tirsdag 14. februar 2012
Jeg sendte en ny e-post til Slottet
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Klage på Ole Lønseth
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Feb 14, 2012 at 6:55 PM | |
To: post@slottet.no | ||
|
PS.
Her er mer om dette:
http://svelviksposten.no/nyheter/kongens-solv-til-overrasket-ole-lonseth-1.6774858
Jeg sendte en ny e-post til EFTA
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Update/Fwd: Complaint/Fwd: ESA
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Feb 14, 2012 at 6:16 PM | |
To: Registry@eftasurv.int Cc: "jeffrey.lamb" <jeffrey.lamb@ec.europa.eu> | ||
|
Jeg sendte en ny e-post til EFTA
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Complaint/Fwd: ESA
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Feb 14, 2012 at 2:35 PM | |
To: Registry@eftasurv.int | ||
|
Jeg fikk en ny e-post fra EFTA
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
ESA
Jensdottir, Rakel <Rakel.Jensdottir@eftasurv.int> |
Tue, Feb 14, 2012 at 8:19 AM | |
To: eribsskog@gmail.com | ||
|
Min Bok 2 - Kapittel 48: Ragnhild fra Stovner
Like etter at jeg hadde begynt å jobbe på OBS Triaden, så dro Magne Winnem og jeg, ut på Radio 1 Club igjen.
(Hvor jeg jo hadde møtt hu Laila Johansen, fra Skøyen, et snaut år tidligere).
Igjen, så forsvant Winnem hjem tidlig.
(Uten å si hadet engang, når han plutselig forsvant, (sånn som jeg husker det, ihvertfall)).
Og igjen, så fant jeg ei dame der da.
Dette var ei lyshåra og frodig dame, i begynnelsen av 20-åra vel.
Jeg gikk litt rundt der, på Radio 1 Club, og hu Ragnhild, hu satt ved et rundt bord der da, (var det vel), i overetasjen der da.
Og man hadde utsikt, ned til dansegulvet og barene osv., i etasjen under, fra det bordet, der hu satt, da.
Hu satt vel der og drakk en drink eller en øl vel.
Mens jeg sikkert gikk rundt og bar på en halvliter da.
Og jeg spurte henne kanskje om hun hadde fyr, eller noe.
Hvis ikke hun spurte meg om det da.
(Siden dette var cirka 14-15 år før røykeloven kom, eller noe).
Det visste seg at Ragnhild, hun var en rimelig uskikkelig jente.
Det varte ikke lenge før hu hadde hånda si, inne i underbuksa mi, og klemte og dro i penis da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi satt ganske 'øde' til der.
Og det var ganske mørkt.
Så ingen la vel merke til denne sex-en, (må man vel kalle det), som vi hadde, inne på Radio 1 Club der da.
Selv om jeg lurte på om en rydde-ansatt, (var han vel), som gikk forbi oss, en del ganger, skjønte hva vi dreiv på med da.
(Det er mulig).
Hva vet jeg.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
For jeg svarte jo med samme mynt, (hadde jeg nær sagt), når hu Ragnhild begynte å kjæle med snurrebassen min, mens vi sikkert også klina da, samtidig.
Så hånda mi fant også etterhvert veien inn i trusa hennes, noen ganger, mens vi satt ved det her bordet, i overetasjen, på Radio 1 Club der da.
Og vi kjøpte vel også en del øl og sånn, som vi drakk på da, de siste timene, mens diskoteket der var åpent.
Mens vi råklina og 'grise-klådde' skikkelig på hverandres intime deler da, (må man vel si), mens vi satt ved det her bordet, ikke så langt fra garderoben, på Radio 1 Club der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ble rimelig full etterhvert, husker jeg.
Jeg hadde vel drikki rimelig mange halvlitere, vil jeg tippe på.
(Det var kanskje derfor at Winnem dro tidlig hjem, fordi at det ble for mye drikking, for han.
