Min nærmeste sjef, (må man vel kalle henne), Helene, som var kassaleder, på OBS Triaden.
Hu pleide som tidligere nevnt, å kjøre meg hjem, noen ganger, etter jobben, på OBS Triaden.
Dette var da jeg bodde Ellingsrudåsen, (hvor jeg flytta til, i august 1991 vel), som ikke var så lang vei, unna Triaden.
Det var en kjøretur på fem minutter kanskje.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Jeg kom på nå, noe som hu Helene sa, at var grunnen til at hu bodde i Norge.
(En gang som hu kjørte meg hjem fra jobben).
Og det var at i Sverige, så var veiene mer oppmerka og sånn.
Mens i Norge, så var det ikke så mange streker merket opp på veiene, osv.
(Noe sånt).
Så hu mente vel at Sverige var mer regulert eller kultivert, (eller noe), enn Norge da, muligens.
Men hvorfor hu ikke likte å bo i Finland, det svarte hu vel ikke på, tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det hendte forresten noen ganger, at jeg hadde kamerater på besøk, da jeg bodde hos Arne og Mette og dem, i Høybråtenveien.
Jeg husker at Magne Winnem var der en gang.
Jeg husker at jeg sa til han, at jeg ville prøve å finne en 'fin dame nå'.
(Siden jeg ikke syntes at hu Ragnhild hadde vært så slank og smekker kanskje da).
Noe sånt.
Magne svarte ikke noe.
Men bare la det på minnet, tror jeg.
Dette var mens jeg gikk rundt i gangen der, mellom stua og rommet mitt, hos Arne og Mette og dem.
Og at Magne Winnem også gikk rundt der, og da bare babla jeg om det da.
Men han svarte ikke da.
Jeg lurer på om han var sur, på grunn av noe, med hu Ragnhild.
For det virka som at han og Willassen ble sure, da de møtte meg og hu Ragnhild da, på Burger King, den gangen.
Men hva det kom av, at dem eventuelt ble sure, det veit jeg ikke.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Og jeg mener at min tremenning Øystein Andersen, han var også på besøk, hos meg, da jeg bodde hos Arne og Mette og dem.
Og da kunne jeg ikke ta med dem inn på rommet mitt.
For der var det bare plass til en dobbeltseng.
Så de kameratene jeg hadde på besøk der, de hang i stua og sånn der da, når dem var på besøk.
Jeg lurer på om også Øystein sin kamerat, Glenn Hesler, også var på besøk der.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Mega-butikken, på Furuset-senteret, den begynte å ha åpent, helt til klokken 22, det året, som jeg bodde hos Arne og Mette og dem, husker jeg.
Og jeg pleide ofte å gå opp i kiosken, på Furuset-senteret, og kjøpe godteri osv., til å spise mens jeg så på Filmnet, om kvelden, hos Arne og Mette og dem da.
(For dem pleide å ha Filmnet-programbladet, liggende på TV-stue-bordet.
Så jeg pleide å kikke i det programbladet da, og se om det kom noen filmer, som jeg syntes så kule ut da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, så ville Mette og dem, at jeg skulle kjøpe masse iskrem og sånn, når jeg skulle i kiosken, en kveld.
Men da jeg kom tilbake, så fikk jeg kjeft.
For jeg hadde gått på den innvandrerkiosken, på Furuset-senteret, istedet for å gå på Mega.
For jeg hadde glemt at Mega hadde fått utvidede åpningstider.
For de stengte vanligvis klokka 20.
Som var da OBS Triaden også stengte.
Så jeg dreit meg ut da, (siden jeg var stressa etter jobb, kanskje), og gikk og handla på det dyreste stedet da.
Noe jeg fikk høre av Mette og dem, da jeg kom tilbake.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var med på et par 'smilekurs' vel, når jeg jobba, på OBS Triaden.
Og på et av de, så lærte vi, at vi skulle si 'Velkommen igjen', til alle kundene.
Og jeg var vel kanskje den, som sa 'Velkommen igjen' lengst.
For alle de andre slutta å si 'Velkommen igjen' da.
Men jeg hadde jo gått handel og kontor, og markedsføringslinja, så jeg syntes vel det, at jeg måtte være flink, når det gjaldt kundeservice, og sånn da.
Jeg var vant til å ikke ta ting jeg fikk høre av kundene personlig.
For på handel og kontor, så lærte vi jo det, at 'kunden har alltid rett', osv.
Men en gang, så gikk det litt vel langt, husker jeg.
En gubbe, i 60-åra kanskje vel.
Som virka som at han var fra landet kanskje, syntes jeg.
Han stod og skreik 'velkommen igjen', i kassa mi, gjentatte ganger.
Fordi en vare hadde vært feil prisa, i butikken, eller noe, da.
Så da gikk han kunden helt amok, husker jeg.
Og da var han sur på meg da, fordi jeg sa 'velkommen igjen', tror jeg.
Og ingen andre gjorde noe, da han gubben stod der, og skreik til meg.
Og jeg bare lot som ingenting.
Men jeg husker at Liss og/eller Fanney så rart på han kunden, eller meg, mener jeg å huske.
Men hva man liksom skal gjøre med sånne 'forvirra' kunder, det veit jeg ikke.
Jeg tror at det her må ha vært en bonde, (eller småbruker), eller noe sånt.
