torsdag 30. august 2012
Jeg sendte en ny e-post til Twitter
 | Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
#5995111 Twitter Support: update on "Offensive content - @KarlQHalvorsen" |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> | Thu, Aug 30, 2012 at 8:11 PM | |||||
To: Twitter Support <support+id5995111@twitter.zendesk.com> | ||||||
| ||||||
Jeg sendte en ny e-post til Advokatforeningen
| Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Deres ref. 141241 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> | Thu, Aug 30, 2012 at 7:17 PM | |||||
To: Disiplinærnemnden for advokater <nemnden@jus.no> | ||||||
| ||||||
PS.
Her er vedlegget:
Jeg sendte en ny e-post til Pizza og Kina Expressen
| Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering/Fwd: Attest |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> | Thu, Aug 30, 2012 at 6:23 PM | |
To: jornatle@expressmat.no | ||
| ||
Jeg sendte en ny e-post til Pizza og Kina Expressen
| Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Attest |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> | Thu, Aug 30, 2012 at 5:56 PM | |
To: Jørn Atle Berg <jornatle@expressmat.no> | ||
| ||
Jeg sendte en e-post til Pizza og Kina Expressen
| Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Attest |
Min Bok 5 - Kapittel 8: Mer fra Chinatown Expressen
De som drev Chinatown Expressen Eiksmarka, det var en ung, kinesisk dame, og faren hennes.
De bodde på Veitvet, (eller noe), og et par søndager, så spurte de meg, om jeg kunne kjøre de hjem, etter jobben, (husker jeg).
Da satt datteren i midten, foran, i HiAce-en min, og faren satt på setet til høyre, da.
Og også en annen medarbeider satt på til sentrum, etter jobben en gang, (husker jeg).
Det var vel også en kineser, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og jeg husker at han lo litt, da jeg fortalte han det, at jeg bare hadde hatt lappen, i et par måneder, da.
(Etter at han spurte meg om det, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, etter at jeg hadde jobbet ferdig vakta mi, en søndag, (må det vel ha vært).
Så spurte hu unge kinesiske dama, (må det vel ha vært), om jeg ville kjøpe med noe mat der, for å ta med meg hjem, da.
(For vi som jobbet der, vi betalte bare cirka tjue kroner, for en rett, som kundene betalte cirka 100 kroner for, da).
Og da ringte jeg søstera mi, Pia, (husker jeg).
Og spurte henne, om hu ville ha noe billig kinamat, da.
Og da svarte hu det, at hu skulle ringe tilbake.
Også gikk det et minutt eller to, da.
Også ringte hu tilbake, og da ville hu ha en rett som het 'and i satesaus', (husker jeg).
Men Chinatown Expressen, de førte ikke den retten da, så jeg foreslo kylling i karrisaus, (var det vel), istedet.
Også dro jeg vel innom Pia, i Tromsøgata, (dette var vel muligesn på hennes andre adresse der, for hu flytta etterhvert litt lenger bort i gata der, til en to-romsleilighet, som hu leide privat da, og ikke av Ungbo).
(Selv om jeg følte meg litt dum, husker jeg.
For jeg hadde jo ikke spurt, om Negib, (hennes samboer fra Etiopia), skulle ha noe kinamat.
Fordi jeg var ikke sikker på, om det var greit liksom, å bestille mange retter, til redusert pris, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn der, at hvis man hadde jobbet en hel dag, og ikke hadde noen for sene leveringer, sånn at kundene fikk maten gratis.
Så fikk man en pakke kinamat, av valgfri type, gratis med seg hjem da, som kveldsmat.
Og en søndag, da jeg hadde begynt, klokka 13, vel.
Og jobba til klokka 22, (eller noe), vel.
Så hadde jeg hatt 8-10 leveringer, (eller noe), da.
Og før jeg kjørte avgårde med de to siste.
Så spurte hu unge kinesiske dama, (som var sjef der), om hvordan mat jeg ville ha gratis, da.
(Siden jeg ikke hadde hatt noen for sene leveringer da, regner jeg med).
Også kjørte jeg med de to siste leveringene, da.
Som var på ganske greie adresser, vel.
Sånn at det ikke virka som at det ville bli noe stress, liksom.
Men jeg var kanskje ikke våken nok, da.
For det hadde gått ganske greit, med de andre leveringene, den her dagen, da.
Også ringer Magne Winnem, på mobilen, akkurat da jeg stopper bilen, før jeg skal levere den siste leveringen, da.
Og så babler Magne Winnem om ditt og datt, så lenge, at når jeg skal levere den siste leveringen.
Så har det gått litt mer enn en time, da.
Sånn at kunden forlangte å få middagen gratis, da.
(På en streng måte, vil jeg vel si).
For vanligvis, så var de fleste folka, som jeg leverte til, ganske 'runde'.
Det var sånn, at jeg lærte på pauserommet vel, (må det vel ha vært), av de andre sjåførene da, at hvis man var litt for seint ute, så kunne man ringe kunden, og si fra at man kom cirka 15 minutter for seint, (eller noe), da.
Og så spørre om det var greit.
Og det måtte jeg gjøre, noen få ganger, (hvis jeg husker det riktig).
Og da var det sånn, at de fleste bare betalte likevel, da.
Og ikke tenkte på dette, med å få maten gratis, da.
For det var jo en sånn garanti, hos Chinatown Expressen, om at man fikk maten gratis, hvis det tok lenger enn en time, å få maten levert, da.
Og da jeg kom tilbake, så ble nok de som drev stedet sure, da.
(Virka det som for meg, ihvertfall).
Siden jeg ikke hadde rukket fram, med den andre leveringen, innen en time, da.
Men jeg brukte jo den samme mobilen privat og på jobb.
Siden dette jo var i 1996, og på den tiden, så var det ikke sånn, at det var vanlig for alle, å ha mobil da, (sånn som det er nå for tida).
Så å ha to mobiler, det var vel rimelig uvanlig, på den her tiden, tror jeg.
(Ihvertfall bare på grunn av en søndagsjobb).
Og jeg sa vel fra til Magne Winnem om at jeg var på jobb og, tror jeg, da han ringte.
Men han skulle vel absolutt bable om noe, da.
Og det hendte en eller to ganger i måneden kanskje, at Magne Winnem ringte meg, for å bable om alt mulig, da.
Og det var vel ikke like ofte, at jeg ringte han, tror jeg.
Så Magne Winnem, han likte å skravle da, for å si det sånn.
Så han kjeda seg kanskje litt da, eller så var han litt nedfor, kanskje.
(Noe sånt).
Og hvis det da var noe jeg lurte på, så nevnte jeg det kanskje det, for Magne Winnem, da.
For å høre om hvordan han ville ha løst et problem på jobben, eller hvordan datamaskin han ville ha kjøpt, liksom, (for å ta noen eksempler).
Men det var ikke sånn at jeg egentlig trengte Magne Winnem sine råd, om ditt og datt, hele tiden, liksom.
For jeg pleide å finne ut av ting selv og da, (for å si det sånn).
Men når Magne Winnem ringte og skulle skravle liksom.
Så kunne jeg jo like godt spørre han om råd, hvis det var noe spesielt, som jeg lurte på, og som jeg hadde i hue liksom, da.
Men det var ikke sånn at jeg nødvendigvis fulgte de rådene, som Magne Winnem ga, da.
Det var ikke noe automatikk, i det, liksom.
(For å bruke et sitat fra min seinere distriktsjef, Anne Neteland).
Det kunne nok tenkes at jeg fant en annen, (og muligens bedre løsning), på dette problemet, selv også, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De kineserne, som jobbet, på Chinatown Expressen der.
De spiste ikke den samme kinamaten, som Chinatown Expressen solgte, (husker jeg), til lunsj, osv.
Men de lagde noe suppe, (eller noe), mener jeg å huske, da.
Også så spiste de alle samtidig da, inne på spise/sjåfør-rommet der, på Chinatown Expressen Eiksmarka, da.
Så det er mulig at de fleste av de kokkene osv., som jobba der, var i slekt.
(Siden de alle satt ved siden av hverandre, ved bordet, og spiste mat fra de samme grytene liksom da, mener jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
De bodde på Veitvet, (eller noe), og et par søndager, så spurte de meg, om jeg kunne kjøre de hjem, etter jobben, (husker jeg).
Da satt datteren i midten, foran, i HiAce-en min, og faren satt på setet til høyre, da.
Og også en annen medarbeider satt på til sentrum, etter jobben en gang, (husker jeg).
Det var vel også en kineser, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og jeg husker at han lo litt, da jeg fortalte han det, at jeg bare hadde hatt lappen, i et par måneder, da.
(Etter at han spurte meg om det, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, etter at jeg hadde jobbet ferdig vakta mi, en søndag, (må det vel ha vært).
Så spurte hu unge kinesiske dama, (må det vel ha vært), om jeg ville kjøpe med noe mat der, for å ta med meg hjem, da.
(For vi som jobbet der, vi betalte bare cirka tjue kroner, for en rett, som kundene betalte cirka 100 kroner for, da).
Og da ringte jeg søstera mi, Pia, (husker jeg).
Og spurte henne, om hu ville ha noe billig kinamat, da.
Og da svarte hu det, at hu skulle ringe tilbake.
Også gikk det et minutt eller to, da.
Også ringte hu tilbake, og da ville hu ha en rett som het 'and i satesaus', (husker jeg).
Men Chinatown Expressen, de førte ikke den retten da, så jeg foreslo kylling i karrisaus, (var det vel), istedet.
Også dro jeg vel innom Pia, i Tromsøgata, (dette var vel muligesn på hennes andre adresse der, for hu flytta etterhvert litt lenger bort i gata der, til en to-romsleilighet, som hu leide privat da, og ikke av Ungbo).
(Selv om jeg følte meg litt dum, husker jeg.
For jeg hadde jo ikke spurt, om Negib, (hennes samboer fra Etiopia), skulle ha noe kinamat.
Fordi jeg var ikke sikker på, om det var greit liksom, å bestille mange retter, til redusert pris, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn der, at hvis man hadde jobbet en hel dag, og ikke hadde noen for sene leveringer, sånn at kundene fikk maten gratis.
Så fikk man en pakke kinamat, av valgfri type, gratis med seg hjem da, som kveldsmat.
Og en søndag, da jeg hadde begynt, klokka 13, vel.
Og jobba til klokka 22, (eller noe), vel.
Så hadde jeg hatt 8-10 leveringer, (eller noe), da.
Og før jeg kjørte avgårde med de to siste.
Så spurte hu unge kinesiske dama, (som var sjef der), om hvordan mat jeg ville ha gratis, da.
(Siden jeg ikke hadde hatt noen for sene leveringer da, regner jeg med).
Også kjørte jeg med de to siste leveringene, da.
Som var på ganske greie adresser, vel.
Sånn at det ikke virka som at det ville bli noe stress, liksom.
Men jeg var kanskje ikke våken nok, da.
For det hadde gått ganske greit, med de andre leveringene, den her dagen, da.
Også ringer Magne Winnem, på mobilen, akkurat da jeg stopper bilen, før jeg skal levere den siste leveringen, da.
Og så babler Magne Winnem om ditt og datt, så lenge, at når jeg skal levere den siste leveringen.
Så har det gått litt mer enn en time, da.
Sånn at kunden forlangte å få middagen gratis, da.
(På en streng måte, vil jeg vel si).
For vanligvis, så var de fleste folka, som jeg leverte til, ganske 'runde'.
Det var sånn, at jeg lærte på pauserommet vel, (må det vel ha vært), av de andre sjåførene da, at hvis man var litt for seint ute, så kunne man ringe kunden, og si fra at man kom cirka 15 minutter for seint, (eller noe), da.
Og så spørre om det var greit.
Og det måtte jeg gjøre, noen få ganger, (hvis jeg husker det riktig).
Og da var det sånn, at de fleste bare betalte likevel, da.
Og ikke tenkte på dette, med å få maten gratis, da.
For det var jo en sånn garanti, hos Chinatown Expressen, om at man fikk maten gratis, hvis det tok lenger enn en time, å få maten levert, da.
Og da jeg kom tilbake, så ble nok de som drev stedet sure, da.
(Virka det som for meg, ihvertfall).
Siden jeg ikke hadde rukket fram, med den andre leveringen, innen en time, da.
Men jeg brukte jo den samme mobilen privat og på jobb.
Siden dette jo var i 1996, og på den tiden, så var det ikke sånn, at det var vanlig for alle, å ha mobil da, (sånn som det er nå for tida).
Så å ha to mobiler, det var vel rimelig uvanlig, på den her tiden, tror jeg.
(Ihvertfall bare på grunn av en søndagsjobb).
Og jeg sa vel fra til Magne Winnem om at jeg var på jobb og, tror jeg, da han ringte.
Men han skulle vel absolutt bable om noe, da.
Og det hendte en eller to ganger i måneden kanskje, at Magne Winnem ringte meg, for å bable om alt mulig, da.
Og det var vel ikke like ofte, at jeg ringte han, tror jeg.
Så Magne Winnem, han likte å skravle da, for å si det sånn.
Så han kjeda seg kanskje litt da, eller så var han litt nedfor, kanskje.
(Noe sånt).
Og hvis det da var noe jeg lurte på, så nevnte jeg det kanskje det, for Magne Winnem, da.
For å høre om hvordan han ville ha løst et problem på jobben, eller hvordan datamaskin han ville ha kjøpt, liksom, (for å ta noen eksempler).
Men det var ikke sånn at jeg egentlig trengte Magne Winnem sine råd, om ditt og datt, hele tiden, liksom.
For jeg pleide å finne ut av ting selv og da, (for å si det sånn).
Men når Magne Winnem ringte og skulle skravle liksom.
Så kunne jeg jo like godt spørre han om råd, hvis det var noe spesielt, som jeg lurte på, og som jeg hadde i hue liksom, da.
Men det var ikke sånn at jeg nødvendigvis fulgte de rådene, som Magne Winnem ga, da.
Det var ikke noe automatikk, i det, liksom.
(For å bruke et sitat fra min seinere distriktsjef, Anne Neteland).
Det kunne nok tenkes at jeg fant en annen, (og muligens bedre løsning), på dette problemet, selv også, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De kineserne, som jobbet, på Chinatown Expressen der.
De spiste ikke den samme kinamaten, som Chinatown Expressen solgte, (husker jeg), til lunsj, osv.
Men de lagde noe suppe, (eller noe), mener jeg å huske, da.
Også så spiste de alle samtidig da, inne på spise/sjåfør-rommet der, på Chinatown Expressen Eiksmarka, da.
Så det er mulig at de fleste av de kokkene osv., som jobba der, var i slekt.
(Siden de alle satt ved siden av hverandre, ved bordet, og spiste mat fra de samme grytene liksom da, mener jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Min Bok 5 - Kapittel 7: Chinatown Expressen
Den første tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen der.
Så var det noe problem, med at en glassplate, som satt foran, på den steikeovnen, som jeg hadde funnet, nede i kjelleren, i Rimi-leilighetene, satt løst.
Så jeg pleide noen ganger å kjøpe middag, i restaurantene, i Bjerregaardsgate, (som var parallellgaten, til Waldemar Thranes gate, og som parkeringsplassen, som hørte til Rimi-leilighetene, munnet ut i).
Og en gang, som jeg stod og venta, på en pizza, hos en italiensk pizzarestaurant, i Bjerregaards gate, (på skrått ovenfor DNB, hvor kusina mi Heidi, fra Son, (ikke hu som var sammen med Axel, men en annen Heidi fra Son), begynte å jobbe, på slutten av 90-tallet, uten at jeg fikk med meg det, før etter at hu hadde jobba der, i et år eller to vel, (og vi begge var i begravelsen til bestemor Ågot)).
Så la jeg merke til en annonse, (i Aftenposten), hvor de trengte sjåfører, for Chinatown Expressen, (som nå heter Pizza & Kina Expressen vel).
Og jeg hadde litt dårlig råd, etter at jeg fikk meg bil.
(Og siden jeg ikke hadde steikovn, som virka, osv).
Sånn at det var så vidt at budsjettet mitt holdt, fra en lønning til den neste, da.
Så jeg reiv ut den jobbannonsen, fra den Aftenposten-avisa, som lå i pizzarestauranten der, da.
Og ringte så til Chinatown Expressen, i Frognerveien vel, fra Alcatel-mobilen min, dagen etter da.
(En gang i månedsskiftet januar/februar, i 1996, (kan jeg tenke meg)).
Jeg ble bedt om å møte opp, på Chinatown Expressen i Frognerveien, og parkerte HiAce-en min ikke så langt unna da, (for jeg fant det ikke, mens jeg kjørte, da).
Og så måtte jeg gå litt rundt der, for å finne Chinatown Expressen, som lå i en slags bakgård der da, (cirka ovenfor McDonalds), må man vel si.
Og jeg dro fram mobilen min, og ringte til han jeg hadde prata med, (da jeg ringte hjemmenfra), igjen da, (en kar som viste seg å være en pakistaner i 30-åra vel).
(For det stod noen folk og hang utafor inngangen der, som jeg ikke var sikker på, om jobba der, eller ikke, da.
Så derfor ringte jeg bare på mobilen, også kom han sjefen ut, da.
Istedet for at jeg begynte å gå bort til de utlendingene, (var det vel), som hang der, da).
Og han sjefen der, han sa til meg det, (etter at han hørte at jeg nettopp hadde fått lappen vel), at de også trengte folk, på Chinatown Expressen, i Eiksmarka, (som er cirka på grensen mellom Oslo og Bærum, ikke så langt unna Nordmarka, (som vel antagelig heter nettopp Eiksmarka, så langt vest, hvis jeg skulle tippe), vel).
Og han rådet meg til å heller høre med de, om de trengte hjelp, siden det var lettere for meg, å kjøre rundt der, siden jeg nettopp hadde fått lappen, da.
Også kjørte jeg enten Hoffsveien, (hvor jeg ikke var sikker på om Christell bodde lenger, for da jeg ringte henne, for å høre om hun ville bli med på kino, så hadde hu vært hos storebroren sin Jan Snoghøj, (hvor Erik Thorhallsson hadde svart telefonen), på Gulskogen).
Eller om jeg tok av ved Lysaker et sted der, (og kjørte Vollsveien, eller hva den veien het vel), og så fant jeg fram til Chinatown Expressen Eiksmarka, da.
(Etter at jeg vel må ha kjøpt meg et kart, på en bensinstasjon).
Og der, så var det en distriktsjef, (eller noe), innom.
Og han sa det, at de hadde så mange ordrer, som var forsinket.
(Det her var en lørdag ettermiddag/kveld, mener jeg å huske).
Så han lurte på om jeg bare kunne begynne, med en gang, og kjøre ut mat, til 4-5 kunder.
For det var helt kaos der, da.
Så jeg begynte med en gang å kjøre rundt, i Oslo Vest og Bærum der, da.
Og jeg måtte spørre meg litt fram, i Stabekk der vel, (og sånn), da.
Og surra litt da, med å finne fram, (noen ganger).
Men dette var ordrer som allerede var over en time gamle, da.
Så alle pengene jeg fikk, det var liksom en bonus, da.
For kundene, de kunne da kreve det, å få maten gratis, da.
Så han distriktsjefen, han var fornøyd da, når jeg dukka opp der igjen, med litt penger ihvertfall, da.
Også avtalte vi at jeg skulle jobbe der, hver søndag da, (siden jeg jo jobba heltid, på Rimi Nylænde, og mange av de som jobba fast, på Chinatown Expressen Eiksmarka der, de likte ikke å begynne så tidlig, som klokka 13, på søndagene, så de ble mer fornøyde, når de fikk fler folk, som jobba søndagene der, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det stod en kassettradio, (eller om det bare var en bilradio), i den HiAce-en, da.
Så jeg pleide å høre på en nærradio, når jeg dreiv og kjørte rundt, med kinamat, i Oslo Vest og Bærum der da, på søndagene.
Og to sangen, som jeg fortsatt husker, at det var liksom 'digg', å høre på, mens man kjørte, (og som var nye, på den her tida).
Det var Savoy, med sangen 'Velvet'.
Og en sang som het 'Lucy's Eyes', med et band som het Papermoon, (eller noe), vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Den DNB-filialen, i Bjerregaardsgate.
(Der hvor kusina mi Heidi jobba, på slutten av 90-tallet).
Det var den samme bank-filialen, (hvis jeg ikke tar helt feil, ihvertfall), hvor hu Margrethe, (elskerinna til faren min), fra Bislett, (og 'Dalom'/'Gokk'/Vestlandet), tok ut penger, i minibanken, (da søstera hennes kjørte), den gangen jeg var med faren min og Margrethe, til Fredrikshavn, med Stena Saga, (var det vel), på begynnelsen av 80-tallet, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så var det noe problem, med at en glassplate, som satt foran, på den steikeovnen, som jeg hadde funnet, nede i kjelleren, i Rimi-leilighetene, satt løst.
Så jeg pleide noen ganger å kjøpe middag, i restaurantene, i Bjerregaardsgate, (som var parallellgaten, til Waldemar Thranes gate, og som parkeringsplassen, som hørte til Rimi-leilighetene, munnet ut i).
Og en gang, som jeg stod og venta, på en pizza, hos en italiensk pizzarestaurant, i Bjerregaards gate, (på skrått ovenfor DNB, hvor kusina mi Heidi, fra Son, (ikke hu som var sammen med Axel, men en annen Heidi fra Son), begynte å jobbe, på slutten av 90-tallet, uten at jeg fikk med meg det, før etter at hu hadde jobba der, i et år eller to vel, (og vi begge var i begravelsen til bestemor Ågot)).
Så la jeg merke til en annonse, (i Aftenposten), hvor de trengte sjåfører, for Chinatown Expressen, (som nå heter Pizza & Kina Expressen vel).
Og jeg hadde litt dårlig råd, etter at jeg fikk meg bil.
(Og siden jeg ikke hadde steikovn, som virka, osv).
Sånn at det var så vidt at budsjettet mitt holdt, fra en lønning til den neste, da.
Så jeg reiv ut den jobbannonsen, fra den Aftenposten-avisa, som lå i pizzarestauranten der, da.
Og ringte så til Chinatown Expressen, i Frognerveien vel, fra Alcatel-mobilen min, dagen etter da.
(En gang i månedsskiftet januar/februar, i 1996, (kan jeg tenke meg)).
Jeg ble bedt om å møte opp, på Chinatown Expressen i Frognerveien, og parkerte HiAce-en min ikke så langt unna da, (for jeg fant det ikke, mens jeg kjørte, da).
Og så måtte jeg gå litt rundt der, for å finne Chinatown Expressen, som lå i en slags bakgård der da, (cirka ovenfor McDonalds), må man vel si.
Og jeg dro fram mobilen min, og ringte til han jeg hadde prata med, (da jeg ringte hjemmenfra), igjen da, (en kar som viste seg å være en pakistaner i 30-åra vel).
(For det stod noen folk og hang utafor inngangen der, som jeg ikke var sikker på, om jobba der, eller ikke, da.
Så derfor ringte jeg bare på mobilen, også kom han sjefen ut, da.
Istedet for at jeg begynte å gå bort til de utlendingene, (var det vel), som hang der, da).
Og han sjefen der, han sa til meg det, (etter at han hørte at jeg nettopp hadde fått lappen vel), at de også trengte folk, på Chinatown Expressen, i Eiksmarka, (som er cirka på grensen mellom Oslo og Bærum, ikke så langt unna Nordmarka, (som vel antagelig heter nettopp Eiksmarka, så langt vest, hvis jeg skulle tippe), vel).
Og han rådet meg til å heller høre med de, om de trengte hjelp, siden det var lettere for meg, å kjøre rundt der, siden jeg nettopp hadde fått lappen, da.
Også kjørte jeg enten Hoffsveien, (hvor jeg ikke var sikker på om Christell bodde lenger, for da jeg ringte henne, for å høre om hun ville bli med på kino, så hadde hu vært hos storebroren sin Jan Snoghøj, (hvor Erik Thorhallsson hadde svart telefonen), på Gulskogen).
Eller om jeg tok av ved Lysaker et sted der, (og kjørte Vollsveien, eller hva den veien het vel), og så fant jeg fram til Chinatown Expressen Eiksmarka, da.
(Etter at jeg vel må ha kjøpt meg et kart, på en bensinstasjon).
Og der, så var det en distriktsjef, (eller noe), innom.
Og han sa det, at de hadde så mange ordrer, som var forsinket.
(Det her var en lørdag ettermiddag/kveld, mener jeg å huske).
Så han lurte på om jeg bare kunne begynne, med en gang, og kjøre ut mat, til 4-5 kunder.
For det var helt kaos der, da.
Så jeg begynte med en gang å kjøre rundt, i Oslo Vest og Bærum der, da.
Og jeg måtte spørre meg litt fram, i Stabekk der vel, (og sånn), da.
Og surra litt da, med å finne fram, (noen ganger).
Men dette var ordrer som allerede var over en time gamle, da.
Så alle pengene jeg fikk, det var liksom en bonus, da.
For kundene, de kunne da kreve det, å få maten gratis, da.
Så han distriktsjefen, han var fornøyd da, når jeg dukka opp der igjen, med litt penger ihvertfall, da.
Også avtalte vi at jeg skulle jobbe der, hver søndag da, (siden jeg jo jobba heltid, på Rimi Nylænde, og mange av de som jobba fast, på Chinatown Expressen Eiksmarka der, de likte ikke å begynne så tidlig, som klokka 13, på søndagene, så de ble mer fornøyde, når de fikk fler folk, som jobba søndagene der, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det stod en kassettradio, (eller om det bare var en bilradio), i den HiAce-en, da.
Så jeg pleide å høre på en nærradio, når jeg dreiv og kjørte rundt, med kinamat, i Oslo Vest og Bærum der da, på søndagene.
Og to sangen, som jeg fortsatt husker, at det var liksom 'digg', å høre på, mens man kjørte, (og som var nye, på den her tida).
Det var Savoy, med sangen 'Velvet'.
Og en sang som het 'Lucy's Eyes', med et band som het Papermoon, (eller noe), vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Den DNB-filialen, i Bjerregaardsgate.
(Der hvor kusina mi Heidi jobba, på slutten av 90-tallet).
Det var den samme bank-filialen, (hvis jeg ikke tar helt feil, ihvertfall), hvor hu Margrethe, (elskerinna til faren min), fra Bislett, (og 'Dalom'/'Gokk'/Vestlandet), tok ut penger, i minibanken, (da søstera hennes kjørte), den gangen jeg var med faren min og Margrethe, til Fredrikshavn, med Stena Saga, (var det vel), på begynnelsen av 80-tallet, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.