Hva vet jeg).
Men da diskoteket stengte, så ble Ragnhild og jeg enige om da, at jeg skulle bli med, og ta nattbussen, sammen med henne, til der hu bodde, på Stovner.
Ragnhild hadde ganske nylig flytta til Oslo.
Og hu hadde flytta inn hos bestefaren sin, var det vel.
I en to-roms leilighet, (var det vel), i en blokk, på Stovner da.
Men så hadde bestefaren hennes død, ikke så lenge før jeg traff henne da.
Og da hadde hu Ragnhild overtatt bestefarens leilighet, alene da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker det, at på nattbussen, til Stovner, så var jeg litt sånn salig og full da, (etter all den runkinga, fra hu Ragnhild, på Radio 1 Club, og etter all drikkinga mi da), så jeg husker at jeg klarte å gjøre noen sånne nesten slags grimaser, der jeg satt, nesten helt bakerst, på nattbussen, sammen med hu Ragnhild da.
Og da husker jeg det, at noen lokale Stovner-ungdommer, slengte noen kommentarer om, at 'sjekk han der da', (eller noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi kom fram til leiligheten til hu Raghhild.
Så var jeg rimelig full og også ganske så trøtt og sliten, husker jeg.
Så jeg sovna på senga hennes, husker jeg, naken vel.
Og da våkna jeg, (husker jeg), av at hu Ragnhild dreiv og sugde tissen min da, selv om den var maks halvstiv vel.
Og da sugde hu Ragnhild meg skikkelig godt, husker jeg.
Og uten å bruke noe kondom, eller noe, vel.
Så hu var nok rimelig kåt, vil jeg tippe på.
Og begynte nok å suge meg, for at jeg skulle våkne opp igjen, og ha sex med henne da.
For hu Ragnhild, hu var flink når det gjaldt sex og sånn, men hu var kanskje ikke verdens slankeste og mest sexy dame da, (for å si det sånn).
Hu var vel heller litt lubben eller kraftig kanskje.
Nesten som hu Siri Rognli Olsen, mer eller mindre, kanskje.
Noe sånt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Og jeg våkna jo skikkelig opp, av den her suginga, til hu Ragnhild, etter at jeg hadde sovna der, (på en seng hu hadde der vel), i stua hennes da.
Så etter det, så hadde vi skikkelig mye sex, hele natta omtrent da.
Jeg lå oppå henne, i et par timer vel, i stua hennes da, hvor vi hadde samleie i misjonærstillingen da.
Og jeg kjente etterhvert, (med penis), at livmorhalsen, (eller hva det var), til Ragnhild, begynte å trekke seg sammen, (gjentatte ganger), og lage skikkelig med bølger da, inne i bunnen av vaginaen hennes der.
Så hu fikk nok sin del av orgasmer, (virka det som for meg, ihvertfall).
Og dette skapte også en deilig følelse, for penis, (husker jeg), når hu Ragnhild begynte med de her livmorhalssammentrekningene sine da, (eller hva det var igjen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at vi hadde hatt sex, i en del timer, inne i stua der.
Så dro hu Ragnhild med meg, inn på soverommet i leiligheten hvor der, husker jeg.
Og der sov vi nakne, (muligens etter å ha hatt enda mer sex), på en madrass på gulvet der, (husker jeg).
(Var det vel).
Og når jeg våknet noe timer senere.
Så husker jeg det, at jeg ble kåt, av å tenke på, at jeg lå ved siden av en naken dame der da.
Så da hadde vi enda mer sex, (i misjonærstillingen igjen), husker jeg.
Og da var det ekstra deilig, (husker jeg), siden jeg hadde blitt litt mer edru vel, siden kvelden før.
Og da, så brukte vi vel ikke kondom heller, mener jeg.
Men om vi brukte kondom, når vi hadde sex i stua hennes der, det husker jeg ikke.
