Jeg var også på besøk hos min halvbror Axel, og dem, på Vestre Haugen, mens jeg var, i Geværkompaniet.
Axel dro meg med, for å spille basket, (husker jeg), og jeg klarte å få en basketball i hue, mens jeg stod under kurven, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Axels hund Trixie, hadde også blitt større.
Vi gikk tur med Trixie, husker jeg, som løp rundt omkring da, nede på Vestre Haugen der, da.
Jeg husker ikke om det var denne gangen.
Men en gang, så gikk ihvertfall Axel og jeg, tur, med Trixie, til kiosken, ved Haugenstua togstasjon der.
Og da bandt Axel Trixie, til en stolpe, eller noe, mens vi var inne i kiosken og kjøpte godteri, da.
Og mens vi var inne i kiosken, så bjeffa Trixie høyt, uten stopp, hele den tida, som vi var inne i kiosken, (som var drevet av en pakistaner vel), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når jeg var på Terningmoen, så hendte det at jeg drømte, om å spise en stor meny på McDonalds, husker jeg, med Big Mac, pommes frites, brus og milkshake, osv., da.
Så den gangen, som troppsjef Frøshaug, straffet meg, (må man vel si), siden jeg hadde vært på diskotek, dagen før, på Alexis, (noe nesten alle pleide å dra på vel), sånn at jeg måtte stå på ski, bak en BV, istedet for det det egentlig var meninga at jeg skulle gjøre, den dagen.
(Som kanskje var å være markør, under noe Miles-skyting, eller noe.
Noe sånt).
Så spurte jeg Haraldsen, som stod på ski, bak BV-en, sammen med meg.
Om han ble med på McDonalds, når vi kom tilbake til Oslo, med 'helgeperm-toget' da, den dagen.
(For jeg hadde så lyst på McDonalds mat da, etter en uke med den kanskje litt kjedelige maten, på Terningmoen).
Men det gadd ikke Haraldsen da, husker jeg.
(Av en eller annen grunn).
Men da dro jeg nok sikkert bare på McDonalds aleine.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var en del folk, (blant annet Bekklund, Torp og Skjellum vel), som kalte meg for 'Ribs', når jeg var i Geværkompaniet, da.
Men jeg var langt fra den eneste, som fikk et sånt klengenavn.
Frydenlund ble kalt for 'Fryden', (husker jeg).
Og Løvenskiold ble kalt for 'Løven'.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg leste en del bøker, det året, som jeg var i Geværkompaniet, husker jeg.
Jeg var på besøk hos Magne Winnem og Elin fra Skarnes en gang, (mens jeg var i Geværkompaniet, vel).
(Den gangen som Winnem fortalte om at han pleide å kjøre til apoteket og kjøre sæddrepende krem, når kondomen sprakk, når han lå med Elin fra Skarnes, som han var forlova med, på den her tida, vel.
For å så ta sånn sædrepende krem, på en kondom, som han tredde på tørkerullholderen, (fortalte han), som han så stappa langt oppi fitta på Elin, da.
Sånn at hu ikke skulle bli gravid, da.
For deres foreldre ville ikke ha tålt det, om de fikk barn før ekteskapet, da.
For ihvertfall Magne Winnem sine foreldre var ganske så religiøse, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem og Elin fra Skarnes hadde lagt noe Søppeldynga-godteri, (eller noe), i en skål, husker jeg.
Og jeg pleier ofte å være godtesjuk, så jeg spiste mye av det godteriet, da.
Mens Elin og Magne satt mest og så på vel.
I stua dems, i General Ruges vei, på Nordstrand.
Jeg lurer på om det var, på dette besøket, at jeg fikk låne, en bok, av Elin Winnem, som var en kjent Hamsun-bok, nemlig 'Pan'.
Det er mulig.
Ihvertfall så leste jeg en del bøker, (både Hamsun-bøker og andre bøker), mens jeg var i militæret, da.
En gang, når jeg kanskje begynte å gå tom, for bøker, å lese på.
Så så jeg i kantina, på Terningmoen, at det hadde fått inn noen nye pocketbøker der.
Og en bok så litt spennende ut.
Det var en bok, som het 'Opus Pistorum', av Henry Miller.
