tirsdag 28. februar 2012

Min Bok 2 - Kapittel 65: Mer fra det andre året jeg bodde i Oslo

En dag, mens jeg bodde hos Mette og Arne.

Så sa Mette til meg, at Barnevernet skulle på besøk der.

Den samme dagen, (var det vel).

Og hu ville at jeg også skulle være der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En dame og en mann, fra Oslo kommune, dukka opp der da.

Jeg fortalte dem, at dette med Barnevernet, det ble som noe litt rart for meg.

For jeg hadde jo bodd alene som barn.

Så jeg syntes at det var rart, at de besøkte Axel, som bodde hos Arne og Mette da.

Siden jeg selv aldri fikk besøk av Barnevernet, alle de årene, som jeg bodde alene, på Bergeråsen da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Øystein, Glenn og jeg, vi hadde jo en litt fleipete tone, oss imellom, på fritiden.

Så noen ganger på jobb, på OBS Triaden, så begynte jeg å bruke den tonen der og, husker jeg.

Det var en som het Anders vel, (med mørkt hår vel), som jobba på gølvet, på OBS Triaden der.

Og han sa en gang til meg, at 'du har fått for liten bukse'.

(En gang som jeg gikk rundt på gølvet der, og skulle finne prisen på en vare kanskje, eller noe).

Og da kontret jeg med en gang, (for jeg likte ikke at han vurderte meg så nøye kanskje da. Han karen var ikke sjefen min, eller noe, da, for å si det sånn.), og sa med en gang tilbake, at 'du har fått for liten hjerne'.

Noe jeg fortalte om, til Øystein og dem da, etter jobben en dag, da sikkert.

Og dette ble til et nytt fenomen, som vi vel kalte for 'hjernevitser', og som vi noen ganger prata om da.

Det var liksom nesten som noe påtvunget dette.

At alltid når Øystein, Glenn og jeg, hang sammen.

Så måtte vi være så vittige og som noen ordkunstnere eller komikere nesten da.

Så dette ble kanskje litt slitsomt, i lengden.

Så sånn var nok kanskje det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

OBS Triaden, det var jo en veldig stor matbutikk, nemlig et såkalt hypermarked da.

Og det jobba vel over 50 personer der vel, hvis jeg skulle tippe.

Og det var stadig noe krøll, husker jeg, med de andre som jobba der.

Jeg var jo fra Bergeråsen, og var nok ikke så høy i hatten, ovenfor de her Romeriks-folka da.

Og det var veldig travle dager, i kassa, på OBS Triaden der.

Så i begynnelsen der, når noen fra Ferskvaren dukka opp, og henta en røykpakke, i kassa mi, og sa at de skulle betale for den seinere.

(Ei ung med mørkt hår der vel.

Og muligens hu litt eldre der).

Så lot jeg dem få røykpakka, mot løfte å betale seinere, i starten da.

(For dem overraska meg kanskje, mens jeg var stressa der da, i begynnelsen, eller noe.

Det var nesten sånn at dem rana meg da, for å si det sånn).

Jeg var liksom i et sånt 'kunde-service-modus' da, når jeg satt i kassa der.

Men jeg husker at jeg skreik ut, når jeg så dem en gang, på spiserommet.

At dem måtte betale for røykpakka da.

Og da skjedde vel ikke det.

Men de her Ferskvare-avdeling-folka, de slutta ihvertfall å gå for å hente røyk, i kassa mi, uten å betale med en gang da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg vet ikke hvorfor det ble sånn, at jeg ikke ropte på kassalederne, om sånne her ting.

Men hun Helene fra Finland, hu hadde kanskje en litt for personlig tone da.

Og hu litt eldre, hu hadde jo mista sønnen sin, og sånn, så det ble litt rart med hu og, syntes jeg.

Og hu Carmen, hu var også veldig sånn feminin, (eller hvordan man skal forklare det igjen).

Og det samme med hu Liss da.

Ingen av disse fire hadde vel noe særlig naturlig autoritet, vil jeg si.

Så det var liksom bare som vanlig prating, (som på fritida), det som skjedde på jobben der, syntes jeg.

