tirsdag 31. januar 2012
Min Bok 2 - Kapittel 32: Enda mer fra Brighton sommeren 1990
Øystein drakk ikke, så det ble litt kjedelig for meg noen ganger, i Brighton, sammen med han.
Men en dag, så mente Øystein det, at jeg liksom skulle få lov å drikke meg full da.
Han mente at jeg burde drikke nede ved stranda, i Brighton Sentrum.
Noe det også ble til da.
Jeg kjøpte noen ølbokser i en Off Licence, (alkoholbutikk), da.
Øystein, (som hadde mye mer penger og sånn, enn meg), hadde også gitt meg en genser, med reklame, for en bowling, i Lørenskog.
Det var en hvit genser med svart trykk, husker jeg.
Og han dro meg med på diskoteket Top Rank, etter at jeg hadde drukket opp de ølboksene, nede på stranda der da.
Jeg satt på Top Rank der, husker jeg, i første etasjen, med en røykpakke på bordet.
Mens Øystein gjorde et eller annet da.
Plutselig så hadde noen ungdommer, som løp rundt omkring der, rappa røykpakka mi, husker jeg.
Så jeg ble fly forbanna, og spurte en av dem, om han hadde rappa røykpakka mi da.
(Jeg var nemlig lei av å bli fraranet røykpakker.
En gjeng med afrikanske unggutter hadde jo rappa røykpakka mi, i Oxford Street, i London, sommeren før og).
Men han karen lot som at han ikke skjønte noe.
Og tilbydde meg en røyk da.
Men jeg sa nei da, for det var menthol-sigaretter vel, som han hadde da.
Jeg ble jo stressa av det her.
For fler og fler folk kom til.
Så etterhvert så spurte jeg han karen, om jeg kunne få en røyk likevel.
Men da ville han ikke gi meg en røyk likevel da.
Så det her var jo bare skuespill, skjønte jeg.
Etterhvert så samlet flere og flere britiske tenåringsgutter, som var på det diskoteket seg, rundt meg, (og Øystein), da.
Og jeg fortalte til noen av dem, at noen hadde rappa røykpakka mi da.
Til slutt så gadd jeg ikke å krangle mer.
Men tenkte vel at jeg får bare kjøpe meg en ny røykpakke.
Jeg la liksom armen rundt skulderen til Øystein, etter at jeg hadde snudd meg vekk fra alle de her folka da.
For Øystein han hadde prata om at han kunne så mange slåss-triks og sånn, så jeg trodde at han var super-god til å slåss da.
(Det inntrykket hadde jeg fått ihvertfall).
Det som skjedde så.
(Etter at jeg hadde snudd meg, og skulle gå bort derfra).
Det var at en kar, som var bygd som en tønne, må man vel si.
Han slo et svingslag mot meg, bakfra.
Akkurat mens jeg snudde meg, for å se om noen av dem fulgte etter meg.
Slaget snitta kinnbenet, (tror jeg det heter), mitt.
Men det bare snitta da, så det gjorde ikke noe vondt, eller noe.
Men da skjønte jeg at alle disse britiske ungdommene.
De var ute etter meg da.
Så jeg løp ut av diskoteket der.
Med masse britiske ungdommer i hælene da.
Men jeg hadde på meg jakke, så jeg bare løp ut av diskoteket, og satt meg inn i en taxi, som stod ikke så langt unna inngangen til diskoteket der da.
Og ba taxi-en om å kjøre til Shoreham da.
(Hvor Tina og Rick Hudson holdt til da).
For vakta på Top Rank, han sa til meg det, at jeg skulle bare slappe av.
Også stoppa vel vaktene de ungdommene som løp etter meg da.
Og en kar stod utafor diskoteket, og så stygt på meg, (husker jeg).
Så det er mulig at han var med på det.
Men han prøvde ikke å stoppe meg, eller noe.
(For da jeg var med STS Språkreiser, til Brighton, i 1985.
Så hadde jo hu kursleder-dama, med mørkt krøllete hår.
Fortalt om en norsk gutt, som ble skjært opp, med sånn tapetkniv, utafor Top Rank, etter en lignende episode vel.
Og som måtte sy 100-200 sting, eller noe, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein løp ikke ut av diskoteket.
Så han ble vel bare stående der, tror jeg.
Men jeg fikk inntrykk av at det var meg, som disse britiske ungdommene, var ute etter da.
