Like før jul, i 1997, så spurte butikksjef Kristian Kvehaugen meg, om jeg kunne ordne med julebordet, den jula.
For Rimi Bjørndal skulle visst ha sitt eget julebord, dette året da, sa Kristian Kvehaugen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg pleide jo å lese Dagbladet, på vei til jobben.
(På bussen, eller om det hadde blitt T-bane, på den her tiden).
Så jeg hadde sett det, at et utested, ved rådhuset, som het Sofies Mat og Vinhus vel, annonserte med at de arrangerte julebord, da.
Og jeg spurte Toro, som jo var DJ og utelivseksperten, på Rimi Bjørndal, (må man vel si), om han syntes, at det stedet, virka ok, da.
Og det syntes han da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det her var jo det første julebordet, som jeg arrangerte.
(Og vel også det siste).
Men jeg prøvde å få det riktig, da.
Men jeg lurer på om jeg fikk det feil.
For Diana, hu dukka vel opp på julebordet der, selv om hu hadde slutta, (tror jeg).
Hvis jeg ikke husker helt feil, da.
For jeg mener å huske det, at jeg ikke hadde invitert Diana da, (siden hu hadde slutta, vel).
Så hvorfor hu Diana var der, det veit jeg ikke.
Men hu ble kanskje sur da, siden jeg ikke hadde invitert henne, (eller noe sånt).
Og så dukka hu opp der likevel, liksom som på trass da, (kunne det kanskje virke som).
Noe sånt.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at jeg inviterte han pakistaneren med hakket i panna, på det her julebordet, da.
Og han sa at han skulle komme, da.
Og man kunne velge mellom flere forskjellige retter da, husker jeg.
Og det var juletallerken, (som bestod av julepølse og medisterkaker, blant annet vel), biff og muligens pizza, vel.
(Noe sånt).
Og jeg er glad i biff.
Men siden det var jul, så bestilte jeg juletallerken, til meg selv, da.
Og det var det noen som reagerte på der, mener jeg å huske.
(Muligens Gry?).
Men det var ikke bare var meg, som bestilte juletallerken der, da.
Det var vel cirka halvparten, vel.
(Noe sånt).
Også bestilte den andre halvparten, (inkludert Toro og Gry vel), biff, (mener jeg å huske), da.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og han pakistaneren, med hakket i panna.
Han sa til meg det, at jeg visste hva han kunne spise, da.
(Som muslim, da).
Da jeg spurte han, om hvordan mat han ville ha, på det julebordet, da.
(Etter at han hadde sagt, at han skulle dukke opp der, da).
Og da regna jeg med det, at han tålte å spise en biff, da.
Så da bestilte jeg biff til han, da.
Men han kom ikke på julebordet likevel, da.
Og da var det noen som klagde, (muligens hu sure blondinna, som hadde sagt at plasten blander seg på søppelhaugen likevel, (eller noe sånt), et år eller noe, før det her, vel).
(Hu liksom bare spydde ut noe latter eller noen gloser, ut i lufta der, da).
Og mente at det var fælt, da.
(Eller noe).
Men jeg mente at å bestille biff til en pakistaner, det var greit liksom, da.
Så lenge jeg ikke bestilte juletallerken til han, liksom.
For juletallerkenen, den var det jo svinekjøtt i, da.
(Og det er jo svinekjøtt, som muslimene ikke har lov til å spise, da.
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Men det er mulig at jeg tok feil.
Men han pakistaneren, han overlot jo til meg, å bestemme, hva han skulle spise, da.
Og jeg er jo ikke noen ekspert på islam, akkurat.
Så hvorfor han gjorde det, det veit jeg ikke.
Men han burde vel klart å bestemme det selv, hva han ville spise, skulle man vel tro.
Men så ikke, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at Irene Ottesen var på det her julebordet, (enda hu vel hadde slutta, på Rimi Bjørndal, men hu var muligens med, fordi at hu var ambulerende butikksjef), og at hu satt til venstre for meg, vel.
Og hu spiste vel noe vegetarmat, (muligens vegetarpizza, eller noe), mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var ingen som satt på stolen til høyre for meg, (husker jeg).
Men hu sure blondinna, (som satt på den andre sida av bordet vel), hu la veska si der, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg hadde vel bare gått ned dit, (til Rådhusplassen), fra St. Hanshaugen, mener jeg å huske.
Og jeg gikk vel muligens i den smokingen, som Magne Winnem hadde hjulpet meg å kjøpe, for cirka 300 kroner vel, på Dressmann, før jeg skulle være forlover for han, høsten 1993.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).
Og jeg mener å huske at Toro sa til meg det der, at 'du ser jo ut som en mafia-boss'.
Og da visste jeg ikke hva jeg skulle svare, husker jeg.
For det var vel kanskje et litt rart kompliment, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Toro han spurte meg også, under det her julebordet.
Om jeg ville låne noe porno, av han.
Men det syntes jeg at virka litt ekkelt, (husker jeg), å låne noe porno, av Toro.
Så da svarte jeg bare det, (husker jeg), at jeg fant porno på nettet, hvis jeg trengte det.
Og etter det her, så begynte jeg å leite mer etter porno på nettet og, husker jeg.
For jeg ville ikke låne porno av Toro liksom, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg mener også å huske det, at David Hjort, skulle ha meg med inn på dassen, på Sofies Mat og Vinhus der.
Men det syntes jeg at ble veldig rart.
Så det gadd jeg ikke, da.
(Hvis jeg husker det riktig).
Så hva David Hjort dreiv med da, det veit jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og like før vi dro derfra.
Så var det vel noen, (muligens Toro), som foreslo det, at vi skulle bestille en halvliter, til alle som satt ved bordet.
Så bordet ble jo fullt av halvlitere, da.
Og da ble butikksjef Kristian Kvehaugen sur, husker jeg.
For jeg begynte å bli litt full, da.
Men Kristian Kvehaugen mente at vi måtte drikke opp all ølen, før vi dro derfra.
Men jeg mente at det ble for mye, da.
Jeg kunne jo ikke drikke opp all den ølen selv, liksom.
Så det var litt morsomt da, (eller umorsomt), avhengig av hvor seriøst man tok det her, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her, så dro Toro en del av oss med, i en maxi-taxi vel, til der Radio 1 Club pleide å ligge vel, i Storgata.
(Noe sånt).
Men så dro vi istedet til Head On, (mener jeg å huske).
Og der slapp ikke jeg inn, da.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg mener å huske vagt, at jeg gikk inn på utestedet Barock der, en tur.
Men hvorfor jeg gikk inn der, det husker jeg ikke helt sikkert.
Men det var sikkert en eller annen grunn, da.
Men jeg husker rimelig klart, at David Hjort og meg, vi stod sammen, utafor den Narvesen-kiosken, i Universitetsgata der, (blir det vel).
Og jeg banna og sverta da, siden jeg ikke hadde kommet inn på Head On, (må det vel ha vært).
Men da var det ei dame, som handla, (sammen med ektemannen sin vel), i den Narvesen-kiosken.
(Og som kanskje også hadde vært på julebord, vel).
Og hu begynte å klage på meg, (mener jeg å huske), og sa at jeg ikke måtte være så sur da, (eller noe sånt).
Så da måtte jeg nesten prøve å skjerpe meg litt, husker jeg.
Men etter det her, så husker jeg ikke noe mer, fra det her julebordet, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
lørdag 15. september 2012
Min Bok 5 - Kapittel 43: Juleølsmaking 1997
Noen måneder før jul, i 1997, (må det vel ha vært).
Så fikk jeg to billetter, til Mack sin juleølsmaking, av butikksjef Kristian Kvehaugen, på Rimi Bjørndal, (husker jeg).
Denne juleølsmakinga, den var på en pub, på et hjørne, i Stortingsgata, (husker jeg).
Og jeg hadde jo alle seinvaktene, på Rimi Bjørndal, på den her tida.
(Og jeg var vel den eneste assistenten der, (på Rimi Bjørndal), det andre halvåret, i 1997.
Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noen uker før det her, så hadde Rimi Bjørndal fått en ny medarbeider, (husker jeg).
Og det var en kar, ved navn David Hjort, som hadde jobbet, på en is og kake-cafe, (eller noe sånt), i første etasje, på Oslo City, før det her, da.
(Noe sånt).
Distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, hu spurte meg om hva jeg syntes, om søknaden, til David Hjort, som hu viste meg da, (og som vel hadde ligget, inne på kontoret der, en stund).
Men jeg var ikke butikksjef der, men likevel så spurte Skodvin meg om råd, da.
Og jeg var jo ikke vant til å ansette folk heller.
Men David Hjort, han hadde vel skrevet, i søknaden sin, at han hadde hatt problemer, med sjefen sin da, (eller noe), på Oslo City der, da.
Så jeg gjorde et poeng av det, og sa at det kanskje ikke var så positivt, da.
Men likevel, så ble David Hjort ansatt, på Rimi Bjørndal, like etter det her da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg syntes jo at jeg hadde fått det til å fungere rimelig greit, på seinvaktene, på Rimi Bjørndal.
Alle kassadamene jobba bra, liksom.
Men det var litt skjørt også, syntes jeg.
For det her var mye russedamer, (som Therese Gulliksen, osv.), som jeg var litt redd for at, kunne være lette å påvirke, til å sette seg på bakbeina osv., da.
(For selv om Therese Gulliksen var russ.
Så var hun også en nøkkelmedarbeider da, på vaktene mine.
Siden hu var omtrent den eneste kassadama, (ved siden av Shomaila Butt), som klarte å ta melka, da).
Og når man da fikk en sosial pratmaker, (kan man vel kanskje kalle han), som David Hjort, (som jeg så på som en potensiell urostifter, for han ble så fort kjent, med de her kassadamene, da), inn i butikken.
Da ble jeg litt redd, (må jeg innrømme), for at det velfungerende maskineriet, (må man vel kalle det), som jeg hadde fått bygget opp, på Rimi Bjørndal, skulle begynne å streike, da.
Så jeg hadde egentlig ikke noe annet valg, (sånn som jeg så for meg dette), annet enn å liksom begynne å dulle litt, med David Hjort, da.
For jeg ville jo ikke at det samarbeidet, som jeg hadde fått bygget opp, på seinvaktene, på Rimi Bjørndal.
Og karrieren min, i Rimi.
Skulle gå i vasken da, liksom.
Så jeg måtte nesten være litt sånn kameratslig og jovial ovenfor han David Hjort da, husker jeg, at jeg syntes.
Sånn at han ikke skulle begynne å prate for mye 'piss' liksom, til for eksempel Therese Gulliksen da, siden de begge bodde på Bjørndal, osv.
For David Hjort, han hadde jo hatt problemer, med sjefen sin, på den forrige jobben sin, osv.
(På Oslo City der).
Så jeg var litt skeptisk til han, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
David Hjort, han jobba vel både seinvakter og tidligvakter, på Rimi Bjørndal, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og Kristian Kvehaugen, hva han tenkte på, da han ga meg de billettene til den juleølsmakinga, det veit jeg ikke.
Han kunne vel like gjerne ha spytta på meg, omtrent.
For den juleølsmakinga, den begynte klokka 20, da.
(Hvis jeg husker det riktig).
Og Rimi Bjørndal stengte jo også klokka 20, da.
(På den her tida, ihvertfall).
Men så skulle jo fire kasser, samt tippekassa, telles, da.
Så det var ofte at jeg ikke var ut døra der, før rundt klokka 21, da.
(Avhenging av om det var diff i kassene, eller ikke, da).
Og så skulle jeg jo ta bussen, ned til sentrum, da.
En buss som tok cirka en halvtime, vel.
Og så måtte jeg gå, fra Jernbanetorget og til Stortingsgata, da.
Så jeg ville nok ikke være framme, på den her juleølsmakinga, før nærmere klokka 22, da.
Altså et par timer etter at den hadde begynt, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg var vant med litt av hvert, fra butikksjef Kristian Kvehaugen, da.
Som for eksempel da han kom hjem fra den Rimi-turen, og var så sur på Rimi-Hagen, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel.
Og sønnen hans, Thomas Kvehaugen, han sa jo at Kristian Kvehaugen hadde brukt utgått ketsjup, istedet for gjær, da han lagde hjemmebrent, da.
Så jeg så nok på Kristian Kvehaugen, som en litt rar døl, da.
Som jeg liksom måtte leve med, da.
Til jeg ble forfremmet til butikksjef, (eller noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg tenkte på hva jeg skulle gjøre, med de her juleølsmaking-billettene, da.
For jeg var jo vant med, fra Rimi Nylænde, å gi bort sånne reklame-ting, til medarbeiderne, da.
Selv om jeg bare var assistent der.
Thomas Sanne fikk vel for eksempel en kassett, med en Madonna-sang på da, ('Rain', vel).
Og de fleste andre der fikk vel også noe vel.
Unntatt Henning Sanne vel, som vel da vel begynte å klage litt vel.
Men dette var ikke noe personlig, fra meg, mot Henning Sanne.
Men dette var bare sånne reklame-ting, som jeg tilfeldigvis hadde funnet, rundt omkring, på Rimi Nylænde der, da.
Og som jeg da bare ga til den medarbeideren, som stod nærmest liksom, da.
Og som ikke hadde fått noe før, da.
(Noe sånt).
For jeg rydda vel litt her og der, på Rimi Nylænde, når jeg hadde tid, innimellom mine faste arbeidsoppgaver.
(Som assistent der, da).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg ga de her juleølsmaking-billettene, til David Hjort, da.
For han jobba tidligvakt, den dagen, som juleølsmakinga var, da.
Og David Hjort, han var den eneste, som jeg jobba sammen med, på seinvaktene.
Som var heltidsansatt, da.
Så derfor ga jeg de billettene til han, da.
Og da tenkte jeg vel også det, at David Hjort, kanskje ville roe seg ned litt, og ikke stifte noe uro liksom, på jobben, hvis jeg prøvde å være litt kul mot han, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det som skjedde da.
(Dagen etter, eller noe).
Det var at David Hjort så inviterte meg også, ned på den juleølsmakinga, da.
Etter jobben.
For da skulle David Hjort holde av noe øl til meg da, sa han.
For det var mulig at de billettene bare gjaldt for gratis øl, da.
Og så var puben åpent som vanlig, fra klokka 21, eller noe sånt, da.
(Noe sånt).
Så jeg gikk innom Stortingsgata da, (husker jeg), på vei hjem fra jobben, på Rimi Bjørndal, en torsdag eller fredag, (eller hva det var), da.
Og utafor den puben der, (som jeg ikke husker hva heter nå).
(Men den lå vel på et hjørne vel, (mener jeg å huske), litt lenger fra Stortinget enn Peppes Pizza der, vel).
Så møtte jeg David Hjort, og ei rødhåra dame, (var hu vel), som han var sammen med, da.
