torsdag 5. juli 2012
Min Bok 4 - Kapittel 40: Mer fra sommeren 1993
Før Glenn Hesler, Hildegunn og Rune, flytta inn, på Ungbo.
Så var det bare Pia og meg, som bodde der.
(Pia lå på en madrass, på gulvet, på rommet mitt, som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).
Og en kveld, sommeren 1993, så dro Pia og jeg ut på byen.
For å feste litt, på dimmepengene mine, da.
Og jeg husker det, at vi satt i første etasje, på det utestedet, som ligger over Manhattan/Underhuset der.
Ved et bord.
Og drakk halvlitere, da.
Og så, så kom det ei dame, fra OBS Triaden, bort til bordet vårt.
(Jeg lurer på om det var hu unge brunetta, som jobba, i spesialvareavdelingen.
Det var ihvertfall ei ung brunette, da).
Og hu OBS Triaden-dama, hu hadde kjent igjen meg, da.
Og hu fortalte meg det, at hu nettopp hadde forlovet seg, da.
(Før hu forsvant fra bordet vårt igjen, like fort som hu hadde dukka opp, da).
Noe som jeg ikke syntes at var så artig å høre, da.
Når jeg endelig traff ei ung dame, som jeg kjente, på byen.
Etter å ha vært et år, i det tøffeste, i militæret, (når det gjaldt førstegangstjenester), ifølge Andre Willassen, ihvertfall.
Så var hu nyforlovet, da.
Så det var litt nedtur da, husker jeg.
For jeg var vel rimelig klar, for nye damebekjentskaper, på den her tida, (etter militæret da), for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter mer drikking vel.
Så husker jeg det, at jeg ikke gadd å sitte, der oppe hvor hu nyforlovede OBS Triaden-dama var lengre.
Så jeg dro vel med meg Pia, ned på Manhattan, da.
(Hvor jeg hadde vært mange ganger, sammen med Magne Winnem, blant annet).
Og der drakk jeg nok mer, da.
(For å prøve å glemme hu nyforlovede dama da sikkert.
Blant annet ihvertfall vel).
Og så ville plutselig Pia danse.
Og da var jeg jo rimelig full og sur, (på grunn av hu nyforlovede OBS Triaden-dama), da.
Så da ble jeg med på det.
Og det var bare sånn disco-dansing, da liksom.
Og jeg tenkte vel det, at det er vel ingen som kjenner meg her.
Så det er vel ingen som veit at Pia er søstera mi.
Så da gjør det vel ikke noe, om jeg danser sånn disco-dans, ved siden henne, (for å si det sånn).
Eller, det var kanskje sånn, at Pia og meg stakk på Marylin.
Det er mulig.
For der pleide jeg å komme inn gratis.
(Siden Magne Winnem og jeg pleide å være noen slags stamgjester der omtrent, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Uansett, så var det plutselig ei ung dame, som sa hei til meg, (og prikka meg på skulderen vel), på dansegulvet, den kvelden, da.
(Mens jeg dansa sånn disco-dans ved siden av Pia, da).
Og det trodde først at det var hu Gøril, som jeg hadde jobba sammen med, på CC Storkjøp, i Drammen, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).
(Hu som var naboen, til bestemor Ågot, på Sand/Høyen.
Ei av de jentene som bestemor Ågot pleide å kalle for 'jentene på gården').
Så jeg bare sa spørrende 'Gøril?', til hu unge dama, på dansegulvet, da.
(Uten at jeg veit om Pia fikk med seg det her).
'Søstera', svarte hu yngre søstera til Gøril, da.
(Dette var ei som noen ganger satt på, med Gøril og typen hennes, hjem fra jobb, de gangene Gøril jobba, på CC Storkjøp, sommeren 1989.
For det hendte nemlig en gang eller to, at jeg fikk haik med de her folka da, (husker jeg).
For jeg var blakk etter Brighton-turen den sommeren, da.
Så jeg kjente jo såvidt hu søstera til Gøril, fra før, da.
Selv om jeg ikke hadde prata noe særlig med henne).
Men da ble jeg litt flau, (husker jeg).
Siden jeg stod der, på dansegulvet, og dansa, sammen med søstera mi, da.
For jeg hadde ikke trodd det, at Pia og jeg, ville møte noen fra hjemstedet vårt, på byen, i Oslo, akkurat.
Nei, da hadde jeg nok ikke giddi å blitt med Pia, for å danse, (for å si det sånn).
Jeg trodde vi kunne være ganske anonyme liksom, på Marylin der, da.
Men tydeligvis ikke.
Men da sa jeg ikke noe mer, til hu søstera, til Gøril, da.
For jeg visste ikke hva jeg skulle si til henne heller, liksom.
Og jeg prøvde vel muligens å forklare det for Pia, at det var søstera til Gøril, som var der, på dansegulvet, da.
Men jeg kjente jo ikke hu søstera til Gøril så bra heller.
(Og jeg veit ikke hvor bra Pia kjente henne).
Så jeg visste ikke helt hva jeg skulle snakke med henne om, da.
Men det var liksom sånn, at Oslo, det var nesten som et fristed, for meg.
(Og muligens også for Pia).
Når det gjaldt å komme bort fra slektninger og kjente, som hadde mobba meg osv., under oppveksten, da.
Det var liksom mye friere å bo i Oslo da, syntes jeg.
Så jeg slappet nok mer av, i Oslo, enn på Berger, (eller i for eksempel Svelvik eller Drammen), da.
Men det her ble veldig rart da, husker jeg.
Og jeg har ikke snakka noe med hverken Gøril eller søstera hennes etter det her, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Min Bok 4 - Kapittel 39: Enda mer fra Ungbo
Så var jeg ikke så vant til å bo i blokk.
(Ihvertfall ikke så lavt nede i en blokk).
Så da Magne Winnem spurte meg om adressen.
Så sa jeg vel at jeg bodde i første etasje, (mener jeg å huske).
Mens det riktige var at jeg bodde i underetasjen da, (skjønte jeg seinere).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men Magne Winnem, han ga meg et tre-måneders abonnement, på Dagsavisen, (av en eller annen grunn), i innflyttingsgave, da jeg flytta inn, på Ungbo.
(Cirka et år før jeg dro i miliæret, da).
Og jeg husker det, at jeg ikke fikk den avisa.
Men at jeg ikke hadde tid eller ork, til å ringe for å klage, da.
For Dagsavisen, den avisen, den het jo tidligere Arbeiderbladet.
Så jeg, som Høyre-mann, jeg var litt skeptisk, til den avisa, da.
Så det var ikke sånn at jeg ringte for å klagde, med en gang, på at jeg ikke fikk den avisa, på døra.
Neida.
Men, etter militæret, (må det vel ha vært).
Lenge etter, at det tre måneders abonnementet, egentlig hadde gått ut, da.
Så ringte jeg Dagsavisen og klagde da.
(For da var jeg vel 90 prosent arbeidsledig, eller noe.
Og hadde mye fritid, da).
Og sa at det riktige skulle være underetasjen, da.
(Og ikke første etasje).
Og da fikk jeg Dagsavisen i tre måneder gratis da, husker jeg.
(Etter at jeg nesten måtte krangle, når jeg ringte Dagsavisen, da.
Og han karen jeg prata med der, han ble litt sur vel.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg skjønte jo egentlig det, på den her tida.
At hvis det var en avis, som var nyttig å ha, for et bokollektiv.
Så var det Aftenposten og ikke Dagsavisen.
For Dagsavisen, den avisa, den var litt tynn, da.
Mens Aftenposten, den avisen, den var stapp-full av jobbannonser, osv., da.
Så jeg foreslo etterhvert, at vi på Ungbo skulle spleise på et tre-måneders abonnement, (mener jeg å huske at det var), på Aftenposten.
Og mora mi, hu var en eller to ganger, på besøk, (og sov på sofaen i stua vel), på Ungbo der, da.
(Siden Pia også bodde der, da).
Og mora vår sa det, husker jeg, sommeren eller høsten 1994, en gang, (må det vel ha vært).
At hu ville betale litt av det Aftenposten-abonnementet, da.
(For planen min var å få meg en ekstrajobb, da.
Sånn at jeg kunne ha råd til å ta kjøretimer da, var det vel.
For lønnen på Rimi, den var ikke så høy, da).
Og så måtte vi som bodde på Ungbo, vi måtte spleise på resten av abonnementsprisen, da.
(Av de som ville være med å abonnere på den avisa, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker det, at på den her tida, så var nesten Pia, Glenn Hesler og jeg, helt splittet opp.
Vi prata nesten ikke med hverandre.
Men da jeg spurte dem, om de blei med på å spleise på et abonnement på Aftenposten.
Så svarte både Pia og Glenn Hesler, 'ja', til det, da, (husker jeg).
Så da kom liksom vi tre litt på talefot igjen da, (husker jeg at jeg syntes, ihvertfall).
Og da, så måtte jeg også spørre Hildegunn og Rune, om de også ble med, på å spleise, på et abonnement, på Aftenposten da, (husker jeg).
Og da sa Hildegunn, at de også ble med på det, da.
Så alle fem ble med på abonnere på Aftenposten da, (husker jeg).
Selv om det vel mest var meg som leste de avisene, kanskje.
(Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten også flere konflikter, mellom Pia, Glenn Hesler og meg.
Det var sånn, at hele Skansen Borettslag, skulle få gratis dekoder, i en måned, fra Janco.
(Eller hva det firmaet het, på den tida).
Og da var det sånn, at jeg jobba seinvakt.
Så jeg fikk ikke tatt imot den gratis dekoderen, da.
Men Pia var vel delvis arbeidsledig, på den her tida.
(Eller hun jobba ihvertfall ikke seinvakter).
Og Glenn var vel selvstendig næringsdrivende.
Så han kunne vel styre dagen sin selv, (til en viss grad ihvertfall), vel.
Men da jeg kom hjem fra jobb, (etter en seinvakt da), på Rimi Nylænde.
Så hadde hverken Pia eller Glenn Hesler, sørget for det, å være hjemme, når vi skulle få dekoder, da.
Så vi fikk ikke alle filmkanalene og MTV og sånn gratis, i en måned, da.
Noe jeg hadde gleda meg til.
Og vel prata med Pia og Glenn Hesler om, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så da ble jeg skuffa husker jeg.
Og sur på Pia og Glenn Hesler da, siden de ikke hadde giddi, å være hjemme, for å ta imot dekoderen, da.
Men da sa både Pia og Glenn Hesler, (sånn som jeg husker det), at de ikke brydde seg om å ha MTV og alle de filmkanalene.
De syntes ikke at de her kanalene var noe artige, da.
Noe de ikke hadde sagt til meg tidligere, når jeg hadde prata om hvor kult det her kom til å bli, (og sånn), da.
Så dette her var en litt spesiell episode da, vil jeg si.
Og det viser vel hvor ulike vi egentlig var, søstera mi, Glenn Hesler og meg, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter denne fadesen.
Da ingen hadde vært hjemme, for å ta imot Janco, sånn at vi fikk alle disse her artige kanalene gratis, i en måned, da.
Så ringte jeg Janco, og beklagde det, at det ikke hadde vært noen hjemme, da.
Og spurte om vi kunne være så snille, å få det gratistilbudet likevel, da.
Men det kunne vi ikke, (av en eller annen grunn), svarte han karen hos Janco, som jeg prata med da, (husker jeg).
Og da gadd jeg ikke å gjøre noe mer ut av det her.
For det var jo bare snakk om en måned med gratis TV-kanaler, liksom.
For jeg hadde jo ikke tenkt å betale for å se disse alle disse her kanalene, (etter at den gratisperioden hadde gått ut).
For jeg hadde ikke så bra råd da, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Jeg sendte en ny e-post til NFFO
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Ny søknad om forfatterstipend/Fwd: Oppdatering/Fwd: Innkjøpsordningen for (e)-bøker/Fwd: How to get your ISBN registered to your book. |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> | Thu, Jul 5, 2012 at 4:33 PM | ||
To: Camilla Marie Widholm <CamillaMarie.Widholm@nffo.no> | |||
|
Min Bok 4 - Kapittel 38: Mer fra Ungbo
At Glenn Hesler, Axel og jeg, tok T-banen, til Lambertseter for å spille tennis.
(En søndag vel).
På T-banen, så satt det også en babe, (vil jeg si), som Glenn Hesler og jeg, kikka litt på da, mens vi gikk av T-banen, på Lambertseter T-bane-stasjon der.
'Ser på damer på min alder', smalt det fra Axel, (som var 15-16 år vel), da.
Så Axel begynte å vokse opp, kunne det virke som.
Og han ble visst til en slags moralist eller feminist, (eller noe), kunne det kanskje virke som.
Ovenpå var han ihvertfall.
Og hu dama, på T-banen, hu hadde pupper og alt hu, (ettersom hvordan jeg husker det, ihvertfall).
Så hu var mer en babe enn en fjortiss, vil jeg si da.
Og det angrepet fra Axel, det hadde jeg ikke forventa meg.
For jeg var vel ikke vant til at Axel turte å være så frekk og direkte.
(Ihverfall ikke om seksuelle ting).
Men hverken Glenn Hesler eller jeg, svarte noe da, da Axel sa det her.
Jeg vet ikke hvorfor Glenn Hesler ikke sa noe.
Men jeg selv ble ganske paff, da.
Når jeg kunne spille tennis med en gutt på 16 år, (nemlig Axel da), så kunne jeg vel se på en babe på 16-17-18 år også, skulle man vel tro.
Men så ikke da, ifølge Axel.
Som liksom plutselig var som Oslos svar på Taliban da, (eller Ottar var kanskje mer kjent, på den tiden).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Axel var også nedlatende, en gang, på Ungbo.
(Et år eller noe etter det her vel).
Glenn Hesler hadde besøk av Bengt Rune og Kalle, (de biljard-kameratene til Øystein Andersen, fra Min Bok 2).
Og det er mulig at Øystein Andersen også var der.
Det husker jeg ikke helt.
Og så, så kom plutselig Axel på besøk, til meg, da vel.
(Eller om det var til Pia).
Og så kjefter han på Glenn Hesler og kameratene hans, som sitter og spiller et brettspill, som heter 'Axis and Allies' vel, (eller noe sånt).
Og sier til alle de, at de må komme seg ut på byen, og få seg damer, (eller noe).
Og jeg flytta jo fra Ungbo, i januar 1996.
Og Axel er jo født høsten 1978.
Så Axel kan ikke ha vært mer enn maks 17 år gammel, da han kjefta på Glenn Hesler og hele kameratgjengen hans.
Så Axel ble mer og mer kjepphøy, da.
Enda jeg hadde prøvd å advare han, det året jeg leide et rom av faren og stemoren hans, på Furuset.
Om at han burde være mer forsiktig med kjeften sin.
Hvis ikke så kunne han lett havne i bråk, (og sånn), seinere da, mente jeg da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han Kalle, (og kameratene hans), de begynte forresten å jobbe, med å drive en fiskebutikk, i Larvik.
Ikke så lenge etter det her vel.
(Fortalte Glenn Hesler meg, da).
Og det var en fiskebutikk i Nansetgata, som jeg hadde pleid å sykle forbi, under oppveksten min, husker jeg.
Og som jeg husker det, at det lukta vondt av.
Og det kunne Glenn Hesler bekrefte, (mener jeg å huske).
At Kalle og dem hadde sagt det, (til Glenn Hesler da), at de forrige eierne der, ikke var noe flinke, til å holde det reint, i butikken, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg skulle på byen, i Oslo.
Så møtte jeg Bengt Rune, (fra Biljardhallen), ved Ellingsrudåsen T-banestasjon.
(Faren til Bengt Rune, nemlig Kurt som Glenn Hesler kalte for Skurt.
Han dreiv forresten også en pub, i Strømmen, på den her tida).
Bengt-Rune, (aka. Benkern), han bodde jo på Rasta.
Så det er mulig at han hadde gått, fra Rasta og til Ellingsrudåsen, da.
(Av en eller annen grunn).
Hva vet jeg.
Bengt-Rune, han skulle på Stedet, (som seinere skiftet navn til Tiger Tiger, vel).
Og jeg pleide også å dra på Stedet, på den her tida.
(Kanskje på grunn av at jeg ville unngå de 'Snorre-folka', altså de damene fra Bærum og han fra Ellingsrudåsen, som jeg traff på Snorre, nyttårsaften, 1994.
Hvem vet).
Så jeg møtte Bengt-Rune igjen, seinere den kvelden, på en bar, (som var inne i et ganske lite rom), inne på Stedet der, da.
For Bengt-Rune, han kjente bartenderen der, da.
Og bestilte masse forskjellige drinker og sånn, da.
Men jeg syntes at det var kjedelig, å bare stå der, og prate med bartenderen og Bengt Rune, da.
Så jeg gikk mest rundt på diskoteket der, og sjekka damer, da.
Eller jeg prøvde vel ihverfall.
For Stedet gikk vel gikk for å være et litt harry sted, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, som Bengt-Rune og dem, var på besøk, hos Glenn Hesler, på Ungbo der.
Så spurte jeg dem, om dem hadde sett noen bra filmer, i det siste.
(Bare for å ha noe chatte om, da liksom).
Og da sa Bengt-Rune det, at en film som het 'Bad Boys', var bra, da.
Og da spurte jeg om det var en pornofilm.
For jeg syntes at det hørtes litt rart ut, det filmnavnet, da.
Men det var det visst ikke da, sa Bengt-Rune.
Og jeg hadde nettopp fått en bærepose, (eller om det var to bæreposer), med dårlige VHS-pornofilmer, av Øystein Andersen.
Ikke så lenge før det her, da, (var det vel).
(Som en eller annen bare skulle kaste da, sa Øystein Andersen).
Så det er mulig at det var derfor, at jeg lurte på, om den Bad Boys-filmen, var en pornofilm, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Axel, han hadde også en kamerat, fra Chile, (var det vel), som het Mariuano, (eller noe), husker jeg.
Og de kom en gang, for å besøke meg, på Rimi Nylænde der, (husker jeg).
(Fordi at Axel ville låne penger av meg vel.
Hvis ikke det var etter at jeg ble butikksjef der da, (høsten 1998).
Eller de var der kanskje flere ganger, det er mulig).
Og en annen gang, så var dem på besøk hos meg, på Ungbo der, (husker jeg).
Og da hadde jeg liggende en CD-singel, med Seigmen, (på rommet mitt), husker jeg.
For vi hadde fortsatt ikke MTV, men den sangen, den hadde jeg sett, på ZTV, (eller noe sånt), da.
Og den sangen, den satt Axel på, på stereoanlegget mitt da, mener jeg å huske.
Og et år eller to seinere, (etter at jeg hadde flytta fra Ungbo vel), så fortalte Axel meg det, at Mariuano og han, de hadde fått lov til å være backstage, før en Seigmen-konsert, på Sentrum Scene, (eller noe sånt), vel.
Og da hadde han ene i det bandet, han hadde liggi og knulla ei dame, rett foran alle de andre som var backstage der da, (fortalte Axel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
En annen CD-singel, som jeg kjøpte, den siste tida, som jeg bodde, på Ungbo der.
(Hvis jeg husker det riktig).
Det var Oasis, med 'Wonderwall'.
(Etter at jeg hørte den på TV eller radio, vel).
Og den første tida, etter militæret.
Så kjøpte jeg forresten CD-en 'Dirt', med Alice in Chains, (husker jeg).
Som var den CD-en, sammen med Red Hot Chili Peppers og 'Blood Sugar Sex Magik', som jeg hørte mest på, i 1993 og 1994, vel.
Sammen med 'The Stone Roses', (het vel det albumet), med nettopp the Stone Roses da, (som jeg kjøpte på CD, et år eller noe, før jeg dro i militæret, vel).
Og jeg hørte vel også en del på Pearl Jam, Nirvana og andre band som Stone Temple Pilots og Smashing Pumpkins, (som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 4), da.
Hildegunn, hu digga 'Creep', med Radiohead, (husker jeg).
Og hu kjøpte også det nye Alice in Chains-albumet.
(Nemlig 'Jar of Flies', husker jeg).
Men det albumet, det likte ikke jeg så bra da, husker jeg.
Og jeg syntes også, at 'Creep' etterhvert ble en litt kjedelig sang, da.
(For den gikk så mye på TV også, da).
Så Hildegunn og jeg, vi hadde ikke helt den samme musikksmaken, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det 'Dirt'-albumet, det kjøpte jeg brukt, husker jeg.
Hos en brukthandel, ved Youngstorget der.
Så det albumet, (som var et av mine favorittalbum da, på 90-tallet), det kjøpte jeg for bare 40 kroner, eller noe, da.
Men det var nedgangstider, på den tiden.
Og nå i det siste, så har jeg lurt på det, om det kan ha vært Thomassen, fra lag 1, i Geværkompaniet, som hadde solgt den CD-en, i den bruktbutikken.
Hvis han fikk dårlig råd, etter militæret.
For lag 1, de pleide å spille det 'Dirt'-albumet, det siste halvåret cirka, som vi var i militæret da, (mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg hørte også på Pulp og 'Common People', på den her tida, (mener jeg å huske).
Så jeg fikk med meg 'Brit Pop-bølgen' da, selv om jeg jobba mye på Rimi, (og etterhvert også på Norsk Idrettshjelp), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sendte en ny e-post til NFFO
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Ny søknad om forfatterstipend/Fwd: Oppdatering/Fwd: Innkjøpsordningen for (e)-bøker/Fwd: How to get your ISBN registered to your book. |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Jul 4, 2012 at 11:20 PM | ||||||
To: post@nffo.no | |||||||
|