Men jeg hadde ihvertfall ikke kondom på meg, når hu sugde meg, i søvne der, husker jeg.
For det var liksom før vi begynte å ha 'ordentlig' sex der liksom da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det viste seg det, at hu Ragnhild, hu var fra 'Dalom'.
Så akkurat like etter at det hadde gått for meg, etter at vi hadde pult, på soverommet hennes, søndag morgen.
Så ringte det på døra hennes.
Og inn kom så fire-fem ungdommer, fra 'heimbygda' hennes da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ragnhild sa noe til meg, om at hu egentlig kunne ha tenkt seg å ta en dusj.
Og da svarte jeg, at 'det skjønner jeg', eller noe.
For hu Ragnhild, hu var ei rimelig kåt dame da.
Så jeg hadde jo fullt av fittesaft, på pikken min og området rundt, for å si det sånn.
Men når denne patruljen, fra heimbygda hennes, overraskende dukka opp der da.
Så måtte jo hu Ragnhild plutselig være en flink vertinne da.
Så jeg bare tok på meg 'disco-klærna' mine igjen.
Som denne helgen var en 'the Clash/London Calling' t-skjorte.
Og en svart bomullsbukse, (som jeg hadde kjøpt i den klesforretningen, på Oslo City, hvor jeg hadde kjøpt den Levis-genseren, med amerikansk flagg på, mens jeg bodde på Abildsø da).
Og en dressjakke, (som jeg hadde kjøpt, like etter at jeg flytta til Oslo, som del av en dress), på Cubus vel, på Oslo City. Men jeg hadde jo brukt denne dressen ganske så mye, som student, det første året mitt i Oslo, så den dressbuksa, den var rimelig slitt da, hvis jeg husker det riktig, og dressjakka, den var også rimelig slitt, så jeg pleide å få den renset ganske ofte, på renserier, osv., i Oslo, etter råd fra Magne Winnem vel, etter at mine mange byturer, i Oslo, hadde begynt å sette sine spor, på denne 'party/jappe-dressen' min da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at noen av kara, fra heimbygda, til hu Raghnhild.
De sa til henne, at jeg ikke var noe til kar, (eller noe), da.
Men at Ragnhild da svarte, at jeg var vel 'grom', eller noe, da.
Men hvorfor disse bygdefolka prata dritt om meg, det veit jeg ikke.
Jeg kjente jo ikke noen av dem fra før.
Og jeg husker ikke engang hvilken bygd dette var, som hu Ragnhild var fra, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Denne søndagen, så måtte jeg også dra rett på smilekurs, på et hotell som het Olavsgård, (som lå ute i Skedsmo/Romerike der), med Matland/OBS Triaden.
Siden Matland skulle bytte navn til OBS Triaden da, like før jul, dette året, (var det vel).
Og Arne Thomassen, han satt i stua der, (i leiligheten til Mette og han), når jeg kom hjem.
Så jeg lurte vel litt på hvorfor han gjorde det, husker jeg.
Men han var kanskje bare litt tidlig oppe da.
Og jeg var vel kanskje litt døgnvill bare.
Det er mulig.
Jeg fikk ihvertfall ikke rota meg til å dusje, husker jeg, før jeg dro på det her smilekurset, til Matland/OBS Triaden, da.
For jeg var også rimelig sliten og fyllesyk da.
Så jeg tror at jeg må ha lukta rimelig av fittesaft, når jeg var på det smilekurset, ute på Olavsgård der da.
Jeg mener å huske at noen av de Matland/OBS Triaden-damene, begynte å reagere litt, på meg der ihvertfall.
(Hvis jeg ikke husker helt feil).
Kanskje siden jeg sikkert lukta rimelig mye av den fittesaften til hu Ragnhild da).
Og jeg var vel også litt sånn 'nummen' da, etter all den her sex-en, med hu rimelig kåte Raghhild da, som også var god i senga da, må jeg vel si.