Og som het Heidi vel, (og som var fra Nord-Norge vel), og som jobba på den samme kafeen, i første etasje, på Oslo City der, (like ovenfor JC der vel), hvor David Hjort også hadde jobba, da.
Og det var også ei ung dame, fra en Rimi, i Bærum eller Oslo Vest, (eller noe), sammen med David Hjort og Heidi der da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg stakk så vidt innom den puben, som lå på det hjørnet der, da.
Mens David Hjort og den stod utafor puben der, (litt nærmere Stortinget), da.
Men den gratis juleølsmakinga, den var vel over, vel.
Og da så jeg hu Monika, som hadde jobba, på Rimi Munkelia, da jeg begynte der.
Og som på den her tida, vel var butikksjef, på Rimi Nylænde.
Og jeg så også en Mack-konsulent, (en ganske kraftig kar med høyt hårfeste vel), som jeg ikke likte, husker jeg.
(For han pleide noen ganger å si 'vi sneiks', til meg.
Da han var ferdig, med jobben sin, på Rimi Nylænde der, da.
På den tida, som jeg jobba, som assistent der da, (husker jeg)).
Men jeg så ikke noen andre kjente der, da.
Så jeg bare gikk ut igjen, da.
For jeg skjønte det sånn, som at den utdelinga, av gratis juleøl, var ferdig, da.
Men jeg var ihvertfall såvidt innom den puben, da.
Som på det tidspunktet vel hadde åpnet dørene sine for vanlige folk og, (og ikke bare for juleølsmakere, vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
David Hjort han hadde holdt av en flaske juleøl til meg, da.
Og den måtte jeg drikke i Stortingsgata der da, (husker jeg).
For David Hjort og dem, de hadde tatt med den flaska, ut fra den puben der da, (husker jeg).
Men hvorfor David Hjort og dem ikke venta på meg, inne på den puben.
Det veit jeg ikke.
Det klarte jeg vel ikke å finne ut av, (tror jeg).
(For jeg var vel kanskje litt stressa etter jobben, da.
Og jeg hadde aldri vært på noe sånn juleølsmaking før, da.
For jeg var ikke så opptatt av reklame og sånn, liksom da.
Og det var vel mest butikksjefer, som dro på sånn juleølsmaking, muligens.
Og jeg så vel kanskje på Rimi-butikksjefer, som litt harry, da.
Som Henning Sanne, fra Rimi Nylænde, pleide å gjøre et poeng av, at han syntes at Rimi-butikksjefer generelt var, noen ganger, (husker jeg)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
David Hjort han dro så med oss andre, til Valentinos, i Torggata der, (husker jeg).
Og jeg drakk opp de pengene jeg hadde i lommeboka mi, (mener jeg å huske).
Og så stakk David Hjort og hu Heidi hjem, da.
Og før David Hjort dro hjem, så stakk han til meg en femtilapp, til taxi hjem, (mener jeg å huske).
Og jeg var litt full da, så jeg tok imot det her lånet, da.
Og etter at David Hjort og Heidi, hadde dratt hjem.
Så spurte jeg hu fra Bærum, da.
Om hu hadde lyst til å prøve internett.
(Som jeg jo hadde hjemme, i Rimi-leiligheten min).
Og det hadde hu lyst til, da.
Så vi gikk gjennom den tunnelen, der hvor det er Piccasso-malerier, i regjeringskvartalet der, da.
(Hvis jeg husker det riktig).
Og så tok vi vel muligens en drosje, (eller om vi gikk), opp til Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen der, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og vel hjemme hos meg.
Så lot jeg hu Bærumsdama chatte på sol-chat, da.
Med en kar, som jeg såvidt hadde chatta med før der.
(For den chatten pleide å være litt treig, da.
På den her tida, ihvertfall).
Og det var en som kalte seg DeFord, (eller noe sånt), mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Og som jeg lot chatte litt med hu Bærumsdama, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Bærumsdama og jeg.
Vi satt jo i den Ungbo-sofaen, og chatta, da.
Og etterhvert så begynte vi å kose litt der, da.
Jeg husker ikke om vi klinte.
Men etterhvert, så havna vi i senga mi, ihvertfall da.
(Den rammemadrassen, som jeg hadde fått kjøpt billig, av Magne Winnem, (mens jeg bodde på Ungbo der).
Der hvor jeg hadde pult hu So What-dama, hele natta, halvannet år, (eller noe), før det her, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da husker jeg det, at jeg satt på et musikk-program, med Winamp, som jeg hadde på PC-en.
Som var kobla til stereoanlegget, da.
Og at spesielt en sang som het '1979 (Moby Remix)', med Smashing Pumpkins, hørtes bra ut, mens jeg lå og pulte med hu Bærumsdama da, (husker jeg).
(Og hu Bærumsdama, hu gikk vel også inn i ekstase, mens vi hørte på den sangen, hvis jeg skjønte det riktig.
Hu stønna eller sukka ihvertfall, mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at det gikk for meg.
Så var jeg så varm, (husker jeg).
At jeg gikk for å kjøle meg ned litt, ved terrassedøra der, da.
Som stod halvåpen vel.
(Noe sånt).
Og da så jeg det, at det brant, inne i den falleferdige bygården, i Waldemar Thranes gate 3 der, da.
En bygård som lå kanskje 10-20 meter, fra terrassen min, da.
(Noe sånt).
Og da, så ringte jeg brannvesenet og rapporterte om den her brannen da, (husker jeg).
Og jeg kikka også i den nederste skuffen, under stereoanlegget mitt der.
For jeg lette etter en hammer, (eller noe), som jeg hadde der.
For jeg lurte på om jeg burde starte brannalarmen, i Rimi-bygget der, da.
Og da husker jeg at hu Bærumsdama fulgte med.
For i den skuffen, så hadde jeg også noe sånn rensevann, fra Clerasil, (husker jeg).
Som jeg hadde pleid å bruke, da jeg bodde på Ungbo, da.
For jeg pleide å ha noen kviser nå og da, (selv om jeg var langt oppe i 20-åra), som jeg var rimelig flau over, da.
Og da husker jeg at hu Bærumsdama, la merke til den Clerasil-flaska, vel.
Så da følte jeg meg litt dum, da.
Eller, hu Bærumsdama.
Hu var kanskje litt umoden, da.
Hvis hu så ned på meg, (som jeg syntes at det virka som, på ansiktsuttrykket hennes, ihvertfall), siden jeg måtte kjøpe Clerasil-produkter, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg så an den brannen litt.
Og brannvesenet dukka opp, i Waldemar Thranes gate der, ganske raskt.
Så jeg bestemte meg for det, at den brannen ikke var alvorlig, at jeg behøvde å starte brannalarmen, da.
For den brannen, (som jeg regna med at noen uteliggere, hadde starta, antagelig).
Den ble ikke sterkere og sterkere, da.
Men det var vel heller motsatt.
At den ble svakere og svakere, (eller holdt seg på samme nivå), da.
Og jeg ringte også en drosje, husker jeg.
For hu Bærumsdama, da.
Og ga henne noen hundrelapper, for å ta den drosja, hjem til Bærum, da.
Så jeg måtte ha hatt en god del penger, i lommeboka, på Valentinos, likevel.
Så hvorfor jeg tok imot den femtilappen, fra David Hjort.
Det veit jeg ikke.
Men jeg var vel kanskje rimelig full, da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Bærumsdama, hu gikk ut, for å vente på drosjen, da.
Og drosjesjåføren, (som hørtes litt tøff ut vel), ringte meg, og sa at han ikke fikk kjørt fram til der jeg bodde, da.
For det stod en brannbil og sperra der, da.
Jeg svarte da, at han kunne stå å vente, ved apoteket der.
(Enda litt lenger fra der jeg bodde, enn der brannbilen stod, da).
Og jeg hadde vel også fått mobilnummeret, til hu Bærumsdama, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så jeg ringte henne, og ba henne, om å gå bort til ved apoteket der, for å møte drosjen der, da.
Noe hu vel gjorde vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og dagen etter, så dro jeg på jobb, som vanlig, på Rimi Bjørndal, da.
Men jeg nevnte vel ikke, for David Hjort, (eller noen andre), at jeg hadde fått hu Bærumsdama, i bingen, vel.
(Det tror jeg ikke, ihvertfall).
For jeg ville liksom ha litt avstand til David Hjort, da.
Og etter det her, så ble jeg bedt mye ut på byen, da.
På house-party-er, osv.
For Toro, (Thor Arild Ødegård), på jobben, (på Rimi Bjørndal), han var jo DJ, da.
Så David Hjort og meg, vi ble bedt med overalt, på techno-party-er osv., av Toro, da.
For Toro, han fikk oss ført opp, på masse gjestelister, på kule fester, på Rockefeller og Chateau Neuf, osv. da, husker jeg.
(Så det var mye som skjedde, i månedene etter det her da, må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg møtte hu Bærumsdama en annen gang og, husker jeg.
Jeg ringte henne fra jobben, på Rimi Bjørndal.
(Og da lurer jeg på om Vanja Bergersen overhørte at jeg ringte.
Mener jeg at jeg overhørte, at hu prata om, til noen der, ihvertfall).
Og da møtte jeg hu Bærumsdama, utafor Saga kino der, husker jeg.
Også gikk vi oppover Hegdehaugsveien der.
Og bort Josefines gate.
Og videre fra Bislett stadion der.
Og til St. Hanshaugen.
Også satt vi på Underwater Pub der, (i første etasje der), og drakk en halvliter, eller to, husker jeg.
Også dro vi hjem til meg igjen, i Waldemar Thranes gate 5, som var et kvartal cirka unna Underwater Pub der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da, så hadde vi sex på Ungbo-sofaen da, husker jeg.
Men da lå hu bare hu Bærumsdama helt stille, på ryggen, husker jeg.
Uten å bevege seg, da.
Og da kjeda jeg meg litt, da.
Så jeg begynte å fingre henne litt, (og sånn), da.
Og jeg kjeda meg fortsatt da, siden hu bare lå der, da.
Så jeg stakk en finger til, inn i anus på henne da, (husker jeg).
Også husker jeg det, at jeg liksom bevegde fingertuppene mine mot hverandre, da.
På hver sin side av veggen, som var mellom skjeden og anusen hennes, da.
Og den veggen, den var ganske tynn da, (husker jeg).
Så jeg kunne fint føle fingertuppene mine, når jeg liksom gnidde de mot hverandre, på hver sin side av den veggen, da.
Noe jeg gjorde siden hu bare lå der naken da, (uten å bevege seg), på Ungbo-sofaen min, da.
(Uten at jeg tenkte meg så mye om, må jeg vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her, så lå jeg og knulla litt oppå hu Bærumsdama, da.
I en time ihvertfall vel.
(Noe sånt).
Men så begynte hu å klage, da.
For hu begynte å få dårlig tid, da.
Og da, så sa jeg det, at jeg skulle prøve å kjappe meg litt, (med å komme fram til orgasme, da).
Og da, så gjorde liksom hu Bærumsdama noe med fitta si, da.
(Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall).
Sånn at hu stramma fitta si litt da, (eller noe sånt).
Sånn at jeg da kom ganske raskt, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og før hu stakk, så gikk også hu Bærumsdama litt rundt, i leiligheten min, mens hu var naken, da.
Og da husker jeg at jeg syntes det, at fitta hennes var så stygg, da.
For de indre kjønnsleppene hennes.
De hang liksom ned, nedfor de ytre kjønnsleppene, da.
Mens hu stod naken foran meg, mens jeg satt i sofaen der da, (må det vel ha vært).
Så det husker jeg at jeg reagerte litt på, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og noe annet som også var rart, med hu Bærumsdama.
Det var at hu brukte så kjedelig undertøy, da.
Hu brukte sånne lang underbukser og sånn, da.
Nesten som vi hadde i militæret, da.
Så det var nesten som noe undertøy, som en bestemor kunne ha brukt da, husker jeg.
Så det var vel ikke en sånn dame, som man trodde, at skulle bli med på sånne her 'stevnemøter med nogo attåt', kanskje da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter det her, så ringte jeg hu Bærumsdama en gang til, da.
(Når jeg begynte å få lyst på et nummer igjen, da).
Men da ville hu ikke møte meg da, (av en eller annen grunn).
Men hu ringte meg et par ganger, da.
Og den ene gangen, så ville hu at jeg skulle bli med henne på en eller annen slags skoleavslutning, av noe slag, ute i Bærum da, (må det vel ha vært).
Men det gadd jeg ikke, for jeg syntes ikke at jeg kjente henne så godt, da.
Og da begynte jeg vel også å lure litt på hvor gammel hu her dama egentlig var, da.
For jeg regna vel med at hu var over atten, siden hu hadde vært på juleølsmaking og Valentinos, liksom.
Men jeg var ganske stressa, på den her tida, og datet også en finsk dame, (som jeg hadde møtt på nettet), da.
I tillegg til at jeg var litt på sjekker'n, med hu Vanja Bergersen, da.
Og Hava og Sema, de flørte jo også ganske mye, på bussen til og fra jobben, da.
Og jeg hadde alle de festene, til Toro og David Hjort, da.
Og jeg hadde irc og jobbing osv. og, da.
Og jeg trente vel også, tror jeg, på Sentrum Treningsstudio der da, på søndagene.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men hu Bærumsdama, hu ringte også og sa, at hu skulle ha noe prosjektarbeid, på skolen, en gang, (husker jeg).
Noe om Edvard Munch, (eller noe sånt), vel.
Og da ville hu at jeg skulle låne noen bøker, om han, for henne, på biblioteket, da.
Og det gjorde jeg også da, jeg gikk og lånte noen bøker, (på en fridag vel), om han Edvard Munch, på Hoved-Deichmann der, da.
Men hu kom aldri for å hente de bøkene, da.
Så jeg leverte de vel tilbake, et år eller noe seinere, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så fikk jeg to billetter, til Mack sin juleølsmaking, av butikksjef Kristian Kvehaugen, på Rimi Bjørndal, (husker jeg).
Denne juleølsmakinga, den var på en pub, på et hjørne, i Stortingsgata, (husker jeg).
Og jeg hadde jo alle seinvaktene, på Rimi Bjørndal, på den her tida.
(Og jeg var vel den eneste assistenten der, (på Rimi Bjørndal), det andre halvåret, i 1997.
Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noen uker før det her, så hadde Rimi Bjørndal fått en ny medarbeider, (husker jeg).
Og det var en kar, ved navn David Hjort, som hadde jobbet, på en is og kake-cafe, (eller noe sånt), i første etasje, på Oslo City, før det her, da.
(Noe sånt).
Distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, hu spurte meg om hva jeg syntes, om søknaden, til David Hjort, som hu viste meg da, (og som vel hadde ligget, inne på kontoret der, en stund).
Men jeg var ikke butikksjef der, men likevel så spurte Skodvin meg om råd, da.
Og jeg var jo ikke vant til å ansette folk heller.
