Den siste dagen i Geværkompaniet, (som var i slutten av juni, i 1993).
Så fikk vi utdelt tjenestebevis og vernepliktsmedaljen, på kompaniets oppstillingsplass.
Mens vi var i sivil, (mener jeg å huske), så vi hadde nok levert inn uniformer, osv.
Jeg husker at både Skjellum og jeg, fikk 'tilfredsstillende', (var det vel), på tjenestebeviset.
Dette var det dårligste man kunne få, så jeg var litt skuffa, husker jeg.
Og sa at vi hadde fortjent 'godt', (som var midt på treet, da).
Og det ble også tatt et bilde, (av Sundheim vel), av Skjellum og meg sammen med tjenestebevisene og medaljene våre, (som Sundheim sendte meg, seinere, (sammen med noen andre bilder), til Ungbo, i Skansen Terrasse), men hvor Skjellum holdt sitt tjenestebevis på langs, istedet for rett opp og ned.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også en annen episode, i kantina, før vi skulle skrive på det skjemaet, om vi hadde fått varige men, av tjenesten, eller ikke.
For vi fikk lov til å beholde bereten vår, som det eneste, (unntatt dødsbrikka vel), av utstyret vårt.
Og jeg var ikke så glad i den bereten, på grunn av måten som befalet tulla med meg, under rekrutten.
De ble aldri fornøyd med bretten på bereten min, før jeg fikk en beret, på depoet, som var for stor, og som fikk meg til å se litt 'tufs' ut vel.
Så derfor spurte jeg bare folka i troppen, inne på kantina der, om noen ville ha bereten min, da.
(For jeg var ikke noe særlig glad i den bereten, da).
Og da var det Haraldsen, igjen(!), som svarte 'ja', og som ville ha bereten min da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dimmefesten, den skulle være i Oslo, og cirka halvparten av de som var igjen i troppen, (som hadde 'holdt ut', hele året), vi møttes, på Peppes Pizza, i Stortingsgata, i Oslo, (nedi kjelleren der, husker jeg).
(Uten at jeg husker hvem som fant på det.
Men det var ihvertfall ikke meg.
Men jeg tenkte at jeg måtte bli med på den her dimmefesten da.
Jeg måtte liksom få med meg den og, etter å ha vært i Geværkompaniet i et år, syntes jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Før jeg dro på Peppes, (som var den samme Peppes-restauranten, forresten, hvor jeg hadde vært med Sande Videregående, da jeg gikk på markedsføringslinja, i 1987/88, altså seks år før det her).
Så dro jeg hjem til Ellingsrudåsen, med bagen min, og sånn, da.
Selv om jeg nok gjorde noen ærend, i Oslo Sentrum, før jeg dro opp dit.
Jeg hadde jo fått 5-6000 i dimmepenger og, (var det vel), så det er mulig at jeg kjøpte meg en CD, eller noe, da.
I fotgjengerovergangen, fra Karl Johan, og til Jernbanetorget, så møtte jeg Skjellum, som sa 'pus pus', til en liten hund, (som noen hadde i bånd da), akkurat da jeg gikk forbi han.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Peppes Pizza, så husker jeg at Frisell og Grønvold dukka opp der, litt seinere, enn de andre.
Jeg hadde ikke noen å spleise på pizza med.
Så da Løvenskiold spurte, om noen blei med å spleise på en pizza, med han, så slo jeg til på det.
Men Løvenskiold skulle absolutt ha oliven, på pizzaen, men det tok jeg ikke så nøye, jeg var bare glad over å finne noen å spleise på pizza med da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg mener å huske at sersjant Dybvig også var med på, å spise pizza, på Peppes.
Og at ihvertfall Øverland var der vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg drakk en del halvlitere, til maten.
Og jeg måtte på do der, husker jeg.
Jeg syntes at hu lyshåra serveringsdama, ligna litt, på hu Anita, som hadde bodd på Ungbo, et drøyt år vel, før det her.
Så jeg bestilte en øl til, av henne, mens jeg gikk til eller fra doen der, husker jeg.
For jeg lurte litt på om det var hu Anita da.
Men jeg fikk meg ikke til å spørre, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter pizzaen på Peppes, så gikk turen, til et diskotek, i Akersgata, som var der, hvor Headache hadde vært før, (mener jeg å huske).
(Og som vel Thomassen visste om vel).
