http://www.aftenposten.no/nyheter/--Eneste-mulighet-for-a-komme-med-mitt-syn-6755466.html#.TyxS4MW5l2A
fredag 3. februar 2012
Jeg sendte en ny e-post til Rollag to Rollag
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Great-grandmother Bergit Tovsdotter Mogan
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Feb 3, 2012 at 6:59 PM | ||||
|
To: Dennis Herbranson <rollagtorollag@sbcglobal.net> | |||||
| |||||
Min Bok 2 - Kapittel 37: Stavern
Helt i begynnelsen av denne sommerferien, så var jeg på Sand, hos bestemor Ågot.
Pia var ikke der, men Ove var der, (av en eller annen grunn).
Jeg hadde ikke tatt med meg noen shorts, ut til Sand.
Men Ove ville bade, husker jeg.
Nede på Sand, nedenfor Sandsveien der.
Og det bestemor Ågot gjorde da, det var at hu fant fram en gammel jeans-bukse, på loftet eller i kjelleren, (i huset hennes på Sand da).
Også klipte hu av beina på den buksa, sånn at den buksa ble som en Ola-shorts da, som jeg brukte på stranda da.
Ove og jeg gikk ned på stranda, og vi hadde med en kassettspiller, tror jeg.
Som muligens var min walkman, med høytalere, eller noe.
Jeg husker at jeg hadde tatt opp en ny sang, fra MTV eller nærradio, på Abildsø.
Som jeg også spilte, mens vi gikk til eller fra stranda der vel.
Mener jeg å huske.
Og det var Guru Josh, med sangen 'Infinity', husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nede på stranda på Sand der.
(Som ikke var en så utrolig imponerende strand.
Må man vel si).
Så var det noen flytebrygger, som Ove og jeg lå og solte oss på vel.
Og det var også noe slags svaberg der vel.
På det svaberget, (var hva det var), så lå min tidligere nabo, fra Leirfaret, nemlig Lisbeth Mikalsen, og solte seg, sammen med en venninne, husker jeg.
Faren min hadde jo sagt det til meg, en gang, at faren hennes var 'tyskerunge'.
Og jeg hadde jo hatt en egen leilighet, for meg selv, da jeg bodde i Leirfaret.
Mens alle de andre leilighetene der, var sosial-boliger, (heter det vel).
Så jeg var ikke helt sikker på hvor jeg hadde hu Lisbeth Mikalsen hen.
Hu hadde jo vært på besøk hos meg, en natt, sammen med ei venninne.
Den gangen som Christell kom opp og kjefta på disse nabojentene mine, midt på natta da.
(Som jeg har skrevet om i Min Bok).
Men jeg var ikke helt sikker på hvor jeg hadde disse tidligere nabojentene mine hen, som sagt.
Så jeg hilste vel knapt på dem, tror jeg.
Men dem kjente igjen meg da, (syntes jeg at jeg la merke til på dem).
Og jeg kjente igjen dem da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ove og jeg var vel også inne på Drammensbadet, en gang, denne sommeren.
Mens vi bodde hos Ågot da.
Jeg kom på et sjekketriks, mens vi lå og solte oss på Drammensbadet der.
Jeg spurte noen damer som lå like ved oss.
Om Ove og jeg, kunne få låne litt solkrem av dem.
For vi blei så solbrente da, sa jeg.
(Noe sånt).
Men jeg tok det ikke for langt, (tror jeg).
For det var ikke sånn at jeg ba de jentene om å smøre oss inn, med solkremen, akkurat.
Vi smurte vel oss selv inn med solkrem på ryggen, både meg og Ove da.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Ove tok vel ikke denne sjekkingen noe videre, tror jeg.
Han kunne vel kanskje ha spurt de her jentene om hva de het eller hvor de var fra kanskje.
Siden jeg hadde begynt å sjekke de opp da, (mener jeg).
Men så ikke.
Så Ove var kanskje litt treg eller 'nerdete' da.
(Det er mulig).
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Faren min tok meg forresten denne sommeren med til en av de folka, som hadde flytta inn, i et av de rekkehusene, som han hadde bygget, i Sandsveien.
Dette var en kar, i 30-åra vel, med lyst hår.
Han kjefta fælt, på faren min, (husker jeg), siden gulvet på badet deres, (hvor faren min dro meg med inn), ikke hellet nedover mot sluket, (eller noe sånt).
Og etter at vi gikk ut fra det huset.
Så sa faren min det, at han ikke ville ha han karen, som nabo.
Så derfor ville han ikke at 'vi', skulle ha et hus der.
Som han hadde preika om tidligere da.
Men dette med 'vi' ga jo egentlig ingen mening.
For faren min bodde jo hos Haldis Humblen.
Så dette var nok bare noe slags form for tilgjort hykleri, fra faren min, hvis jeg skulle gjette.
De første månedene, som jeg hadde bodd, hos faren min.
Så krangla faren min og jeg, en del, husker jeg.
(For jeg var vant til å krangle en del, (høylydt), med mora mi, i Larvik).
Og da syntes jeg det, at faren min ga seg veldig lett, en gang, (husker jeg).
(En gang mens jeg fremdeles var ni år vel).
Og jeg tenker nå, at faren min nok har gått til angrep på meg, siden han ikke har likt det, at jeg har skreket og kranglet da, som ni-åring.
Og han ha sverget 'hevn', (eller noe), da.
Og at dette tullet med om 'vi' skulle ha et hus i Sandsveien, eller ikke, bare var noe slags videreføring, av denne 'krigen', mot meg da, flere år senere.
Det er sånn jeg tipper at dette kan ha vært nå, ihvertfall.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så dro jeg ned til Stavern da, på slutten av denne sommerferien, i 1990.
Dette må vel ha vært i august-måned, vil jeg vel tippe på.
Jeg hadde jo pleid, å dra ned til Stavern, (og før det igjen til Nevlunghavn), nesten hver sommer vel, siden bestefar Øivind døde.
(Rundt 1983 vel).
Da jeg tok opp igjen kontakten, med bestefar Johannes.
Etter at bestefar Øivind en gang hadde sagt det, (like etter at jeg flytta til faren min), at han ikke kunne gå god for bestefar Johannes da.
Siden han kunne legge fram et forslag i kommunestyret, og så stemme mot dette forslaget, når det skulle være avstemning.
Sa Øivind en gang, (noen måneder etter at jeg flytta til faren min, i oktober 1979 vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hos Ingeborg, så var tante Ellen på besøk, med sin datter Rahel, (som vel er født i 1978, så hu var vel 11-12 år på den her tida), og hennes venninne Sophia, (som var på den samme alderen), fra Danmark.
De jentene sov ute i et telt, i hagen, hos bestemor Ingeborg.
Antagelig på grunn av plassmangel, eller noe.
Og jeg selv sov på det rommet som jeg vanligvis sov på, når jeg var på besøk, hos bestemor Ingeborg, i Stavern.
Nemlig det soverommet som lå lengst innerst, i underetasjen, i Herman Wildenweysgate der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var to personer, som jeg ringte, fra bestemor Ingeborg, denne sommeren.