Men David Hjort, han hadde vel skrevet, i søknaden sin, at han hadde hatt problemer, med sjefen sin da, (eller noe), på Oslo City der, da.
Så jeg gjorde et poeng av det, og sa at det kanskje ikke var så positivt, da.
Men likevel, så ble David Hjort ansatt, på Rimi Bjørndal, like etter det her da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg syntes jo at jeg hadde fått det til å fungere rimelig greit, på seinvaktene, på Rimi Bjørndal.
Alle kassadamene jobba bra, liksom.
Men det var litt skjørt også, syntes jeg.
For det her var mye russedamer, (som Therese Gulliksen, osv.), som jeg var litt redd for at, kunne være lette å påvirke, til å sette seg på bakbeina osv., da.
(For selv om Therese Gulliksen var russ.
Så var hun også en nøkkelmedarbeider da, på vaktene mine.
Siden hu var omtrent den eneste kassadama, (ved siden av Shomaila Butt), som klarte å ta melka, da).
Og når man da fikk en sosial pratmaker, (kan man vel kanskje kalle han), som David Hjort, (som jeg så på som en potensiell urostifter, for han ble så fort kjent, med de her kassadamene, da), inn i butikken.
Da ble jeg litt redd, (må jeg innrømme), for at det velfungerende maskineriet, (må man vel kalle det), som jeg hadde fått bygget opp, på Rimi Bjørndal, skulle begynne å streike, da.
Så jeg hadde egentlig ikke noe annet valg, (sånn som jeg så for meg dette), annet enn å liksom begynne å dulle litt, med David Hjort, da.
For jeg ville jo ikke at det samarbeidet, som jeg hadde fått bygget opp, på seinvaktene, på Rimi Bjørndal.
Og karrieren min, i Rimi.
Skulle gå i vasken da, liksom.
Så jeg måtte nesten være litt sånn kameratslig og jovial ovenfor han David Hjort da, husker jeg, at jeg syntes.
Sånn at han ikke skulle begynne å prate for mye 'piss' liksom, til for eksempel Therese Gulliksen da, siden de begge bodde på Bjørndal, osv.
For David Hjort, han hadde jo hatt problemer, med sjefen sin, på den forrige jobben sin, osv.
(På Oslo City der).
Så jeg var litt skeptisk til han, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
David Hjort, han jobba vel både seinvakter og tidligvakter, på Rimi Bjørndal, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og Kristian Kvehaugen, hva han tenkte på, da han ga meg de billettene til den juleølsmakinga, det veit jeg ikke.
Han kunne vel like gjerne ha spytta på meg, omtrent.
For den juleølsmakinga, den begynte klokka 20, da.
(Hvis jeg husker det riktig).
Og Rimi Bjørndal stengte jo også klokka 20, da.
(På den her tida, ihvertfall).
Men så skulle jo fire kasser, samt tippekassa, telles, da.
Så det var ofte at jeg ikke var ut døra der, før rundt klokka 21, da.
(Avhenging av om det var diff i kassene, eller ikke, da).
Og så skulle jeg jo ta bussen, ned til sentrum, da.
En buss som tok cirka en halvtime, vel.
Og så måtte jeg gå, fra Jernbanetorget og til Stortingsgata, da.
Så jeg ville nok ikke være framme, på den her juleølsmakinga, før nærmere klokka 22, da.
Altså et par timer etter at den hadde begynt, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg var vant med litt av hvert, fra butikksjef Kristian Kvehaugen, da.
Som for eksempel da han kom hjem fra den Rimi-turen, og var så sur på Rimi-Hagen, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel.
Og sønnen hans, Thomas Kvehaugen, han sa jo at Kristian Kvehaugen hadde brukt utgått ketsjup, istedet for gjær, da han lagde hjemmebrent, da.
Så jeg så nok på Kristian Kvehaugen, som en litt rar døl, da.
Som jeg liksom måtte leve med, da.
Til jeg ble forfremmet til butikksjef, (eller noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg tenkte på hva jeg skulle gjøre, med de her juleølsmaking-billettene, da.
For jeg var jo vant med, fra Rimi Nylænde, å gi bort sånne reklame-ting, til medarbeiderne, da.
Selv om jeg bare var assistent der.
Thomas Sanne fikk vel for eksempel en kassett, med en Madonna-sang på da, ('Rain', vel).
Og de fleste andre der fikk vel også noe vel.
Unntatt Henning Sanne vel, som vel da vel begynte å klage litt vel.
Men dette var ikke noe personlig, fra meg, mot Henning Sanne.
Men dette var bare sånne reklame-ting, som jeg tilfeldigvis hadde funnet, rundt omkring, på Rimi Nylænde der, da.
Og som jeg da bare ga til den medarbeideren, som stod nærmest liksom, da.
Og som ikke hadde fått noe før, da.
(Noe sånt).
For jeg rydda vel litt her og der, på Rimi Nylænde, når jeg hadde tid, innimellom mine faste arbeidsoppgaver.
(Som assistent der, da).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg ga de her juleølsmaking-billettene, til David Hjort, da.
For han jobba tidligvakt, den dagen, som juleølsmakinga var, da.
Og David Hjort, han var den eneste, som jeg jobba sammen med, på seinvaktene.
Som var heltidsansatt, da.
Så derfor ga jeg de billettene til han, da.
Og da tenkte jeg vel også det, at David Hjort, kanskje ville roe seg ned litt, og ikke stifte noe uro liksom, på jobben, hvis jeg prøvde å være litt kul mot han, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det som skjedde da.
(Dagen etter, eller noe).
Det var at David Hjort så inviterte meg også, ned på den juleølsmakinga, da.
Etter jobben.
For da skulle David Hjort holde av noe øl til meg da, sa han.
For det var mulig at de billettene bare gjaldt for gratis øl, da.
Og så var puben åpent som vanlig, fra klokka 21, eller noe sånt, da.
(Noe sånt).
Så jeg gikk innom Stortingsgata da, (husker jeg), på vei hjem fra jobben, på Rimi Bjørndal, en torsdag eller fredag, (eller hva det var), da.
Og utafor den puben der, (som jeg ikke husker hva heter nå).
(Men den lå vel på et hjørne vel, (mener jeg å huske), litt lenger fra Stortinget enn Peppes Pizza der, vel).
Så møtte jeg David Hjort, og ei rødhåra dame, (var hu vel), som han var sammen med, da.
Og som het Heidi vel, (og som var fra Nord-Norge vel), og som jobba på den samme kafeen, i første etasje, på Oslo City der, (like ovenfor JC der vel), hvor David Hjort også hadde jobba, da.
Og det var også ei ung dame, fra en Rimi, i Bærum eller Oslo Vest, (eller noe), sammen med David Hjort og Heidi der da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg stakk så vidt innom den puben, som lå på det hjørnet der, da.
Mens David Hjort og den stod utafor puben der, (litt nærmere Stortinget), da.
Men den gratis juleølsmakinga, den var vel over, vel.
Og da så jeg hu Monika, som hadde jobba, på Rimi Munkelia, da jeg begynte der.
Og som på den her tida, vel var butikksjef, på Rimi Nylænde.
Og jeg så også en Mack-konsulent, (en ganske kraftig kar med høyt hårfeste vel), som jeg ikke likte, husker jeg.
(For han pleide noen ganger å si 'vi sneiks', til meg.
Da han var ferdig, med jobben sin, på Rimi Nylænde der, da.
På den tida, som jeg jobba, som assistent der da, (husker jeg)).
Men jeg så ikke noen andre kjente der, da.
Så jeg bare gikk ut igjen, da.
For jeg skjønte det sånn, som at den utdelinga, av gratis juleøl, var ferdig, da.
Men jeg var ihvertfall såvidt innom den puben, da.
Som på det tidspunktet vel hadde åpnet dørene sine for vanlige folk og, (og ikke bare for juleølsmakere, vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
David Hjort han hadde holdt av en flaske juleøl til meg, da.
Og den måtte jeg drikke i Stortingsgata der da, (husker jeg).
For David Hjort og dem, de hadde tatt med den flaska, ut fra den puben der da, (husker jeg).
Men hvorfor David Hjort og dem ikke venta på meg, inne på den puben.
Det veit jeg ikke.
Det klarte jeg vel ikke å finne ut av, (tror jeg).
(For jeg var vel kanskje litt stressa etter jobben, da.
Og jeg hadde aldri vært på noe sånn juleølsmaking før, da.
For jeg var ikke så opptatt av reklame og sånn, liksom da.
Og det var vel mest butikksjefer, som dro på sånn juleølsmaking, muligens.
Og jeg så vel kanskje på Rimi-butikksjefer, som litt harry, da.
Som Henning Sanne, fra Rimi Nylænde, pleide å gjøre et poeng av, at han syntes at Rimi-butikksjefer generelt var, noen ganger, (husker jeg)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
David Hjort han dro så med oss andre, til Valentinos, i Torggata der, (husker jeg).
Og jeg drakk opp de pengene jeg hadde i lommeboka mi, (mener jeg å huske).
Og så stakk David Hjort og hu Heidi hjem, da.
Og før David Hjort dro hjem, så stakk han til meg en femtilapp, til taxi hjem, (mener jeg å huske).
Og jeg var litt full da, så jeg tok imot det her lånet, da.
Og etter at David Hjort og Heidi, hadde dratt hjem.
Så spurte jeg hu fra Bærum, da.
Om hu hadde lyst til å prøve internett.
(Som jeg jo hadde hjemme, i Rimi-leiligheten min).
Og det hadde hu lyst til, da.
Så vi gikk gjennom den tunnelen, der hvor det er Piccasso-malerier, i regjeringskvartalet der, da.
(Hvis jeg husker det riktig).
Og så tok vi vel muligens en drosje, (eller om vi gikk), opp til Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen der, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og vel hjemme hos meg.
Så lot jeg hu Bærumsdama chatte på sol-chat, da.
Med en kar, som jeg såvidt hadde chatta med før der.
(For den chatten pleide å være litt treig, da.
På den her tida, ihvertfall).
Og det var en som kalte seg DeFord, (eller noe sånt), mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Og som jeg lot chatte litt med hu Bærumsdama, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Bærumsdama og jeg.
Vi satt jo i den Ungbo-sofaen, og chatta, da.
Og etterhvert så begynte vi å kose litt der, da.
Jeg husker ikke om vi klinte.
Men etterhvert, så havna vi i senga mi, ihvertfall da.
(Den rammemadrassen, som jeg hadde fått kjøpt billig, av Magne Winnem, (mens jeg bodde på Ungbo der).
Der hvor jeg hadde pult hu So What-dama, hele natta, halvannet år, (eller noe), før det her, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da husker jeg det, at jeg satt på et musikk-program, med Winamp, som jeg hadde på PC-en.
Som var kobla til stereoanlegget, da.
Og at spesielt en sang som het '1979 (Moby Remix)', med Smashing Pumpkins, hørtes bra ut, mens jeg lå og pulte med hu Bærumsdama da, (husker jeg).
(Og hu Bærumsdama, hu gikk vel også inn i ekstase, mens vi hørte på den sangen, hvis jeg skjønte det riktig.
Hu stønna eller sukka ihvertfall, mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at det gikk for meg.
Så var jeg så varm, (husker jeg).
At jeg gikk for å kjøle meg ned litt, ved terrassedøra der, da.
Som stod halvåpen vel.
(Noe sånt).
Og da så jeg det, at det brant, inne i den falleferdige bygården, i Waldemar Thranes gate 3 der, da.
En bygård som lå kanskje 10-20 meter, fra terrassen min, da.
(Noe sånt).
Og da, så ringte jeg brannvesenet og rapporterte om den her brannen da, (husker jeg).
Og jeg kikka også i den nederste skuffen, under stereoanlegget mitt der.
For jeg lette etter en hammer, (eller noe), som jeg hadde der.
For jeg lurte på om jeg burde starte brannalarmen, i Rimi-bygget der, da.
Og da husker jeg at hu Bærumsdama fulgte med.
For i den skuffen, så hadde jeg også noe sånn rensevann, fra Clerasil, (husker jeg).
Som jeg hadde pleid å bruke, da jeg bodde på Ungbo, da.
For jeg pleide å ha noen kviser nå og da, (selv om jeg var langt oppe i 20-åra), som jeg var rimelig flau over, da.
Og da husker jeg at hu Bærumsdama, la merke til den Clerasil-flaska, vel.
Så da følte jeg meg litt dum, da.
Eller, hu Bærumsdama.
Hu var kanskje litt umoden, da.
Hvis hu så ned på meg, (som jeg syntes at det virka som, på ansiktsuttrykket hennes, ihvertfall), siden jeg måtte kjøpe Clerasil-produkter, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg så an den brannen litt.
Og brannvesenet dukka opp, i Waldemar Thranes gate der, ganske raskt.
Så jeg bestemte meg for det, at den brannen ikke var alvorlig, at jeg behøvde å starte brannalarmen, da.
For den brannen, (som jeg regna med at noen uteliggere, hadde starta, antagelig).
Den ble ikke sterkere og sterkere, da.
Men det var vel heller motsatt.
At den ble svakere og svakere, (eller holdt seg på samme nivå), da.
Og jeg ringte også en drosje, husker jeg.
For hu Bærumsdama, da.
Og ga henne noen hundrelapper, for å ta den drosja, hjem til Bærum, da.
Så jeg måtte ha hatt en god del penger, i lommeboka, på Valentinos, likevel.
Så hvorfor jeg tok imot den femtilappen, fra David Hjort.
Det veit jeg ikke.
Men jeg var vel kanskje rimelig full, da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Bærumsdama, hu gikk ut, for å vente på drosjen, da.
Og drosjesjåføren, (som hørtes litt tøff ut vel), ringte meg, og sa at han ikke fikk kjørt fram til der jeg bodde, da.
For det stod en brannbil og sperra der, da.
Jeg svarte da, at han kunne stå å vente, ved apoteket der.
(Enda litt lenger fra der jeg bodde, enn der brannbilen stod, da).
Og jeg hadde vel også fått mobilnummeret, til hu Bærumsdama, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så jeg ringte henne, og ba henne, om å gå bort til ved apoteket der, for å møte drosjen der, da.
Noe hu vel gjorde vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og dagen etter, så dro jeg på jobb, som vanlig, på Rimi Bjørndal, da.
Men jeg nevnte vel ikke, for David Hjort, (eller noen andre), at jeg hadde fått hu Bærumsdama, i bingen, vel.
(Det tror jeg ikke, ihvertfall).
For jeg ville liksom ha litt avstand til David Hjort, da.
Og etter det her, så ble jeg bedt mye ut på byen, da.
På house-party-er, osv.
For Toro, (Thor Arild Ødegård), på jobben, (på Rimi Bjørndal), han var jo DJ, da.
Så David Hjort og meg, vi ble bedt med overalt, på techno-party-er osv., av Toro, da.
For Toro, han fikk oss ført opp, på masse gjestelister, på kule fester, på Rockefeller og Chateau Neuf, osv. da, husker jeg.
(Så det var mye som skjedde, i månedene etter det her da, må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg møtte hu Bærumsdama en annen gang og, husker jeg.
Jeg ringte henne fra jobben, på Rimi Bjørndal.
(Og da lurer jeg på om Vanja Bergersen overhørte at jeg ringte.
Mener jeg at jeg overhørte, at hu prata om, til noen der, ihvertfall).
Og da møtte jeg hu Bærumsdama, utafor Saga kino der, husker jeg.
Også gikk vi oppover Hegdehaugsveien der.
Og bort Josefines gate.
Og videre fra Bislett stadion der.
Og til St. Hanshaugen.
Også satt vi på Underwater Pub der, (i første etasje der), og drakk en halvliter, eller to, husker jeg.
Også dro vi hjem til meg igjen, i Waldemar Thranes gate 5, som var et kvartal cirka unna Underwater Pub der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da, så hadde vi sex på Ungbo-sofaen da, husker jeg.
Men da lå hu bare hu Bærumsdama helt stille, på ryggen, husker jeg.
Uten å bevege seg, da.
Og da kjeda jeg meg litt, da.
Så jeg begynte å fingre henne litt, (og sånn), da.
Og jeg kjeda meg fortsatt da, siden hu bare lå der, da.
Så jeg stakk en finger til, inn i anus på henne da, (husker jeg).
Også husker jeg det, at jeg liksom bevegde fingertuppene mine mot hverandre, da.
På hver sin side av veggen, som var mellom skjeden og anusen hennes, da.
Og den veggen, den var ganske tynn da, (husker jeg).
Så jeg kunne fint føle fingertuppene mine, når jeg liksom gnidde de mot hverandre, på hver sin side av den veggen, da.
Noe jeg gjorde siden hu bare lå der naken da, (uten å bevege seg), på Ungbo-sofaen min, da.
(Uten at jeg tenkte meg så mye om, må jeg vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her, så lå jeg og knulla litt oppå hu Bærumsdama, da.
I en time ihvertfall vel.
(Noe sånt).
Men så begynte hu å klage, da.
For hu begynte å få dårlig tid, da.
Og da, så sa jeg det, at jeg skulle prøve å kjappe meg litt, (med å komme fram til orgasme, da).
Og da, så gjorde liksom hu Bærumsdama noe med fitta si, da.
(Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall).
Sånn at hu stramma fitta si litt da, (eller noe sånt).
Sånn at jeg da kom ganske raskt, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og før hu stakk, så gikk også hu Bærumsdama litt rundt, i leiligheten min, mens hu var naken, da.
Og da husker jeg at jeg syntes det, at fitta hennes var så stygg, da.
For de indre kjønnsleppene hennes.
De hang liksom ned, nedfor de ytre kjønnsleppene, da.
Mens hu stod naken foran meg, mens jeg satt i sofaen der da, (må det vel ha vært).
Så det husker jeg at jeg reagerte litt på, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og noe annet som også var rart, med hu Bærumsdama.
Det var at hu brukte så kjedelig undertøy, da.
Hu brukte sånne lang underbukser og sånn, da.
Nesten som vi hadde i militæret, da.
Så det var nesten som noe undertøy, som en bestemor kunne ha brukt da, husker jeg.
Så det var vel ikke en sånn dame, som man trodde, at skulle bli med på sånne her 'stevnemøter med nogo attåt', kanskje da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter det her, så ringte jeg hu Bærumsdama en gang til, da.
(Når jeg begynte å få lyst på et nummer igjen, da).
Men da ville hu ikke møte meg da, (av en eller annen grunn).
Men hu ringte meg et par ganger, da.
Og den ene gangen, så ville hu at jeg skulle bli med henne på en eller annen slags skoleavslutning, av noe slag, ute i Bærum da, (må det vel ha vært).
Men det gadd jeg ikke, for jeg syntes ikke at jeg kjente henne så godt, da.
Og da begynte jeg vel også å lure litt på hvor gammel hu her dama egentlig var, da.
For jeg regna vel med at hu var over atten, siden hu hadde vært på juleølsmaking og Valentinos, liksom.
Men jeg var ganske stressa, på den her tida, og datet også en finsk dame, (som jeg hadde møtt på nettet), da.
I tillegg til at jeg var litt på sjekker'n, med hu Vanja Bergersen, da.
Og Hava og Sema, de flørte jo også ganske mye, på bussen til og fra jobben, da.
Og jeg hadde alle de festene, til Toro og David Hjort, da.
Og jeg hadde irc og jobbing osv. og, da.
Og jeg trente vel også, tror jeg, på Sentrum Treningsstudio der da, på søndagene.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men hu Bærumsdama, hu ringte også og sa, at hu skulle ha noe prosjektarbeid, på skolen, en gang, (husker jeg).
Noe om Edvard Munch, (eller noe sånt), vel.
Og da ville hu at jeg skulle låne noen bøker, om han, for henne, på biblioteket, da.
Og det gjorde jeg også da, jeg gikk og lånte noen bøker, (på en fridag vel), om han Edvard Munch, på Hoved-Deichmann der, da.
Men hu kom aldri for å hente de bøkene, da.
Så jeg leverte de vel tilbake, et år eller noe seinere, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Min Bok 5 - Kapittel 42: Mer fra Rimi Bjørndal
En stund etter at jeg begynte å jobbe på Rimi Bjørndal, (må det vel ha vært).
Så ansatte butikksjef Kristian Kvehaugen to pakistanske folk der, (husker jeg).
Hu ene var Rahat, ei dame i begynnelsen av 20-årene, vel.
Og hu andre, det var en kar, som jeg ikke husker hva heter nå.
Men han hadde liksom et hakk i panna da, som han hadde fått, da han som barn falt ned fra en terrasse, (eller noe sånt), nede i Pakistan, fortalte han en gang, på bussen, på vei ned til sentrum, etter jobben, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han med hakket i panna, han begynte å prate om religion, på bussen, på vei ned til sentrum da, (husker jeg).
(I tida etter at jeg hadde skrota HiAce-en, da).
For det var felles utpassering, på Rimi Bjørndal, da.
(Det vil si at alle som jobba seinvakta, måtte gå ut av butikken samtidig, da.
Eller ihvertfall at den som gikk sist derfra ikke gikk derfra aleine, da.
I tilfelle at det stod en raner, og venta på butikkfolka, når dem skulle hjem, da.
Så var det mer sikkert, hvis det var felles utpassering, da.
Selv om ikke alle som jobba der, var vant med felles utpassering, vel.
(Som Magne Winnem forresten også hadde på Rimi Karlsrud).
Så noen ganger, så ville folk mase da, om å få gå før).
Han med hakket i panna, han fortalte det, at i islam, så trodde de også på Jesus, da.
Men Jesus var en profet da, (husker jeg at han sa).
(Så i islam, så trodde man ikke at Jesus var Guds sønn, da).
Og han med hakket i panna, han sa også det, (mener jeg å huske).
At i islam, så trodde de ikke på treenigheten, da.
For de mente at tre ting ikke kunne være en, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg hadde vel ikke noe særlig valg.
Jeg måtte nesten sitte og høre på han karen med hakket i panna, mens han prata om religion, på bussen der, (på vei hjem fra Rimi Bjørndal), da.
For jeg var jo sjefen hans, på jobben.
Så jeg måtte liksom oppføre meg ordentlig da, (syntes jeg).
Så jeg satt og hørte på at han med hakket i panna, fortalte om islam og Jesus da, noen ganger, på bussen hjem etter jobben, på Rimi Bjørndal da, (husker jeg).
Selv om jeg selv ikke var noe religiøs da, må jeg innrømme.
Men hva skulle man gjøre liksom, da.
Det var liksom ikke noen måte, som jeg kunne komme unna, den her pratinga.
Selv om jeg hadde lest i aviser osv., at man ikke burde diskutere religion og politikk, på jobb.
Men jeg satt nå på den bussen, da.
Så da måtte jeg nesten høre på hva de kollegene mine sa, også.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, et år eller to, etter at han med hakket i panna, hadde slutta, på Rimi Bjørndal.
Så fant jeg tilfeldigvis hjemmesiden hans, på nettet, (husker jeg).
(Og da var han gift osv., husker jeg, at jeg leste).
Og jeg sendte han vel en e-post, (mener jeg å huske).
For å høre hvordan det gikk med han, og sånn, da.
Men jeg fikk vel ikke noe svar, mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Rahat og han med hakket i panna, de spurte meg vel, om jeg pleide å gå på sånne kaffebarer.
Som dukket opp, i Oslo, på den her tiden.
Men da måtte jeg svare at nei, det gjorde jeg ikke.
For jeg syntes at kaffe, det var liksom sånn som bestemor Ågot drakk, da.
Det var liksom gamlingenes drikk, for meg.
(Og faren min, han drakk heller ikke kaffe, husker jeg.
Han hata kaffe og røyk da, husker jeg, fra oppveksten min, på 70 og 80-tallet.
Så det at jeg begynte å røyke, det var også på en måte et opprør mot faren min, da.
Kan man vel si).
Så det var aldri sånn at jeg kjøpte meg en espresso, på en kaffebar, liksom.
Jeg viste vel ikke engang hvordan man brukte en kaffetrakter, på den her tida, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at jeg overhørte at Rahat og han med hakket i panna, prata 'dritt' om meg, på bussen, ned til sentrum, en gang.
(En gang som jeg satt på et annet sete, enn dem, da).
For Rahat likte ikke en ny, blå trøje, jeg hadde på meg, (fra Cubus, på Oslo City vel), som minnet litt om en treningsjakke, vel.
Som jeg hadde kjøpt meg, (omtrent samtidig med at jeg kjøpte den blå trøya, med v-hals), sommeren 1997, vel.
Før jeg dro til Thassos, (må det vel ha vært).
(Selv om jeg vel ikke brukte den trøya noe, på Thassos.
For jeg var vel ikke helt sikker på den trøya selv vel, (hvis jeg husker det riktig).
Men jeg syntes vel at den trøya var grei nok til å bruke på bussen hjem fra jobben, da).
For Rahat sa noe om at jeg liksom skulle være så kul da, (eller noe sånt), husker jeg.
Til han med hakket i panna, da.
Men at den skjorta ikke var noe fin, da.
(Så Rahat virka frustrert, da.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men hvor Rahat hadde det fra, at jeg liksom skulle være så kul, (eller flink til å kle meg), det veit jeg ikke.
Dette var ikke noe jeg hadde skrytt av, ihvertfall.
At jeg liksom var så kul, da.
Jeg prøvde vel å kjøpe kule og fine klær.
Men jeg mente vel ikke at jeg var noen klesekspert, akkurat.
Jeg var jo en som hadde vokst opp aleine, på Bergeråsen.
Og ikke en som hadde vokst opp, under rike kår, på Oslo Vest, liksom.
Men det visste nok ikke Rahat og han med hakket i panna, da.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, som jeg satt på bussen hjem fra jobben.
Så hadde Rahat vært i Pakistan, på sommerferie, (mener jeg å huske).
Og da hadde Rahat kjøpt en pakistansk hatt til meg da, (husker jeg).
Siden jeg var sjefen hennes, (regna jeg med, ihvertfall).
(Jeg hadde ihvertfall hørt det tidligere, at folk som hadde fremmedkulturelle kolleger, pleide å få tepper og sånn i gave, når disse hadde vært på ferie, i hjemlandene sine, da).
Og det var en rød hatt, til å ha på toppen av hue, da.
Med noe sølvfolie sydd inn i, osv.
Som Rahat og Hava forklarte meg hvordan jeg skulle ha på hue, da.
På bussen, mens den kjørte ned Slimeveien der, da.
(Og de andre busspassasjerene smilte og lo litt, vel).
Og Hava sa vel noe sånn som at, 'hvorfor kjøpte du ikke hvit, da?'.
Til Rahat, da.
Men da ble Rahat litt amper, (mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn at foreldrene til Hava, jobba i det vaskefirmaet, (som het Kvalitetsrengjøring vel), forresten.
Så mora hennes var der og vaska hver dag, da.
Og i starten faren også.
Og en lørdag, midt på vinteren.
Etter at jeg hadde skrota HiAce-en.
Så hadde jeg kommet for seint, til den første bussen, (husker jeg).
Så jeg tok en taxi, som var på Bjørndal, samtidig med bussen, da.
Det vil si klokka 7.30, da.
For Irene Ottesen og jeg.
Vi tok begge den bussen, (på den her tida).
Så vi hadde en avtale med butikksjef Kristian Kvehaugen, om at vi begynte klokka 7.30, da.
På lørdager.
(Istedet for klokka 7.00, da).
Siden den første bussen, ikke var på Bjørndal, før klokka 7.30, på lørdager.
Men dette, det hadde visst ikke Kristian Kvehaugen fortalt om, til vaskefirmaet.
For da jeg kom på jobb, klokka 7.30, en kald februar-morgen, (eller hva det kan ha vært, igjen).
Så stod foreldra til Hava, utafor personalinngangen, til Rimi Bjørndal der, og hutra, da.
Og sa at de hadde stått og fryst der, i en halvtime, eller noe sånt.
Så her hadde noe sviktet, når det gjaldt kommunikasjonen, mellom Kristian Kvehaugen og vaskefirmaet, da.
(Eller om det var internt i vaskefirmaet, da).
Og da ble jeg så sinna, husker jeg, da jeg gikk inn i butikken.
At jeg bare reiv av dekselet, der jeg skulle slå inn koden, på alarmen, (som Kristian Kvehaugen hadde fortalt meg at var '1943', da jeg begynte der), husker jeg.
For jeg syntes at det her ble for dumt, da.
For jeg skjønte at jeg nok kom til å få problemer, da.
Siden disse ganske gamle vaskefolka, hadde stått og fryst i mange minusgrader da, i en halvtime, (eller noe sånt), utafor Rimi Bjørndal der, en lørdagsmorgen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hava, hu fortalte meg også det, på bussen ned til sentrum, en gang.
At søstra hennes, (Sema), hu jobba med å vaske, i en butikk, nede i sentrum, da.
Og en gang, så hadde hu Sema begynt å ha sex, i butikken, mens hu skulle vaske, da.
Med en som jobba der da, (var det vel).
Også hadde en Sequritas-vakt sett dette, da.
Så Sema hadde blitt 'ferska' da, sa Hava.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og like etter det her, så begynte også hu Sema, å jobbe, på Rimi Bjørndal, da.
Og hu Sema, hu var vel bare atten år, vel.
Og jeg husker ennå en gang, som hu løp ut fra garderoben, på Rimi Bjørndal der.
(Og mot meg, som stod ved kontoret der).
I bare en tynn t-skjorte da, (på overkroppen).
