Det var også en kaffemaskin, husker jeg, hos Hageselskapet der, på Grønland.
Og jeg pleide jo ofte, å være rimelig trøtt, om morgenen.
Samtidig som jeg var mer vant, til å drikke cola, enn kaffe, (som jeg omtrent aldri pleide å drikke).
Men brusmaskin, det hadde de vel ikke der.
Så jeg prøvde meg på å skjønne kaffemaskinen der noen ganger da.
For å prøve å få i meg noe drikke, som jeg kanskje våkna litt av da.
Og da hadde jeg visst gjort det feil en gang, (husker jeg, at ei dame der sa til meg).
Jeg hadde visst tatt i vann før jeg tok i kaffepulver, (eller noe), oppi koppen da.
Så det ble visst feil da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea.
De hadde faktisk kjøpt en hvit skjorte til meg.
Som jeg kunne bruke på jobb og sånn da.
I bursdagsgave til meg, (mener jeg at det var), sommeren 1990 da.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Men jeg kunne jo ikke gå med den samme skjorta, på jobb, hver dag heller.
Så jeg varierte det litt da, mellom å gå med skjorte eller gensere, (eller om det var t-skjorter), mener jeg å huske.
Men jeg husker det at Kontorsjefen der, vel så litt imponert på meg, i lunsjpausen der, en gang.
En gang som jeg hadde tatt på meg den hvite skjorta, som jeg hadde fått av Lill og Pia da, til bursdagen min.
Da syntes nok Kontorsjefen at jeg så ganske ordentlig ut vel, (tror jeg kanskje ihvertfall).
Men dette var vel den siste dagen min der, tror jeg.
Så det var kanskje feil å se for fin ut da.
(Siden jeg skulle slutte, mener jeg).
Det kan kanskje tenkes.
Hva vet jeg.
Jeg fikk vel ikke oppgitt noe kleskode der heller, såvidt jeg kan huske.
Og jeg hadde jo dårlig råd.
Og jeg røyka jo.
Samt at jeg pleide å lage middag, både til Axel og meg selv, etter jobben.
For Arne og Mette var ofte på travbanen eller bingo da.
Så 4000 i månedslønn, det rakk ikke til så veldig mye, må jeg innrømme.
Så det var ikke sånn at jeg hadde råd til å kjøpe meg en ny garderobe, (eller noe sånt), når jeg jobba for Hageselskapet, (må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg en del ganger måtte bli med, å gå bort, til en fotobutikk, på Grønland.
(Ikke langt fra Politihuset der vel).
For dem dreiv og framkalte bilder, for Norsk Hagetidend der da.
Og da var det noe som skjedde der en gang vel, (mener jeg å huske).
Og da tror jeg at også han Kontorsjefen var der, og fikk med seg hva som skjedde.
Men hva det var som skjedde igjen, det husker jeg ikke.
Det var grunnen til at Kontorsjefen var der, var muligens fordi at Kontorsjefen måtte betale for fremkallingen av bildene, til Norsk Hagetidend, og derfor også måtte være med i fotobutikken da.
(Det er mulig).
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ettersom at denne praksisplass-jobben, bare varte i tre måneder.
Og ettersom at den var dårlig betalt.
Og også siden jeg ikke fikk noen positive tilbakemeldinger, av Redaktør Lønø, når jeg spurte om hvordan mulighetene var, for å få en fast jobb, hos Hageselskapet, etter endt praksisperiode.
Så prøvde jeg å finne bedre betalte jobber, mens jeg jobba hos Hageselskapet der da.
Og jeg leite vel etter jobber, i Aftenposten, (mener jeg å huske).
Og det er mulig at jeg dro innom Arbeidsformidlingen, noen ganger og, for å se om det stod noe om ledige jobber der og, kanskje.
(Det husker jeg ikke helt sikkert, om hvordan det var).
Men uansett, så fikk jeg ihvertfall nyss om, at Rimi Oppsal, (eller om det var Rimi Oppsalstubben, som den butikken het), hadde en ledig jobb.