Og det var jo den værste pornoboka, fant jeg ut.
Jeg turte nesten ikke å lese den offentlig.
Selv om jeg husker det, at Løvenskiold, i troppen, også hadde kjøpt den boka.
Han satt ihvertfall å leste den, på bussen, på vei til den øvelsen, som vi var på, på Fosen, på seinhøsten 1992, (mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Løvenskiold, han var også opptatt av pornoblader, husker jeg.
En gang, som jeg trålte rommene, på brakka vår, etter noe nytt, å lese på, (må det vel ha vært).
Så husker jeg det, at Løvenskiold, han så på et bilde, av to strøkne blonde damer, (var det vel), i et pornoblad.
Også spurte han meg, 'hvordan damer er det her da?', (husker jeg).
Men da kunne jeg ikke svare så mye, husker jeg.
Men jeg mener at jeg skjønte hva Løvenskiold tenkte på.
Og det var vel det, at hvordan kunne det ha seg, at to damer, som var så strøkne, kunne nedverdige seg, til å være med, i pornoblad, da.
(At Løvenskiold undret seg over det her, da.
Noe sånt vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På lag 3, så hadde dem også en geværmann 1, (eller noe vel), som het Andersen, og som muligens var fra Hedmark, tror jeg.
Han hendte det, at noen ganger kom med noen slags utbrudd, mot meg.
Ihvertfall en gang.
Han spurte meg, om hvorfor jeg var i Geværkompaniet.
Akkurat som om det var frivillig.
Jeg svarte vel det, at jeg ikke ville ha siviltjeneste, for det var 15 måneder, istedet for 12 måneder, som den vanlige førstegangstjenesten varte.
Så han Andersen, han skjønte vel det, at jeg ikke var så motivert, kanskje.
Militæret for meg, det var bare noe jeg ønsket å bli ferdig med, sånn at jeg kunne fortsette på livet mitt, og få meg en karriære, osv., da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, så husker jeg at han Andersen, han babla om det, at når han spiste pizza, så ble det liggende som en klump, i magen hans, i flere dager.
Det hadde jeg ikke tenkt over før.
Men det er mulig at han hadde litt rett i det.
At det er sånn med pizza.
Hva vet jeg.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Lag 3, de fikk seg også etterhvert TV på rommet, (husker jeg).
Og en gang, som jeg satt å så på TV der.
Så var det noe turn, som jeg så på, (husker jeg).
Og da mener jeg at Andersen så litt stygt på meg, (hvis jeg tolka han riktig).
Og da lurte jeg litt.
For jeg hadde jo pleid å se på all mulig sport, på TV, siden jeg var 6-7 år gammel vel.
Og bestemor Ågot pleide å få meg til å se på rytmisk sportsgymnastikk, osv.
Og så var det visst sånn da, (skjønte jeg på Andersen), at når jeg hadde kommet opp i begynnelsen av 20-åra.
Da fikk jeg ikke lov å se på dameturn lenger.
Er det noen regler som sier det, lurte kanskje jeg på da, når jeg syntes at han Andersen så stygt på meg da.
(På lag 3 sitt rom der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i løpet av de neste dagene.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
søndag 3. juni 2012
Jeg fortsetter å søke på jobber. Denne gang som Web Programmer
 | Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Web Programmer |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> | Sun, Jun 3, 2012 at 5:19 PM | |||||
To: lindsey@ultracell.co.uk | ||||||
| ||||||
PS.
Jeg søkte også på en butikksjef-jobb:
| Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
New Store Manager Opportunity |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> | Sun, Jun 3, 2012 at 6:08 PM | |||||||||||||||||||||||||||||||
To: "Liz Lee (nee Cox)" <Liz@mccarthyrecruitment.com> | ||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||
Min Bok 3 - Kapittel 59: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet VII
Furuset, (NM-mesteren i karate, fra Brumunddal, på lag 3), han huket tak i meg, en gang, på brakka, på Terningmoen, og forklarte meg det, at han også likte the Cure, og da spesielt en sang, som var ny, på den her tiden, som het 'Friday I'm in Love'.
Jeg svarte vel ikke så mye, om den sangen, for jeg syntes vel det, at den var litt enkel kanskje.