Men Øystein og jeg, vi hadde lagd en avtale, (som jeg hadde foreslått), noen dager før det her.
Om at hvis en av oss kom opp i noe bråk.
Og vi kom bort fra hverandre.
Da skulle vi møtes på togstasjonen da, i Brighton.
Så jeg ba taxi-sjåføren, om istedet å kjøre til Hove togstasjon, (når jeg kom på denne avtalen).
(Hove lå på veien mellom Brighton og Shoreham da).
Også tok jeg toget, fra Hove og tilbake til Brighton da.
Og der, (på jernbanestasjonen i Brighton), så gikk Øystein rundt og traska, så jeg, nesten med en gang, etter at jeg hadde gått av toget.
Og så tok vi toget tilbake til Shoreham vel.
(Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein sa seinere at han ikke likte det, at han ble stående igjen der aleine, inne på det diskoteket.
Men hva skulle jeg gjøre da?
Det var jo en gjeng, på 10-12 briter, som skulle 'ta' meg der.
Jeg hadde jo ingen sjanse til å klare å handle opp med alle disse selv.
Og Øystein, (som jeg trodde at var super-god til å slåss), han hadde jo ikke gjort noenting, for å hjelpe meg heller.
Så Øystein burde kanskje ha løpt ut, etter meg, det er mulig.
De britene hadde visst løpt etter meg.
Fram til utgangen til Top Rank der.
Også hadde de snudd, i døra.
Også hadde de gått tilbake igjen vel.
Og møtt Øystein da.
Noe sånt.
Men Øystein hadde de visst latt være i fred da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein dro meg også med, for å se filmen 'Witches', (basert på en film av Roald Dahl), på en kino der, i Brighton.
Jeg syntes at dette var en litt barnslig film, for to karer, i slutten av tenårene, å gå for å se.
Men Øystein ville gjerne se den, så jeg ble med da.
I filmen så var det en gutt, som hadde en bestemor fra Norge, som sa at alle med svart hår var hekser, og alle med lyst hår var snille da.
Og Øystein spurte meg etter filmen: 'Hva synes du da?'.
Jeg svarte vel det, at jeg bare syntes at det var noe tull.
En engelsk far med noen unger med mørkt hår, begynte vel å grine mer eller mindre, av dette, at det ble sagt, at alle med mørkt hår var hekser vel.
Noe sånt.
Så det var litt dumt, mente jeg da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De tyske språkstudentene, som også bodde hos Tina og Rick Hudson, i denne ferien.
De ble visst litt lei av det, at jeg sa 'Auswitch', osv., hele tida der.
De fikk ihvertfall tak i en komedie-kassett, av en tysk komiker.
Som gjorde narr av Norge da.
De satt i stua der, i Gordon Road, og hørte på en tysker, som vel prata noe om elger og stabbur og sånn da.
Og som gjorde narr av Norge og nordmenn da.
Men hvor de tyske gutta hadde klart å få tak i den kassetten, i England, det veit jeg ikke.
Det var vel kanskje litt rart, at de skulle klare det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Det var også noen norske jenter, som var på språkkurs, med EF Språkreiser, som bodde hos naboen, i Gordon Road, en av disse tre somrene, som jeg var der.
(Det var jo sommeren 1988, sommeren 1989 og sommeren 1990).
Tina og Rick Hudson ville vel at jeg skulle si hei til en av de, (eller noe).
Hu stod da i hagen, til naboen der.
Mens jeg stod i hagen til Rick og Tina Hudson der da, og spilte fotball, eller noe vel.
Men jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, til hu her norske språkskole-jenta.
Øystein så jo rimelig spesiell ut, (han gikk alltid svart skinnjakke og hadde en spesiell frisyre), og var veldig kul da.
Så det var nesten sånn at vi for kule, til å ta med noen jenter ut på byen og.
Jeg vet ikke hvordan jeg ellers skal forklare det.
Men Øystein og jeg var liksom ikke kamerater da.
Vi var mer to tremenninger enn to kamerater liksom.
For jeg måtte hele tida prøve å stagge Øystein liksom.
For Øystein kunne være veldig dominerende, og han ville liksom ikke alltid høre på fornuft, syntes jeg.
Så det var ofte mer som at vi var i konflikt, enn at vi var kamerater liksom.
Så det var liksom nesten som en evig kamp, mellom Øystein og meg, om hvem som liksom skulle være den mest dominerende da.