(Så jeg oppførte meg kanskje litt spesielt der, på det smilekurset, det er mulig).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Hvordan det gikk videre, mellom Ragnhild og meg, det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Hu Ragnhild, hu var forresten datter av en tysk cruiseskip-kaptein, fortalte hu meg, en gang seinere.
(Mens mora var norsk da).
Og hu gjorde et poeng av det, (husker jeg), at hu hadde vært på cruiseskip, flere ganger, som jente da.
Hvor hu hadde møtt mange mannlige, rike passasjerer da, (var det vel).
(Uten at jeg helt klarte å tolke det helt, hvor hu ville hen).
Men det var kanskje at hu var rimelig kravstor, i senga, som hu ville ha fram da.
(Mens jeg nok fortsatt var ganske uerfaren da.
Etter å bare ha knulla Nina Monsen og Siri Rognli Olsen, før det her da).
Så hu var litt sånn 'kvinner er fra Venus' kanskje, hu Ragnhild fra Stovner da.
(Noe var det ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Jeg glemte en ting.
Og det var at mens hu Ragnhild, og jeg, lå og hadde sex, i senga, (eller om det var sofaen), i stua hennes, på Stovner der.
Så var det ganske heftig sex, (må man vel si).
Og 'snabelen' min, den datt ut en gang eller to da, under denne flere timer lange sex-en da.
Og da jeg skulle putte inn snabelen igjen.
Så ville plutselig ikke tissen inn da.
Og etter at jeg hadde prøvd noen ganger, og tissen ikke gikk inn da.
Så kom det fra hu Ragnhild da, at det var 'feil hull'.
Så jeg har faktisk også nesten prøvd analsex.
Så da var det ikke så rart, at ikke tissen min gikk inn, for å si det sånn.
(Og vi hadde vel kanskje en dyne, (eller noe sånt), som kanskje gjorde det litt vanskelig for meg, å ha den fulle oversikten da.
Dessuten, så var jeg jo ikke helt edru da.
Og jeg var også rimelig sånn salig og nummen da, (eller hva man skal kalle det), siden hu Ragnhild var såpass god i senga da, så jeg var liksom nesten i ekstase da, (må man vel si), da dette 'feilskjæret' oppstod da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå har jeg jobba med regnskapet, for Godtebutikken.net, for januar-måned
PS.
Regnskapet gikk litt i minus da.
Inntektene ble 87.68 pund, (fordelt på fem ordre).
Og utgiftene ble hele 107.71 pund.
(Fordi jeg kjøpte meg ny printer og nye domener, blant annet).
Så sånn jeg ser på det nå, så må jeg øke omsetningen min, med tjue ganger, for å kunne leve av dette.
Så det er derfor jeg driver å starter godtebutikker, som selger til utlandet, på engelsk, også.
For det finnes jo bare 4-5 millioner mennesker i Norge.
Mens i hele verden, så finnes det jo 4-5-6 milliarder mennesker.
Så det er mulig at Norge blir et litt for lite marked da.
Det er mulig.
Vi får se.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Min Bok 2 - Kapittel 47: Mer fra leiligheten til Arne og Mette
Så skulle inngangsdøra stå åpen, (husker jeg at Mette sa).
For vaskemaskinen, til de naboene, som hadde inngangsdør, rett ovenfor inngangsdøra, til Arne og Mette og dem, den virka ikke.
Så nabokona, hu skulle gå inn og vaske klær noen ganger, på badet da, sa Mette.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu nabokona hu fortalte meg også en gang, at hennes tenåringsdatter hadde blitt misbrukt seksuelt.
Og hu hadde hørt rykter om, (fortalte hu), at jeg hadde hatt en vanskelig oppvekst.
Og hu ville at jeg skulle fortelle om oppveksten min da.
Men dette hadde jeg jo vært gjennom, med Cecilie Hyde, et år eller to tidligere.