Det var ikke min favoritt the Cure-sang, for å si det sånn.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men jeg fortalte Furuset det, (om det var den her gangen, eller en annen gang), at jeg hadde sett et TV-program om Brumunddal, på TV, like før det her, og ei utenlandsk, mørkhudet dame, hadde blitt intervjuet, i det TV-programmet, og hu hadde ledd litt, av det stedet, fordi at folka der, noen ganger kjørte traktor, når de skulle på byen, osv.
Furuset sa noe dritt om hu dama da, husker jeg.
Men vi snakka ikke så mye om det her.
Furuset var vel en litt ordknapp kar kanskje.
Det er mulig.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til at jeg hadde sett på det TV-programmet, fra Brumunddal, på NRK.
Det var det, at jeg hadde først trodd det, at jeg kom til å ende opp, i Nord-Norge, (eller noe), da jeg skulle i militæret.
(Og jeg var kanskje litt redd for at videoen min ville blitt tulla med, eller brukt mye, i stua på Ungbo, mens jeg var i militæret).
Så jeg hadde lånt bort videoen min, til Magne Winnem, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet, da.
For jeg trodde vel det, at den videoen, var tryggere hos Winnem, enn i stua på Ungbo da, (mens jeg var langt unna, et sted da, mens jeg avtjente verneplikten).
Og den TV-en jeg hadde, mens jeg bodde på Ungbo.
Det var en TV, som jeg hadde kjøpt, mens jeg gikk på ungdomsskolen.
(En gang jeg fikk stipend, noe som Kjetil Holshagen, hadde forklart meg om, hvordan man kunne få).
Så den TV-en, den var fra midten av 80-tallet, da.
Og det var en 20 tommers Mitsubishi-TV, husker jeg.
Som hadde kostet 3900, i sin tid.
(Men jeg hadde ikke så greie på å kjøpe TV-er, på den her tiden, (mens jeg gikk på ungdomsskolen), så jeg bare kjøpte en TV, som de hadde en stor utstilling for, på Spaceworld, i Risto-senteret, i Drammen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men den Mitsubishi-TV-en.
Den hadde ikke digital tuner.
Den hadde bare noen sånne hjul, til å skru på, for å få inn norsk og svensk TV, (for det meste, da).
Så den TV-en var nesten som en 70-talls TV da, (kan man vel kanskje si).
Så derfor fikk jeg ikke inn kanaler som MTV, osv., det året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Når jeg hadde helgeperm, og satt for meg selv, (oftest), i stua, på Ungbo, (hvor jeg hadde sittet aleine, og sett på det her TV-programmet, fra Brumunddal. Kanskje mens jeg samtidig leste i avisa og spiste noe god mat, eller noe, da).
(For jeg pleide å bruke videoen sin digitale tuner, for å få sett på kanaler som MTV, for da satt jeg kanalvelgeren, på TV-en, på kanal 12, hvor videoen var stilt inn, og brukte så fjernkontrollen til videoen, for å velge TV-kanal, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det siste året, som jeg gikk, på NHI, forresten.
(Månedene før jeg måtte i militæret).
Så hadde min adoptiv-tremenning, fra Lørenskog, Øystein Andersen, tilbudt meg å få låne en timer, til stereoanlegget mitt, forresten.
For jeg hadde i perioder store problemer, det året, med å komme meg opp om morgenen, når jeg skulle på forelesninger, på NHI, da.
Så jeg fikk låne den timeren, da.
Som var til å koble på strømnettet, (altså at den hadde 220 volts strømforsyning, da).
Også kunne den timeren stilles sånn, at jeg sovnet inn, til kanskje cirka en time, med musikk, på lav lydstyrke, om kvelden.
Men om morgenen, så ville jeg våkne opp, til kjempehøy musikk, fra stereoanlegget, da.
Som da vel begynte å spille, den første sangen, som lå, i CD-magasinet, (for det var den ganske avanserte Pioneer-CD-spilleren, som jeg hadde kjøpt brukt, av Øystein Andersen, (etter at han hadde mast litt vel), det året jeg hadde det vikariatet, på OBS Triaden).
Så da våkna jeg plutselig, hver morgen, (når jeg hadde stilt inn den timeren ihvertfall), til 'High', med the Cure, da.