Og hvor jeg vel syntes at jeg var den som representerte det 'vanlige' synet på ting, ofte.
Mens Øystein kanskje levde mer i en skrekk-film/dataspill/heavy-musikk-verden, hvor skrekkfilm-figurer som Freddy Kruger og Jason, og heavy-musikk-figurer som Eddie, (fra Iron Maiden-plate-coverene), og halvveis hat-figurer som Jostein fra Lauritzen Bokhandel i Drammen, og lederen fra da vi var med EF Språkreiser, til Brighton, to år før det her, Paul Wilkie, var viktige personer da.
(Så Øystein hadde kanskje ikke beina sine så mye på jorda alltid, syntes kanskje jeg da).
Og Øystein var også veldig bestemt da, og skulle alltid ha alt på sin måte da.
Så å begynne å dra inn noen språkskole-jenter, inn i de byturene, til Øystein og meg.
Det hadde kanskje funka dårlig, var jeg redd for.
Siden Øystein var rimelig bortskjemt og umoden og litt slitsom og vanskelig da, (må man vel nesten si).
Så jeg det var ikke sånn, at jeg spurte noen språkskole-jenter, som bodde hos naboen der, i Shoreham, om å bli med Øystein og meg, ut på byen, eller noe.
Nei, jeg var kanskje litt flau over Øystein, som var litt spesiell da.
Det er mulig.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som skjedde, på denne ferien, til Brighton, sommeren 1990.
Dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Men en dag, så mente Øystein det, at jeg liksom skulle få lov å drikke meg full da.
Han mente at jeg burde drikke nede ved stranda, i Brighton Sentrum.
Noe det også ble til da.
Jeg kjøpte noen ølbokser i en Off Licence, (alkoholbutikk), da.
Øystein, (som hadde mye mer penger og sånn, enn meg), hadde også gitt meg en genser, med reklame, for en bowling, i Lørenskog.
Det var en hvit genser med svart trykk, husker jeg.
Og han dro meg med på diskoteket Top Rank, etter at jeg hadde drukket opp de ølboksene, nede på stranda der da.
Jeg satt på Top Rank der, husker jeg, i første etasjen, med en røykpakke på bordet.
Mens Øystein gjorde et eller annet da.
Plutselig så hadde noen ungdommer, som løp rundt omkring der, rappa røykpakka mi, husker jeg.
Så jeg ble fly forbanna, og spurte en av dem, om han hadde rappa røykpakka mi da.
(Jeg var nemlig lei av å bli fraranet røykpakker.
En gjeng med afrikanske unggutter hadde jo rappa røykpakka mi, i Oxford Street, i London, sommeren før og).
Men han karen lot som at han ikke skjønte noe.
Og tilbydde meg en røyk da.
Men jeg sa nei da, for det var menthol-sigaretter vel, som han hadde da.
Jeg ble jo stressa av det her.
For fler og fler folk kom til.
Så etterhvert så spurte jeg han karen, om jeg kunne få en røyk likevel.
Men da ville han ikke gi meg en røyk likevel da.
Så det her var jo bare skuespill, skjønte jeg.
Etterhvert så samlet flere og flere britiske tenåringsgutter, som var på det diskoteket seg, rundt meg, (og Øystein), da.
Og jeg fortalte til noen av dem, at noen hadde rappa røykpakka mi da.
Til slutt så gadd jeg ikke å krangle mer.
Men tenkte vel at jeg får bare kjøpe meg en ny røykpakke.
Jeg la liksom armen rundt skulderen til Øystein, etter at jeg hadde snudd meg vekk fra alle de her folka da.
For Øystein han hadde prata om at han kunne så mange slåss-triks og sånn, så jeg trodde at han var super-god til å slåss da.
(Det inntrykket hadde jeg fått ihvertfall).
Det som skjedde så.
(Etter at jeg hadde snudd meg, og skulle gå bort derfra).
Det var at en kar, som var bygd som en tønne, må man vel si.
Han slo et svingslag mot meg, bakfra.
Akkurat mens jeg snudde meg, for å se om noen av dem fulgte etter meg.
Slaget snitta kinnbenet, (tror jeg det heter), mitt.
Men det bare snitta da, så det gjorde ikke noe vondt, eller noe.
Men da skjønte jeg at alle disse britiske ungdommene.
De var ute etter meg da.
Så jeg løp ut av diskoteket der.
Med masse britiske ungdommer i hælene da.
