lørdag 12. mai 2012
Min Bok 3 - Kapittel 27: Mer fra Terningmoen
Etter jul, (var det vel kanskje), så fikk troppen vår, en ny, svær sersjant, som het Bredesen.
Jeg hadde lyst til å få briller, (av militæret da), fordi jeg kjeda meg så fælt, i militærleiren, og likte bedre å dra inn til Elverum, for å gjøre sivile ting, (som å dra til øyenlegen da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da spurte Bredesen meg, husker jeg, om jeg kunne ta med Swatch-klokka hans, (var det vel), til urmakeren, i Elverum, (for den hadde stoppa da).
(Noe sånt).
Og det gjorde jeg, men urmakeren klarte ikke å fikse klokka til Bredesen da, (eller hvordan det var igjen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Bredesen fikk også tyn av Ragnhildsløkken, fra Elverum, en gang, husker jeg.
Bredesen hadde nemlig et gammelt vrak av en bil, som så ut som at den var klar for skraphaugen, omtrent.
Og Ragnhildsløkken sa til Bredesen, (husker jeg), at, 'er det noe fittemagnet den bilen der da Bredesen?'.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg møtte også ei lyshåra Elverums-dame, seint en torsdagskveld, på Alexis en gang, husker jeg.
Og Ragnhildsløkken, han var jo fra Elverum, så han visste hvem hu dama var da.
Og Ragnhildsløkken syntes at hu var ganske fin da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men det var ikke sånn, at Ragnhildsløkken spurte om han skulle høre med henne, om hu ville bli med meg ut og spise middag, eller noe.
Nei, det var ikke sånn at Ragnhildsløkken tilbydde seg å gjøre noe sånt.
Men nå var det kanskje ikke så mye, å finne på, i Elverum, heller.
Kinoen hadde jo brent ned så.
Hvis ikke så kunne jeg kanskje ha bedt med hu dama ut på kino.
(Hu som jeg traff på Alexis).
Men det var liksom nesten bare på Alexis, at det skjedde noe, i Elverum.
Og Alexis, det var jo et diskotek da, hvor det kanskje var litt vanskelig, å få noe særlig bra kontakt, med damene.
Så sånn var vel, (mer eller mindre), det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg traff vel også ei annen russe-dame, et par uker før 17. mai vel, som jeg fikk russekort av, (ei brunette vel), når jeg satt i vaktbua, på Terningmoen da.
Og en gang, som Bricen og jeg, var ute på byen, i Elverum.
Så prata vi med noen lokale damer da.
(I en pub, eller hva det var).
Og da spurte jeg etter hu russedama, da husker jeg.
Og da gikk Bricen kledd i Forsvarets hvite undertrøye, (vinter, over, lang, ble den vel kalt), på overkroppen, (husker jeg), av en eller annen grunn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, så var det ei ungjente, som var med ungdomsskolen, (eller noe), på besøk, på Terningmoen.
(Hu var vel kanskje 15-16 år gammel da).
Dette var ei pen, og veldig ung brunette, som satt i gangen, på brakka vår, og pussa noe våpen da.
Og et eller annet befal, (fra en annen tropp vel), hjalp henne da.
Men plutselig så stakk han befalet, og hu unge jenta, hu ble sittende igjen der aleine, sammen med mange soldater, som hu ikke kjente da.
Og hu spurte plutselig om noen ville ha resten av twisten da, (som det ble kalt, pussegarnet, som vi pussa våpen med).
Og ingen sa noe til henne.
Men da tenkte jeg, at noen måtte jo svare henne, ellers så ble kanskje hu jenta redd.
Så jeg sa at jeg kunne ta det da.
Også la jeg den twisten, inn i fellesskapet, på lagsrommet vår, (lag 2), da.
Sånn at vi hadde masse twist, til å pusse våpen med, noe ofte befalet kunne være litt lite rause med, å gi oss, når det var tid for å pusse våpen, etter at vi hadde vært på skytterbanen, osv., da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også noen karer, i kompanistaben, som hadde blitt kjent med ei ungjente, på 14-15-16 år vel, som de smugla inn i leiren, mener jeg å huske at Skjellum og Sundheim, (var det vel), snakka om.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når jeg var i militæret, så hadde jeg fortsatt den Casio-klokka mi, (husker jeg), som jeg ringte, (fra huset til bestemor Ågot), og bestilte, fra Dixsons, i Weymouth, etter at jeg hadde vært der, på språkreise, sommeren 1986.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Men den klokka, den var jo da, over seks år gammel.
Og reima, den pleide å ryke, sånn cirka en gang i året, (eller en gang annenhvert år, kanskje).
Og da pleide jeg å gå til en urmaker, ved Jernbanetorget, (ovenfor Plata der, må man vel si, at den butikken ligger nå), for å bytte reim da, (og andre ganger batteri vel).
Men det var ikke så lett for meg, å komme meg til den urmakeren, mens jeg var i militæret da.
Så jeg gikk en stund, med den klokka, i lomma da.
Og en gang, så hadde sersjant Johansen, funnet et armbåndsur da.
Også svarte jeg, at jeg hadde mista klokka mi da.
Og da spurte sersjant Johansen, hvilket merke det var da.
Og da svarte jeg 'Casio'.
Også fikk jeg klokka mi tilbake da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Frisell, han hadde visst hatt en dyr klokke, som han visstnok knuste, med en stein.
For å få penger i erstatning, fra Forsvaret.
Men da ble Frisell nekta penger, fordi Forsvaret hadde svart det, at det var bare lagførere, som hadde behov, for å ha klokke.
Så menige som fikk ødelagt klokka si, under førstegangstjenesten, de fikk ingen erstatning da.