Og der, så dreit jeg meg ut, for jeg var litt på sjekker'n da, siden jeg var ferdig med militæret, osv.
Og jeg prøvde å sjekke opp, noe som jeg trodde var ei dame, som satt i baren der.
Også var det en gutt, fant jeg plutselig ut.
Så da fikk jeg rimelig sjokk, må jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette, så drakk jeg rimelig mange halvlitere, (husker jeg).
Og det endte med, at jeg ble på byen, hele natta vel.
Og jeg husker at jeg møtte Bø, som skulle ta en nattbuss, til Follo, (eller noe), vel.
Jeg sa takk for tida i militæret, eller noe.
(I fylla da).
Og Bø fortalte det, at han var fra Skotbu, mener jeg.
Jeg fortalte vel det, at jeg ikke visste, hvor det stedet var hen.
Og da fortalte Bø, at det var det stedet, hvor den filmen, som het 'sommeren jeg fylte femten', (som jeg en gang, på begynnelsen av 80-tallet, hadde sett på, på NRK, sammen med bestefar Øivind, i huset til Ågot og han, på Sand), hadde blitt spilt inn, da.
(En film med noen litt overraskende sex-scener, (for denne filmen ble vel vist, rimelig tidlig, på kvelden vel, mener jeg å huske, ihvertfall), osv., som jeg syntes at det var litt rart å se på, husker jeg, sammen med bestefar Øivind, da.
Men jeg lå foran TV-en og bestefar Øivind satt i sofaen sin, borte ved vinduet da.
Og TV-en stod ved pipa liksom, da.
Så det var ikke sånn at vi dreiv å diskuterte de unge, nakne damene, på skjermen, eller noe.
Neida, vi var like stille, begge to, (må man vel si).
Selv om faren min, (eller om det var onkel Håkon), vel kom opp, fra verkstedet, midt i filmen, hvis jeg husker det riktig.
Og hvor bestemor Ågot var, det husker jeg ikke).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk forresten fra Peppes og opp til det diskoteket i Akersgata, sammen med Frisell og dem, husker jeg.
Og da møtte vi noen damer, og ei dame spurte Frisell, om han hadde en kar til henne.
Frisell begynte å snakke om meg da, (var det vel).
Men da klagde hu dama, (husker jeg), og spurte om han ikke hadde en kar, som var litt kraftigere, til henne.
(Så det var litt pinlig, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker ikke hvordan jeg kom meg hjem, men det var antagelig med den siste nattbussen da.
Det var ihvertfall for seint, (må jeg vel si), for jeg klarte ikke å komme meg opp tidsnok, til å rekke jobben, på Rimi Munkelia, dagen etter, husker jeg.
Jeg var der en time eller to for seint vel.
Men Ihne Vagmo, (som seinere ble mer kjent fra Robinson-ekspedisjonen), som var leder, den lørdagen, hu kjefta ikke, husker jeg.
Selv om jeg fortsatt merka alle halvliterne, fra dimmefesten dagen før, da jeg satt i kassa der, på Rimi Munkelia, den morgenen, husker jeg.
Jeg husker at jeg stokka ordene litt osv., når jeg prata, med en av de første kundene, som handla i kassa mi, den dagen.
Og jeg mener jeg hørte, at det klikka i callinga.
Så jeg tror at hu Ihne Vagmo da nok satt, inne på kontoret der, på Rimi Munkelia, og overhørte hva jeg sa, til kundene, i kassa, da.
(Sånn mistenkte jeg at det var, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg har fortsatt noen notater, (som jeg har skrevet ned, de siste ukene), fra tiden, i Geværkompaniet.
Så det blir noen få kapitler til, i denne boken.
Og disse kapitlene, de skal jeg prøve å få skrevet ferdig, i løpet av de neste dagene.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
søndag 27. mai 2012
Jeg sendte en ny e-post til FN
 | Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Report of crime/Fwd: Haner gis bort |
Min Bok 3 - Kapittel 51: Mer fra førstegangstjenesten
På Ungbo, så husker jeg det, at Wenche der, maste på meg, mens jeg var på badet, en gang.
Hu måtte på do, sa hu.
Og jeg dreiv vel og barberte meg eller pussa tenna eller dusja, eller noe.
Jeg svarte at hu kunne jo bare bruke den andre doen der.
(For det var ikke bare do på badet, det var også en do ikke langt unna utgangsdøra der).