(Hvis jeg husker det riktig).
Og det var min tidligere bestekamerat, i Larvik, Frode Kølner.
Og det var også hu Hege, fra Stavern, som jeg hadde rota med, på Petter Wessel, den gangen Magne Winnem hadde bedt meg med på dansketur, når vi gikk i samme klasse, på Gjerdes Videregående, snaue to år før det her da, høsten 1988.
Bestemor Ågot, på Sand, hu hadde jo 'gura' fælt, seinere dette skoleåret.
(Skoleåret 1988/89).
Når hu Hege fra Stavern hadde ringt meg, borte hos Ågot da.
(For jeg hadde ikke egen telefon, de siste årene, som jeg bodde i Leirfaret.
For faren min hadde sperra den telefonen da).
For Ågot mente at hu Hege, (som noen andre Stavern-jenter, hadde sagt til meg, at var flau fordi hu hadde så store pupper, sommeren 1989), hørtes så barnslig ut da, på telefonen.
Hu Hege hadde visst sagt noe sånt som at, 'Er'n Erik der', eller noe.
Og jeg var ikke helt sikker på hvor gammel hu Hege egentlig var vel, da jeg klinte med henne, på Petter Wessel, (som attenåring og fortsatt jomfru, høsten 1988).
Men hu så cirka like gammel ut, som de to 15-16 år gamle jentene, som jeg hadde rota med, på språkreise, i Brighton, noen måneder før det her da.
(Som jeg har skrevet om i Min Bok).
Så jeg turte ikke å ringe hu Hege, da jeg var på besøk, hos bestemor Ingeborg, sommeren 1989.
I tilfelle hu Hege ikke hadde fylt seksten år enda da.
Det var jeg vel ikke helt sikker på vel.
Og bestemor Ågot hadde jo 'gura' så fælt.
Etter å ha prata med hu Hege, (som hadde vært på danskebåten, sammen med mora og søstera si).
Så jeg turte rett og slett ikke å ringe hu Hege, sommeren 1989 da.
I tilfelle jeg gjorde noe galt da.
(Siden bestemor Ågot hadde gura så fælt da).
Selv om hu Hege hadde ganske store pupper, som noen andre Stavern-jenter, som jeg traff på et fjell, ved stranda, i militærleieren der, sa, sommeren 1989 da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men sommeren 1990.
Da tenkte jeg det, at nå måtte vel hu Hege ha blitt 16-17 år gammel, (eller noe sånt), vel.
Så da ringte jeg henne opp da.
Og avtalte å møte henne, en kveld, i Stavern Sentrum da.
Tante Ellen skulle lage noe mat, med hvitløk, den dagen, (fortalte hu).
Og da protesterte jeg vel.
Og da sa tante Ellen, at 'ingen av oss skal vel kysse noen'.
Men jeg møtte ihvertfall hu Hege og ei venninne av henne, nede i Stavern Sentrum da.
Og dette møtet ble litt knytt, husker jeg, at jeg syntes.
Og jeg fikk ikke helt den samme kontakten med hu Hege, som vi hadde hatt på danskebåten da.
(For å si det sånn).
Hu og venninna trilla også på syklene sine.
Så hele settingen ble litt dum da, syntes jeg.
Siden jeg selv ikke hadde sykkel med meg da.
(Selv om jeg noen ganger pleide å låne bestemor Ingeborg sin sykkel, når jeg var på besøk hos henne.
Som bestemor Ingeborg ville at jeg skulle sykle på da.
Sommeren før dette ihverfall, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det jeg gjorde sammen med hu Hege da.
(Som bodde på en gård, tror jeg, litt lenger utafor Stavern Sentrum, enn der bestemor Ingeborg bodde.
Men i samme retningen da).
Det var at vi liksom gikk sammen, fra Stavern Sentrum da, og i retning av der bestemor Ingeborg bodde.
En gåtur på 10-15 minutter vel.
Og de to jentene trillet på hver sin sykkel da.
Så vi kunne jo prate litt.
Så det var ikke sånn at de to jentene sykla rundt meg, mens jeg gikk.
(Eller noe).
Det hadde vel kanskje blitt enda dummere.
Så dem var vel ganske høflige da, de her jentene, må man vel si.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på veien, opp til ved der bestemor Ingeborg sitt hus lå.
Så gikk vi tre forbi en ungdomsgjeng da, som stod i en gate, litt bortenfor der vi gikk forbi.
Og da var det som at hu Hege liksom skulle se på den gjengen da, (eller noe).
Eller liksom gi et signal til de kanskje da.
Så det lurte jeg på hva var om da, husker jeg.
Jeg lurte på om dem kanskje var redde for meg, eller noe, siden dem dreiv og liksom mer eller mindre signaliserte til en gjeng osv., der da.
Så sånn var kanskje det.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da vi kom fram til den avkjøringa, der hvor veien opp til bestemor Ingeborg gikk.
Og vi skulle skilles da.
For disse to Stavern-jentene, de skulle vel da sykle videre, langs hovedveien da.
Ned en bakke, mot et sted hvor de pleide å ha sprangridning, og sånn, husker jeg.
(Fordi bestemor Ingeborg tok med Pia, mora mi og meg dit en gang, en senere sommerferie vel, på 90-tallet).
Jeg vet ikke helt hvor langt unna bestemor Ingeborg, som hu Hege bodde.
Men jeg tenkte at jeg måtte prøve å tulle litt med tante Ellen ihvertfall, som hadde vært så ovenpå, og sagt til meg, at 'ingen av oss skal vel kysse noen'.
Så jeg drøyde det litt da, når de her jentene skulle sykle avgårde.
Ned mot der hvor jeg var med bestemor Ingeborg, på et rimelig kjedelig hestestevne, en gang, et år eller to etter det her vel.
Og da skjønte hu Hege det, at jeg fiska litt etter et kyss, (eller noe da), husker jeg.
For da sa hu noe sånt som, 'åja, vil du ha kyss', (eller noe sånt da).
(Noe sånt).
Og så fikk jeg et kyss på munnen da.
(Ikke et tungekyss, som vi vel hadde tatt en god del av, på Petter Wessel.
Men bare en vanlig kyss da.
Kanskje for gamle dagers skyld, (nemlig den nevnte båtturen), eller noe da).
Også sykla de to jentene avgårde da.
Og jeg så de aldri igjen.
For å si det sånn.
Men da jeg gikk inn døra, hos bestemor Ingeborg.
5-10 minutter seinere.
Så smalt det fra tante Ellen, 'har du fått et kyss?'.
Så det klarte altså tante Ellen å se, at jeg hadde fått et kyss da.
Så det var rimelig spesielt, husker jeg.
Så hvordan tante Ellen klarte å se det, det veit jeg ikke.
Men tante Ellen spådde jo Pia og meg, i hånda, en gang, ute i Nevlunghavn.
På 70-tallet en gang.
Da tante Ellen var på besøk, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Blombakken, i Nevlunghavn.
En av de første gangene som jeg så tante Ellen vel.