Da jeg bodde i Leirfaret.
Og Pia og Cecilie Hyde flytta inn hos meg, i noen måneder.
Så da sa jeg bare det samme, som Cecilie Hyde hadde sagt, på den tida.
Da jeg spurte henne, om ikke hu også skulle fortelle om sin oppvekst.
Så da sa jeg bare det, at jeg ikke hadde noe behov for å fortelle om oppveksten min.
(Til nabokona og Mette Holter da, i stua til Arne og Mette der, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nabokona, hu kom også en gang på døra, og fortalte det, til Arne og Mette, at nå hadde det vært innbrudd, i en av kjellerbodene.
Så nå var det bare å sende skademelding, (eller hva det heter igjen), til forsikringsselskapet.
Hvis de ønska seg noen ekstra 'grunker'.
Og Mette og Arne dikta opp da, og fant på at dem hadde blitt frastjålet en Kärcher høytrykksspyler, og slalomski, (eller hva det var igjen, alt sammen), for mange tusen kroner da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En fredag ettermiddag, da jeg kom hjem, fra jobb, på OBS Triaden, høsten 1990, (var det vel).
(Dette var den samme helgen, som Sentrumsløpet ble arrangert, mener jeg å huske.
Eller om det var et annet gateløp, i Oslo).
Så ble jeg tvunget, (må jeg si), av Arne Thomassen, til å bli med å jobbe, hos Forsvarets Overkommando, med å tømme et lager der.
Arne Thomassen var sjef, for tre unge karer, fra Tønsberg eller Sandefjord vel.
Og de her jobba i et flyttefirma, (eller noe), da.
Og dette var et hasteoppdrag.
Så jeg måtte være med å jobbe.
For ellers så frykta dem, at dem ikke ville rekke å bli ferdige, iløpet av helga da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg måtte jobbe som sjauer da, hele helga.
Enda jeg hadde jobba full uke på OBS Triaden.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var ikke taklampe, på rommet jeg leide, av Arne og Mette.
Men på det lageret, til Forsvarets Overkommando, ved St. Olavs Plass der.
(Ikke så langt unna SAS-hotellet).
Så lå det mange taklamper, til å ha i kontorbygg da.
Jeg spurte Arne Thomassen om jeg kunne ta en av de lampene.
Og det sa han at jeg fikk lov til.
Så vi la en sånn lampe i bilen da.
Like etter så fant jeg en gammel tegning, som var rammet inn.
Det var en tegning av noen brannkonstabler, ved brannstasjonen i Oslo/Christiania.
Det var et utkast til en blå uniform, for dem, på 1800-tallet, eller noe.
Glasset var litt knust.
Så det var nok derfor, at den tegningen, hadde blitt plassert, på det 'rote-lageret' da.
Jeg spurte om jeg kunne få den tegningen.
Fordi den ligna på noen kart, som jeg hadde fått av mora mi og bestemor Ingeborg, omtrent på den samme tiden.
Rammen var liksom i det samme stilen, som det kartet, som jeg hadde fått av bestemor Ingeborg da.
Det var et fransk kart, over Norge og Sverige.
Og mora mi ga meg et Europa-kart.
Og da jeg skulle sjekke verdien av det Europa-kartet, så hadde visst noen malt en farge, på hvert av landene, sa en kar på et antikvariat, i Ullevållsveien vel.
Så det kartet var ikke verdt så mye da, sa han.
Jeg lurte da på, om mora mi hadde malt på det gamle kartet.
Jeg har jo også forresten sett på globuser osv., (for Ågot og Øivind hadde en, i et hjørne av spisestua si, i huset sitt, på Sand, som jeg noen ganger pleide å se litt på, som guttunge, på 70-tallet), og på de så er jo de forskjellige landene farget i forskjellige farger, (av en eller annen grunn).