Men Wenche likte ikke å bruke den doen, for den var 'ekkel', (eller noe), sa hu.
Men jeg hadde jo vært på vinterøvelse og bæsja på papp-doer, (og forskjellige rare steder), i militæret.
Så jeg syntes ikke noe synd på henne da, men sa at hu kunne bare bruke den doen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg forklarte også til Wenche, en gang, (på begynnelsen av førstegangstjeneste-året vel), at jeg sleit, når jeg gikk på marsj, osv., i militæret.
'Når du ikke er vant til å gå med sekk så', svarte Wenche.
Så det var tydeligvis noe med det, at man burde være vant til å gå med tursekk, på for eksempel fjellturer, osv., da.
(Skjønte jeg da).
Hvis jeg hadde vært vant til det, så hadde nok førstegangstjenesten gått litt lettere, (vil jeg nok tippe på).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På en øvelse med Geværkompaniet, (det er mulig at vi var ved Kongsberg der to ganger), så lå noen av oss soldatene, i samme telt, som noen reserveoffiserer vel.
(Av en eller annen grunn).
Og han ene, han skrøyt fælt, av det norske forsvaret.
For han hadde vært på en rep.-øvelse nylig, og da hadde han ene vært lege, og han andre ingeniør, osv.
Og det trodde han ikke at var vanlig, i andre land, at soldatene var så høyt utdannede.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En dag, den siste uka, (var det vel), av førstegangstjenesten.
Så klagde jeg på kompaniets oppstillingsplass, (var det vel), til troppsjef 'Kalesj-Bjørn', fordi at såpepulveret, til vaskemaskinen, på badet, på brakka, var tomt.
Jeg lurte på hvorfor ingen hadde fylt opp det, når det gikk tomt.
Men da skjønte ikke troppsjefen noe, (husker jeg).
Og troppsass. Øverland sa at det var Velferden, (eller noe), som hadde kjøpt en stor sekk, da.
(Noe sånt).
Så hele det siste halve året, (eller noe), i Geværkompaniet, så fikk vi gratis vaskepulver, unntatt den siste uka da, da måtte vi kjøpe det selv.
Og det var vel ikke så lett å få tak i, på Terningmoen, tror jeg.
Selv om de kanskje solgte noe i kantina.
Det er mulig.
Så da klagde jeg da, en av de siste dagene der.
Men de andre i troppen, de brydde seg kanskje ikke noe om det, for de vel sikkert ei mor som vaska klær for dem hjemme, (de fleste av dem ihvertfall vel).
Mens jeg hadde en litt kronglete vaskekjeller-ordning, i Skansen Terrasse der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter tjensten, en vanlig dag, på Terningmoen.
Så kunne jeg sitte i kantina der, og spise Pizza Grandiosa, drikke cola, og lese i VG eller Dagbladet.
Og kanskje også spise noe godteri og kanskje potetgull.
(Skjellum var så imponert av Kims, (mener jeg å huske at han sa til Sundheim, på lagsrommet en gang vel), som på den tiden hadde en kampanje, for sin ganske gode Snack Chips, vel).
Men etter at jeg hadde sitti i kantina, i en time eller to kanskje.
Så gikk jeg tilbake på brakka og leste i en bok eller tegneserie da, husker jeg.
Jeg gadd ikke å sitte sammen med 'TV-gjengen', i kantina der, og se på Baywatch, på den nye TV-kanalen TV2, (husker jeg).
(Som det var en hel gjeng, som pleide å gjøre, mener jeg å huske).
Jeg hadde vel sett nok ekte pupper, i min tid, så å se på noen amerikanske damer som fløy rundt i noen røde badedrakter, på en strand, på TV, det ble liksom ikke det samme da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg var på reservelaget, så var det vel Frisell og de, som spurte meg, om jeg ikke hadde lært, hvordan man kunne lage seg et belte, av en bit hyssing, (for eksempel).
Nei, det hadde jeg ikke lært, forklarte jeg.
Og det lurer jeg på om var noe slags 'arbeiderklasse-triks', (eller noe).
For det hadde aldri jeg lært da.
Men en god del av de på reservelaget kjente visst til det trikset da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så tok Frydenlund, (som var nestlagfører, på lag 2, som var det laget, som jeg også var på, på den her tida), og en annen soldat, (som jeg ikke husker hvem var nå, men det var muligens Løvenskiold), og dro meg med, til velferdsbygningen, for å se på Basic Instinct, (med Sharon Stone), på en stor TV, som de hadde der.