Og jeg var ikke så vant med bønder.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg begynte på Matland/OBS Triaden, så brukte vi fortsatt de gamle Matland-uniformene, husker jeg.
Det var en svart genser, som det stod 'Matland' på, husker jeg.
Og jeg måtte bruke min egen olabukse, til uniformen, husker jeg at hu Klara på kontoret sa, da jeg fikk jobben.
Men på den tida her, så hadde jeg bare den svarte bomullsbuksa mi, husker jeg.
For olabuksene hadde kanskje blitt borte, når jeg flytta fra Abildsø, eller noe.
Hva vet jeg.
Ellers så hadde den vel blitt farga rosa kanskje.
Av hu kusina til Øystein, nemlig Anita, som jo skulle hjelpe meg, med klesvasken, da jeg var på besøk hos Øystein og dem, på Hanaborg, i noen uker, sommeren før det her.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg måtte gå på Cubus, på Oslo City, for å kjøpe meg et par olabukser, husker jeg.
Før jeg begynte på OBS Triaden.
Og da var jeg litt stressa, husker jeg.
Så størrelsen var litt feil, tror jeg.
Så jeg gikk tilbake dit, for å få bytta buksa.
Men jeg fikk ikke bytta, siden jeg hadde på meg buksa da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og dette var også sånne billige olabukser, som ikke var så kule da, som Levis for eksempel da.
For det hadde jeg ikke råd til da.
Jeg pleide vanligvis ikke å kjøpe dyre olabukser, på den her tida.
Før jeg flytta til Oslo, så var jeg fornøyd, med å kjøpe olabukser fra Hennes og Mauritz, husker jeg.
Men gensere og sånn, de pleide jeg noen ganger å kjøpe dyre da.
Siden jeg hadde gått på markedsføring og sånn, så tenkte jeg vel det, at jeg burde prøve å se litt kul ut kanskje.
Men når det gjaldt olabukser, så så jeg ikke helt poenget, med å kjøpe de dyreste buksene.
Så når det gjaldt kjøp av olabukser, så tenkte jeg mer økonomisk da, enn når jeg kjøpte for eksempel gensere da.
Ihvertfall mens jeg fortsatt var tenåring, så hendte det at jeg kjøpte dyre merke-gensere, (enten Levis eller Ball), for eksempel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da Matland ble til OBS, så fikk vi nye uniformer da.
Det var blå bukser vel, og hvite skjorter.
Og blå blazere.
Og også slips.
Så Arne Thomassen, han måtte lære meg å knyte slipsknute, husker jeg.
Det kunne jeg ikke fra før.
Når jeg gikk med det Carlsberg-slipset, som jeg hadde fått av Magne Winnem, på byen, de første månedene, som jeg bodde i Oslo.
Så brukte jeg bare den samme slipsknuten, (en Magne Winnem hadde laget vel), hele tida.
Så det Carlsberg-slipset, det var ikke nytt, da jeg fikk det av Winnem da.
Han hadde nok antagelig brukt det selv og.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Kassaleder Helene, hu 'steila', når hu så de sløyfene, som damene skulle bruke, til den nye uniformen, husker jeg.
Så det ble sånn, at dem fikk noen mindre sløyfer, tror jeg.
Eller så ble det sånn, at damene ikke brukte noe slips/sløyfe.
Ihvertfall så ville de ikke gå med de store, 'jålete' sløyfene, som de fikk beskjed om, fra Butikksjef John Ellingsen, osv., å gå med, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker også at to damer, (to husmødre, i 20/30-åra kanskje), som handla i kassa mi, like etter at butikken skifta navn, til OBS Triaden, og vi fikk de nye uniformene.
De sa til meg i kassa, en gang.
At vi liksom lyste opp mer, vi Matland/OBS Triaden-ansatte, med de nye uniformene da.
Mens de smilte og var hyggelig liksom da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men den blå OBS Triaden-blazeren da.
Den var vel strikka muligens, tror jeg.
Og på for eksempel lørdager, på Matland/OBS Triaden der.
Så var det kjempemange kunder.
Og man måtte liksom prøve å være rask i kassa da.
Jeg var jo vant til å være en av de beste, i klassen min, på skolen.
Så jeg var nok ganske konkurranse-orientert da.
Så jeg prøvde jo liksom å være den som hadde mest penger i kassa, den og den arbeidsdagen da.
Og den som hadde minst diff., i kassa.
Så jeg stressa kanskje litt vel mye, da jeg jobba på OBS Triaden der.
Det er mulig.
Ihvertfall så ble det sånn, at mange av oss gutta, på gulvet og i kassa.
Vi brukte sjelden den blå blazeren.
Så jeg pleide etterhvert å sitte i kassa der, i en hvit skjorte, (som var kortarma vel), og med slips da.
Og etterhvert så klagde Liss og/eller Fanney, (eller om det var ei annen dame der).
På at skjortene til meg, (og muligens en som het Glenn, som jobba på gølvet der), etterhvert begynte å bli grå, istedet for å være hvite da.
Og det var nok fordi, at jeg ikke var så flink, til å vaske klær.
Så jeg vaska nok hvite skjorter og fargede klær, som olabukser og sånn, samtidig da.
Så da ble kanskje ikke de hvite skjortene mine så 'Blenda-hvite', akkurat da.