Så Frisell hadde driti seg ut, (og prøvd å jukse), da.
(Sånn som historien lød, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Jeg hadde lyst til å få briller, (av militæret da), fordi jeg kjeda meg så fælt, i militærleiren, og likte bedre å dra inn til Elverum, for å gjøre sivile ting, (som å dra til øyenlegen da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da spurte Bredesen meg, husker jeg, om jeg kunne ta med Swatch-klokka hans, (var det vel), til urmakeren, i Elverum, (for den hadde stoppa da).
(Noe sånt).
Og det gjorde jeg, men urmakeren klarte ikke å fikse klokka til Bredesen da, (eller hvordan det var igjen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Bredesen fikk også tyn av Ragnhildsløkken, fra Elverum, en gang, husker jeg.
Bredesen hadde nemlig et gammelt vrak av en bil, som så ut som at den var klar for skraphaugen, omtrent.
Og Ragnhildsløkken sa til Bredesen, (husker jeg), at, 'er det noe fittemagnet den bilen der da Bredesen?'.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg møtte også ei lyshåra Elverums-dame, seint en torsdagskveld, på Alexis en gang, husker jeg.
Og Ragnhildsløkken, han var jo fra Elverum, så han visste hvem hu dama var da.
Og Ragnhildsløkken syntes at hu var ganske fin da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men det var ikke sånn, at Ragnhildsløkken spurte om han skulle høre med henne, om hu ville bli med meg ut og spise middag, eller noe.
Nei, det var ikke sånn at Ragnhildsløkken tilbydde seg å gjøre noe sånt.
Men nå var det kanskje ikke så mye, å finne på, i Elverum, heller.
Kinoen hadde jo brent ned så.
Hvis ikke så kunne jeg kanskje ha bedt med hu dama ut på kino.
(Hu som jeg traff på Alexis).
Men det var liksom nesten bare på Alexis, at det skjedde noe, i Elverum.
Og Alexis, det var jo et diskotek da, hvor det kanskje var litt vanskelig, å få noe særlig bra kontakt, med damene.
Så sånn var vel, (mer eller mindre), det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg traff vel også ei annen russe-dame, et par uker før 17. mai vel, som jeg fikk russekort av, (ei brunette vel), når jeg satt i vaktbua, på Terningmoen da.
Og en gang, som Bricen og jeg, var ute på byen, i Elverum.
Så prata vi med noen lokale damer da.
(I en pub, eller hva det var).
Og da spurte jeg etter hu russedama, da husker jeg.
Og da gikk Bricen kledd i Forsvarets hvite undertrøye, (vinter, over, lang, ble den vel kalt), på overkroppen, (husker jeg), av en eller annen grunn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, så var det ei ungjente, som var med ungdomsskolen, (eller noe), på besøk, på Terningmoen.
(Hu var vel kanskje 15-16 år gammel da).
Dette var ei pen, og veldig ung brunette, som satt i gangen, på brakka vår, og pussa noe våpen da.
Og et eller annet befal, (fra en annen tropp vel), hjalp henne da.
Men plutselig så stakk han befalet, og hu unge jenta, hu ble sittende igjen der aleine, sammen med mange soldater, som hu ikke kjente da.
Og hu spurte plutselig om noen ville ha resten av twisten da, (som det ble kalt, pussegarnet, som vi pussa våpen med).
Og ingen sa noe til henne.
Men da tenkte jeg, at noen måtte jo svare henne, ellers så ble kanskje hu jenta redd.
Så jeg sa at jeg kunne ta det da.
Også la jeg den twisten, inn i fellesskapet, på lagsrommet vår, (lag 2), da.
Sånn at vi hadde masse twist, til å pusse våpen med, noe ofte befalet kunne være litt lite rause med, å gi oss, når det var tid for å pusse våpen, etter at vi hadde vært på skytterbanen, osv., da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også noen karer, i kompanistaben, som hadde blitt kjent med ei ungjente, på 14-15-16 år vel, som de smugla inn i leiren, mener jeg å huske at Skjellum og Sundheim, (var det vel), snakka om.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når jeg var i militæret, så hadde jeg fortsatt den Casio-klokka mi, (husker jeg), som jeg ringte, (fra huset til bestemor Ågot), og bestilte, fra Dixsons, i Weymouth, etter at jeg hadde vært der, på språkreise, sommeren 1986.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Men den klokka, den var jo da, over seks år gammel.
Og reima, den pleide å ryke, sånn cirka en gang i året, (eller en gang annenhvert år, kanskje).
Og da pleide jeg å gå til en urmaker, ved Jernbanetorget, (ovenfor Plata der, må man vel si, at den butikken ligger nå), for å bytte reim da, (og andre ganger batteri vel).
Men det var ikke så lett for meg, å komme meg til den urmakeren, mens jeg var i militæret da.
Så jeg gikk en stund, med den klokka, i lomma da.
Og en gang, så hadde sersjant Johansen, funnet et armbåndsur da.
Også svarte jeg, at jeg hadde mista klokka mi da.
Og da spurte sersjant Johansen, hvilket merke det var da.
Og da svarte jeg 'Casio'.
Også fikk jeg klokka mi tilbake da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Frisell, han hadde visst hatt en dyr klokke, som han visstnok knuste, med en stein.
For å få penger i erstatning, fra Forsvaret.
Men da ble Frisell nekta penger, fordi Forsvaret hadde svart det, at det var bare lagførere, som hadde behov, for å ha klokke.
Så menige som fikk ødelagt klokka si, under førstegangstjenesten, de fikk ingen erstatning da.
