lørdag 9. juni 2012
Min Bok 4 - Kapittel 14: Mer fra Ungbo og Rimi
Noen uker etter, at jeg hadde vært forlover, for Magne Winnem, høsten 1993, (må det vel ha vært).
Så dro Magne Winnem meg med, til min far og Haldis Humblen sin sengebutikk, i Tordenskioldsgate, i Drammen.
(Enda Magne Winnem visste at jeg gikk dårlig overens med slekta mi.
Han hadde jo nevnt, for Anne-Katrine Skodvin, at jeg hadde 'problemer med familien', som han ikke skjønte noe av, osv.).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Elin Winnem var vel også med, (mener jeg å huske).
Jeg husker ihvertfall det, at Haldis sa til Magne Winnem at han kunne få femten prosent rabatt, (tror jeg det var), siden han kjente meg, da.
Og Winnem og jeg, vi syntes vel kanskje at det var litt lite.
(Selv om vi ikke sa noe, da).
Men da var Haldis enda frekkere, vil jeg si.
For da sa Haldis det, at det tilbudet også gjaldt meg, da.
At jeg også kunne få femten prosents rabatt, hvis jeg skulle ha meg seng, da.
Så jeg var mer som en bekjent, av faren min og Haldis, enn som en slektning da, vil jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Faren min, han sa også det til meg, i sengebutikken, at han ikke likte Magne Winnem.
Men jeg brydde meg ikke så mye om, hva faren min sa, for han hadde jo vært så uansvarlig, og latt meg bo aleine, fra jeg var ni år.
(Og Winnem var jo også sjefen min i Rimi.
Ihvertfall så hadde han da nettopp vært sjefen min der, på Rimi Munkelia).
Så jeg likte egentlig ikke å ha så mye med faren min å gjøre, da.
Og faren min begynte vel også å kødde, med Winnem, (må man vel si).
Faren min venta i noen måneder vel, med å levere senga, som Winnem kjøpte, da.
Så Magne og Elin, de måtte ligge på gulvet, på soverommet sitt, på Bergkrystallen der, i en del uker, (var det vel).
(Husker jeg at Magne Winnem fortalte meg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem fortalte meg også det, at en gang, som butikksjef, på Rimi Munkelia.
Så hadde Winnem fakka en butikktyv.
Også hadde Winnem sagt 'skummelt', (eller noe), til han butikktyven.
(Ihvertfall så hadde Winnem brukt noen ord eller uttrykk, som min adoptivtremenning Øystein Andersen pleide å bruke, da.
Fortalte Winnem).
Og da, så hadde visst han butikktyven blitt helt rabiat, sa Winnem.
Så det var noe med den måten som Øystein Andersen prata på da, skjønte jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, så hadde visst Magne Winnem, (ifølge hu Monica som seinere ble butikksjef, på Rimi Nylænde før meg, eller om det var Ihne Vagmo, eller ihvertfall en butikkdame, fra Rimi Munkelia da), sitti i kassa, på Rimi Munkelia, og prøvd å åpne en rull, med tiøringer, ved å knekke den rullen, mot kassaskrinet.
Sånn at tiøringene hadde flydd veggimellom da, (forstod jeg).
Og grunnen til at Winnem gjorde det sånn, det var visst det, at jeg hadde fortalt det, at jeg pleide å knekke tiøring-rullene sånn, på OBS Triaden.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Men på OBS Triaden så var kassadiskene større, og det var kanskje en list eller noe, på de kassadiskene, som gjorde det lettere, å knekke de rullene, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at Rune flyttet inn, på Ungbo.
Så tilbydde han meg, å kjøpe hans gamle PC, for 1000 kroner, husker jeg.
Det eneste problemet, det var, at den PC-en, ikke hadde noe harddisk.
Så man måtte starte Windows fra en diskett, hver gang man skrudde på PC-en.
Men det funka det og.
Og jeg fikk jo litt bedre råd, etterhvert, og begynte å spare opp litt penger.
Så til slutt, så var det sånn at Glenn Hesler og Øystein Andersen lånte 3000 kroner av meg, husker jeg, cirka et år kanskje, etter at jeg var ferdig med militæret.
(En gang automatfirmaet deres gikk litt trått, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den PC-en, som jeg kjøpte, av han Rune.
Mener jeg at det må ha vært.
Hvis ikke det var sånn, at jeg fikk låne Glenn Hesler sin PC, da.
Det husker jeg ikke helt nøyaktig.
Men jeg husker ihvertfall det, at jeg en helg, i Skansen Terrasse der, lagde et tippeprogram.
Hvor jeg også nesten lagde min egen versjon av Windows, husker jeg.
Jeg lagde et sånt system at man gikk inn i et vindu, for å velge fotball-lagene da, som skulle stå på kupongen, den uka.
Også var selve tippeprogrammet veldig enkelt.
Man skulle bare skrive hvor mange prosents sjanse, man trodde det var, for hjemme, uavgjort og borteseier, i hver kamp.
Også genererte tippeprogrammet så mange rekker man ønsket da, (bortimot ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den helgen, som jeg dreiv på, med det tippeprogrammet.
Så satt Pia i stua der, på Ungbo, (mener jeg å huske).
Så jeg mener at jeg viste fram det her programmet, som jeg jobbet med da, til søstera mi Pia, (hvis jeg ikke husker helt feil).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en lørdag ettermiddag.
(Etter at Pia hadde flytta ut fra Ungbo, tror jeg).
Så somla jeg meg faktisk ned til Narvesen-kiosken, på Furuset der, med en tippekupong, som jeg hadde fylt ut selv, etter noen rekker, som det tippeprogrammet mitt, hadde generert, da.
Men da var jeg litt for seint ute, (fant jeg ut), så de tok ikke imot flere tippekuponger lenger, den dagen, da.
Så jeg fikk ikke levert inn de her rekkene mine, da.
Så det var litt nedtur da, husker jeg.
Selv om jeg ikke tok det her så tungt, da.
For før det her, så hadde jeg vel ikke tippa, siden jeg bodde på Bergeråsen, på 80-tallet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også sånn, at etter at jeg flytta til St. Hanshaugen, i 1996, (mener jeg å huske).
At jeg hadde jeg fortsatt dette tippeprogrammet mitt litt i bakhodet, da.
Jeg gikk blant annet innom en tippekiosk, i Storgata, i Oslo, for å høre om de hadde sånne tippekuponger, med traktor-mating, sånn at man kunne få en printer, til å fylle de ut, da.
Men jeg kom vel aldri så langt, at jeg fikk gjort ferdig selve utskriftdelen, av det tippeprogrammet, vel.
For jeg fikk meg jo internett, etter at jeg hadde bodd, bare cirka et halvt år, i Rimi-leiligheten min, i Waldemar Thranes gate.
(For Magne Winnem hadde fått seg internett, allerede i 1995 vel, (hvis det ikke var på begynnelsen av 1996), i Avstikkeren der, på Bergkrystallen, husker jeg).
Og jeg syntes jo at internett var artig.
For Magne Winnem dro meg også med, til BI, ved Schous Plass.
Hvor han studerte, skoleåret 1995/96, vel.
(Etter å ha slutta som butikksjef, vel).
Og i datasalen, på BI der, så hadde de internett, da Winnem dro meg med ned dit, (husker jeg).
Og på de PC-ene til BI, så var det masse chatte-program, installert da, (husker jeg).
Så jeg prøvde å chatte på nettet og sånn, på BI der, studieåret 1995/96, da.
Og jeg ble litt hekta på det, da.
For jeg syntes at mine bekjente.
Sånn som for eksempel nettopp Magne Winnem, og også for eksempel søstera mi, Pia.
At de var så alvorlige og nesten aggressive, liksom.
Så jeg lengta nesten etter å ha kontakt med andre typer mennesker, da.
Det føltes nesten som at jeg ble kvalt, (bildelig talt, da), på den her tiden, (husker jeg).