Jeg hadde jo jobba et år, som Ekstrahjelp, på matbutikken CC Storkjøp, i Drammen, (et drøyt år før det her).
Og jeg kjente jo også Magne Winnem, som var i militæret, på den her tida, men som egentlig jobba som leder, i den samme kjeden, (nemlig i Rimi da).
Så jeg kontaktet Rimi da, og fikk komme på et jobbintervju, på Rimi Oppsal der da, (husker jeg).
(Mens jeg jobba for Hageselskapet der da).
Han som var butikksjef på Rimi Oppsal der, og som jeg hadde jobbintervju med.
Det var en som gikk i Ball-genser, husker jeg.
Og Ball-genser, for meg, det var jo noe som var populært, skoleåret 1987/88, (sånn som jeg huska det).
(I Drammens-området da).
Så å gå i en sånn stripete Ball-genser, høsten 1990.
Det var som noe litt 'utafor', og kanskje som noe litt 'dølt', i min verden, (husker jeg at jeg syntes).
Jeg hadde jo gått på Markedsføringslinja, det andre året, på Handel og Kontor.
Så jeg prøvde å følge med litt på moteklær og sånn da.
Siden at man liksom har litt press på seg, (eller noe), for å være litt kul da, (må man vel si), siden man har gått på Markedsføringslinja da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk vel den jobben, på Rimi Oppsal.
Men dette var bare et seks-ukers vikariat da.
Og Arne og Mette, de hadde en familievenn, som noen ganger var på besøk hos dem, som het Svein Martinsen.
(Som seinere dette studieåret, (var det vel), kjøpte klesbutikken Harda Klær, i Lillestrøm vel.
Og som da sponset Birgitte Seyffarth, med klær, i sin rolle som 'Tause Birgitte', i det kjente TV-programmet Casino da.
Husker jeg at Mette og Arne ofte gjorde et poeng av, når vi satt og så på Casino hos dem.
Og dette pleide også å stå på skjermen, etter at Casino var ferdig.
At Seyffarth sine kjoler var sponset av Harda Klær da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Svein Martinsen, han fortalte meg det, en gang, etter at jeg hadde kommet hjem fra jobb, hos Hageselskapet vel.
At det store supermarkedet Matland, på Triaden-senteret i Lørenskog, trengte fler ansatte.
Så jeg burde kontakte Klara der, sa vel Martinsen da.
(Ihvertfall så rådet han meg til å kontakte Matland da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ringte Matland og, og de skulle ansette noen, i et seks måneders vikariat, fortalte hu som jobba på kontoret der, (nemlig Klara), meg, når jeg ringte.
Og jeg fikk lov til å komme på et jobbintervju der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg fikk også den jobben på Matland da.
Og dette var på den samme tiden, som jeg fikk det kortere vikariatet, på Rimi Oppsal.
Så jeg måtte bestemme meg, hva jeg ville.
Og ulempen, med Matland-jobben, det var, at Matland var kjøpt opp av OBS, og skulle bli til OBS Triaden.
Og jeg var jo Høyremann, og syntes vel derfor at det virka litt merkelig, (for meg), å jobbe i et firma, som ikke var privat-eiet da.
(Siden OBS jo var eiet av Forbrukersamvirket, som var forbrukereid, (heter det vel)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men samtidig, så var jo ikke butikk, mitt egentlig felt.
Mitt felt var jo, (som jeg har nevnt flere ganger, i de forrige kapitlene), informasjonsbehandling/data.
Og jeg skulle jo bare ha et friår, for å spare opp litt penger, til det andre året på NHI.
Og etter at jeg hadde blitt ferdig på NHI, (jeg gikk på et to-årig kandidat-studie der), så var jo selvfølgelig min plan, å jobbe med data, (og ikke i butikk eller som kontormedarbeider).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og å begynne i et seks ukers vikariat, på Rimi Oppsal.
Etter nettopp å ha jobbet i cirka seks uker, hos Hageselskapet.
Nei, det ble som noe litt rart, for meg, husker jeg, at jeg syntes.