Og det var litt rart, husker jeg, at jeg syntes.
At Frydenlund og en annen kar, dro meg med dit, for å se den filmen.
For det var sjelden at Frydenlund og jeg, fant på noe sammen, på fritida, (for å si det sånn).
(For han pleide jo ikke så ofte å henge på lagsrommet, akkurat.
Men han var vel mest på stabsrommet da, og spilte Monopol, osv).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, på våren 1993, når troppen var ute i skogen, i leirområdet, på Terningmoen.
Så begynte plutselig noen folk i troppen, å kødde med meg, og kasta kongler, osv., (på meg da).
Når jeg lå og slappa av da.
Og Haraldsen, han ville ikke slutte.
Så jeg fant en rot eller kjepp, eller noe.
Og til slutt så ble jeg så lei av, at Haraldsen ikke ville gi seg, (med køddinga si da).
Så jeg sa til han, at han kunne stappe den kjeppen oppi ræva da.
(Foran hele troppen omtrent vel).
Siden Haraldsen ikke ville la meg være i fred da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten også en kjent svensk/norsk ishockeyspiller, ved navn Patrik Eide, som avtjente førstegangstjenesten, på Terningmoen, det året jeg var der.
Og han lurer jeg på, om var i troppen vår, i begynnelsen.
For jeg mener å huske det, at han var med på å arrangere infanterimerke-konkurransen der, høsten 1992, og da heia han vel litt på meg, (tror jeg), på svensk vel, da jeg løp forbi, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Og det tror jeg at må ha vært på grunn av at han muligens var i troppen vår først, (eller noe).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens jeg var på lag 2.
Så hadde jeg gått bort på Bast, (bensinstasjonen like ved Terningmoen), og kjøpt noe godteri, en ettermiddag eller kveld, da.
Og da hadde jeg blant annet kjøpt en pose isbre-mint da, (husker jeg).
Og da lagfører Bricen så det, så sa han, at 'du vet alltid hva som er godt, du', om/til meg, da.
(Av en eller annen grunn).
Og visste jeg ikke hvor Bricen ville hen, egentlig.
(Selv om jeg kanskje tok det som et kompliment, med en gang).
Så da holdt jeg bare kjeft, må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter juleferien, på Terningmoen.
Så ville jeg være i form, før 'skisesongen' vår liksom skulle begynne, for alvor.
Så jeg løp en av mine første tredemølle-økter, på en tredemølle, i velferdsbygningen, på Terningmoen der, husker jeg.
Og den satt jeg til å gå ganske raskt, så jeg klarte å løpe ganske fort, på den her tida, (husker jeg).
Vi måtte stadig løpe 3000-meter løp, på Terningmoen.
Og kravet var at man måtte klare å løpe på under femten minutter.
Og det klarte jeg alltid.
I begynnelsen, så løp jeg kanskje 3000-meter, på 13-14 minutter.
Mens jeg en av de siste månedene der, kanskje løp 3000-meter, på 11-12 minutter, da.
Selv om jeg fortsatt røyka, mens jeg var i Geværkompaniet.
Så man ble i god form av å være der, det er helt sikkert.
Pettersen fra Fredrikstad, han tok seg helt ut, på det første 3000-meter løpet, så han spøy, på 'oppløpssia', (mens han fortsatt løp vel), husker jeg.
Og han var også litt korpulent, så han klarte vel kanskje ikke kravet på femten minutter heller vel.
Ihvertfall så var han en av de siste til å komme seg i mål vel.
Men han var kanskje den som kjempa hardest da, siden han spøy, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pettersen han gikk også i et noen måneder, (var det vel), med en hvit krage, rundt halsen.
Jeg husker at troppsjef Frøshaug, spurte Pettersen, på troppens oppstillingsplass, om han ikke snart skulle slutte å gå med den kragen.
Så det virka som om at dette var mye opp til Pettersen selv, synes jeg.
At han kanskje fikk mer frihet, av troppsbefalet da, enn oss andre, i tropp 1.
Men det tørr jeg ikke å si sikkert.
Selv om jeg husker at jeg syntes at det virka litt sånn, på den her tida.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en god del mer, som hendte, den tida, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Hu måtte på do, sa hu.
Og jeg dreiv vel og barberte meg eller pussa tenna eller dusja, eller noe.
Jeg svarte at hu kunne jo bare bruke den andre doen der.
