Etter at Glenn Hesler flytta inn på Ungbo, (må det vel ha vært).
Så foreslo jeg det, at vi kanskje kunne drive med badminton, om vinteren.
(For vi spilte nemlig mye fotball og tennis, om sommeren).
For jeg hadde jo vært på en trening, med Skøyenåsen badmintonklubb, det første året, som jeg jobba, på OBS Triaden.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
Så jeg kjente til den klubben da.
Og jeg ringte vel antagelig dem da, og spurte når treningstidene var, osv.
Så etter dette, så begynte Glenn Hesler og jeg, (og noen ganger Magne Winnem), å trene badminton, med Skøyenåsen badmintonklubb, i Ekeberghallen, (på tirsdagkveldene), og i Haugerudhallen, (på lørdagene).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjaldt tennis, så dro Magne Winnem med meg, en del ganger, for å spille tennis, på noen kommunale asfaltbaner, like ved Lambertseter Gård, (eller hva det heter der).
Der var det gratis å spille, og det passet meg bra, som var delvis arbeidsledig, etter militæret, da.
Og jeg mener at vi begynte å spille tennis der, allerede de siste månedene, som jeg var, i Geværkompaniet.
For jeg husker det, at en pakistansk tenåring, på sykkel vel, begynte å mase på meg, om jeg hadde spilt fotball, like ved T-banen, på Lambertseter.
Når jeg vel hadde spilt tennis og lånt racket av Magne Winnem.
Og dette mener jeg at var mens jeg fortsatt var i Geværkompaniet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etterhvert, så pleide jeg å dra med Glenn Hesler og/eller halvbroren min Axel, for å spille tennis, på Lambertseter da, for eksempel i helgene, osv.
Og vi pleide også å spille fotball der, noen ganger.
Og jeg var så god i fotball, før jeg skada kneet, at jeg klarte å drible både Glenn Hesler og Axel, så lenge jeg ville, oppe på en gressplen, ved Lambertseter Gård der, husker jeg.
Og Magne Winnem, han ville også noen ganger samle sammen en gjeng, med Rimi Karlsrud-folk, for å spille fotball der, på søndager.
Og en gang, så spurte han assistenten der, Geir, (som seinere fikk sparken, for å ha tulla med safen), meg, om jeg var fotballspiller.
Siden han syntes at jeg spilte så bra da.
Og hu andre assistenten der, Liv, hu hadde en gang tårer i øynene og var veldig nølende, husker jeg, en gang som hu dukka opp der, for å spille fotball, med Rimi Karlsrud, en søndag, (husker jeg).
Og Morten Jenker, han prøvde å skade meg der, en gang, virka det som for meg.
Han liksom subba inn i akillesene mine, på en veldig bemerkelsesverdig måte, da.
Som for å skade meg, husker jeg.
Så da tok jeg og klinte til han i ryggen, husker jeg, med armen/albuen.
(For han stod med ryggen mot meg da.
Og subbet vel baklengs mot akillesene mine, tror jeg.
Noe sånt).
Så da ljomet det ganske høyt, (husker jeg), sånn at man kunne høre det, på hele Lambertseter omtrent vel.
For jeg var fortsatt forbanna på han, fra noe som hadde skjedd tidligere, da.
For han hadde nemlig kødda, en gang, da jeg sa hadet, til hu Sophie, fra Rimi Karlsrud, på en fest hos Geir, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Og sa at hu hadde sagt det, at hu skulle 'suge pikken min'.
Noe som jeg syntes at hørtes rart ut, (at hu skulle si noe sånt, foran alle folka der).
Og Jenker hadde også brukt meg som en slags slave, for å bære øllen sin, husker jeg, den kvelden.
Så jeg var rimelig forbanna på han, før han i tillegg begynte å prøve å skade meg der, da.
'Er det krig eller', (eller noe), sa Jenker da etterhvert, når han fikk bøyd seg opp igjen, (etter det slaget mitt da), husker jeg.
Men jeg sa ikke noe da.
For da hadde jeg vel fått ut frustrasjonen min, da.
Og holdt kjeft da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem og Elin fra Skarnes.
De var jo naboer, med Morten Jenker, på den her tida.