Så jeg syntes det var som en befrielse, å få meg internett, sånn at jeg kunne chatte med 'vanlige' folk, i øst og vest, da.
Sånn at jeg fikk litt avveksling, fra for eksempel søstera mi og Magne Winnem, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg jobba, i Rimi.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Så dro Magne Winnem meg med, til min far og Haldis Humblen sin sengebutikk, i Tordenskioldsgate, i Drammen.
(Enda Magne Winnem visste at jeg gikk dårlig overens med slekta mi.
Han hadde jo nevnt, for Anne-Katrine Skodvin, at jeg hadde 'problemer med familien', som han ikke skjønte noe av, osv.).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Elin Winnem var vel også med, (mener jeg å huske).
Jeg husker ihvertfall det, at Haldis sa til Magne Winnem at han kunne få femten prosent rabatt, (tror jeg det var), siden han kjente meg, da.
Og Winnem og jeg, vi syntes vel kanskje at det var litt lite.
(Selv om vi ikke sa noe, da).
Men da var Haldis enda frekkere, vil jeg si.
For da sa Haldis det, at det tilbudet også gjaldt meg, da.
At jeg også kunne få femten prosents rabatt, hvis jeg skulle ha meg seng, da.
Så jeg var mer som en bekjent, av faren min og Haldis, enn som en slektning da, vil jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Faren min, han sa også det til meg, i sengebutikken, at han ikke likte Magne Winnem.
Men jeg brydde meg ikke så mye om, hva faren min sa, for han hadde jo vært så uansvarlig, og latt meg bo aleine, fra jeg var ni år.
(Og Winnem var jo også sjefen min i Rimi.
Ihvertfall så hadde han da nettopp vært sjefen min der, på Rimi Munkelia).
Så jeg likte egentlig ikke å ha så mye med faren min å gjøre, da.
Og faren min begynte vel også å kødde, med Winnem, (må man vel si).
Faren min venta i noen måneder vel, med å levere senga, som Winnem kjøpte, da.
Så Magne og Elin, de måtte ligge på gulvet, på soverommet sitt, på Bergkrystallen der, i en del uker, (var det vel).
(Husker jeg at Magne Winnem fortalte meg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem fortalte meg også det, at en gang, som butikksjef, på Rimi Munkelia.
Så hadde Winnem fakka en butikktyv.
Også hadde Winnem sagt 'skummelt', (eller noe), til han butikktyven.
(Ihvertfall så hadde Winnem brukt noen ord eller uttrykk, som min adoptivtremenning Øystein Andersen pleide å bruke, da.
Fortalte Winnem).
Og da, så hadde visst han butikktyven blitt helt rabiat, sa Winnem.
Så det var noe med den måten som Øystein Andersen prata på da, skjønte jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, så hadde visst Magne Winnem, (ifølge hu Monica som seinere ble butikksjef, på Rimi Nylænde før meg, eller om det var Ihne Vagmo, eller ihvertfall en butikkdame, fra Rimi Munkelia da), sitti i kassa, på Rimi Munkelia, og prøvd å åpne en rull, med tiøringer, ved å knekke den rullen, mot kassaskrinet.
Sånn at tiøringene hadde flydd veggimellom da, (forstod jeg).
Og grunnen til at Winnem gjorde det sånn, det var visst det, at jeg hadde fortalt det, at jeg pleide å knekke tiøring-rullene sånn, på OBS Triaden.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Men på OBS Triaden så var kassadiskene større, og det var kanskje en list eller noe, på de kassadiskene, som gjorde det lettere, å knekke de rullene, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at Rune flyttet inn, på Ungbo.
Så tilbydde han meg, å kjøpe hans gamle PC, for 1000 kroner, husker jeg.
Det eneste problemet, det var, at den PC-en, ikke hadde noe harddisk.
Så man måtte starte Windows fra en diskett, hver gang man skrudde på PC-en.
Men det funka det og.
Og jeg fikk jo litt bedre råd, etterhvert, og begynte å spare opp litt penger.
Så til slutt, så var det sånn at Glenn Hesler og Øystein Andersen lånte 3000 kroner av meg, husker jeg, cirka et år kanskje, etter at jeg var ferdig med militæret.
(En gang automatfirmaet deres gikk litt trått, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den PC-en, som jeg kjøpte, av han Rune.
Mener jeg at det må ha vært.
Hvis ikke det var sånn, at jeg fikk låne Glenn Hesler sin PC, da.
Det husker jeg ikke helt nøyaktig.
Men jeg husker ihvertfall det, at jeg en helg, i Skansen Terrasse der, lagde et tippeprogram.
Hvor jeg også nesten lagde min egen versjon av Windows, husker jeg.
Jeg lagde et sånt system at man gikk inn i et vindu, for å velge fotball-lagene da, som skulle stå på kupongen, den uka.
Også var selve tippeprogrammet veldig enkelt.
Man skulle bare skrive hvor mange prosents sjanse, man trodde det var, for hjemme, uavgjort og borteseier, i hver kamp.
Også genererte tippeprogrammet så mange rekker man ønsket da, (bortimot ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den helgen, som jeg dreiv på, med det tippeprogrammet.
Så satt Pia i stua der, på Ungbo, (mener jeg å huske).
Så jeg mener at jeg viste fram det her programmet, som jeg jobbet med da, til søstera mi Pia, (hvis jeg ikke husker helt feil).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en lørdag ettermiddag.
(Etter at Pia hadde flytta ut fra Ungbo, tror jeg).
Så somla jeg meg faktisk ned til Narvesen-kiosken, på Furuset der, med en tippekupong, som jeg hadde fylt ut selv, etter noen rekker, som det tippeprogrammet mitt, hadde generert, da.
Men da var jeg litt for seint ute, (fant jeg ut), så de tok ikke imot flere tippekuponger lenger, den dagen, da.
Så jeg fikk ikke levert inn de her rekkene mine, da.
Så det var litt nedtur da, husker jeg.
Selv om jeg ikke tok det her så tungt, da.
For før det her, så hadde jeg vel ikke tippa, siden jeg bodde på Bergeråsen, på 80-tallet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også sånn, at etter at jeg flytta til St. Hanshaugen, i 1996, (mener jeg å huske).
At jeg hadde jeg fortsatt dette tippeprogrammet mitt litt i bakhodet, da.
Jeg gikk blant annet innom en tippekiosk, i Storgata, i Oslo, for å høre om de hadde sånne tippekuponger, med traktor-mating, sånn at man kunne få en printer, til å fylle de ut, da.
Men jeg kom vel aldri så langt, at jeg fikk gjort ferdig selve utskriftdelen, av det tippeprogrammet, vel.
For jeg fikk meg jo internett, etter at jeg hadde bodd, bare cirka et halvt år, i Rimi-leiligheten min, i Waldemar Thranes gate.
(For Magne Winnem hadde fått seg internett, allerede i 1995 vel, (hvis det ikke var på begynnelsen av 1996), i Avstikkeren der, på Bergkrystallen, husker jeg).
Og jeg syntes jo at internett var artig.
For Magne Winnem dro meg også med, til BI, ved Schous Plass.
Hvor han studerte, skoleåret 1995/96, vel.
(Etter å ha slutta som butikksjef, vel).
Og i datasalen, på BI der, så hadde de internett, da Winnem dro meg med ned dit, (husker jeg).
Og på de PC-ene til BI, så var det masse chatte-program, installert da, (husker jeg).
Så jeg prøvde å chatte på nettet og sånn, på BI der, studieåret 1995/96, da.
Og jeg ble litt hekta på det, da.
For jeg syntes at mine bekjente.
Sånn som for eksempel nettopp Magne Winnem, og også for eksempel søstera mi, Pia.
At de var så alvorlige og nesten aggressive, liksom.
Så jeg lengta nesten etter å ha kontakt med andre typer mennesker, da.
Det føltes nesten som at jeg ble kvalt, (bildelig talt, da), på den her tiden, (husker jeg).