Siden hu jo bodde i Sveits, på hele 70, 80 og 90-tallet.
Og da prata Ellen om 'livlinjen', og sånn, (i hånda), husker jeg.
Og hu sa at både Pia og jeg kom til å få et langt liv da.
(Mener jeg å huske).
Det var også en annen linje, i hånda, (som tante Ellen prata om).
Men den linja husker jeg ikke hva het igjen.
(For Pia og jeg var bare 5-6-7 år, (eller noe), da tante Ellen dreiv og spådde oss da).
Så om Ellen er noe slags hemmelig spåkone, eller noe?
Hvem vet.
Pia sa ihvertfall en gang, på begynnelsen av 80-tallet, (da jeg besøkte hu og mora vår, i Jegersborggate, i Larvik).
At mora vår hadde sagt det, til henne, at vi ikke måtte gå forbi det og det huset, i Larvik Sentrum, 'for der bor tante Ellen, og hun maner dere'.
Så om Ellen er sånn at hu driver med såkalt maning.
Det veit jeg ikke.
For man kunne vel ikke alltid stole på mora og søstera mi heller vel.
(For tante Ellen bodde jo i Sveits, for det første, på den her tiden).
Men tante Ellen kunne ihvertfall se det, at jeg hadde fått et kyss, av hu Hege fra Stavern da.
En ettermiddag eller kveld, sommeren 1990.
Så tante Ellen er nok kanskje ikke som en helt vanlig person, tror jeg.
Hu veit jo også hvordan fuglefrø, som man kan plante i jorda, (nede i Sveits), og som da blir til noe slags mild marijuana, (som hu røyker da, og sender i posten, til venner i Danmark, etter å ha merket pakken med 'urtete').
(Som Ellen fortalte om, til Pia og meg, da vi besøkte tante Ellen i Sveits, sommeren 1987 da).
Så om tante Ellen er noe slag heks, eller noe?
Hm.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn er kanskje det.
Men men.
Hva mer som skjedde, på dette ferieoppholdet mitt, hos bestemor Ingeborg, i Stavern, sommeren 1990.
Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Pia var ikke der, men Ove var der, (av en eller annen grunn).
Jeg hadde ikke tatt med meg noen shorts, ut til Sand.
Men Ove ville bade, husker jeg.
Nede på Sand, nedenfor Sandsveien der.
Og det bestemor Ågot gjorde da, det var at hu fant fram en gammel jeans-bukse, på loftet eller i kjelleren, (i huset hennes på Sand da).
Også klipte hu av beina på den buksa, sånn at den buksa ble som en Ola-shorts da, som jeg brukte på stranda da.
Ove og jeg gikk ned på stranda, og vi hadde med en kassettspiller, tror jeg.
Som muligens var min walkman, med høytalere, eller noe.
Jeg husker at jeg hadde tatt opp en ny sang, fra MTV eller nærradio, på Abildsø.
Som jeg også spilte, mens vi gikk til eller fra stranda der vel.
Mener jeg å huske.
Og det var Guru Josh, med sangen 'Infinity', husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nede på stranda på Sand der.
(Som ikke var en så utrolig imponerende strand.
Må man vel si).
Så var det noen flytebrygger, som Ove og jeg lå og solte oss på vel.
Og det var også noe slags svaberg der vel.
På det svaberget, (var hva det var), så lå min tidligere nabo, fra Leirfaret, nemlig Lisbeth Mikalsen, og solte seg, sammen med en venninne, husker jeg.
Faren min hadde jo sagt det til meg, en gang, at faren hennes var 'tyskerunge'.
Og jeg hadde jo hatt en egen leilighet, for meg selv, da jeg bodde i Leirfaret.
Mens alle de andre leilighetene der, var sosial-boliger, (heter det vel).
Så jeg var ikke helt sikker på hvor jeg hadde hu Lisbeth Mikalsen hen.
Hu hadde jo vært på besøk hos meg, en natt, sammen med ei venninne.
Den gangen som Christell kom opp og kjefta på disse nabojentene mine, midt på natta da.
(Som jeg har skrevet om i Min Bok).
Men jeg var ikke helt sikker på hvor jeg hadde disse tidligere nabojentene mine hen, som sagt.
Så jeg hilste vel knapt på dem, tror jeg.
Men dem kjente igjen meg da, (syntes jeg at jeg la merke til på dem).
Og jeg kjente igjen dem da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ove og jeg var vel også inne på Drammensbadet, en gang, denne sommeren.
Mens vi bodde hos Ågot da.
Jeg kom på et sjekketriks, mens vi lå og solte oss på Drammensbadet der.
Jeg spurte noen damer som lå like ved oss.
Om Ove og jeg, kunne få låne litt solkrem av dem.
For vi blei så solbrente da, sa jeg.
(Noe sånt).
Men jeg tok det ikke for langt, (tror jeg).
For det var ikke sånn at jeg ba de jentene om å smøre oss inn, med solkremen, akkurat.
Vi smurte vel oss selv inn med solkrem på ryggen, både meg og Ove da.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Ove tok vel ikke denne sjekkingen noe videre, tror jeg.
Han kunne vel kanskje ha spurt de her jentene om hva de het eller hvor de var fra kanskje.
Siden jeg hadde begynt å sjekke de opp da, (mener jeg).
Men så ikke.
Så Ove var kanskje litt treg eller 'nerdete' da.
(Det er mulig).
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Faren min tok meg forresten denne sommeren med til en av de folka, som hadde flytta inn, i et av de rekkehusene, som han hadde bygget, i Sandsveien.
Dette var en kar, i 30-åra vel, med lyst hår.
Han kjefta fælt, på faren min, (husker jeg), siden gulvet på badet deres, (hvor faren min dro meg med inn), ikke hellet nedover mot sluket, (eller noe sånt).
Og etter at vi gikk ut fra det huset.
Så sa faren min det, at han ikke ville ha han karen, som nabo.
Så derfor ville han ikke at 'vi', skulle ha et hus der.
Som han hadde preika om tidligere da.
Men dette med 'vi' ga jo egentlig ingen mening.
For faren min bodde jo hos Haldis Humblen.
Så dette var nok bare noe slags form for tilgjort hykleri, fra faren min, hvis jeg skulle gjette.
De første månedene, som jeg hadde bodd, hos faren min.
Så krangla faren min og jeg, en del, husker jeg.
(For jeg var vant til å krangle en del, (høylydt), med mora mi, i Larvik).
Og da syntes jeg det, at faren min ga seg veldig lett, en gang, (husker jeg).
(En gang mens jeg fremdeles var ni år vel).
Og jeg tenker nå, at faren min nok har gått til angrep på meg, siden han ikke har likt det, at jeg har skreket og kranglet da, som ni-åring.
Og han ha sverget 'hevn', (eller noe), da.
Og at dette tullet med om 'vi' skulle ha et hus i Sandsveien, eller ikke, bare var noe slags videreføring, av denne 'krigen', mot meg da, flere år senere.
Det er sånn jeg tipper at dette kan ha vært nå, ihvertfall.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så dro jeg ned til Stavern da, på slutten av denne sommerferien, i 1990.
