En gang så chatta jeg på message med ei som vanka på #quiz-show, som kalte seg for Cilla.
Hu spurte meg om hvor gammel jeg var.
Og jeg svarte vel at jeg var 27, da.
(Eller hvor gammel jeg var, da).
Men at jeg pleide å få høre at jeg så yngre ut.
Og da svarte hu Cilla, at hu enten var 17 eller 18, og at hu også pleide å få høre, at hu så yngre ut.
(Noe sånt).
Det her ble jo litt dumt, men jeg lot ihvertfall hu Cilla få lov til å chatte, på #blablabla, da.
Sammen med Glenn Hesler, Tosh fra Trondheim, Zera fra Halden og David Hjort, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, som hu Cilla skulle til Oslo.
Så ville hu møte meg da, (husker jeg).
Dette kan vel ha vært våren 1998, (eller noe sånt).
Mens jeg fremdeles jobba på Rimi Bjørndal.
(Men det her husker jeg ikke helt sikker).
Og jeg dro med David Hjort, for å møte hu Cilla aka. Janniche Fjellhaug, på Oslo S., da.
Muligens fordi at hu Cilla hadde sagt at hu så så ung ut, da.
(Noe sånt).
Og David Hjort og jeg, vi møtte hu Cilla, etter at hu hadde gått av Bergenstoget, da.
For hu skulle besøke noen andre karer, i Oslo, (var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og dagen etter, (eller noe), så dro David Hjort meg med på et diskotek, som ligger ved siden av Rockefeller, som heter John Dee.
(Noe sånt).
Og der var David Hjort sin kamerat Roger også, (mener jeg å huske).
Og Cilla dukka også opp der, da.
Sammen med en Majorstua-kar, som hu kjente, som kalte seg for 'Degos', på irc.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her, så husker jeg at Cilla var hjemme hos meg en gang, og lånte noen videokassetter, som jeg hadde tatt opp mange Åpen Post-episoder på, da.
For både Cilla og jeg digga Åpen Post, da.
Og jeg husker at Cilla mista en videokassett, i fortauet, i Waldemar Thranes gate, cirka ovenfor apoteket der, (var det vel).
Og når jeg fikk tilbake de her filmene.
Så virka ikke den ene videokassetten.
Så det må nok ha vært fordi at hu Cilla mista den i fortauet, da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Cilla ville også møte Axel, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Men Axel ville ikke møte Cilla, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Cilla hadde også ei venninne, som kalte seg for Fluxie, og som hadde sex med typen sin, en gang, hjemme hos Cilla, mens hu chatta, på #blablabla, (husker jeg).
Cilla fortalte også en gang, at hu hadde ei kusine, som bodde i Oslo, og som var hore.
Cilla sa at foreldra ikke kunne gjøre noe.
For noen folk kom bare hjem til dem for å hente dattera, da.
Jeg skrev da, at da burde foreldra flytte med dattera til USA, (eller noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Cilla sa også det en gang, at hu hadde blitt kjent med en av Degos sine dame-bekjentskaper, på Majorstua.
Og Cilla sa at hu venninna til Degos, hu hadde fortalt henne det.
At når hu sugde Degos og dem.
Så hadde hu pikkene dems langt nedi halsen.
For hu likte ikke å få sæd i kjeften da, (sa Cilla).
Så hvis hu hadde pikkene dems langt nedi halsen, så slapp hu å smake på spermen, når det gikk for de her Majorstua-guttene, da.
(Sa Cilla at hu venninna til Degos hadde sagt, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På #blablabla så hang det også noen ganger en kar som kalte seg for 'Wazted', (og som egentlig het Ove, vel), husker jeg.
Og han syntes jeg at var litt artig, for han bodde på et sted som het Ågotnes, (husker jeg).
Og jeg hadde jo en farmor som het Ågot.
(Nemlig bestemor Ågot).
Og Wazted var visst kjent i hele Ågotnes, da.
For en lørdag kveld, før han gikk og la seg, etter en fest.
Så hadde han visst klippet av ledningen til de elektroniske kirkeklokkene, til kirka i Ågotnes, da.
For å slippe å bli vekket av disse, mens han var fyllesyk, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Ågotnes, det var visst ikke så langt fra Bergen, da.
Og Ågotnes-folk, de blir visst kalt for striler, (som vel betyr bønder), av bergensere, sa Cilla en gang, forresten.
Og en gang, så kjørte Wazted og noen kamerater, fra Ågotnes og til Nattlandsfjellet, i Bergen.
For å besøke Cilla, da.
En gang hu var aleine hjemme, vel.
Uten at hu hadde bedt om besøk, vel.
Så hva som egentlig skjedde da, det veit jeg ikke.
For det her skjedde jo på Vestlandet, og jeg bodde jo i Oslo sentrum, på den her tida, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, på slutten av 90-tallet.