En CD-singel, som jeg hadde kjøpt, det siste året, som jeg gikk, på NHI, vel.
Så det var ikke sånn at jeg ikke visste om, at the Cure, hadde en sang, som het 'Friday I'm in Love'.
Men jeg var ikke helt sikker, på hva jeg syntes, om det her nye the Cure-albumet da.
Og jeg hørte vel en del på den 'High'-sangen, for å liksom prøve å bestemme meg, da.
På sammen måte som jeg vel hadde hørt en del på den 'Never Enough'-sangen, (til the Cure), et år eller to, før det her igjen, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var vel også, det året, som jeg var i Geværkompaniet.
At jeg i en helgeperm, så et program, på norsk eller svensk TV.
På Ungbo da, en helg jeg satt hjemme og spiste mat kanskje, (siden jeg fikk så bra appetitt, av å være, i Geværkompaniet).
(Hvis det ikke var på MTV, eller noe, året før dette igjen da).
Og det TV-programmet, det var et musikk-program da, om blant annet Smashing Pumpkins, vel.
Og der spilte de litt av sangen Rhinoceros, (tror jeg at det må ha vært), en sang som jeg husker at jeg syntes var fin da.
Men jeg fikk ikke helt tak i hvilken sang det var.
Og jeg hadde vel aldri hørt om det her bandet før.
Men de ble rimelig kjente, i tiden etter at jeg hadde vært i militæret.
Med sanger som 'Today' og 'Disarm', og jeg kjøpte ihvertfall CD-singelen til 'Disarm' etterhvert, husker jeg.
Etter militæret da, mens jeg jobba på Rimi.
For så å finne igjen den Rhinoceros-sangen, på internett da, mange år seinere.
For jeg hadde ikke så god råd, etter militæret, så det ble mest CD-singler, som jeg kjøpte, på den tiden, husker jeg.
Jeg husker også at jeg kjøpte 'Plush', med Stone Temple Pilots vel, (blant annet), på CD-singel, etter militæret.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nestlagfører Frydenlund, sa en gang, at man kunne bruke det samme håndkleet, flere ganger, før man vaska det igjen, (husker jeg).
Til meg og noen andre på laget, som vel diskuterte om det her, på rommet, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På feltidrettsmerke-konkurransen.
Som ble avholdt, 27. april 1993, (står det på tjenestebevist mitt, ihvertfall).
Så var det fortsatt litt is, på bakken, i Elverum, husker jeg.
Og da sersjant Dybvig sendte meg avgårde, i denne konkurransen.
Så sa han til meg, at han forventet av meg, at jeg kom til å vinne hele konkurransen, (eller noe).
Så jeg ble litt sånn 'stiv' da, av forventningspress.
(Eller hva man skal kalle det).
Og jeg falt jo på isen, (på de glatte feltstøvlene mine), allerede i den første bakken, (på den uasfalterte skytterbaneveien, må det vel ha vært), mens Dybvig og en eller to andre troppsbefal, stod og fulgte med på meg da, (husker jeg).
Og resten av konkurransen var også preget av det, at jeg kjempet for å unngå å skli, på isen, for mange ganger da, husker jeg.
Men jeg hadde jo forventingspress på meg.
(Både fra Dybvig og meg selv vel).
Så da jeg så Bø, på lag 1, under orienteringsdelen, av konkurransen.
Så bare fulgte jeg etter han, på noen poster, for jeg skjønte jo det, at vi var på den samme delen, av konkurransen, da.
Så jeg måtte liksom prøve å være ganske kald og rolig da, under den her konkurransen, for å liksom vite hvor jeg kunne løpe fort, osv.
Uten å skade meg, ved å falle på isen, da.
For jeg var jo høy og tynn, og hadde det samme problemet, på vinterøvelsen, nemlig at jeg lett falt, når jeg stod i nedoverbakker, på ski, osv.
(Noe som vel sersjant Dybvig må ha fått med seg.
For han fulgte jo med på meg, (husker jeg), ned den siste bakken, på vinterøvelsen, hvor jeg falt så mange ganger, i mørket, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del mer, som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Jeg svarte vel ikke så mye, om den sangen, for jeg syntes vel det, at den var litt enkel kanskje.