Så jeg syntes det var som en befrielse, å få meg internett, sånn at jeg kunne chatte med 'vanlige' folk, i øst og vest, da.
Sånn at jeg fikk litt avveksling, fra for eksempel søstera mi og Magne Winnem, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg jobba, i Rimi.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Jeg sendte en ny e-post til Liverpool Housing Trust
 | Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thank you for contacting us |
Jeg sendte en e-post til Liverpool Housing Trust
| Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thank you for contacting us |
Min Bok 4 - Kapittel 13: Mer fra Ungbo
Jeg ble litt forbanna, på Sara, (katta til Wenche), etter at den hadde pissa, på jakka mi.
Så en annen gang seinere, da Sara hadde pissa, på gulvet, (var det vel), inne på Ungbo der, da.
Så tok jeg noe salmiakk, (eller noe), som faren min hadde nevnt, da jeg bodde på Bergeråsen, (som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok), at man måtte stappe nesa til katta i, hvis den gjorde fra seg inne.
For da skjønte katta, at den ikke måtte gjøre det, da.
Men da begynte det å skumme, fra kjeften, til Sara, husker jeg.
Så da tok jeg og vaska kjeften til katta, under rennende vann, i en eller annen vask der da, (mener jeg å huske).
Men etter det, så kan jeg ikke huske, at Sara pissa noe mer, på gulvet osv., der inne.
Selv om det også lukta kattepiss, av skinnsofaen der, (hvor jeg pleide å ligge og se på TV), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Wenche, hu dreiv jo og solgte Tupperware-varer.
Og den første tida, etter militæret, så hadde jeg dårlig råd.
Så jeg begynte blant annet å rulle sigaretter selv, og kjøpte sånne Winner Tip-filter og hadde en sånn plastmaskin, for å lage sigaretter i, da.
Og jeg pleide også å spise sånn ovnsbakt leverpostei, fra Delikat, som de solgte, på Rimi, da.
Men den leverposteien, den syntes jeg at var litt kjedelig, da.
Og på den her tida, så kom Delikat, med en ny type leverpostei, som het Bostonpostei, som det var sylteagurk og sånn i da.
(Så jeg reklame for, i avisa, eller noe, da).
Så jeg lagde faktisk min egen Bostonpostei-aktige leverpostei, på kjøkkenet, på Ungbo der, da.
(For jeg hakka opp sylteagurk da, og blanda med vanlig Delikat ovnsbakt leverpostei, da).
Også la jeg den blandingen, oppi en sånn spesiell Tupperware-boks, som Wenche hadde lagt igjen etter seg, på Ungbo der, da.
Og da syntes jeg at det pålegget ble godt da, og samtidig ikke kjedelig.
Jeg hadde kanskje litt mye fritid, for jeg kunne vel like gjerne ha spist leverpostei-brødskiver med sylteagurk-skiver oppå.
Og det begynte jeg vel også istedet å gjøre, etterhvert.
Men en gang, som hu Wenche var innom, på et av sine cirka månedlige besøk kanskje, på Ungbo, mens hu drev med sin bortimot halvårs lange utflytting der vel.
Så spurte jeg henne, om jeg kunne få den Tupperware-boksen hennes, som jeg brukte, til å lage sånn 'Boston-postei' i, da.
Men da svarte Wenche, at 'vet du hvor mye de boksene koster, eller?'.
Men det var jo bare en plastboks, (for å si det sånn).
Og jeg hadde jo aldri vært på Tupperware-party, (selv om Wenche vel spurte meg en gang, det siste året, som jeg gikk, på NHI), så prisen på sånne bokser, det visste jeg ikke, (for å si det sånn).
Men hvor mye kunne en sånn plastboks koste, liksom?
Og hu Wenche, hu jobba jo for Tupperware, så for henne så kosta vel ikke de plastboksene så mye, tenkte vel jeg da.
Og dessuten, (og ikke minst), så hadde jo katta hennes pissa på skinnjakka mi, som jo kosta 1400, (eller noe sånn vel), et par år før det her, og som så ut som ny, (vil jeg si).
Sånn at jeg måtte kaste den skinnjakka, da.
Så hu Wenche, hu opplevde jeg som litt urimelig da, må jeg si.
Når hu begynte å gnåle om hvor dyr en sånn plastikk-boks, til å ha i kjøkkenskapet var.
Når jeg ikke hadde mast på henne, i det hele tatt, om erstatning, for den dyre skinnjakka mi, som katta hennes, (som hu bare hadde forlatt, og overlatt til meg, å passe på), hadde pissa på.
Så da lurte jeg litt på hva som foregikk, inne i hue, på hu Wenche, må jeg innrømme.
Men jeg gadd ikke å lage noe scene, ut av det her, da.
Så jeg bare holdt kjeft da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at Wenche endelig hadde hentet Sara.
Noe som tok cirka et halvt år, (eller noe sånt), vel.
Så kom Ungbo-dama en dag på besøk, med en ny potensiell beboer.
Jeg hadde sagt til Ungbo, at de nye beboerne helst ikke burde ha katt.
Men hu Hildegunn, fra Stovner vel, hu så så ordentlig ut, så jeg sa det var greit, at hu flytta inn, (for min del), selv om hu hadde katt, da.
(Og på det møtet, så var det bare tre folk.
Nemlig Ungbo-dama, Hildegunn og jeg).
Ungbo visste vel ikke det, (offisielt ihvertfall), at søstera mi bodde, på rommet mitt.
Men etterhvert så fikk jeg forklart dem det, og Pia fikk også sitt eget rom der da.
Litt etter at Hildegunn flytta inn, (tror jeg).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også, at det var et Ungbo-møte der, med Ungbo-dama, før Hildegunn flytta inn vel.
Og da var vel søstera mi der, mener jeg å huske.
Og da skrøyt Ungbo-dama, av at det var den mest ryddige Ungbo-leiligheten, som hu noen gang hadde sett.
Og noe lignende sa vel også Øystein Andersen.
At det hadde blitt mye bedre der.
For jeg rydda vekk all mulig krimskrams da, som stod oppå kjøkkenskapene, osv.
Så til så så det mer ut som en vanlig leilighet der, enn som en Ungbo-leilighet da, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siden jeg hadde hatt hele Ungbo-leiligheten aleine, i et halvt års tid ihvertfall.
(Og enda lenger, hvis man tar med tida jeg var i militæret, hvor jeg omtrent var den eneste, som brukte stua der).
Så var jeg ganske vant til å ligge i skinnsofaen og se på TV, osv.
Og da kunne det nok hende det, at jeg klødde meg både her og der, (for å si det sånn).
(Siden jeg var så vant til å ha hele Ungbo-leiligheten for meg selv, da).
Og en gang, som jeg lå foran TV-en og halvsov.
(Og kanskje hadde tatt meg litt på mine private steder, (av en eller annen grunn), mens jeg lå og halvsov, i sofaen der da).
Så kom Hildegunn plutselig inn døra, med storebroren sin, (mener jeg at det var).
Og han skulle absolutt hilse i hånda, da.
Og da mener jeg at jeg overhørte det, at han sa det, at 'det lukta reker', (eller noe), av meg.
Men om det fordi jeg hadde tatt meg på pikken, eller fordi at det lukta kattepiss, etter Sara, i den sofaen, eller en blanding, det veit jeg ikke.
Men jeg tror jeg hadde såvidt tatt meg på pikken da, mens jeg lå der.
Jeg var kanskje litt kåt og sånn da, siden Pia jo lå på en madrass, på gulvet, på rommet mitt.
Så var det ikke så lett for meg, å runke og sånn, så ofte kanskje, (for å si det sånn).
Også dusja jeg vel antagelig ikke hver dag, siden jeg var delvis arbeidsledig.
Så det kan hende at det lukta vondt av henda mine, hvis jeg hadde tatt meg på mine private steder, (for å klø, eller noe sånt), mens jeg var aleine hjemme, og lå i sofaen der, da.