At jeg leste i Aftenposten, (må det vel ha vært), at bruk av hasj, ble avkriminalisert, i land som Tyskland og Storbritannia, vel.
(Noe sånt).
Og samtidig, så var det folk på kanalen #Oslo, på irc, som reklamerte, (av en eller annen grunn), for fordelene ved å røyke hasj, da.
Og som sa at hasj var mindre skadelig, enn alkohol og sånn, da.
Og samtidig så kjeda jeg meg vel litt, på den her tida.
Og jeg følte meg litt dum, for jeg hadde jo trodd at jeg skulle bli ny butikksjef, på Rimi Munkelia.
Men så ble jeg istedet ny butikksjef, på den mindre butikken, Rimi Nylænde, da.
Så jeg begynte jo å festrøyke igjen, på den her tida, (husker jeg).
Og både Pia og Axel, de røyka hasj, (på den her tida).
Jeg huska at Pia en gang, (rundt 1998, må det vel ha vært), i Tromsøgata, (på det andre stedet, som hu bodde der), lagde en joint.
Og så røyka Axel hele jointen, uten at noen andre fikk tatt et trekk.
Med bare magadrag, da.
Så da ble jeg litt sjokkert over Axel, husker jeg.
Og jeg skjønte heller ikke hvorfor Pia lot Axel røyke hele jointen hennes.
Men vi prata vel om noe annet da, (mens Axel røyka den jointen), så det er mulig at Pia og Axel glemte seg bort, (eller noe sånt).
Det er mulig.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var jo også sånn, at tante Ellen i Sveits, hu var gammel hippie, da.
Og da Pia og jeg, besøkte henne i Sveits, sommeren 1987.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Så fortalte tante Ellen oss det, at hu dyrka noen slags frø, som hu fant i fuglefrø-poser, i hagen sin.
Og så ble det til en slags mild type marijuana.
Som hu pleide å sende i posten, til ei venninne i Danmark.
Og da skreiv tante Ellen bare at det var urtete, på pakken, (som hu sendte til Danmark), husker jeg, at hu sa.
Og da jeg var i militæret, så hadde jo lagfører Bricen, (på lag 2), mer eller mindre mobba meg, fordi jeg ikke hadde sett hasj engang, da.
Så jeg tenkte at jeg måtte finne på noe spennende.
For å komme over skuffelsen min.
Over at jeg ikke ble butikksjef, på Rimi Munkelia, da.
For jeg hadde vel sikkert fått et trekk, av en joint, en gang, hos Pia.
Men jeg hadde aldri merka noe virkning, av hasj, da.
Sånn som man kan lese om, i Ingvar Ambjørnsens oppvekst-bøker, (som 'Hvite Niggere', osv), som Cecilie Hyde lånte meg, på slutten av 80-tallet.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Så jeg nevnte vel på #blablabla, da.
At jeg var litt nysgjerrig på hasj, og at jeg tenkte at jeg kanskje skulle prøve det, for å finne ut hvordan det var.
Og Cilla, hu sa vel det.
(Enten da, eller en gang tidligere).
At Degos kunne få tak i hasj.
Så Glenn Hesler aka. Kazuya og meg.
Vi ble enige om det, at vi skulle spleise på å kjøpe, fem gram hasj, da.
Så jeg kjørte Sierra-en min bort til Majorstua.
Og møtte en kamerat av Degos, ikke så langt unna videobutikken, like før Majorstuakrysset der liksom.
Hvis man kjører vestover.
Og han kameraten til Degos, han viste meg hvor jeg skulle kjøre.
Og så møtte vi en kar ved ringveien, vel.
Som kameraten til Degos kjøpte hasj av da.
For mine penger, vel.
(Nemlig 500 kroner, da).
Og da reiv vel han kameraten til Degos av litt hasj, som han liksom fikk selv, da.
(Hvis ikke han kjøpte hasj til seg selv og, da).
For Degos og dem pleide å røyke litt hasj, mens de så på Torsdagsklubben, på TV, fortalte han kameraten til Degos, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
(Jeg var forresten også hjemme hos Degos en gang.
Etter at jeg ble butikksjef, vel.
For Cilla sa vel på irc, at jeg var invitert dit, da.
Og Degos bodde i en leilighet, ovenfor brannstasjonen, på Majorstua, husker jeg.
(For jeg parkerte Sierra-en min litt sånn nonsjalant foran brannstasjonen der, mener jeg å huske.
Mens det var snø, tror jeg.
For jeg var ikke så flink til å finne parkeringsplasser, i Oslo.
Og jeg hadde ikke tenkt å være på besøk hos Degos, og vennene hans, så lenge, da).