Så da foretrakk jeg heller det, å starte i et seks-måneders vikariat, hos Matland/OBS Triaden, husker jeg.
Siden at dette var vel i begynnelsen av oktober måneder, (tror jeg).
Og hvis jeg da startet i et seks-måneders vikariat.
Så ville jeg jo være ferdig med det, i april måned, (en gang).
Og det ville jo si, at jeg da hadde ordnet meg en jobb, som varte, i så gått som hele dette friåret mitt da.
For da begynte jo NHI igjen, kun fire måneder etter dette igjen.
I august-måned da.
Så da var jeg så gått som i havn liksom, når det gjaldt å få jobbe og tjene/spare penger, (som jo var målet mitt), i dette friåret da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På rundt den tida, som jeg slutta i Hageselskapet, så fikk jeg høre noen sure meldinger, bak ryggen min der, (fra noen av kontordamene, i etasjen under der Norsk Hagetidend holdt til vel), at da fikk jo ikke han gubben fra Fredrikstad , (som jeg lurer på om muligens het Åge, eller noe sånt), ferie fra lagerjobben sin da.
For folka i Hageselskapet, de hadde begynt å snakke om, at jeg skulle være ferieavløser, en uke, (eller noe sånt), for han gubben, borte på lageret hans, på Tøyen da.
Men jeg hadde jo ikke lappen engang.
Så hvordan skulle jeg få levert pakkene til Hageselskapet, på Posten liksom.
Det veit jeg ikke.
Og min jobb var jo som Kontormedarbeider-praktikant.
Og det var også feil, siden mitt felt jo egentlig var Data/Informasjonsbehandling.
Og, mitt mål, for dette friåret, (som jeg vel var åpen om, ovenfor Hageselskapet, mener jeg).
Det var jo å tjene opp masse penger, (sånn at jeg slapp å gå på sosialen igjen, mens jeg studerte), til det andre året, på NHI.
Også begynte noen hos Hageselskapet å lage planer for meg, om at jeg skulle jobbe som lager-sjef-vikar, osv.
På luselønna 4000 i måneden.
Så det var dumt, at jeg ble sendt bort på det lageret, mener jeg.
For da begynte jo noen andre folk i Hageselskapet.
Å legge planer for meg, som ikke min overordnede, Redaktør Lønø, ble rådspurt om vel.
Og så fikk jeg overhøre 'edder og galle-kommentarer', (fra noen sleivkjefta kontordamer, var det vel), de siste dagene mine der, husker jeg.
På grunn av at diverse folk dreiv og tulla da, med å legge planer, som involverte meg, over hue på han redaktøren da, for Norsk Hagetidend, som ihvertfall han visste, hvor 'landet lå', (når det gjaldt min jobbsituasjon der da), mener jeg.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det siste jeg husker, fra tida da jeg jobba i Hageselskapet der.
Det var at jeg gikk ned trappa der, sammen med hu Bergljot Gundersen, ved slutten av den siste arbeidsdagen min.
Vi var begge i godt humør, mener jeg å huske.
Men jeg så aldri hu Bergljot Gundersen, (eller noen av de andre hos Hageselskapet), igjen, etter det her da.
Selv om jeg kontaktet Bergljot Gundersen, rundt år 2009, (eller noe vel), når jeg hadde blitt arbeidsledig, her i Liverpool.
Og spurte om hun kunne være referanse for meg, for den tiden, som jeg jobba i Hageselskapet da.
Siden hun jobba der, samtidig med meg da.
Og Redaktør Lønø hadde slutta, på den her tida, (rundt 2009 da).
Og Bergljot Gundersen hadde blitt ny redaktør der da.
Men referanse ville visst ikke hu Bergljot Gundersen være for meg da, )av en eller annen grunn).
Selv om jeg mener at hu var både blid og munter, og vel nesten strålte vel.
Den siste gangen, som jeg så henne, da vi gikk ned den trappa der sammen, (i bygningen til Hageselskapet, på Grønland der da), den siste arbeidsdagen min der.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Det var også en del mer som skjedde, på den tida, som jeg jobba på Hageselskapet der.