Så det her som han antikvaren sa, det virka som noe litt dumt kanskje, for meg da.
(Eller som noe jeg undret meg over, ihvertfall).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg var også sliten etter en lang uke, på OBS Triaden, og var ikke vant til å jobbe som sjauer.
Å jobbe som sjauer, det betydde forresten, at man måtte bære masse ting, og kaste dem i en container da.
Ihvertfall de tingene som Arne Thomassen mente at var skrot da.
Mens andre ting, de skulle til et annet lager da, hos Forsvarets Overkommando der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Arne Thomassen, han gikk og prata med noen karer, på et kontor, hos Forsvarets Overkommando der.
Og så ble jeg sikkerhetsklarert da.
(Sa Thomassen ihvertfall).
For Thomassen mente at man måtte være sikkerhetsklarert da, for å jobbe der.
Og en av de unge karene, fra Vestfold, han sa også det til meg, (husker jeg), at jeg ikke skulle løpe og jobbe.
Det var nok å gå og jobbe.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
For den her jobbinga, så fikk vi dobbel timelønn, eller noe.
Så jeg fikk vel drøye 5000 i lønn, for den her helga vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg ble bare dratt med på det her.
Det var ikke sånn, at jeg tagg meg til å være med, (eller noe).
Neida, det var heller sånn, at Thomassen sa det, at jeg skulle/måtte være med.
Så Arne Thomassen trodde kanskje at han var stefaren min ennå, (på den her tiden).
Så jeg vil si det, at det funka dårlig, at jeg leide et rom av dem der.
For dette ble jo som en dobbeltrolle.
Ikke bare var Arne Thomassen min hybelvert, han var også min arbeidsleder.
Så dette var jo som noe alvorlig tullball, vil jeg si.
Og hvordan Arne Thomassen, (som tulla sånn), fikk lov til å jobbe, med å lede arbeidet, med å tømme et lager, hos Forsvarets Overkommando.
Det veit jeg ikke.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
På lørdagen, (var det vel), mens vi jobba, med den her sjauinga, på Forsvarets Overkommando der.
Så dro Arne Thomassen med meg, og de tre Vestfold-kara, til en restaurant, i en sidegate til Karl Johans gate der.
Det var muligens ved Savoy der, eller noe.
I Universitetsgata eller Rosenkrantzgate, eller noe.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette var også noe jeg ble tvunget med på da.
Jeg ville vanligvis ikke ha brukt nesten to hundre kroner, (eller hva det var igjen), på en middag.
(Jeg ville heller spist for kanskje halve prisen, på Burger King, eller noe da).
Men Thomassen mente det, at når jeg tjente så mye penger, så måtte jeg unne meg, å spise på restaurant da.
Så jeg prøvde å ikke klage, på den her 'sløsinga' da, (som jeg delvis tenkte på det her restaurantbesøket som da).
Dette var vel en norsk restaurant, tror jeg.
(Thomassen var jo fra Nord-Norge).
Så det var mat som kjøttkaker med poteter og grønnsaker, som stod på menyen da.
Jeg kjøpte vel kjøttkaker, eller noe sånt, da.
Og han ene Vestfold-karen.
Han begynte å klage.
På at han ikke fikk nok grønnsaker, til middagen sin.
Jeg var ikke så glad i kokte grønnsaker selv.
(Bestemor Ågot pleide ofte å gi meg ferske grønnsaker, som raspede gulerøtter, eller paprikaskiver, for eksempel, og sånt var jeg litt mer glad i da.
Men kokte grønnsaker, det var liksom ikke det helt store, for meg).
Så da han Vestfold-karen, begynte å klage, på at det var for lite grønnsaker, til middagen hans.
Så lot jeg han få grønnsakene mine da.
Som lå ved siden av potetene, (var det vel), på tallerkenen min da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg redda også livet, til Arne Thomassen, (må jeg vel si), den her arbeidshelgen.