Men jeg hadde på meg jakke, så jeg bare løp ut av diskoteket, og satt meg inn i en taxi, som stod ikke så langt unna inngangen til diskoteket der da.
Og ba taxi-en om å kjøre til Shoreham da.
(Hvor Tina og Rick Hudson holdt til da).
For vakta på Top Rank, han sa til meg det, at jeg skulle bare slappe av.
Også stoppa vel vaktene de ungdommene som løp etter meg da.
Og en kar stod utafor diskoteket, og så stygt på meg, (husker jeg).
Så det er mulig at han var med på det.
Men han prøvde ikke å stoppe meg, eller noe.
(For da jeg var med STS Språkreiser, til Brighton, i 1985.
Så hadde jo hu kursleder-dama, med mørkt krøllete hår.
Fortalt om en norsk gutt, som ble skjært opp, med sånn tapetkniv, utafor Top Rank, etter en lignende episode vel.
Og som måtte sy 100-200 sting, eller noe, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein løp ikke ut av diskoteket.
Så han ble vel bare stående der, tror jeg.
Men jeg fikk inntrykk av at det var meg, som disse britiske ungdommene, var ute etter da.
Men Øystein og jeg, vi hadde lagd en avtale, (som jeg hadde foreslått), noen dager før det her.
Om at hvis en av oss kom opp i noe bråk.
Og vi kom bort fra hverandre.
Da skulle vi møtes på togstasjonen da, i Brighton.
Så jeg ba taxi-sjåføren, om istedet å kjøre til Hove togstasjon, (når jeg kom på denne avtalen).
(Hove lå på veien mellom Brighton og Shoreham da).
Også tok jeg toget, fra Hove og tilbake til Brighton da.
Og der, (på jernbanestasjonen i Brighton), så gikk Øystein rundt og traska, så jeg, nesten med en gang, etter at jeg hadde gått av toget.
Og så tok vi toget tilbake til Shoreham vel.
(Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein sa seinere at han ikke likte det, at han ble stående igjen der aleine, inne på det diskoteket.
Men hva skulle jeg gjøre da?
Det var jo en gjeng, på 10-12 briter, som skulle 'ta' meg der.
Jeg hadde jo ingen sjanse til å klare å handle opp med alle disse selv.
Og Øystein, (som jeg trodde at var super-god til å slåss), han hadde jo ikke gjort noenting, for å hjelpe meg heller.
Så Øystein burde kanskje ha løpt ut, etter meg, det er mulig.
De britene hadde visst løpt etter meg.
Fram til utgangen til Top Rank der.
Også hadde de snudd, i døra.
Også hadde de gått tilbake igjen vel.
Og møtt Øystein da.
Noe sånt.
Men Øystein hadde de visst latt være i fred da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein dro meg også med, for å se filmen 'Witches', (basert på en film av Roald Dahl), på en kino der, i Brighton.
Jeg syntes at dette var en litt barnslig film, for to karer, i slutten av tenårene, å gå for å se.
Men Øystein ville gjerne se den, så jeg ble med da.
I filmen så var det en gutt, som hadde en bestemor fra Norge, som sa at alle med svart hår var hekser, og alle med lyst hår var snille da.
Og Øystein spurte meg etter filmen: 'Hva synes du da?'.
Jeg svarte vel det, at jeg bare syntes at det var noe tull.
En engelsk far med noen unger med mørkt hår, begynte vel å grine mer eller mindre, av dette, at det ble sagt, at alle med mørkt hår var hekser vel.
Noe sånt.
Så det var litt dumt, mente jeg da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De tyske språkstudentene, som også bodde hos Tina og Rick Hudson, i denne ferien.
De ble visst litt lei av det, at jeg sa 'Auswitch', osv., hele tida der.
De fikk ihvertfall tak i en komedie-kassett, av en tysk komiker.
Som gjorde narr av Norge da.
De satt i stua der, i Gordon Road, og hørte på en tysker, som vel prata noe om elger og stabbur og sånn da.
Og som gjorde narr av Norge og nordmenn da.
Men hvor de tyske gutta hadde klart å få tak i den kassetten, i England, det veit jeg ikke.
Det var vel kanskje litt rart, at de skulle klare det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Det var også noen norske jenter, som var på språkkurs, med EF Språkreiser, som bodde hos naboen, i Gordon Road, en av disse tre somrene, som jeg var der.
(Det var jo sommeren 1988, sommeren 1989 og sommeren 1990).