De hadde kjøpt seg en to roms leilighet, (var det vel), i Avstikkeren, på Bergkrystallen, like før jeg dimma, fra militæret, (tror jeg at det var).
Og Winnem dro Glenn Hesler, Axel og meg, opp dit, for å spille fotball, (husker jeg).
For Winnem hadde en grus-fotballbane, rett utafor blokka han bodde i, da.
Og da var jeg i bra form, husker jeg.
For Axel og jeg, vi slo Magne Winnem og Glenn Hesler, 10-0, i en fotballkamp, i Avstikkeren der, like etter at jeg hadde dimma, fra militæret da, husker jeg.
(Selv om Axel, (som vel bare var 14-15 år, på den her tida), ikke hadde spilt så utrolig mye fotball, før det her, vel.
(Så han spilte forsvar, da).
Men Axel var også i god form, for han hadde trent en god del karate osv., i to-tre år, før det her, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Glenn Hesler, han også, dro meg forresten med, på å spille fotball.
Dette var sammen med noen Lørenskog-folk, (som jeg visste hvem noen av var, fra før, siden tremenningen min Øystein Andersen, var fra Lørenskog, og siden jeg hadde jobba, på OBS Triaden), på en del søndager.
De her folka, (lederen var vel forresten Tom, som jeg hadde spilt remis mot, i sjakk, en god del år før det her vel, mens jeg fortsatt bodde på Bergeråsen vel, men var med Øystein Andersen, på besøk til han, da), de spilte, på Ellingsrud, da.
Ellingsrud, det lå like på nedsida, av Ellingsrudåsen.
Så Glenn og jeg pleide vel å gå ned dit, noen ganger.
(Og Axel var vel også med å spille der, noen ganger, tror jeg).
Men Glenn, han var litt snobbete kanskje, siden han eide automatfirma, sammen med Øystein Andersen, da.
Så Glenn tok taxi ned dit, en gang, (mener jeg å huske).
Og da fikk han 'tyn', av Tom, (var det vel).
Som mente at det ikke var sporty, å ta taxi, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg pleide å score en del mål, når jeg spilte fotball, sammen med de her folka, (husker jeg).
Og Tom og dem kalte meg for 'Giraffen', (av en eller annen grunn).
Jeg skjønte ikke hvorfor de kalte meg Giraffen, så jeg sa ingenting, når de kalte meg det, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han karen, med det mørke håret, som jeg hadde jobba sammen med, i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden.
Det siste halve året, (eller noe), som jeg jobba der.
Han var også med å spille fotball, forresten.
For han var i samme gjeng, som Tom da, (mer eller mindre, ihvertfall vel).
Og en gang, som han hadde ballen, helt på sida av banen.
Så tok jeg, (som hadde blitt litt sterkere, og i litt bedre form, av å være i Geværkompaniet, et år, vel), en skikkelig skuldertakling, på han tidligere 'sjefen' min nesten, da.
Sånn at han mer eller mindre spratt ut av banen, (må man vel si).
Og bare ga opp å kjempe om ballen, (hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så det var litt artig da, husker jeg.
At jeg liksom hadde blitt sterkere enn han tidligere kollegaen min nesten, da.
(På det året i Geværkompaniet).
Enda han vel hadde vært litt spydig mot meg, og bedt meg om å holde meg unna, da han med blond hockeysveis, i ferskvaren der, hadde vist han jeg taklet, om hvordan et kjøttstykke, kunne bli som en fitte, hvis man skar et bestemt snitt i det, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også en god del mer som hendte, dette året, som jeg jobba, i Rimi.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
torsdag 7. juni 2012
Jeg sendte en ny e-post til Twitter
 | Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
#5420650 Twitter Support: update on "Impersonation - BaronErikAdeler" |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> | Thu, Jun 7, 2012 at 9:18 PM | |||||
To: Twitter Support <support+id5420650@twitter.zendesk.com> | ||||||
| ||||||
Min Bok 4 - Kapittel 9: Mer om Pia
Pia er jo en marxist, (må man vel si, hun pleide å ha sosialistisk ungdom-plakater på veggen, da hu bodde på Sand, mener jeg å huske, ihvertfall), hun er en rebell, må man vel si, siden hu flytta opp fra Haldis og faren min, og til meg, (skoleåret 1988/89), og hu er feminist, (tror jeg), og afrikansk borgerrettighetsforkjemper, da.