Dette var vel på søndagen vel.
Thomassen og jeg, vi måtte stå oppå lasset på på en truck.
Som han ene Vestfold-karen, (han som var så glad i grønnsaker vel), kjørte.
Han kjørte trucken ganske raskt, inne hos Forsvarets Overkommando der.
Og det hang noen bjelker, (av metall eller betong vel), i taket der da.
Og det så ikke Arne Thomassen, (husker jeg).
Og han truckføreren, han bare kjørte på, i full fart da.
Så jeg måtte begynne å banke hånda mi, oppå toppen av det krøllete hue, til Arne Thomassen da.
For å få han til å skjønne det, at han måtte dukke da.
Og han dukka akkurat i tide da.
Og jeg måtte også dukke, husker jeg.
Og det var vel omtrent nesten sånn, at jeg den bjelken i taket, sneia huet mitt, (husker jeg).
For jeg fikk med meg det, at Thomassen rakk å dukke da, (husker jeg), før jeg selv også dukka da.
Så det var nære på, (husker jeg), at enten Arne Thomassen, eller meg selv, fikk den bjelken i hue da.
Og da hadde det nok vært vanskelig å blitt den samme personen igjen, (vil jeg vel tippe på, ihvertfall).
Etter å eventuelt ha fått den bjelken i hue da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På søndag kveld, når vi endelig var ferdige, med all den her helge-jobbinga.
Så ble jeg behandla litt som en maskot, (eller noe sånt vel), av de her Vestfold-karene da.
Jeg var stuptrøtt, etter å ha jobba full arbeidsuke, hos OBS Triaden, og så etter å ha jobba 30 timer kanskje, for sjauefirmaet til Arne Thomassen, i frihelga mi da.
(Mot min vilje, må jeg si).
Så da de Vestfold-kara, fikk meg til å kjøre den trucken.
(Enda jeg ikke hadde trucksertifikat).
Inne i en gang, hos Forsvarets Overkommando der.
Så krasja jeg inn i en dørkarm der da, husker jeg.
Og det klagde Arne Thomassen på seinere, (husker jeg), at det hadde han måtte dekke, av egen lomme da.
(Noe jeg syntes at hørtes rart ut, siden vi jobba for et firma der da).
Og Arne Thomassen, han gikk jo sammen med oss der.
Og han var jo arbeidsleder.
Og jeg hadde jo ikke trucksertifikat engang.
Og jeg kjente jo ikke de her Vestfold-kara, (som var eldre enn meg), fra før.
Og jeg var jo veldig trøtt da.
Så dette at jeg kjørte den trucken, (som en slags maskott da), dette viste at jeg egentlig var litt kua der, som nybegynner da, i sjauer-yrket, vil jeg si.
Men Thomassen sa aldri det til meg, at han måtte betale for den dørkarmen.
Men jeg mener at jeg overhørte at han snakka om det, til Svein Martinsen, (eller noe), en gang da.
I stua til Arne og Mette der.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg visste ikke helt hva jeg skulle bruke den her ekstra lønninga, fra det sjauer-firmaet, til.
Da jeg fikk de pengene.
Men mens jeg hadde jobba for Hageselskapet vel.
Så hadde jeg sett litt på en rød-lilla høst/vinter-jakke, i den klesbutikken, på Oslo City, hvor jeg hadde kjøpt den Levis-genseren, med amerikansk flagg på, da jeg bodde på Abildsø.
Og den jakka var også i grønt, men jeg bestemte meg for den rød-lilla da.
(Av en eller annen grunn.
Dette var like etter 80-tallet.
Og moten var vel litt forskjellig, enn den som er nå for tiden.
Jeg hadde jo gått med litt sossete klær, da jeg gikk på Handel og Kontor, på Sande Videregående og Gjerdes Videregående, noen år før det her.
Og den jakka så ganske voksen/forretningsmann-aktig ut da kanskje.