Så Frisell hadde driti seg ut, (og prøvd å jukse), da.
(Sånn som historien lød, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Min Bok 3 - Kapittel 26: Problemer med verneombud
Jeg overhørte forresten at Bricen, prata med en kar, på lagsrommet, en gang.
Han karen sa det, at det hadde jo vært en neger, i Oslo, som hadde blitt forfulgt, av en bil, med folk inni, som slo etter han negeren, med kjetting da.
'Det var meg, det', sa Bricen.
(Bricen mente at det var han, som var han negeren da).
Og da svarte vel ikke han andre karen så mye vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Bricen hadde også radioprogram om hasj en gang, husker jeg.
Bricen ville intervjue meg, i døra til lagsrommet der cirka vel.
Og han spurte om jeg hadde sett hasj da.
Jeg måtte innrømme, at det hadde jeg ikke.
Og da syntes nok Bricen at jeg var litt kjedelig, tror jeg.
Men jeg nevnte ikke noe om at jeg hadde en tante, (tante Ellen i Sveits), og en søster, (Pia), som var 'de hasjisene', da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Bricen pleide forresten også å ta seg en joint, på søndagskveldene, etter at vi hadde kommet til leiren, med toget, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Og jeg tror at han røyka sammen med Vik.
For jeg husker at de pleide å snike seg litt unna vel, (noen ganger ihvertfall), når en gjeng av oss, hadde gått fra togstasjonen, etter å ha kommet til Elverum, med det siste toget, på søndagene da, (fra Oslo).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette kapittelet skulle egentlig være om tillitsmann.
10 Torp ble valg til tillitsmann, i begynnelsen av året.
Det var vel ikke så mange andre som ville være tillitsmann, så han ble valgt da.
(Sånn som jeg husker det).
Så hendte det en episode, når 10 Torp hadde sagt fra, hos Adm. Off., (eller noe), om at han selv ikke skulle ha en vakt, men at Bekklund, (på lag 1), skulle ha den vakta.
Men det hadde visst ikke Bekklund godtkjent da.
Så da ble 10 Torp avsatt i en Troppens Time, som verneombud.
Og Bakke, (nestlagføreren på kanonlaget), ble valgt, istedet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg var faktisk den i troppen, som hadde flest vaktpoeng, (tror jeg).
(Jeg var ihvertfall en av de, som hadde flest vaktpoeng da).
Likevel så satt Bakke meg opp, på mange vakter da.
Så jeg prøvde å ta noe som nesten var en alvorsprat med han, og lurte på hvorfor han tulla med vaktlista da.
Men da svarte han ikke noe.
Og unnskyldningen som ble presentert i Troppens Time seinere, (eller hvordan det var igjen), det var vel at det var umulig å få det helt likt.
Men altså, det virka som at Bakke ikke prøvde engang.
Det ble jo sånn at noen hadde mange fler vaktpoeng, enn andre da.
Men hvor vanskelig kunne det være liksom?
Nei, her var det nok noen ugler i mosen, mistenker nesten jeg, den dag i dag.
(Siden jeg måtte ha så mange vakter da, enda jeg hadde, (mer eller mindre), flest vaktpoeng).
Så jeg var mer misfornøyd, med det nye verneombudet, siden han tulla sånn, og satt meg opp på for mange vakter da.
Enn jeg var med det forrige.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Bakke, han sang/ropte også, 'the Workaholic', (fra en kjent sang, på den tiden), mens han stod like ved meg, på troppens oppstillingsplass, en gang.
(Og jeg var den eneste som var i nærheten der, unntatt en annen kar, på kanonlaget vel).
Så hva det var om, det veit jeg ikke.
Men de kanonlag-folka, de var kanskje litt umodne hele gjengen da.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var kanskje det.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Så jeg får se om jeg klarer å få skrevet mer om dette, en av de neste dagene.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Han karen sa det, at det hadde jo vært en neger, i Oslo, som hadde blitt forfulgt, av en bil, med folk inni, som slo etter han negeren, med kjetting da.
'Det var meg, det', sa Bricen.
(Bricen mente at det var han, som var han negeren da).
Og da svarte vel ikke han andre karen så mye vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Bricen hadde også radioprogram om hasj en gang, husker jeg.
Bricen ville intervjue meg, i døra til lagsrommet der cirka vel.
Og han spurte om jeg hadde sett hasj da.
Jeg måtte innrømme, at det hadde jeg ikke.
Og da syntes nok Bricen at jeg var litt kjedelig, tror jeg.
Men jeg nevnte ikke noe om at jeg hadde en tante, (tante Ellen i Sveits), og en søster, (Pia), som var 'de hasjisene', da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Bricen pleide forresten også å ta seg en joint, på søndagskveldene, etter at vi hadde kommet til leiren, med toget, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Og jeg tror at han røyka sammen med Vik.
For jeg husker at de pleide å snike seg litt unna vel, (noen ganger ihvertfall), når en gjeng av oss, hadde gått fra togstasjonen, etter å ha kommet til Elverum, med det siste toget, på søndagene da, (fra Oslo).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette kapittelet skulle egentlig være om tillitsmann.
10 Torp ble valg til tillitsmann, i begynnelsen av året.
Det var vel ikke så mange andre som ville være tillitsmann, så han ble valgt da.
(Sånn som jeg husker det).
Så hendte det en episode, når 10 Torp hadde sagt fra, hos Adm. Off., (eller noe), om at han selv ikke skulle ha en vakt, men at Bekklund, (på lag 1), skulle ha den vakta.
Men det hadde visst ikke Bekklund godtkjent da.
Så da ble 10 Torp avsatt i en Troppens Time, som verneombud.