Hu er nesten som Krutsjov, (som banket med skoen sin, i bordet, i FN, på 60 eller 70-tallet), eller som Yngve Hågensen eller Gro Harlem Brundtland, som liksom skriker fælt da, ofte, istedet for å prate vel.
En enda mer skrikete versjon av Gro Harlem Brundland, kan man vel kanskje kalle søstera mi.
Mens jeg er mer som Kåre Willoch, da.
Så Pia og jeg, vi er som hund og katt eller Kåre og Gro, da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men selv om Pia og jeg, er veldig forskjellige, så støttet jeg hennes opprør, mot faren min.
For jeg syntes at faren min var så uansvarlig, siden han hadde latt meg bo alene, siden jeg var ni år, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og siden at begge mine foreldre hadde liksom støtt meg fra seg, da.
Så prøvde jeg heller, (som ung voksen), å få det til sånn, at vi hadde et samhold, oss tre søsknene, Pia, Axel og meg.
Siden jeg liksom hadde en slags tomhet da, i livet mitt.
Siden jeg hadde et dårlig forhold, til begge mine foreldre, (må man vel si).
Og siden jeg derfor heller ikke hadde så mye kontakt, med mine andre slektninger, annet enn søstera mi og broren min da, som begge bodde i samme by som meg, nemlig Oslo.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det er altså sånn, (vil jeg si), at man liksom må tenke seg om, før man spør Pia om noe.
For hu er sånn, at hvis man spør henne om noe hu ikke liker å prate om.
Så begynner hu å hyle og skrike, da.
Så man kan nesten ikke bare spørre henne om ting.
Man må nesten vente og høre hva hu velger å fortelle selv, om forskjellig, da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og man kan også si det, at Pia, er litt sjuskete.
Når for eksempel mora vår, var på besøk hos oss, på Ungbo.
Så husker jeg at hu sa det, at det var meg hu måtte låne reine håndklær av.
Og at søstera mi ikke hadde noe særlig bra rutiner for å vaske klær da.
(Noe sånt).
Og en gang, som Pia vaska klær, (i en vaskemaskin, som vi på Ungbo, spleisa på å leie, fra Thorn, siden den vaskekjelleren var så upraktisk).
Så lot Pia tøyet sitt ligge, i vaskemaskinen, i flere dager, da.
Og da jeg turte å ta opp det, neste gang jeg så søstera mi.
At hu måtte huske å ta ut tøyet etter seg, når hu vaska klær.
Så ble søstera mi fly forbanna, og sa at jeg ikke måtte blande meg opp i hennes liv.
Men jeg blanda meg bare opp i den vaskemaskinen, (som jeg var med å spleise på), egentlig.
Så søstera ga et litt forvirra inntrykk, vil jeg si.
Når hu mente at jeg blanda meg opp i hvordan hu levde sitt liv, bare fordi jeg mente at hu måtte ta ut tøyet etter seg, av vaskemaskinen.
Men jeg blanda meg egentlig ikke opp i livet hennes.
Men jeg blanda meg bare opp i hvordan hu brukte vaskemaskinen.
Og den ble leid i mitt navn, fra Thorn, og jeg betalte like mye som henne, for å bruke den.
Og så begynte Pia å overdramatisere da, (eller hva man skal kalle det), å si at jeg blanda meg opp i livet hennes.
Så Pia har ikke beina på jorda, vil jeg si.
Hun har en dårlig virkelighetsoppfatning da, (vil jeg si).
(Hvis hu ikke bare spiller, da).
Så det er nesten som et mareritt, å bo sammen med søstera mi, (vil jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg jobba, i Rimi.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Hu er nesten som Krutsjov, (som banket med skoen sin, i bordet, i FN, på 60 eller 70-tallet), eller som Yngve Hågensen eller Gro Harlem Brundtland, som liksom skriker fælt da, ofte, istedet for å prate vel.
En enda mer skrikete versjon av Gro Harlem Brundland, kan man vel kanskje kalle søstera mi.