Dette må vel ha vært i august-måned, vil jeg vel tippe på.
Jeg hadde jo pleid, å dra ned til Stavern, (og før det igjen til Nevlunghavn), nesten hver sommer vel, siden bestefar Øivind døde.
(Rundt 1983 vel).
Da jeg tok opp igjen kontakten, med bestefar Johannes.
Etter at bestefar Øivind en gang hadde sagt det, (like etter at jeg flytta til faren min), at han ikke kunne gå god for bestefar Johannes da.
Siden han kunne legge fram et forslag i kommunestyret, og så stemme mot dette forslaget, når det skulle være avstemning.
Sa Øivind en gang, (noen måneder etter at jeg flytta til faren min, i oktober 1979 vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hos Ingeborg, så var tante Ellen på besøk, med sin datter Rahel, (som vel er født i 1978, så hu var vel 11-12 år på den her tida), og hennes venninne Sophia, (som var på den samme alderen), fra Danmark.
De jentene sov ute i et telt, i hagen, hos bestemor Ingeborg.
Antagelig på grunn av plassmangel, eller noe.
Og jeg selv sov på det rommet som jeg vanligvis sov på, når jeg var på besøk, hos bestemor Ingeborg, i Stavern.
Nemlig det soverommet som lå lengst innerst, i underetasjen, i Herman Wildenweysgate der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var to personer, som jeg ringte, fra bestemor Ingeborg, denne sommeren.
(Hvis jeg husker det riktig).
Og det var min tidligere bestekamerat, i Larvik, Frode Kølner.
Og det var også hu Hege, fra Stavern, som jeg hadde rota med, på Petter Wessel, den gangen Magne Winnem hadde bedt meg med på dansketur, når vi gikk i samme klasse, på Gjerdes Videregående, snaue to år før det her da, høsten 1988.
Bestemor Ågot, på Sand, hu hadde jo 'gura' fælt, seinere dette skoleåret.
(Skoleåret 1988/89).
Når hu Hege fra Stavern hadde ringt meg, borte hos Ågot da.
(For jeg hadde ikke egen telefon, de siste årene, som jeg bodde i Leirfaret.
For faren min hadde sperra den telefonen da).
For Ågot mente at hu Hege, (som noen andre Stavern-jenter, hadde sagt til meg, at var flau fordi hu hadde så store pupper, sommeren 1989), hørtes så barnslig ut da, på telefonen.
Hu Hege hadde visst sagt noe sånt som at, 'Er'n Erik der', eller noe.
Og jeg var ikke helt sikker på hvor gammel hu Hege egentlig var vel, da jeg klinte med henne, på Petter Wessel, (som attenåring og fortsatt jomfru, høsten 1988).
Men hu så cirka like gammel ut, som de to 15-16 år gamle jentene, som jeg hadde rota med, på språkreise, i Brighton, noen måneder før det her da.
(Som jeg har skrevet om i Min Bok).
Så jeg turte ikke å ringe hu Hege, da jeg var på besøk, hos bestemor Ingeborg, sommeren 1989.
I tilfelle hu Hege ikke hadde fylt seksten år enda da.
Det var jeg vel ikke helt sikker på vel.
Og bestemor Ågot hadde jo 'gura' så fælt.
Etter å ha prata med hu Hege, (som hadde vært på danskebåten, sammen med mora og søstera si).
Så jeg turte rett og slett ikke å ringe hu Hege, sommeren 1989 da.
I tilfelle jeg gjorde noe galt da.
(Siden bestemor Ågot hadde gura så fælt da).
Selv om hu Hege hadde ganske store pupper, som noen andre Stavern-jenter, som jeg traff på et fjell, ved stranda, i militærleieren der, sa, sommeren 1989 da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men sommeren 1990.
Da tenkte jeg det, at nå måtte vel hu Hege ha blitt 16-17 år gammel, (eller noe sånt), vel.
Så da ringte jeg henne opp da.
Og avtalte å møte henne, en kveld, i Stavern Sentrum da.
Tante Ellen skulle lage noe mat, med hvitløk, den dagen, (fortalte hu).
Og da protesterte jeg vel.
Og da sa tante Ellen, at 'ingen av oss skal vel kysse noen'.
Men jeg møtte ihvertfall hu Hege og ei venninne av henne, nede i Stavern Sentrum da.
Og dette møtet ble litt knytt, husker jeg, at jeg syntes.
Og jeg fikk ikke helt den samme kontakten med hu Hege, som vi hadde hatt på danskebåten da.
(For å si det sånn).
Hu og venninna trilla også på syklene sine.
Så hele settingen ble litt dum da, syntes jeg.
Siden jeg selv ikke hadde sykkel med meg da.
(Selv om jeg noen ganger pleide å låne bestemor Ingeborg sin sykkel, når jeg var på besøk hos henne.
Som bestemor Ingeborg ville at jeg skulle sykle på da.
Sommeren før dette ihverfall, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det jeg gjorde sammen med hu Hege da.
(Som bodde på en gård, tror jeg, litt lenger utafor Stavern Sentrum, enn der bestemor Ingeborg bodde.
Men i samme retningen da).
Det var at vi liksom gikk sammen, fra Stavern Sentrum da, og i retning av der bestemor Ingeborg bodde.
En gåtur på 10-15 minutter vel.
Og de to jentene trillet på hver sin sykkel da.
Så vi kunne jo prate litt.
Så det var ikke sånn at de to jentene sykla rundt meg, mens jeg gikk.
(Eller noe).
Det hadde vel kanskje blitt enda dummere.
Så dem var vel ganske høflige da, de her jentene, må man vel si.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på veien, opp til ved der bestemor Ingeborg sitt hus lå.
Så gikk vi tre forbi en ungdomsgjeng da, som stod i en gate, litt bortenfor der vi gikk forbi.
Og da var det som at hu Hege liksom skulle se på den gjengen da, (eller noe).
Eller liksom gi et signal til de kanskje da.
Så det lurte jeg på hva var om da, husker jeg.
Jeg lurte på om dem kanskje var redde for meg, eller noe, siden dem dreiv og liksom mer eller mindre signaliserte til en gjeng osv., der da.
Så sånn var kanskje det.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da vi kom fram til den avkjøringa, der hvor veien opp til bestemor Ingeborg gikk.
Og vi skulle skilles da.
For disse to Stavern-jentene, de skulle vel da sykle videre, langs hovedveien da.
Ned en bakke, mot et sted hvor de pleide å ha sprangridning, og sånn, husker jeg.
(Fordi bestemor Ingeborg tok med Pia, mora mi og meg dit en gang, en senere sommerferie vel, på 90-tallet).
Jeg vet ikke helt hvor langt unna bestemor Ingeborg, som hu Hege bodde.
Men jeg tenkte at jeg måtte prøve å tulle litt med tante Ellen ihvertfall, som hadde vært så ovenpå, og sagt til meg, at 'ingen av oss skal vel kysse noen'.
Så jeg drøyde det litt da, når de her jentene skulle sykle avgårde.