Og det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet om, i det neste kapitellet, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
søndag 5. februar 2012
Det her er jeg ihvertfall enig i når det gjelder 99%-bevegelsen
http://en.wikipedia.org/wiki/We_are_the_99%25
PS.
Her kan man se at jeg har skrevet om Huxley på bloggen før og:
http://johncons-mirror.blogspot.com/2011/02/mer-fra-quiz-show-styre_18.html
Det virker som at 99%-bevegelsen er et middelklasse-opprør, mot NWO. Det kan man si at johncons-nettstedene også er, siden jeg er fra middelklassen
http://empoweredmiddleclass.com/index.html#.Ty37bMW5l2A
PS.
Jeg skjønte dette nå, når jeg leste artikkelen ovenfor.
Så jeg skrev 99%, på johncons web-flagget.
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.com/
PS 3.
Hvordan jeg fikk vite om artikkelen ovenfor, var fordi at noen sendte meg masse invitasjoner, på Google+:
Min Bok 2 - Kapittel 41: Mer fra Det Norske Hageselskap
Noe av det rareste som skjedde.
Mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap.
Det var at plutselig så dukka det opp en tidligere direktør der.
(En slags sjuende far i huset nesten).
Som skulle ha et slags kontor, med egen seng i, (hvis han ble sliten), på det gamle kopi/printer-rommet, (eller noe), som egentlig tilhørte Norsk Hagetidend da.
Men det som gjorde meg mest irritert.
(For de hadde en slags fest/feiring der, i anledning av innvielsen, av det nye eks-direktør-kontoret da).
Det var at en eller annen der, sa at madrassen, til senga, som han gamle direktøren der, skulle ha på kontoret sitt, den het Jensen(!)
Da blei jeg sur gitt.
For Jensen Møbler, det var jo de som holdt til ved siden av huset til bestemor Ågot, på Sand, der.
Og hvor alarmen gikk støtt, (uten at noen slo den av), sånn at bestemor Ågot ofte sov dårlig om natta da.
Som nærmeste nabo til Jensen Møbler.
Og Jensen Møbler hadde bygd ut og bygd ut da, siden de hadde flytta til Sand, fra Svelvik, på begynnelsen av 80-tallet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gjorde unna de arbeidsoppgavene, som de hadde til meg, hos Norsk Hagetidend, ganske kjapt.
Så etterhvert så ble jeg jobbende like mye, på Hageselskapet sitt lager, på Tøyen.
Der jobba det en gammal 'gubbe' nesten, fra Fredrikstad.
Og jeg hjalp han da, med å pakke og frankere pakker.
Som mye bestod av bøker, men også blomsterløk og sånn vel, fra lageret til Hageselskapet da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så virka ikke frankeringsmaskinen, husker jeg.
Også ringte han fra Fredrikstad, etter reparatør da.
Også var det bare kontakten som hadde falt ut.
Men det tenkte ikke vi på å sjekke da.
Så da ble han gubben fra Fredrikstad sur gitt, husker jeg.
For da hadde vi kosta Hageselskapet mye penger, på grunn av at vi var dumme da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han gubben fra Fredrikstad, han var ofte rimelig sur da.
Og klagde på kona si, husker jeg, og sa at gamle kjærringer var som 'tørre kvisthøl', osv.
Så han anbefalte meg å holde meg unna dem da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noen fra Færøyene, hadde vunnet en vervepremie, hos Hageselskapet, husker jeg at han gubben fra Fredrikstad, fortalte meg, en gang, (som jeg jobba på lageret på Tøyen der da).
Og det var et veksthus, (husker jeg).
Men han fra Fredrikstad, han hadde bare latt den forsendelses-slippen, ligge nederst i en boks der, i mange måneder da.
For han visste ikke hvordan han skulle få sendt noe til Færøyene da.
Jeg hadde jo gått på Handel og Kontor, og hatt et fag som het Kontorlære, noen år før det her.