For jeg hadde jo ikke forventa det, at det plutselig ville dukke opp noen der, som ønsket å hilse på meg i hånda da, (for å si det sånn).
(Men kanskje han storebroren til Hildegunn trodde at jeg jobba i Ungbo, eller noe.
Hva vet jeg).
Og jeg var vant til å bo der aleine, da.
Men dette her ble jo forferdelig flaut og pinlig da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at Hildegunn fikk rom der.
Så fikk Pia rom der, og Glenn Hesler ville også ha et rom der.
Så jeg snakka med Ungbo-dama, for både Pia og Glenn Hesler, da.
Og så, etter et måned eller to vel.
Så ville Hildegunn og Pia at Hildegunn sin kjæreste, Rune, (som jobba på den samme skolen eller barnehagen, som Hildegunn, på Stovner vel), også skulle bo der, på det siste ledige rommet.
Pia og Hildegunn sa det, at Rune var 'homo'.
Men jeg trodde at de misforstod, og at de mente bifil.
Siden han liksom var kjæreste med Hildegunn, da.
Men Hildegunn og Pia, de smiska og maste så fælt, da.
Så jeg sa at det var greit, at han Rune flytta inn der da, for å bevare husfreden, (det jeg sa, det var vel, at 'det er greit for meg, så lenge det ikke går ut over meg').
(Noe sånt).
Og Glenn Hesler, han var også i stua der, da.
Den gangen, som Pia og Hildegunn maste på meg, om at han Rune måtte få lov til å flytte inn der, da.
Men Glenn Hesler, han ble vel ikke spurt engang, om hva han syntes, av de her to jentene, tror jeg.
Og han holdt seg bare i bakgrunnen da, og sa ikke noe, mens den her samtalen pågikk, da.
Og jeg orka ikke tanken på at både søstera mi og Hildegunn skulle bli sure på meg da, (for å si det sånn).
For da hadde det nok blitt slitsomt å bo der, (vil jeg nok tippe på).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Rune, han var en høy og kraftig kar, med langt hår.
Så den eneste måten, som man kunne se det, at han var homo/bifil på, det var vel det lange håret, tror jeg.
Rune hadde en kamerat, som var sykepleier, og som lå over hos Hildegunn og Rune, noen ganger.
For Hildegunn og Rune, de brukte etterhvert Hildegunn sitt rom, som stue, og Rune sitt rom, som soverom, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, som Hildegunn, Rune og Runes mannlige sykepleier-venn, lå over, på rommet, til Rune.
Så lå Hildegunn og ulte, hele natta gjennom.
Noen fæle, høye ul, som nesten gikk gjennom marg og bein, (må man vel si).
Og morgenen etter, så gikk Pia og Glenn ut av rommene sine, samtidig som at jeg gikk ut av rommet mitt, vel.
Så vi tre møttes på gangen der da, utafor rommet, til Rune, da.
Og Pia trodde det, at Rune og/eller sykepleier-vennen hans, hadde tatt Hildegunn, i 'rumpa', da.
Men jeg synes at de ulene hennes var så høye.
Så at det skal ha vært analsex, da.
Hm.
Jeg har seinere lurt på om de tok ut eggene hennes, av egglederne hennes, (eller noe sånt), for å selge de eggene på svartebørsen, (eller noe).
Siden hu Hildegunn ulte så fælt, da.
(Men dette vet jeg jo ikke sikkert, da).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, ikke så mange dager etter det her.
Så overhørte jeg det, at Hildegunn og søstera mi, prata sammen, (i den samme gangen der vel).
Og da begynte Hildegunn, å herme etter, den lyden, som hu hadde hørt, at søstera mi hadde lagd, når hu hadde sex med Keyton, på naborommet, til Rune der, da.
Og det var visst noe stønning av noe slag da, 'uuu-uuu', (eller noe sånt, da).
Men den stønninga til Pia, den hadde jeg aldri hørt noe til.
Mens den ulinga til Hildegunn, den var jo helt forferdelig, da.
Så det var sånn at jeg lurte på om jeg hadde mareritt, (eller noe sånt), nesten.
Og både Glenn Hesler og jeg var nærmest i sjokke vel, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), dagen etter den her ulinga, da.
(Selv om Pia vel mente at det bare var analsex, men).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, denne tida, som jeg jobba, i Rimi.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Så en annen gang seinere, da Sara hadde pissa, på gulvet, (var det vel), inne på Ungbo der, da.
Så tok jeg noe salmiakk, (eller noe), som faren min hadde nevnt, da jeg bodde på Bergeråsen, (som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok), at man måtte stappe nesa til katta i, hvis den gjorde fra seg inne.
For da skjønte katta, at den ikke måtte gjøre det, da.
Men da begynte det å skumme, fra kjeften, til Sara, husker jeg.
Så da tok jeg og vaska kjeften til katta, under rennende vann, i en eller annen vask der da, (mener jeg å huske).
Men etter det, så kan jeg ikke huske, at Sara pissa noe mer, på gulvet osv., der inne.
Selv om det også lukta kattepiss, av skinnsofaen der, (hvor jeg pleide å ligge og se på TV), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Wenche, hu dreiv jo og solgte Tupperware-varer.
Og den første tida, etter militæret, så hadde jeg dårlig råd.
Så jeg begynte blant annet å rulle sigaretter selv, og kjøpte sånne Winner Tip-filter og hadde en sånn plastmaskin, for å lage sigaretter i, da.
Og jeg pleide også å spise sånn ovnsbakt leverpostei, fra Delikat, som de solgte, på Rimi, da.
Men den leverposteien, den syntes jeg at var litt kjedelig, da.
Og på den her tida, så kom Delikat, med en ny type leverpostei, som het Bostonpostei, som det var sylteagurk og sånn i da.
(Så jeg reklame for, i avisa, eller noe, da).
Så jeg lagde faktisk min egen Bostonpostei-aktige leverpostei, på kjøkkenet, på Ungbo der, da.
(For jeg hakka opp sylteagurk da, og blanda med vanlig Delikat ovnsbakt leverpostei, da).
Også la jeg den blandingen, oppi en sånn spesiell Tupperware-boks, som Wenche hadde lagt igjen etter seg, på Ungbo der, da.
Og da syntes jeg at det pålegget ble godt da, og samtidig ikke kjedelig.
Jeg hadde kanskje litt mye fritid, for jeg kunne vel like gjerne ha spist leverpostei-brødskiver med sylteagurk-skiver oppå.
Og det begynte jeg vel også istedet å gjøre, etterhvert.
Men en gang, som hu Wenche var innom, på et av sine cirka månedlige besøk kanskje, på Ungbo, mens hu drev med sin bortimot halvårs lange utflytting der vel.
Så spurte jeg henne, om jeg kunne få den Tupperware-boksen hennes, som jeg brukte, til å lage sånn 'Boston-postei' i, da.
Men da svarte Wenche, at 'vet du hvor mye de boksene koster, eller?'.
Men det var jo bare en plastboks, (for å si det sånn).
Og jeg hadde jo aldri vært på Tupperware-party, (selv om Wenche vel spurte meg en gang, det siste året, som jeg gikk, på NHI), så prisen på sånne bokser, det visste jeg ikke, (for å si det sånn).
Men hvor mye kunne en sånn plastboks koste, liksom?
Og hu Wenche, hu jobba jo for Tupperware, så for henne så kosta vel ikke de plastboksene så mye, tenkte vel jeg da.
Og dessuten, (og ikke minst), så hadde jo katta hennes pissa på skinnjakka mi, som jo kosta 1400, (eller noe sånn vel), et par år før det her, og som så ut som ny, (vil jeg si).
Sånn at jeg måtte kaste den skinnjakka, da.
Så hu Wenche, hu opplevde jeg som litt urimelig da, må jeg si.
Når hu begynte å gnåle om hvor dyr en sånn plastikk-boks, til å ha i kjøkkenskapet var.