Mens jeg er mer som Kåre Willoch, da.
Så Pia og jeg, vi er som hund og katt eller Kåre og Gro, da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men selv om Pia og jeg, er veldig forskjellige, så støttet jeg hennes opprør, mot faren min.
For jeg syntes at faren min var så uansvarlig, siden han hadde latt meg bo alene, siden jeg var ni år, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og siden at begge mine foreldre hadde liksom støtt meg fra seg, da.
Så prøvde jeg heller, (som ung voksen), å få det til sånn, at vi hadde et samhold, oss tre søsknene, Pia, Axel og meg.
Siden jeg liksom hadde en slags tomhet da, i livet mitt.
Siden jeg hadde et dårlig forhold, til begge mine foreldre, (må man vel si).
Og siden jeg derfor heller ikke hadde så mye kontakt, med mine andre slektninger, annet enn søstera mi og broren min da, som begge bodde i samme by som meg, nemlig Oslo.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det er altså sånn, (vil jeg si), at man liksom må tenke seg om, før man spør Pia om noe.
For hu er sånn, at hvis man spør henne om noe hu ikke liker å prate om.
Så begynner hu å hyle og skrike, da.
Så man kan nesten ikke bare spørre henne om ting.
Man må nesten vente og høre hva hu velger å fortelle selv, om forskjellig, da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og man kan også si det, at Pia, er litt sjuskete.
Når for eksempel mora vår, var på besøk hos oss, på Ungbo.
Så husker jeg at hu sa det, at det var meg hu måtte låne reine håndklær av.
Og at søstera mi ikke hadde noe særlig bra rutiner for å vaske klær da.
(Noe sånt).
Og en gang, som Pia vaska klær, (i en vaskemaskin, som vi på Ungbo, spleisa på å leie, fra Thorn, siden den vaskekjelleren var så upraktisk).
Så lot Pia tøyet sitt ligge, i vaskemaskinen, i flere dager, da.
Og da jeg turte å ta opp det, neste gang jeg så søstera mi.
At hu måtte huske å ta ut tøyet etter seg, når hu vaska klær.
Så ble søstera mi fly forbanna, og sa at jeg ikke måtte blande meg opp i hennes liv.
Men jeg blanda meg bare opp i den vaskemaskinen, (som jeg var med å spleise på), egentlig.
Så søstera ga et litt forvirra inntrykk, vil jeg si.
Når hu mente at jeg blanda meg opp i hvordan hu levde sitt liv, bare fordi jeg mente at hu måtte ta ut tøyet etter seg, av vaskemaskinen.
Men jeg blanda meg egentlig ikke opp i livet hennes.
Men jeg blanda meg bare opp i hvordan hu brukte vaskemaskinen.
Og den ble leid i mitt navn, fra Thorn, og jeg betalte like mye som henne, for å bruke den.
Og så begynte Pia å overdramatisere da, (eller hva man skal kalle det), å si at jeg blanda meg opp i livet hennes.
Så Pia har ikke beina på jorda, vil jeg si.
Hun har en dårlig virkelighetsoppfatning da, (vil jeg si).
(Hvis hu ikke bare spiller, da).
Så det er nesten som et mareritt, å bo sammen med søstera mi, (vil jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg jobba, i Rimi.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Min Bok 4 - Kapittel 8: Pia og Keyton fra Somalia
Jeg husker ikke nøyaktig hvor lenge, som søstera mi bodde, på rommet mitt, på Ungbo.
Men jeg tror det må ha vært en god stund.
For jeg husker det, at vinteren 1993/94, så gikk jeg rundt i cirka 10-15 minusgrader, og leita etter Pia, nede i Oslo sentrum.
Og da tror jeg ikke at det bodde noen andre, på Ungbo.
For da ville jeg nok ha husket, at jeg prata med de, om Pia, da.
Men det kan jeg ikke huske.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg tror også det, at dette må ha vært før Pia fikk sitt eget rom.
For jeg mener å huske, at Pia ikke fikk sitt eget rom, før etter at Hildegunn flytta inn der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg hadde på meg en blå lue, med dusk, som jeg hadde fått låne av Magne Winnem, da jeg leita etter søstera mi, nede i Oslo sentrum der.