Og der var det noen ganger noen eksempler, som hadde med reiser til Færøyene, å gjøre, (eller noe sånt).
(I forbindelse med at vi lærte å lese noen litt spesielle rutetabell-bøker, eller noe sånt da.
I første klasse vel, på Handel og Kontor da).
Så fra Handel og Kontor, (på Sande Videregående), så huska jeg det, at det ble nevnt i noen lærebøker, (i noen eksempler, eller lignende), at det gikk en eller annen rutebåt, fra Bergen til Færøyene da.
Og jeg nevnte det for han gubben fra Fredrikstad da.
At det kanskje gikk en båt fra Bergen dit.
Men da svarte vel ikke han så mye, tror jeg.
Men han la vel bare vel den ordreseddelen tilbake igjen nederst i den boksen, (eller hva det var), tror jeg.
Så om de fra Færøyene noen gang fikk veksthuset sitt.
Det veit jeg ikke.
Så det husker jeg at jeg syntes at var dårlig kundeservice, fra Hageselskapet.
Og jeg syntes også at dette var uhøflig, ovenfor noen av våre nordiske naboer da, husker jeg.
(Hvor noen folk til og med var så 'norsk-vennlige', at de hadde begynt å abonnere på et norsk hageblad da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I det samme bygget, som Hageselskapets lager, lå i, på Tøyen.
Så lå det også en kiosk, drevet av noen innvandrere, (husker jeg).
(Som så litt skremmende/'Al Quaida-aktige' ut, kanskje).
Og der fikk jeg tilbake en svensk femmer en gang, husker jeg.
Og en svensk femmer er det ikke så lett å bli kvitt igjen, i Oslo, merka jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert så dukka også hu litt eldre kontordama, til Norsk Hagetidend, (som hadde vært sykmeldt), opp på jobb igjen da.
Men hu mener at jeg overhørte, at sa til Redaktør Lønø, at hu ikke likte meg da.
For jeg hadde vært så morsk, eller noe sånn da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg begynte å jobbe, hos Norsk Hagetidend der.
Så var det noen som sa, at det gikk an å gå der og der, og ta seg en røyk, for de som røyka da.
Men en gang, etter en stund.
Så fikk jeg kjeft, fordi at jeg hadde gjort det da.
For de hadde visst sett det, at en innbruddstyv, hadde gått inn, der hvor jeg hadde stått og røyka da, eller noe.
(Fikk jeg høre, da jeg kom tilbake fra lunsjpausen min, en gang).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ble også forklart det, at på noen kontorer, så var det lov å røyke.
Så jeg kunne bare gå inn på det og det kontoret da, (ble jeg fortalt), hvis jeg ville ha en røykepause da.
Og jeg prøvde det en gang, (og gikk inn på kontoret til ei dame i 40-åra der, eller noe sånn vel, som jobba i etasjen under Norsk Hagetidend der da).
(Etter å ha jobba der en stund da).
Men ble litt rart det og.
Så det var ikke sånn at jeg gjorde det så mange fler ganger, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Arne og Mette, de hadde Filmnet da, (som jeg ikke var vant til å ha).
Så Arne Thomassen, (som var arbeidsledig, på den her tida vel), og jeg.
Vi pleide å sitte oppe bortimot halve natta da, og se på filmer, nesten hver eneste kveld vel.
Så det hendte at jeg var rimelig trøtt, når jeg dukka opp på jobben, hos Det Norske Hageselskap der da, husker jeg.
Men dette var jo en jobb, hvor jeg ikke fikk noe ekstra betalt, iforhold til vanlig arbeidsledighetstrygd.
Og dette var også en jobb som kontor-praktikant, enda mitt felt var markedsføring og data da.
Denne jobben, var en jobb, som hadde passa, hvis jeg hadde slutta, etter det første året, på Handel og Kontor.
Men jeg hadde jo gått to år til, på Handel og Kontor.
Og bestått årskurs fra Markedsføringslinja og Datalinja da.
Og jeg hadde også gått et år på NHI, og lært data på universitetsnivå derfra.
