onsdag 20. juni 2012

Jeg fortsetter å søker på jobber. Denne gang som Designate Store Manager





Gmail - Designate Store Manager











Gmail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>










Designate Store Manager












Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>



Wed, Jun 20, 2012 at 10:36 PM




To:
Mc.8.a4lgd5ip7wr@mccarthyrecruitment.aptrack.co






Hi,


I read about this vacancy on the Jobcentre website, and wanted to please apply for this job.


I have worked for fifteen years, in retail, in two of Europes largest supermarket-chains, Coop and Ahold, (Rimi/ICA), where of ten years as a manager, in Rimi, where I won an in-house competition, for Shop Managers, in shop-running, and more.



I've studied Information Management, at university-level, and from there I have many modules in business and IT. I also have a degree in IT, which is comparable with a Foundation-degree/Higher National Diploma, from Oslo University College, from 2009.



I've also gone to business-school, for three years, at Upper Secondary-level, where I graduated in Practical Office Work, Marketing and Data & Information Management.


I'm unemployed at the moment, so I could start as soon as possible.


I attach my CV and hope to hear back from you!

Yours sincerely,

Erik Ribsskog





CV - Erik Ribsskog.doc
33K






Til bloggleserne

Nå har jeg i tre år prøvd å få arven etter min mormor.

Og dere har ikke hjulpet.

Jævla suppehuer.

(De av dere som ikke har hjulpet).

Må jeg nesten si da.

Skjerp dere!

Erik Ribsskog

Jeg sendte en ny e-post til Advokatforeningen





Gmail - Din henvendelse til Advokatforeningen











Gmail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>










Din henvendelse til Advokatforeningen












Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>



Wed, Jun 20, 2012 at 7:57 PM




To:
Mona Mjøen McKiernan <mmm@advokatforeningen.no>


Cc:
nemnden@jus.no






Hei,

ok, jeg videresender denne korrespondansen til dem, så får jeg håpe at de tar kontakt.

Også ønsker jeg samtidig å klage på Advokat.no.

Som tidligere nevnt, så ba jeg om en advokat i Drammen, siden dette er den nærmeste store byen, fra Bergeråsen, hvor omsorgssvikten fant sted.


(Etter at jeg ble innvilget Fri Rettshjelp, fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus).

Jeg ble tilbudt en advokat i Oslo.

Og jeg tenkte at det var greit.


Men da jeg sjekket nettsidene til Advokat.no nærmere, så så jeg det, at Advokat.no hadde syv advokater i Oslo, som var spesialister på barnevern.

Og selv om min sak er en barnevernssak, (min far lot meg bo alene fra jeg var ni år, og jeg fikk fri rettshjelp til en barnevernssak mot Svelvik kommune).


Så ble jeg gitt en advokat som _ikke_ hadde barnevern som hovedfelt.

Og så, her om dagen, slutter plutselig den advokaten.

Advokat.no skulle jo da selvfølgelig ha tilbudt meg en ny advokat.


Men det gjorde de ikke.

De bare sa at de var ferdig med saken.

Og dette etter at jeg hadde forklart for hun Rukke der, at jeg blir snytt for arv også, og trenger hjelp av en advokat, til å få Tingretten i Larvik, til å ha offentlig skifte, etter min mormor, og fristen der er 26. juni, altså på tirsdag neste uke.


Så at Advokat.no bare sluttet å jobbe med sakene mine, det kan koste meg arven etter min mor, (som døde i 1999), og min mormor som var fra danske kongelige og adelige.

Så jeg synes Advokat.no oppfører seg så besynderlig, at jeg ønsker å klage.


Samtidlig så lurer jeg på hva vitsen er med å klage, for Øvergård fikk bare 2000 i bot, og jeg fikk ingenting i erstatning.

Og dette gjaldt salg av min del av et sameie i Holmsbu, som jeg ville selge for å ha råd til det nevnte offentlige skiftet da.


For meg så virker det som at jeg bare blir systematisk tullet med av norske advokater, (er det mafian som trekker i tråder, jeg har overhørt i 2003 at jeg er forfulgt av dem).

Hvordan skal jeg liksom få ordnet med det offentlige skiftet da.


Hvorfor kan liksom ingen i Norge hjelpe meg med det, nå er det bare noen dager igjen til fristen går ut.

Men Advokatforeningen er så idiotisk organisert at dere ikke gir erstatning til ofre for deres mafia-advokater, og kun gir mindre enn en timelønn i bot til disse mafia-advokatene så det er jo helt håpløst.


Det burde vært som i USA hvor folk får store erstatninger.

Ellers så kommer de aldri av flekken.

Jeg blir litt kvalm her jeg sitter i England av dette mafia-opplegget som foregår i Norge.


Så nå må dere forte dere å gi Advokat.no 2000 i bot, de også.

Hva skal liksom løse seg da, tenker dere?

Dette er jo helt meningsløst egentlig.

Kan dere ikke tilby meg advokathjelp, eller noe, i det minste?


Hvordan skal jeg få ordnet med dette offentlige skiftet hvor fristen går ut 26. juni.

Det kan jo være at den egentlige grunnen til at Advokat.no oppførte seg så besynderlig var for at jeg skulle miste kontrollen over det arveoppgjøret, pga. at en mafia står bak, og trekker i tråder.


Jeg rekker jo ikke nå å få en ny advokat til å ordne med dette.

Så om dere kan ordne med det.

Jeg har skrevet om disse problemene på blogg i tre år nå, og ingen i Norge gjør en dritt, så jeg er rimelig oppgitt, for å si det sånn.


Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si.

Erik Ribsskog


2012/6/20 Mona Mjøen McKiernan <mmm@advokatforeningen.no>

Erik Ribsskog,


Vi viser til dine henvendelser av 19.juni 2012, vedrørende klage på advokat Erik Øvergård.


Det fremgår av din henvendelse at du har anket beslutningen fra disiplinærutvalget i tide.


Vi råder vi deg til å ta kontakt med Disiplinærnemnden dersom du ønsker å få vite hvordan det har gått med anken.


Disiplinærnemnden er offentlig oppnevnt nemnd, og hører ikke til Advokatforeningen.
Vi har derfor ikke mulighet til å sjekke hvordan det har gått med anken din.


Disiplinærnemndens kontaktinformasjon er nemnden@jus.no


Vi håper dette var til hjelp.


Med vennlig hilsen

Mona Mjøen McKiernan


ADVOKATFORENINGEN / THE NORWEGIAN BAR ASSOCIATION
Kristian Augusts gate 9, N-0164 Oslo T +47 22 03 50 50 E mmm@advokatforeningen.no

www.advokatforeningen.no www.advokatenhjelperdeg.no


From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sent: 19. juni 2012 15:33


To: Mona Mjøen McKiernan
Subject: Re: Din henvendelse til Advokatforeningen


Hei,

jeg anket i tide.


Men problemet er at dere ikke har gjort noe.



Så det er jo skandale.


Erik Ribsskog










Min Bok 4 - Kapittel 27: Enda mer fra Rimi

Hu Hilde, fra Rimi Hellerud, hu bodde jo mellom stasjonene Haugerud og Furuset, (langs Furusetbanen), et sted.

Så hu dro jo samme vei, hjem fra jobben, som meg.

(For ingen av oss hadde bil.

Selv om hu Hilde noen ganger ble henta av faren sin, og da hendte det at jeg også fikk sitte på, og de vel kjørte meg, til Torgbua der, vel.

Og jeg husker det, at jeg diskuterte slipsknuter, en gang, med faren til hu Hilde, fra Rimi Hellerud, mens han kjørte hu Hilde og meg, hjem fra jobb, på Rimi Nylænde.

For Rimi-uniformene, på den tida, de var som de første uniformene, på OBS Triaden hadde vært.

Nemlig at de bestod av skjorte og slips da, (blant annet).

Så et tema, som kunne gå igjen, i Rimi-butikkene, på 90-tallet.

Det var slipsknuter da.

Siden ikke alle som jobba i Rimi, (ihvertfall ikke en del av damene, husker jeg), kunne knyte slipsknuter, da.

Men Arne Thomassen, (faren til Axel), hadde lært meg det, (å knyte slips), mens jeg jobba på OBS Triaden, og leide et rom av Axel og dem, på Furuset, i studieåret 1990/91, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, som hu Hilde fra ved Furuset og meg, skulle ta T-banen hjem, etter jobb, fra Lambertseter T-banestasjon der.

(Vi tok først Lambertseterbanen, (i retning sentrum), ned til Brynseng, hvor vi byttet til Furusetbanen, som kom fra sentrum, da).

Så stod det ei kjent dame, som plutselig sa hei, på T-banestasjonen, på Lambertseter der, husker jeg.

Og det viste seg å være Ruth Furuheim, fra Bergeråsen, som hilste på Hilde og meg.

Vi hadde vel Rimi-uniformene på oss, tror jeg.

For hu Hilde likte ikke å vente på folk, mens de skifta da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og jeg mener å huske at det var ganske varmt i lufta.

Så dette var vel våren/sommeren 1994, vil jeg nok tippe på.

Ruth sa at hu hadde vært og solgt leiligheten til Dag.

Dag var sønnen hennes, og vel hennes eldste sønn, tror jeg.

Dag Furuheim hadde jo jobba for faren min, på Strømm Trevare, på 80-tallet, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

Jeg fikk meg ikke til å spørre om hvorfor Dag ikke solgte leiligheten sin selv.

For det lukta alkohol, av pusten til Ruth Furuheim, da.

Så jeg skjønte at hu enten hadde vært på flaska eller drukket noen glass vin, (eller noe), da.

Så jeg ble litt flau over Ruth Furuheim, da.

Så da Hilde fra Rimi Hellerud og jeg, satt for oss selv, på T-banen, når den dukket opp der, da.

Så unnskyldte jeg hu Ruth da, ovenfor hu Hilde.

Men Hilde mente det, at hu Ruth ikke var noe å unnskylde, da.

Men jeg ble litt flau over hu Ruth Furuheim, siden det var tydelig for meg, at hu hadde drukket, da.

Og at Dag Furuheim hadde bodd i Oslo, det var nytt for meg.

Så jeg ble også litt overrasket over dette at Dag hadde bodd i Oslo, og jeg ble overrasket over å møte noen fra Bergeråsen der også, (like ved der jeg jobbet i Oslo), for det var ikke ofte at det skjedde, (for å si det sånn).

Og jeg ble flau, siden Ruth Furuheim hadde drukket, da.

Så Ruth Furuheim er kanskje nesten en sånn mystisk figur, i livet mitt.

For hu var jo i konfirmasjonen min, selv om ikke faren min var der.

(Borte hos Ågot, som jeg har skrevet om, i Min Bok).

Og det var jo sønnen hennes, (Thor Furuheim), som døde, i hagen, til mine tidligere bestekamerater, Petter og Christian Grønli, like før, at jeg ble kjent med dem, noen måneder etter at jeg flytta til faren min, høsten 1979.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På Rimi Nylænde, så var det også en Ringnes-konsulent, som het Kjell.

Som stabla Ringnes-varene og som tok bestillinger, da.

Og han husker jeg at sa det, etter at Hilde hadde begynte som assistent i Rema og så seinere blitt butikksjef der.

At hu Hilde, hu jobba bra, som assistent, men som butikksjef, så jobba hu visst ikke i et like raskt tempo, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På 30-års dagen til butikksjef Elisabeth Falkenberg.

Så ville Hilde fra Rimi Hellerud, at jeg skulle bli med på å spleise, på gave, til butikksjefen.

Enda jeg ikke var invitert i 30 års-laget(!)

Vi prata vel om å kjøpe en flaske alkohol, til Falkenberg, og at det hadde vært en grei gave, da.

For vi fant ikke på noe annet.

Og da foreslo jeg whisky da, siden Falkenberg jo var lesbisk, og vel mannen i forholdet, (regna jeg med, ihvertfall).

Så Hilde fra Rimi Hellerud, og meg, vi spleisa på en ganske dyr flaske whisky da, (som kosta rundt 400-500 kroner vel), til Elisabeth Falkenberg, (på 30 års-dagen hennes), som Hilde kjøpte på Vinmonopolet, (var det vel).

Men jeg ble ikke invitert på feiringa, da.

Og uka etter den her festen, så fikk jeg noen rare spørsmål, fra Falkenberg, om hvorfor vi hadde gitt whisky i gave, til henne, da.

Så det var kanskje feil gave, som jeg hadde foreslått å gi, da.

(Siden vel både Hilde fra Rimi Hellerud og Elisabeth Falkenberg, begynte å 'bable' om den her gaven, i dagene etter festen, da.

Så det var et eller annet med den whisky-flaska, da.

Men jeg at jeg skjønte, ihverfall).

Så sånn var antagelig det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En lørdag, i 1993 eller 1994, så ringte Magne Winnem meg, på Rimi Nylænde, og spurte om jeg ville være med, på bursdagen til Geir, (assistenten til Magne Winnem, som bodde, i Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gt. 5, på St. Hanshaugen).

Winnem sa til meg, at de som egentlig var invitert, i bursdagen til Geir, ikke kunne komme, likevel.

Men jeg svarte det, at ikke gjorde meg noe da, at jeg egentlig ikke hadde blitt invitert, (for jeg hadde ikke så mye sosial-liv, på den her tida), da.

Og jeg så vel på det her, som en sjanse til å møte noen damer da kanskje, for eksempel hu Sophie, fra Rimi Karlsrud, som jeg mente at jeg hadde lagt merke til, at gikk ganske greit, sammen med han Geir, vel.

(Så jeg regna vel kanskje med at hu kom til å være der).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og hos Geir, så var vel både Sophie og ei nord-norsk dame, mener jeg å huske.

Jeg ble ganske full, og det var vel sånn, at jeg var på to fester, hos han Geir, som hu Sophie også var på, mener jeg.

Og på en av de festene, så tulla de fælt, husker jeg.

For de satt fram et glass, som alle skulle helle slunker i, og spytte i, og sånn.

(Forklarte hu Sophie meg, på begynnelsen av festen, mens jeg fortsatt var edru, husker jeg).

Og senere på kvelden, på den festen, når jeg hadde blitt ganske så full, og satt og prata med hu Sophie, i sofaen der.

Så klarte jeg å begynne å drikke av det ekle glasset, da.

Mens jeg satt i en sofa og prata med hu Sophie der da, var det vel.

(For jeg ble rimelig full etterhvert der, da.

Kanskje fordi at jeg hadde jobba den dagen, eller noe

Det er mulig).

Så det var veldig flaut da, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da, på Rimi Nylænde, før jeg dro på den festen.

Så flørta vel hu fine, blonde kassadama der litt med meg og, (tror jeg).

(Selv om hu var sammen med han Magne, (fra Rimi Nylænde), vel).

For da jeg kjøpte øl, (må det vel ha vært).

Så klønte hu dama så mye, at hu klarte å få til det, at et hjul, på kontorstolen, som hu satt på, i kassa, falt ned, i et hull, som var i gulvet, i kasse 1, på Rimi Nylænde.

(For Rimi Nylænde var en gammel butikk, da.

Som hadde hett Balstad, like etter krigen, da blokkene på Lambertseter ble bygget, som Norges første drabantby.

Og folk hadde visst stått i kjempelange køer, for å handle på Balstad, i gamle dager, (fortalte noen, mener jeg å huske).

Og det hadde nok vært diverse ombygninger osv., i den butikken, siden den tid.

Så det var en litt nedslitt butikk, (som vi jobba i), og det var en del utfordringer der, som man ikke hadde, i mer moderne butikker, som masse rare lagerrom og ganger, (som noen kalte for katakomber), i kjelleren, og diverse hull i gulvet og upraktiske søyler osv., i første etasje, (hvor salgsområdene var da), husker jeg).

Sånn at hu 'dreit seg ut' da, må man vel ihvertfall si.

(Når jeg betalte for ølen, etter å ha prata med Winnem på telefonen der, da.

Var det vel, hvis jeg husker det riktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.