Tina og Rick Hudson ville vel at jeg skulle si hei til en av de, (eller noe).
Hu stod da i hagen, til naboen der.
Mens jeg stod i hagen til Rick og Tina Hudson der da, og spilte fotball, eller noe vel.
Men jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, til hu her norske språkskole-jenta.
Øystein så jo rimelig spesiell ut, (han gikk alltid svart skinnjakke og hadde en spesiell frisyre), og var veldig kul da.
Så det var nesten sånn at vi for kule, til å ta med noen jenter ut på byen og.
Jeg vet ikke hvordan jeg ellers skal forklare det.
Men Øystein og jeg var liksom ikke kamerater da.
Vi var mer to tremenninger enn to kamerater liksom.
For jeg måtte hele tida prøve å stagge Øystein liksom.
For Øystein kunne være veldig dominerende, og han ville liksom ikke alltid høre på fornuft, syntes jeg.
Så det var ofte mer som at vi var i konflikt, enn at vi var kamerater liksom.
Så det var liksom nesten som en evig kamp, mellom Øystein og meg, om hvem som liksom skulle være den mest dominerende da.
Og hvor jeg vel syntes at jeg var den som representerte det 'vanlige' synet på ting, ofte.
Mens Øystein kanskje levde mer i en skrekk-film/dataspill/heavy-musikk-verden, hvor skrekkfilm-figurer som Freddy Kruger og Jason, og heavy-musikk-figurer som Eddie, (fra Iron Maiden-plate-coverene), og halvveis hat-figurer som Jostein fra Lauritzen Bokhandel i Drammen, og lederen fra da vi var med EF Språkreiser, til Brighton, to år før det her, Paul Wilkie, var viktige personer da.
(Så Øystein hadde kanskje ikke beina sine så mye på jorda alltid, syntes kanskje jeg da).
Og Øystein var også veldig bestemt da, og skulle alltid ha alt på sin måte da.
Så å begynne å dra inn noen språkskole-jenter, inn i de byturene, til Øystein og meg.
Det hadde kanskje funka dårlig, var jeg redd for.
Siden Øystein var rimelig bortskjemt og umoden og litt slitsom og vanskelig da, (må man vel nesten si).
Så jeg det var ikke sånn, at jeg spurte noen språkskole-jenter, som bodde hos naboen der, i Shoreham, om å bli med Øystein og meg, ut på byen, eller noe.
Nei, jeg var kanskje litt flau over Øystein, som var litt spesiell da.
Det er mulig.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som skjedde, på denne ferien, til Brighton, sommeren 1990.
Dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Jeg sendte en ny e-post til NRK
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Klage på NRK
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Jan 31, 2012 at 3:32 PM | |||||
|
To: info@nrk.no | ||||||
| ||||||
PS.
Her er vedlegget:
Jeg sendte en ny e-post til Statsministerens Kontor
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Klage på Regjeringen
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Jan 31, 2012 at 3:19 PM | |||||
|
To: postmottak@smk.dep.no Cc: Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, amnestyis@amnesty.org, gbrlo <gbrlo@unhcr.org>, Postmottak Sivilombudsmannen <postmottak@sivilombudsmannen.no>, post@slottet.no | ||||||
| ||||||
PS.
Her er vedlegget:
Min Bok 2 - Kapittel 31: Mer fra Brighton sommeren 1990
Den forrige gangen, som vi var i Brighton, så hadde Øystein vært så fan av å spise på fast-food restauranter som Burger King og Pizza Hut.
Øystein likte Whooper Cheese-burgere.
Men han ville ha dem 'without onion'.
Og på Pizza Hut så ville Øystein ha en amerikansk type pizza med tjukk bunn, som jeg ikke hadde sett før.
Det hendte at Øystein og jeg spiste pizza, i Lørenskog og, et par ganger.
Og der likte Øystein å gå på en pizzarestaurant, som var like over veien, for Maxi der cirka, på Skårer.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men denne sommeren, (sommeren 1990).
Så hadde Øystein blitt fan av kebab.
Når vi dro fra Shoreham til Brighton, så pleide vi å ta toget, denne ferien, (og ikke bussen, som vi pleide da vi dro med EF Språkreiser).
Og på veien, fra togstasjonen i Brighton, og ned til ved Churchill Square der.
Så lå det en kebab-sjappe da.
Og der kunne man kjøpe en god kebab, (som jeg aldri hadde smakt før, men syntes at smakte ok), for 2-3 pund da vel.