Ned mot der hvor jeg var med bestemor Ingeborg, på et rimelig kjedelig hestestevne, en gang, et år eller to etter det her vel.
Og da skjønte hu Hege det, at jeg fiska litt etter et kyss, (eller noe da), husker jeg.
For da sa hu noe sånt som, 'åja, vil du ha kyss', (eller noe sånt da).
(Noe sånt).
Og så fikk jeg et kyss på munnen da.
(Ikke et tungekyss, som vi vel hadde tatt en god del av, på Petter Wessel.
Men bare en vanlig kyss da.
Kanskje for gamle dagers skyld, (nemlig den nevnte båtturen), eller noe da).
Også sykla de to jentene avgårde da.
Og jeg så de aldri igjen.
For å si det sånn.
Men da jeg gikk inn døra, hos bestemor Ingeborg.
5-10 minutter seinere.
Så smalt det fra tante Ellen, 'har du fått et kyss?'.
Så det klarte altså tante Ellen å se, at jeg hadde fått et kyss da.
Så det var rimelig spesielt, husker jeg.
Så hvordan tante Ellen klarte å se det, det veit jeg ikke.
Men tante Ellen spådde jo Pia og meg, i hånda, en gang, ute i Nevlunghavn.
På 70-tallet en gang.
Da tante Ellen var på besøk, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Blombakken, i Nevlunghavn.
En av de første gangene som jeg så tante Ellen vel.
Siden hu jo bodde i Sveits, på hele 70, 80 og 90-tallet.
Og da prata Ellen om 'livlinjen', og sånn, (i hånda), husker jeg.
Og hu sa at både Pia og jeg kom til å få et langt liv da.
(Mener jeg å huske).
Det var også en annen linje, i hånda, (som tante Ellen prata om).
Men den linja husker jeg ikke hva het igjen.
(For Pia og jeg var bare 5-6-7 år, (eller noe), da tante Ellen dreiv og spådde oss da).
Så om Ellen er noe slags hemmelig spåkone, eller noe?
Hvem vet.
Pia sa ihvertfall en gang, på begynnelsen av 80-tallet, (da jeg besøkte hu og mora vår, i Jegersborggate, i Larvik).
At mora vår hadde sagt det, til henne, at vi ikke måtte gå forbi det og det huset, i Larvik Sentrum, 'for der bor tante Ellen, og hun maner dere'.
Så om Ellen er sånn at hu driver med såkalt maning.
Det veit jeg ikke.
For man kunne vel ikke alltid stole på mora og søstera mi heller vel.
(For tante Ellen bodde jo i Sveits, for det første, på den her tiden).
Men tante Ellen kunne ihvertfall se det, at jeg hadde fått et kyss, av hu Hege fra Stavern da.
En ettermiddag eller kveld, sommeren 1990.
Så tante Ellen er nok kanskje ikke som en helt vanlig person, tror jeg.
Hu veit jo også hvordan fuglefrø, som man kan plante i jorda, (nede i Sveits), og som da blir til noe slags mild marijuana, (som hu røyker da, og sender i posten, til venner i Danmark, etter å ha merket pakken med 'urtete').
(Som Ellen fortalte om, til Pia og meg, da vi besøkte tante Ellen i Sveits, sommeren 1987 da).
Så om tante Ellen er noe slag heks, eller noe?
Hm.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn er kanskje det.
Men men.
Hva mer som skjedde, på dette ferieoppholdet mitt, hos bestemor Ingeborg, i Stavern, sommeren 1990.
Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Jeg sendte en ny e-post til Harald Inge Sand fra Sand
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Søstera di Turid
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Feb 3, 2012 at 10:08 AM | |
|
To: harsand@online.no Cc: Jan Henrik Håkestad <jan.henrik.hakestad@politiet.no> | ||
| ||
Jeg sendte en ny e-post angående jobbsøking i England
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
WEB DESIGNER (CRO/9464)
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Feb 3, 2012 at 9:39 AM | |
|
To: "Forster, Jane" <Jane.Forster@liverpool.ac.uk> | ||
| ||
Min Bok 2 - Kapittel 36: Son
Ove hadde vel forklart meg, at jeg kunne ta toget, til Sonsveien stasjon.
Når jeg skulle besøke Runar og dem, ute i Son, sommeren 1990 da.
Så det gjorde jeg da.
Det er mulig at Ove var ved togstasjonen, på sykkelen sin, og viste meg veien å gå da.
For dette var et lite stykke utafor Son.
Og jeg hadde aldri tatt toget til Son før, (bare sitti på med faren min, i bil eller båt), så jeg var ikke helt sikker på hvor Sonsveien stasjon lå da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia og jeg, vi hadde besøkt Ove og dem før.
Pia og jeg vi lærte å spille poker der, (av onkel Runar), husker jeg, en ferie vi var på besøk der, mens vi gikk på ungdomsskolen vel.
Men mens jeg gikk på videregående, så var jeg ikke så ofte uti der.
Jeg husker at jeg var der en gang, mens kusina mi Susanne, satt og sa 'kødd' ved matbordet.
'Vet du hva det betyr', sa onkel Runar da.
Uten at Susanne svarte så særlig klart vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Denne sommeren, var vel den sommeren, som Susanne hadde begynt å snakke som Donald, ved matbordet.
(Hvis jeg ikke husker helt feil).
Plutselig så begynte Susanne, å snakke som nettopp Donald da, ved frokostbordet en morgen vel.
Etter at vel Ove hadde fortalt det, at Susanne hadde lært seg å prate som Donald da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var et stort og flott hus, som Runar og dem bodde i, ute i Isdamveien, i Son da.
Faren min, (og onkel Håkon og også Erik Thorhallsson), hadde jo bygget dette huset, for onkel Runar, på begynnelsen av 80-tallet.
De hadde ikke bare kjøleskap, men også etort kjølerom, husker jeg.
Og huset var på to etasjer, med mange soverom, (jeg vet ikke nøyaktig hvor mange), og også svømmebasseng.
Men svømmebassenget, det hadde ikke Runar råd til å lage ferdig, sammen med resten av huset.
Så selv om Runar og dem, hadde flytta inn i dette huset, kanskje fem år tidligere, (eller noe).
Så var fortsatt ikke svømmebassenget ferdig.
Svømmebassenget ble ikke ferdig, før rundt 1997, (husker jeg), altså 10-15 år etter at Runar og dem hadde flytta inn der.
Dette husker jeg fordi Runar og dem hadde et eget slektstreff, ute i huset sitt i Son, i 1997, mens jeg jobba som Assisterende Butikksjef, på Rimi Bjørndal, og hadde en rød Toyota HiAce, (som jeg hadde kjøpt brukt, av automat-firmaet til tremenningen min Øystein Andersen og Glenn Hesler).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Runar pleide å spise kneipskiver med gulost, husker jeg.
Fra et tidligere besøk der.
Så selv om han tjente mye penger, som tannlege, så var det ikke så mye luksus-pålegg osv., der.
