På slutten av 1997 eller begynnelsen av 1998.
Så begynte Magne Winnem, (som etterhvert begynte å jobbe som foreleser, for IT Akademiet), å mase på meg om at jeg burde ta meg et datakurs, og prøve å få meg en datajobb.
Siden databransjen hadde mange ledige jobber, på den her tida.
Magne Winnem anbefalte meg å ta et kurs i Windows NT Server, (som var et nytt operativsystem, på den her tida), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at mora mi, som bodde i Drøbak, hu inviterte søstera mi og meg, ut til henne, på den her tida.
Vi tok en buss, som gikk fra ved Plata der cirka, vel.
(Noe sånt).
Og mora mi, hu sa det, at hu hadde noen penger.
Så hu ville låne meg 10.000, sånn at jeg kunne ta et sånt datakurs, som Magne Winnem hadde prata om, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og like etter det her, så fikk jeg et skriv, som Magne Winnem hadde sendt til meg vel.
(Noe sånt).
Om at Global Knowledge Network, de hadde et kurs, i Windows NT Server Core Tech, som ble arrangert, i deres lokaler, på Skullerud.
(Ikke så langt unna Rimi Skullerud der.
I en stor bygning, (hvor Global Knowledge Network leide noen få rom), som muligens hadde huset Norsk Data, i sin tid, vel.
Noe sånt).
I februar 1998, (eller noe sånt), vel.
Og dette var et en-ukes kurs, da.
Og jeg hadde en uke ferie, tilgode, hos Rimi.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så jeg kunne dra på det kurset, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette var et kurs som egentlig var for folk, i databransjen.
(Og vanligvis fikk disse kursene betalt, av jobben sin, da).
Og jeg var jo en litt stressa butikkleder.
Og jeg dreiv jo mye med internett og data, på fritida.
Så jeg spurte kanskje han foreleseren litt mange spørsmål om Windows og sånn da, (husker jeg).
Så han foreleseren, han ble kanskje litt irritert på meg, da.
Det er mulig.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det jeg likte best, ved det her kurset.
Det var at det var en gratis lunsj, inkludert i prisen, hver dag.
Så jeg fylte jo opp lunsjbrettet mitt, hver dag, i kantina der da, (husker jeg).
Og det var gode ciabattaer, aviser og sjokolade osv. da, husker jeg.
Så det var ikke sånn at jeg sulta der, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten sånn, på Rimi Bjørndal, at jeg husker at jeg overhørte det, at Diana, sa til Toro, at jeg hadde fått 'den store kvisa', (eller noe), en gang, som jeg dreiv og la opp kjølevarene, (noe jeg gjorde fast, to ganger i uka), da.
Så det var sånn, at jeg fikk litt komplekser, fordi at jeg hadde noen kviser, da.
Så da, så dro jeg til en hudlege-dame, (som hadde et russisk navn forresten), i Hegdehaugsveien eller Bogstadveien der, da.
Og fikk en resept på noe kvisekrem, da.
Og jeg chatta med Glenn Hesler, på #blablabla.
Og jeg fortalte at jeg hadde fått en resept, på 3-4 tuber, med sånn kvisekrem, da.
Og da ville Glenn Hesler også prøve den her kvisekremen da, husker jeg.
For han sa at han også hadde noe problemer med kviser, da.
Så derfor ringte jeg hu russiske lege-dama, da.
Fra en telefonkiosk, utafor den databygningen, på Skullerud der da, husker jeg.
En ettermiddag, etter at det kurset var ferdig, for dagen, da.
Og da sendte hu meg en resept, på en sånn tube med kvisekrem til, da.
Men hu advarte meg også, (over telefonen), om at jeg ikke måtte bruke for mye kvisekrem, da.
For den kvisekremen var sterk da, fortalte hu.
Men jeg gadd ikke å si noe til henne om at Glenn Hesler også ville ha en sånn tube, da.
For jeg tenkte det, at han kanskje var for flau, til å gå til lege selv, for å få sånn kvisekrem, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det er mulig at Magne Winnem jobba i et annet firma, enn IT Akademiet, på den her tida.
For det var sånn at Magne Winnem prata om en datajobb, (husker jeg).
Etter at jeg hadde vært på det datakurset, da.
Og da måtte jeg bare maile en CV, til en kollega av han, (sa Magne Winnem), da.
Men jeg, jeg var jo vant til at ting, på nettet, var rimelig uformelt, da.
Og jeg hadde jo da, (dette var vel i 1998), jobba i Rimi, siden 1992.
Altså i seks år, da.
Og jeg hadde blitt forfremmet en rekke ganger.
Jeg ble deltidsansatt, på Rimi Nylænde.
Jeg ble låseansvarlig, på Rimi Nylænde.
Jeg ble aspirant, på Rimi Nylænde.
Jeg ble assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde.
Og jeg ble assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
Men jeg behøvde ikke å skrive søknad, på en eneste av disse jobbene.
Det var butikksjefene, (og distriktsjef Anne-Katrine Skodvin), som spurte meg, om jeg kunne ta disse jobbene, da.
Og de spurte meg bare muntlig, da.
Så jeg har ikke behøvd å skrive noe jobbsøknad, for en eneste av de mange Rimi-jobbene, som jeg har hatt, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så da jeg plutselig ble bedt av Magne Winnem, om å sende en søknad og en CV, til hans kollega, for en datajobb.
Så hadde jo ikke jeg drevet med noe sånt, siden jeg var arbeidsledig, etter militæret, sommeren 1993.
Og jeg var jo da også på et jobbsøkerkurs, på Terningmoen, i juni 1993, (må det vel ha vært).
Men dette var jo fem år før det her, da.
Og dette var jo mens jeg bodde på Ungbo.
Så jeg hadde jo ikke noe CV liggende, (eller noe sånt).
Så jeg bare skrev noe greier kort i notepad, da.
(For jeg regna med at det var noe sånt, som Magne Winnem mente, da).
Men det var visst ikke bra nok da, fikk jeg høre, av Magne Winnem, seinere.
Men det var også sånn, at jeg etter at jeg hadde vært på det her kurset.
Så fortalte jeg det, til distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, (da hu var innom, på Rimi Bjørndal en gang, våren 1998 vel).
At jeg hadde tenkt å søke på en datajobb, da.
Men at jeg også lurte på, om jeg hadde noe mulighet, til å bli butikksjef, i Rimi, da.
For på den her tiden, så hadde jeg jobba, som assistent, på Rimi Bjørndal, i cirka to år.
Og før det, så hadde jeg hadde jobba, som assistent, på Rimi Nylænde, også i cirka to år.
Så jeg hadde jobba som assistent, i Rimi, i cirka fire år tilsammen, da.
På den her tida.
Og avtalen min, med distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, (som hu pleide å prate om, på tellerommet, på Rimi Nylænde, osv).
Det var jo at jeg først skulle jobbe som assistent, i en liten butikk, (som Rimi Nylænde jo var).
Og så som assistent i en stor butikk, (som Rimi Bjørndal jo var).
Og så skulle hun se om jeg kunne bli butikksjef, da.
Så jeg spurte Anne-Katrine Skodvin om hvordan sjansene mine var, for å bli butikksjef, da.
(For jeg syntes at jeg hadde gjort det, som vi hadde prata om, i avtalen vår.
For på den her tida, så hadde jeg jo jobba, både som assistent i en liten butikk og som assistent i en stor butikk, da).
Samtidig med at jeg informerte henne om, at jeg også hadde søkt på den datajobben, da.
Og da sa distriktsjef Anne-Katrine Skodvin det, at hu regna med at sjansene mine var bra, for å bli butikksjef, da.
For butikksjefen på Rimi Munkelia, skulle slutte, (eller noe sånt), da.
Så jeg trodde jo først at jeg skulle bli ny butikksjef, på Rimi Munkelia, da.
Så jeg slo til på det, da.
Selv om det lå noen måneder fram i tid, (nemlig etter sommerferien, var det vel), da.
Men etterhvert, så skjønte jeg jo det, at det her butikksjef-greiene, det var som en slags kabal, da.
For jeg fikk høre, av Anne-Katrine Skodvin, at jeg ikke skulle bli ny butikksjef, på Rimi Munkelia, (som jeg først hadde trodd).
For det var det butikksjefen på Rimi Nylænde, (nemlig Monika), som skulle bli.
Også skulle jeg bli ny butikksjef, på Rimi Nylænde, da.
Noe jeg begynte som, i oktober 1998, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Eller det tidspunktet, for når jeg spurte distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, om hvordan sjansene mine var, for å bli butikksjef.
Det må vel ha vært rett etter sommerferien, i 1998, mener jeg å huske.
Når jeg tenker meg litt om her.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
søndag 16. september 2012
Min Bok 5 - Kapittel 48: Au-pair fra Finland
På slutten av 1997 eller begynnelsen av 1998.
Så kom jeg i kontakt med ei ung finsk dame, på #Oslo, (på EF-net), på irc, som jobba som au-pair, i Oslo Vest et sted, (husker jeg).
Hu spurte hvordan jeg så ut, da.
Og jeg husket da, at David Hjort nettopp hadde sagt om meg, til butikksjef Kristian Kvehaugen, (mens jeg også var der), på jobben, (inne på lageret der, på Rimi Bjørndal), at 'han ligner litt på Tom Cruise', da.
Så jeg sa det til hu finske da, at jeg ligna litt på Tom Cruise.
Og da ville hu gå på kino med meg da, husker jeg.
Så jeg møtte henne utafor Klingenberg kino en dag da, som jeg hadde fri fra jobben, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg var litt lur, da jeg møtte hu finske, utafor Klingenberg der.
For jeg tenkte vel noe sånt, som at det var bare å få pulinga overstått, da.
Sånn som med hu So What-dama og hu Bærumsdama, (som jeg ganske nylig hadde pult, da).
For jeg date-et vel hu finske innmellom at jeg hadde sex med hu Bærumsdama, vel.
(Noe sånt).
Så jeg fikk bare hu finske til å bli med meg hjem, til Rimi-leiligheten min da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vel hjemme i Rimi-leiligheten min, så virka det ikke som for meg, at hu finske var så klar til å ha sex, da.
Så jeg satt på filmen Trainspotting, (den som Ove hadde dratt meg med for å se, på Aker Brygge), mener jeg at det var.
Og jeg lurte vel fortsatt på om det ble noe pulings, vel.
Men det blei det ikke, da.
Og hu finske, hu likte ikke filmen, da.
Og hu begynte nesten å grine, av en eller annen grunn, (mener jeg å huske).
Så jeg fulgte henne bare til T-banen, (eller trikken da, som hu kalte det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her, så chatta jeg vel mer, med hu finske dama, igjen.
Og hu ble med meg, for å se filmen Sjakalen, på Colosseum, da.
Og etter filmen, så gikk vi gjennom Bogstadveien og videre gjennom Slottsparken og til ved Nasjonalteateret der, da.
(Noe sånt).
Og da spurte jeg om hu ville bli med å ta en øl, eller noe, på Cafe Sjakk Matt.
(Der jeg hadde vært med Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea, i sin tid.
Og før det igjen, hadde vært og spist, en gang, med hu Laila Johansen, fra Radio 1 Club).
Men da vi kom fram til Cafe Sjakk Matt.
Så ville ikke hu finske engang gå inn der, da.
For hu likte ikke det stedet, da.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her, så chatta jeg vel med hu finske enda en gang.
Og da, så ville hu bli med å spille badminton, da.
Noe jeg fortsatt gjorde en sjelden gang, vel.
Men ikke så ofte som da jeg bodde på Ungbo, da.
Og hu finske, hu hadde med seg en finsk venninne, som også ville spille badminton, da.
Dette var en lørdag, så da trente Skøyenåsen Badmintonklubb, i Haugerudhallen, da.
Og jeg dro med de to finske damene, med T-banen, til Haugerud, da.
Og i Haugerudhallen, så fant vi blant annet Glenn Hesler og søstera hans da, (husker jeg).
(For søstera til Glenn Hesler hadde begynt å spille badminton og.
Etter at jeg selv, mer eller mindre, hadde slutta, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg måtte spørre noen, om hvor damegarderoben var der, da.
Også forklarte jeg det, for de to finske damene da, at damegarderoben var der og der, da.
Og så fikk jeg faktisk låne en badminton-racket, av lillesøstera til Glenn Hesler, da.
Siden jeg ikke hadde så mange som tre badminton-racketer, vel.
Også spilte jeg alene, mot de to finske damene, da.
Og hu jeg hadde vært på kino, med.
Som var ganske hot, (må man vel si).
Hu falt på rumpa si da, (husker jeg).
For jeg slo badmintonballen så hardt, over hue på henne, da.
Så hu falt på rumpa da, når hu liksom skulle hoppe opp og gå bakover samtidig, for å prøve å ta den ballen, da.
(For jeg hadde jo trent badminton, i et år eller to, (innmellom ihvertfall, som mosjonist da), før jeg fikk den kneskaden min, da.
Og racketen til søstera til Glenn Hesler, den var kanskje nystrenget, da.
Det er mulig).
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg pleide jo å vaske klærna mine, på søndager.
Så jeg hadde gått litt tom, for t-skjorter, siden det her var en lørdag, da.
Så jeg hadde ikke noe rein t-skjorte, å ha under den svarte v-genseren, som jeg gikk med.
Etter badminton-spillinga, da.
Så jeg gikk bare med den v-genseren, da.
Og når de to finske damene og jeg, kom opp fra Stortinget T-banestasjon der.
Så var det en narkoman, (eller noe), som kommenterte at jeg ikke hadde t-skjorte på meg, under v-genseren da, (husker jeg).
Og da svarte jeg vel noe om at jeg var 'viking', (eller noe), og at jeg ikke frøys noe særlig, da.
Før vi gikk raskt videre, da.
For det her var om vinteren, da.
Så det var nok i februar 1998, eller noe sånt, (hvis jeg skulle tippe).
(Og jeg var jo varm etter badmintonspillinga.
Så det var ikke sånn at jeg frøys noe særlig, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her, så dro jeg med de to finske damene, på Cafe Leonel, da.
Der hvor hu bygde-dama ikke hadde likt seg, da.
Men de finske damene, de syntes at det var fint der, da.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Og vi satt der, og drakk noe brus, eller noe sånt, ihvertfall, da.
Og de finske damene, de skulle til den flaggbutikken, i Stortingsgata, da.
For de skulle kjøpe seg et finsk flagg, da.
For de skulle nemlig på Holmenkollen-hopprennet.
(I 1998, da).
Og det hadde ikke jeg lyst til, husker jeg.
Å bli med dem for å kjøpe et finsk flagg.
Og jeg hadde heller ikke noe lyst til å bli med dem i Holmenkollen.
(Som de også spurte meg om, da).
For å dra til Holmenkollen, sammen med to finske damer, med et stort finsk flagg, som skal heie på finske skihoppere.
Nei, det syntes jeg at ble litt feil, for en nordmann, da.
Så det hadde jeg syntes, at hadde blitt litt flaut, da.
Så det gadd jeg ikke å bli med på, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu av de finske damene, som jeg dro og så Sjakalen med.
Hu var forresten fra Nord-Finland, og hadde ti søsken, (eller noe sånt), mener jeg at hu fortalte.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at Holmekollen-hopprennet var ferdig.
(Må det vel ha vært).
Så ringte jeg hu finske fra jobben da, (husker jeg).
(Etter at jeg hadde pult hu Bærumsdama for andre gang, tror jeg.
Noe sånt).
Og det var vel faren i 'au-pair-familien', som svarte, (mener jeg å huske).
Og jeg fikk snakke med hu finske, da.
Men da hadde hu fått seg en finsk kjæreste, sa hu.
Som bodde i Norge, var det vel.
Men hu ville visst fortsatt gå ut med meg, da.
(Var det vel).
Men det syntes jeg at ble litt dumt, da.
At hu skulle ha to kjærester, liksom.
Så det gadd jeg ikke å bli med på det opplegget da, (husker jeg).
Og etter det her, så hørte jeg ikke noe mer, fra noen av de to finske damene, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Så kom jeg i kontakt med ei ung finsk dame, på #Oslo, (på EF-net), på irc, som jobba som au-pair, i Oslo Vest et sted, (husker jeg).
Hu spurte hvordan jeg så ut, da.
Og jeg husket da, at David Hjort nettopp hadde sagt om meg, til butikksjef Kristian Kvehaugen, (mens jeg også var der), på jobben, (inne på lageret der, på Rimi Bjørndal), at 'han ligner litt på Tom Cruise', da.
Så jeg sa det til hu finske da, at jeg ligna litt på Tom Cruise.
Og da ville hu gå på kino med meg da, husker jeg.
Så jeg møtte henne utafor Klingenberg kino en dag da, som jeg hadde fri fra jobben, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg var litt lur, da jeg møtte hu finske, utafor Klingenberg der.
For jeg tenkte vel noe sånt, som at det var bare å få pulinga overstått, da.
Sånn som med hu So What-dama og hu Bærumsdama, (som jeg ganske nylig hadde pult, da).
For jeg date-et vel hu finske innmellom at jeg hadde sex med hu Bærumsdama, vel.
(Noe sånt).
Så jeg fikk bare hu finske til å bli med meg hjem, til Rimi-leiligheten min da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vel hjemme i Rimi-leiligheten min, så virka det ikke som for meg, at hu finske var så klar til å ha sex, da.
Så jeg satt på filmen Trainspotting, (den som Ove hadde dratt meg med for å se, på Aker Brygge), mener jeg at det var.
Og jeg lurte vel fortsatt på om det ble noe pulings, vel.
Men det blei det ikke, da.
Og hu finske, hu likte ikke filmen, da.
Og hu begynte nesten å grine, av en eller annen grunn, (mener jeg å huske).
Så jeg fulgte henne bare til T-banen, (eller trikken da, som hu kalte det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her, så chatta jeg vel mer, med hu finske dama, igjen.
Og hu ble med meg, for å se filmen Sjakalen, på Colosseum, da.
Og etter filmen, så gikk vi gjennom Bogstadveien og videre gjennom Slottsparken og til ved Nasjonalteateret der, da.
(Noe sånt).
Og da spurte jeg om hu ville bli med å ta en øl, eller noe, på Cafe Sjakk Matt.
(Der jeg hadde vært med Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea, i sin tid.
Og før det igjen, hadde vært og spist, en gang, med hu Laila Johansen, fra Radio 1 Club).
Men da vi kom fram til Cafe Sjakk Matt.
Så ville ikke hu finske engang gå inn der, da.
For hu likte ikke det stedet, da.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her, så chatta jeg vel med hu finske enda en gang.
Og da, så ville hu bli med å spille badminton, da.
Noe jeg fortsatt gjorde en sjelden gang, vel.
Men ikke så ofte som da jeg bodde på Ungbo, da.
Og hu finske, hu hadde med seg en finsk venninne, som også ville spille badminton, da.
Dette var en lørdag, så da trente Skøyenåsen Badmintonklubb, i Haugerudhallen, da.
Og jeg dro med de to finske damene, med T-banen, til Haugerud, da.
Og i Haugerudhallen, så fant vi blant annet Glenn Hesler og søstera hans da, (husker jeg).
(For søstera til Glenn Hesler hadde begynt å spille badminton og.
Etter at jeg selv, mer eller mindre, hadde slutta, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg måtte spørre noen, om hvor damegarderoben var der, da.
Også forklarte jeg det, for de to finske damene da, at damegarderoben var der og der, da.
Og så fikk jeg faktisk låne en badminton-racket, av lillesøstera til Glenn Hesler, da.
Siden jeg ikke hadde så mange som tre badminton-racketer, vel.
Også spilte jeg alene, mot de to finske damene, da.
Og hu jeg hadde vært på kino, med.
Som var ganske hot, (må man vel si).
Hu falt på rumpa si da, (husker jeg).
For jeg slo badmintonballen så hardt, over hue på henne, da.
Så hu falt på rumpa da, når hu liksom skulle hoppe opp og gå bakover samtidig, for å prøve å ta den ballen, da.
(For jeg hadde jo trent badminton, i et år eller to, (innmellom ihvertfall, som mosjonist da), før jeg fikk den kneskaden min, da.
Og racketen til søstera til Glenn Hesler, den var kanskje nystrenget, da.
Det er mulig).
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg pleide jo å vaske klærna mine, på søndager.
Så jeg hadde gått litt tom, for t-skjorter, siden det her var en lørdag, da.
Så jeg hadde ikke noe rein t-skjorte, å ha under den svarte v-genseren, som jeg gikk med.
Etter badminton-spillinga, da.
Så jeg gikk bare med den v-genseren, da.
Og når de to finske damene og jeg, kom opp fra Stortinget T-banestasjon der.
Så var det en narkoman, (eller noe), som kommenterte at jeg ikke hadde t-skjorte på meg, under v-genseren da, (husker jeg).
Og da svarte jeg vel noe om at jeg var 'viking', (eller noe), og at jeg ikke frøys noe særlig, da.
Før vi gikk raskt videre, da.
For det her var om vinteren, da.
Så det var nok i februar 1998, eller noe sånt, (hvis jeg skulle tippe).
(Og jeg var jo varm etter badmintonspillinga.
Så det var ikke sånn at jeg frøys noe særlig, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her, så dro jeg med de to finske damene, på Cafe Leonel, da.
Der hvor hu bygde-dama ikke hadde likt seg, da.
Men de finske damene, de syntes at det var fint der, da.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Og vi satt der, og drakk noe brus, eller noe sånt, ihvertfall, da.
Og de finske damene, de skulle til den flaggbutikken, i Stortingsgata, da.
For de skulle kjøpe seg et finsk flagg, da.
For de skulle nemlig på Holmenkollen-hopprennet.
(I 1998, da).
Og det hadde ikke jeg lyst til, husker jeg.
Å bli med dem for å kjøpe et finsk flagg.
Og jeg hadde heller ikke noe lyst til å bli med dem i Holmenkollen.
(Som de også spurte meg om, da).
For å dra til Holmenkollen, sammen med to finske damer, med et stort finsk flagg, som skal heie på finske skihoppere.
Nei, det syntes jeg at ble litt feil, for en nordmann, da.
Så det hadde jeg syntes, at hadde blitt litt flaut, da.
Så det gadd jeg ikke å bli med på, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu av de finske damene, som jeg dro og så Sjakalen med.
Hu var forresten fra Nord-Finland, og hadde ti søsken, (eller noe sånt), mener jeg at hu fortalte.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at Holmekollen-hopprennet var ferdig.
(Må det vel ha vært).
Så ringte jeg hu finske fra jobben da, (husker jeg).
(Etter at jeg hadde pult hu Bærumsdama for andre gang, tror jeg.
Noe sånt).
Og det var vel faren i 'au-pair-familien', som svarte, (mener jeg å huske).
Og jeg fikk snakke med hu finske, da.
Men da hadde hu fått seg en finsk kjæreste, sa hu.
Som bodde i Norge, var det vel.
Men hu ville visst fortsatt gå ut med meg, da.
(Var det vel).
Men det syntes jeg at ble litt dumt, da.
At hu skulle ha to kjærester, liksom.
Så det gadd jeg ikke å bli med på det opplegget da, (husker jeg).
Og etter det her, så hørte jeg ikke noe mer, fra noen av de to finske damene, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Jeg sendte en e-post til Majorstua Spesialskole
 | Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Problemer med Axel Thomassen |
Min Bok 5 - Kapittel 47: Titanic
Grunnen til at jeg kaller det her kapittelet for Titanic, det er fordi at jeg husker at jeg var og så den filmen, på Klingenberg, (like etter at den hadde hatt premiere vel), med ei dame, som jeg hadde møtt, på Valentinos.
En gang som jeg hadde vært der, sammen med Pia og Axel.
Og for å finne ut når dette var, så må jeg søke litt på nettet.
Det var ihvertfall mens jeg jobba på Rimi Bjørndal, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg så på Wikipedia nå, at Titanic, den ble utgitt i 1997.
Og jeg tror at da jeg var og så den filmen, på kino, med hu 'bygde-dama', fra Titanic, det må vel ha vært ganske tidlig i 1997.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
For Axel og jeg, vi hadde vel vært hjemme hos Pia, i Tromsøgata.
Kanskje i nyttårshelgen 1997, eller noe sånt?
Like etter det slektstreffet, hos onkel Runar, i Son?
Noe sånt.
På Valentinos, så traff vi Marianne Hansen, fra Rimi Nylænde.
(Jeg jobba jo på den her tida på Rimi Bjørndal.
Så jeg så jo ikke hu så ofte, på den her tida).
Men hu begynte nesten å sikle, da jeg introduserte henne for Axel da, (husker jeg).
(For vi måtte dra på Valentinos, siden Axel var en attpåklatt, da.
Så han kom nok ikke inn på steder med 20-års grense).
Og Pia likte vel ikke det, da.
At hu Marianne Hansen liksom sikla på Axel, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg møtte ei ganske høy dame der.
Som pleide å gå med trange, hvite klær, vel.
Og som var fra Trøgstad eller et annet sted i bygdene utafor Oslo, husker jeg.
Og Pia sa ting til meg, som at, 'jeg tror hun vil at du skal prate til henne', osv.
Så det ble litt rart, husker jeg.
At Pia gikk så nærme.
For jeg hadde jo pult hu So What-dama en hel natt, ikke så utrolig lenge før det her, liksom.
Så jeg var jo ikke så desperat, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da Axel, Pia og meg, gikk fra Valentinos der.
Hvis ikke det her var en tidligere gang, som vi var på Valentinos.
For vi var en gang på Valentinos, mens jeg fremdeles bodde på Ungbo vel.
Men Pia bodde i Tromsøgata, vel.
Noe sånt.
Og da, så satt Axel og jeg, ikke så langt unna dansegulvet, på Valentinos der.
Og da, så skulle jeg bare snakke til ei ung dame, som satt der.
Og da begynte Axel å bli aggressiv, husker jeg.
Og sa til meg det, at 'det her er mitt territorium, Erik'.
(Noe sånt).
Og hu unge dama, hu begynte jo å skræve skikkelig, under bordet der.
For å liksom roe ned både Axel og meg samtidig, da.
(Noe sånt).
For hu liksom gnidde et bein mot Axel og et bein mot meg, da.
Men hva Axel mente med at 'det her er mitt territorium', det veit jeg ikke.
Mente Axel at Valentinos var hans territorium?
Mente Axel at Oslo var hans territorium?
Mente Axel at hu dama var hans territorium?
Mente Axel at jeg var der, bare for hans skyld?
Mente Axel at jeg liksom bare skulle bli dratt med av han og Pia, på Valentinos, for at Axel skulle komme inn, (eller noe), og så bare sitte der og se dum ut?
Nei, det her ble rimelig rart, husker jeg.
Så hva Axel mente, det veit jeg ikke.
Men han gikk jo på spesialskole, i mange år, så jeg syntes nok at det var vanskelig å vite, hvordan jeg skulle ta det her, da.
Så jeg har ikke tatt det opp det her med Axel seinere, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var ihvertfall sånn, at en av de første gangene, som Axel, Pia og jeg, gikk fra Valentinos, (husker jeg).
(Som muligens kan ha vært en gang, som jeg lurer på om jeg gjenkjente fotballspilleren Erik Mykland der.
Det er mulig).
Så var jeg ganske full, husker jeg.
Og av en eller annen grunn, så begynte jeg å bable om den gangen, som jeg hadde hatt sex med hu Kari fra NHI, på Frelsesarmeen sitt hybelhus for damer, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 2), da.
(Til Pia og Axel, da).
Bare for å ha noe artig å fortelle om, vel.
(Noe sånt).
Men jeg tror ikke at Pia og Axel sa så mye da, etter at jeg hadde fortalt den her historien vel, (hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg fikk vel telefonnummeret, til hu her bygde-dama vel, og ringte henne, og hu ville bli med å se Titanic da, (husker jeg).
Og det var samme dag, som jeg hadde tannlegetime, hos onkel Runar, i Son, (husker jeg).
Og det må ha vært etter at jeg skrota HiAce-en.
For jeg husker at jeg tok toget inn til Ås, da.
(Og dette må vel ha vært en tannlegetime, som onkel Runar og jeg hadde avtalt, på det slektstreffet, i romjula 1996, i Son vel).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo nettopp tatt lappen.
Og jeg måtte skrote HiAce-en fordi at jeg ikke hadde hatt råd til å beholde den.
Likevel så begynner onkel Runar å spørre meg om jeg sparer, osv.
Og jeg var stressa, for jeg skulle rekke den date-en, med hu bygde-dama, da.
Så jeg lurte på om jeg skulle ta drosje, tilbake til Oslo, for å ikke komme for seint, da.
Men det ble til at jeg tok toget, da.
Og mens jeg satt i tannlegestolen, hos onkel Runar der.
Så hørte jeg det, at Susanne, (mener jeg at det må ha vært), dukka opp, på kontoret til onkel Runar der.
Men onkel Runar sa ikke til meg, at Susanne var der, da.
(Susanne ble vel konfirmert, i 1993, (mens jeg var i militæret), hvis jeg har skjønt det riktig.
Så hu var vel atten år, (eller noe sånt), på den her tida.
Så hu burde vel klare å si hei, skulle man vel tro).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på toget tilbake til Oslo.
Så lurer jeg på om jeg så Susanne der og.
Og at hu satt ikke så langt unna der jeg satt.
Men jeg er ikke helt sikkert.
Hu sa ikke hei, ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg møtte hu bygde-dama, ved Oslo S, (eller noe sånt).
(For hu hadde bil, og parkerte like ved Plata der da, husker jeg).
Så dro jeg henne med, på den kafeen, i Lille Grensen.
Der hvor Axel hadde dratt meg med, for å møte hu Heidi fra Nesodden, et halvt år tidligere, (eller noe sånt vel).
(Cafe Leonel, heter vel det stedet).
Men hu bygde-dama, hu likte seg ikke på Cafe Leonel da, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Så vi dro derfra, og til Klingenberg, da.
(Og satt heller og venta der litt.
Mens jeg prøvde å prate litt med henne, vel.
Men praten fløyt vel ikke så lett, tror jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at vi hadde sett Titanic, så fulgte jeg hu bygde-dama, gjennom Karl Johan, og ned til Plata, hvor hu hadde parkert bilen sin, da.
Hu spurte meg om hu skulle kjøre meg hjem, (til Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen).
Men det ble litt flaut, syntes jeg.
Jeg hadde jo nettopp hatt bil selv og.
Så det hadde blitt litt trist, syntes jeg, da.
Da var det bedre å gå hjem, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her, så avtalte jeg det, å møte hu bygde-dama, på Valentinos, på en torsdagskveld, (eller noe sånt), var det vel.
Jeg dro dit rett etter jobben, (mener jeg å huske).
Og hu møtte opp der, sammen med en venninne, husker jeg.
Og de to, de bare marsjerte forbi meg, og inn på doen der da, husker jeg.
(Som om de var med i noe slags nazi-hird, eller noe sånt).
Og det syntes jeg at ble så rart, husker jeg.
Så jeg bare slang meg ned, på en ledig barkrakk, på Valentinos der, husker jeg.
(Ved siden av noen folk jeg ikke kjente der, da.
Blant annet ei ung dame, mener jeg sånn vagt å huske).
Og kjøpte meg en halvliter der, da.
Og lot som at jeg ikke kjente de her rare damene, da.
Og når de her Hitler-damene, kom ut fra doen igjen.
Så bare satt jeg langs bardisken der, og så på dem, da.
Mens de gikk ut fra Valentinos, da.
For dem oppførte seg så rart, de her damene, så jeg ble flau liksom, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en lørdag, etter det her.
Så skulle jeg vel møte hu bygde-dama, på Valentinos igjen, tror jeg.
Og da ble Axel med, da.
Og det varte og rakk, og hu bygde-dama dukka ikke opp, da.
Men noen sa til meg det, at hu satt inne på Stedet der, (var det vel).
På den andre sida av gata, fra Valentinos der, da.
Og da, så gikk jeg bort, til der hu satt, da.
Og hu satt der i en gruppe, på to kraftige karer og to damer, (ved et bord), da.
(Noe sånt).
Og jeg bare prata til henne, (etter å ha stått og sett på dem en stund), for jeg hadde jo en avtale med henne.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så hvorfor hu satt sammen med to kraftige karer på Stedet.
Når hu egentlig skulle møte meg, på Valentinos.
Det veit jeg ikke.
Men hu gikk seinere og prata med Axel, inne på Valentinos, mener jeg å huske.
Og sa noe om meg, vel.
Men hva hu sa, det fikk jeg ikke helt med meg.
Men etter det her, så så jeg vel aldri noe mer, til hu her bygde-dama, vel.
Og det var nok like greit.
For hu skjønte jeg ikke noe av, for å si det sånn.
Hu syntes jeg at det var rimelig vanskelig å prate med, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg lurer på om det kan ha vært på vei hjem fra den her byturen.
Mens Axel og jeg, gikk bort Torggata der.
At vi møtte Marianne Hansen og ei venninne av henne.
(Ikke så langt fra Glassmagasinet der, vel).
Og da prøvde Marianne Hansen seg på Axel da, (som hu hadde sikla på, inne på Valentinos, noen uker tidligere da), husker jeg.
Og da sa Axel det, at 'jeg har dame jeg'.
(Nemlig Barbie-Heidi da, som han var sammen med, på den her tida).
Og da svarte Marianne Hansen det, (husker jeg).
At, 'suger a da, jeg svæljer og jeg'.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og så ville vel Axel gå gjennom Grubbegata der, på vei hjem vel.
(Jeg likte vel ikke å gå den veien.
For da måtte jeg gå forbi Lassen frisør.
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
Og jeg likte ikke det navnet.
Etter Brighton-turen, i 1985, da jeg måtte dele rom med en Lassen, fra Østfold.
Etter å ha først delt rom med Fredrik Axelsson, fra Gøteborg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I Grubbegata, så var det mørkt.
Og det pågikk også noe slags veiarbeid, vel.
Så jeg falt plutselig, og slo det venstre kneet mitt, som jeg nettopp hadde operert da.
Så jeg fikk liksom et ekstra sår, oppå operasjonsarret, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens Axel og jeg tråkla oss gjennom regjeringskvartalet der.
Så nevnte jeg for Axel at noen sånne tjukke stolper, (var det vel).
Som stod rundt regjeringsbygningene der.
Det var det samme som Blitz hadde laget.
(Og som det hadde stått om i avisene, noen år tidligere vel).
For å beskytte seg mot bilbomber, osv.
(Da Blitz murte fast noen sånne tønner, utafor Blitz-bygningen, noen år før det her, da).
Så de hadde egentlig beskyttelse mot bilbomber, i regjeringskvartalet, allerede i 1997, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Og mens jeg prata om det her, til Axel.
Så var det to edru folk, i femtiåra, (eller noe), som stod i den mørke gata der.
Og liksom fulgte med på hva vi prata om, da.
(Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn en gang.
Som Axel og jeg var på Valentinos, (husker jeg).
At Axel dreiv og sa ganske høyt, til noen folk der.
At han var den med utseendet, og jeg var den med hjernen.
(Noe sånt).
Men da kunne Axel like gjerne ha spytta på meg, husker jeg, at jeg syntes.
For da sa han jo at jeg var stygg, liksom.
(Og jeg mener også at jeg overhørte det, at det var ei dame, inne på Valentinos da.
Som sa noe sånt, som at 'jeg syntes at han andre så bra ut også jeg', (eller noe).
Noe sånt).
Men Axel, han var jo fortsatt en tenåring da, (på den her tida).
Så det var ikke sånn at jeg tok opp det her med han, seinere, når vi begge var edru, liksom.
(For jeg hadde vel mye å gjøre også, på den her tida, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på den her tida.
Så sa Axel også til meg, noe sånt, som at han syntes det, at jeg var flink.
Siden jeg hadde klart å lære han noe matte, det året, som jeg leide et rom, av faren og stemora hans, på Furuset.
(Altså studieåret 1990/91.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
Så Axel mente det da, at hvis han ble suksessfull, og fikk seg et stort firma, og sånn.
Så skulle jeg få lov å jobbe med regnskap og sånn, for han, da.
Så jeg som var den dyktige NHI-studenten, (som hadde funnet opp et, mer eller mindre, genialt kryssord-program, osv.).
Og som var så flink på skolen at jeg var kom inn på samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud, det året jeg var russ, i Drammen.
Og som var heimevernsmann og butikkleder i Rimi.
(Og op på #quiz-show).
Jeg skulle liksom bli 'undersotten' til spesialskoleeleven, da.
(Og ikke omvendt).
Nei, da er noe galt, mener jeg.
(For da blir det jo Bakvendt-land og Molbo-land).
Men hva det var, som Axel tenkte på da, det veit jeg ikke.
Men det er nok ikke så lett, med spesialskoleelever, da.
Det var kanskje dumt, av Pia, å begynne å ta med Axel ut på byen.
Noe hu gjorde så tidlig som i 1992, da vi var i middagsselskap, hos en venn av tante Ellen, på Grunerløkka.
Helgen før jeg var statist, i filmen Secondløitnanten, da jeg var i Geværkompaniet, høsten 1992.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 3).
For Axel, han var jo født i 1978.
Så han var jo bare 13-14 år, da Pia begynte å ta han med ut på byen.
Så det var vel kanskje ikke så smart da, med tanke på at Axel gikk på spesialskole, de 7-8 siste årene vel, av barne og ungdomsskolen, (på Majorstua der), da.
Det er mulig.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ove, han kjente også ei bygde-dame, husker jeg.
En av de første gangene, som jeg var på besøk, hos han.
(I Oslo-leiligheten til onkel Runar, da).
Så hang det ei pen dame, i stua hans, (av en eller annen grunn).
Ei som prata veldig pent, (og sånn), da.
Det her var kanskje ei venninne av Heidi, (eller noe sånt).
(Hva vet jeg).
Og etter at hu bygde-dama gikk inn på rommet til Heidi da, (eller noe sånt).
Så spurte Ove meg, 'prøv å gjett hvor hu dama er fra'.
Og da svarte jeg det, at jeg ikke hadde peiling, da.
Eller om jeg svarte Oslo Vest, (eller noe sånt).
'Indre Østfold', svarte Ove da, (husker jeg).
Og det ble jo litt komisk da, (husker jeg).
Siden hu dama prata så pent og sånn, da.
Nesten som om hu var dattera til Kåre Willoch, (eller noe sånt), da.
(For å overdrive litt, men likevel).
Men hva hu fine Østfold-dama gjorde der.
Det veit jeg ikke.
For jeg var nok litt knytt, under det her besøket, da.
For det var sånn, at jeg bare hadde med Ove å gjøre, en håndfull ganger, på 90-tallet, da.
Så jeg visste liksom aldri hva jeg kunne forvente, da.
De få gangene, som jeg traff Ove, (på 90-tallet), da.
For på den tida, som jeg møtte Ove mest, borte hos Ågot, (på 80-tallet).
Så var Ove en nærsynt gutt, som pleide å sitte med trynet sitt, oppi noen Donald-blader, da.
Mens ut på 90-tallet, så var jo Ove en ung mann, som bodde i hovedstaden, da.
(I sin rike far sin leilighet der).
Og som hadde bodd et år i USA, (og sånt), da.
(Og muligens et år i Australia, og).
Og som kjente mange folk i Son osv., et sted som ikke lå så langt unna Oslo, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en annen gang, som Ove ville møte meg.
(Noe som skjedde cirka en gang i året vel, på slutten av 90-tallet).
Så ville Ove på Underwater Pub da, husker jeg.
(En pub som ligger i det samme nabolaget, som jeg bodde i, i Rimi-bygget, da).
Og mens vi satt i kjelleren der.
Så ble jeg veldig knytt igjen, husker jeg.
For Ove møtte to kamerater der, som satt seg ved det samme bordet, som oss, da.
Og så begynte Ove å fortelle de verste 'røverne' da, (som han kalte det).
Ove fortalte om masse ungjenter, som han hadde pult da, ute i Follo, da.
En gang hadde han pult ei jente på rommet hennes.
Og mens han fortsatt hadde ståpikk.
Så hadde han gått naken inn på kjøkkenet og møtt faren hennes der, da.
Og så hadde Ove gått tilbake på rommet til dattera igjen og fortsatt å ta henne bakfra, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Ove fortalte også at han en gang hadde tatt ei sånn ungjente bakfra, på rommet hennes, da.
Og så hadde han sagt sånn 'no hands', osv.
Og tulla med henda sine, i lufta, bak hue, på hu kåte Follo-jenta, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og sånn fortsatte Ove, da.
I en halvtime eller time, da.
(Noe sånt).
Men jeg selv, jeg gadd ikke å fortelle noen sånne sex-historier, da.
For jeg ville ikke at de skulle bli spredd, i hele min fars slekt liksom, da.
For jeg prøvde jo liksom å kutte ut min fars slekt, etter omsorgssvikten på 80-tallet, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og dette var nok på den tida, som jeg jobba, som den eneste assistenten, på Rimi Bjørndal, tror jeg.
(Altså under andre halvdel av 1997, da).
For jeg husker at Ove sin ene kamerat.
(Som også satt ganske stille der vel.
Ihvertfall iforhold til Ove).
Han begynte å 'bable' om det, at han trengte å få seg en jobb, i Oslo, da.
(Ved siden av noe studier, eller noe sånt, vel).
Og da, så nevnte jeg det, da.
At jeg var nestsjef, på Rimi Bjørndal, og at vi trengte folk der, da.
Så jeg fikk navnet og telefonnummeret, til han 'Ove-kameraten', da.
Og snakka så med butikksjef Kristian Kvehaugen, om han Ove-kameraten, på jobben, på Rimi Bjørndal, da.
Og Kristian Kvehaugen, han skulle ringe han Ove-kameraten og prate med han om jobb, da.
Men så ble det til, at han Ove-kameraten ikke skulle jobbe på Rimi Bjørndal likevel, da.
(Av en eller annen grunn).
Og da følte jeg meg litt dum, husker jeg.
Siden Oves kamerat, ikke ville ha en jobb likevel, da.
Så jeg mista nesten litt ansikt, i Rimi da, (kan man vel kanskje si), på grunn av Ove sin kamerat, som skifta mening hele tida, da.
(Angående om han ville jobbe på Rimi Bjørndal, eller ikke, da.
Så det med han kameraten til Ove, det var ikke så utrolig artig da, husker jeg.
Så han var liksom ikke som en seriøs person da, (kan det vel kanskje virke som).
Ove og kameratene hans, de var kanskje mer som noen 'tøyse-gutter', som bare skulle ha det morsomt, da.
Og som sikkert hadde rike foreldre og sånn, da.
Og som levde livets glade dager, da.
Og som vanlige folk, (som Rimi-ledere, som meg), nok ikke kunne stole så mye på, da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også det, at en gang, som Ove, var på besøk, hos meg, i Rimi-leligheten min.
Så fortalte han om en episode, fra da han var student, et år, i Australia, (må det vel ha vært).
Ove fortalte at han og ei asiatisk dame, hadde vært aleine hjemme, i campus-bofelleskapet, en kveld, da.
Og så hadde Ove begynt å pule, med hu asiatiske dama, (som var fra filipinene, eller noe, vel), på rommet hennes, (eller noe), da.
Og da, når de andre kom hjem.
Så hadde Ove begynt å strippe og sånn, for at de andre der ikke skulle skjønne, at hu filipinske dama, satt naken, inne på rommet hans, (eller noe sånt), da.
Og Ove, han hadde da begynt å drikke og feste, sammen med de andre i student-bofelleskapet der, da.
Og helt på slutten av kvelden, etter mange timer.
Så hadde Ove gått inn på rommet sitt igjen, da.
Og da hadde hu filipinske dama sitti der enda, da.
Like naken da, (var det vel), inne på rommet til Ove, da.
Og vært redd for at de her bofelleskap-vennene deres, skulle oppdage det, at Ove og henne hadde hatt sex, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ove fortalte også det en gang, (da han var på besøk, i Rimi-leiligheten min), husker jeg.
At han var i sin mest seksuelt aktive alder, men at han ikke hadde dame.
Og at han opplevde dette som strevsomt, da.
(Men jeg sa ikke noe, da.
For jeg syntes at det ble litt ekkelt, å prate for mye, med min yngre fetter, om sex og sånn, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, (eller om det var under det samme besøket).
(For jeg bodde i Rimi-leligheten der, fra januar 1996 til september 2004.
Så jeg bodde der i over åtte år, da.
Så selv om Ove ikke var på besøk hos meg, mer enn en gang i året, kanskje.
Så ble det en del besøk tilsammen likevel, da).
Så sa Ove det, at han kjente mange single damer, som vanka, på So What, da.
(Hvor han selv også vanka da, fortalte han.
Selv om jeg bare traff han der, en gang vel.
Ut på 2000-tallet en gang, må det vel ha vært.
Selv om So What vel var det nærmeste jeg hadde et stamsted, i Oslo, da.
Ved siden av Studenten kanskje, hvor jeg pleide å gå ut, hvis jeg skulle feste sammen med Axel, da).
Så Ove, han kunne introdusere meg, for noen av hans single dame-bekjentskaper, på So What da, sa han.
Men jeg var litt skeptisk til det her da, (husker jeg).
For jeg ville liksom ikke være avhengig av min yngre fetter, for å få tak i damer da, (for å si det sånn).
For det ville vært litt ydmykende da, syntes jeg.
(Og jeg ville liksom ikke at Ove skulle få noe slags 'grep' på meg, da.
Gjennom noen damer han kjente, da).
Og jeg prøvde jo egentlig å kutte ut min fars slekt, etter omsorgssvikten, på 80-tallet, også.
Så jeg takket nei til det tilbudet fra Ove, om å bli kjent med masse single Follo-damer, (må det vel ha vært), som vanka, på So What, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
En gang som jeg hadde vært der, sammen med Pia og Axel.
Og for å finne ut når dette var, så må jeg søke litt på nettet.
Det var ihvertfall mens jeg jobba på Rimi Bjørndal, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg så på Wikipedia nå, at Titanic, den ble utgitt i 1997.
Og jeg tror at da jeg var og så den filmen, på kino, med hu 'bygde-dama', fra Titanic, det må vel ha vært ganske tidlig i 1997.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
For Axel og jeg, vi hadde vel vært hjemme hos Pia, i Tromsøgata.
Kanskje i nyttårshelgen 1997, eller noe sånt?
Like etter det slektstreffet, hos onkel Runar, i Son?
Noe sånt.
På Valentinos, så traff vi Marianne Hansen, fra Rimi Nylænde.
(Jeg jobba jo på den her tida på Rimi Bjørndal.
Så jeg så jo ikke hu så ofte, på den her tida).
Men hu begynte nesten å sikle, da jeg introduserte henne for Axel da, (husker jeg).
(For vi måtte dra på Valentinos, siden Axel var en attpåklatt, da.
Så han kom nok ikke inn på steder med 20-års grense).
Og Pia likte vel ikke det, da.
At hu Marianne Hansen liksom sikla på Axel, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg møtte ei ganske høy dame der.
Som pleide å gå med trange, hvite klær, vel.
Og som var fra Trøgstad eller et annet sted i bygdene utafor Oslo, husker jeg.
Og Pia sa ting til meg, som at, 'jeg tror hun vil at du skal prate til henne', osv.
Så det ble litt rart, husker jeg.
At Pia gikk så nærme.
For jeg hadde jo pult hu So What-dama en hel natt, ikke så utrolig lenge før det her, liksom.
Så jeg var jo ikke så desperat, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da Axel, Pia og meg, gikk fra Valentinos der.
Hvis ikke det her var en tidligere gang, som vi var på Valentinos.
For vi var en gang på Valentinos, mens jeg fremdeles bodde på Ungbo vel.
Men Pia bodde i Tromsøgata, vel.
Noe sånt.
Og da, så satt Axel og jeg, ikke så langt unna dansegulvet, på Valentinos der.
Og da, så skulle jeg bare snakke til ei ung dame, som satt der.
Og da begynte Axel å bli aggressiv, husker jeg.
Og sa til meg det, at 'det her er mitt territorium, Erik'.
(Noe sånt).
Og hu unge dama, hu begynte jo å skræve skikkelig, under bordet der.
For å liksom roe ned både Axel og meg samtidig, da.
(Noe sånt).
For hu liksom gnidde et bein mot Axel og et bein mot meg, da.
Men hva Axel mente med at 'det her er mitt territorium', det veit jeg ikke.
Mente Axel at Valentinos var hans territorium?
Mente Axel at Oslo var hans territorium?
Mente Axel at hu dama var hans territorium?
Mente Axel at jeg var der, bare for hans skyld?
Mente Axel at jeg liksom bare skulle bli dratt med av han og Pia, på Valentinos, for at Axel skulle komme inn, (eller noe), og så bare sitte der og se dum ut?
Nei, det her ble rimelig rart, husker jeg.
Så hva Axel mente, det veit jeg ikke.
Men han gikk jo på spesialskole, i mange år, så jeg syntes nok at det var vanskelig å vite, hvordan jeg skulle ta det her, da.
Så jeg har ikke tatt det opp det her med Axel seinere, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var ihvertfall sånn, at en av de første gangene, som Axel, Pia og jeg, gikk fra Valentinos, (husker jeg).
(Som muligens kan ha vært en gang, som jeg lurer på om jeg gjenkjente fotballspilleren Erik Mykland der.
Det er mulig).
Så var jeg ganske full, husker jeg.
Og av en eller annen grunn, så begynte jeg å bable om den gangen, som jeg hadde hatt sex med hu Kari fra NHI, på Frelsesarmeen sitt hybelhus for damer, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 2), da.
(Til Pia og Axel, da).
Bare for å ha noe artig å fortelle om, vel.
(Noe sånt).
Men jeg tror ikke at Pia og Axel sa så mye da, etter at jeg hadde fortalt den her historien vel, (hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg fikk vel telefonnummeret, til hu her bygde-dama vel, og ringte henne, og hu ville bli med å se Titanic da, (husker jeg).
Og det var samme dag, som jeg hadde tannlegetime, hos onkel Runar, i Son, (husker jeg).
Og det må ha vært etter at jeg skrota HiAce-en.
For jeg husker at jeg tok toget inn til Ås, da.
(Og dette må vel ha vært en tannlegetime, som onkel Runar og jeg hadde avtalt, på det slektstreffet, i romjula 1996, i Son vel).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo nettopp tatt lappen.
Og jeg måtte skrote HiAce-en fordi at jeg ikke hadde hatt råd til å beholde den.
Likevel så begynner onkel Runar å spørre meg om jeg sparer, osv.
Og jeg var stressa, for jeg skulle rekke den date-en, med hu bygde-dama, da.
Så jeg lurte på om jeg skulle ta drosje, tilbake til Oslo, for å ikke komme for seint, da.
Men det ble til at jeg tok toget, da.
Og mens jeg satt i tannlegestolen, hos onkel Runar der.
Så hørte jeg det, at Susanne, (mener jeg at det må ha vært), dukka opp, på kontoret til onkel Runar der.
Men onkel Runar sa ikke til meg, at Susanne var der, da.
(Susanne ble vel konfirmert, i 1993, (mens jeg var i militæret), hvis jeg har skjønt det riktig.
Så hu var vel atten år, (eller noe sånt), på den her tida.
Så hu burde vel klare å si hei, skulle man vel tro).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på toget tilbake til Oslo.
Så lurer jeg på om jeg så Susanne der og.
Og at hu satt ikke så langt unna der jeg satt.
Men jeg er ikke helt sikkert.
Hu sa ikke hei, ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg møtte hu bygde-dama, ved Oslo S, (eller noe sånt).
(For hu hadde bil, og parkerte like ved Plata der da, husker jeg).
Så dro jeg henne med, på den kafeen, i Lille Grensen.
Der hvor Axel hadde dratt meg med, for å møte hu Heidi fra Nesodden, et halvt år tidligere, (eller noe sånt vel).
(Cafe Leonel, heter vel det stedet).
Men hu bygde-dama, hu likte seg ikke på Cafe Leonel da, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Så vi dro derfra, og til Klingenberg, da.
(Og satt heller og venta der litt.
Mens jeg prøvde å prate litt med henne, vel.
Men praten fløyt vel ikke så lett, tror jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at vi hadde sett Titanic, så fulgte jeg hu bygde-dama, gjennom Karl Johan, og ned til Plata, hvor hu hadde parkert bilen sin, da.
Hu spurte meg om hu skulle kjøre meg hjem, (til Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen).