(For det var ikke bare do på badet, det var også en do ikke langt unna utgangsdøra der).
Men Wenche likte ikke å bruke den doen, for den var 'ekkel', (eller noe), sa hu.
Men jeg hadde jo vært på vinterøvelse og bæsja på papp-doer, (og forskjellige rare steder), i militæret.
Så jeg syntes ikke noe synd på henne da, men sa at hu kunne bare bruke den doen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg forklarte også til Wenche, en gang, (på begynnelsen av førstegangstjeneste-året vel), at jeg sleit, når jeg gikk på marsj, osv., i militæret.
'Når du ikke er vant til å gå med sekk så', svarte Wenche.
Så det var tydeligvis noe med det, at man burde være vant til å gå med tursekk, på for eksempel fjellturer, osv., da.
(Skjønte jeg da).
Hvis jeg hadde vært vant til det, så hadde nok førstegangstjenesten gått litt lettere, (vil jeg nok tippe på).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På en øvelse med Geværkompaniet, (det er mulig at vi var ved Kongsberg der to ganger), så lå noen av oss soldatene, i samme telt, som noen reserveoffiserer vel.
(Av en eller annen grunn).
Og han ene, han skrøyt fælt, av det norske forsvaret.
For han hadde vært på en rep.-øvelse nylig, og da hadde han ene vært lege, og han andre ingeniør, osv.
Og det trodde han ikke at var vanlig, i andre land, at soldatene var så høyt utdannede.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En dag, den siste uka, (var det vel), av førstegangstjenesten.
Så klagde jeg på kompaniets oppstillingsplass, (var det vel), til troppsjef 'Kalesj-Bjørn', fordi at såpepulveret, til vaskemaskinen, på badet, på brakka, var tomt.
Jeg lurte på hvorfor ingen hadde fylt opp det, når det gikk tomt.
Men da skjønte ikke troppsjefen noe, (husker jeg).
Og troppsass. Øverland sa at det var Velferden, (eller noe), som hadde kjøpt en stor sekk, da.
(Noe sånt).
Så hele det siste halve året, (eller noe), i Geværkompaniet, så fikk vi gratis vaskepulver, unntatt den siste uka da, da måtte vi kjøpe det selv.
Og det var vel ikke så lett å få tak i, på Terningmoen, tror jeg.
Selv om de kanskje solgte noe i kantina.
Det er mulig.
Så da klagde jeg da, en av de siste dagene der.
Men de andre i troppen, de brydde seg kanskje ikke noe om det, for de vel sikkert ei mor som vaska klær for dem hjemme, (de fleste av dem ihvertfall vel).
Mens jeg hadde en litt kronglete vaskekjeller-ordning, i Skansen Terrasse der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter tjensten, en vanlig dag, på Terningmoen.
Så kunne jeg sitte i kantina der, og spise Pizza Grandiosa, drikke cola, og lese i VG eller Dagbladet.
Og kanskje også spise noe godteri og kanskje potetgull.
(Skjellum var så imponert av Kims, (mener jeg å huske at han sa til Sundheim, på lagsrommet en gang vel), som på den tiden hadde en kampanje, for sin ganske gode Snack Chips, vel).
Men etter at jeg hadde sitti i kantina, i en time eller to kanskje.
Så gikk jeg tilbake på brakka og leste i en bok eller tegneserie da, husker jeg.
Jeg gadd ikke å sitte sammen med 'TV-gjengen', i kantina der, og se på Baywatch, på den nye TV-kanalen TV2, (husker jeg).
(Som det var en hel gjeng, som pleide å gjøre, mener jeg å huske).
Jeg hadde vel sett nok ekte pupper, i min tid, så å se på noen amerikanske damer som fløy rundt i noen røde badedrakter, på en strand, på TV, det ble liksom ikke det samme da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg var på reservelaget, så var det vel Frisell og de, som spurte meg, om jeg ikke hadde lært, hvordan man kunne lage seg et belte, av en bit hyssing, (for eksempel).
Nei, det hadde jeg ikke lært, forklarte jeg.
Og det lurer jeg på om var noe slags 'arbeiderklasse-triks', (eller noe).
For det hadde aldri jeg lært da.