Og det var mange forskjellige sauser, i mange forskjellige farger, som man kunne ha på kebaben, husker jeg.
Jeg skjønte vel aldri helt hvilken saus som het hva.
Så det ble litt tilfeldig hvordan kebab jeg fikk.
Jeg prøvde bare å peke litt på noe som ligna på noe thousand island-dressing, (eller noe), vel.
Men ganske godt var det, med kebab, må jeg innrømme.
Hvor Øystein hadde fått sansen for å spise kebab fra.
Det vet jeg ikke.
Men Øystein var jo fra Lørenskog, som jo lå mye nærmere Oslo, enn Berger, hvor jeg var fra.
Så det er mulig at denne kebab-spisingen, til Øystein, var noe han begynte med, i Oslo, et år eller to kanskje, før denne Brighton-turen, sommeren 1990 da.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var kanskje det.
Den kebabsjappa, som vi pleide å dra på, i Brighton, den lå like ved en databutikk, som het 'Computer Aids', forresten.
Og det skiltet syntes vel jeg at var morsomt da.
Og Øystein sa vel da noe om, at 'computer-aids, nei det hadde Jostein'.
(Jostein var en butikkmedarbeider, som jobba på Lauritzen bokhandel, i Gågata, på Bragernes, i Drammen, og som Øystein ikke likte da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ikke nok med at det var masse tyske språkstudenter, i huset Øystein og jeg bodde i, i Gordon Road.
Det var også mange tyske språkstudenter i nabohuset og.
Og en kveld, så hang en av disse tyske tenåringsguttene utafor huset til Hudson-familien da.
Og så sa han til Øystein, (mens jeg også hørte det), 'have you fucked Vicky yet?'.
Vicky var den vel cirka femten år gamle dattera til Tina og Rick Hudson da.
Og da brøyt Øystein nesten sammen.
Tina Hudson måtte trøste han, midt på natta.
(Hu måtte stå opp vel muligens).
Og Øystein sa til henne at, 'I'm not like that'.
Jeg kjefta litt på han tyske språkstudenten etterhvert, siden han hadde fått Øystein til å grine da.
Og Tina sa til Rick, at det Øystein var ok, men at det var meg hu var bekymret for.
(Av en eller annen grunn).
Noe sånt.
Da sa jeg ikke noe, for Øystein dreiv jo å grein der, og jeg skjønte ikke helt hva hu mente.
Hu hadde kanskje ikke likt at jeg hadde kjefta på han tyske tenåringen, som hang utafor inngangsdøra der da, og prata piss da, og fikk tremenningen min til å begynne å grine.
Hva vet jeg.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Øystein må forresten ha vært ganske nærme Tina Hudson.
Øystein kalte henne for hennes kjælenavn 'Tin', foran hennes ektemann Rick Hudson, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tror at Øystein hadde hatt tysk på skolen.
Men jeg selv hadde ikke hatt tysk på skolen da.
Og jeg likte ikke helt tyskere, for å være ærlig.
Så jeg dreiv og sa sånn 'Auswitch' og sånn, hele tida der da.
(Jeg var vel litt umoden da kanskje).
Og jeg skulle liksom prate tysk en gang da.
Så jeg fortalte om da jeg hadde skutt et ekorn med luftpistol en gang, på tysk.
Ekorn var 'eichoniken', eller noe, på tysk.
(Fant vi ut).
Og jeg bare tulla og sa 'der eichoniken ge-shotsen ge-shotsen'.
Og 'der eichoniken ge-skriken ge-skriken', osv.
Og 'der eichoniken ge-fallen ge-fallen'.
Og 'der eichoniken ge-toten ge-toten'.
Noe sånt da.
Jeg prøvde å fortelle hele historia om hvordan Ulf Havmo og meg, hadde skutt et ekorn, (eller to), da, noen år før det her da.
På tulle-tysk da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han ene tyske studenten, han var fra Essen, mener jeg å huske.
Og han var litt tjukk, så jeg tulla da, og sa at han hadde 'essen' for mye.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en annen av de tyske språkstudentene.
Han digga Depeche Mode, husker jeg.
Og han var der både sommeren 1989 og 1990, mener jeg.
Men jeg likte ikke han så bra, og klarte ikke å kommunisere så bra med han vel.
Så jeg nevnte ikke det, Cecilie Hyde, (venninna til søstera mi), i Norge, var en stor Depeche Mode-fan, som hadde sin egen 'Depeche-gjeng', i Drammen, til og med.