Det er mulig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
En gang, så var jeg inne hos hu nabodama, til Mette Holter, husker jeg.
(Hu som måtte låne vaskemaskinen, til Mette Holter, høsten 1990 da).
Og dattera hennes, hu var vel egentlig ikke så mange år, yngre enn meg.
Jeg tenkte fortsatt på meg selv som en ungdom da.
Jeg hadde jo såvidt fylt 20 år.
Mens hu dattera var kanskje 16 år, (eller noe), da.
Så sånn var det.
Og da, når jeg var inne hos nabodama den gangen, (i et eller annet ærend da).
Så satt hu dattera hennes, (som het Bea muligens, lurer jeg på ihvertfall).
Hu satt bare ved et bord, sammen med fire andre ungdommer, (tror jeg at det var).
Og dem sa vel ikke 'hei', eller noe, heller, tror jeg.
Så jeg kan ikke si at jeg ble så kjent med de tenåringsbarna, til naboen der, på Furuset.
Selv om jeg bodde der et år cirka vel.
Det var vel heller sånn at de nabo-ungdommene var sure på meg, tror jeg.
For hverken hu Bea, eller vennene hennes, sa 'hei' til meg, når jeg dukka opp, i leiligheten hos dem en gang da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Selv om jeg liksom så meg rundt der da, og var litt nysgjerrig vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så sa Liss og/eller Fanney, (eller om det var ei annen dame), på OBS Triaden til meg.
At noen esker, med Extra-tyggegummi, hadde gått ut på dato.
Så jeg kunne få de eskene med meg hjem da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så dette var vel 3-4-5 esker, med tyggis, tror jeg.
Blå og gul Extra-tyggegummi vel.
Og det var 20 pakker tyggegummi, i hver eske, tror jeg.
Så dette var vel rundt hundre pakker, med tyggegummi, tror jeg.
Og hver pakke kostet kanskje fem kroner da, i butikken.
Så jeg fikk tyggigummi for kanskje fire-fem hundre kroner da, (eller noe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter å ha jobbet som butikksjef, i Rimi, så vet jeg jo det, at varer som går ut på dato.
De skal ikke folka som jobber i butikken, ta med hjem.
For da blir matkjeden redd for, at folk bare vil spekulere, i å la varer gå ut på dato.
Sånn at man får lov til å ta med seg masse mat med hjem da.
Så dette med at jeg fikk all den Extra-tyggegummien, av hu Kassaleder Liss, (var det vel).
Det var nok et brudd på diverse regler da.
Så når jeg tenker tilbake nå, og lurer på hva det her kan ha vært.
Så lurer jeg på om det kan ha vært et slag subtilt hint, fra noen 'Kvinner er fra Venus'-damer, som liksom mobbet meg da, fordi jeg at kanskje hadde litt dårlig røyke-ånde da.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det her var vel litt slemt, må jeg si.
Hvis en medarbeider har dårlig ånde, eller noe, så burde vel dette blitt tatt opp, i en medarbeider-samtale, eller noe, mener jeg.
Man kan ikke holde på å tulle sånn, mener jeg.
Så det her reagerer jeg litt på, når jeg tenker tilbake på tiden, på OBS Triaden da.
Selv om jeg bare syntes at det var kult, på den her tiden, at jeg fikk gratis tyggis.
Men nå lurer jeg på om det her kan ha vært noe slags subtil 'mobbings' da.
Hvem vet.
Så sånn var nok muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som skjedde, det andre året, som jeg bodde i Oslo.
Og det tenkte jeg at jeg skulle prøve å skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
søndag 19. februar 2012
Nå har det dukka opp to nye bestillinger, fra Godtebutikken.net. Ikke dårlig
PS.
Her er mer om dette:
Jeg sendte en ny e-post til Slottet
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering/Fwd: Nytt søk, til Kongen/Fwd: Klage på Kongen/den nord-tyske kongeslekten Oldenburg
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, Feb 19, 2012 at 10:30 AM | |||||
|
To: post@slottet.no | ||||||
| ||||||
PS.
Her er vedlegget:
Jeg sendte en ny e-post til FN
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Report of crime
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, Feb 19, 2012 at 5:18 AM | |||||
|
To: gbrlo <gbrlo@unhcr.org> Cc: gudmundur.einarsson@efta.int | ||||||
| ||||||
PS.
Her er vedlegget:
Min Bok 2 - Kapittel 54: Og enda mer fra det andre året som jeg bodde i Oslo
Jeg har vel kanskje skrevet om at Arne og Mette også hadde en annen familievenn, som ble kalt 'Veske-Bjørn', som solgte vesker og bijouteri, (som han kalte det), husker jeg.
Han pleide noen ganger å klage på problemer med kona, osv., husker jeg.
Jeg visste ikke hva bijouteri var, husker jeg.
Og da fikk jeg det forklart da, husker jeg.
Når jeg spurte han Veske-Bjørn da, om hva det var.
(Og bijouteri, det var sånne kjeder og armbånd og sånn, tror jeg.
Noe sånt).
Mens jeg egentlig satt og så på TV der da, i den største sofaen, i stua til Arne og Mette da.
Arne og Mette pleide ofte å sitte i den minste sofagruppen da.
Men de var mye på travbanen og bingo.