For søstera mi hadde ikke vært hjemme på mange dager, da.
Og dette var ikke likt henne da, å bare forsvinne sånn, uten å si fra.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk på Pia sitt stamsted Jollys.
Men Pia sin bartender-venn der, Michael, han hadde ikke sett Pia, sa han.
Michael spurte om jeg ville ha en kopp kaffe.
(Siden jeg fortsatt vel ble regnet som en venn av utestedet, etter at de to norske kara, tok plassen min der, en gang, (mens jeg var på do), cirka et år før det her vel.
Regna jeg med, da).
Men jeg var ikke der for å skravle.
Så jeg bare sa nei takk og gikk igjen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia hadde også to venninner, som het Siri og Cathrine, og som bodde i Oslo sentrum, da.
(På Nedre Grunerløkka, mener jeg å huske).
Jeg gikk også dit, og Siri eller Cathrine dukka opp i døra der, og forklarte meg det, at hu ikke visste hvor Pia var.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter det her, så bare ga jeg opp, og gikk hjem igjen.
For jeg visste ikke hvor Pia sin somaliske kjæreste Keyton, bodde, da.
Men jeg regna med at enten Michael eller Siri/Cathrine ville skjønne alvoret og spore opp Pia, da.
(Så det var ikke sånn, som da bestefar Johannes, hadde gått og leita etter tante Ellen, i Oslo, (under hippie-tida).
At jeg gikk i Slottsparken, og leita, osv.
Nei, det trodde jeg ikke at var noe vits i).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia kom hjem to-tre dager etter det her da.
Uten å forklare hvor hu hadde vært.
Så hva som hadde skjedd, det veit jeg ikke.
Men hu virka litt sinna, (eller noe), så jeg gadd ikke å spørre så mye.
Jeg kjente til den skrikinga hennes, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg vet ikke om Pia ble kjent med Keyton fra Somalia, det første året, som hu bodde i Oslo, (i det bofelleskapet i Arups gate).
Eller om det var det andre året hu bodde i Oslo, (da hu bodde i det bofelleskapet, i Christies gate).
Det har Pia aldri forklart om.
(Såvidt jeg kan huske, ihvertfall).
Så hvordan Pia traff Keyton, det er et mysterium for meg, må jeg si.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia sa forresten, på den her tida, at Keyton hadde fått en leilighet, av myndighetene, (eller noe).
Men den hadde han lånt bort, til to andre somaliere da, (sa Pia).
Så hvor Keyton egentlig bodde, det var visst litt komplisert.
Så jeg ga opp å skjønne så mye av, hvor Keyton egentlig bodde.
Så det var ikke sånn, at jeg noen gang var med Pia, for å besøke Keyton, for eksempel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia fortalte også en gang, at Keyton hadde to kamerater, (også fra Somalia vel), som var grisete når de spiste.
For de spiste visst bare med hendene da, ifølge Pia.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg har jo seinere fått 'skylda', av bestemor Ingeborg, fordi at Pia fikk unge, med en neger.
Men hvis jeg hadde sagt noe negativt om Keyton.
Så hadde nok Pia bare begynt å skrike til meg, og kalt meg rasist, og det som verre var.
Jeg huska jo hvordan hu hadde kalt bestemor Ågot og dem, for rasister, da hu bodde på Sand.
Og hvordan hu hadde skreket, til de politifolka, utenfor Jollys, noen måneder før det her, da de hadde bedt noen afrikanere, om legitimasjon, da.
Så søstera mi hu var nesten som en krigersk forkjemper for afrikaneres rettigheter.
Så jeg tenkte at Pia var så bestemt og trass, så det var ikke så mye kunne si, hverken for eller imot det her, at hu var sammen med Keyton.
Hvis jeg hadde begynte å klage på henne, så hadde vi vel bare blitt fiender, og hu måtte ha bodd på gata, (eller hos de afrikanerne, kanskje).
Så jeg prøvde bare å roe det ned, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg huska jo også hvordan Pia hadde stått, i Gågata, i Drammen, (sammen med hu venninna si, Heidi, fra Drammen, og meg), og sikla, på noen afrikanere, som gikk forbi oss, (det året jeg var russ i Drammen).