Når jeg ikke hadde mast på henne, i det hele tatt, om erstatning, for den dyre skinnjakka mi, som katta hennes, (som hu bare hadde forlatt, og overlatt til meg, å passe på), hadde pissa på.
Så da lurte jeg litt på hva som foregikk, inne i hue, på hu Wenche, må jeg innrømme.
Men jeg gadd ikke å lage noe scene, ut av det her, da.
Så jeg bare holdt kjeft da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at Wenche endelig hadde hentet Sara.
Noe som tok cirka et halvt år, (eller noe sånt), vel.
Så kom Ungbo-dama en dag på besøk, med en ny potensiell beboer.
Jeg hadde sagt til Ungbo, at de nye beboerne helst ikke burde ha katt.
Men hu Hildegunn, fra Stovner vel, hu så så ordentlig ut, så jeg sa det var greit, at hu flytta inn, (for min del), selv om hu hadde katt, da.
(Og på det møtet, så var det bare tre folk.
Nemlig Ungbo-dama, Hildegunn og jeg).
Ungbo visste vel ikke det, (offisielt ihvertfall), at søstera mi bodde, på rommet mitt.
Men etterhvert så fikk jeg forklart dem det, og Pia fikk også sitt eget rom der da.
Litt etter at Hildegunn flytta inn, (tror jeg).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også, at det var et Ungbo-møte der, med Ungbo-dama, før Hildegunn flytta inn vel.
Og da var vel søstera mi der, mener jeg å huske.
Og da skrøyt Ungbo-dama, av at det var den mest ryddige Ungbo-leiligheten, som hu noen gang hadde sett.
Og noe lignende sa vel også Øystein Andersen.
At det hadde blitt mye bedre der.
For jeg rydda vekk all mulig krimskrams da, som stod oppå kjøkkenskapene, osv.
Så til så så det mer ut som en vanlig leilighet der, enn som en Ungbo-leilighet da, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siden jeg hadde hatt hele Ungbo-leiligheten aleine, i et halvt års tid ihvertfall.
(Og enda lenger, hvis man tar med tida jeg var i militæret, hvor jeg omtrent var den eneste, som brukte stua der).
Så var jeg ganske vant til å ligge i skinnsofaen og se på TV, osv.
Og da kunne det nok hende det, at jeg klødde meg både her og der, (for å si det sånn).
(Siden jeg var så vant til å ha hele Ungbo-leiligheten for meg selv, da).
Og en gang, som jeg lå foran TV-en og halvsov.
(Og kanskje hadde tatt meg litt på mine private steder, (av en eller annen grunn), mens jeg lå og halvsov, i sofaen der da).
Så kom Hildegunn plutselig inn døra, med storebroren sin, (mener jeg at det var).
Og han skulle absolutt hilse i hånda, da.
Og da mener jeg at jeg overhørte det, at han sa det, at 'det lukta reker', (eller noe), av meg.
Men om det fordi jeg hadde tatt meg på pikken, eller fordi at det lukta kattepiss, etter Sara, i den sofaen, eller en blanding, det veit jeg ikke.
Men jeg tror jeg hadde såvidt tatt meg på pikken da, mens jeg lå der.
Jeg var kanskje litt kåt og sånn da, siden Pia jo lå på en madrass, på gulvet, på rommet mitt.
Så var det ikke så lett for meg, å runke og sånn, så ofte kanskje, (for å si det sånn).
Også dusja jeg vel antagelig ikke hver dag, siden jeg var delvis arbeidsledig.
Så det kan hende at det lukta vondt av henda mine, hvis jeg hadde tatt meg på mine private steder, (for å klø, eller noe sånt), mens jeg var aleine hjemme, og lå i sofaen der, da.
For jeg hadde jo ikke forventa det, at det plutselig ville dukke opp noen der, som ønsket å hilse på meg i hånda da, (for å si det sånn).
(Men kanskje han storebroren til Hildegunn trodde at jeg jobba i Ungbo, eller noe.
Hva vet jeg).
Og jeg var vant til å bo der aleine, da.
Men dette her ble jo forferdelig flaut og pinlig da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at Hildegunn fikk rom der.
Så fikk Pia rom der, og Glenn Hesler ville også ha et rom der.
Så jeg snakka med Ungbo-dama, for både Pia og Glenn Hesler, da.
Og så, etter et måned eller to vel.
Så ville Hildegunn og Pia at Hildegunn sin kjæreste, Rune, (som jobba på den samme skolen eller barnehagen, som Hildegunn, på Stovner vel), også skulle bo der, på det siste ledige rommet.
Pia og Hildegunn sa det, at Rune var 'homo'.
Men jeg trodde at de misforstod, og at de mente bifil.
Siden han liksom var kjæreste med Hildegunn, da.
Men Hildegunn og Pia, de smiska og maste så fælt, da.
Så jeg sa at det var greit, at han Rune flytta inn der da, for å bevare husfreden, (det jeg sa, det var vel, at 'det er greit for meg, så lenge det ikke går ut over meg').
(Noe sånt).
Og Glenn Hesler, han var også i stua der, da.
Den gangen, som Pia og Hildegunn maste på meg, om at han Rune måtte få lov til å flytte inn der, da.
Men Glenn Hesler, han ble vel ikke spurt engang, om hva han syntes, av de her to jentene, tror jeg.
Og han holdt seg bare i bakgrunnen da, og sa ikke noe, mens den her samtalen pågikk, da.
Og jeg orka ikke tanken på at både søstera mi og Hildegunn skulle bli sure på meg da, (for å si det sånn).
For da hadde det nok blitt slitsomt å bo der, (vil jeg nok tippe på).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Rune, han var en høy og kraftig kar, med langt hår.
Så den eneste måten, som man kunne se det, at han var homo/bifil på, det var vel det lange håret, tror jeg.
Rune hadde en kamerat, som var sykepleier, og som lå over hos Hildegunn og Rune, noen ganger.
For Hildegunn og Rune, de brukte etterhvert Hildegunn sitt rom, som stue, og Rune sitt rom, som soverom, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, som Hildegunn, Rune og Runes mannlige sykepleier-venn, lå over, på rommet, til Rune.
Så lå Hildegunn og ulte, hele natta gjennom.
Noen fæle, høye ul, som nesten gikk gjennom marg og bein, (må man vel si).
Og morgenen etter, så gikk Pia og Glenn ut av rommene sine, samtidig som at jeg gikk ut av rommet mitt, vel.
Så vi tre møttes på gangen der da, utafor rommet, til Rune, da.
Og Pia trodde det, at Rune og/eller sykepleier-vennen hans, hadde tatt Hildegunn, i 'rumpa', da.
Men jeg synes at de ulene hennes var så høye.
Så at det skal ha vært analsex, da.
Hm.
Jeg har seinere lurt på om de tok ut eggene hennes, av egglederne hennes, (eller noe sånt), for å selge de eggene på svartebørsen, (eller noe).
Siden hu Hildegunn ulte så fælt, da.
(Men dette vet jeg jo ikke sikkert, da).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, ikke så mange dager etter det her.
Så overhørte jeg det, at Hildegunn og søstera mi, prata sammen, (i den samme gangen der vel).
Og da begynte Hildegunn, å herme etter, den lyden, som hu hadde hørt, at søstera mi hadde lagd, når hu hadde sex med Keyton, på naborommet, til Rune der, da.
Og det var visst noe stønning av noe slag da, 'uuu-uuu', (eller noe sånt, da).
Men den stønninga til Pia, den hadde jeg aldri hørt noe til.
Mens den ulinga til Hildegunn, den var jo helt forferdelig, da.
Så det var sånn at jeg lurte på om jeg hadde mareritt, (eller noe sånt), nesten.
Og både Glenn Hesler og jeg var nærmest i sjokke vel, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), dagen etter den her ulinga, da.
(Selv om Pia vel mente at det bare var analsex, men).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, denne tida, som jeg jobba, i Rimi.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Min Bok 4 - Kapittel 12: Mer fra Rimi
En gang, da jeg jobba, på Rimi Karlsrud, så husker jeg at hun ene lederen der, Liv, spurte meg om hva jeg syntes om noe politiske greier.
(Kastrering av voldtektsforbrytere, eller noe sånt, vel).
Men jeg hadde lest det, i VG eller Dagbladet, at det er to ting man ikke bør diskutere på jobb, og det er religion og politikk.
Så jeg svarte ikke noe.
Og da kom det fra hu Liv, at 'er du ikke samfunnsbevisst da gutt?'.
Men da svarte jeg ikke noe.
For hu var litt sånn ovenpå vel, hu Liv, må man vel si.
Jeg pleide jo ikke å jobbe, på Rimi Karlsrud, så ofte, så jeg følte meg vel ikke så utrolig hjemme der kanskje.
(Det var masse nye koder å huske på, for døra til spiserommet og døra til lageret osv. da, blant annet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den tida jeg jobba på Rimi Karlsrud, (som ringehjelp da), det må vel ha vært høsten 1993, mener jeg.
For jeg husker at jeg en gang fikk i jobb, å fylle opp klementiner der.
(En lørdag før jul vel).
Og da var det sånn, at det var bare å hive på de nye klementinene, oppå en kjempesvær eksponering der, (mener jeg å huske).
Det var ikke sånn at jeg behøvde å rullere dem.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten ei jente, som jobba på Rimi Karlsrud, som hadde anoreksia.
Og hu hendte det, at var så syk, at hu ikke kunne jobbe, da.
Så derfor var det visst at dem ringte meg, (ihvertfall etter at jeg fikk meg personsøker vel), for å høre om jeg kunne jobbe, enkelte dager, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg jobba også en del, på Rimi Karlsrud, når den butikken ble utvidet, fra grunnsortiment til mellomsortiment, husker jeg.
(Jeg bygde om hyller, etter planogram, (altså et slags kart), og sånn, da.
Hvis jeg husker det riktig).
Og da var også distriktsjef Anne-Katrine Skodvin der, husker jeg.
Og han fruktkonsulenten der, (som var fra Finstad eller Bama vel), han reagerte på noe da, husker jeg.
Han reagerte på at distriktsjef Skodvin og butikksjef Winnem fikk meg krype rundt på alle fire og vaske gulvet der.
(Etter at noen hyller hadde blitt flytta på).
Han fruktkonsulenten, han mente at vi burde heller bruke en sånn langkost, (eller noe), når vi vaska der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han fruktkonsulenten, fra Finstad, (eller om det var Bama), han var også på et Høyre-møte, hjemme hos Elin og Magne Winnem, på Bergkrystallen, i 1994 eller 1995, (mener jeg å huske).
(Som Magne Winnem hadde arrangert da.
Av en eller annen grunn.
Og som han ville ha meg med på, for å være sosial, eller noe, vel).
Hun Ine Eriksen, i Høyre, (lurer jeg på om det var, ihvertfall), hu holdt et foredrag, hjemme hos Elin og Magne Winnem, om fortetning, husker jeg.
Hu prata om fortetning, i rundt en time vel, ihvertfall, tror jeg.
Mens vi fikk servert noe brus og sikkert noe lettvint å spise, også.
Men fortetning, det var et tema, som jeg personlig, ikke syntes, at var noe særlig interessant da, husker jeg.
Siden jeg jo bodde på Ungbo.
Fortetning, det gikk på hvor mye av tomta ens, som man hadde lov til å bygge på da, osv.
Og dette pratet hu Høyre-dama om, i det lange og det breie, da.
Som om hu var en slags byråkrat nesten, må man vel si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg skulle på jobb, på Rimi Nylænde, i 1995, (eller noe), vel.
Så traff jeg han Finstad/Bama-konsulenten, til Rimi Karlsrud da, (husker jeg).
Han dreiv og surra utafor senteret, på Lambertseter der, (som er et gammeldags senter, hvor det ikke er tak, mellom butikkene og det senteret heter forresten Lambertseter Sentrum).
Han fruktkonsulenten var stressa, og jeg spurte han vel hva som foregikk da, (eller noe).
Og han fortalte det da, at kona hans skulle føde, så han var på vei til sykehuset, da.
Så han var nervøs da, husker jeg.
Og han hadde kanskje kjøpt blomster, eller noe, på Lambertseter Sentrum, da.
Hvem vet.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg mener å huske, at jeg jobba, på Rimi Munkelia, på åpningsdagen, av Lillehammer-OL, i 1994.
For dem hadde plassert en liten TV, ved flaskebordet der, husker jeg.
Og jeg var jo vant til å se det Vikingskipet i Hamar, bli bygd, fra 'helgeperm-toget', da jeg var i militæret, i Elverum.
Så jeg syntes at det var veldig morsomt, med vinter-OL, i Norge, da.
Så en gang, så ble jeg kanskje stående litt for lenge, å glane på åpningssermonien, (eller noe), da.
Så da fikk jeg litt kjeft, av Leif Jørgensen, husker jeg.
(Eller han kom ihvertfall med en kommentar, da).
Så han, (Leif Jørgensen), han jobba nok på Rimi Munkelia, en del måneder lengre, enn Magne Winnem.
Og da jobba nok han som assisterende butikksjef, under den nye butikksjefen Kristian Kvehaugen, (vil jeg vel tippe på, ihvertfall).
(Hvis jeg ikke husker helt feil, da).
Og så, våren 1994, (eller noe sånt), så ble Jørgensen butikksjef, på Rimi Ljabru da.
Og dit tok med seg sin betrodde medarbeider, Terje Sjølie, (som seinere er mer kjent som nazist), da.
Mens Ihne Vagmo, (som seinere er mer kjent, for å ha vært med, på Robinson-ekspedisjonen vel), hu slutta vel på Rimi Munkelia, på rundt den samme tiden, som Magne Winnem slutta der, tror jeg.
Det begynte ei ny assistent der, som het Hilde, (husker jeg), og hu slutta etter noen måneder, for å begynne å jobbe på kontor, (husker jeg).
Og da husker jeg det, at distrikssjef Anne-Katrine Skodvin sa til henne det, at det var kjedelig å jobbe på kontor, så hu burde ikke slutte å jobbe i butikk.
(Noe sånt).
Men hu Hilde, hu hørte ikke på Skodvin da, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall), og begynte å jobbe på kontor likevel, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Før vi alle tre slutta å jobbe, på Rimi Munkelia.
Så var Ihne Vagmo, Magne Winnem og jeg, (og noen fler vel, som jeg ikke husker nøyaktig hvem var nå), med på Manpower-stafetten, i 1993, i Holmenkollen, (husker jeg).
Og den ble vel arrangert høsten 1993, (mener jeg å huske).
(Jeg søkte på nettet nå, og fant ut det, at Manpowerstafetten, i 1999, den ble arrangert, 21. august.
Så det var vel rundt september 1993 kanskje, at Magne Winnem begynte som ny butikksjef, på Rimi Karlsrud da, (hvis jeg skulle tippe).
Og så begynte Kristian Kvehaugen vel samtidig, som ny butikksjef, på Rimi Munkelia, da.
Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Manpowerstafetten der, så fikk jeg meg forresten en ubehagelig opplevelse, når jeg skulle på do, (husker jeg).
Det var lang kø, til dame-doen der.
Og når jeg skulle gå på herre-doen, (ved siden av), så skreik ei dame, i køen til dame-doen, at jeg måtte gå på den samme doen som dem.
Jeg fikk ikke lov å bruke herre-doen da, mente hu.
Og ingen av de andre damene der, sa noe mot henne.
Så jeg skjønte jo det, at dette her var en bøling med mannevonde feminister.
Så da gikk jeg heller inn og fant en slag resepsjon, (eller noe), i et bygg, i Holmenkollen der, og fikk låne doen der da, av de som arrangerte løpet, (var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde også problem med det, (husker jeg), at jeg måtte spytte hele tida, mens jeg løp.
En uvane jeg fikk, mens jeg var i militæret.
(Av en eller annen grunn).
Og som jeg husker at noen damer, som var med i løpet, kommenterte da.
Men jeg mener at jeg klarte å løpe de fem kilometerne på rundt 25 minutter, (eller noe), enda det vel var en ganske tung løype, med en del bakker.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker at Ihne Vagmo, Magne Winnem og jeg, vi gikk ned, fra Holmenkollen igjen, da.
(Istedet for å stå i kø, til T-banen, oppe i Holmenkollen, eller noe, da).
Og vi gikk forbi en Matkroken-butikk, (eller noe sånt), tror jeg.
Vi gikk ihvertfall og kikka litt og prata litt der, på vei ned fra Holmenkollen da, husker jeg.
Så vi var nesten på noe slags 'Holmenkollen-safari', (eller noe), kan man kanskje si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg jobba, i Rimi.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg lurer forresten på om det var Ihne Vagmo, som klagde så fælt, på Magne Winnem, en gang.
For de hadde vært på en slags begivenhet, for ledere, i Rimi, da.
Også var det sånn, at alle butikkene, de skulle ta med seg noe fint, som de skulle lodde ut da, (eller noe).
Også hadde Magne Winnem bare tatt med seg en Solo-parasoll, sa Vagmo, (mens hu nesten skreik, da).
En Solo-parasoll, som Magne Winnem nok hadde fått gratis, av en selger, (fra Ringnes da antagelig), som kanskje hadde brukt den parasollen, i en kampanje, på Rimi Karlsrud da, (eller noe).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Ihne Vagmo, hu hadde også et annet sånt utbrudd, mens jeg jobba, på Rimi Munkelia der.
Og da stod hu ikke så langt unna melkedisken der vel.
Også babla hu noe om at hu ikke hadde lyst til å råtne på Rimi Munkelia, og jobbe hele livet der, osv., da.
(Noe sånt).
Mens hu hadde tårer i øya vel, omtrent.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og etter at jeg ble butikksjef selv, på Rimi Nylænde, i 1998.
Så kom også Ihne Vagmo inn der en gang, for å handle, mens hu jobba i Stabburet, (som seinere skifta navn til Spis), vel.
Og da, så tenkte jeg, at jeg skulle si hei, og slå av en prat da, med min tidligere leder, på Rimi Munkelia.
Men da fikk Ihne Vagmo et utbrudd igjen.
Og fortalte det, at hu var så lei av det, at hu ikke kunne gå inn i en butikk, uten å møte noen folk, som hu måtte prate med der, da.
Så hu ville ikke prate med meg da, skjønte jeg.
Så jeg lot henne bare gå, da.
Selv om jeg nesten fikk sjokk, (eller ihvertfall rimelig bakoversveis), av den oppførselen, til hu Ihne Vagmo da, (må jeg vel si).
Men jeg så henne ikke noe mer, etter det her.
Og det var sånn, at om kveldene, på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, så satt jeg mye foran PC-en og chattet og quizzet på irc, mm.
Så det var ikke sånn at jeg så på Robinson-ekspedisjonen, på TV, der hvor hu Ihne Vagmo var med.
Men jeg leste jo VG og Dagbladet da, på vei til og fra jobb, osv.
Eller, jeg leste ihvertfall flere nettaviser, hver dag, da.
Så jeg fikk jo med meg det, at hu Ihne Vagmo var med, på den her Robinson-ekspedisjonen, da.
Men detaljene, om hva som hendte, i hvert TV-program, osv.
Det fikk jeg ikke med meg.
For det var ikke sånn at jeg satt klistra til skjermen, bare fordi at hu Ihne Vagmo, var med, på et sånt reality-program.
Nei, så godt kjente jeg ikke hu Ihne Vagmo, at jeg syntes, at det var så morsomt.
Så da dreiv jeg heller og chatta med kjente osv., på irc, istedet for å se på hu litt uhøflige dama der, på TV3, (eller hvilken kanal, som dette TV-programmet var på igjen, da), må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
(Kastrering av voldtektsforbrytere, eller noe sånt, vel).
Men jeg hadde lest det, i VG eller Dagbladet, at det er to ting man ikke bør diskutere på jobb, og det er religion og politikk.
Så jeg svarte ikke noe.
Og da kom det fra hu Liv, at 'er du ikke samfunnsbevisst da gutt?'.
Men da svarte jeg ikke noe.
For hu var litt sånn ovenpå vel, hu Liv, må man vel si.
Jeg pleide jo ikke å jobbe, på Rimi Karlsrud, så ofte, så jeg følte meg vel ikke så utrolig hjemme der kanskje.
(Det var masse nye koder å huske på, for døra til spiserommet og døra til lageret osv. da, blant annet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den tida jeg jobba på Rimi Karlsrud, (som ringehjelp da), det må vel ha vært høsten 1993, mener jeg.
For jeg husker at jeg en gang fikk i jobb, å fylle opp klementiner der.
(En lørdag før jul vel).
Og da var det sånn, at det var bare å hive på de nye klementinene, oppå en kjempesvær eksponering der, (mener jeg å huske).
Det var ikke sånn at jeg behøvde å rullere dem.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten ei jente, som jobba på Rimi Karlsrud, som hadde anoreksia.
Og hu hendte det, at var så syk, at hu ikke kunne jobbe, da.
Så derfor var det visst at dem ringte meg, (ihvertfall etter at jeg fikk meg personsøker vel), for å høre om jeg kunne jobbe, enkelte dager, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg jobba også en del, på Rimi Karlsrud, når den butikken ble utvidet, fra grunnsortiment til mellomsortiment, husker jeg.
(Jeg bygde om hyller, etter planogram, (altså et slags kart), og sånn, da.
Hvis jeg husker det riktig).
Og da var også distriktsjef Anne-Katrine Skodvin der, husker jeg.
Og han fruktkonsulenten der, (som var fra Finstad eller Bama vel), han reagerte på noe da, husker jeg.
Han reagerte på at distriktsjef Skodvin og butikksjef Winnem fikk meg krype rundt på alle fire og vaske gulvet der.
(Etter at noen hyller hadde blitt flytta på).
Han fruktkonsulenten, han mente at vi burde heller bruke en sånn langkost, (eller noe), når vi vaska der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han fruktkonsulenten, fra Finstad, (eller om det var Bama), han var også på et Høyre-møte, hjemme hos Elin og Magne Winnem, på Bergkrystallen, i 1994 eller 1995, (mener jeg å huske).
(Som Magne Winnem hadde arrangert da.
Av en eller annen grunn.
Og som han ville ha meg med på, for å være sosial, eller noe, vel).
Hun Ine Eriksen, i Høyre, (lurer jeg på om det var, ihvertfall), hu holdt et foredrag, hjemme hos Elin og Magne Winnem, om fortetning, husker jeg.
Hu prata om fortetning, i rundt en time vel, ihvertfall, tror jeg.
Mens vi fikk servert noe brus og sikkert noe lettvint å spise, også.
Men fortetning, det var et tema, som jeg personlig, ikke syntes, at var noe særlig interessant da, husker jeg.
Siden jeg jo bodde på Ungbo.
Fortetning, det gikk på hvor mye av tomta ens, som man hadde lov til å bygge på da, osv.
Og dette pratet hu Høyre-dama om, i det lange og det breie, da.
Som om hu var en slags byråkrat nesten, må man vel si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg skulle på jobb, på Rimi Nylænde, i 1995, (eller noe), vel.
Så traff jeg han Finstad/Bama-konsulenten, til Rimi Karlsrud da, (husker jeg).
Han dreiv og surra utafor senteret, på Lambertseter der, (som er et gammeldags senter, hvor det ikke er tak, mellom butikkene og det senteret heter forresten Lambertseter Sentrum).