Det var ikke min favoritt the Cure-sang, for å si det sånn.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men jeg fortalte Furuset det, (om det var den her gangen, eller en annen gang), at jeg hadde sett et TV-program om Brumunddal, på TV, like før det her, og ei utenlandsk, mørkhudet dame, hadde blitt intervjuet, i det TV-programmet, og hu hadde ledd litt, av det stedet, fordi at folka der, noen ganger kjørte traktor, når de skulle på byen, osv.
Furuset sa noe dritt om hu dama da, husker jeg.
Men vi snakka ikke så mye om det her.
Furuset var vel en litt ordknapp kar kanskje.
Det er mulig.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til at jeg hadde sett på det TV-programmet, fra Brumunddal, på NRK.
Det var det, at jeg hadde først trodd det, at jeg kom til å ende opp, i Nord-Norge, (eller noe), da jeg skulle i militæret.
(Og jeg var kanskje litt redd for at videoen min ville blitt tulla med, eller brukt mye, i stua på Ungbo, mens jeg var i militæret).
Så jeg hadde lånt bort videoen min, til Magne Winnem, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet, da.
For jeg trodde vel det, at den videoen, var tryggere hos Winnem, enn i stua på Ungbo da, (mens jeg var langt unna, et sted da, mens jeg avtjente verneplikten).
Og den TV-en jeg hadde, mens jeg bodde på Ungbo.
Det var en TV, som jeg hadde kjøpt, mens jeg gikk på ungdomsskolen.
(En gang jeg fikk stipend, noe som Kjetil Holshagen, hadde forklart meg om, hvordan man kunne få).
Så den TV-en, den var fra midten av 80-tallet, da.
Og det var en 20 tommers Mitsubishi-TV, husker jeg.
Som hadde kostet 3900, i sin tid.
(Men jeg hadde ikke så greie på å kjøpe TV-er, på den her tiden, (mens jeg gikk på ungdomsskolen), så jeg bare kjøpte en TV, som de hadde en stor utstilling for, på Spaceworld, i Risto-senteret, i Drammen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men den Mitsubishi-TV-en.
Den hadde ikke digital tuner.
Den hadde bare noen sånne hjul, til å skru på, for å få inn norsk og svensk TV, (for det meste, da).
Så den TV-en var nesten som en 70-talls TV da, (kan man vel kanskje si).
Så derfor fikk jeg ikke inn kanaler som MTV, osv., det året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Når jeg hadde helgeperm, og satt for meg selv, (oftest), i stua, på Ungbo, (hvor jeg hadde sittet aleine, og sett på det her TV-programmet, fra Brumunddal. Kanskje mens jeg samtidig leste i avisa og spiste noe god mat, eller noe, da).
(For jeg pleide å bruke videoen sin digitale tuner, for å få sett på kanaler som MTV, for da satt jeg kanalvelgeren, på TV-en, på kanal 12, hvor videoen var stilt inn, og brukte så fjernkontrollen til videoen, for å velge TV-kanal, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det siste året, som jeg gikk, på NHI, forresten.
(Månedene før jeg måtte i militæret).
Så hadde min adoptiv-tremenning, fra Lørenskog, Øystein Andersen, tilbudt meg å få låne en timer, til stereoanlegget mitt, forresten.
For jeg hadde i perioder store problemer, det året, med å komme meg opp om morgenen, når jeg skulle på forelesninger, på NHI, da.
Så jeg fikk låne den timeren, da.
Som var til å koble på strømnettet, (altså at den hadde 220 volts strømforsyning, da).
Også kunne den timeren stilles sånn, at jeg sovnet inn, til kanskje cirka en time, med musikk, på lav lydstyrke, om kvelden.
Men om morgenen, så ville jeg våkne opp, til kjempehøy musikk, fra stereoanlegget, da.
Som da vel begynte å spille, den første sangen, som lå, i CD-magasinet, (for det var den ganske avanserte Pioneer-CD-spilleren, som jeg hadde kjøpt brukt, av Øystein Andersen, (etter at han hadde mast litt vel), det året jeg hadde det vikariatet, på OBS Triaden).