Mens hu sa noe om at de afrikanerne var så utrolige deilige da, (eller noe).
Så jeg trodde jo at dette med at søstera mi traff afrikanere.
At dette bare var en slags fetisj, (at hu likte å ha sex med negre), som Pia ville dyrke, i ungdomsårene sine, da.
Før hu etablerte seg.
Jeg hadde ikke trodd det, at Pia ville få en unge, som var halvt afrikansk.
Så da fikk jeg litt sjokk, husker jeg, da Pia fortalte meg det, en gang seinhøsten 1994 vel, at hu var gravid med Keyton, og ikke ville ta abort, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia var vel forresten sammen med Negib, på fra Etiopia, før hu ble sammen med Keyton fra Somalia.
(Hvis jeg husker det riktig).
Jeg vet ikke hvordan Pia ble kjent med de her afrikanerne.
Men det var vel på Jollys, tror jeg.
Men det var ikke sånn, at Pia noen gang bodde, i det samme nabolaget, som der Jollys lå.
Men det var kanskje sånn, at hu og de jentene fra Røyken, som hu bodde sammen med, i Christies gate.
At de kanskje hadde vært ute på byen, i Oslo sentrum, en gang, da.
Og så, når de skulle gå tilbake, til Grunerløkka, da.
Så gikk de forbi Jollys, i Storgata.
Og så gikk de kanskje inn der, for å ta en halvliter, (eller noe), da.
Hvem vet.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia fortalte meg vel aldri, hva Keyton het til etternavn, (tror jeg).
Men hu fortalte det en gang, at bestemoren hans, hadde sendt han til Norge, som barn.
(Fordi det var krig i Somalia, (eller noe), tror jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tiden, som jeg jobba, i Rimi.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Men jeg tror det må ha vært en god stund.
For jeg husker det, at vinteren 1993/94, så gikk jeg rundt i cirka 10-15 minusgrader, og leita etter Pia, nede i Oslo sentrum.
Og da tror jeg ikke at det bodde noen andre, på Ungbo.
For da ville jeg nok ha husket, at jeg prata med de, om Pia, da.
Men det kan jeg ikke huske.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg tror også det, at dette må ha vært før Pia fikk sitt eget rom.
For jeg mener å huske, at Pia ikke fikk sitt eget rom, før etter at Hildegunn flytta inn der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg hadde på meg en blå lue, med dusk, som jeg hadde fått låne av Magne Winnem, da jeg leita etter søstera mi, nede i Oslo sentrum der.
For søstera mi hadde ikke vært hjemme på mange dager, da.
Og dette var ikke likt henne da, å bare forsvinne sånn, uten å si fra.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk på Pia sitt stamsted Jollys.
Men Pia sin bartender-venn der, Michael, han hadde ikke sett Pia, sa han.
Michael spurte om jeg ville ha en kopp kaffe.
(Siden jeg fortsatt vel ble regnet som en venn av utestedet, etter at de to norske kara, tok plassen min der, en gang, (mens jeg var på do), cirka et år før det her vel.
Regna jeg med, da).
Men jeg var ikke der for å skravle.
Så jeg bare sa nei takk og gikk igjen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia hadde også to venninner, som het Siri og Cathrine, og som bodde i Oslo sentrum, da.
(På Nedre Grunerløkka, mener jeg å huske).
Jeg gikk også dit, og Siri eller Cathrine dukka opp i døra der, og forklarte meg det, at hu ikke visste hvor Pia var.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter det her, så bare ga jeg opp, og gikk hjem igjen.
For jeg visste ikke hvor Pia sin somaliske kjæreste Keyton, bodde, da.
Men jeg regna med at enten Michael eller Siri/Cathrine ville skjønne alvoret og spore opp Pia, da.
(Så det var ikke sånn, som da bestefar Johannes, hadde gått og leita etter tante Ellen, i Oslo, (under hippie-tida).
At jeg gikk i Slottsparken, og leita, osv.
Nei, det trodde jeg ikke at var noe vits i).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia kom hjem to-tre dager etter det her da.
Uten å forklare hvor hu hadde vært.
Så hva som hadde skjedd, det veit jeg ikke.