Dem hadde nok ikke så høyt matbudsjett, (tror jeg), for å si det sånn.
Noe jeg var vant til å ha, så jeg klagde kanskje litt, når jeg var på besøk der da.
Siden jeg kanskje savnet cola-en min, osv., da.
Det er mulig.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men de pleide å ha sånne frosne juice-konsentrat-bokser der.
Som man måtte blande ut med vann da.
Så jeg husker det, at det hendte at Ove spurte faren sin, om vi kunne få lov å ta en sånn juice-konsentrat-boks, i kjøle/fryse-rommet der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ove var litt forfengelig, må man vel si.
På rommet sitt så hadde han en plakat, (eller klistremerke), hvor det stod at, 'alt kler den smukke'.
Så Ove syntes selv at han var pen da.
Så selvtilliten hans var det nok ikke noe galt med.
I kjelleren der, så hadde ungene sitt eget oppholdsrom liksom.
Og der, så stod den gamle, grønne sofaen, til faren min, (som han hadde lagd selv), fra Hellinga 7B da.
Den hadde vel Runar fått eller fått kjøpe billig av faren min da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Runar tok oss med ut i båten deres.
Som lå nede i Son havn vel.
Vi kjørte litt rundt i Oslofjorden der, og bada fra båten husker jeg.
Ove og jeg og muligens Heidi vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at Ove og jeg, vi løp noen runder, på den idrettsbanen, ute i Son der, en gang.
Og jeg lurer på om det kan ha vært denne sommeren.
Jeg klarte ikke å holde følge med Ove, husker jeg.
Jeg røyka jo, og det gjorde ikke Ove.
Og jeg hadde jo ikke hatt gym engang, (men bare festa og tulla ganske mye), inne i Oslo, når jeg hadde studert på NHI da.
Runar kom ned til løpebanen, etter at Ove og jeg hadde løpt rundt i bortimot en time vel.
Runar syntes at jeg gjorde det ganske bra.
Til å være utrent, (eller noe), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ove hadde vært et år i USA, på high School, (eller noe).
Og der hadde han begynt å spille amerikansk fotball.
En gang hadde en kar der borte takla han bakfra, utenfor spillets gang, sånn at han fikk en skade, fortalte Ove, en gang, (på Sand vel).
Men Ove hadde fortsatt å spille amerikansk fotball, med Kolbotn Kojaks, (var det vel), etter at han kom tilbake fra USA da.
Og Ove ble norgesmester, i amerikansk fotball, sammen med Kolbotn Kojaks, et år på 80 eller 90-tallet da.
Og Ove var også med i NM, i Aerobic, et år.
(Uten at jeg husker om han ble norgesmester, eller ikke).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ove fortalte det, en gang, på Sand, at mens han var i Amerika, så hadde to kamerater av han der, tatt han med opp på toppen, av en høy skyskraper.
Også hadde de liggi oppå toppen av skyskraperen, og røyka marijuana/'pot', sa Ove da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Kusina mi Heidi, var visst mer eller mindre sammen med den ganske mye eldre nabogutten, på den her tida.
(Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Heidis lillesøster, Susanne, hu hadde Ove sagt om til meg, en gang, husker jeg.
At hu var så populær på skolen, at de andre jentene i klassen hennes, stod og venta på henne, når hu kom på skolen, om morgenene.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette var vel før hu yngste datteren til Runar og Inger, (som er i Jehovas Vitner, og er fra Sande), ble født.
Nemlig Benedicte vel.
Så den yngste av 'ungane til Runar', på den her tida, det var vel Øystein, (mener jeg).
(Så jeg hadde altså både en tremenning og en fetter, som begge het Øystein da).
Ove hadde vel fått en kassett, med musikk, som jeg hadde tatt opp for han.
(Det var kanskje det jeg dreiv med, når jeg var tilbake i Oslo.
Når jeg hadde fått nok av Ove, ute på Sand, tidligere denne ferien.
At jeg var hjemme på Abilsø, og tok opp en kassett, med forskjellig musikk, for Ove da).
Og jeg husker at Øystein, (som vel omtrent ikke engang hadde begynt på skolen, på den her tida), dreiv og digga en sang, som jeg vel hadde tatt opp, for Ove da.
Og det var the Cure, med 'the Hanging Garden', (husker jeg).
'Liker du den musikken?', husker jeg at jeg overhørte at onkel Runar spurte Øystein om da.
'Ja', svarte vel Øystein da, mener jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ei pen tenåringsjente, som Ove og dem kjente, dukka opp der, hos Ove og dem da, en dag.
Ove og dem lurte på om jeg ville bli med dem hjem, til hu pene tenåringsjenta.
Men dette var kanskje etter at jeg hadde vært hos han Roger på Fjell, som jeg syntes det virka som, at ble sur på meg, siden jeg liksom hadde prøvd å hevde meg og sånn, (som vanlig nesten da).
Så jeg orka ikke mer krangling om damer, (som jeg forestilte meg, at dette nok kanskje sannsynlig ville ende i.
Mellom Ove og meg da).
Så jeg bare sa det, at jeg ikke gadd, å være med, til der hu pene tenåringsjenta bodde da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Seinere, mens jeg jobba på Rimi vel.
Så foreslo Runar og faren min, ute på Sand en gang.
At jeg skulle bo hos Runar og dem, og jobbe gratis, med å programmere et dataprogram, for tannleger.
Men det gadd jeg ikke, for å si det sånn.
Jeg hadde ikke noe lyst til å bo hos Runar og dem.
Jeg var jo vant til å bo for meg selv inne i Oslo, (og på Berger), og også ha min egen inntekt.
Så det å bo hos Runar og dem, uten å engang ha noen fast inntekt, det hørtes ut som tortur, for meg, husker jeg.
Så det svarte jeg rimelig bestemt nei til, husker jeg.
Jeg kan ikke si at Runar og faren min kjente meg, (som jo er en veldig uavhengig person, må jeg vel si), noe særlig bra, hvis de trodde at jeg skulle synes at det var et bra forslag.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Runar og dem, de fortalte også, på Sand en gang, noen år etter dette.
At Ove hadde kjørt bilen til mora si vel, i fylla og kræsja, i en rundkjøring, i Son.
Og så hadde Runar lurt forsikringsselskapet, og sagt at det var noen som hadde stjålet bilen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, så var ferien min i Son over, for denne gang.
Seinere fikk jeg høre det, av Heidi vel, at jeg hadde klaget på Runar i matbutikken, for jeg hadde synes at dem kunne kjøpe cola og ikke melk/juice/saft, (eller hva det var).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg passa nok ikke så bra, sammen med Runar og dem lenger.
Jeg var nok litt for vant til å bo for meg selv, og ha en litt bohem-aktig og uavhengig livsstil, inne i Oslo.
Og jeg hadde jo også bodd for meg selv, siden jeg var ni år.
Mens onkel Runar vel var ganske kontrollerende, ovenfor ungene sine, må man vel si.
Så det ble litt som et ork for meg, å være på besøk hos dem.
Og det var ikke sånn, at jeg dro på besøk til dem, i noen ferier igjen, etter dette.