Og Bakke, (nestlagføreren på kanonlaget), ble valgt, istedet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg var faktisk den i troppen, som hadde flest vaktpoeng, (tror jeg).
(Jeg var ihvertfall en av de, som hadde flest vaktpoeng da).
Likevel så satt Bakke meg opp, på mange vakter da.
Så jeg prøvde å ta noe som nesten var en alvorsprat med han, og lurte på hvorfor han tulla med vaktlista da.
Men da svarte han ikke noe.
Og unnskyldningen som ble presentert i Troppens Time seinere, (eller hvordan det var igjen), det var vel at det var umulig å få det helt likt.
Men altså, det virka som at Bakke ikke prøvde engang.
Det ble jo sånn at noen hadde mange fler vaktpoeng, enn andre da.
Men hvor vanskelig kunne det være liksom?
Nei, her var det nok noen ugler i mosen, mistenker nesten jeg, den dag i dag.
(Siden jeg måtte ha så mange vakter da, enda jeg hadde, (mer eller mindre), flest vaktpoeng).
Så jeg var mer misfornøyd, med det nye verneombudet, siden han tulla sånn, og satt meg opp på for mange vakter da.
Enn jeg var med det forrige.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Bakke, han sang/ropte også, 'the Workaholic', (fra en kjent sang, på den tiden), mens han stod like ved meg, på troppens oppstillingsplass, en gang.
(Og jeg var den eneste som var i nærheten der, unntatt en annen kar, på kanonlaget vel).
Så hva det var om, det veit jeg ikke.
Men de kanonlag-folka, de var kanskje litt umodne hele gjengen da.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var kanskje det.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Så jeg får se om jeg klarer å få skrevet mer om dette, en av de neste dagene.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Jeg sendte en ny e-post til MAS
 | Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Leakage again |
Min Bok 3 - Kapittel 25: Enda mer fra Terningmoen
Lagfører Bricen, han jobbadimma, en måned før førstegangstjenesten var ferdig cirka, sommeren 1993 da.
Og like før Bricen jobbdimma, så skjedde det noe spesielt.
Dette var en torsdagskveld, (husker jeg), så det var vel natta før Bricen dimma da.
Jeg hadde vært på Alexis og drukket meg stup full da, (som jeg noen ganger gjorde, på torsdager, hvis jeg hadde penger, osv.).
Da jeg kom tilbake til Terningmoen, så begynte Furuset, (som var norsk mester, i karate, eller noe, fra Brumundal), å dra med meg med rundt i leiren.
Han skulle gi Bricen vannseng, sa han.
Noe jeg, som 'fyllik', syntes at var ganske morsomt da.
Vannseng, det var at man heiv en bøtte med vann, oppi senga, til noen som sov da.
Som sagt så gjort, Furuset ga Bricen vannseng da, (han heiv en bøtte med kaldt vann på han, mens Bricen lå og sov, i senga si), med meg på slep da.
Så dro Furuset meg med, til et tomt rom, i den brakka som stod tom, like ved vår kaserne da.
Og så venta vi litt der, (av en eller annen grunn).
Også gikk jeg tilbake til rommet mitt.
Og da hadde noen tatt ut bunnen, av senga mi.
Sånn at madrassen datt ned på gulvet da.
(Sånn som reservene gjorde med senga til Torp, et drøyt halvår før det her vel).
Men jeg hadde underkøye, (og ikke overkøye da, sånn som Torp).
Men jeg var litt full da.
Så jeg bare lå på gulvet, den natta da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den siste dagen, som Bricen var der, (var det vel), så tok han og begynte å slåss med meg, inne på rommet.
Jeg var ikke helt med, men jeg skjønte plutselig det, at Bricen prøvde å ta et kast på meg.
Så jeg måtte holde rundt halsen, på Bricen da, for å unngå å bli slengt hardt i gulvet da.
Og da kommenterte nestlagfører Frydenlund, (husker jeg), og sa det, at det var 'flaks for Ribsskog', (eller noe), at jeg hadde holdt rundt halsen på Bricen, da.
For ellers så kunne jeg ha blitt alvorlig skada da.
Så Bricen prøvde omtrent å drepe meg, den siste dagen hans der, må jeg nok si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, noen måneder før det her.
Så gikk jeg av perm-toget, fra Elverum, på Oslo S., da.
Og når jeg kom ut av Oslo S. der, så var søstera mi Pia der.
Hu skulle noe ærend, inne på Oslo S. der, og jeg hang meg på henne da.
Mens vi gikk oppover, ved siden av rulletrappene der, inne på Oslo S., da.
Så kom Bricen rullende, ned rulletrappa der da.
Også sa han 'stjerna Ribsskog', til meg.
(Antagelig fordi at jeg var der sammen med en dame da.
Han skjønte vel ikke at det var søstera mi kanskje.
Og jeg bare hilste eller gliste tilbake vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og seinere, den dagen vel, (må det vel ha vært), så sa søstera mi, til meg, at han i rulletrappa, (Bricen), han burde jeg ikke ha noe med å gjøre.
Men Pia forklarte ikke da, hvorfor hu sa det her.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mer, som hendte, den tida, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Og like før Bricen jobbdimma, så skjedde det noe spesielt.
Dette var en torsdagskveld, (husker jeg), så det var vel natta før Bricen dimma da.
Jeg hadde vært på Alexis og drukket meg stup full da, (som jeg noen ganger gjorde, på torsdager, hvis jeg hadde penger, osv.).
Da jeg kom tilbake til Terningmoen, så begynte Furuset, (som var norsk mester, i karate, eller noe, fra Brumundal), å dra med meg med rundt i leiren.