Men hu virka litt sinna, (eller noe), så jeg gadd ikke å spørre så mye.
Jeg kjente til den skrikinga hennes, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg vet ikke om Pia ble kjent med Keyton fra Somalia, det første året, som hu bodde i Oslo, (i det bofelleskapet i Arups gate).
Eller om det var det andre året hu bodde i Oslo, (da hu bodde i det bofelleskapet, i Christies gate).
Det har Pia aldri forklart om.
(Såvidt jeg kan huske, ihvertfall).
Så hvordan Pia traff Keyton, det er et mysterium for meg, må jeg si.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia sa forresten, på den her tida, at Keyton hadde fått en leilighet, av myndighetene, (eller noe).
Men den hadde han lånt bort, til to andre somaliere da, (sa Pia).
Så hvor Keyton egentlig bodde, det var visst litt komplisert.
Så jeg ga opp å skjønne så mye av, hvor Keyton egentlig bodde.
Så det var ikke sånn, at jeg noen gang var med Pia, for å besøke Keyton, for eksempel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia fortalte også en gang, at Keyton hadde to kamerater, (også fra Somalia vel), som var grisete når de spiste.
For de spiste visst bare med hendene da, ifølge Pia.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg har jo seinere fått 'skylda', av bestemor Ingeborg, fordi at Pia fikk unge, med en neger.
Men hvis jeg hadde sagt noe negativt om Keyton.
Så hadde nok Pia bare begynt å skrike til meg, og kalt meg rasist, og det som verre var.
Jeg huska jo hvordan hu hadde kalt bestemor Ågot og dem, for rasister, da hu bodde på Sand.
Og hvordan hu hadde skreket, til de politifolka, utenfor Jollys, noen måneder før det her, da de hadde bedt noen afrikanere, om legitimasjon, da.
Så søstera mi hu var nesten som en krigersk forkjemper for afrikaneres rettigheter.
Så jeg tenkte at Pia var så bestemt og trass, så det var ikke så mye kunne si, hverken for eller imot det her, at hu var sammen med Keyton.
Hvis jeg hadde begynte å klage på henne, så hadde vi vel bare blitt fiender, og hu måtte ha bodd på gata, (eller hos de afrikanerne, kanskje).
Så jeg prøvde bare å roe det ned, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg huska jo også hvordan Pia hadde stått, i Gågata, i Drammen, (sammen med hu venninna si, Heidi, fra Drammen, og meg), og sikla, på noen afrikanere, som gikk forbi oss, (det året jeg var russ i Drammen).
Mens hu sa noe om at de afrikanerne var så utrolige deilige da, (eller noe).
Så jeg trodde jo at dette med at søstera mi traff afrikanere.
At dette bare var en slags fetisj, (at hu likte å ha sex med negre), som Pia ville dyrke, i ungdomsårene sine, da.
Før hu etablerte seg.
Jeg hadde ikke trodd det, at Pia ville få en unge, som var halvt afrikansk.
Så da fikk jeg litt sjokk, husker jeg, da Pia fortalte meg det, en gang seinhøsten 1994 vel, at hu var gravid med Keyton, og ikke ville ta abort, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia var vel forresten sammen med Negib, på fra Etiopia, før hu ble sammen med Keyton fra Somalia.
(Hvis jeg husker det riktig).
Jeg vet ikke hvordan Pia ble kjent med de her afrikanerne.
Men det var vel på Jollys, tror jeg.
Men det var ikke sånn, at Pia noen gang bodde, i det samme nabolaget, som der Jollys lå.
Men det var kanskje sånn, at hu og de jentene fra Røyken, som hu bodde sammen med, i Christies gate.
At de kanskje hadde vært ute på byen, i Oslo sentrum, en gang, da.
Og så, når de skulle gå tilbake, til Grunerløkka, da.
Så gikk de forbi Jollys, i Storgata.
Og så gikk de kanskje inn der, for å ta en halvliter, (eller noe), da.
Hvem vet.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia fortalte meg vel aldri, hva Keyton het til etternavn, (tror jeg).
Men hu fortalte det en gang, at bestemoren hans, hadde sendt han til Norge, som barn.