Så da våkna jeg plutselig, hver morgen, (når jeg hadde stilt inn den timeren ihvertfall), til 'High', med the Cure, da.
En CD-singel, som jeg hadde kjøpt, det siste året, som jeg gikk, på NHI, vel.
Så det var ikke sånn at jeg ikke visste om, at the Cure, hadde en sang, som het 'Friday I'm in Love'.
Men jeg var ikke helt sikker, på hva jeg syntes, om det her nye the Cure-albumet da.
Og jeg hørte vel en del på den 'High'-sangen, for å liksom prøve å bestemme meg, da.
På sammen måte som jeg vel hadde hørt en del på den 'Never Enough'-sangen, (til the Cure), et år eller to, før det her igjen, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var vel også, det året, som jeg var i Geværkompaniet.
At jeg i en helgeperm, så et program, på norsk eller svensk TV.
På Ungbo da, en helg jeg satt hjemme og spiste mat kanskje, (siden jeg fikk så bra appetitt, av å være, i Geværkompaniet).
(Hvis det ikke var på MTV, eller noe, året før dette igjen da).
Og det TV-programmet, det var et musikk-program da, om blant annet Smashing Pumpkins, vel.
Og der spilte de litt av sangen Rhinoceros, (tror jeg at det må ha vært), en sang som jeg husker at jeg syntes var fin da.
Men jeg fikk ikke helt tak i hvilken sang det var.
Og jeg hadde vel aldri hørt om det her bandet før.
Men de ble rimelig kjente, i tiden etter at jeg hadde vært i militæret.
Med sanger som 'Today' og 'Disarm', og jeg kjøpte ihvertfall CD-singelen til 'Disarm' etterhvert, husker jeg.
Etter militæret da, mens jeg jobba på Rimi.
For så å finne igjen den Rhinoceros-sangen, på internett da, mange år seinere.
For jeg hadde ikke så god råd, etter militæret, så det ble mest CD-singler, som jeg kjøpte, på den tiden, husker jeg.
Jeg husker også at jeg kjøpte 'Plush', med Stone Temple Pilots vel, (blant annet), på CD-singel, etter militæret.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nestlagfører Frydenlund, sa en gang, at man kunne bruke det samme håndkleet, flere ganger, før man vaska det igjen, (husker jeg).
Til meg og noen andre på laget, som vel diskuterte om det her, på rommet, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På feltidrettsmerke-konkurransen.
Som ble avholdt, 27. april 1993, (står det på tjenestebevist mitt, ihvertfall).
Så var det fortsatt litt is, på bakken, i Elverum, husker jeg.
Og da sersjant Dybvig sendte meg avgårde, i denne konkurransen.
Så sa han til meg, at han forventet av meg, at jeg kom til å vinne hele konkurransen, (eller noe).
Så jeg ble litt sånn 'stiv' da, av forventningspress.
(Eller hva man skal kalle det).
Og jeg falt jo på isen, (på de glatte feltstøvlene mine), allerede i den første bakken, (på den uasfalterte skytterbaneveien, må det vel ha vært), mens Dybvig og en eller to andre troppsbefal, stod og fulgte med på meg da, (husker jeg).
Og resten av konkurransen var også preget av det, at jeg kjempet for å unngå å skli, på isen, for mange ganger da, husker jeg.
Men jeg hadde jo forventingspress på meg.
(Både fra Dybvig og meg selv vel).
Så da jeg så Bø, på lag 1, under orienteringsdelen, av konkurransen.
Så bare fulgte jeg etter han, på noen poster, for jeg skjønte jo det, at vi var på den samme delen, av konkurransen, da.
Så jeg måtte liksom prøve å være ganske kald og rolig da, under den her konkurransen, for å liksom vite hvor jeg kunne løpe fort, osv.
Uten å skade meg, ved å falle på isen, da.
For jeg var jo høy og tynn, og hadde det samme problemet, på vinterøvelsen, nemlig at jeg lett falt, når jeg stod i nedoverbakker, på ski, osv.
(Noe som vel sersjant Dybvig må ha fått med seg.
For han fulgte jo med på meg, (husker jeg), ned den siste bakken, på vinterøvelsen, hvor jeg falt så mange ganger, i mørket, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del mer, som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.