Han skulle gi Bricen vannseng, sa han.
Noe jeg, som 'fyllik', syntes at var ganske morsomt da.
Vannseng, det var at man heiv en bøtte med vann, oppi senga, til noen som sov da.
Som sagt så gjort, Furuset ga Bricen vannseng da, (han heiv en bøtte med kaldt vann på han, mens Bricen lå og sov, i senga si), med meg på slep da.
Så dro Furuset meg med, til et tomt rom, i den brakka som stod tom, like ved vår kaserne da.
Og så venta vi litt der, (av en eller annen grunn).
Også gikk jeg tilbake til rommet mitt.
Og da hadde noen tatt ut bunnen, av senga mi.
Sånn at madrassen datt ned på gulvet da.
(Sånn som reservene gjorde med senga til Torp, et drøyt halvår før det her vel).
Men jeg hadde underkøye, (og ikke overkøye da, sånn som Torp).
Men jeg var litt full da.
Så jeg bare lå på gulvet, den natta da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den siste dagen, som Bricen var der, (var det vel), så tok han og begynte å slåss med meg, inne på rommet.
Jeg var ikke helt med, men jeg skjønte plutselig det, at Bricen prøvde å ta et kast på meg.
Så jeg måtte holde rundt halsen, på Bricen da, for å unngå å bli slengt hardt i gulvet da.
Og da kommenterte nestlagfører Frydenlund, (husker jeg), og sa det, at det var 'flaks for Ribsskog', (eller noe), at jeg hadde holdt rundt halsen på Bricen, da.
For ellers så kunne jeg ha blitt alvorlig skada da.
Så Bricen prøvde omtrent å drepe meg, den siste dagen hans der, må jeg nok si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, noen måneder før det her.
Så gikk jeg av perm-toget, fra Elverum, på Oslo S., da.
Og når jeg kom ut av Oslo S. der, så var søstera mi Pia der.
Hu skulle noe ærend, inne på Oslo S. der, og jeg hang meg på henne da.
Mens vi gikk oppover, ved siden av rulletrappene der, inne på Oslo S., da.
Så kom Bricen rullende, ned rulletrappa der da.
Også sa han 'stjerna Ribsskog', til meg.
(Antagelig fordi at jeg var der sammen med en dame da.
Han skjønte vel ikke at det var søstera mi kanskje.
Og jeg bare hilste eller gliste tilbake vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og seinere, den dagen vel, (må det vel ha vært), så sa søstera mi, til meg, at han i rulletrappa, (Bricen), han burde jeg ikke ha noe med å gjøre.
Men Pia forklarte ikke da, hvorfor hu sa det her.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mer, som hendte, den tida, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Min Bok 3 - Kapittel 24: Mer fra Terningmoen
Mer jeg husker fra Terningmoen, det er at jeg overhørte det, at lagfører Quigstad, (fra Oslo), på lag 1, prata om det, at han og noen kamerater, pleide å gå rundt i Oslo, og banke opp folk, i helgene.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Lagfører Warming, på lag 3, han prøvde å bli marinejeger, (eller noe sånt).
Og da babla 10 Torp, (fra Romerike muligens vel), om han, og sa at han ikke trodde at Warming hadde psyken, til å klare den opptaksprøven.
(Som vel inkluderte en helvetesuke, osv.).
Og Torp fikk ihvertfall rett i at Warming, (og også muligens Furuset og Andersen på lag 3 vel), kom tilbake igjen, uten å klare det, å bli jeger da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Randen, han slutta plutselig i Geværkompaniet, da han hadde igjen to-tre måneder, av tjenesten sin kanskje.
Og Warming, (lagføreren til Randen), fortalte meg det, at han trodde at Randen hadde hatt fått noen problemer med psyken, (eller noe).
Og jeg husker også at Randen oppførte seg litt rart der, like før han dimma.
For han sa til meg at det lukta sæd, på doen, på brakka vår, husker jeg, en gang som jeg skulle på do der, (må det vel ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så spurte Øverland, Løvenskiold, Frydenlund, og noen andre Oslo-gutter vel, om jeg ville sitte på med dem, i en ganske liten bil, tilbake igjen til Oslo, (etter endt tjeneste, en fredag da).
Jeg kunne ikke takke nei til det, syntes jeg.
Men jeg hadde ikke lyst til å handle mat, i den litt kjedelige Prix-butikken, på Ellingsrudåsen da.
Så jeg ba dem om å slippe meg av, ved Furuset-senteret, sånn at jeg kunne handle noe mat, (Pizza Grandiosa osv. da, som jeg var glad i da, når det var helgeperm osv.), på Rema-butikken der da.
(Hvor Helene og Carmen, fra OBS Triaden, jobba, blant annet).
'Bor du her altså Ribsskog', sa Løvenskiold til meg, da jeg gikk ut av bilen, ved Furuset Senter der.
Jeg svarte 'ja', for jeg syntes ikke at jeg kunne svare nei, siden jeg jo bodde på Ellingsrudåsen, like ved, og siden jeg hadde bodd i Høybråtenveien, og tatt T-banen fra ved Furuset Senteret der, når jeg jobba i Norsk Hagetidend, osv., da.
(Men Løvenskiold var skikkelig nedlatende da, (må man vel si), siden jeg bodde i Oslo Øst da.
Han trodde kanskje at jeg var derfra og.
Jeg tror ikke han visste at jeg bare hadde bodd i Oslo, i tre år, som student, og at jeg egentlig var fra Larvik og Berger da).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Sundheim, Skjellum og meg, vi begynte å henge litt sammen, på fritida, de siste par månedene, på Terningmoen.