Det gadd jeg ikke å nevne for han tyske språkstudenten da.
For han var kanskje litt sånn sur og arrogant da, hvis jeg husker det riktig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det dukka også opp en dansk språkstudent der, fra København, mens Øystein og jeg, var hos familien Hudson, denne sommeren.
Han danske språkstudenten, han kunne man ikke prate til på norsk.
Da forstod han ingenting.
Nei, man måtte snakke til han på engelsk.
Dette syntes jeg at var litt dårlig, siden jeg selv er kvart dansk, osv.
Men dette fikk jeg aldri forklart, til han danske språkstudenten.
Siden jeg først pratet til han på norsk da.
Noe han ikke forstod.
Og etter det, så ble vel det at han dansken ikke ville svare, når jeg sa noe til han på norsk.
Det ble vel som noe som stod i veien for den videre kommunikasjon kanskje.
(At jeg da nok ble litt overraska over dette, og også kanskje hang meg litt opp i det).
Jeg syntes at dette var merkelig, (jeg som hadde en dansk mormor osv., som bodde i Norge), at dansker plutselig ikke forstod norsk lenger.
For det hadde alle danske som jeg hadde prata med før gjort ihvertfall.
(Selv om det kanskje ikke var så mange).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hva mer som skjedde, på den ferieturen, til Brighton, sommeren 1990.
Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om i de neste kapitlene av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Øystein likte Whooper Cheese-burgere.
Men han ville ha dem 'without onion'.
Og på Pizza Hut så ville Øystein ha en amerikansk type pizza med tjukk bunn, som jeg ikke hadde sett før.
Det hendte at Øystein og jeg spiste pizza, i Lørenskog og, et par ganger.
Og der likte Øystein å gå på en pizzarestaurant, som var like over veien, for Maxi der cirka, på Skårer.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men denne sommeren, (sommeren 1990).
Så hadde Øystein blitt fan av kebab.
Når vi dro fra Shoreham til Brighton, så pleide vi å ta toget, denne ferien, (og ikke bussen, som vi pleide da vi dro med EF Språkreiser).
Og på veien, fra togstasjonen i Brighton, og ned til ved Churchill Square der.
Så lå det en kebab-sjappe da.
Og der kunne man kjøpe en god kebab, (som jeg aldri hadde smakt før, men syntes at smakte ok), for 2-3 pund da vel.
Og det var mange forskjellige sauser, i mange forskjellige farger, som man kunne ha på kebaben, husker jeg.
Jeg skjønte vel aldri helt hvilken saus som het hva.
Så det ble litt tilfeldig hvordan kebab jeg fikk.
Jeg prøvde bare å peke litt på noe som ligna på noe thousand island-dressing, (eller noe), vel.
Men ganske godt var det, med kebab, må jeg innrømme.
Hvor Øystein hadde fått sansen for å spise kebab fra.
Det vet jeg ikke.
Men Øystein var jo fra Lørenskog, som jo lå mye nærmere Oslo, enn Berger, hvor jeg var fra.
Så det er mulig at denne kebab-spisingen, til Øystein, var noe han begynte med, i Oslo, et år eller to kanskje, før denne Brighton-turen, sommeren 1990 da.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var kanskje det.
Den kebabsjappa, som vi pleide å dra på, i Brighton, den lå like ved en databutikk, som het 'Computer Aids', forresten.
Og det skiltet syntes vel jeg at var morsomt da.
Og Øystein sa vel da noe om, at 'computer-aids, nei det hadde Jostein'.
(Jostein var en butikkmedarbeider, som jobba på Lauritzen bokhandel, i Gågata, på Bragernes, i Drammen, og som Øystein ikke likte da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ikke nok med at det var masse tyske språkstudenter, i huset Øystein og jeg bodde i, i Gordon Road.
Det var også mange tyske språkstudenter i nabohuset og.
Og en kveld, så hang en av disse tyske tenåringsguttene utafor huset til Hudson-familien da.
Og så sa han til Øystein, (mens jeg også hørte det), 'have you fucked Vicky yet?'.
Vicky var den vel cirka femten år gamle dattera til Tina og Rick Hudson da.
Og da brøyt Øystein nesten sammen.
Tina Hudson måtte trøste han, midt på natta.
(Hu måtte stå opp vel muligens).
Og Øystein sa til henne at, 'I'm not like that'.
Jeg kjefta litt på han tyske språkstudenten etterhvert, siden han hadde fått Øystein til å grine da.
Og Tina sa til Rick, at det Øystein var ok, men at det var meg hu var bekymret for.
(Av en eller annen grunn).
Noe sånt.
Da sa jeg ikke noe, for Øystein dreiv jo å grein der, og jeg skjønte ikke helt hva hu mente.
Hu hadde kanskje ikke likt at jeg hadde kjefta på han tyske tenåringen, som hang utafor inngangsdøra der da, og prata piss da, og fikk tremenningen min til å begynne å grine.
Hva vet jeg.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Øystein må forresten ha vært ganske nærme Tina Hudson.
Øystein kalte henne for hennes kjælenavn 'Tin', foran hennes ektemann Rick Hudson, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tror at Øystein hadde hatt tysk på skolen.
Men jeg selv hadde ikke hatt tysk på skolen da.
Og jeg likte ikke helt tyskere, for å være ærlig.
Så jeg dreiv og sa sånn 'Auswitch' og sånn, hele tida der da.
(Jeg var vel litt umoden da kanskje).
Og jeg skulle liksom prate tysk en gang da.
Så jeg fortalte om da jeg hadde skutt et ekorn med luftpistol en gang, på tysk.
Ekorn var 'eichoniken', eller noe, på tysk.
(Fant vi ut).
Og jeg bare tulla og sa 'der eichoniken ge-shotsen ge-shotsen'.
Og 'der eichoniken ge-skriken ge-skriken', osv.
Og 'der eichoniken ge-fallen ge-fallen'.
Og 'der eichoniken ge-toten ge-toten'.
Noe sånt da.
Jeg prøvde å fortelle hele historia om hvordan Ulf Havmo og meg, hadde skutt et ekorn, (eller to), da, noen år før det her da.
På tulle-tysk da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han ene tyske studenten, han var fra Essen, mener jeg å huske.
Og han var litt tjukk, så jeg tulla da, og sa at han hadde 'essen' for mye.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en annen av de tyske språkstudentene.
Han digga Depeche Mode, husker jeg.
Og han var der både sommeren 1989 og 1990, mener jeg.
Men jeg likte ikke han så bra, og klarte ikke å kommunisere så bra med han vel.
Så jeg nevnte ikke det, Cecilie Hyde, (venninna til søstera mi), i Norge, var en stor Depeche Mode-fan, som hadde sin egen 'Depeche-gjeng', i Drammen, til og med.
Det gadd jeg ikke å nevne for han tyske språkstudenten da.
For han var kanskje litt sånn sur og arrogant da, hvis jeg husker det riktig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det dukka også opp en dansk språkstudent der, fra København, mens Øystein og jeg, var hos familien Hudson, denne sommeren.
Han danske språkstudenten, han kunne man ikke prate til på norsk.
Da forstod han ingenting.
Nei, man måtte snakke til han på engelsk.
Dette syntes jeg at var litt dårlig, siden jeg selv er kvart dansk, osv.
Men dette fikk jeg aldri forklart, til han danske språkstudenten.
Siden jeg først pratet til han på norsk da.
Noe han ikke forstod.
Og etter det, så ble vel det at han dansken ikke ville svare, når jeg sa noe til han på norsk.
Det ble vel som noe som stod i veien for den videre kommunikasjon kanskje.
(At jeg da nok ble litt overraska over dette, og også kanskje hang meg litt opp i det).
Jeg syntes at dette var merkelig, (jeg som hadde en dansk mormor osv., som bodde i Norge), at dansker plutselig ikke forstod norsk lenger.
For det hadde alle danske som jeg hadde prata med før gjort ihvertfall.
(Selv om det kanskje ikke var så mange).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hva mer som skjedde, på den ferieturen, til Brighton, sommeren 1990.
Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om i de neste kapitlene av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Jeg sendte en ny e-post til UIO
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Hva er dette?
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Jan 31, 2012 at 12:31 PM | |||||
|
To: informasjon@uio.no | ||||||
| ||||||
PS.
Her er mer om dette:
Jeg sendte en ny e-post til RBS
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
RE: RBS.co.uk Website: Complaint
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Jan 31, 2012 at 12:16 PM | |
|
To: ~ RBS Customer Relations <Customer.Relations@rbs.co.uk> Cc: support@spexhost.com, payment@spexhost.com | ||
| ||