Det var ganske flatt der da, må man vel si.

Det var kanskje fordi at jeg hadde jobba på Hageselskapet, hvor det var høye direktører, osv., at jeg ikke reagerte helt, på de her kassalederne, på OBS Triaden da.

(Det er mulig).

Så sånn var nok antagelig det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Knut Hauge og meg, vi ble noen ganger brukt på gølvet, da jeg hadde det seks-måneders vikariatet der.

En gang, så måtte vi fylle opp en stor kjøledisk, med en kilos Norvegia-oster, husker jeg.

Dette var vel noen som hadde dårlig dato, og som skulle selges billig vel.

Noe sånt.

Men det var mye rart da.

Og vi måtte stable osten to ganger, for vi hadde ikke stabla dem fint nok, den første gangen da.

Sa han storebroren til hu lyshåra 'snella' i frukta der, var det vel.

Så det var rimelig strengt da, når det gjaldt butikkstandard, på Matland/OBS Triaden.

De gutta som jobba på gølvet der, de var skikkelig 'proffe' da, når det gjaldt å få butikken til å se bra og sånn da.

Det var liksom ikke noe sånn 'hulter til bulter' der.

Der skulle det mer være som i Amerika, (eller noe sånt), vil jeg si.

Der skulle butikken se tipp-topp ut da, (selv om det etterhvert ble OBS der, som kanskje ikke hadde så bra rykte, for å ha bra standard vel.

Som for eksempel MAXI Skårer kanskje).

Det lå jo også en OBS, på Løren, (ved Sinsen, eller Økern, vel), og den så litt trist/slitt ut, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

For jeg var med Knut Hauge og Lene dit engang vel.

Men i Lørenskog, så var det så stor konkurranse, mellom matbutikkene da.

Så butikken skulle liksom se tipp-topp ut da, uansett om den het Matland eller OBS Triaden da.

Og det var ikke sånn, at alle slutta, når butikken begynte å hete OBS Triaden liksom.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Det var mye de samma folka, som fortsatte å jobbe der, (også etter at det ble OBS Triaden), ihvertfall når det gjaldt folka på gølvet, virka det som for meg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at jeg og en annen i kassa, (muligens Knut Hauge vel).

Vi ble opplært, av en av gutta på gølvet, (muligens han broren til hu lyshåra i frukta vel).

Til å rydde hyller, på Matland/OBS Triaden der da.

Og jeg husker forskjellen på hvordan jeg ble opplært, til å rydde hyller, på Matland/OBS Triaden, og på Rimi.

På Matland/OBS Triaden, der skulle varene trekkes fram da, (som på Rimi).

Men hvis du hadde en enkelt vare, til overs, fra den fremste esken, i hylla.

Så skulle man dytte den varen, bak den bakerste esken da.

Sånn at man bare så den fulle esken da.

Mens på Rimi, så skulle man ikke legge varer, bak eskene, i hylla.

Men hvis det var noen løse varer, (når man ryddet hyller), i Rimi.

Så skulle disse stilles foran eskene da, i hylla.

(Men varene skulle fremdeles trekkes fram da, sånn at de stod kant-i-kant, med fronten på hylla da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En av de første dagene, som vi var på campingferie i Sverige forresten, sommeren 1991.

Så hadde det visst vært en episode, i butikken, på campingplassen der.

Dette var muligens mens jeg var og chatta med hu pene, svenske, toppløse blondinna, (som jeg bomma røyk av), sammen med Magne Winnem, (på stranda der).

For det her fikk jeg seinere referert, av Øystein Andersen, var det vel.

Og det var at Kjetil Holshagen og Øystein og/eller Glenn vel.

De hadde altså gått i butikken, på campingen der da.

For å kjøpe noen sånne is-brikker til å ha i en kjølebag kanskje, (eller noe sånt da).

Også hadde en unge begynt å skrike så fælt, inne i den camping-butikken der da, (fortalte Øystein da, var det vel).

Og da hadde det visst smelt fra Kjetil Holshagen, at 'ta og skyt den ungen da'.

Også hadde visst noen svenske damer der blitt sure da.

Og sagt noe sånt som, at 'skjuta ungen? Vi kan inte skjuta ungen'.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en del mer som skjedde, dette andre året, som jeg bodde, i Oslo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 2 - Kapittel 64: Mer fra Gøteborg

Øystein, Glenn, Magne, Kjetil og meg.

Vi dro en eller to ganger til Liseberg.

For de fleste av oss var jo Blackjack-spillere, (eller 'Svarte-Jonas', som Øystein kalte det spillet).

For i en spillehall, ganske langt inne, på Liseberg der, så hadde de Blackjack-bord, og sånn, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som vi var på Liseberg, denne ferien.

Så kom vi tilbake til bilen, som Øystein hadde lånt av faren sin vel.

Også hadde en plate, som Øystein hadde kjøpt, i en spesial-platebutikk, for heavy-musikk, (var det vel).

Den hadde bøyd seg skikkelig, i sola da, husker jeg.

(Der den lå i baksetet av bilen da).

Så det var varmt disse dagene, må man nok si.

Så dette var vel kanskje i juli-måned da, i 1991, hvis jeg skulle gjette.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nordstan-senteret het forresten det senteret, hvor vi pleide å handle mat, (når vi ikke dro på OBS da).

Og noe av det rareste, med denne ferien.

Det var at Øystein og Glenn de ville nesten hver dag, henge i en, (litt luguber vel), spillehall/bule, i andre etasje, på Nordstan-senteret der.

Et sted hvor vi tre andre, (Magne, Kjetil og jeg), ikke gikk inn døra til, engang.

Magne, Kjetil og jeg, vi ville heller gå rundt i Gøteborg Sentrum, og kikke på damene kanskje, og sitte og spise noe mat, på en fortausrestaurant, eller noe.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, da vi kjørte på motorveien, fra Askim Camping, og inn til Gøteborg.

Så var det Øystein som kjørte.

(Oftest var det vel Glenn som kjørte tror jeg.

Disse to bytta vel på å kjøre vel).

Og så begynte plutselig Øystein, å skulle ta feltskifte.

Også var det en bil, i blindsona hans.

Som han ikke så da.

Så Øystein kjørte jo nesten inn i en bil, som lå i blindsona hans da.

Når han skulle skifte felt, på motorvegen i Gøteborg der da

Men den bilen som lå i feltet utafor oss, den tuta vel.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ofte, (eller ihvertfall en gang iblant), så pleide også Glenn, å kjøre feil, i Gøteborg.

Ihvertfall så hendte det, (et par tre ganger der), at han eller Øystein, tok en 180 graders-sving, midt i veien.

(Hvis det var lite trafikk der da).

Og da hendte det, at det smalt fra meg, at dem 'tok en spansk en'.

(Som var et kjent uttrykk, fra oppveksten min, på Bergeråsen, husker jeg).

Men da ble Glenn Hesler sur, husker jeg.

Og sa, at dem 'tok en afrikansk en'.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen gang, så kjørte vi ved siden av en bil full av svenske damer, som vi vel også sa hei til, gjennom vinduene på bilen, mener jeg å huske.

Når vi skulle til Nordstan-senteret der en gang vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Øystein og meg, vi pleide jo å ofte å krangle, liksom om hvem som skulle være 'sjefen' av oss to, (eller hva man skal kalle det).

Jeg var jo eldst.

Men jeg hadde jo ikke lappen og bil.

Og Øystein hadde jo mye mer penger å rutte med, enn meg.

Og han hadde også mange flere kamerater osv., ute i Lørenskog der, osv.

Uansett hva det kom av, så ga Øystein meg et mareritt, på den her turen, husker jeg.

Så jeg måtte prøve å ta igjen litt.

For Øystein var så sur og spydig mot meg, på hele turen da.

Så tilslutt så smalt det vel fra meg, at jeg ikke orka noe mer 'Øystein-fascisme', (eller noe sånt).

For jeg syntes nok at han oppført seg litt som Hitler da, eller noe.

Og dette ble et fast uttrykk ihvertfall, som Øystein brukte mye selv etterhvert, at det og det, var 'fascisme' da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg var jo ganske liberal, så når vi begynte å tulle sånn, og si at det og det var 'fascisme'.

Så skulle jeg vel være enda mer morsom da.

Også begynte jeg å kalle politiet for 'Gestapo'.

Og Securitas, (som hadde vaktholdet, på Askim Camping der), for 'Securitate' da, (etter noen sikkerhetsstyrker, som de hadde hatt i Romania, før jernteppets fall, noen år før det her da).

Bare for å være morsom da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På fritida, på campingplassen der, så pleide vi enten å spille badminton eller sjakk.

Det var vel sånn at Glenn, Øystein og meg, vi spilte alle tre sjakk, ihvertfall vel.

Og Magne Winnem spilte vel også sjakk.

Og badminton det spilte vel Magne Winnem, Glenn Hesler og meg, tror jeg.

Og muligens også Øystein.

Men om Kjetil Holshagen spilte badminton eller sjakk, det tviler jeg vel litt på vel.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Det var noen på den campingplassen, som spilte badminton, med noen kjempestore badminton-racketer, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Og det var vel to damer, som var i den Skåne-gjengen, mener jeg vel å huske.

(Hvis jeg skjønte det riktig, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, så hang Øystein og jeg, borte ved burgersjappa der, på campingplassen.

(Av en eller annen grunn).

Også dukka det opp ei veldig pen svensk tenåringsjente der.

Som kanskje var så ung at hu dro på ferie, med familien sin.

Men jeg var vel fortsatt bare 20 år selv, så jeg begynte å tulle litt med hu her svenske jenta da, som var 16-17 år kanskje da.

Og tok en tulle-samtale, etter en sang, som jeg hadde sett på TV, (og som Kjetil Holshagen hadde digga vel), da jeg bodde på Bergeråsen, (på 80-tallet da).

Så jeg spurte hu pene jenta da.

Om, 'hva heter du då?. Hva heter du då?'.

(Etter en svensk sang da).

Også sa jeg sånn, 'jag heter Lennart. Jag heter Lennart'.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da svarte hu pene svenske jenta da, at hu var fra det og det distriktet, i Sverige da.

(Et sted jeg ikke hadde hørt om før, tror jeg).

Men hu forklarte det da, at det var 'et landskap', da.

Og spurte, 'forstår du?'.

Men da svarte jeg ikke noe.

For jeg ble litt flau, siden jeg ikke visste hvor det her stedet var da.

Og hu jenta var kanskje litt ung da, siden jeg regna med at hu var på ferie sammen med foreldra sine kanskje.

Selv om hu var sånn 16-17 år vel, hvis jeg skulle gjette.

(Hu så ihvertfall så gammel ut vel.

Og var veldig pen da).

Øystein bare stod og så på det her vel.

Mens jeg tulla da.

Og hu jenta gikk til TV-stua, eller noe sånt der, kanskje.

(Hvor vi aldri pleide å henge da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi var i Gøteborg, i 4-5 netter kanskje.

Og jeg var jo vant til å bo aleine.

Så det ble litt rart for meg, etterhvert, siden jeg ikke fikk runka og sånn da, (for å være ærlig).

Så en natt, så prøvde jeg å snike meg inn på herredoen der, for å ta meg 'en stille Anders da'.

Men det var litt uvant for meg, å runke på en sånn do.

Men jeg hadde noe solkrem, (eller noe), som jeg prøvde å ta på pikken, mens jeg runka.

Men det funka ikke.

Men jeg mener å høre at noen svensker hørte at jeg runka på doen der da.

(Selv om dette var midt på natta vel).

Så dette var en frustrerende ferie, husker jeg.

For jeg klarte vel ikke å runke til jeg fikk orgasme da, når det var folk overalt, for å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg ble litt sløv, på slutten av den her ferien da.

Og glemte å betale for burgeren en gang, husker jeg, i burgersjappa, på campingen der, (og sånn), da.

Og jeg fikk også dårlig mage, på grunn av det svenske brødet vel.

Så den siste dagen vår der, så var jeg lenge på do.