Og samtidig litt sossete ut vel).
Og den jakka, den kosta 3-4000 kroner da.
Men jeg kjøpte den da.
For jeg trengte vel en ny jakke da.
Og da hendte det, husker jeg.
At Arne Thomassen, (og Mette Holter), prata om, (husker jeg), at de syntes at den nye jakka mi, var fin da.
Og det hendte vel at Arne Thomassen også lånte den jakka.
En gang i blant, mener jeg.
(Noe som gjorde meg litt smigret da, (for å være ærlig).
For jeg var jo fra Bergeråsen, som lå ute på landet, må man vel si.
Så jeg hadde jo ikke så god peiling på klær da, som folk som bodde i Oslo, vel ofte hadde).
Og det var både do og bad, i den leiligheten, til Arne og Mette.
Og Arne Thomassen, han brukte do-en til å barbere seg, osv.
Og der lå alle barbersakene hans, (og sånn), i en ganske stilig toalettmappe da, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Så han var liksom som en sånn velkledd type, og ikke som en kar fra landet, (må man vel si), han Arne Thomassen da.
Han pleide ofte å gå i tweed-dress, på travbanen, på 70-tallet, (for eksempel), husker jeg.
Så han kledde seg vel som en forretningsmann, må man vel si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Arne og Mette, de hadde forresten ikke nøkler stående, på innsida, av dørene, til badet eller do-en.
Så en morgen, når jeg skulle på jobb, på OBS Triaden da.
Så gikk jeg inn på badet, for å stelle sveisen og sånn.
(Som jeg pleide å gjøre, før jeg dro på jobben.
Som var å sitte i kassa, på Matland/OBS Triaden der).
Og akkurat da jeg gikk inn på badet.
Så reiste Mette Holter seg opp fra doen.
Sånn at hu stod med rumpa si, (og hele 'indrefileten' da, hadde jeg nær sagt), rett i trynet på meg da, når jeg gikk inn døra der.
Mens hu hylte vel, (eller noe).
Så jeg lukka igjen badedøra da, fort som fanken.
(For å si det sånn).
Også gikk jeg inn på doen vel, (eller noe).
Og stelte meg litt der kanskje.
Før jeg hasta videre til bussen da, for å komme meg på jobb, på OBS Triaden der da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Og en gang, like etter det her, så sa Mette Holter til meg, (husker jeg), en gang i leiligheten sin der.
At, 'Så du rumpa mi, du da'.
så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men hvorfor dem ikke låste dørene der, når dem var på badet, eller på do, det veit jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De Vestfold-kara, som jeg jobba sammen med, (under ledelse av Arne Thomassen da), med den sjaue-jobbinga, hos Forsvarets Overkommando.
De var litt sex-fikserte, forresten, sånn som jeg husker det.
Da vi hadde vært på den restauranten der, i den sidegata, til Karl Johan der, og spist, på den lørdagen vi jobba, (var det vel).
Så så vi ei dame, med en bikkje, men tynne bein, (var det vel).
'Det er en sånn fittesleiker-bikkje', smalt det fra han ene Tønsberg/Sandefjord-gutten da.
Til han andre da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens han som var så glad i grønnsaker.
(Var det vel).
Han betrodde seg til meg, en gang, i løpet av den her helga da.
Om at det å ha dame.
(Som han fikk sex av da da).
Det blei som 'narkotika', mente han.
At han måtte ha det da.
Så han klagde litt på det her da, på at han ble avhengig, av dama si, som han fikk sex av da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, det året, som jeg bodde hos Arne og Mette, (og Axel), på Furuset der.
Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Troppsjef Frøshaug, fra Geværkompaniet, har visst fått seg ei kone, som heter Marit, det visste jeg ikke. Men men
PS.
Marit og Sverre Frøshaug, har visst vært og skutt litt, på et landskytterstevne, oppe i Ofoten, i 2001: