fredag 17. august 2012
Jeg sendte en ny e-post til Kringkastingsrådet
 | Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Enda en oppdatering/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering - klage/Fwd: Angående Thomas Seltzer |
Min Bok 4 - Kapittel 82: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo XXI
Noen måneder, etter at jeg var ferdig, i militæret.
Så dro Pia og hennes venninne Siv fra Røyken, med meg, ut på byen, en lørdagskveld, (husker jeg).
De dro meg med til deres stamsted Jollys, (må det vel ha vært), hvor det nesten bare var afrikanske gjester.
En gang etter midnatt, så fortalte Pia og Siv meg, at vi skulle på et ulovlig utested, nærmere Legevakta, (også i Storgata der, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte.
Men men.
Da vi kom fram til den det ulovlige utestedet var.
Så så jeg det, at Anne Lise, fra Abildsø-gjengen, stod ved inngangen der, sammen med to venninner.
Og jeg var rimelig full og også jente-gæern, etter militæret, da.
(Andre Willassen sa jo det en gang, at man ble mer interessert i damer, av å være i militæret.
Av en eller annen grunn).
Jeg takket Anne Lise for sist.
Som var dimmefesten, på det utestedet i Akersgata der, (mener jeg å huske).
Anne Lise sa at hu ikke klarte å huske dette.
Hu lo litt internt, mot venninnene sine vel, og sa noe om at hu ikke klarte å huska noe særlig, fra ifjor sommer, (eller noe sånt).
Jeg flørta litt med hu ene venninna til Anne Lise, som stod bakerst av dem, husker jeg.
Anne Lise var litt lubben, men de venninnene hennes var ganske fine da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og jeg stod litt nærme henne i køen der, sånn at det ble litt sånn 'kuk i ræv' da, som dem sa, i militæret.
Og da sa hu dama, til Anne Lise, at jeg var 'rå', eller noe sånt, tror jeg.
Men jeg var drita full, da.
Og jeg fikk vel ikke forklart det, til Anne Lise og dem.
At søstera mi og Siv, stod lenger bak i køen der.
Nede i Storgata der cirka vel.
Og plutselig, så dukka politiet opp der.
Og sa det, at det ikke ble noe fest der.
Og da oppløste køen seg.
Og jeg så ikke hvor Anne Lise og de ble av.
Eller, jeg stakk vel bort til søstera mi og Siv igjen, da.
For vi skulle vel kanskje ta en nattbuss eller en taxi et eller annet sted, da.
(Antagelig opp til Ungbo, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, ikke så lenge før jeg måtte i militæret.
Så hadde de andre beboerne på Ungbo.
(Nemlig Per, Inger Lise og Wenche vel), fått til en avtale, med Ungbo.
De skulle nemlig slippe å betale husleie, (eller ihvertfall få rabatt), hvis de malte gangen der.
De spurte ikke om jeg ville være med på det her.
Men de ga meg et oppdrag, i forbindelse med det her, da.
For de skjønte nok det, at jeg var mye smartere, enn dem da, (eller noe).
Så de ba meg, om å regne ut, hvor mye maling, som de måtte kjøpe, for å gjøre den her malejobben, da.
Og det ble riktig da, husker jeg at Per svarte meg, da jeg spurte, (etter at de var ferdig, da).
For det gikk med så og så mye maling, per kvadratmeter, da.
Så da måtte man regne ut, hvor mange kvadratmeter, som gangen var på, da.
(Og trekke fra dører og sånn, da).
Og det ble nok maling da, sa Per.
Det ble vel 30 kvadratmeter, (eller noe sånt), som de skulle male vel.
Jeg selv, jeg hadde ikke lagt merke til det, at gangen var så fæl.
Dette var nok mest noe de her folka fant på, for å få reduksjon, i husleia, (virka det som, for meg, ihvertfall).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, etter militæret, som jeg jobba en vakt, på Rimi Karlsrud, (siden noen var sjuke der, eller noe).
Så var jeg uheldig med en kunde, husker jeg.
Jeg satt i den kassa, som var lengst fra kontoret der.
Og det var noe surr med nøklene, til den kassa.
Så man kunne ikke låse opp røykskapet der, (eller noe sånt).
Så jeg måtte gå i kasse 2, (ble det vel), for å hente røyk, da.
Og da klagde kunden, (en kar i 30-40-årene, som var der sammen med en yngre kar, vel), og lurte på hva jeg dreiv med da, (husker jeg).
(Så jeg fikk liksom 'tyn' da, vil jeg si.
Av en kunde som liksom baksnakket meg, mens jeg var like ved der de stod, og prata 'dritt' om meg, (og/eller Rimi), liksom da).
Men det var sånn, at de hadde noe slags spesielt 'smart' system, i kassene, på Rimi Karlsrud der, da.
Sikkert utarbeidet av Magne Winnem da, (eller noe).
Og dette systemet, det var ikke jeg så vant med.
Siden jeg for det meste jobba på Rimi Nylænde og Rimi Munkelia, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud, hu var nok en TV-slave, (vil jeg si).
For en gang på jobb, (på Rimi Nylænde), så begynte hu å herme etter et TV-program, som var på den her tida.
For hu begynte å si sånn her, 'er det riktig av meg', osv.
Og det var fra et humor-show, på norsk TV, da.
Med han Otto Jespersen, (tror jeg at det var).
Problemet var, at jeg ikke hadde sett de første episodene, av det her TV-programmet, da.
Så jeg skjønte ikke noe, da hu Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud, begynte å si, 'er det riktig av meg'.
Men jeg så en sånn 'er det riktig av meg'-sketsj, en uke seinere, (eller noe), da.
Og da fortalte jeg hu Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud, (på jobben), at jeg ikke hadde skjønt hva hu mente, den første gangen, som hu hadde herma etter den her sketsjen, da.
(Men at jeg først hadde sett det her programmet, i mellomtida, da).
Og da svarte vel ikke hu Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud, så mye, tror jeg.
Hu var jo sjefen min der, (må man vel si).
(Hu hadde ihvertfall høyere rang, enn meg).
Hu var jo assistent der, mens jeg var først vanlig butikkarbeider, og så ostesjef, og så låseansvarlig, og så aspirant.
Mens hu jobba der, (på Rimi Nylænde), da.
Så jeg måtte jo liksom prøve å være litt høflig, når hu begynte å si sånn her, 'er det riktig av meg', da.
(Selv om jeg ikke skjønte så mye av det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som Glenn Hesler og meg, (og muligens Axel), var på Lambertseter, (på de kommunale banene der), for å spille tennis.
Så var det noen mannfolk der, (i 40-åra, eller noe sånt, vel), som kalte oss for 'gutter', (mener jeg å huske).
Og da ble Glenn Hesler sur, husker jeg.
Og sa, (sånn at jeg hørte det, men ikke de her kara vel), at, 'ikke gutt meg, da'.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del fler ting som hendte, den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Så dro Pia og hennes venninne Siv fra Røyken, med meg, ut på byen, en lørdagskveld, (husker jeg).
De dro meg med til deres stamsted Jollys, (må det vel ha vært), hvor det nesten bare var afrikanske gjester.
En gang etter midnatt, så fortalte Pia og Siv meg, at vi skulle på et ulovlig utested, nærmere Legevakta, (også i Storgata der, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte.
Men men.
Da vi kom fram til den det ulovlige utestedet var.
Så så jeg det, at Anne Lise, fra Abildsø-gjengen, stod ved inngangen der, sammen med to venninner.
Og jeg var rimelig full og også jente-gæern, etter militæret, da.
(Andre Willassen sa jo det en gang, at man ble mer interessert i damer, av å være i militæret.
Av en eller annen grunn).
Jeg takket Anne Lise for sist.
Som var dimmefesten, på det utestedet i Akersgata der, (mener jeg å huske).
Anne Lise sa at hu ikke klarte å huske dette.
Hu lo litt internt, mot venninnene sine vel, og sa noe om at hu ikke klarte å huska noe særlig, fra ifjor sommer, (eller noe sånt).
Jeg flørta litt med hu ene venninna til Anne Lise, som stod bakerst av dem, husker jeg.
Anne Lise var litt lubben, men de venninnene hennes var ganske fine da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og jeg stod litt nærme henne i køen der, sånn at det ble litt sånn 'kuk i ræv' da, som dem sa, i militæret.
Og da sa hu dama, til Anne Lise, at jeg var 'rå', eller noe sånt, tror jeg.
Men jeg var drita full, da.
Og jeg fikk vel ikke forklart det, til Anne Lise og dem.
At søstera mi og Siv, stod lenger bak i køen der.
Nede i Storgata der cirka vel.
Og plutselig, så dukka politiet opp der.
Og sa det, at det ikke ble noe fest der.
Og da oppløste køen seg.
Og jeg så ikke hvor Anne Lise og de ble av.
Eller, jeg stakk vel bort til søstera mi og Siv igjen, da.
For vi skulle vel kanskje ta en nattbuss eller en taxi et eller annet sted, da.
(Antagelig opp til Ungbo, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, ikke så lenge før jeg måtte i militæret.
Så hadde de andre beboerne på Ungbo.
(Nemlig Per, Inger Lise og Wenche vel), fått til en avtale, med Ungbo.
De skulle nemlig slippe å betale husleie, (eller ihvertfall få rabatt), hvis de malte gangen der.
De spurte ikke om jeg ville være med på det her.
Men de ga meg et oppdrag, i forbindelse med det her, da.
For de skjønte nok det, at jeg var mye smartere, enn dem da, (eller noe).
Så de ba meg, om å regne ut, hvor mye maling, som de måtte kjøpe, for å gjøre den her malejobben, da.
Og det ble riktig da, husker jeg at Per svarte meg, da jeg spurte, (etter at de var ferdig, da).
For det gikk med så og så mye maling, per kvadratmeter, da.
Så da måtte man regne ut, hvor mange kvadratmeter, som gangen var på, da.
(Og trekke fra dører og sånn, da).
Og det ble nok maling da, sa Per.
Det ble vel 30 kvadratmeter, (eller noe sånt), som de skulle male vel.
Jeg selv, jeg hadde ikke lagt merke til det, at gangen var så fæl.
Dette var nok mest noe de her folka fant på, for å få reduksjon, i husleia, (virka det som, for meg, ihvertfall).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, etter militæret, som jeg jobba en vakt, på Rimi Karlsrud, (siden noen var sjuke der, eller noe).
Så var jeg uheldig med en kunde, husker jeg.
Jeg satt i den kassa, som var lengst fra kontoret der.
Og det var noe surr med nøklene, til den kassa.
Så man kunne ikke låse opp røykskapet der, (eller noe sånt).
Så jeg måtte gå i kasse 2, (ble det vel), for å hente røyk, da.
Og da klagde kunden, (en kar i 30-40-årene, som var der sammen med en yngre kar, vel), og lurte på hva jeg dreiv med da, (husker jeg).
(Så jeg fikk liksom 'tyn' da, vil jeg si.
Av en kunde som liksom baksnakket meg, mens jeg var like ved der de stod, og prata 'dritt' om meg, (og/eller Rimi), liksom da).
Men det var sånn, at de hadde noe slags spesielt 'smart' system, i kassene, på Rimi Karlsrud der, da.
Sikkert utarbeidet av Magne Winnem da, (eller noe).
Og dette systemet, det var ikke jeg så vant med.
Siden jeg for det meste jobba på Rimi Nylænde og Rimi Munkelia, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud, hu var nok en TV-slave, (vil jeg si).
For en gang på jobb, (på Rimi Nylænde), så begynte hu å herme etter et TV-program, som var på den her tida.
For hu begynte å si sånn her, 'er det riktig av meg', osv.
Og det var fra et humor-show, på norsk TV, da.
Med han Otto Jespersen, (tror jeg at det var).
Problemet var, at jeg ikke hadde sett de første episodene, av det her TV-programmet, da.
Så jeg skjønte ikke noe, da hu Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud, begynte å si, 'er det riktig av meg'.
Men jeg så en sånn 'er det riktig av meg'-sketsj, en uke seinere, (eller noe), da.
Og da fortalte jeg hu Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud, (på jobben), at jeg ikke hadde skjønt hva hu mente, den første gangen, som hu hadde herma etter den her sketsjen, da.
(Men at jeg først hadde sett det her programmet, i mellomtida, da).
Og da svarte vel ikke hu Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud, så mye, tror jeg.
Hu var jo sjefen min der, (må man vel si).
(Hu hadde ihvertfall høyere rang, enn meg).
Hu var jo assistent der, mens jeg var først vanlig butikkarbeider, og så ostesjef, og så låseansvarlig, og så aspirant.
Mens hu jobba der, (på Rimi Nylænde), da.
Så jeg måtte jo liksom prøve å være litt høflig, når hu begynte å si sånn her, 'er det riktig av meg', da.
(Selv om jeg ikke skjønte så mye av det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som Glenn Hesler og meg, (og muligens Axel), var på Lambertseter, (på de kommunale banene der), for å spille tennis.
Så var det noen mannfolk der, (i 40-åra, eller noe sånt, vel), som kalte oss for 'gutter', (mener jeg å huske).
Og da ble Glenn Hesler sur, husker jeg.
Og sa, (sånn at jeg hørte det, men ikke de her kara vel), at, 'ikke gutt meg, da'.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del fler ting som hendte, den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Min Bok 4 - Kapittel 81: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo XX
Det var forresten også sånn, at Magne Winnem, Glenn Hesler, Øystein Andersen, (og muligens Kjetil Holshagen vel), og meg, vi dro ned til Oslo sentrum en gang.
(Før jeg dro i militæret, vel).
For å dra på puben Elm Street, (i Kirkegata, eller en av parallell-gatene vel), for å spille flipperspillet 'Terminator 2', (husker jeg).
Da vi gikk gjennom sentrum, (for vi parkerte ved Youngstorget, (eller noe), vel).
Så dukka to unge damer opp, og spurte Magne Winnem og meg, om vi visste om noen kule diskoteker.
Jeg svarte bare at vi ikke visste om noen.
(For vi var jo på vei, til den puben, for å spille flipper).
Men da ble Magne Winnem sur på meg.
Etter at de damene hadde gått, igjen.
For det var jo sånn, som han og jeg, hadde prøvd å sjekke damer, det første året, som jeg bodde i Oslo, (sa han).
(Ved å spørre dem, om de viste om noen bra utesteder osv., da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på Elm Street, så ble vi kasta ut, akkurat da jeg skulle gå for å kjøpe meg en halvliter.
Av en som jobba der.
Siden, (som han sa), at 'vi ikke bare kunne stå der og spille flipper'.
(Noe sånt).
Og enda jeg hadde stått borte i baren der, for å kjøpe meg en halvliter, vel.
Men køen gikk kanskje litt treigt, da.
Så det er mulig at jeg hadde gått litt tilbake, til flipperspillet, igjen, da.
Men jeg hadde ihvertfall tenkt å kjøpe meg en halvliter, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens jeg bodde, på Ungbo.
(Når jeg skulle hjem fra NHI, jobb, eller militæret, (eller hva det kan ha vært, igjen)).
Så gikk jeg fra Ellingsrudåsen T-banestasjon, da.
Og i retning av Skansen Terrasse.
Og like etter at jeg kom ut fra T-banestasjonen.
Så stod det ei norsk tenåringsjente og en pakistansk tenåringsgutt, nesten i veien for meg, da.
(Selv om den gangveien vel var ganske brei, på det stedet).
Og da sa han pakistanske gutten, til hu jenta, noe lignende av, at hu var interessert i meg da, eller noe.
(Ei jeg ikke engang visste hvem var.
Og dette var mens jeg bare gikk forbi der, på vei hjem fra jobb, eller noe, da).
Også svarte hu tenåringsjenta, til han pakistanske tenåringsgutten, (husker jeg), at 'tror du jeg har grønn truse, eller?', (noe hu sa rimelig høyt, da).
(Av en eller annen grunn).
Mens hu vel smilte også, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, som jeg gikk forbi, på cirka det samme stedet.
(Mens jeg skulle til T-banen, da).
Så hadde jeg på meg en lilla t-skjorte, (husker jeg), som jeg hadde kjøpt på Hennes og Mauritz, eller noe, da.
Siden jeg var en 'fattig' student, på den her tiden, da.
Og da var det en pakistansk gutt der, husker jeg.
(Kanskje lillebroren til han pakistanske tenåringsgutten, som jeg skrev om, ovenfor).
Og han sa det, til noen andre, (mens jeg gikk forbi der da), at 'sånn t-skjorte har jeg også'.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens jeg bodde på Ungbo der.
Så var Glenn Hesler og Øystein Andersen innom, husker jeg.
(Dette var vel muligens etter at Glenn Hesler hadde flytta inn der.
Ihvertfall så mener jeg å huske det, at det her var etter militæret).
Og da fortalte Glenn Hesler og Øystein Andersen, om en ide, til et spill, som jeg hadde fått, (en dag tidligere, eller noe sånt), da.
(Siden jeg noen ganger dreiv og programmerte spill, og andre programmer, som det kryssord-programmet, som jeg lagde, noen få år, før det her, da).
Og det spillet, det skulle liksom være sånn, at man kunne se meldinger, fra forskjellige steder, på jorda, da.
Meldinger fra folk, som etterspurte ditt og datt, da.
Også kunne man selv, liksom prøve å få tak i de her tingene, som noen etterspurte, og få fortjeneste, og sånn, da.
(Litt som web-en kanskje, (som jeg vel ikke hadde hørt om, på den her tida)).
Jeg leste også en bok, (da jeg bodde på Abildsø vel), som het 'Neuromancer', av William Gibson.
(Jeg kjøpte den boka i science-fiction-hylla, på Tanum bokhandel, i Karl Johan, mener jeg å huske).
Så det var kanskje derfor, at jeg fikk ideen, til et sånt her spill, da.
For det var vel i den boken, at utrykket 'cyberspace' oppstod, (med mere).
(Hvis jeg ikke husker helt feil).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En sommer, (sommeren 1995, var det vel antagelig).
Så hadde jeg vel ferie, fra Rimi, da.
Og da, så prøvde jeg vel kanskje å finne veien, fra Majorstua og ned til sentrum, da.
(Etter å ha vært i Frognerparken, og liggi i sola kanskje.
Og muligens spilt litt fotball, da).
Og da, så fant jeg veien, til Slottsparken der da, (husker jeg).
For jeg gikk vel Bogstadveien ned til Hegdehaugsveien, og videre ned til Slottsparken der da, (antagelig).
Og like nedenfor Slottet der.
Så var det et sted det gikk an å sitte, (husker jeg).
Et sted hvor man liksom kunne drømme seg tilbake, til 1800-tallet, (eller noe sånt), da.
For derfra, så kunne man se Stortinget og Nasjonalteateret.
Og man kunne også se det gamle universitetet, (i Karl Johan der).
Og Slottet da, selvfølgelig.
Og disse fire 'hovedbygningene', i Oslo sentrum.
De var liksom bygget i den samme stilen da, (virket det som for meg, ihvertfall).
Og de var gule, (og muligens litt hvite vel), alle de her fire bygningene, da.
(Om dette var mursteinsbygninger, med malt murpuss utapå, det veit jeg ikke.
Men det er det kanskje noen andre som veit).
Og mens jeg satt der da, og så på disse gamle bygningene, og tok en hvilepause osv., på veien min gjennom byen, da.
(For jeg kjeda meg vel kanskje litt, siden jeg ikke hadde råd til å dra vekk fra Oslo, i sommerferien.
Siden jeg dreiv og tok kjøretimer, da).
Så dukka det opp ei jente, i slutten av tenårene der vel.
Som gikk på rollerblades eller rulleskøyter da, husker jeg.
Hu begynte å prate til meg, siden det var St. Hansaften, (eller noe sånt), tror jeg.
Hu var fra Sørlandet, vel.
Det var ikke så vanlig, å ha mobil, på den her tida.
Men hvis det hadde vært et par-tre år seinere, så hadde jeg vel spurt om mobilnummeret hennes, ihvertfall, tror jeg.
Men det ble ikke til det, da.
Jeg skjønte ikke hvorfor hu kule, rollerblades-jenta, ville prate med meg, da.
(For jeg syntes nok selv at jeg var litt kjedelig, kanskje).
Så jeg ble kanskje litt satt ut, av det her, da.
(For det var litt spesielt, at hu bare skulle begynne, å prate til meg, mener jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da Axel begynte på videregående, på kokkeskolen, på Helsfyr.
(På midten av 90-tallet, vel).
Så hadde han hatt en konfrontasjon, med gym-læreren sin, husker jeg, at han fortalte meg.
'Er det noen av dere som klarer å ta førti armhevninger?', hadde gymlæreren sagt til kokkeskole-elevene da, (ifølge Axel).
(Noe sånt).
'Ja, jeg klarer å ta førti armhevninger', hadde Axel svart, da.
(Noe sånt).
'Jasså, er du en sånn kjekkas du?', hadde gymlæreren sagt da, (ifølge Axel).
(Noe sånt).
'Nei, jeg er ikke det, men jeg klarer å ta førti armhevninger', hadde Axel svart da, (sa han).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg jobba tidligvakter, som leder, på Rimi Nylænde, (og i Rimi generelt).
Så var det ikke sånn, at jeg så på klokka, når jeg skulle hjem.
(Kanskje med unntak av et par tirsdager, på den tida, som jeg hadde en ekstrajobb, hos Norsk Idrettshjelp, våren 1995).
Nei, det var sånn, at jeg gikk hjem, når jeg var ferdig med alle oppgavene, som liksom tilhørte tidligvakta, da.
Så det var ikke sånn at jeg gikk hjem fra jobben, på sekundet klokka 14, liksom.
Nei, jeg ble på jobben, til jeg hadde liksom gjort min del, og vel så det, da.
(Vil jeg si, ihvertfall).
Selv om jeg ofte var trøtt, når jeg måtte stå opp tidlig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå har jeg bare et A4-ark igjen, med notater, som jeg har skrevet opp, til den her boken.
Så nå er det bare noen få kapitler igjen da, av Min Bok 4.
(Jeg vet ikke om det blir fire eller fem kapitler til, eller hva det blir).
Så vi får se når jeg klarer å få skrevet ferdig disse siste kapitlene.
Vi får se.
(Før jeg dro i militæret, vel).
For å dra på puben Elm Street, (i Kirkegata, eller en av parallell-gatene vel), for å spille flipperspillet 'Terminator 2', (husker jeg).
Da vi gikk gjennom sentrum, (for vi parkerte ved Youngstorget, (eller noe), vel).
Så dukka to unge damer opp, og spurte Magne Winnem og meg, om vi visste om noen kule diskoteker.
Jeg svarte bare at vi ikke visste om noen.
(For vi var jo på vei, til den puben, for å spille flipper).
Men da ble Magne Winnem sur på meg.
Etter at de damene hadde gått, igjen.
For det var jo sånn, som han og jeg, hadde prøvd å sjekke damer, det første året, som jeg bodde i Oslo, (sa han).
(Ved å spørre dem, om de viste om noen bra utesteder osv., da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på Elm Street, så ble vi kasta ut, akkurat da jeg skulle gå for å kjøpe meg en halvliter.
Av en som jobba der.
Siden, (som han sa), at 'vi ikke bare kunne stå der og spille flipper'.
(Noe sånt).
Og enda jeg hadde stått borte i baren der, for å kjøpe meg en halvliter, vel.
Men køen gikk kanskje litt treigt, da.
Så det er mulig at jeg hadde gått litt tilbake, til flipperspillet, igjen, da.
Men jeg hadde ihvertfall tenkt å kjøpe meg en halvliter, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens jeg bodde, på Ungbo.
(Når jeg skulle hjem fra NHI, jobb, eller militæret, (eller hva det kan ha vært, igjen)).
Så gikk jeg fra Ellingsrudåsen T-banestasjon, da.
Og i retning av Skansen Terrasse.
Og like etter at jeg kom ut fra T-banestasjonen.
Så stod det ei norsk tenåringsjente og en pakistansk tenåringsgutt, nesten i veien for meg, da.
(Selv om den gangveien vel var ganske brei, på det stedet).
Og da sa han pakistanske gutten, til hu jenta, noe lignende av, at hu var interessert i meg da, eller noe.
(Ei jeg ikke engang visste hvem var.
Og dette var mens jeg bare gikk forbi der, på vei hjem fra jobb, eller noe, da).
Også svarte hu tenåringsjenta, til han pakistanske tenåringsgutten, (husker jeg), at 'tror du jeg har grønn truse, eller?', (noe hu sa rimelig høyt, da).
(Av en eller annen grunn).
Mens hu vel smilte også, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, som jeg gikk forbi, på cirka det samme stedet.
(Mens jeg skulle til T-banen, da).
Så hadde jeg på meg en lilla t-skjorte, (husker jeg), som jeg hadde kjøpt på Hennes og Mauritz, eller noe, da.
Siden jeg var en 'fattig' student, på den her tiden, da.
Og da var det en pakistansk gutt der, husker jeg.
(Kanskje lillebroren til han pakistanske tenåringsgutten, som jeg skrev om, ovenfor).
Og han sa det, til noen andre, (mens jeg gikk forbi der da), at 'sånn t-skjorte har jeg også'.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens jeg bodde på Ungbo der.
Så var Glenn Hesler og Øystein Andersen innom, husker jeg.
(Dette var vel muligens etter at Glenn Hesler hadde flytta inn der.
Ihvertfall så mener jeg å huske det, at det her var etter militæret).
Og da fortalte Glenn Hesler og Øystein Andersen, om en ide, til et spill, som jeg hadde fått, (en dag tidligere, eller noe sånt), da.
(Siden jeg noen ganger dreiv og programmerte spill, og andre programmer, som det kryssord-programmet, som jeg lagde, noen få år, før det her, da).
Og det spillet, det skulle liksom være sånn, at man kunne se meldinger, fra forskjellige steder, på jorda, da.
Meldinger fra folk, som etterspurte ditt og datt, da.
Også kunne man selv, liksom prøve å få tak i de her tingene, som noen etterspurte, og få fortjeneste, og sånn, da.
(Litt som web-en kanskje, (som jeg vel ikke hadde hørt om, på den her tida)).
Jeg leste også en bok, (da jeg bodde på Abildsø vel), som het 'Neuromancer', av William Gibson.
(Jeg kjøpte den boka i science-fiction-hylla, på Tanum bokhandel, i Karl Johan, mener jeg å huske).
Så det var kanskje derfor, at jeg fikk ideen, til et sånt her spill, da.
For det var vel i den boken, at utrykket 'cyberspace' oppstod, (med mere).
(Hvis jeg ikke husker helt feil).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En sommer, (sommeren 1995, var det vel antagelig).
Så hadde jeg vel ferie, fra Rimi, da.
Og da, så prøvde jeg vel kanskje å finne veien, fra Majorstua og ned til sentrum, da.
(Etter å ha vært i Frognerparken, og liggi i sola kanskje.
Og muligens spilt litt fotball, da).
Og da, så fant jeg veien, til Slottsparken der da, (husker jeg).