Men en god del av de på reservelaget kjente visst til det trikset da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så tok Frydenlund, (som var nestlagfører, på lag 2, som var det laget, som jeg også var på, på den her tida), og en annen soldat, (som jeg ikke husker hvem var nå, men det var muligens Løvenskiold), og dro meg med, til velferdsbygningen, for å se på Basic Instinct, (med Sharon Stone), på en stor TV, som de hadde der.
Og det var litt rart, husker jeg, at jeg syntes.
At Frydenlund og en annen kar, dro meg med dit, for å se den filmen.
For det var sjelden at Frydenlund og jeg, fant på noe sammen, på fritida, (for å si det sånn).
(For han pleide jo ikke så ofte å henge på lagsrommet, akkurat.
Men han var vel mest på stabsrommet da, og spilte Monopol, osv).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, på våren 1993, når troppen var ute i skogen, i leirområdet, på Terningmoen.
Så begynte plutselig noen folk i troppen, å kødde med meg, og kasta kongler, osv., (på meg da).
Når jeg lå og slappa av da.
Og Haraldsen, han ville ikke slutte.
Så jeg fant en rot eller kjepp, eller noe.
Og til slutt så ble jeg så lei av, at Haraldsen ikke ville gi seg, (med køddinga si da).
Så jeg sa til han, at han kunne stappe den kjeppen oppi ræva da.
(Foran hele troppen omtrent vel).
Siden Haraldsen ikke ville la meg være i fred da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten også en kjent svensk/norsk ishockeyspiller, ved navn Patrik Eide, som avtjente førstegangstjenesten, på Terningmoen, det året jeg var der.
Og han lurer jeg på, om var i troppen vår, i begynnelsen.
For jeg mener å huske det, at han var med på å arrangere infanterimerke-konkurransen der, høsten 1992, og da heia han vel litt på meg, (tror jeg), på svensk vel, da jeg løp forbi, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Og det tror jeg at må ha vært på grunn av at han muligens var i troppen vår først, (eller noe).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens jeg var på lag 2.
Så hadde jeg gått bort på Bast, (bensinstasjonen like ved Terningmoen), og kjøpt noe godteri, en ettermiddag eller kveld, da.
Og da hadde jeg blant annet kjøpt en pose isbre-mint da, (husker jeg).
Og da lagfører Bricen så det, så sa han, at 'du vet alltid hva som er godt, du', om/til meg, da.
(Av en eller annen grunn).
Og visste jeg ikke hvor Bricen ville hen, egentlig.
(Selv om jeg kanskje tok det som et kompliment, med en gang).
Så da holdt jeg bare kjeft, må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter juleferien, på Terningmoen.
Så ville jeg være i form, før 'skisesongen' vår liksom skulle begynne, for alvor.
Så jeg løp en av mine første tredemølle-økter, på en tredemølle, i velferdsbygningen, på Terningmoen der, husker jeg.
Og den satt jeg til å gå ganske raskt, så jeg klarte å løpe ganske fort, på den her tida, (husker jeg).
Vi måtte stadig løpe 3000-meter løp, på Terningmoen.
Og kravet var at man måtte klare å løpe på under femten minutter.
Og det klarte jeg alltid.
I begynnelsen, så løp jeg kanskje 3000-meter, på 13-14 minutter.
Mens jeg en av de siste månedene der, kanskje løp 3000-meter, på 11-12 minutter, da.
Selv om jeg fortsatt røyka, mens jeg var i Geværkompaniet.
Så man ble i god form av å være der, det er helt sikkert.
Pettersen fra Fredrikstad, han tok seg helt ut, på det første 3000-meter løpet, så han spøy, på 'oppløpssia', (mens han fortsatt løp vel), husker jeg.
Og han var også litt korpulent, så han klarte vel kanskje ikke kravet på femten minutter heller vel.
Ihvertfall så var han en av de siste til å komme seg i mål vel.
Men han var kanskje den som kjempa hardest da, siden han spøy, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pettersen han gikk også i et noen måneder, (var det vel), med en hvit krage, rundt halsen.
Jeg husker at troppsjef Frøshaug, spurte Pettersen, på troppens oppstillingsplass, om han ikke snart skulle slutte å gå med den kragen.
Så det virka som om at dette var mye opp til Pettersen selv, synes jeg.
At han kanskje fikk mer frihet, av troppsbefalet da, enn oss andre, i tropp 1.
Men det tørr jeg ikke å si sikkert.
Selv om jeg husker at jeg syntes at det virka litt sånn, på den her tida.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en god del mer, som hendte, den tida, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.