Dem dro meg med på kino, for å se 'Bram Stoker's Dracula', (var det vel), i Hamar.
(For kinoen i Elverum hadde brent ned, var det vel).
Og vi dro også for å sole oss, ved et tjern, (som var en kjent badeplass da), i Elverum.
(Hvor vi også dro litt for å se litt på damene og sånn vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens vi tre, kjørte rundt i Elverum, i bilen til Sundheim eller Skjellum vel.
Så spurte noen engelske folk oss, om veien, til hotellet, i byen.
Og jeg, (som satt i baksetet), jeg måtte svare da, for det klarte ikke Sundheim eller Skjellum å gjøre, på engelsk da, (virka det som).
Og Skjellum måpte vel litt, (tror jeg), når han hørte engelsken min da.
(Hvis jeg ikke misforstod da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Min tremenning, Øystein Andersen, han hadde jo fått meg til å begynne å digge sånne skrekkfilmer og zombie-filmer, og sånn, på slutten av 80-tallet.
(Selv om jeg hadde sansen får skrekkfilmer før det og.
Jan Snoghøj pleide å ta med skrekkfilmer og actionfilmer, opp til meg, i Leirfaret 4B, noen ganger, tidligere på 80-tallet.
Og da ville ofte Christell, (og Pia etter at hu flytta dit), og noen kamerater av Snoghøj, også sitte i stua mi og se de filmene da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og høsten 1992, (var det kanskje), så skulle filmen Evil Dead 3, (eller noe), bli vist, på Rockefeller.
Og Øystein Andersen, han spurte om jeg skulle være med, (siden vi hadde pleid å se på de tidligere Evil Dead-filmene da, og Øystein Andersen var en stor fan av Evil Dead 2, blant annet da).
Og Kjetil Holshagen, (fra Sande), var vel også med, (mener jeg å huske).
Og muligens fler av Øystein Andersen sine kamerater da.
Og på kinoen der, på Rockefeller, så traff vi faktisk Berget, fra lag 3, i troppen min, på Terningmoen, husker jeg.
(Og dette var vel en av de siste gangene forresten, som jeg fant på noe, sammen med Øystein Andersen og dem da.
Som jeg skal skrive mer om, i Min Bok 4).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, når jeg hadde vakt, på Terningmoen, etter jul engang vel.
Så måtte jeg plutselig ha vakt, to dager på rad.
For nettopp Berget, han hadde plutselig tatt tyvperm, (må man vel kalle det), og dratt inn til Oslo, (av en eller annen grunn da).
Og jeg var også oppført som reserve, på vaktlistene, for den neste dagen.
Så jeg måtte ha vakt 48 timer i strekk da.
Og fikk liksom ikke sovet ut da.
For når man hadde vakt, så ble man vekket, hver fjerde time, (eller noe), for da måtte man gå streifvakt eller sitte i vaktbua da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at jeg var ferdig med å ha vakt, (i to dager i strekk da), så hadde jeg en 'kræsj' med sersjant Dybvig, husker jeg.
Og sa noe sånt som at, 'det skjønner kanskje du og, hvis du tenker deg om'.
At jeg ble sur, siden jeg måtte ha vakt, to dager på rad da.
(Jeg var i litt dårlig humør da, for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Lagfører Warming, på lag 3, han prøvde å bli marinejeger, (eller noe sånt).
Og da babla 10 Torp, (fra Romerike muligens vel), om han, og sa at han ikke trodde at Warming hadde psyken, til å klare den opptaksprøven.
(Som vel inkluderte en helvetesuke, osv.).
Og Torp fikk ihvertfall rett i at Warming, (og også muligens Furuset og Andersen på lag 3 vel), kom tilbake igjen, uten å klare det, å bli jeger da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Randen, han slutta plutselig i Geværkompaniet, da han hadde igjen to-tre måneder, av tjenesten sin kanskje.
Og Warming, (lagføreren til Randen), fortalte meg det, at han trodde at Randen hadde hatt fått noen problemer med psyken, (eller noe).
Og jeg husker også at Randen oppførte seg litt rart der, like før han dimma.
For han sa til meg at det lukta sæd, på doen, på brakka vår, husker jeg, en gang som jeg skulle på do der, (må det vel ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så spurte Øverland, Løvenskiold, Frydenlund, og noen andre Oslo-gutter vel, om jeg ville sitte på med dem, i en ganske liten bil, tilbake igjen til Oslo, (etter endt tjeneste, en fredag da).
Jeg kunne ikke takke nei til det, syntes jeg.
Men jeg hadde ikke lyst til å handle mat, i den litt kjedelige Prix-butikken, på Ellingsrudåsen da.
Så jeg ba dem om å slippe meg av, ved Furuset-senteret, sånn at jeg kunne handle noe mat, (Pizza Grandiosa osv. da, som jeg var glad i da, når det var helgeperm osv.), på Rema-butikken der da.
(Hvor Helene og Carmen, fra OBS Triaden, jobba, blant annet).
'Bor du her altså Ribsskog', sa Løvenskiold til meg, da jeg gikk ut av bilen, ved Furuset Senter der.
Jeg svarte 'ja', for jeg syntes ikke at jeg kunne svare nei, siden jeg jo bodde på Ellingsrudåsen, like ved, og siden jeg hadde bodd i Høybråtenveien, og tatt T-banen fra ved Furuset Senteret der, når jeg jobba i Norsk Hagetidend, osv., da.
(Men Løvenskiold var skikkelig nedlatende da, (må man vel si), siden jeg bodde i Oslo Øst da.
Han trodde kanskje at jeg var derfra og.