For jeg gikk vel Bogstadveien ned til Hegdehaugsveien, og videre ned til Slottsparken der da, (antagelig).
Og like nedenfor Slottet der.
Så var det et sted det gikk an å sitte, (husker jeg).
Et sted hvor man liksom kunne drømme seg tilbake, til 1800-tallet, (eller noe sånt), da.
For derfra, så kunne man se Stortinget og Nasjonalteateret.
Og man kunne også se det gamle universitetet, (i Karl Johan der).
Og Slottet da, selvfølgelig.
Og disse fire 'hovedbygningene', i Oslo sentrum.
De var liksom bygget i den samme stilen da, (virket det som for meg, ihvertfall).
Og de var gule, (og muligens litt hvite vel), alle de her fire bygningene, da.
(Om dette var mursteinsbygninger, med malt murpuss utapå, det veit jeg ikke.
Men det er det kanskje noen andre som veit).
Og mens jeg satt der da, og så på disse gamle bygningene, og tok en hvilepause osv., på veien min gjennom byen, da.
(For jeg kjeda meg vel kanskje litt, siden jeg ikke hadde råd til å dra vekk fra Oslo, i sommerferien.
Siden jeg dreiv og tok kjøretimer, da).
Så dukka det opp ei jente, i slutten av tenårene der vel.
Som gikk på rollerblades eller rulleskøyter da, husker jeg.
Hu begynte å prate til meg, siden det var St. Hansaften, (eller noe sånt), tror jeg.
Hu var fra Sørlandet, vel.
Det var ikke så vanlig, å ha mobil, på den her tida.
Men hvis det hadde vært et par-tre år seinere, så hadde jeg vel spurt om mobilnummeret hennes, ihvertfall, tror jeg.
Men det ble ikke til det, da.
Jeg skjønte ikke hvorfor hu kule, rollerblades-jenta, ville prate med meg, da.
(For jeg syntes nok selv at jeg var litt kjedelig, kanskje).
Så jeg ble kanskje litt satt ut, av det her, da.
(For det var litt spesielt, at hu bare skulle begynne, å prate til meg, mener jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da Axel begynte på videregående, på kokkeskolen, på Helsfyr.
(På midten av 90-tallet, vel).
Så hadde han hatt en konfrontasjon, med gym-læreren sin, husker jeg, at han fortalte meg.
'Er det noen av dere som klarer å ta førti armhevninger?', hadde gymlæreren sagt til kokkeskole-elevene da, (ifølge Axel).
(Noe sånt).
'Ja, jeg klarer å ta førti armhevninger', hadde Axel svart, da.
(Noe sånt).
'Jasså, er du en sånn kjekkas du?', hadde gymlæreren sagt da, (ifølge Axel).
(Noe sånt).
'Nei, jeg er ikke det, men jeg klarer å ta førti armhevninger', hadde Axel svart da, (sa han).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg jobba tidligvakter, som leder, på Rimi Nylænde, (og i Rimi generelt).
Så var det ikke sånn, at jeg så på klokka, når jeg skulle hjem.
(Kanskje med unntak av et par tirsdager, på den tida, som jeg hadde en ekstrajobb, hos Norsk Idrettshjelp, våren 1995).
Nei, det var sånn, at jeg gikk hjem, når jeg var ferdig med alle oppgavene, som liksom tilhørte tidligvakta, da.
Så det var ikke sånn at jeg gikk hjem fra jobben, på sekundet klokka 14, liksom.
Nei, jeg ble på jobben, til jeg hadde liksom gjort min del, og vel så det, da.
(Vil jeg si, ihvertfall).
Selv om jeg ofte var trøtt, når jeg måtte stå opp tidlig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå har jeg bare et A4-ark igjen, med notater, som jeg har skrevet opp, til den her boken.
Så nå er det bare noen få kapitler igjen da, av Min Bok 4.
(Jeg vet ikke om det blir fire eller fem kapitler til, eller hva det blir).
Så vi får se når jeg klarer å få skrevet ferdig disse siste kapitlene.
Vi får se.