Og på veggen, så hadde foreldrene til Degos, (som ikke var hjemme vel), de hadde et maleri som var malt for å se ut som et fotografi, (eller noe sånt), mener jeg å huske.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det jeg så gjorde.
Det var at jeg på en fredag, (var det vel), som jeg hadde fri.
Så dro jeg ut til Axel, (som var aleine hjemme), på Vestre Haugen, da.
For jeg visste jo det, at Axel hadde røyka en joint, ved kun å bruke magadrag.
Selv om dette var i 1999, vel.
Og Axel bare var 18 år, da.
Så jeg tok med noe hasj, og kjørte til Vestre Haugen, da.
(Etter å ha først ha avtalt med Axel, da).
Og på bensinstasjonen, på Vestre Haugen, så kjøpte jeg også en tobakkspakke, da.
Sånn at Axel kunne lage en joint, da.
Og jeg hadde også med en flaske vin, (husker jeg).
For jeg hadde vel avtalt med Axel, å ta med en flaske rødvin, som jeg hadde stående, i stue-reolen min, da.
(Muligens den vinflaska som jeg vant, i appelsinkonkurransen, (til Norgesfrukt), med Rimi Nylænde.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Axel hadde bestilt en sterkt krydret pizza, husker jeg.
Som han ikke hadde spist opp alt av, da.
Og som han bydde på restene av, da.
Mens han lagde en joint, da.
Og vi drakk vel også opp den flaska med rødvin, som jeg hadde med, (mener jeg å huske).
Og etter at jeg hadde røyka cirka halvparten, av den jointen, som Axel lagde.
Så husker jeg det, at musikken, på radioen, (som Axel hadde skrudd på), ble som den fineste sangen, som jeg noen gang hadde hørt, cirka.
For det var liksom sånn, at jeg plutselig hørte musikken mye tydeligere, og sånn, da.
Og at musikken liksom gikk veldig tregt, da.
Men jeg hørte musikken på en helt annen måte, da.
Og jeg klarte ikke å høre hvilken sang det var.
Men den sangen varte liksom veldig lenge, da.
Og den sangen var liksom kjempefin, da.
Og jeg hørte liksom hver eneste tone, i den sangen, veldig klart, da.
Så det her var jo rimelig spesielt, husker jeg, at jeg syntes.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hørte på den sangen, så sovna jeg, på sofaen, i stua til Axel og dem, husker jeg.
Og så våkna jeg noen timer seinere og var veldig tørst da, (husker jeg).
Jeg så at Axel hadde lagt seg på det ganske lille gutterommet sitt der.
Og at vasken der, var full av oppvask, da.
Så det frista ikke å fylle et glass med vann der.
For det gikk ikke an å flytte springen, for stabelen med oppvask var så høy, da.
Og jeg ville ikke vekke Axel, ved å velte den oppvask-stabelen, da.
Og jeg hadde ikke lyst til å drikke fra baderomskrana dems heller.
Det hadde blitt litt spesielt, syntes jeg.
Så jeg gikk ut en tur, da.
For jeg tenkte at jeg kunne gå til den bensinstasjonen, på Vestre Haugen, (der hvor jeg hadde kjøpt den tobakkspakka, dagen før), og kjøpe meg noe å drikke, da.
Men på veien, til bensinstasjonen, så gikk jeg forbi Sierra-en min, da.
Som stod parkert på en parkeringsplass der, da.
Og da ble det bare sånn, at jeg starta bilen, og kjørte til bensinstasjonen, da.
Og kjøpte meg noe å drikke der, da.
Men da jeg kjørte tilbake igjen, til borettslaget til Axel der.
(En kjøretur på et minutt eller to, kanskje).
Så så jeg det, at en politibil, kjørte med lysene av, rett bak meg.
Så jeg kjørte ikke inn på parkeringsplassen der, hvor Axel bodde.
Men jeg kjørte forbi innkjøringa der, og stoppa litt lenger bort, da.
For jeg lurte på hva politiet ville, da.
Og da kom politiet bort til meg, og ville kjenne på ånden min, da.
Og jeg hadde jo drikki vin og spist sterk pizza.
Så det lukta vel ikke sprit eller øl, av ånden min, kanskje.
Men det lukta vel krydder og vin, da.
(Noe sånt).
Og han politimannen tolka det kanskje som pizzalukt, da.
(Det er mulig).
Og han politimannen ba meg så om å få se på førerkortet mitt, da.
Og jeg bare ga han hele den svære lommeboka mi, (husker jeg).
Hvor resten av hasjen lå sammen med myntene, osv.
Men han politimannen ville ikke ha hele lommeboka mi, da.
Men han ba meg om å ta ut førerkortet da, husker jeg.
Og så lot han meg kjøre, da.
Så da snudde jeg, (med litt problemer), og kjørte inn på pakeringsplassen, til borettslaget, der hvor Axel og dem bodde, da.