Jeg var der vel bare på et overnattingsbesøk, i forbindelse med et slektstreff, en god del år etter dette, i 1997.
Så det var sånn at jeg følte meg mer hjemme, hos bestemor Ingeborg, eller hos bestemor Ågot, for å si det sånn.
Enn hos Runar og dem.
Selv om mine bestemødre var gammeldagse, så var det nok litt friere hos dem, enn hos Runar, må man vel si.
Ihvertfall så var det ikke sånn, at jeg savnet det så mye, å være på besøk, hos Runar og dem, i Son.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ove dro meg en gang med til en kar, i Son, (på min alder da), som var litt 'tufs' vel.
Og så sa han til meg, (på sin uhøflige måte, som han la seg til, i årene etter, at jeg hadde mest med han å gjøre vel), at han syntes at jeg var ganske lik han snodige karen da.
Så Ove var veldig ovenpå og uhøflig, må man vel si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg lurer også på om Ove og jeg, dro på Son-kroa, (eller hva det stedet het igjen), en gang.
Men for meg, som var vant til å gå ut, på de største diskotekene i Oslo og i Brighton, osv.
Så var det vel ikke sånn, at jeg våkna så særlig mye opp, på Son-kroa der heller.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Denne sommeren, så var jeg også på besøk, hos bestemor Ingeborg, i Stavern.
Før jeg flytta til Axel og dem, på Furuset.
Hvordan det var, hos bestemor Ingeborg, (hvor også tante Ellen, hennes datter Rahel og hennes venninne Sophia fra Danmark var, denne ferien), det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.
så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Ove fulgte meg ikke helt til togstasjonen, da jeg skulle dra hjem igjen, fra denne ferien.
Men han syklet ved siden av meg, et stykke på veien vel.
(Av en eller annen grunn).
Da jeg kom til Sonsveien stasjon.
Så så jeg det, at noen hadde skrevet en vits, med en penn, på en treplanke der vel.
Og det var denne vitsen:
'Alle barna kom lykkelige hjem fra ferien.
Unntatt Gerda og far, for de var ombord på Scandinavian Star'.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når jeg skulle besøke Runar og dem, ute i Son, sommeren 1990 da.
Så det gjorde jeg da.
Det er mulig at Ove var ved togstasjonen, på sykkelen sin, og viste meg veien å gå da.
For dette var et lite stykke utafor Son.
Og jeg hadde aldri tatt toget til Son før, (bare sitti på med faren min, i bil eller båt), så jeg var ikke helt sikker på hvor Sonsveien stasjon lå da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia og jeg, vi hadde besøkt Ove og dem før.
Pia og jeg vi lærte å spille poker der, (av onkel Runar), husker jeg, en ferie vi var på besøk der, mens vi gikk på ungdomsskolen vel.
Men mens jeg gikk på videregående, så var jeg ikke så ofte uti der.
Jeg husker at jeg var der en gang, mens kusina mi Susanne, satt og sa 'kødd' ved matbordet.
'Vet du hva det betyr', sa onkel Runar da.
Uten at Susanne svarte så særlig klart vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Denne sommeren, var vel den sommeren, som Susanne hadde begynt å snakke som Donald, ved matbordet.
(Hvis jeg ikke husker helt feil).
Plutselig så begynte Susanne, å snakke som nettopp Donald da, ved frokostbordet en morgen vel.
Etter at vel Ove hadde fortalt det, at Susanne hadde lært seg å prate som Donald da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var et stort og flott hus, som Runar og dem bodde i, ute i Isdamveien, i Son da.
Faren min, (og onkel Håkon og også Erik Thorhallsson), hadde jo bygget dette huset, for onkel Runar, på begynnelsen av 80-tallet.
De hadde ikke bare kjøleskap, men også etort kjølerom, husker jeg.
Og huset var på to etasjer, med mange soverom, (jeg vet ikke nøyaktig hvor mange), og også svømmebasseng.
Men svømmebassenget, det hadde ikke Runar råd til å lage ferdig, sammen med resten av huset.
Så selv om Runar og dem, hadde flytta inn i dette huset, kanskje fem år tidligere, (eller noe).
Så var fortsatt ikke svømmebassenget ferdig.
Svømmebassenget ble ikke ferdig, før rundt 1997, (husker jeg), altså 10-15 år etter at Runar og dem hadde flytta inn der.
Dette husker jeg fordi Runar og dem hadde et eget slektstreff, ute i huset sitt i Son, i 1997, mens jeg jobba som Assisterende Butikksjef, på Rimi Bjørndal, og hadde en rød Toyota HiAce, (som jeg hadde kjøpt brukt, av automat-firmaet til tremenningen min Øystein Andersen og Glenn Hesler).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Runar pleide å spise kneipskiver med gulost, husker jeg.
Fra et tidligere besøk der.
Så selv om han tjente mye penger, som tannlege, så var det ikke så mye luksus-pålegg osv., der.
Dem hadde nok ikke så høyt matbudsjett, (tror jeg), for å si det sånn.
Noe jeg var vant til å ha, så jeg klagde kanskje litt, når jeg var på besøk der da.
Siden jeg kanskje savnet cola-en min, osv., da.
Det er mulig.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men de pleide å ha sånne frosne juice-konsentrat-bokser der.
Som man måtte blande ut med vann da.
Så jeg husker det, at det hendte at Ove spurte faren sin, om vi kunne få lov å ta en sånn juice-konsentrat-boks, i kjøle/fryse-rommet der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ove var litt forfengelig, må man vel si.
På rommet sitt så hadde han en plakat, (eller klistremerke), hvor det stod at, 'alt kler den smukke'.
Så Ove syntes selv at han var pen da.
Så selvtilliten hans var det nok ikke noe galt med.
I kjelleren der, så hadde ungene sitt eget oppholdsrom liksom.
Og der, så stod den gamle, grønne sofaen, til faren min, (som han hadde lagd selv), fra Hellinga 7B da.
Den hadde vel Runar fått eller fått kjøpe billig av faren min da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Runar tok oss med ut i båten deres.
Som lå nede i Son havn vel.
Vi kjørte litt rundt i Oslofjorden der, og bada fra båten husker jeg.
Ove og jeg og muligens Heidi vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at Ove og jeg, vi løp noen runder, på den idrettsbanen, ute i Son der, en gang.
Og jeg lurer på om det kan ha vært denne sommeren.
Jeg klarte ikke å holde følge med Ove, husker jeg.
Jeg røyka jo, og det gjorde ikke Ove.
Og jeg hadde jo ikke hatt gym engang, (men bare festa og tulla ganske mye), inne i Oslo, når jeg hadde studert på NHI da.
Runar kom ned til løpebanen, etter at Ove og jeg hadde løpt rundt i bortimot en time vel.
Runar syntes at jeg gjorde det ganske bra.
Til å være utrent, (eller noe), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ove hadde vært et år i USA, på high School, (eller noe).
Og der hadde han begynt å spille amerikansk fotball.