Så Arbeidsformidlingen hadde tulla med meg da, og gitt meg en praksisplass, som ikke passa for meg da.
Og jeg var vel også vært åpen om det, både ovenfor Arbeidsformidlinga og Hageselskapet, at jeg bare hadde et friår fra NHI, for å spare opp penger da.
Siden at NHI var en privat høgskole, hvor det kosta en god del å studere.
Sånn at studielånet ikke alltid strakk til, sånn at det varte, gjennom hele studieåret da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mer som skjedde, den tiden, som jeg jobbet, hos Det Norske Hageselskap.
Og det tenkte jeg, at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap.
Det var at plutselig så dukka det opp en tidligere direktør der.
(En slags sjuende far i huset nesten).
Som skulle ha et slags kontor, med egen seng i, (hvis han ble sliten), på det gamle kopi/printer-rommet, (eller noe), som egentlig tilhørte Norsk Hagetidend da.
Men det som gjorde meg mest irritert.
(For de hadde en slags fest/feiring der, i anledning av innvielsen, av det nye eks-direktør-kontoret da).
Det var at en eller annen der, sa at madrassen, til senga, som han gamle direktøren der, skulle ha på kontoret sitt, den het Jensen(!)
Da blei jeg sur gitt.
For Jensen Møbler, det var jo de som holdt til ved siden av huset til bestemor Ågot, på Sand, der.
Og hvor alarmen gikk støtt, (uten at noen slo den av), sånn at bestemor Ågot ofte sov dårlig om natta da.
Som nærmeste nabo til Jensen Møbler.
Og Jensen Møbler hadde bygd ut og bygd ut da, siden de hadde flytta til Sand, fra Svelvik, på begynnelsen av 80-tallet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gjorde unna de arbeidsoppgavene, som de hadde til meg, hos Norsk Hagetidend, ganske kjapt.
Så etterhvert så ble jeg jobbende like mye, på Hageselskapet sitt lager, på Tøyen.
Der jobba det en gammal 'gubbe' nesten, fra Fredrikstad.
Og jeg hjalp han da, med å pakke og frankere pakker.
Som mye bestod av bøker, men også blomsterløk og sånn vel, fra lageret til Hageselskapet da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så virka ikke frankeringsmaskinen, husker jeg.
Også ringte han fra Fredrikstad, etter reparatør da.
Også var det bare kontakten som hadde falt ut.
Men det tenkte ikke vi på å sjekke da.
Så da ble han gubben fra Fredrikstad sur gitt, husker jeg.
For da hadde vi kosta Hageselskapet mye penger, på grunn av at vi var dumme da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han gubben fra Fredrikstad, han var ofte rimelig sur da.
Og klagde på kona si, husker jeg, og sa at gamle kjærringer var som 'tørre kvisthøl', osv.
Så han anbefalte meg å holde meg unna dem da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noen fra Færøyene, hadde vunnet en vervepremie, hos Hageselskapet, husker jeg at han gubben fra Fredrikstad, fortalte meg, en gang, (som jeg jobba på lageret på Tøyen der da).
Og det var et veksthus, (husker jeg).
Men han fra Fredrikstad, han hadde bare latt den forsendelses-slippen, ligge nederst i en boks der, i mange måneder da.
For han visste ikke hvordan han skulle få sendt noe til Færøyene da.
Jeg hadde jo gått på Handel og Kontor, og hatt et fag som het Kontorlære, noen år før det her.
Og der var det noen ganger noen eksempler, som hadde med reiser til Færøyene, å gjøre, (eller noe sånt).
(I forbindelse med at vi lærte å lese noen litt spesielle rutetabell-bøker, eller noe sånt da.
I første klasse vel, på Handel og Kontor da).
Så fra Handel og Kontor, (på Sande Videregående), så huska jeg det, at det ble nevnt i noen lærebøker, (i noen eksempler, eller lignende), at det gikk en eller annen rutebåt, fra Bergen til Færøyene da.
Og jeg nevnte det for han gubben fra Fredrikstad da.
At det kanskje gikk en båt fra Bergen dit.