Han fruktkonsulenten var stressa, og jeg spurte han vel hva som foregikk da, (eller noe).
Og han fortalte det da, at kona hans skulle føde, så han var på vei til sykehuset, da.
Så han var nervøs da, husker jeg.
Og han hadde kanskje kjøpt blomster, eller noe, på Lambertseter Sentrum, da.
Hvem vet.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg mener å huske, at jeg jobba, på Rimi Munkelia, på åpningsdagen, av Lillehammer-OL, i 1994.
For dem hadde plassert en liten TV, ved flaskebordet der, husker jeg.
Og jeg var jo vant til å se det Vikingskipet i Hamar, bli bygd, fra 'helgeperm-toget', da jeg var i militæret, i Elverum.
Så jeg syntes at det var veldig morsomt, med vinter-OL, i Norge, da.
Så en gang, så ble jeg kanskje stående litt for lenge, å glane på åpningssermonien, (eller noe), da.
Så da fikk jeg litt kjeft, av Leif Jørgensen, husker jeg.
(Eller han kom ihvertfall med en kommentar, da).
Så han, (Leif Jørgensen), han jobba nok på Rimi Munkelia, en del måneder lengre, enn Magne Winnem.
Og da jobba nok han som assisterende butikksjef, under den nye butikksjefen Kristian Kvehaugen, (vil jeg vel tippe på, ihvertfall).
(Hvis jeg ikke husker helt feil, da).
Og så, våren 1994, (eller noe sånt), så ble Jørgensen butikksjef, på Rimi Ljabru da.
Og dit tok med seg sin betrodde medarbeider, Terje Sjølie, (som seinere er mer kjent som nazist), da.
Mens Ihne Vagmo, (som seinere er mer kjent, for å ha vært med, på Robinson-ekspedisjonen vel), hu slutta vel på Rimi Munkelia, på rundt den samme tiden, som Magne Winnem slutta der, tror jeg.
Det begynte ei ny assistent der, som het Hilde, (husker jeg), og hu slutta etter noen måneder, for å begynne å jobbe på kontor, (husker jeg).
Og da husker jeg det, at distrikssjef Anne-Katrine Skodvin sa til henne det, at det var kjedelig å jobbe på kontor, så hu burde ikke slutte å jobbe i butikk.
(Noe sånt).
Men hu Hilde, hu hørte ikke på Skodvin da, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall), og begynte å jobbe på kontor likevel, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Før vi alle tre slutta å jobbe, på Rimi Munkelia.
Så var Ihne Vagmo, Magne Winnem og jeg, (og noen fler vel, som jeg ikke husker nøyaktig hvem var nå), med på Manpower-stafetten, i 1993, i Holmenkollen, (husker jeg).
Og den ble vel arrangert høsten 1993, (mener jeg å huske).
(Jeg søkte på nettet nå, og fant ut det, at Manpowerstafetten, i 1999, den ble arrangert, 21. august.
Så det var vel rundt september 1993 kanskje, at Magne Winnem begynte som ny butikksjef, på Rimi Karlsrud da, (hvis jeg skulle tippe).
Og så begynte Kristian Kvehaugen vel samtidig, som ny butikksjef, på Rimi Munkelia, da.
Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Manpowerstafetten der, så fikk jeg meg forresten en ubehagelig opplevelse, når jeg skulle på do, (husker jeg).
Det var lang kø, til dame-doen der.
Og når jeg skulle gå på herre-doen, (ved siden av), så skreik ei dame, i køen til dame-doen, at jeg måtte gå på den samme doen som dem.
Jeg fikk ikke lov å bruke herre-doen da, mente hu.
Og ingen av de andre damene der, sa noe mot henne.
Så jeg skjønte jo det, at dette her var en bøling med mannevonde feminister.
Så da gikk jeg heller inn og fant en slag resepsjon, (eller noe), i et bygg, i Holmenkollen der, og fikk låne doen der da, av de som arrangerte løpet, (var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde også problem med det, (husker jeg), at jeg måtte spytte hele tida, mens jeg løp.
En uvane jeg fikk, mens jeg var i militæret.
(Av en eller annen grunn).
Og som jeg husker at noen damer, som var med i løpet, kommenterte da.
Men jeg mener at jeg klarte å løpe de fem kilometerne på rundt 25 minutter, (eller noe), enda det vel var en ganske tung løype, med en del bakker.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker at Ihne Vagmo, Magne Winnem og jeg, vi gikk ned, fra Holmenkollen igjen, da.
(Istedet for å stå i kø, til T-banen, oppe i Holmenkollen, eller noe, da).
Og vi gikk forbi en Matkroken-butikk, (eller noe sånt), tror jeg.
Vi gikk ihvertfall og kikka litt og prata litt der, på vei ned fra Holmenkollen da, husker jeg.
Så vi var nesten på noe slags 'Holmenkollen-safari', (eller noe), kan man kanskje si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg jobba, i Rimi.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg lurer forresten på om det var Ihne Vagmo, som klagde så fælt, på Magne Winnem, en gang.
For de hadde vært på en slags begivenhet, for ledere, i Rimi, da.
Også var det sånn, at alle butikkene, de skulle ta med seg noe fint, som de skulle lodde ut da, (eller noe).
Også hadde Magne Winnem bare tatt med seg en Solo-parasoll, sa Vagmo, (mens hu nesten skreik, da).
En Solo-parasoll, som Magne Winnem nok hadde fått gratis, av en selger, (fra Ringnes da antagelig), som kanskje hadde brukt den parasollen, i en kampanje, på Rimi Karlsrud da, (eller noe).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Ihne Vagmo, hu hadde også et annet sånt utbrudd, mens jeg jobba, på Rimi Munkelia der.
Og da stod hu ikke så langt unna melkedisken der vel.
Også babla hu noe om at hu ikke hadde lyst til å råtne på Rimi Munkelia, og jobbe hele livet der, osv., da.
(Noe sånt).
Mens hu hadde tårer i øya vel, omtrent.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og etter at jeg ble butikksjef selv, på Rimi Nylænde, i 1998.
Så kom også Ihne Vagmo inn der en gang, for å handle, mens hu jobba i Stabburet, (som seinere skifta navn til Spis), vel.
Og da, så tenkte jeg, at jeg skulle si hei, og slå av en prat da, med min tidligere leder, på Rimi Munkelia.
Men da fikk Ihne Vagmo et utbrudd igjen.
Og fortalte det, at hu var så lei av det, at hu ikke kunne gå inn i en butikk, uten å møte noen folk, som hu måtte prate med der, da.
Så hu ville ikke prate med meg da, skjønte jeg.
Så jeg lot henne bare gå, da.
Selv om jeg nesten fikk sjokk, (eller ihvertfall rimelig bakoversveis), av den oppførselen, til hu Ihne Vagmo da, (må jeg vel si).
Men jeg så henne ikke noe mer, etter det her.
Og det var sånn, at om kveldene, på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, så satt jeg mye foran PC-en og chattet og quizzet på irc, mm.
Så det var ikke sånn at jeg så på Robinson-ekspedisjonen, på TV, der hvor hu Ihne Vagmo var med.
Men jeg leste jo VG og Dagbladet da, på vei til og fra jobb, osv.
Eller, jeg leste ihvertfall flere nettaviser, hver dag, da.
Så jeg fikk jo med meg det, at hu Ihne Vagmo var med, på den her Robinson-ekspedisjonen, da.
Men detaljene, om hva som hendte, i hvert TV-program, osv.
Det fikk jeg ikke med meg.
For det var ikke sånn at jeg satt klistra til skjermen, bare fordi at hu Ihne Vagmo, var med, på et sånt reality-program.
Nei, så godt kjente jeg ikke hu Ihne Vagmo, at jeg syntes, at det var så morsomt.
Så da dreiv jeg heller og chatta med kjente osv., på irc, istedet for å se på hu litt uhøflige dama der, på TV3, (eller hvilken kanal, som dette TV-programmet var på igjen, da), må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.