En gang hadde en kar der borte takla han bakfra, utenfor spillets gang, sånn at han fikk en skade, fortalte Ove, en gang, (på Sand vel).
Men Ove hadde fortsatt å spille amerikansk fotball, med Kolbotn Kojaks, (var det vel), etter at han kom tilbake fra USA da.
Og Ove ble norgesmester, i amerikansk fotball, sammen med Kolbotn Kojaks, et år på 80 eller 90-tallet da.
Og Ove var også med i NM, i Aerobic, et år.
(Uten at jeg husker om han ble norgesmester, eller ikke).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ove fortalte det, en gang, på Sand, at mens han var i Amerika, så hadde to kamerater av han der, tatt han med opp på toppen, av en høy skyskraper.
Også hadde de liggi oppå toppen av skyskraperen, og røyka marijuana/'pot', sa Ove da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Kusina mi Heidi, var visst mer eller mindre sammen med den ganske mye eldre nabogutten, på den her tida.
(Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Heidis lillesøster, Susanne, hu hadde Ove sagt om til meg, en gang, husker jeg.
At hu var så populær på skolen, at de andre jentene i klassen hennes, stod og venta på henne, når hu kom på skolen, om morgenene.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette var vel før hu yngste datteren til Runar og Inger, (som er i Jehovas Vitner, og er fra Sande), ble født.
Nemlig Benedicte vel.
Så den yngste av 'ungane til Runar', på den her tida, det var vel Øystein, (mener jeg).
(Så jeg hadde altså både en tremenning og en fetter, som begge het Øystein da).
Ove hadde vel fått en kassett, med musikk, som jeg hadde tatt opp for han.
(Det var kanskje det jeg dreiv med, når jeg var tilbake i Oslo.
Når jeg hadde fått nok av Ove, ute på Sand, tidligere denne ferien.
At jeg var hjemme på Abilsø, og tok opp en kassett, med forskjellig musikk, for Ove da).
Og jeg husker at Øystein, (som vel omtrent ikke engang hadde begynt på skolen, på den her tida), dreiv og digga en sang, som jeg vel hadde tatt opp, for Ove da.
Og det var the Cure, med 'the Hanging Garden', (husker jeg).
'Liker du den musikken?', husker jeg at jeg overhørte at onkel Runar spurte Øystein om da.
'Ja', svarte vel Øystein da, mener jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ei pen tenåringsjente, som Ove og dem kjente, dukka opp der, hos Ove og dem da, en dag.
Ove og dem lurte på om jeg ville bli med dem hjem, til hu pene tenåringsjenta.
Men dette var kanskje etter at jeg hadde vært hos han Roger på Fjell, som jeg syntes det virka som, at ble sur på meg, siden jeg liksom hadde prøvd å hevde meg og sånn, (som vanlig nesten da).
Så jeg orka ikke mer krangling om damer, (som jeg forestilte meg, at dette nok kanskje sannsynlig ville ende i.
Mellom Ove og meg da).
Så jeg bare sa det, at jeg ikke gadd, å være med, til der hu pene tenåringsjenta bodde da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Seinere, mens jeg jobba på Rimi vel.
Så foreslo Runar og faren min, ute på Sand en gang.
At jeg skulle bo hos Runar og dem, og jobbe gratis, med å programmere et dataprogram, for tannleger.
Men det gadd jeg ikke, for å si det sånn.
Jeg hadde ikke noe lyst til å bo hos Runar og dem.
Jeg var jo vant til å bo for meg selv inne i Oslo, (og på Berger), og også ha min egen inntekt.
Så det å bo hos Runar og dem, uten å engang ha noen fast inntekt, det hørtes ut som tortur, for meg, husker jeg.
Så det svarte jeg rimelig bestemt nei til, husker jeg.
Jeg kan ikke si at Runar og faren min kjente meg, (som jo er en veldig uavhengig person, må jeg vel si), noe særlig bra, hvis de trodde at jeg skulle synes at det var et bra forslag.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Runar og dem, de fortalte også, på Sand en gang, noen år etter dette.
At Ove hadde kjørt bilen til mora si vel, i fylla og kræsja, i en rundkjøring, i Son.
Og så hadde Runar lurt forsikringsselskapet, og sagt at det var noen som hadde stjålet bilen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, så var ferien min i Son over, for denne gang.
Seinere fikk jeg høre det, av Heidi vel, at jeg hadde klaget på Runar i matbutikken, for jeg hadde synes at dem kunne kjøpe cola og ikke melk/juice/saft, (eller hva det var).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg passa nok ikke så bra, sammen med Runar og dem lenger.
Jeg var nok litt for vant til å bo for meg selv, og ha en litt bohem-aktig og uavhengig livsstil, inne i Oslo.
Og jeg hadde jo også bodd for meg selv, siden jeg var ni år.
Mens onkel Runar vel var ganske kontrollerende, ovenfor ungene sine, må man vel si.
Så det ble litt som et ork for meg, å være på besøk hos dem.
Og det var ikke sånn, at jeg dro på besøk til dem, i noen ferier igjen, etter dette.
Jeg var der vel bare på et overnattingsbesøk, i forbindelse med et slektstreff, en god del år etter dette, i 1997.
Så det var sånn at jeg følte meg mer hjemme, hos bestemor Ingeborg, eller hos bestemor Ågot, for å si det sånn.
Enn hos Runar og dem.
Selv om mine bestemødre var gammeldagse, så var det nok litt friere hos dem, enn hos Runar, må man vel si.
Ihvertfall så var det ikke sånn, at jeg savnet det så mye, å være på besøk, hos Runar og dem, i Son.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ove dro meg en gang med til en kar, i Son, (på min alder da), som var litt 'tufs' vel.
Og så sa han til meg, (på sin uhøflige måte, som han la seg til, i årene etter, at jeg hadde mest med han å gjøre vel), at han syntes at jeg var ganske lik han snodige karen da.
Så Ove var veldig ovenpå og uhøflig, må man vel si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg lurer også på om Ove og jeg, dro på Son-kroa, (eller hva det stedet het igjen), en gang.
Men for meg, som var vant til å gå ut, på de største diskotekene i Oslo og i Brighton, osv.
Så var det vel ikke sånn, at jeg våkna så særlig mye opp, på Son-kroa der heller.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Denne sommeren, så var jeg også på besøk, hos bestemor Ingeborg, i Stavern.
Før jeg flytta til Axel og dem, på Furuset.
Hvordan det var, hos bestemor Ingeborg, (hvor også tante Ellen, hennes datter Rahel og hennes venninne Sophia fra Danmark var, denne ferien), det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.
så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Ove fulgte meg ikke helt til togstasjonen, da jeg skulle dra hjem igjen, fra denne ferien.
Men han syklet ved siden av meg, et stykke på veien vel.
(Av en eller annen grunn).
Da jeg kom til Sonsveien stasjon.
Så så jeg det, at noen hadde skrevet en vits, med en penn, på en treplanke der vel.
Og det var denne vitsen:
'Alle barna kom lykkelige hjem fra ferien.
Unntatt Gerda og far, for de var ombord på Scandinavian Star'.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.