Mens de faste puppene hennes spratt opp og ned, under den tynne t-skjorta, da.
Og hu sa til meg det, at jeg måtte finne noe arbeidstøy, til henne, da.
(Noe vel ikke butikksjef Kristian Kvehaugen hadde gjort, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hava, hu pleide å prate til meg om sex og en del andre ting, på bussen, på veien hjem fra jobben da, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Og en gang, så sa hu det, at 'men jeg går ikke i trange klær'.
(Av en eller annen grunn).
Men det gjorde søstera hennes Sema da, (husker jeg).
Så hu fulgte Oslo-moten da, (som Axel jo hadde forklart om), og gikk med trange klær, på den rimelig hotte kroppen sin da, (må man vel kalle den).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en annen gang, som jeg satt på bussen, hjem fra jobben, sammen med hu Hava.
(Som pleide å ta bussen ned til sentrum, selv om hu skulle til Holmlia, da).
Så spurte Hava meg, på hvert busstopp, mellom Bjørndal og Mortensrud, (var det vel).
(For etterhvert, så ble T-banelinje 3 forlenget, fra Skullerud til Mortensrud.
Mens Mortensrud Senter, ble bygget.
Så 71-bussen slutta å gå fra Bjørndal, da).
Så dette var nok i 1998 en gang.
På vei fra Bjørndal til T-banestasjonen, på Mortensrud, da.
Og da spurte Hava meg om det, (husker jeg).
For hver gang, som denne Søndre Nordstrand-ringbussen stoppa.
Og en ny tenåringsjente gikk på bussen.
(Av en eller annen grunn).
At, 'hva synes du om henne, da?'.
(Noe sånt).
Fire-fem ganger, da.
Mellom Bjørndal og Mortensrud der, da.
Men jeg sa vel til Hava, at jeg ikke pleide å se så mye på damene, på bussen, da.
Men Hava mente at jeg burde gjøre det, da.
(Noe sånt).
Så det er mulig at jeg ble litt påvirket av hu Hava.
Og begynte å kikke litt mer på damene, på bussen og sånn, etter det her.
Etter at jeg hadde jobbet sammen med hu Hava, på Rimi Bjørndal, da.
Det er mulig.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Så ansatte butikksjef Kristian Kvehaugen to pakistanske folk der, (husker jeg).
Hu ene var Rahat, ei dame i begynnelsen av 20-årene, vel.
Og hu andre, det var en kar, som jeg ikke husker hva heter nå.
Men han hadde liksom et hakk i panna da, som han hadde fått, da han som barn falt ned fra en terrasse, (eller noe sånt), nede i Pakistan, fortalte han en gang, på bussen, på vei ned til sentrum, etter jobben, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han med hakket i panna, han begynte å prate om religion, på bussen, på vei ned til sentrum da, (husker jeg).
(I tida etter at jeg hadde skrota HiAce-en, da).
For det var felles utpassering, på Rimi Bjørndal, da.
(Det vil si at alle som jobba seinvakta, måtte gå ut av butikken samtidig, da.
Eller ihvertfall at den som gikk sist derfra ikke gikk derfra aleine, da.
I tilfelle at det stod en raner, og venta på butikkfolka, når dem skulle hjem, da.
Så var det mer sikkert, hvis det var felles utpassering, da.
Selv om ikke alle som jobba der, var vant med felles utpassering, vel.
(Som Magne Winnem forresten også hadde på Rimi Karlsrud).
Så noen ganger, så ville folk mase da, om å få gå før).
Han med hakket i panna, han fortalte det, at i islam, så trodde de også på Jesus, da.
Men Jesus var en profet da, (husker jeg at han sa).
(Så i islam, så trodde man ikke at Jesus var Guds sønn, da).
Og han med hakket i panna, han sa også det, (mener jeg å huske).
At i islam, så trodde de ikke på treenigheten, da.
For de mente at tre ting ikke kunne være en, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg hadde vel ikke noe særlig valg.
Jeg måtte nesten sitte og høre på han karen med hakket i panna, mens han prata om religion, på bussen der, (på vei hjem fra Rimi Bjørndal), da.
For jeg var jo sjefen hans, på jobben.
Så jeg måtte liksom oppføre meg ordentlig da, (syntes jeg).
Så jeg satt og hørte på at han med hakket i panna, fortalte om islam og Jesus da, noen ganger, på bussen hjem etter jobben, på Rimi Bjørndal da, (husker jeg).
Selv om jeg selv ikke var noe religiøs da, må jeg innrømme.
Men hva skulle man gjøre liksom, da.
Det var liksom ikke noen måte, som jeg kunne komme unna, den her pratinga.
Selv om jeg hadde lest i aviser osv., at man ikke burde diskutere religion og politikk, på jobb.
Men jeg satt nå på den bussen, da.
Så da måtte jeg nesten høre på hva de kollegene mine sa, også.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, et år eller to, etter at han med hakket i panna, hadde slutta, på Rimi Bjørndal.
Så fant jeg tilfeldigvis hjemmesiden hans, på nettet, (husker jeg).
(Og da var han gift osv., husker jeg, at jeg leste).
Og jeg sendte han vel en e-post, (mener jeg å huske).
For å høre hvordan det gikk med han, og sånn, da.
Men jeg fikk vel ikke noe svar, mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Rahat og han med hakket i panna, de spurte meg vel, om jeg pleide å gå på sånne kaffebarer.
Som dukket opp, i Oslo, på den her tiden.
Men da måtte jeg svare at nei, det gjorde jeg ikke.
For jeg syntes at kaffe, det var liksom sånn som bestemor Ågot drakk, da.
Det var liksom gamlingenes drikk, for meg.
(Og faren min, han drakk heller ikke kaffe, husker jeg.
Han hata kaffe og røyk da, husker jeg, fra oppveksten min, på 70 og 80-tallet.
Så det at jeg begynte å røyke, det var også på en måte et opprør mot faren min, da.
Kan man vel si).
Så det var aldri sånn at jeg kjøpte meg en espresso, på en kaffebar, liksom.
Jeg viste vel ikke engang hvordan man brukte en kaffetrakter, på den her tida, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at jeg overhørte at Rahat og han med hakket i panna, prata 'dritt' om meg, på bussen, ned til sentrum, en gang.
(En gang som jeg satt på et annet sete, enn dem, da).
For Rahat likte ikke en ny, blå trøje, jeg hadde på meg, (fra Cubus, på Oslo City vel), som minnet litt om en treningsjakke, vel.
Som jeg hadde kjøpt meg, (omtrent samtidig med at jeg kjøpte den blå trøya, med v-hals), sommeren 1997, vel.
Før jeg dro til Thassos, (må det vel ha vært).
(Selv om jeg vel ikke brukte den trøya noe, på Thassos.
For jeg var vel ikke helt sikker på den trøya selv vel, (hvis jeg husker det riktig).
Men jeg syntes vel at den trøya var grei nok til å bruke på bussen hjem fra jobben, da).
For Rahat sa noe om at jeg liksom skulle være så kul da, (eller noe sånt), husker jeg.
Til han med hakket i panna, da.
Men at den skjorta ikke var noe fin, da.
(Så Rahat virka frustrert, da.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men hvor Rahat hadde det fra, at jeg liksom skulle være så kul, (eller flink til å kle meg), det veit jeg ikke.
Dette var ikke noe jeg hadde skrytt av, ihvertfall.
At jeg liksom var så kul, da.
Jeg prøvde vel å kjøpe kule og fine klær.
Men jeg mente vel ikke at jeg var noen klesekspert, akkurat.
Jeg var jo en som hadde vokst opp aleine, på Bergeråsen.
Og ikke en som hadde vokst opp, under rike kår, på Oslo Vest, liksom.
Men det visste nok ikke Rahat og han med hakket i panna, da.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, som jeg satt på bussen hjem fra jobben.
Så hadde Rahat vært i Pakistan, på sommerferie, (mener jeg å huske).
Og da hadde Rahat kjøpt en pakistansk hatt til meg da, (husker jeg).
Siden jeg var sjefen hennes, (regna jeg med, ihvertfall).
(Jeg hadde ihvertfall hørt det tidligere, at folk som hadde fremmedkulturelle kolleger, pleide å få tepper og sånn i gave, når disse hadde vært på ferie, i hjemlandene sine, da).
Og det var en rød hatt, til å ha på toppen av hue, da.
Med noe sølvfolie sydd inn i, osv.
Som Rahat og Hava forklarte meg hvordan jeg skulle ha på hue, da.
På bussen, mens den kjørte ned Slimeveien der, da.
(Og de andre busspassasjerene smilte og lo litt, vel).
Og Hava sa vel noe sånn som at, 'hvorfor kjøpte du ikke hvit, da?'.
Til Rahat, da.
Men da ble Rahat litt amper, (mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn at foreldrene til Hava, jobba i det vaskefirmaet, (som het Kvalitetsrengjøring vel), forresten.
Så mora hennes var der og vaska hver dag, da.
Og i starten faren også.
Og en lørdag, midt på vinteren.
Etter at jeg hadde skrota HiAce-en.
Så hadde jeg kommet for seint, til den første bussen, (husker jeg).
Så jeg tok en taxi, som var på Bjørndal, samtidig med bussen, da.
Det vil si klokka 7.30, da.
For Irene Ottesen og jeg.
Vi tok begge den bussen, (på den her tida).
Så vi hadde en avtale med butikksjef Kristian Kvehaugen, om at vi begynte klokka 7.30, da.
På lørdager.
(Istedet for klokka 7.00, da).
Siden den første bussen, ikke var på Bjørndal, før klokka 7.30, på lørdager.
Men dette, det hadde visst ikke Kristian Kvehaugen fortalt om, til vaskefirmaet.
For da jeg kom på jobb, klokka 7.30, en kald februar-morgen, (eller hva det kan ha vært, igjen).
Så stod foreldra til Hava, utafor personalinngangen, til Rimi Bjørndal der, og hutra, da.
Og sa at de hadde stått og fryst der, i en halvtime, eller noe sånt.
Så her hadde noe sviktet, når det gjaldt kommunikasjonen, mellom Kristian Kvehaugen og vaskefirmaet, da.
(Eller om det var internt i vaskefirmaet, da).
Og da ble jeg så sinna, husker jeg, da jeg gikk inn i butikken.
At jeg bare reiv av dekselet, der jeg skulle slå inn koden, på alarmen, (som Kristian Kvehaugen hadde fortalt meg at var '1943', da jeg begynte der), husker jeg.
For jeg syntes at det her ble for dumt, da.
For jeg skjønte at jeg nok kom til å få problemer, da.
Siden disse ganske gamle vaskefolka, hadde stått og fryst i mange minusgrader da, i en halvtime, (eller noe sånt), utafor Rimi Bjørndal der, en lørdagsmorgen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hava, hu fortalte meg også det, på bussen ned til sentrum, en gang.
At søstra hennes, (Sema), hu jobba med å vaske, i en butikk, nede i sentrum, da.
Og en gang, så hadde hu Sema begynt å ha sex, i butikken, mens hu skulle vaske, da.
Med en som jobba der da, (var det vel).
Også hadde en Sequritas-vakt sett dette, da.
Så Sema hadde blitt 'ferska' da, sa Hava.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og like etter det her, så begynte også hu Sema, å jobbe, på Rimi Bjørndal, da.
Og hu Sema, hu var vel bare atten år, vel.
Og jeg husker ennå en gang, som hu løp ut fra garderoben, på Rimi Bjørndal der.
(Og mot meg, som stod ved kontoret der).
I bare en tynn t-skjorte da, (på overkroppen).
Mens de faste puppene hennes spratt opp og ned, under den tynne t-skjorta, da.
Og hu sa til meg det, at jeg måtte finne noe arbeidstøy, til henne, da.
(Noe vel ikke butikksjef Kristian Kvehaugen hadde gjort, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hava, hu pleide å prate til meg om sex og en del andre ting, på bussen, på veien hjem fra jobben da, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Og en gang, så sa hu det, at 'men jeg går ikke i trange klær'.
(Av en eller annen grunn).
Men det gjorde søstera hennes Sema da, (husker jeg).
Så hu fulgte Oslo-moten da, (som Axel jo hadde forklart om), og gikk med trange klær, på den rimelig hotte kroppen sin da, (må man vel kalle den).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en annen gang, som jeg satt på bussen, hjem fra jobben, sammen med hu Hava.
(Som pleide å ta bussen ned til sentrum, selv om hu skulle til Holmlia, da).
Så spurte Hava meg, på hvert busstopp, mellom Bjørndal og Mortensrud, (var det vel).
(For etterhvert, så ble T-banelinje 3 forlenget, fra Skullerud til Mortensrud.
Mens Mortensrud Senter, ble bygget.
Så 71-bussen slutta å gå fra Bjørndal, da).
Så dette var nok i 1998 en gang.
På vei fra Bjørndal til T-banestasjonen, på Mortensrud, da.
Og da spurte Hava meg om det, (husker jeg).
For hver gang, som denne Søndre Nordstrand-ringbussen stoppa.
Og en ny tenåringsjente gikk på bussen.
(Av en eller annen grunn).
At, 'hva synes du om henne, da?'.
(Noe sånt).
Fire-fem ganger, da.
Mellom Bjørndal og Mortensrud der, da.
Men jeg sa vel til Hava, at jeg ikke pleide å se så mye på damene, på bussen, da.
Men Hava mente at jeg burde gjøre det, da.
(Noe sånt).
Så det er mulig at jeg ble litt påvirket av hu Hava.
Og begynte å kikke litt mer på damene, på bussen og sånn, etter det her.
Etter at jeg hadde jobbet sammen med hu Hava, på Rimi Bjørndal, da.
Det er mulig.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Min Bok 5 - Kapittel 41: Thassos
Jeg husker varmen, som slo mot meg, når bussen, som vi kjørte, fra flyplassen, og til Thassos, tok en pause, (må det vel ha vært).
Jeg hadde vel ikke kjent en lignende lufttemperatur, siden Jugoslavia-turen, i 1980.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Selv om det kanskje ikke var fullt så varmt, i Jugoslavia.
For Istra, (der jeg var på ferie, i 1980), det ligger vel lenger nord, enn Thassos, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
To unge norske damer, på bussen, de baksnakka meg, under den her pausen, utendørs da, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Og en overarbeidet og stresset ungkar, som var 10-20 år eldre enn meg, gikk av bussen, ved et annet hotell, (på et tidligere stoppested), på veien til hotellet mitt, i Thassos da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hotellet som jeg skulle bo på het Elli Maria, (mener jeg å huske, etter å ha søkt litt på nettet nå).
Og en hyggelig, gresk hotelldame, i 20-årene vel, ga meg nøkkelen til rommet, da jeg dukka opp der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk et dobbeltrom aleine der.
Så det var jo ikke verst, med tanke på den lave prisen, som jeg hadde betalt, for den her pakketuren, da.
Den første natta der, så fikk jeg ikke sove, husker jeg.
Så jeg stod opp tidlig, den andre dagen der, da.
Og så gikk jeg opp til et antikk tempel, som lå på en høyde, over Thassos der, da.
Og på stien opp dit, så så jeg noen lignende firfisler, av de jeg så som gutt, i Jugoslavia, i 1980, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kjøpte meg vel en badeshorts der, (mener jeg å huske).
For jeg hadde med 2000-3000, i lommepenger, da.
Og jeg kjøpte også en pakke kondomer, husker jeg.
I tilfelle jeg fikk snøret i bånd, hos noen damer der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk litt rundt i Thassos sentrum der, husker jeg.
Midt på dagen da.
Etter å ha sett på det tempelet, vel.
Og de greske damene, de var helt gærne, da.
For hvis jeg ikke fulgte med på dem, (noen litt lave skjønnheter, i 20-årene), så gikk de nesten rett inn i meg, (uten å si noe da), når jeg gikk forbi dem på gata da, (husker jeg).
Så man måtte nesten passe seg litt for dem, da.
Men det var kanskje sånn de flørta der.
Det er mulig.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En av disse greske skjønnhetene, i 20-årene.
(Muligens ei som nesten gikk inn i meg).
Hu gikk inn på et gatekjøkken der da, husker jeg.
Og da gikk jeg også inn dit, da.
(For jeg var litt sulten, husker jeg).
Og da så jeg at hu kjøpte noe slags kebab, (eller noe sånt), der.
Og da prøvde jeg også den retten, da.
Og den retten het gyros da, (husker jeg).
Og det er nesten som kebab, da.
Bare at det er svinekjøtt, istedet for fårekjøtt, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og om kvelden der, så fant jeg en bar, som noen ganske få folk satt i, husker jeg.
Og jeg ble litt kjent med en dame der.
Ei dame som lærte meg det, at skål, det het 'jamas', på gresk, da.
(Hvis jeg husker det riktig).
Men hu var sammen med en svær motorsykkelkar, da.
Og dem drakk noen drinker der, som han bartenderen tente fyr på, da.
Før man skulle drikke dem.
Og alle gjestene der, (det var vel bare seks-syv personer der, eller noe sånt), de fikk en sånn drink gratis da, (på slutten av kvelden).
Unntatt meg, da.
Så jeg måtte faktisk betale for en sånn 'flamme-drink', for å få smake på den, da.
Så etter det, så syntes jeg ikke at det var så artig, å gå der lenger, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en dag, så tok jeg med meg noen øl, og gikk bortover stranda der.
I den andre retningen, enn det fjellet, med det tempelet på, da.
Og da fant jeg et fint sted, å ligge å sole seg, husker jeg.
Borti 'høgget' der, da.
For bystranda der, den var verre enn stranda i Weymouth, (hvor jeg var, sommeren 1986), sånn som jeg husker det.
Og da fant jeg et bra sted, å ligge å sole seg der, da.
Hvor det også var en fin strand, da.
(Like nedenfor et hotell, eller noe sånt, vel).
Og dit gikk jeg et par dager, da.
Selv om det var et stykke å gå dit, da.
Og jeg husker at to skjønnheter lå like ved meg der, og solte seg, en dag, da.
Og jeg husker at de flytta seg litt, ettersom at sola gikk ned, da.
Og hu ene lå liksom med rumpa rett mot meg plutselig da, husker jeg.
(At jeg kunne se, når jeg snudde meg).
Og jeg husker fortsatt at jeg kunne se det, at hu liksom hadde noen slags groper, mellom rumpeballene og lårene da, (må det vel ha vært).
På sin slanke og spreke kropp da, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at en pen tenåringsjente, dreiv og solte seg, (på en solseng), rett foran meg der, da.
Men hu var der sammen med foreldrene sine, (som også lå på hver sin solseng), da.
(En feit far blant annet, mener jeg å huske).
Og de var kanskje noen tyske gjester, på det hotellet da, eller noe.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde med meg en radio dit, (av noe slag), husker jeg.
Og den sangen, som gresk radio spilte, omtrent hele tida, den her sommeren, da.
Det var 'I'll be Missing You', med Puff Daddy, da.
En sang som jeg ikke hadde hørt, før jeg dro ned til Hellas da, (må jeg innrømme).
Så jeg skjønte ikke helt hvem som hadde denne sangen, før jeg var tilbake i Norge, vel.
Og jeg leste vel også en bok, mens jeg lå på stranda, nedi Hellas der.
Og det lurer jeg på om kan ha vært 'Hilal', av Torgrim Eggen.
(For jeg hadde gitt opp den 'To Tårn', da.
Som jeg hadde prøvd å lese ferdig, mens jeg var sykmeldt etter kneoperasjonen min.
Og på stranda i Løkken da, sommeren før).
En bok som jeg vel må ha kjøpt i en bokhandel, (eller noe sånt), en tid før det her, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På det stedet, som jeg lå og solte meg, (nedenfor det hotellet, eller hva det var), så var det også en utendørs dusj da, husker jeg.
Hvor de to skjønnhetene som endte opp med å ligge å sole seg, på hver sin side av meg, (eller noe sånt vel), pleide å dusje da, (etter at de hadde bada da), husker jeg.
(Noe jeg også gjorde, etter at jeg hadde bada, da.
For vannet var litt vel salt der vel.
Omtrent som det var, på strendene i Jugoslavia, da jeg var der, sommeren 1980, da).
Og de damene var vel toppløse og, tror jeg.
(Men det husker jeg ikke helt nøyaktig, da.
Om de var toppløse eller hadde på seg bikini).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En kveld der, så gikk jeg på en bar, hvor det omtrent bare var grekere, husker jeg.
Og to nord-europeiske damer, vel.
Jeg stod like ved siden av de nord-europeiske damene, i en bar der, husker jeg.
Men jeg ga opp da, siden det var så mange grekere der.
(Som mange av var kraftigere enn meg, da).
Og stakk ut, da.
Og jeg fant tilslutt et diskotek, (i samme gata som hotellet der vel), hvor det også vanka noen norske folk, da.
Og noen tyskere, som kjørte rundt i en vel tyskregistrert Jaguar der, de vanka også på noen av de samme utestedene, som meg, da.
For de ble jeg vel introdusert for, av hu 'jamas-dama', (tror jeg), på den 'flamme-drink-baren', da.
Og jeg møtte dem vel senere igjen, på det diskoteket, da.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det var omtrent fler folk i gatene der, om kvelden, enn om dagen.
Jeg husker en kveld, som jeg gikk i en slags markedsgate der, da.
Og der pleide jeg å kjøpe noen slags hjemmelagede pizza-er, som noen lokale koner og deres døtre, stod i flere boder, og konkurrerte om å selge, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, så husker jeg det.
At jeg så to nord-europeiske damer, som gikk i folkevrimmelen, i den markedsgata, da.
Og hu ene åt på ei pølse, (eller noe sånt), da.
Disse to damene, de gikk motsatt vei, av meg, da.
Og to grekere, de gikk ikke så langt unna meg, da.
(I samme retning, som meg).
Og han ene av de to grekerne, han begynte å spy ut noen slibrige kommentarer, høyt, til hu som gikk og spiste på den pølsa, da.
(Sikkert om at hu kunne få noe annet å smake på og, eller noe sånt.
Virka det som for meg, ihvertfall).
Og hu nord-europeiske dama, hu knakk nesten sammen, av de her glosene, da.
Sikkert fordi at hu syntes at de var vittige, da.
(Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg lurer på om det var Amstel som var det mest populære ølet der.
(Hvis ikke det var i Ayia Napa, på Kypros, hvor jeg havna, da jeg igjen kjøpte en restplass, fra Ving, sommeren etter).
Og jeg husker at jeg spilte flipperspillet, på det gatekjøkkenet, hvor jeg kjøpte gyros, en gang.
(Siden jeg jo hadde hatt to kamerater, Glenn Hesler og Øystein Andersen, som hadde hatt spilleautomatfirma, da).
Og da kjøpte jeg også en øl, (som drakk mens jeg spilte), av eierens unge datter, som stod bak disken der, da.
Og da eieren kom tilbake, så fikk han hu dattera til å løpe avgårde, (et eller annet sted da), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at ouzo, var det lokale brennvinet der.
Og det fantes mange forskjellige merker, av ouzo, da.
(Eller ihvertfall en del slag vel.
Og i forskjellige flaskestørrelser, da).
Og det brennevinet var veldig billig der, da.
Men jeg hadde ikke med meg så mye penger, da.
Og jeg hadde kjøpt to halvliters plastflasker, med Vikingfjord vodka, allerede på Gardermoen, før flyet til Hellas gikk, da.
(For de flaskene var så billige, på tax-free-en der, da).
Så jeg kjøpte ikke noe ouzo der, da.
Mens hvis jeg hadde hatt med meg mer penger, på den her turen, så hadde jeg nok kjøpt det.
Og jeg husker også at de solgte noen flotte sjakkbrett der.
Som nok var lokalproduserte, da.
Og de var laget i flott marmor og sånn da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og utafor hotellet Elli Maria der.
Så pleide det å sitte noen lokale gubber, da.
Som sikkert drakk ouzo, da.
Fulle blei dem ihvertfall.
Midt på dagen, da.
Og en gang, så sa han ene av de 'fyllik-gubbene' noe til meg, på gresk da, (husker jeg).
(I fylla, da).
Men jeg skjønte jo ikke et ord av det han sa, da.
Men jeg sa bare 'hei', (eller noe sånt), på norsk, da.
Og gikk videre, da.
Og da var de hurpene fra bussen der igjen da, (husker jeg).
Og hu ene sa til hu andre da, (husker jeg at jeg overhørte), at 'tror han at dem skjønner norsk, eller?'.
(Noe sånt).
Men hva skal man si til sånne fylliker, da?
Minst mulig, vil jeg si.
For hvis jeg hadde sagt noe på engelsk, så hadde dem sikkert ikke skjønt det heller.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Så jeg bare sa noe, da.
Men trodde de hurpene at jeg snakka gresk da, eller?
Det virka nesten sånn.
Men jeg var kanskje litt for mye i Rimi Bjørndal-verdenen, da.
Så jeg var kanskje litt stressa, da.
Selv om jeg mener det, at når en full gubbe prater til deg på gresk.
Da er det ikke så lett å vite hva man skal svare, liksom.
Jeg er jo ikke gresk heller, mener jeg.
Selv om de hurpene fra bussen kanskje trodde det, da.
(Det kunne ihvertfall virke sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg leste litt mer om Thassos, (som er en ganske liten øy, forresten), på nettet nå.
Og da kom jeg på det, at jeg faktisk så en god del oliventrær, da jeg gikk ned fra det fjellet, som det tempelet lå på, den første dagen der, da.
Og jeg gikk også gjennom en gate der, hvor bare lokale folk bodde da, husker jeg.
På veien ned fra fjellet, da.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på ferja, ut til Thassos.
Så husker jeg det, at det var delfiner, i havet, da.
Som vi kunne se på, fra ferja, da.
Så det var ganske artig da, husker jeg.
Men jeg hadde ikke noe kamera, på den her tida.
For jeg hadde litt problemer med å få fremkalt bilder, som gutt da, husker jeg.
For det ble aldri noe resultat, når jeg sendte inn bilder, til Foto-Knudsen, eller hva det firmaet het igjen, da.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok, vel).
Så jeg har ikke pleid å ta så mye bilder, før mobilkameraene har dukket opp, nå på 2000-tallet, da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en kveld, på det diskoteket, som lå, i den samme gata, som hotellet der.
Så møtte jeg to damer, fra Bulgaria, (eller noe), som skulle hjem, dagen etter, da.
Og jeg spurte dem, om de skulle være med meg hjem, på hotellrommet mitt, og drikke litt vodka, da.
(Den Vikingfjord-vodkaen, som jeg hadde kjøpt med meg, fra Gardermoen, da).
Og da, så sa dem det, at dem blei med på det, da.
Men de skulle bare ta avskjed med de greske typene sine først da, (skjønte jeg).
Så de begynte jo å råkline, med en greker hver seg, rett foran meg, da.
Men da, så ble jeg rimelig kvalm da, husker jeg.
Og det tror jeg, at de øst-europeiske damene, kunne se på meg, da.
At jeg syntes at det ble kvalmt, å se på den her tungekyssinga, da.
For plutselig, så ville de ikke bli med meg på hotellrommet mitt likevel, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på det diskoteket der.
Så traff jeg også ei Oslo-dame, (tror jeg at hu var, ihvertfall).
Og hu prata jeg med der, mens hu satt aleine der da, (var det vel).
Og hu dro med Star Tour, (tror jeg), og ikke med Ving, da.
(Noe sånt).
Og hu var vel ganske ung, tror jeg, så det er mulig at hu dro sammen med foreldrene sine, da.
Det husker jeg ikke helt.
Men jeg prata litt med henne, da.
Men plutselig, så dukka han greske ferietypen hennes opp, da.
Og jeg fant ut det, at grekerne var nesten som muslimer, da.
For jeg spurte han, om hva han ville gjort, hvis jeg prøvde meg på søstera hans, da.
Og da ville han drept meg da, sa han.
Så det er en helt annen kultur der, enn i Norge da, husker jeg.
Og da måtte jeg prøve å roe det ned litt da, syntes jeg.
Så jeg sa det, at det ikke hadde gjort meg noe, om han tulla med søstera mi, da.
(For Pia har jo tulla med han mest 'dorky-e' typen i Svelvik, osv.
Og mange afrikanere, og sånn, da.
Som jeg har skrevet om, i de tidligere Min Bok-bøkene).
Men jeg ble kanskje litt sjalu da, på han grekeren.
Siden jeg prata med ei Oslo-dame der.
Og plutselig, så viste det seg det, at hu hadde en gresk kjæreste der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at hu Oslo-dame gikk hjem, (var det vel).
Så var jeg fremdeles på fylla, på det diskoteket, da.
Og jeg fant ei annen norsk dame, ved bardisken der, da.
Like før stengetid.
Som jeg begynte å kline med da, (husker jeg).
Men plutselig så dukka det opp enda en greker.
Som antagelig hadde vært sammen med henne, tidligere på kvelden, da.
(Noe sånt).
Men jeg mente vel at hu dama da var min, da.
Siden jeg hadde klint med henne osv., mens han grekeren var på do, da.
(Eller hvor han var).
Så det endte med at vi tre, vi gikk rundt i byen der, da.
Så seint på kvelden, at det begynte å bli morgen, da.
Og han grekeren og meg, vi krangla om hvem som skulle ta med hu dama hjem, da.
Og han grekeren, han prøvde å få med noen andre grekere, som var på vei til jobb, (og sånn), på å bli med, å banke meg, (eller noe), da.
Men ingen av dem blei med på det, da.
Så vi tre, vi gikk opp mot hotellet mitt, da.
Og da vi kom til hotellet mitt.
Så skulle han grekeren bråke med meg, da.
Og jeg var rimelig full og gæern, for hu norske dama, hu hadde sagt det, at hu kunne knulle med meg, i Norge, da.
Men han grekeren, han kunne hu ikke knulle med i Norge da, (mente hu).
Sa hu norske dama da, (som var rimelig full da, må man vel si).
Og han grekeren, han sa det, at vi i Norge, vi kunne knulle hele tida.
Mens der nede, så kunne de bare knulle om sommeren.
(Noe sånt).
Men nå hadde jo ikke jeg knulla noe, siden jeg knulla hu So What-dama, et og et halvt år før det her, (eller noe sånt).
Så jeg ga meg ikke, da.
Men jeg foreslo for han grekeren, at vi kunne ta hu norske dama, begge to, da.
En fra hver side liksom, (tenkte jeg), da.
På hotellrommet mitt liksom, da.
(For jeg tenkte vel som så, at sjansene for at jeg kom til å møte hu dama, i Norge, de var ganske små, da).
Men det gadd ikke han grekeren da, husker jeg.
Men han skulle slåss da, (husker jeg).
Og da stakk hu norske dama av, i en taxi som kjørte forbi da, (husker jeg).
Og da skulle han grekeren, (som var litt kraftigere enn meg vel), han skulle slåss igjen, da.
Og begynte å fekte med armene, sånn som på svart-hvitt-filmer, omtrent.
Så da jeg lo nesten av han, da.
For jeg var så vant med skrekkhistoriene, fra min tremenning Øystein Andersen.
Om folk som var flinke til å slåss på gata, osv.
For han grekeren, han kunne ikke slåss da, virka det som, for meg, ihvertfall.
Og da han grekeren så det, at jeg ble rimelig letta, over det, vel.
Og etter at jeg hadde klagd, på han grekeren, siden hu dama klarte å stikke av, da.
Så bare stakk jeg inn på hotellet, da.
Og han grekeren fikk ikke inn noen slag, ihvertfall.
Og hvor han ble av, det veit jeg ikke.
Men dagen etter, så våkna jeg, da.
Til verdens verste fyllenerver, (omtrent), da.
For da hadde jeg jo gjort så mye dumt, dagen før, da.
Og jeg hørte noen sånne mopeder, som kjørte rundt hotellet der, hele tiden, da.
Så jeg tenkte det, at det kanskje var en gjeng, (eller noe), med grekere, (altså kameratene til han 'slåsskjempen'), som prøvde å få tak i meg kanskje, da.
Siden jeg hadde krangla med han grekeren om hu norske dama, da.
Så jeg holdt meg inne på hotellrommet, hele dagen da, (husker jeg).
Og jeg husker at noen hotelldamer, kom inn på rommet mitt, etterhvert der, da.
Og ble letta når de så at jeg var ok, vel.
(Noe sånt).
Men etter det her, så gikk jeg bare og spiste frokost på hotellet og sånn, resten av ferien, da.
Jeg gikk ikke noe ut av hotellet, liksom.
For jeg visste ikke hva som skjedde i byen der liksom, da.
For jeg mistenkte at noen lokale karer kunne være ute etter meg kanskje, da.
(Selv om jeg aldri fant ut det helt sikkert, da).
Så de siste to-tre dagene, (var det vel), av den her ferien, så var jeg bare på hotellet da, (husker jeg).
Og da jeg kom på flyplassen, så hadde jeg fortsatt noen greske penger da, (husker jeg).
Og i en tax-free-butikk der.
Så så jeg en kul røykkartong, som jeg kjøpte, selv om jeg ikke røkte selv, på den her tida, da.
Og det var en Camel-kartong, som var i blikk da, (husker jeg).
Så den kjøpte jeg og tok med tilbake til Norge da, (husker jeg).
Også fikk Pia fem røykpakker og Axel fem røykpakker, vel.
(Noe sånt).
Siden begge søsknene mine røyka da, på den her tida.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg joina #quiz-show, på irc, da jeg kom hjem til Rimi-leiligheten min, igjen.
Så fortalte jeg om det som hadde skjedd, til DumDumBoy, da.
Som var en som pleide å henge på #quiz-show, da.
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Og han begynte da å si noe sånt, som at han var 'fiskar', da.
Og han lurte på om jeg var 'fiskar' og da, (husker jeg).
Men da skjønte jeg ikke hva han mente, husker jeg.
Eller, jeg lurte på om han kanskje prøvde å fortelle meg, at han var homo, da.
Så etter det her, så chatta jeg ikke noe særlig mer med han da, (for å si det sånn).
(Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker også noe fra matbutikken, hvor jeg pleide å handle, der nede.
(Som kalte seg supermarked.
Men som var mindre enn Rimi Nylænde, vil jeg si).
Og der var det sånn.
At en kar, han hadde ansvaret for en stor kjøledisk, hvor de hadde brus og ølbokser, osv., da.
Så hvis noen tok en brusboks, eller ølboks, fra kjøledisken der, da.
Så fylte han karen med en gang opp en ny boks, da.
Og han ble vel litt irritert vel, hvis noen kjøpte noe fra den disken, vel.
Siden han da måtte rydde og sånn liksom, da.
Og jeg hadde jo vært på fruktkurs, osv., hos Gartnerhallen, på Økern, et par år før det her, da.
Så jeg tulla litt i fruktavdelinga der da, husker jeg.
For jeg tok noen moreller, rett fra en eske der, som ikke var åpna enda, da.
Istedet for å ta moreller, fra den esken, som lå framme, i disken der, da.
(For jeg ville gjerne kjøpe de fineste morellene, da.
Som jeg vel tok med på stranda, vel).
Så jeg juksa litt der da, som Ingrid Espelid Hovig, pleide å si, på sitt mat-program, på TV, i gamle dager.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på et tredje utested.
Så fikk jeg noe krøll med noen norske karer, i baren der, (husker jeg).
Bare fordi jeg skulle bestille noe å drikke der, var det vel.
For de folka okkuperte liksom hele bardisken der, da.
Og jeg var jo vant til å gå på byen, i Oslo, osv.
Men de her folka, de var kanskje fra landet, eller noe sånt, da.
Så de tålte kanskje ikke at jeg stod ved siden av dem, ved bardisken der da, (eller noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg har aldri sett noen av de folka, som jeg møtte på Thassos igjen, da.
(Hverken av hurper, eller andre).
Og sommeren etter, så havna jeg jo på Ayia Napa, så.
Når jeg bestilte en lignende restplass, da.
Og på Ayia Napa, så var det jo helt annerledes, (og mye mer upersonlig), enn på Thassos, da.
(Men i Ayia Napa så var det mer halvnakne, unge damer, da).
Men jeg fikk kommet meg litt lengre vekk fra Norge, enn til Løkken, ihvertfall.
Hvor jeg reiste sommeren før, da.
For jeg hadde litt bedre råd ihvertfall, sommeren 1997, enn jeg hadde sommeren 1996, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Jeg hadde vel ikke kjent en lignende lufttemperatur, siden Jugoslavia-turen, i 1980.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Selv om det kanskje ikke var fullt så varmt, i Jugoslavia.
For Istra, (der jeg var på ferie, i 1980), det ligger vel lenger nord, enn Thassos, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
To unge norske damer, på bussen, de baksnakka meg, under den her pausen, utendørs da, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Og en overarbeidet og stresset ungkar, som var 10-20 år eldre enn meg, gikk av bussen, ved et annet hotell, (på et tidligere stoppested), på veien til hotellet mitt, i Thassos da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hotellet som jeg skulle bo på het Elli Maria, (mener jeg å huske, etter å ha søkt litt på nettet nå).
Og en hyggelig, gresk hotelldame, i 20-årene vel, ga meg nøkkelen til rommet, da jeg dukka opp der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk et dobbeltrom aleine der.
Så det var jo ikke verst, med tanke på den lave prisen, som jeg hadde betalt, for den her pakketuren, da.
Den første natta der, så fikk jeg ikke sove, husker jeg.
Så jeg stod opp tidlig, den andre dagen der, da.
Og så gikk jeg opp til et antikk tempel, som lå på en høyde, over Thassos der, da.
Og på stien opp dit, så så jeg noen lignende firfisler, av de jeg så som gutt, i Jugoslavia, i 1980, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kjøpte meg vel en badeshorts der, (mener jeg å huske).
For jeg hadde med 2000-3000, i lommepenger, da.
Og jeg kjøpte også en pakke kondomer, husker jeg.
I tilfelle jeg fikk snøret i bånd, hos noen damer der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk litt rundt i Thassos sentrum der, husker jeg.
Midt på dagen da.
Etter å ha sett på det tempelet, vel.
Og de greske damene, de var helt gærne, da.
For hvis jeg ikke fulgte med på dem, (noen litt lave skjønnheter, i 20-årene), så gikk de nesten rett inn i meg, (uten å si noe da), når jeg gikk forbi dem på gata da, (husker jeg).
Så man måtte nesten passe seg litt for dem, da.
Men det var kanskje sånn de flørta der.
Det er mulig.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En av disse greske skjønnhetene, i 20-årene.
(Muligens ei som nesten gikk inn i meg).
Hu gikk inn på et gatekjøkken der da, husker jeg.
Og da gikk jeg også inn dit, da.
(For jeg var litt sulten, husker jeg).
Og da så jeg at hu kjøpte noe slags kebab, (eller noe sånt), der.
Og da prøvde jeg også den retten, da.
Og den retten het gyros da, (husker jeg).
Og det er nesten som kebab, da.
Bare at det er svinekjøtt, istedet for fårekjøtt, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og om kvelden der, så fant jeg en bar, som noen ganske få folk satt i, husker jeg.
Og jeg ble litt kjent med en dame der.
Ei dame som lærte meg det, at skål, det het 'jamas', på gresk, da.
(Hvis jeg husker det riktig).
Men hu var sammen med en svær motorsykkelkar, da.
Og dem drakk noen drinker der, som han bartenderen tente fyr på, da.
Før man skulle drikke dem.
Og alle gjestene der, (det var vel bare seks-syv personer der, eller noe sånt), de fikk en sånn drink gratis da, (på slutten av kvelden).
Unntatt meg, da.
Så jeg måtte faktisk betale for en sånn 'flamme-drink', for å få smake på den, da.
Så etter det, så syntes jeg ikke at det var så artig, å gå der lenger, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en dag, så tok jeg med meg noen øl, og gikk bortover stranda der.
I den andre retningen, enn det fjellet, med det tempelet på, da.
Og da fant jeg et fint sted, å ligge å sole seg, husker jeg.
Borti 'høgget' der, da.
For bystranda der, den var verre enn stranda i Weymouth, (hvor jeg var, sommeren 1986), sånn som jeg husker det.
Og da fant jeg et bra sted, å ligge å sole seg der, da.
Hvor det også var en fin strand, da.
(Like nedenfor et hotell, eller noe sånt, vel).
Og dit gikk jeg et par dager, da.
Selv om det var et stykke å gå dit, da.
Og jeg husker at to skjønnheter lå like ved meg der, og solte seg, en dag, da.
Og jeg husker at de flytta seg litt, ettersom at sola gikk ned, da.
Og hu ene lå liksom med rumpa rett mot meg plutselig da, husker jeg.
(At jeg kunne se, når jeg snudde meg).
Og jeg husker fortsatt at jeg kunne se det, at hu liksom hadde noen slags groper, mellom rumpeballene og lårene da, (må det vel ha vært).
På sin slanke og spreke kropp da, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at en pen tenåringsjente, dreiv og solte seg, (på en solseng), rett foran meg der, da.
Men hu var der sammen med foreldrene sine, (som også lå på hver sin solseng), da.
(En feit far blant annet, mener jeg å huske).
Og de var kanskje noen tyske gjester, på det hotellet da, eller noe.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde med meg en radio dit, (av noe slag), husker jeg.
Og den sangen, som gresk radio spilte, omtrent hele tida, den her sommeren, da.
Det var 'I'll be Missing You', med Puff Daddy, da.
En sang som jeg ikke hadde hørt, før jeg dro ned til Hellas da, (må jeg innrømme).
Så jeg skjønte ikke helt hvem som hadde denne sangen, før jeg var tilbake i Norge, vel.
Og jeg leste vel også en bok, mens jeg lå på stranda, nedi Hellas der.
Og det lurer jeg på om kan ha vært 'Hilal', av Torgrim Eggen.
(For jeg hadde gitt opp den 'To Tårn', da.
Som jeg hadde prøvd å lese ferdig, mens jeg var sykmeldt etter kneoperasjonen min.
Og på stranda i Løkken da, sommeren før).
En bok som jeg vel må ha kjøpt i en bokhandel, (eller noe sånt), en tid før det her, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På det stedet, som jeg lå og solte meg, (nedenfor det hotellet, eller hva det var), så var det også en utendørs dusj da, husker jeg.
Hvor de to skjønnhetene som endte opp med å ligge å sole seg, på hver sin side av meg, (eller noe sånt vel), pleide å dusje da, (etter at de hadde bada da), husker jeg.
(Noe jeg også gjorde, etter at jeg hadde bada, da.
For vannet var litt vel salt der vel.
Omtrent som det var, på strendene i Jugoslavia, da jeg var der, sommeren 1980, da).
Og de damene var vel toppløse og, tror jeg.
(Men det husker jeg ikke helt nøyaktig, da.
Om de var toppløse eller hadde på seg bikini).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En kveld der, så gikk jeg på en bar, hvor det omtrent bare var grekere, husker jeg.
Og to nord-europeiske damer, vel.
Jeg stod like ved siden av de nord-europeiske damene, i en bar der, husker jeg.
Men jeg ga opp da, siden det var så mange grekere der.
(Som mange av var kraftigere enn meg, da).
Og stakk ut, da.
Og jeg fant tilslutt et diskotek, (i samme gata som hotellet der vel), hvor det også vanka noen norske folk, da.
Og noen tyskere, som kjørte rundt i en vel tyskregistrert Jaguar der, de vanka også på noen av de samme utestedene, som meg, da.
For de ble jeg vel introdusert for, av hu 'jamas-dama', (tror jeg), på den 'flamme-drink-baren', da.
Og jeg møtte dem vel senere igjen, på det diskoteket, da.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det var omtrent fler folk i gatene der, om kvelden, enn om dagen.
Jeg husker en kveld, som jeg gikk i en slags markedsgate der, da.
Og der pleide jeg å kjøpe noen slags hjemmelagede pizza-er, som noen lokale koner og deres døtre, stod i flere boder, og konkurrerte om å selge, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, så husker jeg det.
At jeg så to nord-europeiske damer, som gikk i folkevrimmelen, i den markedsgata, da.
Og hu ene åt på ei pølse, (eller noe sånt), da.
Disse to damene, de gikk motsatt vei, av meg, da.