(Muligens fordi jeg prøvde å runke igjen kanskje.

På et toalett på Nordstan-senteret, var dette vel).

Og da ble Kjetil Holshagen sur, husker jeg, fordi jeg var så lenge på do da.

Og sa at han og Magne Winnem, (var det vel), hadde møtt masse svenske damer, utafor doen da, mens jeg hadde vært på do, osv.

Så noe var det ihvertfall.

Kanskje hu fine, toppløse, lyshåra, svenske dama, i begynnelsen av 20-åra, som Magne Winnem og jeg traff, i begynnelsen av den her ferien.

Som fikk meg til å bli litt sånn døsig og utilfreds da.

Hvis det ikke var hu fra Skåne da, som åpna en ølflaske, med kjeften sin, foran meg.

Eller om det var hu veldig fine ungjenta, som var fra et svensk landskap da.

Hvem vet.

Noe sånt.

Jeg 'klikka' uansett litt ihvertfall der, må man vel si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også at vi lå og solte oss, på badestranda der.

Og da var det noen damer, fra Sverige, som vi prata med der.

Og jeg, (var det vel), spurte om det var noen bra utesteder, i Gøteborg.

Og de damene svarte da, at like ved en kirke, (som jeg spurte om var en stenkirke, noe de bekreftet), så var det et bra utested da.

Om man ikke hadde noe imot mørkhudede, eller noe, understreket de damene så.

Jeg svarte ikke noe da.

Men jeg spurte om det var ved den stenkirken da.

Men Magne Winnem og jeg, (som var de av oss, som var mest hyppe, på å komme oss ut på byen, om kvelden, i Gøteborg).

Vi kom oss aldri på noe utested der da.

For Glenn og Øystein, de hadde ikke lyst til å dra på noe utested.

Og Magne og jeg, vi da ha tatt drosje eller buss, noe som ble veldig 'prosjekt' da, (må man vel si).

Og å få Glenn og Øystein til å være sjåfører, for Magne og meg, der.

Hvis vi skulle på diskotek.

Det kunne vi nok bare glemme, tror jeg.

Det prøvde vi vel ikke på engang, å få til, tror jeg.

For de var ganske sure og sære da, under den her ferieturen vel.

(Og ellers og, til vanlig, til en viss grad, vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en del mer som skjedde, dette andre året, som jeg bodde i Oslo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Jeg lurer på om jeg skal prøve å få børsnotert Godtebutikken-konsernet




Gmail - Eventuell børsnotering










Gmail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Eventuell børsnotering











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Tue, Feb 28, 2012 at 11:37 AM




To:
sales@oslobors.no






Hei,

jeg har bygget opp en nettbutikk-kjede, som selger godteri, over hele verden.





Kan jeg børsnotere et selskap på Oslo Børs, selv om jeg driver det fra England, og betaler eventuell skatt og moms til britiske myndigheter?

For jeg trenger nok en emisjon, (heter det vel), hvis jeg skal få dette til det neste steget, med markedsføring og logistikk.


For jeg trenger å dra inn spesialkompetanse, på de områdene, vil jeg si.

Og det vil nok også øke verdien på virksomheten.

Hvis jeg kan forklare det sånn.


Hvor mye koster det å børsnotere et selskap hos dere forresten?

Mvh.

Erik Ribsskog

Eier av Godtebutikken-'konsernet'







Min Bok 2 - Kapittel 64: Gøteborg

Sommeren 1991, så dro Øystein Andersen, Glenn Hesler, Magne Winnem, Kjetil Holshagen og jeg, på campingtur, til Gøteborg.

Øystein hadde fått låne faren sin bil, (var det vel), og enten Øystein eller Glenn, hadde vel fått tak i telt og.

Jeg hadde ikke sovepose engang, men lånte søstera mi sin, tror jeg.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg jobba jo på OBS, så da vi så en OBS-butikk, ved Mosseveien eller E6, eller hva den veien mot Svinesund heter igjen.

Så 'befalte' jo jeg selvfølgelig et stopp der.

Og jeg spurte hva det het der, og det het 'Råne', syntes jeg at hu dama i kassa svarte da.

