få kjøpe noe hasj.
Nei, sa han pakistaneren.
Og vi gikk ut derfra da, uten at Cecilie Hyde hadde fått kjøpt seg noe hasj da.
Jeg lurte på om dette kanskje var fordi at jeg hadde sett for streit ut, og at han pakistaneren derfor ikke turte å selge hasj, til Cecilie Hyde da.
(Noe sånt.
Men jeg var ikke helt sikker).
Men jeg var ikke helt sikker.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så tok jeg vel bussen til Sand vel, for å besøke bestemor Ågot da.
Enten sammen med Pia, eller alene vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På et annet av mine helgebesøk, til bestemor Ågot.
Så møtte jeg også Pia og Cecilie Hyde, i Drammen Sentrum da.
Cecilie Hyde, hadde lyst på øl, (husker jeg at hu plutselig sa).
Så jeg kjøpte en six-pack, i den matbutikken, (som var nede i en kjeller liksom), i Gågata der da.
En butikk som Magne Winnem, tidligere hadde dratt meg med i, for å liksom 'inspisere' da.
(Skoleåret før, da vi begge gikk på datalinja, på Gjerdes Videregående).
Som lå like ved Gågata da.
Siden vi begge jobba i matbutikker da, dette skoleåret, som vi gikk på Gjerde.
Winnem jobba jo da som låseansvarlig, på Rimi Asker, og jeg jobba i kassa, (for det meste), på CC Storkjøp da.
Så jeg var ikke så vant til å gå gjennom butikker, for å vurdere standarden liksom.
Det var ikke noe jeg hadde drevet med, (i det hele tatt), før Magne Winnem, skulle ha meg med, for å gjøre det, i den matbutikken, i Gågata der, på Bragernes, den gangen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Cecilie Hyde og Pia, de ville at vi skulle sette oss, midt på Bragernes Torg der.
Like ved Taxi-holdeplassen der.
Mens vi venta på bussen da.
(Som gikk fra Rutebilstasjonen, på Strømsø, på den andre sida av Drammenselva da).
Jeg hadde jo vært russ, det siste året, før jeg flytta inn til Oslo.
(Som bare var noen måneder, før det her).
Så jeg glemte vel det, at jeg ikke var russ lenger.
Og så åpna jeg meg en øl da, mens jeg satt på Bragernes Torg der da.
Sammen med søstera mi og Cecilie Hyde.
(Magne Winnem, var det vel.
Han pleide vel å si det, når vi drakk i Oslo.
At jeg kunne ta med øl-en, på vei til bussen, eller noe.
På Abildsø der kanskje.
Ihvertfall så var ikke sånt så strengt, i Oslo, tror jeg.
Nå for tiden, så er det jo lov, å drikke øl/vin, hvis man har piknik, i parkene, i Oslo, for eksempel.
Politiet i Oslo slår ihvertfall ikke ned på det da, hvis man drikker alkohol, i parken, hvis man ellers oppfører seg bra da).
Men mens vi tre satt der.
(Jeg hang liksom bare med Cecilie Hyde og søstera mi da.
Sånn som jeg hadde pleid å gjøre, da jeg gikk på skole i Drammen, året før.
Og de to jentene flytta opp til meg da, i Leirfaret 4B der, like før jul, i 1988).
Så så jeg plutselig en svart støvel, (fra noen som stod bak meg), som sparka overende øl-en min.
Og jeg snudde meg da, og så to politimenn, som lurte på det her da, med øl-drikkinga mi da.
De sa vel bare at jeg ikke fikk lov til å drikke øl der, tror jeg.
Jeg så vel overraska og irritert ut, tror jeg.
Jeg var ikke vant med det, at noen helte ut øl-en min liksom.
De så også ganske strenge ut, de her politifolka da.
Som forstyrra Cecilie Hyde, Pia og meg der.
Mens vi liksom bare satt og venta, til bussen vår, (som gikk annenhver time), skulle dukke opp, på den andre side av bybrua liksom.
Og Cecilie Hyde, hu ville jo at jeg skulle kjøpe øl.
For jeg hadde jo fult studielån, det her studieåret.
Mens Pia og Cecilie Hyde da, de gikk jo begge fremdeles på videregående.
Enda Hyde var like gammel som meg.
Men hu hadde skifta studieretning, et par ganger da, på Sande Videregående.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så jeg fikk nesten litt sjokk da, av de her politifolka.
For jeg kjente meg såpass hjemme, i Drammen.
At det ikke hadde falt meg inn, at jeg gjorde noe galt, når jeg åpna en øl, da jeg satt på Torget, sammen med Cecilie Hyde og søstera mi der.
Det hadde ikke falt meg inn, rett og slett.
Jeg satt jo der med to damer, og vi satt jo bare stille, på bakken der, og prata, på en sivilisert måte da.
(Selv om dette vel var et rimelig rart sted å sitte.
Må jeg vel innrømme.
Men det var Cecilie Hyde som ville at vi skulle kjøpe øl, og at vi skulle sitte på torget der da, mens vi venta på bussen).
Så det ble nesten som noe privat, (syntes kanskje jeg), siden vi tre, ble sittende i en slags ring der vel, tror jeg.
Og vi hadde jo bodd sammen, vi tre, i min fars leilighet, i Leirfaret 4B, et snaut år, før det her da.
(Og også hos Hyde og dem i Svelvik, og hos Ågot på Sand).
Så jeg glemte meg vel litt da, og tenkte ikke på det, at jeg satt på et offentlig sted kanskje.
Samtidig var dette vel Aass Fatøl, som jeg hadde kjøpt.
Og som jeg hadde drikki mye av, i russetida da.
Så jeg glemte meg kanskje, og kjeda meg vel litt, og trodde vel kanskje at jeg var tilbake i russetida da, siden jeg var i Drammen liksom.
(Noe sånt).
Hvem vet.
Det var ihvertfall en ubehagelig opplevelse, det her da, husker jeg.
Som satt et lite støkk i meg nesten.
Den her møtet, med de her politifolkene da.
Som bare tuppa overende ølen min da.
Før de prata til meg da.
Og de kom fra bak ryggen min, (og de var også stille), så jeg så dem ikke engang, før en fot plutselig sparka overende øl-en min da.
Så jeg skvatt og fikk meg liksom nesten et sjokk da.
(Noe sånt).
Jeg var ikke vant til å bli behandla på en sånn her måte, for å si det sånn.
Selv om jeg ikke fikk noe bot da, (men bare tilsnakk), av de her politifolka da.
Så behøvde dem vel kanskje ikke ha skremt meg sånn.
(For å si det sånn).
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Hva mer som skjedde, det her første året, som jeg bodde i Oslo.
Det hadde jeg tenkte å skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se når jeg klarer å få skrevet de kapitlene.
Vi får se.