(Fordi det var krig i Somalia, (eller noe), tror jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tiden, som jeg jobba, i Rimi.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Her er kapitteloversikten for Min Bok 3, (som jeg driver og gjør klar for Scribd)
1: Elverum
2: De første dagene på Terningmoen
3: Mer fra den første tiden på Terningmoen
4: Secondløitnanten
5: Mer fra innspillingen av Secondløitnanten
6: Enda mer fra innspillingen av Secondløitnanten
7: Rimi
8: Mer fra Geværkompaniet
9: Enda mer fra Geværkompaniet
10: Enda mer fra Terningmoen
11: Ukehavende soldat
12: Parade i Karl Johan
13: Osloløpet
14: Sommeren 1993
15: Jula 1992
16: Nyttårsaften 1992
17: Mer om Nina Monsen
18: Boksekonkurranse
19: Ny troppsjef
20: Mer fra reservelaget
21: Mer fra Terningmoen
22: Vinterøvelse
23: Etter vinterøvelsen
24: Mer fra Terningmoen
25: Enda mer fra Terningmoen
26: Problemer med verneombud
27: Mer fra Terningmoen
28: Østre Æra
29: Junior-NM på ski
30: Trøndelag
31: Mer fra Terningmoen
32: Enda mer fra Terningmoen
33: Mer fra Terningmoen
34: Mer fra det året som jeg var i Geværkompaniet
35: Streifvakt på Terningmoen
36: Mer fra Rimi Munkelia
37: Mygg-splætter'n
38: Forsvarets dag
39: Mer fra Terningmoen
40: Bergeråsen
41: Mer fra Terningmoen
42: Enda mer fra Terningmoen
43: Utenlandske offiserer på Terningmoen
44: Mer fra Terningmoen
45: Enda mer fra Terningmoen
46: Mer fra Geværkompaniet
47: Enda mer fra Geværkompaniet
48: Mer fra førstegangstjenesten
49: Enda mer fra førstegangstjenesten
50: Mer fra Geværkompaniet
51: Mer fra førstegangstjenesten
52: Dimmefesten
53: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet
54: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet II
55: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet III
56: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet IV
57: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet V
58: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet VI
59: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet VII
60: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet VIII
61: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet IX
62: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet X
2: De første dagene på Terningmoen
3: Mer fra den første tiden på Terningmoen
4: Secondløitnanten
5: Mer fra innspillingen av Secondløitnanten
6: Enda mer fra innspillingen av Secondløitnanten
7: Rimi
8: Mer fra Geværkompaniet
9: Enda mer fra Geværkompaniet
10: Enda mer fra Terningmoen
11: Ukehavende soldat
12: Parade i Karl Johan
13: Osloløpet
14: Sommeren 1993
15: Jula 1992
16: Nyttårsaften 1992
17: Mer om Nina Monsen
18: Boksekonkurranse
19: Ny troppsjef
20: Mer fra reservelaget
21: Mer fra Terningmoen
22: Vinterøvelse
23: Etter vinterøvelsen
24: Mer fra Terningmoen
25: Enda mer fra Terningmoen
26: Problemer med verneombud
27: Mer fra Terningmoen
28: Østre Æra
29: Junior-NM på ski
30: Trøndelag
31: Mer fra Terningmoen
32: Enda mer fra Terningmoen
33: Mer fra Terningmoen
34: Mer fra det året som jeg var i Geværkompaniet
35: Streifvakt på Terningmoen
36: Mer fra Rimi Munkelia
37: Mygg-splætter'n
38: Forsvarets dag
39: Mer fra Terningmoen
40: Bergeråsen
41: Mer fra Terningmoen
42: Enda mer fra Terningmoen
43: Utenlandske offiserer på Terningmoen
44: Mer fra Terningmoen
45: Enda mer fra Terningmoen
46: Mer fra Geværkompaniet
47: Enda mer fra Geværkompaniet
48: Mer fra førstegangstjenesten
49: Enda mer fra førstegangstjenesten
50: Mer fra Geværkompaniet
51: Mer fra førstegangstjenesten
52: Dimmefesten
53: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet
54: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet II
55: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet III
56: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet IV
57: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet V
58: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet VI
59: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet VII
60: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet VIII
61: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet IX
62: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet X