En gang, mens jeg jobba, på Rimi Nylænde.
Så dukka det opp en annen kar, fra 'Abildsø-tida', som sa 'hei', der.
Og det var en kar, med rødt hår, (tror jeg).
(Noe sånt).
Og jeg lurer på om det var han, som fikk den ekstra-jobben, på Rimi Ryen, som ble utlyst, mens jeg bodde, på Abildsø der.
Det er mulig.
Men jeg kjente ikke igjen han karen, (etter militæret, osv).
For det var ganske mange folk, på Abildsø, som jeg ble kjent med, da.
Og jeg vanka ikke sammen med den Abildsø-gjengen _så_ mye, liksom.
Så det var for det meste Annette, Lene, Anne Lise, Kjetil og Henning, som jeg klarte å huske fra hverandre, av de Abildsø-folka, da.
(Og også 'brunkrem-trynet', da.
Hu glemte jeg i farta, så jeg nå).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg var i militæret.
Så hadde jeg helgeperm da, og dro ned i Oslo sentrum, (husker jeg), på lørdagskvelden, (var det vel).
Og da, så hadde jeg jo ikke den kule 'party-dressen' min lenger, som jeg hadde hatt, det første året, som jeg bodde, i Oslo.
Jeg hadde vel bare på meg den grå skinnjakka, som jeg kjøpte, etter Gøteborg-ferien, et år eller to, før det her, vel.
Og derfor, så var jeg ikke sikker på, om jeg skulle dra på noen diskoteker.
(Siden jeg nok syntes selv, at jeg så litt 'harry' ut, da).
Men jeg dro på en biljardpub, som het 'Den Runde Tønne', (eller noe), ved Youngstorget, vel.
Og der var det sånn, at man kunne spille mot vinneren, osv.
Hvis man la en tier, oppå biljarbordet, da.
Noe sånt.
Og jeg spilte litt biljard der da, (husker jeg).
Men jeg husker også det, at det var en kar, i 40-årene vel, (eller noe).
Som sa det, (om meg), at jeg bomma på de enkle støtene, men traff på de vanskelige.
Jeg vet ikke hva det kom av.
Men jeg hadde jo lært noen triks, av Glenn Hesler og Øystein Andersen da, som spilte mye biljard, i Biljardhallen, på Skårer der.
Så jeg viste hvor på den hvite kula, som jeg burde støte, for å få den til å ikke følge etter den kula jeg siktet på, ned i et av hullene, på siden av biljardbordet, da.
(Nemlig nederst, på den hvite kula, da).
Så det var kanskje derfor at jeg fikk til de vanskelige støtene.
Men jeg manglet nok litt basis-trening, i biljard.
Så det var kanskje derfor at jeg bommet, på mange av de enkle støtene, da.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, da jeg jobba, på Rimi Nylænde.
(Da jeg jobba som aspirant, (eller noe), der vel).
Så dukka det opp ei kunde-dame der, som dro meg med ut på parkeringsplassen der.
Og spurte meg om jeg kunne hjelpe henne, med å låse opp bilen hennes, (som var en ganske gammel bil, da).
For hu dama hadde klart å låse inn nøklene sine, i bilen, da.
Og jeg hadde hørt det, en eller annen gang, (mens jeg bodde på Bergeråsen, vel).
At man kunne bruke nesten en hvilken som helst nøkkel, for å låse opp, en gammel bil.
Så jeg prøvde bare å bruke nøkkelen til flaskeautomaten, (mener jeg å huske, at det var), som jeg hadde på nøkkelknippet mitt, med nøklene til butikken, da.
Og det funka da, husker jeg.
Og hu dama, (som var ei dame i 40-50 årene vel, og som så nesten ut som en forretningskvinne vel, med ikke så utrolig langt hår, vel).
Hu ble ikke overrasket, over det her, da.
(At jeg faktisk klarte å låse opp den bilen).
Men det virka som at hu regna med, at jeg skulle klare det, å låse opp bilen hennes, da.
Så det var kanskje litt rart da, syntes jeg.
For hvordan kunne hu vite det liksom, at jeg hadde overhørt det, som tenåring, at man kunne bruke nesten en hvilken som helst nøkkel, for å låse opp en gammel bil?
Nei, det veit jeg ikke.
(Det var jo bare flaks, at jeg huska det, liksom).
Men hu kunde-dama kom seg videre ihvertfall, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, da jeg spilte fotball, med 'Tom-gjengen' og Glenn Hesler, ved Åråsen.
Så skulle jeg ta en straffe en gang, (hvis det ikke var et frispark, da).
(Det her var forresten året før, (eller noe), at jeg vant den straffespark-konkurransen, eller hva den her gjengen, kalte den typen fotball-konkurranse, igjen).
Og da, så gikk jeg noen skritt bakover, da.
Før jeg skulle løpe mot ballen, og skyte.
Og da, så var det et hull, i banen, (eller noe), som jeg tråkka ned i, da jeg rygga.
Også skada jeg foten, da.
Så jeg tråkka over, på en ganske fæl måte da, (eller noe sånt).
(Jeg klarte å skade foten litt, da).
Og da sa vel han Thorstein aka. Dhalsim, (var det vel), noe lignende av, 'hvordan er det mulig å skade seg, ved å ta straffespark?'.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg pleide jo å lese gratisavisen Natt og Dag ganske ofte, på den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.
For jeg var jo nede i Oslo sentrum, ihvertfall et par ganger i måneden vel, mens jeg jobba, på Rimi Nylænde der, og bodde, på Ellingsrudåsen, da.
Og da, så stod jo Natt og Dag, i noen sånne stativer, utafor noen klesbutikker osv., inne på kjøpesenteret Oslo City, (for eksempel).
Så da bare tok jeg med meg et eksemplar, av den gratisavisen, da.
Og leste i Natt og Dag, etter at jeg var ferdig, med å lese i VG, Dagbladet eller Aftenposten, da.
Mens jeg satt i stua på Ungbo der, da, (etter at jeg hadde spist middag, osv).
Og i Natt og Dag, så stod det jo forslag til kule steder, som man kunne gå ut på, i Oslo, da.
Og jeg husker at det stod nevnt om baren i SAS-hotellet der.
Så jeg dro dit, (ved St. Olavs plass og Forsvarets Overkommando der, (hvor jeg jo hadde jobbet, en helg, (med Arne Thomassen som sjef), noen få år, før det her), en eller to ganger da, på midten av 90-tallet.
For å prøve de drinkene, som de hadde der, osv.
For det stod vel i Natt og Dag at de hadde så gode drinker der, da.
Så jeg prøvde en drink, som het Margarita der, (mener jeg å huske), som jeg hadde sett, i en amerikansk film en gang, at folk drakk, da.
Og det var vel en drink med tequila i, og som hadde salt, på kanten av glasset, (mener jeg å huske, ihvertfall).
(Noe sånt).
Så da tusla jeg litt rundt på SAS-hotellet der da, husker jeg.
For jeg var vel litt nysgjerrig, da.
Så jeg måtte liksom se meg _litt_ rundt der også, mens jeg var der, liksom.
(Sånn som da jeg var på hotell, i Gøteborg, (med faren min og Pia, osv.), i mine yngre dager).
Selv om jeg vel for det meste bare tok heisen rett opp og ned, til og fra baren, i en av de øverste etasjene der, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt ganske mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
torsdag 16. august 2012
Jeg sendte enda en e-post til ICE
 | Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Update/Fwd: Complaint |
Hva er det her for noe rart? Hm
PS.
Man finner ikke noe, hvis man følger den linken, ihvertfall:
http://edition.cnn.com/2012/08/16/world/europe/the-refugee-from-norway/index.html
PS 2.
Kanskje det er noen av de her som tuller:
Min Bok 4 - Kapittel 79: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo XVIII
En gang, da jeg jobba, som vanlig medarbeider, (som ringehjelp, eller lignende), på Rimi Karlsrud.
Så husker jeg det, at Magne Winnem, hadde et par kviser, på haka.
Også hadde han tatt sånn dekkstift, fra Clerasil, på kvisene, (husker jeg).
Men det kunne man se tydelig da, for Magne Winnem hadde bare tatt på dekkstift, på en del av hver kvise, liksom da.
Og da jeg sa det til Magne Winnem, at man kunne se det, at han brukte sånn dekkstift, på kvisene sine, da.
Og da, så svarte Magne Winnem det, (husker jeg), at 'det driter jeg i'.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den første tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.
Så må jeg/vi ha hatt MTV, (mener jeg å huske, ihvertfall).
For jeg husker det, at jeg satt oppe, en hel natt omtrent vel, og så på MTV Real Life, en gang, ikke så mange måneder, etter militæret, vel.
(En helg, som jeg ikke jobba da, antagelig.
For MTV hadde en sånn Real Life-weekend, (eller noe sånt), da).
Og det var den Real Life-serien, (husker jeg), hvor en kar, dreit ut en annen kar, siden han hadde lagt et par sokker, som var krøllet sammen, inn i vaskemaskinen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg satt en helg, mens jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo, og spilte Sim City, (husker jeg).
Det er mulig at dette var rett etter militæret, og at jeg lånte PC-en til Glenn Hesler.
(For jeg hadde jo gjort noe programmerings-arbeid, for Glenn Hesler og Øystein Andersen sitt automatfirma, noen få måneder, før jeg var ferdig, i militæret).
Men jeg tenkte sånn, at jeg ville ha mer ut av livet liksom, enn å sitte å spille Sim City hver kveld.
Så jeg bestemte meg for å kutte ut dataspillingen da.
For jeg var redd for at jeg ikke ville klare å løsrive meg, fra dataskjermen, hvis jeg ikke kutta ut den Sim City-spillinga.
Som jeg spilte mye, en helg, i 1993, (eller noe), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, på den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.
Så satt jeg på T-banen, på vei hjem fra jobb da.
Og på Furuset, så dukka Axel opp, i den samme t-banevogna, som jeg satt i da, husker jeg.
(For han skulle vel besøke meg, på Ungbo, (eller noe sånt), tror jeg).
Axel må vel ha vært 15-16 år, (eller noe), på den her tida.
Og han hadde med seg hunden sin Trixie, som jeg dresserte, (må man vel si), som hvalp, da jeg leide et rom, av Axel og dem, da de bodde i Høybråtenveien.
Og Trixie, den hunden, den ble kjempeglad, når den så meg, på T-banen da, (virka det som, for meg, ihvertfall).
(Trixie begynte plutselig å logre fælt, og svirre eller nesten danse, like ved der jeg satt da, på T-banen.
Da den skjønte at det var jeg som satt der, da.
Noe som var litt flaut, for det var så mange folk, i den t-banevogna, da.
Og jeg var ikke fra Oslo, så jeg pleide aldri å prate høyt for eksempel, på T-banen.
Jeg pleide for det meste å sitte å se ut av vinduet, da.
Men det skjønte nok ikke Trixie).
Så den huska vel meg, fra da jeg leide et rom, av Axel og dem, på Furuset, da.
(Et par-tre års tid, før det her, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, (på rundt den samme tiden vel), så traff jeg også Rune og Hildegunn, på T-banen.
De hadde vel tatt bussen fra Stovner, og gikk på T-banen på Furuset, (tror jeg).
Så det var litt spesielt da, husker jeg, å møte noen folk fra Ungbo, på T-banen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en annen gang, som jeg satt eller lå, i sofaen, i stua, på Ungbo der.
Så lista Rune og Hildegunn seg, (husker jeg), inn døra, til Ungbo der.
Og de krabba liksom fra gangen og inn i stua, da.
De prøvde å være kjempestille, men jeg klarte å høre hva de dreiv på med likevel, liksom.
Så det var litt spesielt, (vil jeg si), at Rune og Hildegunn liksom krabba inn fra oppgangen, og inn i stua, da.
Mens de ikke lagde en eneste lyd omtrent, da.
En gang, som de kom hjem, fra jobben sin på Stovner, (eller noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg bodde jo på Ellingsrudåsen, i 4-5 år vel.
Så noen ganger, mens jeg gikk mellom T-banestasjonen og Ungbo.
Så overhørte jeg hva noen folk sa da, hvis de prata høyt.
Og en gang, så var det noen tenåringsjenter, (som var et stykke opp i tenårene vel), som prata høyt, like ved gangstien, opp til Skansen Terrasse der, vel.
(Noe sånt).
Det her var vel tre tenåringsjenter, tror jeg.
(Som stod litt oppe i 'lia' der liksom, da).
Og hu ene refererte til meg da, (som kom gående hjem fra jobben, eller noe sånt), og spurte ei annen tenåringsjente der.
Om, 'hva med han der da? Han ville du vel ikke ha gjort det med?'.
(Noe sånt).
Og da svarte hu andre tenåringsjenta, (husker jeg), at 'jeg ville gjort det for en femtilapp'.
Så jeg fikk meg aldri noe sex, mens jeg bodde, på Ellingsrudåsen der.
Men hvis jeg hadde gått og vifta litt, med noen femtilapper, mens jeg gikk til og fra jobben der.
Så hadde jeg kanskje hatt mer lykke med meg, når det gjaldt sånt, da.
Men det syntes jeg ikke at tok seg så særlig bra ut, da.
Så det ble mest til det, at jeg passa mine egne saker, mens jeg bodde der, da.
Det var ikke sånn at jeg begynte å prate med de lokale tenåringene der, når jeg gikk til og fra T-banen, liksom.
(Så det var ikke som da jeg var noen år yngre, og bodde på Abilsø, liksom.
Hvor jeg ble kjent med 'alle' de lokale ungdommene.
For da jeg bodde på Abildsø, så var jeg jo fremdeles i tenårene, selv og.
Og det var også sånn, at hu Lene, fra Abildsø, jo hadde advart meg, før jeg flytta til Furuset, om at det var et ganske tøft miljø der, da.
Og Ellingsrudåsen, det var jo nabostedet, til Furuset.
Så jeg regna vel med at det var omtrent like tøft der da, da jeg flytta dit.
Så det var ikke sånn at jeg ble kjent med masse Ellingsrudåsen-folk liksom, selv om jeg bodde der, i 4-5 år.
Nei, jeg var vel for det meste opptatt av NHI, militæret og jobbing, den tida, som jeg bodde der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, rundt den siste tida, som jeg var kamerat, med Øystein Andersen.
Så var jeg også hjemme hos Bengt Rune og dem, (på Rasta), og spilte biljard, en gang, (husker jeg).
(For Øystein Andersen og Glenn Hesler dro meg med dit, da).
Og mens jeg stod lent over biljardbordet, så dukka Bengt Rune sin fjortis-lillesøster opp, gående opp en trapp, til opp dit vi dreiv og spilte biljard, (var det vel).
(Nina, eller hva hu het).
Også spurte hu, (om meg vel), 'hvem er det?'.
(Mens hu må ha sett på rumpa mi, vel).
Også så hu hvem jeg var, da.
Også sa hu, 'åja, han ja'.
(Eller noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, på rundt den tida, som jeg vanka, på Biljardhallen, på Skårer, sammen med Øystein Andersen og Glenn Hesler.
Så var det sånn, at lønninga mi, (fra OBS Triaden), var forsinka, (eller noe sånt).
Siden OBS Triaden gjorde noe spesielt, med lønnsutbetalingene, i sommerferien, (av en eller annen grunn).
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2, vel).
Og da, (eller om dette var en annen gang), så var det sånn, at jeg prøvde å låne penger, av Magne Winnem, da.
Og da husker jeg det, at Glenn Hesler og Øystein Andersen, syntes at Magne Winnem, var 'dust'.
(Eller noe sånt).
Siden Magne Winnem hadde prata om det, (på telefonen vel), at det burde skrives gjeldsbrev, hvis jeg skulle låne et par tusen av han da, (eller noe sånt).
Og det mente vel jeg også, at kanskje var litt vel formelt, da.
Magne Winnem og jeg, vi hadde jo kjent hverandre, siden russeåret, (tre-fire år, eller noe, før det her), og vært omtrent bestekamerater, siden da.
Så et gjeldsbrev, for et nødlån, på et eller to tusen, siden OBS Triaden tulla med lønnsutbetalingene, i ferien, (eller noe sånt).
(Må det vel ha vært, som var grunnen, til at jeg ønsket å låne penger).
Nei, det virka litt vel formelt, for meg, da.
Og Glenn Hesler og Øystein Andersen, de kjørte meg til Nylænde, på Lambertseter da, (husker jeg).
(Fra Biljardhallen der vel).
Hvor Magne Winnem bodde da, (på den her tida), i en Rimi-leilighet, som lå overfor Rimi Nylænde der, da.
(Hvor jeg senere ble butikksjef forresten, høsten 1998).
Dette var en kveld, (mener jeg å huske).
Og Magne Winnem møtte meg vel nede, ved kiosken der cirka vel, (i Nylænde der, da).
Og Elin fra Skarnes, hu stod vel også der, (mener jeg sånn halvveis å huske, ihvertfall), sammen med Magne Winnem, da jeg dukka opp der, da.
Men Magne Winnem sa ikke noe om gjeldsbrev, da jeg dukka opp der.
Jeg fikk vel bare låne noen penger, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, på rundt den her tida.
Så var jeg forresten 'tredje hjul på vogna'.
Like etter at Magne Winnem hadde blitt sammen med Elin fra Skarnes, (må det vel ha vært).
Vi tre, vi dro på Klingenberg kino.
Og jeg ville se den nye filmen 'JFK', husker jeg.
Og jeg klarte såvidt å overtale Magne Winnem og Elin fra Skarnes, til å bli med, å se på den filmen, da.
Og mens vi så på den filmen, så virka Magne Winnem og Elin fra Skarnes rimelig uinteresserte, husker jeg.
Enda vel dette må sies å ha vært en 'blockbuster'-film, vel.
Og samtidig, så var vel dette også en film, som såkalte intellektuelle kunne se, (uten å føle seg flaue, vel).
(Og dette var vel også en film, som hadde fått veldig gode kritikker vel, i norsk presse).
Men Magne Winnem satt og gjespa, på en tilgjort måte, mens vi så på den her filmen da, (mener jeg å huske).
Men det forstod jeg egentlig ikke, hvorfor dette paret, som begge seinere var på valglister, i Oslo, (Magne Winnem for Høyre, og Elin Winnem for KRF), ikke syntes, at det var noe artig, å se den her filmen.
Det klarte de ikke å forklare for meg, da.
Så det ble sånn, at vi så den her filmen, da.
Siden det var den filmen, som jeg hadde suverent mest lyst til å se, da.
For den filmen, (JFK), den hadde vel nettopp hatt premiere også, (mener jeg å huske).
Når dette kinobesøket vårt var, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en god del mer som hendte, den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Så husker jeg det, at Magne Winnem, hadde et par kviser, på haka.
Også hadde han tatt sånn dekkstift, fra Clerasil, på kvisene, (husker jeg).
Men det kunne man se tydelig da, for Magne Winnem hadde bare tatt på dekkstift, på en del av hver kvise, liksom da.
Og da jeg sa det til Magne Winnem, at man kunne se det, at han brukte sånn dekkstift, på kvisene sine, da.
Og da, så svarte Magne Winnem det, (husker jeg), at 'det driter jeg i'.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den første tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.
Så må jeg/vi ha hatt MTV, (mener jeg å huske, ihvertfall).
For jeg husker det, at jeg satt oppe, en hel natt omtrent vel, og så på MTV Real Life, en gang, ikke så mange måneder, etter militæret, vel.
(En helg, som jeg ikke jobba da, antagelig.
For MTV hadde en sånn Real Life-weekend, (eller noe sånt), da).
Og det var den Real Life-serien, (husker jeg), hvor en kar, dreit ut en annen kar, siden han hadde lagt et par sokker, som var krøllet sammen, inn i vaskemaskinen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg satt en helg, mens jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo, og spilte Sim City, (husker jeg).
Det er mulig at dette var rett etter militæret, og at jeg lånte PC-en til Glenn Hesler.
(For jeg hadde jo gjort noe programmerings-arbeid, for Glenn Hesler og Øystein Andersen sitt automatfirma, noen få måneder, før jeg var ferdig, i militæret).
Men jeg tenkte sånn, at jeg ville ha mer ut av livet liksom, enn å sitte å spille Sim City hver kveld.
Så jeg bestemte meg for å kutte ut dataspillingen da.
For jeg var redd for at jeg ikke ville klare å løsrive meg, fra dataskjermen, hvis jeg ikke kutta ut den Sim City-spillinga.
Som jeg spilte mye, en helg, i 1993, (eller noe), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, på den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.
Så satt jeg på T-banen, på vei hjem fra jobb da.
Og på Furuset, så dukka Axel opp, i den samme t-banevogna, som jeg satt i da, husker jeg.
(For han skulle vel besøke meg, på Ungbo, (eller noe sånt), tror jeg).
Axel må vel ha vært 15-16 år, (eller noe), på den her tida.
Og han hadde med seg hunden sin Trixie, som jeg dresserte, (må man vel si), som hvalp, da jeg leide et rom, av Axel og dem, da de bodde i Høybråtenveien.
Og Trixie, den hunden, den ble kjempeglad, når den så meg, på T-banen da, (virka det som, for meg, ihvertfall).
(Trixie begynte plutselig å logre fælt, og svirre eller nesten danse, like ved der jeg satt da, på T-banen.
Da den skjønte at det var jeg som satt der, da.
Noe som var litt flaut, for det var så mange folk, i den t-banevogna, da.
Og jeg var ikke fra Oslo, så jeg pleide aldri å prate høyt for eksempel, på T-banen.
Jeg pleide for det meste å sitte å se ut av vinduet, da.
Men det skjønte nok ikke Trixie).
Så den huska vel meg, fra da jeg leide et rom, av Axel og dem, på Furuset, da.
(Et par-tre års tid, før det her, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, (på rundt den samme tiden vel), så traff jeg også Rune og Hildegunn, på T-banen.
De hadde vel tatt bussen fra Stovner, og gikk på T-banen på Furuset, (tror jeg).
Så det var litt spesielt da, husker jeg, å møte noen folk fra Ungbo, på T-banen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en annen gang, som jeg satt eller lå, i sofaen, i stua, på Ungbo der.
Så lista Rune og Hildegunn seg, (husker jeg), inn døra, til Ungbo der.
Og de krabba liksom fra gangen og inn i stua, da.
De prøvde å være kjempestille, men jeg klarte å høre hva de dreiv på med likevel, liksom.
Så det var litt spesielt, (vil jeg si), at Rune og Hildegunn liksom krabba inn fra oppgangen, og inn i stua, da.
Mens de ikke lagde en eneste lyd omtrent, da.
En gang, som de kom hjem, fra jobben sin på Stovner, (eller noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg bodde jo på Ellingsrudåsen, i 4-5 år vel.
Så noen ganger, mens jeg gikk mellom T-banestasjonen og Ungbo.
Så overhørte jeg hva noen folk sa da, hvis de prata høyt.
Og en gang, så var det noen tenåringsjenter, (som var et stykke opp i tenårene vel), som prata høyt, like ved gangstien, opp til Skansen Terrasse der, vel.
(Noe sånt).
Det her var vel tre tenåringsjenter, tror jeg.
(Som stod litt oppe i 'lia' der liksom, da).
Og hu ene refererte til meg da, (som kom gående hjem fra jobben, eller noe sånt), og spurte ei annen tenåringsjente der.
Om, 'hva med han der da? Han ville du vel ikke ha gjort det med?'.
(Noe sånt).
Og da svarte hu andre tenåringsjenta, (husker jeg), at 'jeg ville gjort det for en femtilapp'.
Så jeg fikk meg aldri noe sex, mens jeg bodde, på Ellingsrudåsen der.
Men hvis jeg hadde gått og vifta litt, med noen femtilapper, mens jeg gikk til og fra jobben der.
Så hadde jeg kanskje hatt mer lykke med meg, når det gjaldt sånt, da.
Men det syntes jeg ikke at tok seg så særlig bra ut, da.
Så det ble mest til det, at jeg passa mine egne saker, mens jeg bodde der, da.
Det var ikke sånn at jeg begynte å prate med de lokale tenåringene der, når jeg gikk til og fra T-banen, liksom.
(Så det var ikke som da jeg var noen år yngre, og bodde på Abilsø, liksom.
Hvor jeg ble kjent med 'alle' de lokale ungdommene.
For da jeg bodde på Abildsø, så var jeg jo fremdeles i tenårene, selv og.
Og det var også sånn, at hu Lene, fra Abildsø, jo hadde advart meg, før jeg flytta til Furuset, om at det var et ganske tøft miljø der, da.
Og Ellingsrudåsen, det var jo nabostedet, til Furuset.
Så jeg regna vel med at det var omtrent like tøft der da, da jeg flytta dit.
Så det var ikke sånn at jeg ble kjent med masse Ellingsrudåsen-folk liksom, selv om jeg bodde der, i 4-5 år.
Nei, jeg var vel for det meste opptatt av NHI, militæret og jobbing, den tida, som jeg bodde der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, rundt den siste tida, som jeg var kamerat, med Øystein Andersen.
Så var jeg også hjemme hos Bengt Rune og dem, (på Rasta), og spilte biljard, en gang, (husker jeg).
(For Øystein Andersen og Glenn Hesler dro meg med dit, da).
Og mens jeg stod lent over biljardbordet, så dukka Bengt Rune sin fjortis-lillesøster opp, gående opp en trapp, til opp dit vi dreiv og spilte biljard, (var det vel).
(Nina, eller hva hu het).
Også spurte hu, (om meg vel), 'hvem er det?'.
(Mens hu må ha sett på rumpa mi, vel).
Også så hu hvem jeg var, da.
Også sa hu, 'åja, han ja'.
(Eller noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, på rundt den tida, som jeg vanka, på Biljardhallen, på Skårer, sammen med Øystein Andersen og Glenn Hesler.
Så var det sånn, at lønninga mi, (fra OBS Triaden), var forsinka, (eller noe sånt).
Siden OBS Triaden gjorde noe spesielt, med lønnsutbetalingene, i sommerferien, (av en eller annen grunn).
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2, vel).
Og da, (eller om dette var en annen gang), så var det sånn, at jeg prøvde å låne penger, av Magne Winnem, da.
Og da husker jeg det, at Glenn Hesler og Øystein Andersen, syntes at Magne Winnem, var 'dust'.
(Eller noe sånt).
Siden Magne Winnem hadde prata om det, (på telefonen vel), at det burde skrives gjeldsbrev, hvis jeg skulle låne et par tusen av han da, (eller noe sånt).
Og det mente vel jeg også, at kanskje var litt vel formelt, da.
Magne Winnem og jeg, vi hadde jo kjent hverandre, siden russeåret, (tre-fire år, eller noe, før det her), og vært omtrent bestekamerater, siden da.
Så et gjeldsbrev, for et nødlån, på et eller to tusen, siden OBS Triaden tulla med lønnsutbetalingene, i ferien, (eller noe sånt).
(Må det vel ha vært, som var grunnen, til at jeg ønsket å låne penger).
Nei, det virka litt vel formelt, for meg, da.
Og Glenn Hesler og Øystein Andersen, de kjørte meg til Nylænde, på Lambertseter da, (husker jeg).
(Fra Biljardhallen der vel).
Hvor Magne Winnem bodde da, (på den her tida), i en Rimi-leilighet, som lå overfor Rimi Nylænde der, da.
(Hvor jeg senere ble butikksjef forresten, høsten 1998).
Dette var en kveld, (mener jeg å huske).
Og Magne Winnem møtte meg vel nede, ved kiosken der cirka vel, (i Nylænde der, da).
Og Elin fra Skarnes, hu stod vel også der, (mener jeg sånn halvveis å huske, ihvertfall), sammen med Magne Winnem, da jeg dukka opp der, da.
Men Magne Winnem sa ikke noe om gjeldsbrev, da jeg dukka opp der.
Jeg fikk vel bare låne noen penger, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, på rundt den her tida.
Så var jeg forresten 'tredje hjul på vogna'.
Like etter at Magne Winnem hadde blitt sammen med Elin fra Skarnes, (må det vel ha vært).
Vi tre, vi dro på Klingenberg kino.
Og jeg ville se den nye filmen 'JFK', husker jeg.
Og jeg klarte såvidt å overtale Magne Winnem og Elin fra Skarnes, til å bli med, å se på den filmen, da.
Og mens vi så på den filmen, så virka Magne Winnem og Elin fra Skarnes rimelig uinteresserte, husker jeg.
Enda vel dette må sies å ha vært en 'blockbuster'-film, vel.
Og samtidig, så var vel dette også en film, som såkalte intellektuelle kunne se, (uten å føle seg flaue, vel).
(Og dette var vel også en film, som hadde fått veldig gode kritikker vel, i norsk presse).
Men Magne Winnem satt og gjespa, på en tilgjort måte, mens vi så på den her filmen da, (mener jeg å huske).
Men det forstod jeg egentlig ikke, hvorfor dette paret, som begge seinere var på valglister, i Oslo, (Magne Winnem for Høyre, og Elin Winnem for KRF), ikke syntes, at det var noe artig, å se den her filmen.
Det klarte de ikke å forklare for meg, da.
Så det ble sånn, at vi så den her filmen, da.
Siden det var den filmen, som jeg hadde suverent mest lyst til å se, da.
For den filmen, (JFK), den hadde vel nettopp hatt premiere også, (mener jeg å huske).
Når dette kinobesøket vårt var, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en god del mer som hendte, den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.