Men det ble litt flaut, syntes jeg.
Jeg hadde jo nettopp hatt bil selv og.
Så det hadde blitt litt trist, syntes jeg, da.
Da var det bedre å gå hjem, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her, så avtalte jeg det, å møte hu bygde-dama, på Valentinos, på en torsdagskveld, (eller noe sånt), var det vel.
Jeg dro dit rett etter jobben, (mener jeg å huske).
Og hu møtte opp der, sammen med en venninne, husker jeg.
Og de to, de bare marsjerte forbi meg, og inn på doen der da, husker jeg.
(Som om de var med i noe slags nazi-hird, eller noe sånt).
Og det syntes jeg at ble så rart, husker jeg.
Så jeg bare slang meg ned, på en ledig barkrakk, på Valentinos der, husker jeg.
(Ved siden av noen folk jeg ikke kjente der, da.
Blant annet ei ung dame, mener jeg sånn vagt å huske).
Og kjøpte meg en halvliter der, da.
Og lot som at jeg ikke kjente de her rare damene, da.
Og når de her Hitler-damene, kom ut fra doen igjen.
Så bare satt jeg langs bardisken der, og så på dem, da.
Mens de gikk ut fra Valentinos, da.
For dem oppførte seg så rart, de her damene, så jeg ble flau liksom, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en lørdag, etter det her.
Så skulle jeg vel møte hu bygde-dama, på Valentinos igjen, tror jeg.
Og da ble Axel med, da.
Og det varte og rakk, og hu bygde-dama dukka ikke opp, da.
Men noen sa til meg det, at hu satt inne på Stedet der, (var det vel).
På den andre sida av gata, fra Valentinos der, da.
Og da, så gikk jeg bort, til der hu satt, da.
Og hu satt der i en gruppe, på to kraftige karer og to damer, (ved et bord), da.
(Noe sånt).
Og jeg bare prata til henne, (etter å ha stått og sett på dem en stund), for jeg hadde jo en avtale med henne.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så hvorfor hu satt sammen med to kraftige karer på Stedet.
Når hu egentlig skulle møte meg, på Valentinos.
Det veit jeg ikke.
Men hu gikk seinere og prata med Axel, inne på Valentinos, mener jeg å huske.
Og sa noe om meg, vel.
Men hva hu sa, det fikk jeg ikke helt med meg.
Men etter det her, så så jeg vel aldri noe mer, til hu her bygde-dama, vel.
Og det var nok like greit.
For hu skjønte jeg ikke noe av, for å si det sånn.
Hu syntes jeg at det var rimelig vanskelig å prate med, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg lurer på om det kan ha vært på vei hjem fra den her byturen.
Mens Axel og jeg, gikk bort Torggata der.
At vi møtte Marianne Hansen og ei venninne av henne.
(Ikke så langt fra Glassmagasinet der, vel).
Og da prøvde Marianne Hansen seg på Axel da, (som hu hadde sikla på, inne på Valentinos, noen uker tidligere da), husker jeg.
Og da sa Axel det, at 'jeg har dame jeg'.
(Nemlig Barbie-Heidi da, som han var sammen med, på den her tida).
Og da svarte Marianne Hansen det, (husker jeg).
At, 'suger a da, jeg svæljer og jeg'.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og så ville vel Axel gå gjennom Grubbegata der, på vei hjem vel.
(Jeg likte vel ikke å gå den veien.
For da måtte jeg gå forbi Lassen frisør.
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
Og jeg likte ikke det navnet.
Etter Brighton-turen, i 1985, da jeg måtte dele rom med en Lassen, fra Østfold.
Etter å ha først delt rom med Fredrik Axelsson, fra Gøteborg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I Grubbegata, så var det mørkt.
Og det pågikk også noe slags veiarbeid, vel.
Så jeg falt plutselig, og slo det venstre kneet mitt, som jeg nettopp hadde operert da.
Så jeg fikk liksom et ekstra sår, oppå operasjonsarret, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens Axel og jeg tråkla oss gjennom regjeringskvartalet der.
Så nevnte jeg for Axel at noen sånne tjukke stolper, (var det vel).
Som stod rundt regjeringsbygningene der.
Det var det samme som Blitz hadde laget.
(Og som det hadde stått om i avisene, noen år tidligere vel).
For å beskytte seg mot bilbomber, osv.
(Da Blitz murte fast noen sånne tønner, utafor Blitz-bygningen, noen år før det her, da).
Så de hadde egentlig beskyttelse mot bilbomber, i regjeringskvartalet, allerede i 1997, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Og mens jeg prata om det her, til Axel.
Så var det to edru folk, i femtiåra, (eller noe), som stod i den mørke gata der.
Og liksom fulgte med på hva vi prata om, da.
(Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn en gang.
Som Axel og jeg var på Valentinos, (husker jeg).
At Axel dreiv og sa ganske høyt, til noen folk der.
At han var den med utseendet, og jeg var den med hjernen.
(Noe sånt).
Men da kunne Axel like gjerne ha spytta på meg, husker jeg, at jeg syntes.
For da sa han jo at jeg var stygg, liksom.
(Og jeg mener også at jeg overhørte det, at det var ei dame, inne på Valentinos da.
Som sa noe sånt, som at 'jeg syntes at han andre så bra ut også jeg', (eller noe).
Noe sånt).
Men Axel, han var jo fortsatt en tenåring da, (på den her tida).
Så det var ikke sånn at jeg tok opp det her med han, seinere, når vi begge var edru, liksom.
(For jeg hadde vel mye å gjøre også, på den her tida, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på den her tida.
Så sa Axel også til meg, noe sånt, som at han syntes det, at jeg var flink.
Siden jeg hadde klart å lære han noe matte, det året, som jeg leide et rom, av faren og stemora hans, på Furuset.
(Altså studieåret 1990/91.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
Så Axel mente det da, at hvis han ble suksessfull, og fikk seg et stort firma, og sånn.
Så skulle jeg få lov å jobbe med regnskap og sånn, for han, da.
Så jeg som var den dyktige NHI-studenten, (som hadde funnet opp et, mer eller mindre, genialt kryssord-program, osv.).
Og som var så flink på skolen at jeg var kom inn på samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud, det året jeg var russ, i Drammen.
Og som var heimevernsmann og butikkleder i Rimi.
(Og op på #quiz-show).
Jeg skulle liksom bli 'undersotten' til spesialskoleeleven, da.
(Og ikke omvendt).
Nei, da er noe galt, mener jeg.
(For da blir det jo Bakvendt-land og Molbo-land).
Men hva det var, som Axel tenkte på da, det veit jeg ikke.
Men det er nok ikke så lett, med spesialskoleelever, da.
Det var kanskje dumt, av Pia, å begynne å ta med Axel ut på byen.
Noe hu gjorde så tidlig som i 1992, da vi var i middagsselskap, hos en venn av tante Ellen, på Grunerløkka.
Helgen før jeg var statist, i filmen Secondløitnanten, da jeg var i Geværkompaniet, høsten 1992.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 3).
For Axel, han var jo født i 1978.
Så han var jo bare 13-14 år, da Pia begynte å ta han med ut på byen.
Så det var vel kanskje ikke så smart da, med tanke på at Axel gikk på spesialskole, de 7-8 siste årene vel, av barne og ungdomsskolen, (på Majorstua der), da.
Det er mulig.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ove, han kjente også ei bygde-dame, husker jeg.
En av de første gangene, som jeg var på besøk, hos han.
(I Oslo-leiligheten til onkel Runar, da).
Så hang det ei pen dame, i stua hans, (av en eller annen grunn).
Ei som prata veldig pent, (og sånn), da.
Det her var kanskje ei venninne av Heidi, (eller noe sånt).
(Hva vet jeg).
Og etter at hu bygde-dama gikk inn på rommet til Heidi da, (eller noe sånt).
Så spurte Ove meg, 'prøv å gjett hvor hu dama er fra'.
Og da svarte jeg det, at jeg ikke hadde peiling, da.
Eller om jeg svarte Oslo Vest, (eller noe sånt).
'Indre Østfold', svarte Ove da, (husker jeg).
Og det ble jo litt komisk da, (husker jeg).
Siden hu dama prata så pent og sånn, da.
Nesten som om hu var dattera til Kåre Willoch, (eller noe sånt), da.
(For å overdrive litt, men likevel).
Men hva hu fine Østfold-dama gjorde der.
Det veit jeg ikke.
For jeg var nok litt knytt, under det her besøket, da.
For det var sånn, at jeg bare hadde med Ove å gjøre, en håndfull ganger, på 90-tallet, da.
Så jeg visste liksom aldri hva jeg kunne forvente, da.
De få gangene, som jeg traff Ove, (på 90-tallet), da.
For på den tida, som jeg møtte Ove mest, borte hos Ågot, (på 80-tallet).
Så var Ove en nærsynt gutt, som pleide å sitte med trynet sitt, oppi noen Donald-blader, da.
Mens ut på 90-tallet, så var jo Ove en ung mann, som bodde i hovedstaden, da.
(I sin rike far sin leilighet der).
Og som hadde bodd et år i USA, (og sånt), da.
(Og muligens et år i Australia, og).
Og som kjente mange folk i Son osv., et sted som ikke lå så langt unna Oslo, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en annen gang, som Ove ville møte meg.
(Noe som skjedde cirka en gang i året vel, på slutten av 90-tallet).
Så ville Ove på Underwater Pub da, husker jeg.
(En pub som ligger i det samme nabolaget, som jeg bodde i, i Rimi-bygget, da).
Og mens vi satt i kjelleren der.
Så ble jeg veldig knytt igjen, husker jeg.
For Ove møtte to kamerater der, som satt seg ved det samme bordet, som oss, da.
Og så begynte Ove å fortelle de verste 'røverne' da, (som han kalte det).
Ove fortalte om masse ungjenter, som han hadde pult da, ute i Follo, da.
En gang hadde han pult ei jente på rommet hennes.
Og mens han fortsatt hadde ståpikk.
Så hadde han gått naken inn på kjøkkenet og møtt faren hennes der, da.
Og så hadde Ove gått tilbake på rommet til dattera igjen og fortsatt å ta henne bakfra, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Ove fortalte også at han en gang hadde tatt ei sånn ungjente bakfra, på rommet hennes, da.
Og så hadde han sagt sånn 'no hands', osv.
Og tulla med henda sine, i lufta, bak hue, på hu kåte Follo-jenta, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og sånn fortsatte Ove, da.
I en halvtime eller time, da.
(Noe sånt).
Men jeg selv, jeg gadd ikke å fortelle noen sånne sex-historier, da.
For jeg ville ikke at de skulle bli spredd, i hele min fars slekt liksom, da.
For jeg prøvde jo liksom å kutte ut min fars slekt, etter omsorgssvikten på 80-tallet, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og dette var nok på den tida, som jeg jobba, som den eneste assistenten, på Rimi Bjørndal, tror jeg.
(Altså under andre halvdel av 1997, da).
For jeg husker at Ove sin ene kamerat.
(Som også satt ganske stille der vel.
Ihvertfall iforhold til Ove).
Han begynte å 'bable' om det, at han trengte å få seg en jobb, i Oslo, da.
(Ved siden av noe studier, eller noe sånt, vel).
Og da, så nevnte jeg det, da.
At jeg var nestsjef, på Rimi Bjørndal, og at vi trengte folk der, da.
Så jeg fikk navnet og telefonnummeret, til han 'Ove-kameraten', da.
Og snakka så med butikksjef Kristian Kvehaugen, om han Ove-kameraten, på jobben, på Rimi Bjørndal, da.
Og Kristian Kvehaugen, han skulle ringe han Ove-kameraten og prate med han om jobb, da.
Men så ble det til, at han Ove-kameraten ikke skulle jobbe på Rimi Bjørndal likevel, da.
(Av en eller annen grunn).
Og da følte jeg meg litt dum, husker jeg.
Siden Oves kamerat, ikke ville ha en jobb likevel, da.
Så jeg mista nesten litt ansikt, i Rimi da, (kan man vel kanskje si), på grunn av Ove sin kamerat, som skifta mening hele tida, da.
(Angående om han ville jobbe på Rimi Bjørndal, eller ikke, da.
Så det med han kameraten til Ove, det var ikke så utrolig artig da, husker jeg.
Så han var liksom ikke som en seriøs person da, (kan det vel kanskje virke som).
Ove og kameratene hans, de var kanskje mer som noen 'tøyse-gutter', som bare skulle ha det morsomt, da.
Og som sikkert hadde rike foreldre og sånn, da.
Og som levde livets glade dager, da.
Og som vanlige folk, (som Rimi-ledere, som meg), nok ikke kunne stole så mye på, da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også det, at en gang, som Ove, var på besøk, hos meg, i Rimi-leligheten min.
Så fortalte han om en episode, fra da han var student, et år, i Australia, (må det vel ha vært).
Ove fortalte at han og ei asiatisk dame, hadde vært aleine hjemme, i campus-bofelleskapet, en kveld, da.
Og så hadde Ove begynt å pule, med hu asiatiske dama, (som var fra filipinene, eller noe, vel), på rommet hennes, (eller noe), da.
Og da, når de andre kom hjem.
Så hadde Ove begynt å strippe og sånn, for at de andre der ikke skulle skjønne, at hu filipinske dama, satt naken, inne på rommet hans, (eller noe sånt), da.
Og Ove, han hadde da begynt å drikke og feste, sammen med de andre i student-bofelleskapet der, da.
Og helt på slutten av kvelden, etter mange timer.
Så hadde Ove gått inn på rommet sitt igjen, da.
Og da hadde hu filipinske dama sitti der enda, da.
Like naken da, (var det vel), inne på rommet til Ove, da.
Og vært redd for at de her bofelleskap-vennene deres, skulle oppdage det, at Ove og henne hadde hatt sex, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ove fortalte også det en gang, (da han var på besøk, i Rimi-leiligheten min), husker jeg.
At han var i sin mest seksuelt aktive alder, men at han ikke hadde dame.
Og at han opplevde dette som strevsomt, da.
(Men jeg sa ikke noe, da.
For jeg syntes at det ble litt ekkelt, å prate for mye, med min yngre fetter, om sex og sånn, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, (eller om det var under det samme besøket).
(For jeg bodde i Rimi-leligheten der, fra januar 1996 til september 2004.
Så jeg bodde der i over åtte år, da.
Så selv om Ove ikke var på besøk hos meg, mer enn en gang i året, kanskje.
Så ble det en del besøk tilsammen likevel, da).
Så sa Ove det, at han kjente mange single damer, som vanka, på So What, da.
(Hvor han selv også vanka da, fortalte han.
Selv om jeg bare traff han der, en gang vel.
Ut på 2000-tallet en gang, må det vel ha vært.
Selv om So What vel var det nærmeste jeg hadde et stamsted, i Oslo, da.
Ved siden av Studenten kanskje, hvor jeg pleide å gå ut, hvis jeg skulle feste sammen med Axel, da).
Så Ove, han kunne introdusere meg, for noen av hans single dame-bekjentskaper, på So What da, sa han.
Men jeg var litt skeptisk til det her da, (husker jeg).
For jeg ville liksom ikke være avhengig av min yngre fetter, for å få tak i damer da, (for å si det sånn).
For det ville vært litt ydmykende da, syntes jeg.
(Og jeg ville liksom ikke at Ove skulle få noe slags 'grep' på meg, da.
Gjennom noen damer han kjente, da).
Og jeg prøvde jo egentlig å kutte ut min fars slekt, etter omsorgssvikten, på 80-tallet, også.
Så jeg takket nei til det tilbudet fra Ove, om å bli kjent med masse single Follo-damer, (må det vel ha vært), som vanka, på So What, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Min Bok 5 - Kapittel 46: Mer fra tiden jeg jobbet på Rimi Bjørndal
Noen måneder etter, (må det vel ha vært), at Axel inviterte meg, for å dra på Snorre, og møte han og Barbie-Heidi, fra Son.
Så inviterte Axel meg, for å bli med han og Barbie-Heidi, på McDonalds, på Aker Brygge, (husker jeg).
Dette ble ikke så vellykket, husker jeg.
Barbie-Heidi, hu gikk i en DKNY-topp, (mener jeg å huske).
Og jeg selv, jeg hadde på meg en grå genser, fra Hennes og Mauritz, (som jeg sikkert hadde skjønt at var kul, etter å ha lest i FHM, da).
Og Axel, han hadde vel noen beige klær på seg, (tror jeg), for han syntes at den fargen var så kul, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det her var jo etter at jeg hadde slutta å drikke cola.
(For jeg prøvde jo å kvitte meg med ting jeg var avhengig av.
Nemlig cola og røyk, da.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).
Så jeg bestilte en meny, med Fanta da, (husker jeg).
Og vi gikk og satt oss, ved et bord, oppe i andre etasje der, da.
Og jeg ble sittende rett ovenfor Barbie-Heidi der da, (husker jeg).
Sånn at jeg kunne se rett inn i de spesielle øya hennes da, (må man vel kalle dem).
For Barbie-Heidi, hu hadde nemlig noen slags rare regnbuehinner, (heter det vel), som var litt spesielle da, (må man vel si).
Blåfargen i øynene hennes, den var ikke sirkelformet da, liksom.
Men den lyseblå fargen, den ble mer og mer ujevn, dess nærmere man kom ytterkanten, av regnbuehinnene hennes, da.
(Hvis det er mulig å forstå hva jeg mener, da).
Resultatet ble ihvertfall noen rimelig spesielle øyne, å se inn i da, (må man vel si).
Og hu Barbie-Heidi var vel ikke helt blid heller, (må man vel si), så de øynene hennes, de var ikke helt normale å se på da, husker jeg, at jeg syntes.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på toppen av det hele, (må man vel si).
Så begynte Barbie-Heidi å si det at, 'Fanta er ekkelt'.
For Barbie-Heidi likte ikke Fanta, da.
Siden det er noe sånn grums, (eller berme), som vel egentlig er fruktkjøtt vel, oppi Fanta-flaskene og begrene, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da Axel, Barbie-Heidi og jeg, gikk fra Aker Brygge der, (foran rådhuset der), så begynte Barbie-Heidi å fekte med armene, (eller noe sånt), da.
Sånn at Axel liksom måtte roe henne ned da, (husker jeg).
Noe var galt da, skjønte jeg.
Uten at jeg helt skjønte hva det var, da.
Og Barbie-Heidi og Axel, de gikk vel så en annen vei, enn meg da, (hvis jeg husker det riktig).
Så det her møtet, det ble ikke noe særlig vellykket, da.
Men jeg var jo det tredje hjulet, på vogna liksom, da.
Og det er vel sjelden særlig artig, (sies det vel).
(Selv om vel ikke Elin fra Skarnes, begynte å oppføre seg så spesielt.
Den gangen som hu, Magne Winnem og jeg, var og så JFK, på Klingenberg kino, den gangen, som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2.
Selv om hu og Magne Winnem vel begynte å gjespe litt mye kanskje, mens vi så på den filmen, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, på den tida, mens jeg jobba, på Rimi Bjørndal.
At Magne Winnem og Andre Willassen, de inviterte seg selv, (må man vel si), på guttetur, på byen, i Oslo, med vorspiel hjemme hos meg, da.
Og jeg dro med Magne Winnem og Andre Willassen, på Head On, da.
Som gikk for å være det kuleste utestedet, i Oslo, på den her tida, da.
Men der ville ikke Magne Winnem og Andre Willassen henge, da.
For de ville på So What.
Og på veien dit, (eller om det var på veien til Head On), så så Andre Willassen noen damer, som han mente, at 'ble med på alt' da, (husker jeg).
(Uten at jeg vet hvordan han kunne vite det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På So What, så møtte vi Sophie, fra Rimi Karlsrud, (og jus-fakultetet ved UIO), husker jeg.
Og jeg dreit meg ut litt da, (må man vel si).
For jeg hadde lest i Natt og Dag, at rusbrus, (som var nytt på den her tida), var så kult, da.
Så jeg hadde kjøpt sånn Zest sitron-rusbrus, da.
(Var det vel).
Mens Magne Winnem, Andre Willassen og Sophie fra Rimi Karlsrud alle drakk øl, da.
Men jeg hadde jo gått på markedsføringslinja, det andre året, på handel og kontor.
Så jeg kunne vel drikke sånne nymotens ting kanskje, da.
Og hva Sophie fra Rimi Karlsrud gjorde på So What.
Det veit jeg ikke.
Hu likte ikke den U2-sangen, som het 'Until the End of the World', ihvertfall, (husker jeg).
(Som jeg har skrevet om i Min Bok 4).
Men hvordan musikk hu Sophie fra Rimi Karlsrud likte, det visste jeg ikke, da.
Og hu syntes jo heller ikke at Andre Willassen så ut som Richard Gere, (husker jeg), fra en fest hos han Geir, som var assisterende butikksjef, på Rimi Karlsrud, (før han fikk sparken derfra), da.
Og jeg så vel aldri hu Sophie, fra Rimi Karlsrud, på So What, hverken før eller etter det her, vel.
(Enda det stedet vel ble nesten som et stamsted, for meg, i Oslo, (etter at jeg flytta til St. Hanshaugen, da).
Siden det var så nærme Rimi-bygget, hvor jeg bodde, da.
Det var jo bare ned Ullevålsveien og Akersgata, liksom.
Og siden jeg likte musikken de spilte der, da.
Og det var jo også gratis inngang der, så).
Men var det noe tull fra Magne Winnem og/eller Andre Willassen, det her?
Hadde de avtalt å møte hu Sophie fra Rimi Karlsrud, på So What?
Hvem vet.
Det kan jeg jo ikke si helt sikkert.
Men det virka litt rart at vi skulle møte hu Sophie fra Rimi Karlsrud, på So What da, må jeg si.
Det var jo også sånn, på julebordet, med Rimi Nylænde, i Bekkelagshuset, jula 1995.
At jeg lurte på om Line og Pål, hadde prata med hu Sophie fra Rimi Karlsrud, om meg, bak ryggen min, da.
Hadde Magne Winnem og/eller Andre Willassen prata med hu Sophie fra Rimi Karlsrud, om meg, bak ryggen min, de og?
Hvem vet.
Det ville vel isåfall ikke vært tegn på noe særlig bra kameratskap, syntes jeg, (hvis jeg skal si det ærlig).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Og Magne Winnem, han hadde jo også bedt meg om å bla i fotoalbumet sitt.
Da han bodde på Bergkrystallen, et par år, før han ville på den So What-turen, hvor vi traff Sophie fra Rimi Karlsrud.
Og i fotoalbuet sitt, så hadde jo Magne Winnem et bilde av nettopp hu Sophie fra Rimi Karlsrud.
Som jeg har skrevet om i Min Bok 4, vel.
Og da jeg bladde over til den sida, i fotoalbumet til Elin og Magne Winnem, hvor det var et fotografi av Sophie fra Rimi Karlsrud.
Så var det akkurat som om Elin og Magne Winnem liksom scannet trynnet mitt, da.
For å liksom prøve å lese om jeg hadde noen følelser for Sophie fra Rimi Karlsrud, (eller noe sånt).
Så det ble jo rimelig rart, syntes jeg.
Og når Magne Winnem seinere også dro meg med på So What, mens hu Sophie fra Rimi Karlsrud var der.
Uten å nevne at hu var der på forhånd, liksom.
Så det var liksom som at hu Sophie fra Rimi Karlsrud var noe slags agn, eller noe sånt, da.
Uten at jeg helt skjønte hva som foregikk inne i huet, til Magne Winnem.
Og hvilken underverden er Magne Winnem med i isåfall?
Hvis han liksom bruker hu Sophie fra Rimi Karlsrud som noe slag agn, (eller noe)?
Nei, det veit jeg ikke, dessverre.
Men det er det kanskje noen andre som veit.
Det er mulig.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så inviterte Axel meg, for å bli med han og Barbie-Heidi, på McDonalds, på Aker Brygge, (husker jeg).
Dette ble ikke så vellykket, husker jeg.
Barbie-Heidi, hu gikk i en DKNY-topp, (mener jeg å huske).
Og jeg selv, jeg hadde på meg en grå genser, fra Hennes og Mauritz, (som jeg sikkert hadde skjønt at var kul, etter å ha lest i FHM, da).
Og Axel, han hadde vel noen beige klær på seg, (tror jeg), for han syntes at den fargen var så kul, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det her var jo etter at jeg hadde slutta å drikke cola.
(For jeg prøvde jo å kvitte meg med ting jeg var avhengig av.
Nemlig cola og røyk, da.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).
Så jeg bestilte en meny, med Fanta da, (husker jeg).
Og vi gikk og satt oss, ved et bord, oppe i andre etasje der, da.
Og jeg ble sittende rett ovenfor Barbie-Heidi der da, (husker jeg).
Sånn at jeg kunne se rett inn i de spesielle øya hennes da, (må man vel kalle dem).
For Barbie-Heidi, hu hadde nemlig noen slags rare regnbuehinner, (heter det vel), som var litt spesielle da, (må man vel si).
Blåfargen i øynene hennes, den var ikke sirkelformet da, liksom.
Men den lyseblå fargen, den ble mer og mer ujevn, dess nærmere man kom ytterkanten, av regnbuehinnene hennes, da.
(Hvis det er mulig å forstå hva jeg mener, da).
Resultatet ble ihvertfall noen rimelig spesielle øyne, å se inn i da, (må man vel si).
Og hu Barbie-Heidi var vel ikke helt blid heller, (må man vel si), så de øynene hennes, de var ikke helt normale å se på da, husker jeg, at jeg syntes.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på toppen av det hele, (må man vel si).
Så begynte Barbie-Heidi å si det at, 'Fanta er ekkelt'.
For Barbie-Heidi likte ikke Fanta, da.
Siden det er noe sånn grums, (eller berme), som vel egentlig er fruktkjøtt vel, oppi Fanta-flaskene og begrene, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da Axel, Barbie-Heidi og jeg, gikk fra Aker Brygge der, (foran rådhuset der), så begynte Barbie-Heidi å fekte med armene, (eller noe sånt), da.
Sånn at Axel liksom måtte roe henne ned da, (husker jeg).
Noe var galt da, skjønte jeg.
Uten at jeg helt skjønte hva det var, da.
Og Barbie-Heidi og Axel, de gikk vel så en annen vei, enn meg da, (hvis jeg husker det riktig).
Så det her møtet, det ble ikke noe særlig vellykket, da.
Men jeg var jo det tredje hjulet, på vogna liksom, da.
Og det er vel sjelden særlig artig, (sies det vel).
(Selv om vel ikke Elin fra Skarnes, begynte å oppføre seg så spesielt.
Den gangen som hu, Magne Winnem og jeg, var og så JFK, på Klingenberg kino, den gangen, som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2.
Selv om hu og Magne Winnem vel begynte å gjespe litt mye kanskje, mens vi så på den filmen, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, på den tida, mens jeg jobba, på Rimi Bjørndal.
At Magne Winnem og Andre Willassen, de inviterte seg selv, (må man vel si), på guttetur, på byen, i Oslo, med vorspiel hjemme hos meg, da.
Og jeg dro med Magne Winnem og Andre Willassen, på Head On, da.
Som gikk for å være det kuleste utestedet, i Oslo, på den her tida, da.
Men der ville ikke Magne Winnem og Andre Willassen henge, da.
For de ville på So What.
Og på veien dit, (eller om det var på veien til Head On), så så Andre Willassen noen damer, som han mente, at 'ble med på alt' da, (husker jeg).
(Uten at jeg vet hvordan han kunne vite det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På So What, så møtte vi Sophie, fra Rimi Karlsrud, (og jus-fakultetet ved UIO), husker jeg.
Og jeg dreit meg ut litt da, (må man vel si).
For jeg hadde lest i Natt og Dag, at rusbrus, (som var nytt på den her tida), var så kult, da.
Så jeg hadde kjøpt sånn Zest sitron-rusbrus, da.
(Var det vel).
Mens Magne Winnem, Andre Willassen og Sophie fra Rimi Karlsrud alle drakk øl, da.
Men jeg hadde jo gått på markedsføringslinja, det andre året, på handel og kontor.
Så jeg kunne vel drikke sånne nymotens ting kanskje, da.
Og hva Sophie fra Rimi Karlsrud gjorde på So What.
Det veit jeg ikke.
Hu likte ikke den U2-sangen, som het 'Until the End of the World', ihvertfall, (husker jeg).
(Som jeg har skrevet om i Min Bok 4).
Men hvordan musikk hu Sophie fra Rimi Karlsrud likte, det visste jeg ikke, da.
Og hu syntes jo heller ikke at Andre Willassen så ut som Richard Gere, (husker jeg), fra en fest hos han Geir, som var assisterende butikksjef, på Rimi Karlsrud, (før han fikk sparken derfra), da.
Og jeg så vel aldri hu Sophie, fra Rimi Karlsrud, på So What, hverken før eller etter det her, vel.
(Enda det stedet vel ble nesten som et stamsted, for meg, i Oslo, (etter at jeg flytta til St. Hanshaugen, da).
Siden det var så nærme Rimi-bygget, hvor jeg bodde, da.
Det var jo bare ned Ullevålsveien og Akersgata, liksom.
Og siden jeg likte musikken de spilte der, da.
Og det var jo også gratis inngang der, så).
Men var det noe tull fra Magne Winnem og/eller Andre Willassen, det her?
Hadde de avtalt å møte hu Sophie fra Rimi Karlsrud, på So What?
Hvem vet.
Det kan jeg jo ikke si helt sikkert.
Men det virka litt rart at vi skulle møte hu Sophie fra Rimi Karlsrud, på So What da, må jeg si.
Det var jo også sånn, på julebordet, med Rimi Nylænde, i Bekkelagshuset, jula 1995.
At jeg lurte på om Line og Pål, hadde prata med hu Sophie fra Rimi Karlsrud, om meg, bak ryggen min, da.
Hadde Magne Winnem og/eller Andre Willassen prata med hu Sophie fra Rimi Karlsrud, om meg, bak ryggen min, de og?
Hvem vet.
Det ville vel isåfall ikke vært tegn på noe særlig bra kameratskap, syntes jeg, (hvis jeg skal si det ærlig).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Og Magne Winnem, han hadde jo også bedt meg om å bla i fotoalbumet sitt.
Da han bodde på Bergkrystallen, et par år, før han ville på den So What-turen, hvor vi traff Sophie fra Rimi Karlsrud.
Og i fotoalbuet sitt, så hadde jo Magne Winnem et bilde av nettopp hu Sophie fra Rimi Karlsrud.
Som jeg har skrevet om i Min Bok 4, vel.
Og da jeg bladde over til den sida, i fotoalbumet til Elin og Magne Winnem, hvor det var et fotografi av Sophie fra Rimi Karlsrud.
Så var det akkurat som om Elin og Magne Winnem liksom scannet trynnet mitt, da.
For å liksom prøve å lese om jeg hadde noen følelser for Sophie fra Rimi Karlsrud, (eller noe sånt).
Så det ble jo rimelig rart, syntes jeg.
Og når Magne Winnem seinere også dro meg med på So What, mens hu Sophie fra Rimi Karlsrud var der.
Uten å nevne at hu var der på forhånd, liksom.
Så det var liksom som at hu Sophie fra Rimi Karlsrud var noe slags agn, eller noe sånt, da.
Uten at jeg helt skjønte hva som foregikk inne i huet, til Magne Winnem.
Og hvilken underverden er Magne Winnem med i isåfall?
Hvis han liksom bruker hu Sophie fra Rimi Karlsrud som noe slag agn, (eller noe)?
Nei, det veit jeg ikke, dessverre.
Men det er det kanskje noen andre som veit.
Det er mulig.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Min Bok 5 - Kapittel 45: #blablabla
På slutten av 1997 en gang, (må det vel ha vært).
Så inviterte David Hjort meg hjem, til 'heimen' til Heidi fra Nord-Norge, og han selv, på Bjørndal, da.
(Dette var vel like i nærheten av der Vanja Bergersen bodde, (før hu flytta til bak slottet der), mener jeg å huske.
Noe sånt).
Heidi hadde lagd taco, (mener jeg å huske).
Og det her var vel første gang, som jeg hadde smakt taco, (mener jeg å huske).
(Selv om jeg pleide å kjøpe burritos, noen ganger, i en mexicansk fast-food-restaurant, i en sidegate til gågate-delen av Karl Johan, mens jeg bodde på Ungbo, og hadde vært ute på byen, og venta på nattbussen, vel).
Og det smakte godt da, (må jeg innrømme).
For det var med salat og alt mulig, som skal være til taco, da.
(Selv om favorittrettene mine egentlig vel var burger, pizza, kinamat, chilli con carne, pasta og kebab, da.
Og sikkert mye mer, som jeg har glemt.
Men jeg må innrømme at taco nesten hang seg på den lista, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg lurer på om det var den her gangen, eller om det var under et annet besøk, noen måneder seinere.
At David Hjort hadde fått seg internett.
(Som jeg selv hadde fått meg, cirka halvannet år tidligere, da).
For David Hjort ville ha hjelp til å få internett til å virke, da.
(Eller noe sånt).
Så jeg installerte modemet og sånn da, må det vel ha vært.
Ihvertfall så installerte jeg programmet mirc, på PC-en hans da, (mener jeg å huske).
Og etter det her, så pleide David Hjort å dukke opp, på irc da, omtrent hele tida.
Så jeg måtte starte en irc-kanal, (nemlig #blablabla), for å ha et sted jeg kunne chatte med David Hjort på, da.
For jeg ville ikke chatte med David Hjort, på #quiz-show, husker jeg.
(Og message ble kanskje litt privat, da).
Så jeg opprettet #blablabla, for å ha en irc-kanal, å chatte med bekjente på, da.
For David Hjort, han dukka opp på irc.
Og Glenn Hesler, han fikk seg også internett, og irc, på rundt den her tida, da.
Så derfor begynte jeg å ha en irc-kanal, som het #blablabla, da.
For at folk jeg kjente, som fikk seg internett, kunne finne meg der, hvis de ville chatte med meg, da.
(For å liksom holde dem unna #quiz-show da, hvor jeg var op.
For #quiz-show, det var liksom en seriøs kanal, da.
Og jeg hadde mange sjefer og sånn, over meg på #quiz-show, da.
(Virka det som for meg, ihvertfall).
Altså, det var en del sånne 'sjuende far i huset'-folk, på #quiz-show, da.
For det var mange folk, som hadde vært med på å organisere #quiz-show, i mange år, før jeg dukka opp der, da.
Og på #quiz-show, så var det også så mange regler, og sånn, da.
Så man måtte liksom ta det litt rolig der, i begynnelsen der.
Så for at de folka jeg kjente, som dukka opp, på irc, skulle få mulighet til å chatte fritt med meg, (og andre kjente av meg, og venners venner da, ble det vel etterhvert).
Så opprettet jeg chattekanalen #blablabla, da.
Hvor det ikke var så mye regler, og sånn.
(Iforhold til #quiz-show, da).
Så man kunne chatte fritt der, da.
Men hvis man chattet fritt, på #quiz-show, så ble man kasta ut, av op-ene, (sånn som jeg selv var der), da.
Så da hadde det isåfall blitt min jobb, å kaste ut for eksempel Glenn Hesler og David Hjort fra #quiz-show, da.
Og det kunne det kanskje ha blitt vanskelig for meg, hvis jeg først kasta ut David Hjort, fra #quiz-show, den ene dagen, og så måtte jobbe sammen med David Hjort, på Rimi Bjørndal, den neste dagen.
Så derfor opprettet jeg heller #blablabla, da.
Og inviterte de folka jeg kjente, som dukka opp, på irc, til å henge der, da.
(Hvis de ville chatte med meg, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Andre som begynte å henge ganske ofte, på #blablabla.
Det var Cilla, (Janniche Fjellhaug), fra Nattlandsfjellet, i Bergen.
Hu hadde jeg bare begynt å chatte med, fordi at hu hang på #quiz-show, var det vel.
Og så inviterte jeg henne, til å chatte, på #blablabla, da.
Det var også Tosh, som også hang på #quiz-show, (eller noe sånt), da.
Nemlig Torstein Bjørnstad, fra Trondheim.
Og det var også Zera, som var ei jeg chatta med, på Dagbladet-chatt, etter at jeg kom hjem, fra ferietur, til Ayia Napa, (var det vel), sommeren 1998, da.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Og hennes navn, det var Linda Wold vel, fra Halden, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også mange andre folk, som var innom #blablabla, fra 1998 og ut på 2000-tallet, da.
Men folk som jeg savna der.
Det var Magne Winnem, og søstera mi Pia, da.
De holdt seg til telefonen, da.
Og det syntes jeg at ble gammeldags, på den her tida da, husker jeg.
Men jeg ville ha syntes at dette hadde vært artig, hvis søstera mi og/eller Magne Winnem, hadde dukka opp, på irc og, da.
Men Magne Winnem, han ville ikke chatte, på nettet, da.
Og søstera mi, hu ville ikke ha internett, da.
For hu ville ikke at sønnen hennes Daniel, skulle bli sånn, at han bare satt inne foran PC-en da, fortalte hu meg, en gang, på slutten av 90-tallet, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Glenn Hesler, han brukte nicket Kazuya da, på irc.
Og David Hjort, han tulla etterhvert mye, på irc, må man vel si.
Og brukte nicket kong_anus, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Og Axel, han begynte å bølle, på irc, da.
Han sa på #quiz-show, (var det vel), en gang han var på besøk hos meg, da.
Til en som kalte seg Pianoman, vel.
At, 'Pianoman: du skylder gitarmannen penger'.
(Noe sånt).
Så hva det var med Axel, det veit jeg ikke.
Men man kan vel lure, ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og Ove, han var også på besøk hos meg, for å teste internett da, (var det vel).
For Ove, han møtte jeg en gang, mens jeg venta på bussen, (som gikk opp til St. Hanshaugen der), fra utafor Glassmagasinet, (ved Stortorvet der), da.
Og da, så ble Ove med meg hjem, var det vel.
Selv om jeg ikke hadde venta besøk, da.
Og vel måtte rydde, da jeg kom inn døra der, etter jobben, da.
Så det var nesten som at Ove spionerte på meg, (husker jeg).
For hvorfor hang han rundt buss-stoppet mitt, ved Stortorvet der, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når Ove chatta på nettet.
Så skrev han sånn 'chicka-babe', (og sånn), husker jeg.
Til noen damer som han chatta med, da.
Og jeg lurte på om det var et uttrykk, som han hadde lært seg, i USA, (da han gikk på High School der), eller noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når Ove skulle forklare hvordan han så ut.
Så sa han at han hadde helt kort hår, da.
Og når damene lurte på om han var skinnhead, (eller om det var nazist).
Så forklarte Ove det da, (husker jeg), at han ikke var skinnhead eller nazist, men at han var som en sånn kul London-dude da, (eller noe), liksom.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (husker jeg), da Ove var på besøk hos meg, at det skjedde mye rart, da.
En gang, som vi drakk, hjemme hos meg.
Så røyk Ungbo-sofaen, da.
Ove ville nemlig at vi begge to skulle reise oss opp samtidig, da.
Og så også sette oss ned samtidig, da.
Og da knakk noen bærende elementer, inne i den Ungbo-sofaen, (husker jeg).
Så den måtte jeg hive ned i kjelleren, i Rimi-bygget der da, (husker jeg).
Men hvorfor Ove ville at vi skulle drive, med den her tøyinga, da.
Det veit jeg ikke.
Men dette var vel kanskje noe sabotasje, mot meg?
Det var rart at Ove skulle henge på buss-stoppet mitt, ved Stortorvet også, (syntes jeg).
Så det her var rimelig rart egentlig, da.
Jeg tenkte vel bare at det var noe uflaks, da.
Og tok det vel ikke det med sofaen så veldig tungt.
Men når jeg tenker på det nå, så virker det litt rart, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, en gang, som Ove var på besøk hos meg.
(Enten den gangen, som Ungbo-sofaen knakk, eller en annen gang).
At Ove ble til en galning, (må man vel si).
På samme måte som da han gikk, på utside av gjerdet, over elva Fossekleiva der, ved Berger-kafeen.
Da vi som barn, (må man vel si), gikk til Berger-kaffen, på begynnelsen av 80-tallet, en gang.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Så begynte også Ove, å plutselig oppføre seg som en galning, på St. Hanshaugen der, da.
Ove gikk nemlig, fra terrassen min, og over på terrassen til hu negerdama Sophia, som bodde i leilighet 304, (ved siden av meg), da.
Og der ble han vel i en halvtime, (eller noe sånt), vel.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og så kom han tilbake, inn den vanlige døra mi, (altså fra gangen), da.
Og sa at det satt ei jævlig fin, (eller om han sa 'dritstrøken'), negerdame, i leiligheten ved siden av min, da.
(Altså hu Sophia, som jeg overhørte, (gjennom veggen), at pulte der en gang, en nyttårsaften, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel, da).
Men jeg hadde vel vokst fra det, å gå over til naboleiligheten og sånn, i Rimi-bygget der.
Det var jo derfor at jeg ikke hadde latt Leif Jørgensen slippe inn, i Rimi-leiligheten min, den første uka, som jeg bodde der.
For jeg ville ha litt fri, fra Rimi, på fritiden min, da.
Så jeg var ikke det minste interessert, i å besøke hu negerdama Sophia, da.
For jeg hadde jo pult både hu So What-dama og hu Bærumsdama ganske mye, i den leiligheten, fra før av, da.
Så hu nabo-negressa, hu kunne jeg godt la være i fred da, (syntes jeg).
Men hva Ove tenkte med, da han holdt på sånn, (som en villmann eller galning), det veit jeg ikke.
Selv om jeg selv vel også gjorde noe lignende, i Min Bok 2 en gang, da Magne Winnem bodde, i Rimi-bygget, på St. Hanshaugen der, da.
Men det gjorde jeg bare, fordi at jeg så det, at noen andre der gjorde det, (på en fest, eller noe sånt), da.
Men kanskje Magne Winnem kan ha hatt en finger med i spillet, på galning-oppførselen til Ove, tenker jeg nå.
Hvem vet.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så inviterte David Hjort meg hjem, til 'heimen' til Heidi fra Nord-Norge, og han selv, på Bjørndal, da.
(Dette var vel like i nærheten av der Vanja Bergersen bodde, (før hu flytta til bak slottet der), mener jeg å huske.
Noe sånt).
Heidi hadde lagd taco, (mener jeg å huske).
Og det her var vel første gang, som jeg hadde smakt taco, (mener jeg å huske).
(Selv om jeg pleide å kjøpe burritos, noen ganger, i en mexicansk fast-food-restaurant, i en sidegate til gågate-delen av Karl Johan, mens jeg bodde på Ungbo, og hadde vært ute på byen, og venta på nattbussen, vel).
Og det smakte godt da, (må jeg innrømme).
For det var med salat og alt mulig, som skal være til taco, da.
(Selv om favorittrettene mine egentlig vel var burger, pizza, kinamat, chilli con carne, pasta og kebab, da.
Og sikkert mye mer, som jeg har glemt.
Men jeg må innrømme at taco nesten hang seg på den lista, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg lurer på om det var den her gangen, eller om det var under et annet besøk, noen måneder seinere.
At David Hjort hadde fått seg internett.
(Som jeg selv hadde fått meg, cirka halvannet år tidligere, da).
For David Hjort ville ha hjelp til å få internett til å virke, da.
(Eller noe sånt).
Så jeg installerte modemet og sånn da, må det vel ha vært.
Ihvertfall så installerte jeg programmet mirc, på PC-en hans da, (mener jeg å huske).
Og etter det her, så pleide David Hjort å dukke opp, på irc da, omtrent hele tida.
Så jeg måtte starte en irc-kanal, (nemlig #blablabla), for å ha et sted jeg kunne chatte med David Hjort på, da.
For jeg ville ikke chatte med David Hjort, på #quiz-show, husker jeg.
(Og message ble kanskje litt privat, da).
Så jeg opprettet #blablabla, for å ha en irc-kanal, å chatte med bekjente på, da.
For David Hjort, han dukka opp på irc.
Og Glenn Hesler, han fikk seg også internett, og irc, på rundt den her tida, da.
Så derfor begynte jeg å ha en irc-kanal, som het #blablabla, da.
For at folk jeg kjente, som fikk seg internett, kunne finne meg der, hvis de ville chatte med meg, da.
(For å liksom holde dem unna #quiz-show da, hvor jeg var op.
For #quiz-show, det var liksom en seriøs kanal, da.
Og jeg hadde mange sjefer og sånn, over meg på #quiz-show, da.
(Virka det som for meg, ihvertfall).
Altså, det var en del sånne 'sjuende far i huset'-folk, på #quiz-show, da.
For det var mange folk, som hadde vært med på å organisere #quiz-show, i mange år, før jeg dukka opp der, da.
Og på #quiz-show, så var det også så mange regler, og sånn, da.
Så man måtte liksom ta det litt rolig der, i begynnelsen der.
Så for at de folka jeg kjente, som dukka opp, på irc, skulle få mulighet til å chatte fritt med meg, (og andre kjente av meg, og venners venner da, ble det vel etterhvert).
Så opprettet jeg chattekanalen #blablabla, da.
Hvor det ikke var så mye regler, og sånn.
(Iforhold til #quiz-show, da).
Så man kunne chatte fritt der, da.
Men hvis man chattet fritt, på #quiz-show, så ble man kasta ut, av op-ene, (sånn som jeg selv var der), da.
Så da hadde det isåfall blitt min jobb, å kaste ut for eksempel Glenn Hesler og David Hjort fra #quiz-show, da.
Og det kunne det kanskje ha blitt vanskelig for meg, hvis jeg først kasta ut David Hjort, fra #quiz-show, den ene dagen, og så måtte jobbe sammen med David Hjort, på Rimi Bjørndal, den neste dagen.
Så derfor opprettet jeg heller #blablabla, da.
Og inviterte de folka jeg kjente, som dukka opp, på irc, til å henge der, da.
(Hvis de ville chatte med meg, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Andre som begynte å henge ganske ofte, på #blablabla.
Det var Cilla, (Janniche Fjellhaug), fra Nattlandsfjellet, i Bergen.
Hu hadde jeg bare begynt å chatte med, fordi at hu hang på #quiz-show, var det vel.
Og så inviterte jeg henne, til å chatte, på #blablabla, da.
Det var også Tosh, som også hang på #quiz-show, (eller noe sånt), da.
Nemlig Torstein Bjørnstad, fra Trondheim.
Og det var også Zera, som var ei jeg chatta med, på Dagbladet-chatt, etter at jeg kom hjem, fra ferietur, til Ayia Napa, (var det vel), sommeren 1998, da.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Og hennes navn, det var Linda Wold vel, fra Halden, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også mange andre folk, som var innom #blablabla, fra 1998 og ut på 2000-tallet, da.
Men folk som jeg savna der.
Det var Magne Winnem, og søstera mi Pia, da.
De holdt seg til telefonen, da.
Og det syntes jeg at ble gammeldags, på den her tida da, husker jeg.
Men jeg ville ha syntes at dette hadde vært artig, hvis søstera mi og/eller Magne Winnem, hadde dukka opp, på irc og, da.
Men Magne Winnem, han ville ikke chatte, på nettet, da.
Og søstera mi, hu ville ikke ha internett, da.
For hu ville ikke at sønnen hennes Daniel, skulle bli sånn, at han bare satt inne foran PC-en da, fortalte hu meg, en gang, på slutten av 90-tallet, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Glenn Hesler, han brukte nicket Kazuya da, på irc.
Og David Hjort, han tulla etterhvert mye, på irc, må man vel si.
Og brukte nicket kong_anus, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Og Axel, han begynte å bølle, på irc, da.
Han sa på #quiz-show, (var det vel), en gang han var på besøk hos meg, da.
Til en som kalte seg Pianoman, vel.
At, 'Pianoman: du skylder gitarmannen penger'.
(Noe sånt).
Så hva det var med Axel, det veit jeg ikke.
Men man kan vel lure, ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og Ove, han var også på besøk hos meg, for å teste internett da, (var det vel).
For Ove, han møtte jeg en gang, mens jeg venta på bussen, (som gikk opp til St. Hanshaugen der), fra utafor Glassmagasinet, (ved Stortorvet der), da.
Og da, så ble Ove med meg hjem, var det vel.
Selv om jeg ikke hadde venta besøk, da.
Og vel måtte rydde, da jeg kom inn døra der, etter jobben, da.
Så det var nesten som at Ove spionerte på meg, (husker jeg).
For hvorfor hang han rundt buss-stoppet mitt, ved Stortorvet der, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når Ove chatta på nettet.
Så skrev han sånn 'chicka-babe', (og sånn), husker jeg.
Til noen damer som han chatta med, da.
Og jeg lurte på om det var et uttrykk, som han hadde lært seg, i USA, (da han gikk på High School der), eller noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når Ove skulle forklare hvordan han så ut.
Så sa han at han hadde helt kort hår, da.
Og når damene lurte på om han var skinnhead, (eller om det var nazist).
Så forklarte Ove det da, (husker jeg), at han ikke var skinnhead eller nazist, men at han var som en sånn kul London-dude da, (eller noe), liksom.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (husker jeg), da Ove var på besøk hos meg, at det skjedde mye rart, da.
En gang, som vi drakk, hjemme hos meg.
Så røyk Ungbo-sofaen, da.
Ove ville nemlig at vi begge to skulle reise oss opp samtidig, da.
Og så også sette oss ned samtidig, da.
Og da knakk noen bærende elementer, inne i den Ungbo-sofaen, (husker jeg).
Så den måtte jeg hive ned i kjelleren, i Rimi-bygget der da, (husker jeg).
Men hvorfor Ove ville at vi skulle drive, med den her tøyinga, da.
Det veit jeg ikke.
Men dette var vel kanskje noe sabotasje, mot meg?
Det var rart at Ove skulle henge på buss-stoppet mitt, ved Stortorvet også, (syntes jeg).
Så det her var rimelig rart egentlig, da.
Jeg tenkte vel bare at det var noe uflaks, da.
Og tok det vel ikke det med sofaen så veldig tungt.
Men når jeg tenker på det nå, så virker det litt rart, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, en gang, som Ove var på besøk hos meg.
(Enten den gangen, som Ungbo-sofaen knakk, eller en annen gang).
At Ove ble til en galning, (må man vel si).
På samme måte som da han gikk, på utside av gjerdet, over elva Fossekleiva der, ved Berger-kafeen.
Da vi som barn, (må man vel si), gikk til Berger-kaffen, på begynnelsen av 80-tallet, en gang.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Så begynte også Ove, å plutselig oppføre seg som en galning, på St. Hanshaugen der, da.
Ove gikk nemlig, fra terrassen min, og over på terrassen til hu negerdama Sophia, som bodde i leilighet 304, (ved siden av meg), da.
Og der ble han vel i en halvtime, (eller noe sånt), vel.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og så kom han tilbake, inn den vanlige døra mi, (altså fra gangen), da.
Og sa at det satt ei jævlig fin, (eller om han sa 'dritstrøken'), negerdame, i leiligheten ved siden av min, da.
(Altså hu Sophia, som jeg overhørte, (gjennom veggen), at pulte der en gang, en nyttårsaften, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel, da).
Men jeg hadde vel vokst fra det, å gå over til naboleiligheten og sånn, i Rimi-bygget der.
Det var jo derfor at jeg ikke hadde latt Leif Jørgensen slippe inn, i Rimi-leiligheten min, den første uka, som jeg bodde der.
For jeg ville ha litt fri, fra Rimi, på fritiden min, da.
Så jeg var ikke det minste interessert, i å besøke hu negerdama Sophia, da.
For jeg hadde jo pult både hu So What-dama og hu Bærumsdama ganske mye, i den leiligheten, fra før av, da.
Så hu nabo-negressa, hu kunne jeg godt la være i fred da, (syntes jeg).
Men hva Ove tenkte med, da han holdt på sånn, (som en villmann eller galning), det veit jeg ikke.
Selv om jeg selv vel også gjorde noe lignende, i Min Bok 2 en gang, da Magne Winnem bodde, i Rimi-bygget, på St. Hanshaugen der, da.
Men det gjorde jeg bare, fordi at jeg så det, at noen andre der gjorde det, (på en fest, eller noe sånt), da.
Men kanskje Magne Winnem kan ha hatt en finger med i spillet, på galning-oppførselen til Ove, tenker jeg nå.
Hvem vet.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.