Og to grekere, de gikk ikke så langt unna meg, da.
(I samme retning, som meg).
Og han ene av de to grekerne, han begynte å spy ut noen slibrige kommentarer, høyt, til hu som gikk og spiste på den pølsa, da.
(Sikkert om at hu kunne få noe annet å smake på og, eller noe sånt.
Virka det som for meg, ihvertfall).
Og hu nord-europeiske dama, hu knakk nesten sammen, av de her glosene, da.
Sikkert fordi at hu syntes at de var vittige, da.
(Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg lurer på om det var Amstel som var det mest populære ølet der.
(Hvis ikke det var i Ayia Napa, på Kypros, hvor jeg havna, da jeg igjen kjøpte en restplass, fra Ving, sommeren etter).
Og jeg husker at jeg spilte flipperspillet, på det gatekjøkkenet, hvor jeg kjøpte gyros, en gang.
(Siden jeg jo hadde hatt to kamerater, Glenn Hesler og Øystein Andersen, som hadde hatt spilleautomatfirma, da).
Og da kjøpte jeg også en øl, (som drakk mens jeg spilte), av eierens unge datter, som stod bak disken der, da.
Og da eieren kom tilbake, så fikk han hu dattera til å løpe avgårde, (et eller annet sted da), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at ouzo, var det lokale brennvinet der.
Og det fantes mange forskjellige merker, av ouzo, da.
(Eller ihvertfall en del slag vel.
Og i forskjellige flaskestørrelser, da).
Og det brennevinet var veldig billig der, da.
Men jeg hadde ikke med meg så mye penger, da.
Og jeg hadde kjøpt to halvliters plastflasker, med Vikingfjord vodka, allerede på Gardermoen, før flyet til Hellas gikk, da.
(For de flaskene var så billige, på tax-free-en der, da).
Så jeg kjøpte ikke noe ouzo der, da.
Mens hvis jeg hadde hatt med meg mer penger, på den her turen, så hadde jeg nok kjøpt det.
Og jeg husker også at de solgte noen flotte sjakkbrett der.
Som nok var lokalproduserte, da.
Og de var laget i flott marmor og sånn da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og utafor hotellet Elli Maria der.
Så pleide det å sitte noen lokale gubber, da.
Som sikkert drakk ouzo, da.
Fulle blei dem ihvertfall.
Midt på dagen, da.
Og en gang, så sa han ene av de 'fyllik-gubbene' noe til meg, på gresk da, (husker jeg).
(I fylla, da).
Men jeg skjønte jo ikke et ord av det han sa, da.
Men jeg sa bare 'hei', (eller noe sånt), på norsk, da.
Og gikk videre, da.
Og da var de hurpene fra bussen der igjen da, (husker jeg).
Og hu ene sa til hu andre da, (husker jeg at jeg overhørte), at 'tror han at dem skjønner norsk, eller?'.
(Noe sånt).
Men hva skal man si til sånne fylliker, da?
Minst mulig, vil jeg si.
For hvis jeg hadde sagt noe på engelsk, så hadde dem sikkert ikke skjønt det heller.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Så jeg bare sa noe, da.
Men trodde de hurpene at jeg snakka gresk da, eller?
Det virka nesten sånn.
Men jeg var kanskje litt for mye i Rimi Bjørndal-verdenen, da.
Så jeg var kanskje litt stressa, da.
Selv om jeg mener det, at når en full gubbe prater til deg på gresk.
Da er det ikke så lett å vite hva man skal svare, liksom.
Jeg er jo ikke gresk heller, mener jeg.
Selv om de hurpene fra bussen kanskje trodde det, da.
(Det kunne ihvertfall virke sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg leste litt mer om Thassos, (som er en ganske liten øy, forresten), på nettet nå.
Og da kom jeg på det, at jeg faktisk så en god del oliventrær, da jeg gikk ned fra det fjellet, som det tempelet lå på, den første dagen der, da.
Og jeg gikk også gjennom en gate der, hvor bare lokale folk bodde da, husker jeg.
På veien ned fra fjellet, da.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på ferja, ut til Thassos.
Så husker jeg det, at det var delfiner, i havet, da.
Som vi kunne se på, fra ferja, da.
Så det var ganske artig da, husker jeg.
Men jeg hadde ikke noe kamera, på den her tida.
For jeg hadde litt problemer med å få fremkalt bilder, som gutt da, husker jeg.
For det ble aldri noe resultat, når jeg sendte inn bilder, til Foto-Knudsen, eller hva det firmaet het igjen, da.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok, vel).
Så jeg har ikke pleid å ta så mye bilder, før mobilkameraene har dukket opp, nå på 2000-tallet, da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en kveld, på det diskoteket, som lå, i den samme gata, som hotellet der.
Så møtte jeg to damer, fra Bulgaria, (eller noe), som skulle hjem, dagen etter, da.
Og jeg spurte dem, om de skulle være med meg hjem, på hotellrommet mitt, og drikke litt vodka, da.
(Den Vikingfjord-vodkaen, som jeg hadde kjøpt med meg, fra Gardermoen, da).
Og da, så sa dem det, at dem blei med på det, da.
Men de skulle bare ta avskjed med de greske typene sine først da, (skjønte jeg).
Så de begynte jo å råkline, med en greker hver seg, rett foran meg, da.
Men da, så ble jeg rimelig kvalm da, husker jeg.
Og det tror jeg, at de øst-europeiske damene, kunne se på meg, da.
At jeg syntes at det ble kvalmt, å se på den her tungekyssinga, da.
For plutselig, så ville de ikke bli med meg på hotellrommet mitt likevel, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på det diskoteket der.
Så traff jeg også ei Oslo-dame, (tror jeg at hu var, ihvertfall).
Og hu prata jeg med der, mens hu satt aleine der da, (var det vel).
Og hu dro med Star Tour, (tror jeg), og ikke med Ving, da.
(Noe sånt).
Og hu var vel ganske ung, tror jeg, så det er mulig at hu dro sammen med foreldrene sine, da.
Det husker jeg ikke helt.
Men jeg prata litt med henne, da.
Men plutselig, så dukka han greske ferietypen hennes opp, da.
Og jeg fant ut det, at grekerne var nesten som muslimer, da.
For jeg spurte han, om hva han ville gjort, hvis jeg prøvde meg på søstera hans, da.
Og da ville han drept meg da, sa han.
Så det er en helt annen kultur der, enn i Norge da, husker jeg.
Og da måtte jeg prøve å roe det ned litt da, syntes jeg.
Så jeg sa det, at det ikke hadde gjort meg noe, om han tulla med søstera mi, da.
(For Pia har jo tulla med han mest 'dorky-e' typen i Svelvik, osv.
Og mange afrikanere, og sånn, da.
Som jeg har skrevet om, i de tidligere Min Bok-bøkene).
Men jeg ble kanskje litt sjalu da, på han grekeren.
Siden jeg prata med ei Oslo-dame der.
Og plutselig, så viste det seg det, at hu hadde en gresk kjæreste der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at hu Oslo-dame gikk hjem, (var det vel).
Så var jeg fremdeles på fylla, på det diskoteket, da.
Og jeg fant ei annen norsk dame, ved bardisken der, da.
Like før stengetid.
Som jeg begynte å kline med da, (husker jeg).
Men plutselig så dukka det opp enda en greker.
Som antagelig hadde vært sammen med henne, tidligere på kvelden, da.
(Noe sånt).
Men jeg mente vel at hu dama da var min, da.
Siden jeg hadde klint med henne osv., mens han grekeren var på do, da.
(Eller hvor han var).
Så det endte med at vi tre, vi gikk rundt i byen der, da.
Så seint på kvelden, at det begynte å bli morgen, da.
Og han grekeren og meg, vi krangla om hvem som skulle ta med hu dama hjem, da.
Og han grekeren, han prøvde å få med noen andre grekere, som var på vei til jobb, (og sånn), på å bli med, å banke meg, (eller noe), da.
Men ingen av dem blei med på det, da.
Så vi tre, vi gikk opp mot hotellet mitt, da.
Og da vi kom til hotellet mitt.
Så skulle han grekeren bråke med meg, da.
Og jeg var rimelig full og gæern, for hu norske dama, hu hadde sagt det, at hu kunne knulle med meg, i Norge, da.
Men han grekeren, han kunne hu ikke knulle med i Norge da, (mente hu).
Sa hu norske dama da, (som var rimelig full da, må man vel si).
Og han grekeren, han sa det, at vi i Norge, vi kunne knulle hele tida.
Mens der nede, så kunne de bare knulle om sommeren.
(Noe sånt).
Men nå hadde jo ikke jeg knulla noe, siden jeg knulla hu So What-dama, et og et halvt år før det her, (eller noe sånt).
Så jeg ga meg ikke, da.
Men jeg foreslo for han grekeren, at vi kunne ta hu norske dama, begge to, da.
En fra hver side liksom, (tenkte jeg), da.
På hotellrommet mitt liksom, da.
(For jeg tenkte vel som så, at sjansene for at jeg kom til å møte hu dama, i Norge, de var ganske små, da).
Men det gadd ikke han grekeren da, husker jeg.
Men han skulle slåss da, (husker jeg).
Og da stakk hu norske dama av, i en taxi som kjørte forbi da, (husker jeg).
Og da skulle han grekeren, (som var litt kraftigere enn meg vel), han skulle slåss igjen, da.
Og begynte å fekte med armene, sånn som på svart-hvitt-filmer, omtrent.
Så da jeg lo nesten av han, da.
For jeg var så vant med skrekkhistoriene, fra min tremenning Øystein Andersen.
Om folk som var flinke til å slåss på gata, osv.
For han grekeren, han kunne ikke slåss da, virka det som, for meg, ihvertfall.
Og da han grekeren så det, at jeg ble rimelig letta, over det, vel.
Og etter at jeg hadde klagd, på han grekeren, siden hu dama klarte å stikke av, da.
Så bare stakk jeg inn på hotellet, da.
Og han grekeren fikk ikke inn noen slag, ihvertfall.
Og hvor han ble av, det veit jeg ikke.
Men dagen etter, så våkna jeg, da.
Til verdens verste fyllenerver, (omtrent), da.
For da hadde jeg jo gjort så mye dumt, dagen før, da.
Og jeg hørte noen sånne mopeder, som kjørte rundt hotellet der, hele tiden, da.
Så jeg tenkte det, at det kanskje var en gjeng, (eller noe), med grekere, (altså kameratene til han 'slåsskjempen'), som prøvde å få tak i meg kanskje, da.
Siden jeg hadde krangla med han grekeren om hu norske dama, da.
Så jeg holdt meg inne på hotellrommet, hele dagen da, (husker jeg).
Og jeg husker at noen hotelldamer, kom inn på rommet mitt, etterhvert der, da.
Og ble letta når de så at jeg var ok, vel.
(Noe sånt).
Men etter det her, så gikk jeg bare og spiste frokost på hotellet og sånn, resten av ferien, da.
Jeg gikk ikke noe ut av hotellet, liksom.
For jeg visste ikke hva som skjedde i byen der liksom, da.
For jeg mistenkte at noen lokale karer kunne være ute etter meg kanskje, da.
(Selv om jeg aldri fant ut det helt sikkert, da).
Så de siste to-tre dagene, (var det vel), av den her ferien, så var jeg bare på hotellet da, (husker jeg).
Og da jeg kom på flyplassen, så hadde jeg fortsatt noen greske penger da, (husker jeg).
Og i en tax-free-butikk der.
Så så jeg en kul røykkartong, som jeg kjøpte, selv om jeg ikke røkte selv, på den her tida, da.
Og det var en Camel-kartong, som var i blikk da, (husker jeg).
Så den kjøpte jeg og tok med tilbake til Norge da, (husker jeg).
Også fikk Pia fem røykpakker og Axel fem røykpakker, vel.
(Noe sånt).
Siden begge søsknene mine røyka da, på den her tida.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg joina #quiz-show, på irc, da jeg kom hjem til Rimi-leiligheten min, igjen.
Så fortalte jeg om det som hadde skjedd, til DumDumBoy, da.
Som var en som pleide å henge på #quiz-show, da.
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Og han begynte da å si noe sånt, som at han var 'fiskar', da.
Og han lurte på om jeg var 'fiskar' og da, (husker jeg).
Men da skjønte jeg ikke hva han mente, husker jeg.
Eller, jeg lurte på om han kanskje prøvde å fortelle meg, at han var homo, da.
Så etter det her, så chatta jeg ikke noe særlig mer med han da, (for å si det sånn).
(Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker også noe fra matbutikken, hvor jeg pleide å handle, der nede.
(Som kalte seg supermarked.
Men som var mindre enn Rimi Nylænde, vil jeg si).
Og der var det sånn.
At en kar, han hadde ansvaret for en stor kjøledisk, hvor de hadde brus og ølbokser, osv., da.
Så hvis noen tok en brusboks, eller ølboks, fra kjøledisken der, da.
Så fylte han karen med en gang opp en ny boks, da.
Og han ble vel litt irritert vel, hvis noen kjøpte noe fra den disken, vel.
Siden han da måtte rydde og sånn liksom, da.
Og jeg hadde jo vært på fruktkurs, osv., hos Gartnerhallen, på Økern, et par år før det her, da.
Så jeg tulla litt i fruktavdelinga der da, husker jeg.
For jeg tok noen moreller, rett fra en eske der, som ikke var åpna enda, da.
Istedet for å ta moreller, fra den esken, som lå framme, i disken der, da.
(For jeg ville gjerne kjøpe de fineste morellene, da.
Som jeg vel tok med på stranda, vel).
Så jeg juksa litt der da, som Ingrid Espelid Hovig, pleide å si, på sitt mat-program, på TV, i gamle dager.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på et tredje utested.
Så fikk jeg noe krøll med noen norske karer, i baren der, (husker jeg).
Bare fordi jeg skulle bestille noe å drikke der, var det vel.
For de folka okkuperte liksom hele bardisken der, da.
Og jeg var jo vant til å gå på byen, i Oslo, osv.
Men de her folka, de var kanskje fra landet, eller noe sånt, da.
Så de tålte kanskje ikke at jeg stod ved siden av dem, ved bardisken der da, (eller noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg har aldri sett noen av de folka, som jeg møtte på Thassos igjen, da.
(Hverken av hurper, eller andre).
Og sommeren etter, så havna jeg jo på Ayia Napa, så.
Når jeg bestilte en lignende restplass, da.
Og på Ayia Napa, så var det jo helt annerledes, (og mye mer upersonlig), enn på Thassos, da.
(Men i Ayia Napa så var det mer halvnakne, unge damer, da).
Men jeg fikk kommet meg litt lengre vekk fra Norge, enn til Løkken, ihvertfall.
Hvor jeg reiste sommeren før, da.
For jeg hadde litt bedre råd ihvertfall, sommeren 1997, enn jeg hadde sommeren 1996, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