Noe jeg lo en del av da, (på vei inn i bilen igjen osv., da).

For søstera mi og Cecilie Hyde, som bodde hos meg, i Leirfaret, noen måneder, et par år, før det her.

De hata jo rånere da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterhvert, når vi kjørte videre.

Så så jeg jo det da, at det ikke het Råne der likevel, med Råde.

På et veiskilt der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde vel ikke så god råd, tror jeg.

Mye penger hadde sikkert gått med på Biljardhallen osv., siden mine kamerater, på den her tiden, Øystein og Glenn, hadde en nokså dyr livsstil da.

Og jeg røyka også på den her tiden.

Så jeg kjøpte meg vel en six-pack med den billigste øl-en som de hadde på OBS Råde der vel.

Som vel var Borg-øl, mener jeg å huske.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg var vel den eneste av oss, som kjøpte øl der, tror jeg.

Og den øl-en ble rimelig varm, (husker jeg), bak i bilen til faren til Øystein der da.

For vi hadde vel ikke med oss kjølebag, tror jeg.

(Ihvertfall så hadde ikke jeg det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi hadde ikke bestilt noe campingplass, før vi dro.

Vi tok det på sparket, sånn som faren min og onkel Runar gjorde, da vi dro på camping, i Brunlanes, på midten av 80-tallet, en gang.

Dette var min ide da.

Jeg sa vel til Øystein, at det var bare å dra, så fant vi alltids en campingplass da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da vi var en del mil over grensa til Sverige.

Så stoppa vi på et feriested, hvor de hadde utleie av hytter, eller noe.

Ei kone og ei pen lyshåra ungjente jobba der, mener jeg å huske.

Og Øystein og jeg, vi fikk noen brosjyrer, som vi kunne kikke i, når det gjaldt campingplasser, og sånn, da.

Jeg kikka på kartet, og sa at vi kunne dra til Askim Camping.

For i Askim, der hadde jeg vel vært med faren min, og levert køyesenger, eller noe, som guttunge.

Så det hørtes litt kjent ut da, med Askim Camping, siden vi jo hadde Askim i Norge også da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg tror at vi stoppa et sted, og så ringte jeg vel, og hørte, om dem hadde ledige campingplasser, på Askim Camping da.

(Hvis jeg ikke husker det helt feil).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da vi kom fram, til Askim Camping, (som lå ved sjøen, like utafor Gøteborg Sentrum).

Så sa de andre i bilen, at jeg måtte ordne med campingplassen da.

Så jeg måtte gå aleine inn i resepsjonen der da, til Askim Camping.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da, så var det ikke bare, å betale for campingplass.

Neida, man måtte oppgi personnummer også.

Da fortalte jeg det, at i Norge, så pleide man ikke å oppgi personnummer, for ting som å leie campingplasser, osv.

Men det var vanlig i Sverige da, fikk jeg som svar tilbake.

(Av noen ungdommer som jobba der).

Så jeg måtte fylle inn et norsk personnummer, som er på elleve siffer.

Inn på et svensk campingkortskjema-felt, for personnummer, som i Sverige er på tolv siffer da.

Så dette var jo bare som noe dumt, hvis man spør meg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi fikk en teltplass som lå like nede ved sjøen vel.

Noe som var greit.

For det var varmt å ligge i det teltet.

Og det gikk an å vasse, fra der teltet vårt lå, og bort til en ganske fin badestrand, hvor Magne Winnem og jeg, gikk og snakka litt med ei pen, lyshåra, toppløs svensk dame, i begynnelsen av 20-årene vel, som lå og solte seg, på stranda der, (mens hu leste i en bok vel), og jeg bomma vel en røyk av henne og, (som hu hadde i et sånt stilig sigarett-etui vel), siden jeg ikke hadde fått med meg røyken min, siden den sikkert lå i teltet da, siden vi vel hadde vassa bort til den stranda der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi stoppa på veien til Gøteborg, på noen gatekjøkken, som het Sibylla, eller noe, (husker jeg).

Men de burgerne var ikke så gode, som de jeg var vant med, fra Lørenskog, Brighton og Oslo.

Så da klagde jeg litt, husker jeg, på de burgerne.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

De hadde også burgersjappe, på campingen der, og der pleide jeg å kjøpe burger, husker jeg.

Og de burgerne var vel greie, tror jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg jobba jo på OBS, og jeg hadde også vært en del i Gøteborg tidligere.

På det senteret, som het Femman-senteret vel, (eller noe).

Der bestemor Ågot hjalp meg å få kjøpt kinaputter, en gang.

Så vi dro enten på matbutikken, ved Femman-senteret, for å kjøpe mat.

Eller så dro vi på OBS, som lå like utenfor Gøteborg, på den andre siden av Sentrum, mot Norge igjen.

Som vi hadde sett på veien da.

Hvor de hadde bra utvalg av mat.

Selv om vi ikke hadde kjøleskap og sånn.

Men vi fikk ferskvareavdelingen, på OBS, til å skjære opp noe ost, (eller hva det var da).

For å spise brødskiver med ost og skinke vel.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi klagde på brødet, i Gøteborg, husker jeg.

Fordi alt brødet var loff, som var ferdig oppskjært da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

(Selv om jeg må innrømme det, at brødet her i England, også er mye sånn.

Men her er ikke det brødet loff da, men det er vanlig brød liksom.

Men men.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på).

Det var ikke noen utesteder, ved campingen, som vi var på.

Noe som var litt kjedelig da.

Magne Winnem og jeg, vi ville ut og feste.

Men vi bodde ganske langt unna Sentrum da.

Og jeg hadde ikke så bra råd, tror jeg.

Så det ble ikke til det, at vi dro ut, på byen der.

Men en kveld, så drakk vi ihvertfall, på campingen der da.

Og Glenn Hesler, han pleide aldri å drikke, men han drakk den kvelden da, husker jeg.

Og vi møtte en gjeng, fra Skåne der, husker jeg.

Og de sa at de var fra 'Skaune', husker jeg.

Og ei tenåringsjente, som var med i den gjengen.

Hu viste meg et triks hu kunne, husker jeg.

Nemlig at hu klarte å bite av korken, på en ølflaske, med tenna.

(Noe jeg vel også hadde klart, noen år før det her vel.

Mener jeg å huske.

Mens jeg bodde på Bergeråsen da.

Men som jeg vel hadde sluttet med, etter at jeg flytta inn til Oslo da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grunnen til, at jeg kom på det her, å dra med kameratene mine, på campingtur, til Sverige da.

Det var nok kanskje fordi, at min fetter Ove, sommeren før det her vel, (i huset til Ågot på Sand).

Han hadde pratet om det, at han ville det, at han og vår fetter Tommy, og meg, skulle dra på bil/camping-turer, til Sverige, osv., da.

(Sånn som våre fedre hadde dratt på sammen, under 'raggar-tida' da, på 60-tallet).

Men jeg prøvde jo å kutte ut min far og hans slekt.

Gradvis, må man vel si.

Så jeg ønska ikke å dra på sånne ferieturer med Ove da.

Så derfor prøvde jeg vel heller å få med kamerata mine, på sånne ferieturer da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hva mer som skjedde, på denne ferieturen vår, til Gøteborg.

Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

Vi får se.

PS.

Mens jeg husker det.

Kjetil Holshagen han hadde begynt å høre på noe skikkelig tung musikk, husker jeg, på den tida her.

Han prata om at han digga Megadeath, var det vel.

Og noen andre heavy-band, som jeg ikke husker navna på nå da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Øystein Andersen, han bare 'bitcha' liksom, mot meg, hele tida, på den turen her.

(Av en eller annen grunn).

Han var skikkelig sur da, og kom alltid med grinete kommentarer, til meg, som satt i baksetet der da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Magne Winnem han oppførte seg plutselig helt som en 'gærning', en gang, på denne ferien.

Mens jeg var ute i vannet, samtidig med han.

Så begynte han plutselig å løpe, rett mot meg.

Og han prøvde å dytte meg overende da.

Inne på grunna der.

Noe som kunne ha vært farlig da, mener jeg.

For man vet jo aldri hvor man kan slå hue, hvis man faller, inne på grunna, på en strand liksom.

(For det her var en slags strand, inne på campingplassen.

Og ikke den fine badestranda da, som var ikke så langt unna).

Og det var vel noen bryggekanter og sånn, i nærheten også.

(Noe sånt).

Og steiner i vannet vel.

Og vi var ikke så langt ute i vannet, når Winnem begynte med det her dytte-forsøket sitt.

Og det bare var såvidt jeg fikk kommet meg unna.

Når han løp mot meg da, husker jeg.

Og jeg veide vel bare drøye 60 kilo vel, (på den her tida).

Mot Winnem, som vel veide rundt 100 kilo, (vil jeg vel tippe på), siden han var 1.99 høy da, eller noe, vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Glenn Hesler og jeg, vi likte å kaste frisbee.

Så vi kjøpte en frisbee der da.

Men den var sånn, at den lagde en fløytelyd, når man kastet den.

Og den var laget av hardplast da, (må man vel kalle det materialet).

Og Hesler og jeg, vi kasta den frisbee-en, på badestranda der da.

Og plutselig, så kasta Hesler frisbee-en, utafor min rekkevidde, og rett i tenna, på ei lyshåra, svensk jentunge, ute i vannet der da.

Og jeg var redd for at hu skulle begynne å grine.

Og jeg var redd for at vi skulle få kjeft, og liksom oppmerksomhet rettet mot oss da.

For jeg var bare 20 år enda vel, og fortsatt ganske sjenert vel.

Så jeg måtte trøste hu jenta da, tenkte jeg da, så jeg tok henne på skulderen da, for å liksom trøste henne, og prøve å roe henne ned.

Siden Glenn hadde kasta frisbee i kjeften på henne da.

(Og hu liksom stod der som paralysert da.

Og jeg venta nesten på at hu skulle begynne å hylgrine).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og den frisbee-en, den var ganske hard da.

Så det må ha gjort rimelig vondt, å få den i kjeften, (for å si det sånn).

Så det er mulig at hu måtte til tannlegen.

Hvem vet.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Men etter dette, så gadd ikke jeg, å kaste noe mer med den frisbe-en der, husker jeg.

For den frisbe-en, den var litt dumt konstruert da, vil jeg si.

Den gjorde også vondt å ta imot, (husker jeg), siden den var laget av hardplast da, og ikke av mer bøyelig plast, som 'vanlige' frisbee-er da.

Så etter at Glenn Hesler hadde kasta frisbee-en, i kjeften, på hu svenske jentungen, så stakk Glenn Hesler og jeg tilbake til teltet vårt igjen, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Det var vel band som Metallica og Slayer, som Kjetil Holshagen også hørte på, i 1991, mener jeg å huske.

Om det var Kjetil Holshagen eller Øystein Andersen som digga Megadeath-sangen 'Symphony of destruction', det husker jeg ikke nå.

Men den sangen husker jeg ihverfall, fra den her tida da.

Så den har jeg nok hørt hjemme hos Øystein eller i bilen på vei til Gøteborg, på den her campingturen da.

Noe sånt.

Øystein hørte også på et band som het LA Guns, eller noe, vel.

(Med 'Ballad of Jayne', mm.

Og en annen heavy-sang, som jeg husker, at Øystein hørte mye på, på den her tida, (eller like før), det var Skid Row med '18 and life').

Pluss at Glenn og Øystein digga Guns and Roses, og var helt med, når deres to nye album, Appetite for Destruction I og II, kom ut, på begynnelsen av 90-tallet, husker jeg.

Selv om Øystein også sa at han ikke like Axl Rose, for han trodde han var Jesus.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Men men.

Men Magne Winnem og jeg.

Vi likte ikke heavy.

Vi likte mer listepop og/eller new wave/80-talls musikk/synth kanskje.

Men siden jeg hang så mye sammen med Øystein og Glenn, (som jeg ikke hadde så mye felles med kanskje), så måtte jeg høre på masse heavy-musikk hele tida da, på rommet til Øystein, osv.

Når vi tre hang der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.