Så det var ofte sånn at jeg hadde fjernkontrollen, og satt/lå, på den beste plassen, i 'TV-sofaen' da.
Ihvertfall de første månedene, som jeg bodde der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kan forklare litt, om hvordan leiligheten, til Arne og Mette så ut.
Den var nesten dominert, av Mette Holter sine nesten utallige elefantfigurer, av forskjellige størrelser og materialer da.
De var ikke kjempestore, noen av disse elefantfigurene.
Men de var som noe nips da, må man vel nesten si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Arne Thomassen hadde et staselig, (må man vel nesten si), skrivebord, som stod midt mellom TV-stue-delen og spisestue-delen, av leiligheten, til Arne og Mette da.
På det skrivebordet, så var det alltid perfekt orden, (vil jeg si).
Og det var sånn, at jeg omtrent ikke turte å sette meg ned, ved det skrivebordet hans da.
Det stod også en del bilder i rammer og sånn, (og også en ganske stor elefantfigur, tror jeg), oppå det skrivebordet, til Arne Thomassen da.
Men jeg husker ikke helt hva alt tingene som stod på skrivebordet var igjen.
Men jeg tror at han ihvertfall hadde et målfoto, fra da hans tidligere travhest, Nibs Star, fikk andreplass, i et travløp, på Jarlsberg Travbane en gang, på begynnelsen av 80-tallet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På veggene, så hadde de en hel samling malerier, (må man vel si), av en norsk kunstner.
Jeg husker ikke navnet, på kunstneren.
Men stilen var kanskje litt lignende av karikatur-tegninger, eller noe.
Uten at jeg har så mye peiling på kunst, at jeg klarer å forklare det ordentlig.
Men jeg lurer på om et av de maleriene, (som hang tett i tett, i stua til Arne og Mette der da), hadde noe motiv fra puben Lorry, i Hegdehaugsveien, i Oslo, hvis jeg ikke husker helt feil.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Axel hadde også en katt forresten.
(I tillegg til at han seinere fikk en hund ved navn Trixie da).
Og den katta, den var litt daff og kjedelig, syntes jeg, som var vant til å ha flere katter selv, fra oppveksten min, da jeg bodde alene, på Bergeråsen.
Axel sin katt, den var nesten helt svart vel.
Og den hadde kanskje et lite hvitfarget felt, ved snuta.
(Men det tørr jeg ikke si helt sikkert).
Men den hadde ihvertfall ikke så mye hvit-farget pels, som min katt, fra Mellomhagen, på Østre Halsen, nemlig Pusi, hadde hatt, (forresten).
Axel sin katt var en kastrert hannkatt, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Jeg har jo hatt en del katter, så jeg vil si at den katten til Axel, den var nok fullvoksen, da jeg flytta inn hos dem.
Så den var kanskje 2-3-4-5 år gammel, eller noe sånt.
Hvis jeg skulle tippe da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Leiligheten til Arne og Mette, den lå vel i tredje etasje, (mener jeg at det var), i en sånn terrasseblokk, i Høybråtenveien da.
Og etter at jeg hadde leid et rom av Arne og Mette og dem der, i noen måneder.
(Var det vel).
Så fikk den katta deres seg plutselig en ny uvane, husker jeg.
Den begynte visst plutselig å hoppe ned fra terrassen, (som den pleide å være på, for å gjøre fra seg og sånn vel).
Og så måtte jeg gå rundt hele den lange rekka av terrasseblokker da, husker jeg.
I Høybråtenveien der da.
For å hente den katta da.
Nesten hver dag, i noen uker ihvertfall, husker jeg.
Siden jeg var vant til å ha katter da, som guttunge, så syntes jeg at det var greit å hente den katta til Axel da, (husker jeg), når den hadde hoppa ned fra terrassen.
(Noe den gjorde nesten hver dag vel, i perioder.
Mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, når jeg henta katta til Axel.
Så stod det en pakistansk, (var det vel), tenåringsgutt, og hang vel, i Høybråtenveien der da, når jeg gikk forbi.
Og da lo han av meg da, siden jeg gikk der med katta til Axel da.
Så Furuset/Høybråtenveien, det var et tøft sted da, (må man vel si).
Sånn som hu Lene fra Abildsø, hadde advart meg om, noen måneder før jeg flytta dit da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nabodama til Arne og Mette.
(Hu som måtte låne vaskemaskinen til Mette, den første tida, som jeg leide et rom, hos Arne og Mette der).
Hu hadde også en sønn, (mener jeg å huske).
Og det var vel en sønn, som ikke bodde hos henne, hele tida, (tror jeg ihvertfall).
Og en gang, så maste han sønnen, (som jeg ikke kjente ordentlig da), om å få låne dressen min, for han skulle i bryllup, eller noe sånn, da.
Men det gadd jeg ikke, husker jeg.
(Å låne bort dressen min da).
For den dressen, det var jo 'party'-dressen min liksom.
Som jeg gjennom tidenes løp, (eller et drøyt år vel, for å være mer nøyaktig), nok hadde sølt tilsammen litervis med øl på, etter kanskje mellom 50 og 100 pub-til-pub runder eller disco-besøk, i Oslo Sentrum da.
(Etter at jeg begynte å studere i Oslo, høsten 1989).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han sønnen til nabodama, han var også kraftigere enn meg.
Så jeg tror ikke at dressen min hadde passa heller.
