Den første tiden jeg jobba som leder, i Rimi, (våren/sommeren 1994, vel), så jobba jeg vel sånn som lederne jobba, på Matland/OBS Triaden, da jeg jobba der, (må jeg vel si).
Jeg husker at Thomas Sanne spurte meg om hva han skulle gjøre, og jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, så jeg bare sa at han kunne ta seg en fem-minutter pause, da.
Og hu pene blondinna i kassa, hu spurte vel også hva hu skulle gjøre, (mens hu smilte vel), en gang.
Og da sa jeg det, at hu kunne dele opp vannmeloner, i kjelleren, (på/ved spiserommet der).
For det var sommer da, og det gikk en del frukt som jordbær og vannmeloner da.
(Hvis jeg skal være litt fleipete, så kunne jeg vel ha sagt det, at det virka som at hu blondinna hadde ganske fine 'meloner' selv og.
Men jeg får prøve å være litt seriøs her.
Vi får se om jeg klarer det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
For assistent Hilde, fra Rimi Hellerud, (og butikksjef Elisabeth Falkenberg).
De hadde jo sagt til meg, under opplæringa mi der, som Rimi-leder, (som var noen vakter, som jeg jobba sammen med de leder-damene, og også innimellom, når jeg jobba de vanlige vaktene mine, så hendte det at spesielt Hilde fra Rimi Hellerud, kunne prate om butikkdrift og lederopplæring, og sånne ting, da), at jeg måtte finne min egen lederstil.
Men etter at jeg begynte å prøve å finne min egen lederstil, og begynte med å prøve å være snill/grei/vennlig, mot 'undersottene' der, da.
Så gikk hu Hilde, fra Rimi Hellerud, bort til meg, en av de første dagene mine, som leder der, husker jeg.
Også sa hu til meg det, at jeg måtte bli strengere, som leder.
Hvis ikke, så ble hu og Elisabeth Falkenberg upopulære, blant de ansatte da, mente hu.
Så hvor lenge fikk jeg lov til å ha min egen lederstil, i Rimi?
Kanskje en eller to dager.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Butikksjef Elisabeth Falkenberg, hu hadde sommerferie, fra slutten av juni, i 1994, (var det vel).
Så Hilde fra Rimi Hellerud og meg, vi dreiv butikken, da.
Og jeg husker det, at hu Hilde fra Rimi Hellerud, hu sa det, en gang, på slutten av disse tre ukene.
At butikken alltid hadde sett bra ut, etter at jeg hadde jobba, (da tenkte hu vel på at jeg hadde rydda/shinet tørrvarehyllene og at melkedisken, og brus/øl-avdelinga osv., så bra ut, og at lageret var rydda vel, antagelig.
Sånne ting).
Unntatt den lørdagen, som jeg hadde hatt søskenbarn-fest, på Ungbo, (var det vel).
Det var ihvertfall en lørdag da, som butikken ikke hadde sett bra ut.
Og det var jeg enig i.
Men det hadde jeg vel forklart for henne, hva grunnen til var, mente jeg.
Og det var det, at han Muhammed, fra Rimi Munkelia, som jeg hadde møtt på T-banen, etter jobben, (eller om dette var, da jeg jobba, på Rimi Munkelia), og fått han til å jobbe, en lørdagsvakt, når vi mangla folk.
Men det som skjedde, det var det, at han Muhammed, (fra Rimi Munkelia), han ba plutselig om å få gå hjem, før vakta hans var ferdig.
Og jeg syntes ikke at jeg kunne holde han der, siden han var muslim osv., og egentlig var fra Rimi Munkelia, da.
Jeg kjente ikke han så bra, at jeg visste hva den her oppførselen hans kunne komme av.
Så jeg lot han bare få gå hjem, da.
Og da, så var det bare meg, og hu Elin fra Lambertseter, som jobba, resten av den lørdagen, på Rimi Nylænde.
Så jeg fikk jo ikke da så god tid, til å rydde hyller, eller noe.
For vanligvis, så hadde jeg to medarbeidere i kassa, stort sett hele dagen, når jeg jobba som leder, på Rimi Nylænde.
Men denne lørdagen, så var vaktene kutta ned på, i lengde, siden dette var i juli-måned.
Og når han Muhammed plutselig ville gå hjem.
Så sa jeg vel at det var greit, hvis han blei der, til hu Elin dukka opp der, rundt klokka 12, (eller noe), vel.
Så den ene kassereren, (Muhammed), han gikk hjem, kanskje 5-6 timer tidligere enn vanlig.
Og den andre kassereren, (Elin fra Lambertseter), hu begynte seinere enn vanlig, hu også, siden dette var i fellesferien, da.
Så derfor rakk jeg ikke å rydde noe særlig, i hyllene, den lørdagen, da.
Men den neste åpningsdagen, etter dette, det var jo en mandag.
Og kundene skjønte vel antagelig det, hvis butikkhyllene så litt rotete ut, på en mandag.
(Pleide vi lederne å prate om, i den butikken, mener jeg å huske.
At hvis hyllene så litt rotete ut, på en mandag, så var ikke det noe krise).
Det var vel i helgen at kundene helst ville at butikken skulle se bra ut, vel.
Som sånn jeg hadde skjønt det, ihvertfall.
Men hva som var grunnen, til at han Muhammed, plutselig ville gå hjem tidligere, før vakta hans, (som allerede, fra før av, var en forkortet sommervakt, og ikke en vakt, som gikk fra 8/9 til 19), det fant jeg ikke ut.
(Så Muhammed ville ikke jobbe hele den vakta, som fra før av var forkortet, da.
Så jeg sleit litt, med å få gjort alt, som jeg vanligvis klarte å få gjort, på en ledervakt, på lørdager, på Rimi Nylænde, da).
For Muhammed og jeg, vi prata bare sammen, om det her, i kassaområdet der.
Og jeg var kanskje litt skeptisk til han Muhammed og, siden Leif Jørgensen, hadde sagt det, at han Muhammed hadde prata om, at hans høyeste ønske, var å bombe India, med jagerfly.
Men vi mangla folk da, i ferien til Elisabeth, så jeg prøvde vel å hjelpe til med å skaffe folk da, siden jeg jo jobba på andre Rimi-butikker også, og siden jeg jo nettopp hadde blitt forfremmet til leder da, den her sommeren.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Hilde, fra Rimi Hellerud, hu forsvant forresten til Rema, like før jul, i 1994 vel.
Og da husker jeg det, at jeg overhørte at hu og Elisabeth Falkenberg, de prata om det, at hu Hilde skulle få lov å ta med seg Rimi sin varebok, (hvor det stod en kode, fra A-F, om hver vare, som Rimi solgte, og hvor A betydde at Rimi tjente mye penger på varen, mens F betydde at Rimi omtrent tapte penger på varen da.
Noe sånt).
Jeg skjønte jo at dette var galt, at Hilde fra Rimi Hellerud skulle ta med seg Rimi sin varebok, til konkurrenten Rema.
Det ble jo som industrispionasje, (må man vel si).
For den vareboka, den skulle alltid ligge i safen da, husker jeg.
Så dette var kanskje den mest hemmelige informasjonen, som vi lederne i Rimi, hadde tilgang til, da.
Og jeg mener også at jeg overhørte det, at hu Hilde fra Rimi Hellerud, prata med Elisabeth Falkenberg, om at jeg hadde overhørt det, at hu skulle få ta med seg vareboka.
Så jeg burde vel ha fortalt om dette, til distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, kanskje.
Men, det var sånn, da hu Hilde fra Rimi Hellerud jobba der.
At alle liksom fikk sjokk, hver gang, som distriksjef Skodvin, var innom butikken.
Og Skodvin hadde også hatt en alvorsprat med meg, på tellerommet.
Hvor hu sa sånn at hvis jeg ikke så kundene i øya, osv., 'så var ikke dette noe interessant'.
Noe jeg ikke skjønte så mye av, for å være ærlig.
Jeg hadde jo jobbet i to år, som kasserer og ferskvaremedarbeider, på Matland/OBS Triaden, uten å få høre noe lignende der.
Og heller ikke fra CC Storkjøp eller Rimi Munkelia, (hvor jeg hadde jobbet i et års tid, begge steder vel), hadde jeg fått høre noe sånt.
Så denne kjeftinga fra Skodvin, den undret meg.
Men jeg beit tenna sammen da, og forsikret Skodvin, om at jeg var motivert, til å bli assisterende butikksjef og butikksjef, da.
Men på grunn av at jeg hadde dårlig tillit, fra Skodvin, og siden Skodvin liksom gikk for å være en streng tyrann, (eller noe), generelt, på Rimi Nylænde, (må man vel si, ihverfall hvis man skulle tolke hu Hilde fra Rimi Hellerud, som vel hadde en del med Skodvin å gjøre).
Så ble det ikke til det, at jeg sladra til Skodvin, om det her, med den vareboka, da.
For Elisabeth Falkenberg var jo også med på det.
Og jeg var nesten avhengig, av å ha et bra forhold til henne.
For jeg skulle nemlig bli assisterende butikksjef, fra januar 1995, etter at hu Hilde begynte i Rema, da.
Så da var det vanskelig for meg, å ta et oppgjør, med både Hilde fra Rimi Hellerud og Elisabeth Falkenberg.
For jeg satt karrieren min i Rimi ganske høyt, og jeg trengte lønnen min, (var jeg vant til å tenke, ihvertfall), siden jeg jo hadde en søster, som hadde flyttet inn hos meg, et drøyt år, før det her, og også siden jeg vel var et forbilde, (må man vel si), for min yngre halvbror Axel, (som bare var 15-16 år, på den her tida, og som ga meg CD-er med sangen som 'Loser', osv., så det å drite meg ut, karrieremessig, i Rimi, det var vel ikke noe som virka noe fristende for meg, akkurat).
Og jeg var litt 'under pisken', til Elisabeth Falkenberg og Hilde fra Rimi Hellerud, der da, kan man si.
Men det var vanskelig for meg, å klare å hanskes med begge de to samtidig, siden jeg bare var aspirant da.
Og de var assisterende butikksjef og butikksjef, og hadde høyere rang, enn meg, i butikken, da.
Og siden jeg hadde et dårlig forhold, til distriktsjef Skodvin, som liksom pleide å psyke ut/ned folk, da.
Så ble det ikke til det, at jeg fikk tatt opp den her industrispionasjen, til Hilde fra Rimi Hellerud og Elisabeth Falkenberg, internt i Rimi, da.
For jeg var ikke så varm i trøya enda, som Rimi-leder.
Og jeg kjente jo Magne Winnem som var butikksjef, på Rimi Karlsrud osv., og hadde vel et dårlig inntrykk av Morten Jenker, som også var butikksjef/ambulerende, i Rimi.
Så jeg var kanskje litt 'var', for å ta opp det her, da.
Eller, det er mulig at jeg ikke tenkte så langt og.
Jeg tenkte vel bare på min egen karriere, i Rimi, på den her tiden.
Og ville ikke mislykkes da.
For jeg hadde jo også sagt til hu Sophie, fra Rimi Karlsrud, blant annet, at jeg ville prøve å bli assisterende butikksjef/butikksjef, i Rimi, da.
(Istedet for å studere, da).
Så det var liksom litt prestisje i det, fra min side, å prøve å bli assisterende butikksjef/butikksjef, da.
Så jeg ville vel kanskje ikke risikere det, at karrieren min i Rimi mislyktes, ved å angripe butikksjef Elisabeth Falkenberg og assistent Hilde fra Rimi Hellerud.
(Som jeg jo var vant til å være lojale mot.
F.eks. når de sa til meg, at jeg måtte bli strengere, som leder.
Sånn at de ikke skulle bli upopulære.
Så det var kanskje litt sånn at hu Hilde fra Rimi Hellerud, (og Elisabeth Falkenberg), 'programmerte' meg litt og, da.
Sånn at jeg hadde vanskeligheter med å sette meg opp mot dem, etter et halvt år, med den her detaljstyringa og programmeringa og sånn, da.
(Det er mulig).
Men jeg la det her på minnet, da.
Og jeg lurte nok litt på, hva jeg skulle gjøre med det.
Men jeg syntes nok ikke, å ta opp dette, med Skodvin, var et alternativ, (av en eller annen grunn).
Jeg hadde problem med å finne veien, til det jobbintervjuet, på Rimi Klemetsrud, (på begynnelsen av 1994).
Så jeg hadde ringt hovedkontoret til Rimi, mens jeg var stressa, da.
(Var det vel).
Så jeg hadde kanskje ikke lyst til å drite meg ut igjen, på en lignende måte, da.
Jeg prøvde kanskje å roe det ned litt, i forhold til de på hovedkontoret da, på den her tida.
(Det er mulig).
Så å rapportere om noe stjeling av varebok.
(Som jeg først bare hørte noe tisking om vel).
Det hadde de kanskje ikke trodd på, hvis jeg hadde sagt det.
Jeg trodde vel kanskje ikke det, at min posisjon, på hovedkontoret, var så sterk, på den her tida, da.
(Noe sånt).
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Altså det med vareboka, det var sånn.
At jeg var liksom så fersk, som leder, i Rimi.
Så det ble vanskelig, for meg, å ta det opp, høyere oppover i systemet, syntes jeg.
Jeg var ikke vant til, på den her tiden, å ta opp saker, høyere opp i systemet, da.
(Og det kunne jeg ha problemer med, som butikksjef og.
For kulturen i Rimi, den var liksom sånn, at alle lederne liksom skulle være veldig 'tøffe i trynet', og sånn, da).
Og dette med vareboka, det var vel også noe som Hilde fra Rimi Hellerud og Elisabeth Falkenberg, liksom tiska om, da.
Selv om jeg vel muligens spurte Falkenberg, om det her, etter at hu Hilde fra Rimi Hellerud hadde slutta.
Men da sa vel Falkenberg bare noe merkelig for meg, som at hu syntes at det var greit, at hu Hilde fikk ta med seg den vareboka, (eller noe).
Uten at jeg vel skjønte så mye av hvorfor hu Falkenberg syntes det, at det var greit.
Så det her var nok noe som undret meg, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
tirsdag 19. juni 2012
Jeg sendte enda en ny e-post til Advokatforeningen
 | Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Din henvendelse til Advokatforeningen |
Jeg sendte enda en ny e-post til Advokatforeningen
| Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Din henvendelse til Advokatforeningen |
Jeg sendte enda en ny e-post til Advokatforeningen
| Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Din henvendelse til Advokatforeningen |
Jeg sendte enda en ny e-post til Advokatforeningen
| Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Din henvendelse til Advokatforeningen |
Jeg sendte en ny e-post til Advokatforeningen
| Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Din henvendelse til Advokatforeningen |
Jeg sendte en e-post angående strømregning
| Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Your case 5057458 |
Min Bok 4 - Kapittel 25: Enda mer fra 1994
Sommeren 1994, (må det vel ha vært), så dukka Axel opp på Ungbo, (som han ganske ofte gjorde, for han bodde på Vestre Haugen som var cirka 20-25 minutter å gå kanskje, fra Ellingsrudåsen, da).
Og Axel er jo født høsten 1978, (i Tønsberg, som jeg har skrevet om, i Min Bok), så han var da nesten seksten år, sommeren 1994.
Så han var vel antagelig nettopp ferdig med ungdomsskolen, da.
(Selv om han vel gikk på Majorstua spesialskole, også på ungdomsskole-trinnet.
Hvis jeg skjønte det riktig).
Axel sa det, at læreren på skolen hans, hadde sagt det, at de kunne få en CD hver, som de kunne velge selv.
Og da hadde Axel valg Beck sin CD, (den med 'Loser' på), fortalte han, og han mente det, at jeg skulle få den CD-en da, (av en eller annen grunn).
(Kanskje siden jeg hadde bursdag i juli, eller noe?
Hvem vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg var ferdig i militæret, sommeren 1993, forresten.
Så ville Mette Holter ha tilbake nattbordet, til senga til dattera hennes, Kirsten Ancona, igjen.
(Var det vel).
For Mette Holter hadde jo hivd meg ut, av Kirsten sitt gamle rom, det året, som jeg leide et rom av dem, på Furuset.
For Holter mente at jeg måtte ha Axel sitt gamle rom da, av en eller annen grunn.
Et rom som var mye mindre enn det som jeg egentlig leide.
Men da hadde jeg vel tatt med et av nattbordene da, fra rommet til Kirsten, og inn på rommet til Axel.
Siden stereoanlegget mitt stod på det da, (var det vel).
Og siden jeg hadde stereoanlegget mitt, oppå det nattbordet, så dro jeg nok med det nattbordet, til Ungbo, på Ellingsrudåsen og da, (da Glenn Hesler hjalp meg med å flytte dit, sommeren 1991).
Men sommeren 1993, så hadde jeg i mellomtiden satt stereoanlegget mitt ut i stua, på Ungbo der.
(Sammen med TV-en min og etterhvert også de to nye videospillerne jeg kjøpte meg, på den elbutikken på Bryn-senteret).
Jeg vet ikke om Mette Holter visste om det.
Men jeg fikk høre det da, av Axel, (eller hvem det var igjen), at de ville ha tilbake nattbordet sitt, da.
Og jeg hadde jo ikke bil, eller noe, etter militæret.
Så jeg bare bar det nattbordet, (i en bag, eller noe, vel), ned til Vestre Haugen, fra Ellingsrudåsen da, (husker jeg).
Så jeg hadde nok blitt en del sterkere, i militæret, vil jeg si.
For det nattbordet, det var i hvitlakkert, massivt tre, vel.
Så det veide vel noen kilo, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen ting som hendte, som vel må ha vært i 1994.
(Hvis det ikke var i 1995).
Det var det, at søppelbøtta, på badet, begynte å lukte så fælt.
Dette var nok i 1994, vil jeg tippe på.
Jeg husker det, at Rune, gliste litt av meg, mens jeg tømte søppelbøtta på badet, vel.
For jeg vaska jo gulvene, på Ungbo, to av fem uker.
Siden jeg hadde byttet oppvask-pliktene mine mot gulvvask-pliktene til Pia.
Så jeg vaska gulvene der dobbelt så ofte som de andre, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, (etter det her), som jeg også tømte søppelbøtta, på badet, så husker jeg det, at den lukta så vondt.
Den søppelposen lukta som noe av det vondeste jeg noen gang har lukta, (må jeg si).
Det var en skikkelig råtten lukt, som fikk meg til å brekke meg skikkelig, på veien opp til søppelsjakt-luka, i trappa opp til andre etasje der, i Skansen Terrasse 23, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det som lukta, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall), det var noe som var på størrelsen med en tampong, og som var pakka inn i dopapir og teip, vel.
Og etterhvert så lurte jeg på hva denne fæle lukta, kunne ha kommet fra, da.
Og jeg la merke til det, at det stadig dukket opp flere nye sånne 'tamponger', oppi søppelbøtta, på badet, da.
(Etter det her).
Og etter at jeg fikk de tre vaktene, i uka, på Rimi Nylænde.
Så fikk jeg vel også etterhvert en fjerde vakt, (mener jeg å huske).
Nemlig en ettermiddagsvakt, på torsdager, eller noe vel, (på Rimi Nylænde).
Pluss at jeg også hadde en vakt, annenhver lørdag, på Rimi Munkelia, da.
Så jeg jobba vel tilnærmet fulltid, etterhvert, i 1993 og 1994, på Rimi, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, mens jeg lå og halvsov i senga mi.
Siden jeg hadde seinvakt vel.
Så hørte jeg det, at Hildegunn dukka opp, på Ungbo der, sammen med en eller to venninner.
Dette var ikke daglig kost, at det dukka opp damer, på Ungbo der.
Siden det lå så langt ut i utkanten, av Oslo da, antagelig.
Så da ble jeg litt nysgjerrig, på de her venninnene til Hildegunn da, husker jeg.
Der jeg lå og halvsov, i senga mi, da.
Så jeg prøvde å høre hva de dreiv med og sånn, da.
For jeg ble litt nysgjerrig da, siden det var en sjeldenhet, at det dukka opp single damer der, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noe av det jeg hørte, at de damene prata om, i Ungbo-leilighet, den gangen.
Det var at Hildegunn spurte hu ene venninna, om 'har du det?'.
(Eller noe).
'Jeg har det i veska', svarte hu venninna.
(Noe sånt).
Og så gikk en eller flere av dem inn på badet, og la noe i søppelbøtta vel, (mistenkte jeg, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og så dro disse damene igjen, like fort som de hadde dukket opp, vel.
Uten å kle av seg yttertøyet, (eller noe vel), mens de var der, (hvis jeg skulle gjette, ihvertfall).
Og etter dette, så så jeg det, at det lå cirka fire sånne rare 'tamponger', i forskjellig lengde og tykkelse, oppi søppelbøtta, på badet, da.
Og alle de tampongene var sirlig pakka inn i dopapir og teip, da.
Og etter denne episoden, med den illeluktende tampongen.
(Som lukta så råttent, at jeg nesten må si det, at det var den verste lukta, som jeg noengang har lukta, hele mitt liv vel).
Så sa jeg faktisk fra, til Ungbo-dama, i et Ungbo-møte, at damene der måtte begynne å tømme søppelbøtta på bader der selv.
Siden de tampongene deres lukta så ille, da.
(For jeg mente også at jeg skjønte der, at Rune nok også mente det samme, siden han hadde glist sånn da, da jeg tømte den søppelbøtta, på badet der, den gangen, da).
Og Ungbo-dama var enig, i det her, da.
Og jeg sa også fra om det her med søppelbøtta på badet, da Hildegunn plutselig kom hjem fra jobb, (eller hvor det var fra), midt i Ungbo-møtet, husker jeg.
(Siden jeg tolka det som at jeg fikk støtte av hu Ungbo-dama, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Og Axel er jo født høsten 1978, (i Tønsberg, som jeg har skrevet om, i Min Bok), så han var da nesten seksten år, sommeren 1994.
Så han var vel antagelig nettopp ferdig med ungdomsskolen, da.
(Selv om han vel gikk på Majorstua spesialskole, også på ungdomsskole-trinnet.
Hvis jeg skjønte det riktig).
Axel sa det, at læreren på skolen hans, hadde sagt det, at de kunne få en CD hver, som de kunne velge selv.
Og da hadde Axel valg Beck sin CD, (den med 'Loser' på), fortalte han, og han mente det, at jeg skulle få den CD-en da, (av en eller annen grunn).
(Kanskje siden jeg hadde bursdag i juli, eller noe?
Hvem vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg var ferdig i militæret, sommeren 1993, forresten.
Så ville Mette Holter ha tilbake nattbordet, til senga til dattera hennes, Kirsten Ancona, igjen.
(Var det vel).
For Mette Holter hadde jo hivd meg ut, av Kirsten sitt gamle rom, det året, som jeg leide et rom av dem, på Furuset.
For Holter mente at jeg måtte ha Axel sitt gamle rom da, av en eller annen grunn.
Et rom som var mye mindre enn det som jeg egentlig leide.
Men da hadde jeg vel tatt med et av nattbordene da, fra rommet til Kirsten, og inn på rommet til Axel.
Siden stereoanlegget mitt stod på det da, (var det vel).
Og siden jeg hadde stereoanlegget mitt, oppå det nattbordet, så dro jeg nok med det nattbordet, til Ungbo, på Ellingsrudåsen og da, (da Glenn Hesler hjalp meg med å flytte dit, sommeren 1991).
Men sommeren 1993, så hadde jeg i mellomtiden satt stereoanlegget mitt ut i stua, på Ungbo der.
(Sammen med TV-en min og etterhvert også de to nye videospillerne jeg kjøpte meg, på den elbutikken på Bryn-senteret).
Jeg vet ikke om Mette Holter visste om det.
Men jeg fikk høre det da, av Axel, (eller hvem det var igjen), at de ville ha tilbake nattbordet sitt, da.
Og jeg hadde jo ikke bil, eller noe, etter militæret.
Så jeg bare bar det nattbordet, (i en bag, eller noe, vel), ned til Vestre Haugen, fra Ellingsrudåsen da, (husker jeg).
Så jeg hadde nok blitt en del sterkere, i militæret, vil jeg si.
For det nattbordet, det var i hvitlakkert, massivt tre, vel.
Så det veide vel noen kilo, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen ting som hendte, som vel må ha vært i 1994.
(Hvis det ikke var i 1995).
Det var det, at søppelbøtta, på badet, begynte å lukte så fælt.
Dette var nok i 1994, vil jeg tippe på.
Jeg husker det, at Rune, gliste litt av meg, mens jeg tømte søppelbøtta på badet, vel.
For jeg vaska jo gulvene, på Ungbo, to av fem uker.
Siden jeg hadde byttet oppvask-pliktene mine mot gulvvask-pliktene til Pia.
Så jeg vaska gulvene der dobbelt så ofte som de andre, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, (etter det her), som jeg også tømte søppelbøtta, på badet, så husker jeg det, at den lukta så vondt.
Den søppelposen lukta som noe av det vondeste jeg noen gang har lukta, (må jeg si).
Det var en skikkelig råtten lukt, som fikk meg til å brekke meg skikkelig, på veien opp til søppelsjakt-luka, i trappa opp til andre etasje der, i Skansen Terrasse 23, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det som lukta, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall), det var noe som var på størrelsen med en tampong, og som var pakka inn i dopapir og teip, vel.
Og etterhvert så lurte jeg på hva denne fæle lukta, kunne ha kommet fra, da.
Og jeg la merke til det, at det stadig dukket opp flere nye sånne 'tamponger', oppi søppelbøtta, på badet, da.
(Etter det her).
Og etter at jeg fikk de tre vaktene, i uka, på Rimi Nylænde.
Så fikk jeg vel også etterhvert en fjerde vakt, (mener jeg å huske).
Nemlig en ettermiddagsvakt, på torsdager, eller noe vel, (på Rimi Nylænde).
Pluss at jeg også hadde en vakt, annenhver lørdag, på Rimi Munkelia, da.
Så jeg jobba vel tilnærmet fulltid, etterhvert, i 1993 og 1994, på Rimi, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, mens jeg lå og halvsov i senga mi.
Siden jeg hadde seinvakt vel.
Så hørte jeg det, at Hildegunn dukka opp, på Ungbo der, sammen med en eller to venninner.
Dette var ikke daglig kost, at det dukka opp damer, på Ungbo der.
Siden det lå så langt ut i utkanten, av Oslo da, antagelig.
Så da ble jeg litt nysgjerrig, på de her venninnene til Hildegunn da, husker jeg.
Der jeg lå og halvsov, i senga mi, da.
Så jeg prøvde å høre hva de dreiv med og sånn, da.
For jeg ble litt nysgjerrig da, siden det var en sjeldenhet, at det dukka opp single damer der, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noe av det jeg hørte, at de damene prata om, i Ungbo-leilighet, den gangen.
Det var at Hildegunn spurte hu ene venninna, om 'har du det?'.
(Eller noe).
'Jeg har det i veska', svarte hu venninna.
(Noe sånt).
Og så gikk en eller flere av dem inn på badet, og la noe i søppelbøtta vel, (mistenkte jeg, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og så dro disse damene igjen, like fort som de hadde dukket opp, vel.
Uten å kle av seg yttertøyet, (eller noe vel), mens de var der, (hvis jeg skulle gjette, ihvertfall).
Og etter dette, så så jeg det, at det lå cirka fire sånne rare 'tamponger', i forskjellig lengde og tykkelse, oppi søppelbøtta, på badet, da.
Og alle de tampongene var sirlig pakka inn i dopapir og teip, da.
Og etter denne episoden, med den illeluktende tampongen.
(Som lukta så råttent, at jeg nesten må si det, at det var den verste lukta, som jeg noengang har lukta, hele mitt liv vel).
Så sa jeg faktisk fra, til Ungbo-dama, i et Ungbo-møte, at damene der måtte begynne å tømme søppelbøtta på bader der selv.
Siden de tampongene deres lukta så ille, da.
(For jeg mente også at jeg skjønte der, at Rune nok også mente det samme, siden han hadde glist sånn da, da jeg tømte den søppelbøtta, på badet der, den gangen, da).
Og Ungbo-dama var enig, i det her, da.
Og jeg sa også fra om det her med søppelbøtta på badet, da Hildegunn plutselig kom hjem fra jobb, (eller hvor det var fra), midt i Ungbo-møtet, husker jeg.
(Siden jeg tolka det som at jeg fikk støtte av hu Ungbo-dama, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