Jeg tror ikke han visste at jeg bare hadde bodd i Oslo, i tre år, som student, og at jeg egentlig var fra Larvik og Berger da).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Sundheim, Skjellum og meg, vi begynte å henge litt sammen, på fritida, de siste par månedene, på Terningmoen.
Dem dro meg med på kino, for å se 'Bram Stoker's Dracula', (var det vel), i Hamar.
(For kinoen i Elverum hadde brent ned, var det vel).
Og vi dro også for å sole oss, ved et tjern, (som var en kjent badeplass da), i Elverum.
(Hvor vi også dro litt for å se litt på damene og sånn vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens vi tre, kjørte rundt i Elverum, i bilen til Sundheim eller Skjellum vel.
Så spurte noen engelske folk oss, om veien, til hotellet, i byen.
Og jeg, (som satt i baksetet), jeg måtte svare da, for det klarte ikke Sundheim eller Skjellum å gjøre, på engelsk da, (virka det som).
Og Skjellum måpte vel litt, (tror jeg), når han hørte engelsken min da.
(Hvis jeg ikke misforstod da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Min tremenning, Øystein Andersen, han hadde jo fått meg til å begynne å digge sånne skrekkfilmer og zombie-filmer, og sånn, på slutten av 80-tallet.
(Selv om jeg hadde sansen får skrekkfilmer før det og.
Jan Snoghøj pleide å ta med skrekkfilmer og actionfilmer, opp til meg, i Leirfaret 4B, noen ganger, tidligere på 80-tallet.
Og da ville ofte Christell, (og Pia etter at hu flytta dit), og noen kamerater av Snoghøj, også sitte i stua mi og se de filmene da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og høsten 1992, (var det kanskje), så skulle filmen Evil Dead 3, (eller noe), bli vist, på Rockefeller.
Og Øystein Andersen, han spurte om jeg skulle være med, (siden vi hadde pleid å se på de tidligere Evil Dead-filmene da, og Øystein Andersen var en stor fan av Evil Dead 2, blant annet da).
Og Kjetil Holshagen, (fra Sande), var vel også med, (mener jeg å huske).
Og muligens fler av Øystein Andersen sine kamerater da.
Og på kinoen der, på Rockefeller, så traff vi faktisk Berget, fra lag 3, i troppen min, på Terningmoen, husker jeg.
(Og dette var vel en av de siste gangene forresten, som jeg fant på noe, sammen med Øystein Andersen og dem da.
Som jeg skal skrive mer om, i Min Bok 4).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, når jeg hadde vakt, på Terningmoen, etter jul engang vel.
Så måtte jeg plutselig ha vakt, to dager på rad.
For nettopp Berget, han hadde plutselig tatt tyvperm, (må man vel kalle det), og dratt inn til Oslo, (av en eller annen grunn da).
Og jeg var også oppført som reserve, på vaktlistene, for den neste dagen.
Så jeg måtte ha vakt 48 timer i strekk da.
Og fikk liksom ikke sovet ut da.
For når man hadde vakt, så ble man vekket, hver fjerde time, (eller noe), for da måtte man gå streifvakt eller sitte i vaktbua da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at jeg var ferdig med å ha vakt, (i to dager i strekk da), så hadde jeg en 'kræsj' med sersjant Dybvig, husker jeg.
Og sa noe sånt som at, 'det skjønner kanskje du og, hvis du tenker deg om'.
At jeg ble sur, siden jeg måtte ha vakt, to dager på rad da.
(Jeg var i litt dårlig humør da, for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Min Bok 3 - Kapittel 23: Etter vinterøvelsen
Den dagen vi kom hjem fra vinterøvelsen, så dro jeg med de på laget, som ville, på pizzarestaurant, i Elverum.
Jeg hadde dårlig samvittighet, siden jeg ikke hadde dratt pulken, like mye, som de andre på laget, (siden jeg var så pinglete og hadde rustne skiferdigheter da).
Men bare Skjellum og Sundheim takket ja til tilbudet mitt om gratis pizza da.
(Noe jeg hadde lovet, allerede mens vi var på vinterøvelsen vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På pizzarestauranten, så hørte jeg at troppsass. Øverland, (eller om det var lagfører Quigstad, på lag 1), prata dritt om meg, og sa sånn at, 'jeg har aldri skjønt folk som liksom har en bok, inni lommeboka'.
(Noe sånt).
Siden jeg hadde en sånn syvende sans, liggende inni en sånn 'gammeldags', stor lommebok da.
(De folka satt ved et annet bord der da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Lagfører Bricen, han ville absolutt, at jeg skulle bli med han, i badstua.
Han dro meg med inn i offisersbadstua, og mente at vi kunne sitte der da.
Og en kar, (som jeg ikke så hvem var, men som var eldre og kraftigere enn oss vel), kom inn der.
Men når han så Bricen og meg der, så bare snudde han og gikk han ut igjen, (husker jeg).
(Uten at jeg skjønte hvorfor men).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg dro til 'Dr. Mengele', (som han ble kalt), med frostskaden min da.
Dr. Mengele, han ga meg en salve, mot frostskade da.
Og da jeg viste fram den, til Sundheim, på laget, så sa han det, at den salven, den burde jeg ikke bruke.
For den inneholdt vann, noe som ville gjøre frostskaden min verre da.
Så da mista jeg tilliten, til legene.
Og brukte istedet sånn vaselin, (som ikke inneholdt vann), på øret mitt da.
(Sånn at jeg ikke skulle miste mer av øret liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk og surva litt, (etter øvelsen), siden jeg hadde mista en bit av det venste øret mitt da.
Men Paulsen, på laget, han nevnte øra til Grønning.