Dessuten så kjente jeg han ikke så bra.
Og jeg syntes vel også at noe måtte være galt kanskje, siden han, (som var 18-20 år vel), ikke hadde sin egen dress da.
Og dette var noe han spurte meg om, da jeg møtte han en gang, i trappeoppgangen, i Høybråtenveien 25D der da.
Så det ble som noe som ikke var helt ordentlig, for meg, syntes jeg.
Dessuten, så tror jeg det, at dressbuksa mi, nok må ha vært litt slitt.
(Kanskje det var hull i lommene, eller noe).
Siden jeg pleide å gå i den svarte bomullsbuksa mi, til den dressjakka, etterhvert da.
Så den dressen min, den var nok ikke i så god stand da.
Og dessuten, så tror jeg at den dressen nok var litt for liten, til han ganske kraftige sønnen til nabokona da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da husker jeg det, (hvis jeg skjønte det riktig, ihvertfall), at da ble Arne Thomassen rimelig irritert på meg.
For da måtte istedet Arne Thomassen, låne bort en dress, til han nabogutten da.
Men Arne Thomassen, han kjente nok han nabogutten, bedre enn meg, ihvertfall.
Og Arne Thomassen var også en god del kraftigere enn meg.
Og Arne Thomassen, (som liksom var forretningsmann da), han hadde nok fler hele dresser enn meg og, (hvis jeg skulle tippe ihvertfall).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Svein Martinsen, (som hadde tipsa meg om det, en gang, da han var på besøk hos Arne og Mette, om at det var ledig jobb, på OBS Triaden), han hadde visst to tenåringsdøtre, dreiv Axel og Mette, og prata om, husker jeg.
Disse tenåringsdøtrene, de var aldri med, når Svein Martinsen og kona, besøkte Arne og Mette da.
(Selv om jeg lurer på det, (husker jeg), om det kunne ha vært de to unge damene, som jeg så, og som oppførte seg litt rart vel, (de stod liksom bare og så litt rart på meg, en stund, uten å handle noe vel), ved kassa mi, på OBS Triaden der, en gang.
Men det tørr jeg ikke å si sikkert).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg husker at Axel gjorde litt narr av hu ene dattera til Svein Martinsen da.
(Ei jeg vel aldri møtte, forresten).
Axel gjorde narr av navnet hennes da, som var Siv Angelica, eller noe, (hvis jeg husker riktig).
For hu skulle liksom være så fin på det, eller noe, sånt da.
Sånn at hu måtte ha et såpass spesielt navn, som Angelica var da, på begynnelsen av 90-tallet.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
90-tallet var jo såvidt begynt.
(Det var jo høsten 1990, at jeg flyttet inn, hos Arne og Mette og dem).
Men Axel, som var veldig ovenpå, (må jeg vel si), til å være 11-12 år.
Han hata allerede 80-tallet, husker jeg.
Og hver gang det var noe 80-talls-musikk, på MTV, (for eksempel).
Så sa Axel, '80-talls' da, med omtrent det samme, negative tonefallet, (må man vel kalle det), som når han nevnte navnet til hu Siv Angelica da.
(Hvis jeg tolka det her riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vicky og de hadde også med en katt, (forresten), på et besøk, fra Trondheim, en gang, (husker jeg).
(Jeg lurer på om dette var våren 1991, eventuelt.
Den gangen som hu dattera til Vicky var med vel.
Sånn som jeg husker det).
Denne katten var en kattunge da.
Og jeg hadde like før, (var det vel), hatt såpass hell da, med å få den hunden til Axel og dem, (nemlig Trixie), til å oppføre seg bedre/bli mer dressert da.
Og jeg hadde jo hatt fire katter selv, under oppveksten min, på Bergeråsen.
Så jeg begynte å leike med den kattungen til Vicky og dem og da.
Som gikk rundt i stua, til Arne og Mette der.
For å se om jeg klarte å få den til å bli 'snill'/rolig/mer 'husdyr-aktig' også.
Men det klarte jeg absolutt ikke, husker jeg.
For den kattungen, den begynte jo bare å frese fælt, husker jeg.
(Mens jeg prøvde å klappe den, og leke med den, og sånn da).
Så hva som gikk av den, det veit jeg ikke.
Jeg trodde at jeg var flink med katter, etter å ha hatt mange katter selv, på 70 og 80-tallet.
Men dette gjaldt tydeligvis ikke katter fra Trondheim da, fant jeg ut.
Så sånn var nok antagelig det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var ikke bare et kult julebord, (med masse gratis drinker og sigaretter, osv.), som OBS Triaden hadde, jula 1990.
Neida, like før jul, i 1990 da, så fikk jeg også et slags trau, (eller hva det heter igjen), fylt med en hel edamer-ost, og vel også sylte-pålegg, og masse annen tradisjonell julemat, fra OBS Triaden da.
Så dette var kanskje matvarer for to-tre hundre kroner, kanskje.
Men jeg bodde jo hos Arne og Mette og dem da.
Og jeg hadde vel ikke egentlig noen egen hylle, i kjøleskapet deres, (eller noe sånt).
Så jeg måtte jo nesten si det da, til Arne og Mette, (som satt foran TV-en, den kvelden, som jeg kom hjem, med den her julegaven, fra OBS Triaden da).
At de kunne få det meste av den maten da.
(Kanskje etter at jeg hadde tatt julemarsipanen selv.
Hvis det var noe sånt der da.
Siden jeg var så glad i marsipan og annet godteri da).
Men jeg ble vel litt skuffet kanskje, siden jeg liksom måtte gi bort all den her maten da.
(For jeg kunne jo ikke hatt den på rommet mitt, for eksempel.
Siden jeg ikke hadde kjøleskap der).
Og jeg kunne umulig klart å passe på all den maten, i kjøleskapet, til Arne og Mette, (tror jeg).
For det første siden jeg ikke hadde noen egen hylle, eller noe sånt, der da.
Men etter at jeg ga bort den maten, til Arne og Mette da, så husker jeg at jeg sa noe sånt som at, 'men da', (et eller annet).
At da måtte jeg få lov til ditt eller datt da.
Men da ble Mette sur, husker jeg.
For hvis det var noen betingelser, da ville de ikke ha den maten da.
Så jeg måtte ta tilbake det da, og si det sånn, at det var greit, at de fikk all den julematen min, uten betingelser, da.
(Så sånn var det).
For hvis ikke, så ble Mette og Arne sure, og Mette begynte vel å klage, og Arne begynte vel å brumme, (eller hva man skal kalle det), mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som skjedde, dette andre året, som jeg bodde i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Han pleide noen ganger å klage på problemer med kona, osv., husker jeg.
Jeg visste ikke hva bijouteri var, husker jeg.
Og da fikk jeg det forklart da, husker jeg.
Når jeg spurte han Veske-Bjørn da, om hva det var.
(Og bijouteri, det var sånne kjeder og armbånd og sånn, tror jeg.
Noe sånt).
Mens jeg egentlig satt og så på TV der da, i den største sofaen, i stua til Arne og Mette da.
Arne og Mette pleide ofte å sitte i den minste sofagruppen da.
Men de var mye på travbanen og bingo.
Så det var ofte sånn at jeg hadde fjernkontrollen, og satt/lå, på den beste plassen, i 'TV-sofaen' da.
Ihvertfall de første månedene, som jeg bodde der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kan forklare litt, om hvordan leiligheten, til Arne og Mette så ut.
Den var nesten dominert, av Mette Holter sine nesten utallige elefantfigurer, av forskjellige størrelser og materialer da.
De var ikke kjempestore, noen av disse elefantfigurene.
Men de var som noe nips da, må man vel nesten si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Arne Thomassen hadde et staselig, (må man vel nesten si), skrivebord, som stod midt mellom TV-stue-delen og spisestue-delen, av leiligheten, til Arne og Mette da.
På det skrivebordet, så var det alltid perfekt orden, (vil jeg si).
Og det var sånn, at jeg omtrent ikke turte å sette meg ned, ved det skrivebordet hans da.
Det stod også en del bilder i rammer og sånn, (og også en ganske stor elefantfigur, tror jeg), oppå det skrivebordet, til Arne Thomassen da.
Men jeg husker ikke helt hva alt tingene som stod på skrivebordet var igjen.
Men jeg tror at han ihvertfall hadde et målfoto, fra da hans tidligere travhest, Nibs Star, fikk andreplass, i et travløp, på Jarlsberg Travbane en gang, på begynnelsen av 80-tallet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På veggene, så hadde de en hel samling malerier, (må man vel si), av en norsk kunstner.
Jeg husker ikke navnet, på kunstneren.
Men stilen var kanskje litt lignende av karikatur-tegninger, eller noe.
Uten at jeg har så mye peiling på kunst, at jeg klarer å forklare det ordentlig.
Men jeg lurer på om et av de maleriene, (som hang tett i tett, i stua til Arne og Mette der da), hadde noe motiv fra puben Lorry, i Hegdehaugsveien, i Oslo, hvis jeg ikke husker helt feil.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Axel hadde også en katt forresten.
(I tillegg til at han seinere fikk en hund ved navn Trixie da).
Og den katta, den var litt daff og kjedelig, syntes jeg, som var vant til å ha flere katter selv, fra oppveksten min, da jeg bodde alene, på Bergeråsen.
Axel sin katt, den var nesten helt svart vel.
Og den hadde kanskje et lite hvitfarget felt, ved snuta.
(Men det tørr jeg ikke si helt sikkert).
Men den hadde ihvertfall ikke så mye hvit-farget pels, som min katt, fra Mellomhagen, på Østre Halsen, nemlig Pusi, hadde hatt, (forresten).
Axel sin katt var en kastrert hannkatt, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Jeg har jo hatt en del katter, så jeg vil si at den katten til Axel, den var nok fullvoksen, da jeg flytta inn hos dem.
Så den var kanskje 2-3-4-5 år gammel, eller noe sånt.
Hvis jeg skulle tippe da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Leiligheten til Arne og Mette, den lå vel i tredje etasje, (mener jeg at det var), i en sånn terrasseblokk, i Høybråtenveien da.
Og etter at jeg hadde leid et rom av Arne og Mette og dem der, i noen måneder.
(Var det vel).
Så fikk den katta deres seg plutselig en ny uvane, husker jeg.
Den begynte visst plutselig å hoppe ned fra terrassen, (som den pleide å være på, for å gjøre fra seg og sånn vel).
Og så måtte jeg gå rundt hele den lange rekka av terrasseblokker da, husker jeg.
I Høybråtenveien der da.
For å hente den katta da.
Nesten hver dag, i noen uker ihvertfall, husker jeg.
Siden jeg var vant til å ha katter da, som guttunge, så syntes jeg at det var greit å hente den katta til Axel da, (husker jeg), når den hadde hoppa ned fra terrassen.
(Noe den gjorde nesten hver dag vel, i perioder.
Mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, når jeg henta katta til Axel.
Så stod det en pakistansk, (var det vel), tenåringsgutt, og hang vel, i Høybråtenveien der da, når jeg gikk forbi.
Og da lo han av meg da, siden jeg gikk der med katta til Axel da.
Så Furuset/Høybråtenveien, det var et tøft sted da, (må man vel si).
Sånn som hu Lene fra Abildsø, hadde advart meg om, noen måneder før jeg flytta dit da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nabodama til Arne og Mette.
(Hu som måtte låne vaskemaskinen til Mette, den første tida, som jeg leide et rom, hos Arne og Mette der).
Hu hadde også en sønn, (mener jeg å huske).
Og det var vel en sønn, som ikke bodde hos henne, hele tida, (tror jeg ihvertfall).
Og en gang, så maste han sønnen, (som jeg ikke kjente ordentlig da), om å få låne dressen min, for han skulle i bryllup, eller noe sånn, da.
Men det gadd jeg ikke, husker jeg.
(Å låne bort dressen min da).
For den dressen, det var jo 'party'-dressen min liksom.
Som jeg gjennom tidenes løp, (eller et drøyt år vel, for å være mer nøyaktig), nok hadde sølt tilsammen litervis med øl på, etter kanskje mellom 50 og 100 pub-til-pub runder eller disco-besøk, i Oslo Sentrum da.
(Etter at jeg begynte å studere i Oslo, høsten 1989).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han sønnen til nabodama, han var også kraftigere enn meg.
Så jeg tror ikke at dressen min hadde passa heller.
Dessuten så kjente jeg han ikke så bra.
Og jeg syntes vel også at noe måtte være galt kanskje, siden han, (som var 18-20 år vel), ikke hadde sin egen dress da.
Og dette var noe han spurte meg om, da jeg møtte han en gang, i trappeoppgangen, i Høybråtenveien 25D der da.
Så det ble som noe som ikke var helt ordentlig, for meg, syntes jeg.
Dessuten, så tror jeg det, at dressbuksa mi, nok må ha vært litt slitt.
(Kanskje det var hull i lommene, eller noe).
Siden jeg pleide å gå i den svarte bomullsbuksa mi, til den dressjakka, etterhvert da.
Så den dressen min, den var nok ikke i så god stand da.
Og dessuten, så tror jeg at den dressen nok var litt for liten, til han ganske kraftige sønnen til nabokona da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da husker jeg det, (hvis jeg skjønte det riktig, ihvertfall), at da ble Arne Thomassen rimelig irritert på meg.
For da måtte istedet Arne Thomassen, låne bort en dress, til han nabogutten da.
Men Arne Thomassen, han kjente nok han nabogutten, bedre enn meg, ihvertfall.
Og Arne Thomassen var også en god del kraftigere enn meg.
Og Arne Thomassen, (som liksom var forretningsmann da), han hadde nok fler hele dresser enn meg og, (hvis jeg skulle tippe ihvertfall).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Svein Martinsen, (som hadde tipsa meg om det, en gang, da han var på besøk hos Arne og Mette, om at det var ledig jobb, på OBS Triaden), han hadde visst to tenåringsdøtre, dreiv Axel og Mette, og prata om, husker jeg.
Disse tenåringsdøtrene, de var aldri med, når Svein Martinsen og kona, besøkte Arne og Mette da.
(Selv om jeg lurer på det, (husker jeg), om det kunne ha vært de to unge damene, som jeg så, og som oppførte seg litt rart vel, (de stod liksom bare og så litt rart på meg, en stund, uten å handle noe vel), ved kassa mi, på OBS Triaden der, en gang.
Men det tørr jeg ikke å si sikkert).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg husker at Axel gjorde litt narr av hu ene dattera til Svein Martinsen da.
(Ei jeg vel aldri møtte, forresten).
Axel gjorde narr av navnet hennes da, som var Siv Angelica, eller noe, (hvis jeg husker riktig).
For hu skulle liksom være så fin på det, eller noe, sånt da.
Sånn at hu måtte ha et såpass spesielt navn, som Angelica var da, på begynnelsen av 90-tallet.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
90-tallet var jo såvidt begynt.
(Det var jo høsten 1990, at jeg flyttet inn, hos Arne og Mette og dem).
Men Axel, som var veldig ovenpå, (må jeg vel si), til å være 11-12 år.
Han hata allerede 80-tallet, husker jeg.
Og hver gang det var noe 80-talls-musikk, på MTV, (for eksempel).
Så sa Axel, '80-talls' da, med omtrent det samme, negative tonefallet, (må man vel kalle det), som når han nevnte navnet til hu Siv Angelica da.
(Hvis jeg tolka det her riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vicky og de hadde også med en katt, (forresten), på et besøk, fra Trondheim, en gang, (husker jeg).
(Jeg lurer på om dette var våren 1991, eventuelt.
Den gangen som hu dattera til Vicky var med vel.
Sånn som jeg husker det).
Denne katten var en kattunge da.
Og jeg hadde like før, (var det vel), hatt såpass hell da, med å få den hunden til Axel og dem, (nemlig Trixie), til å oppføre seg bedre/bli mer dressert da.
Og jeg hadde jo hatt fire katter selv, under oppveksten min, på Bergeråsen.
Så jeg begynte å leike med den kattungen til Vicky og dem og da.
Som gikk rundt i stua, til Arne og Mette der.
For å se om jeg klarte å få den til å bli 'snill'/rolig/mer 'husdyr-aktig' også.
Men det klarte jeg absolutt ikke, husker jeg.
For den kattungen, den begynte jo bare å frese fælt, husker jeg.
(Mens jeg prøvde å klappe den, og leke med den, og sånn da).
Så hva som gikk av den, det veit jeg ikke.
Jeg trodde at jeg var flink med katter, etter å ha hatt mange katter selv, på 70 og 80-tallet.
Men dette gjaldt tydeligvis ikke katter fra Trondheim da, fant jeg ut.
Så sånn var nok antagelig det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var ikke bare et kult julebord, (med masse gratis drinker og sigaretter, osv.), som OBS Triaden hadde, jula 1990.
Neida, like før jul, i 1990 da, så fikk jeg også et slags trau, (eller hva det heter igjen), fylt med en hel edamer-ost, og vel også sylte-pålegg, og masse annen tradisjonell julemat, fra OBS Triaden da.
Så dette var kanskje matvarer for to-tre hundre kroner, kanskje.
Men jeg bodde jo hos Arne og Mette og dem da.
Og jeg hadde vel ikke egentlig noen egen hylle, i kjøleskapet deres, (eller noe sånt).
Så jeg måtte jo nesten si det da, til Arne og Mette, (som satt foran TV-en, den kvelden, som jeg kom hjem, med den her julegaven, fra OBS Triaden da).
At de kunne få det meste av den maten da.
(Kanskje etter at jeg hadde tatt julemarsipanen selv.
Hvis det var noe sånt der da.
Siden jeg var så glad i marsipan og annet godteri da).
Men jeg ble vel litt skuffet kanskje, siden jeg liksom måtte gi bort all den her maten da.
(For jeg kunne jo ikke hatt den på rommet mitt, for eksempel.
Siden jeg ikke hadde kjøleskap der).
Og jeg kunne umulig klart å passe på all den maten, i kjøleskapet, til Arne og Mette, (tror jeg).
For det første siden jeg ikke hadde noen egen hylle, eller noe sånt, der da.
Men etter at jeg ga bort den maten, til Arne og Mette da, så husker jeg at jeg sa noe sånt som at, 'men da', (et eller annet).
At da måtte jeg få lov til ditt eller datt da.
Men da ble Mette sur, husker jeg.
For hvis det var noen betingelser, da ville de ikke ha den maten da.
Så jeg måtte ta tilbake det da, og si det sånn, at det var greit, at de fikk all den julematen min, uten betingelser, da.
(Så sånn var det).
For hvis ikke, så ble Mette og Arne sure, og Mette begynte vel å klage, og Arne begynte vel å brumme, (eller hva man skal kalle det), mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som skjedde, dette andre året, som jeg bodde i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Jeg sendte enda en ny e-post til NRK
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på Jenny Skavlan i Tweet4Tweet
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, Feb 19, 2012 at 3:59 AM | |
|
To: info@nrk.no Cc: pfu@presse.no | ||
| ||
Jeg sendte en ny e-post til NRK
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering/Fwd: Klage på Jenny Skavlan i Tweet4Tweet
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, Feb 19, 2012 at 3:24 AM | |
|
To: info@nrk.no Cc: pfu@presse.no | ||
| ||
'erik ribsskog norwegian mind experiment'. Hva er det her for noe tull? Det her skjønte jeg ikke noe av. Det var veldig spesielt
PS.
Jeg kan også ta med om, at han musikeren, som pratet om meg og nettbutikken min og bloggen min, på NRK3, her om dagen.
Han har studert psykologi.
Var dette noe forsøk på å tulle med meg?
Jeg synes at han karen hadde en så rar tone, når han preika om meg.
Så jeg håper ikke at jeg har fått noe 'psykolog-mafia', (eller noe), etter meg, (for å si det sånn).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
http://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Seltzer
Noen lurer på hvor mange lesere bloggen har, og da kan jeg ta med om, at johncons-blogg kommer til å gå over to millioner sidevisninger, i morgen vel
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Det har vært en ganske bra økning, i antall lesere på bloggen, siden johncons-blogg var med i Tweet4Tweet, på torsdag, (var det vel).
Bloggen har vel hatt nesten en dobling, i antall lesere, siden det var om den på TV, (uten at jeg har regnet på det her så veldig nøye da).
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Godtebutikken.net derimot, den har økt mye mer, i antall lesere, (i prosent da), og har vel cirka ti-doblet seg, i antall lesere, siden det var om den på TV, på torsdag:
Jeg sendte en klage på Jenny Skavlan, til NRK
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Klage på Jenny Skavlan i Tweet4Tweet
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Feb 18, 2012 at 11:27 PM | |
|
To: info@nrk.no Cc: PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no> | ||
| ||