Men da svarte vel ikke han så mye, tror jeg.
Men han la vel bare vel den ordreseddelen tilbake igjen nederst i den boksen, (eller hva det var), tror jeg.
Så om de fra Færøyene noen gang fikk veksthuset sitt.
Det veit jeg ikke.
Så det husker jeg at jeg syntes at var dårlig kundeservice, fra Hageselskapet.
Og jeg syntes også at dette var uhøflig, ovenfor noen av våre nordiske naboer da, husker jeg.
(Hvor noen folk til og med var så 'norsk-vennlige', at de hadde begynt å abonnere på et norsk hageblad da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I det samme bygget, som Hageselskapets lager, lå i, på Tøyen.
Så lå det også en kiosk, drevet av noen innvandrere, (husker jeg).
(Som så litt skremmende/'Al Quaida-aktige' ut, kanskje).
Og der fikk jeg tilbake en svensk femmer en gang, husker jeg.
Og en svensk femmer er det ikke så lett å bli kvitt igjen, i Oslo, merka jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert så dukka også hu litt eldre kontordama, til Norsk Hagetidend, (som hadde vært sykmeldt), opp på jobb igjen da.
Men hu mener at jeg overhørte, at sa til Redaktør Lønø, at hu ikke likte meg da.
For jeg hadde vært så morsk, eller noe sånn da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg begynte å jobbe, hos Norsk Hagetidend der.
Så var det noen som sa, at det gikk an å gå der og der, og ta seg en røyk, for de som røyka da.
Men en gang, etter en stund.
Så fikk jeg kjeft, fordi at jeg hadde gjort det da.
For de hadde visst sett det, at en innbruddstyv, hadde gått inn, der hvor jeg hadde stått og røyka da, eller noe.
(Fikk jeg høre, da jeg kom tilbake fra lunsjpausen min, en gang).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ble også forklart det, at på noen kontorer, så var det lov å røyke.
Så jeg kunne bare gå inn på det og det kontoret da, (ble jeg fortalt), hvis jeg ville ha en røykepause da.
Og jeg prøvde det en gang, (og gikk inn på kontoret til ei dame i 40-åra der, eller noe sånn vel, som jobba i etasjen under Norsk Hagetidend der da).
(Etter å ha jobba der en stund da).
Men ble litt rart det og.
Så det var ikke sånn at jeg gjorde det så mange fler ganger, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Arne og Mette, de hadde Filmnet da, (som jeg ikke var vant til å ha).
Så Arne Thomassen, (som var arbeidsledig, på den her tida vel), og jeg.
Vi pleide å sitte oppe bortimot halve natta da, og se på filmer, nesten hver eneste kveld vel.
Så det hendte at jeg var rimelig trøtt, når jeg dukka opp på jobben, hos Det Norske Hageselskap der da, husker jeg.
Men dette var jo en jobb, hvor jeg ikke fikk noe ekstra betalt, iforhold til vanlig arbeidsledighetstrygd.
Og dette var også en jobb som kontor-praktikant, enda mitt felt var markedsføring og data da.
Denne jobben, var en jobb, som hadde passa, hvis jeg hadde slutta, etter det første året, på Handel og Kontor.
Men jeg hadde jo gått to år til, på Handel og Kontor.
Og bestått årskurs fra Markedsføringslinja og Datalinja da.
Og jeg hadde også gått et år på NHI, og lært data på universitetsnivå derfra.
Så Arbeidsformidlingen hadde tulla med meg da, og gitt meg en praksisplass, som ikke passa for meg da.
Og jeg var vel også vært åpen om det, både ovenfor Arbeidsformidlinga og Hageselskapet, at jeg bare hadde et friår fra NHI, for å spare opp penger da.
Siden at NHI var en privat høgskole, hvor det kosta en god del å studere.
Sånn at studielånet ikke alltid strakk til, sånn at det varte, gjennom hele studieåret da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mer som skjedde, den tiden, som jeg jobbet, hos Det Norske Hageselskap.
Og det tenkte jeg, at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.