(Han bryteren fra Sarpsborg, som hadde blitt overført til HV, rundt juletider da).
Og spurte meg om jeg huska ørene hans.
Og det gjorde jeg faktisk.
For de så skikkelig skada ut, etter at han hadde fått hue sitt gnidd rundt i bryteringen, (på en eller annen måte da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Uka etter vinterøvelsen, så hadde vi for det meste rolige dager, hvor vi var inne på brakkene, og ble undervist i våpenet M72, (en panserbrytende rakett, som ble kalt 'bruk og kast-våpen'), husker jeg.
Vi fikk blant annet et lurespørsmål, som vi ble stilt, av et befal, fra en annen tropp vel.
Han spurte sånn, 'hvilken farge har våpenet i strid'.
Og da svarte jeg bare 'grønn', for det var jo den fargen, som våpenet hadde, til vanlig da.
Og det var riktig da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Resten av vinteren, så gikk jeg mye med den BF-en, ('bjønn-fitta'), på hue, (husker jeg).
(Det vil altså si 'lue, vinter, felt', som den lua vel mer formelt ble kalt, i Forsvaret).
Siden jeg hadde fått frostskade på øret, så prøvde jeg å holde ørene mine varme da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker at på den på skiskytterkonkurransen, (hvor jeg klarte skiskyttermerket), så gikk jeg faktisk med den BF-en på meg, under hele løpet vel, (siden jeg hadde blitt vant til å ha på meg den lua da), noe vel folka i de andre troppene, syntes at var litt morsomt, tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg får til det.
Vi får se.
Jeg hadde dårlig samvittighet, siden jeg ikke hadde dratt pulken, like mye, som de andre på laget, (siden jeg var så pinglete og hadde rustne skiferdigheter da).
Men bare Skjellum og Sundheim takket ja til tilbudet mitt om gratis pizza da.
(Noe jeg hadde lovet, allerede mens vi var på vinterøvelsen vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På pizzarestauranten, så hørte jeg at troppsass. Øverland, (eller om det var lagfører Quigstad, på lag 1), prata dritt om meg, og sa sånn at, 'jeg har aldri skjønt folk som liksom har en bok, inni lommeboka'.
(Noe sånt).
Siden jeg hadde en sånn syvende sans, liggende inni en sånn 'gammeldags', stor lommebok da.
(De folka satt ved et annet bord der da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Lagfører Bricen, han ville absolutt, at jeg skulle bli med han, i badstua.
Han dro meg med inn i offisersbadstua, og mente at vi kunne sitte der da.
Og en kar, (som jeg ikke så hvem var, men som var eldre og kraftigere enn oss vel), kom inn der.
Men når han så Bricen og meg der, så bare snudde han og gikk han ut igjen, (husker jeg).
(Uten at jeg skjønte hvorfor men).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg dro til 'Dr. Mengele', (som han ble kalt), med frostskaden min da.
Dr. Mengele, han ga meg en salve, mot frostskade da.
Og da jeg viste fram den, til Sundheim, på laget, så sa han det, at den salven, den burde jeg ikke bruke.
For den inneholdt vann, noe som ville gjøre frostskaden min verre da.
Så da mista jeg tilliten, til legene.
Og brukte istedet sånn vaselin, (som ikke inneholdt vann), på øret mitt da.
(Sånn at jeg ikke skulle miste mer av øret liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk og surva litt, (etter øvelsen), siden jeg hadde mista en bit av det venste øret mitt da.
Men Paulsen, på laget, han nevnte øra til Grønning.
(Han bryteren fra Sarpsborg, som hadde blitt overført til HV, rundt juletider da).
Og spurte meg om jeg huska ørene hans.
Og det gjorde jeg faktisk.
For de så skikkelig skada ut, etter at han hadde fått hue sitt gnidd rundt i bryteringen, (på en eller annen måte da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Uka etter vinterøvelsen, så hadde vi for det meste rolige dager, hvor vi var inne på brakkene, og ble undervist i våpenet M72, (en panserbrytende rakett, som ble kalt 'bruk og kast-våpen'), husker jeg.
Vi fikk blant annet et lurespørsmål, som vi ble stilt, av et befal, fra en annen tropp vel.
Han spurte sånn, 'hvilken farge har våpenet i strid'.
Og da svarte jeg bare 'grønn', for det var jo den fargen, som våpenet hadde, til vanlig da.
Og det var riktig da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Resten av vinteren, så gikk jeg mye med den BF-en, ('bjønn-fitta'), på hue, (husker jeg).
(Det vil altså si 'lue, vinter, felt', som den lua vel mer formelt ble kalt, i Forsvaret).
Siden jeg hadde fått frostskade på øret, så prøvde jeg å holde ørene mine varme da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker at på den på skiskytterkonkurransen, (hvor jeg klarte skiskyttermerket), så gikk jeg faktisk med den BF-en på meg, under hele løpet vel, (siden jeg hadde blitt vant til å ha på meg den lua da), noe vel folka i de andre troppene, syntes at var litt morsomt, tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg får til det.
Vi får se.
Jeg sendte en e-post til Jan-Tore Sanner
| Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Kurs i konservativ politikk, i 1991 pluss rådgivingsarbeid |
Jeg sendte en e-post til en eiendomsmegler i Drammen
| Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Salg av eiendommer/oppløsning av sameie i Holmsbu, (Støa) |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> | Sat, May 12, 2012 at 2:26 AM | |||||||||||||||||||
To: eiendomsmegler@dahlas.no | ||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||
PS.
Her er vedleggene:
Jeg sendte en ny e-post til Disqus
| Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
[114610] Re: [Erik Ribsskog] Hi, someone made a fake account |