Og jeg forklarte også politimannen det, at jeg hadde liggi og sovi, da.
Og at jeg var litt trøtt.
Men at jeg bare skulle bare kjøpe noe å drikke, på bensinstasjonen, da.
Og jeg kjørte også veldig sakte og rolig, da.
Til og fra den bensinstasjonen, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dagen etter.
(Som vel var en lørdag).
Så ville Axel at jeg skulle kjøre ned til sentrum, husker jeg.
Og Axel dro meg med inn på Byporten-senteret, der.
Mens han vel signaliserte til noen pakistanske ungdommer, (sånn som jeg oppfatta det, ihvertfall), som vanka, inne på Byporten der.
Og liksom nikket mot meg, da.
(Sånn at de her utlendingene skulle legge merke til hvem jeg var, da.
Noe sånt).
Mens noen damer prata om meg, (mener jeg, at jeg overhørte).
Hu ene syntes jeg var kul, da.
Mens hu andre syntes det så ut som at jeg hadde sovet i klærna mine.
Og da sa hu første at det hadde jeg sikkert gjort og.
(Og det hadde jeg jo gjort, og.
På sofaen til Axel og dem der, mener jeg).
Hvis jeg hørte riktig, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her, så kjørte jeg med Axel i passasjersetet, opp mot Majorstua.
(Av en eller annen grunn).
Og mens jeg kjørte vestover der.
Rett bak slottet, muligens.
(Noe sånt).
Så så jeg plutselig Vanja Bergersen, på fortauet, (husker jeg).
Hu gikk der sammen med en ganske kraftig nordmann, (husker jeg).
Og jeg liksom formet munnen min, mot henne, og spurte: 'Er det Vanja', (uten å bruke stemmen), da.
Og hu sa at det var henne, da.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt ganske mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
mandag 1. oktober 2012
Jeg sendte en e-post til the Jobcentre
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Appeal to Birkenhead Benefit Centre
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Mon, Oct 1, 2012 at 4:22 PM
To:
Contact-Us <Contact-Us@jobcentreplus.gsi.gov.uk>
Cc:
"emb.london" <emb.london@mfa.no>, DWP ICE gateway team <ice@dwp.gsi.gov.uk>, CONTACT-US <CONTACT-US@dwp.gsi.gov.uk>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, specialistsupport <specialistsupport@citizensadvice.org.uk>, gbrlo <gbrlo@unhcr.org>, "mail.gva" <mail.gva@efta.int>, "hv-02.kontakt" <hv-02.kontakt@mil.no>, Melanie Wright <MWright@ingeus.co.uk>, Liverpool Direct <liverpool.direct@liverpool.gov.uk>
Hi,
I'm refering to your letter from manager Ian Marshall, from 26/9, which I got in the post today.
You write that you can not pay me Jobseekers Allowance, from 15/9.
I've been told by the Jobcentre in Williamsson Sq., a couple of years ago, that I can get jobseekers-allowance untill I find a new job.
I'm still unemployed, I only have two small businesses.
But they I worlk with on Sundays, on my spare-time, and I don't earn any money from them yet.
It's like the Jobcentre is putting me on a roller-coaster, now.
First you stop my jobseekers-allowance for no good reason.
Then you start it again.
And now you have stopped it again.
I found roller-coasters amusing when I was a child.
And not as an adult, when it comes to my income.
A week or two back I was more or less starving due to your cruel and unreasonable stop in my Jobseekers Allowance.
Now you want to put more grey hairs into my hair and starve me again, it seems.
For no reason at all.
You don't give a reason for you terror against me.
People who are this cruel shoud work with putting spread on sandwiches.
They shouldn't be in power and distroy peoples life.
Please stop this madness and let me have my Jobseekers Allowance untill I find a new job.
I've showed you my jobseekers-diary every fourthnight since I became unemployed.
So I'm doing my part of the deal, I think.
Erik Ribsskog
PS.
I attach a scanned copy of the mentioned letter.
| 4 attachments | |||
| |||
| |||
| |||
| |||
PS.
Her er vedleggene:
Mer om budsjett
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
*****7867/Fwd: CCCS
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Mon, Oct 1, 2012 at 3:32 PM
To:
offers <offers@wescot.co.uk>
Cc:
Q&A <contactus@cccs.co.uk>
Hi,
it should be D3/49597867, (like I wrote in the subject-line in the e-mail I sent you on 20/9).
I repeat my token-payment offer on £1 a month, like I offer all my other creditors untill I find new employment.
Hope this is alright!
Best regards,
Best regards,
Erik Ribsskog
Good morning,
Please provide the wescot reference beginning with D3 or DM
Kind regards
Rebecca Stearman
Offers Administrator
email:
offers@wescot.co.uk
From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sent: 28 September 2012 14:34
To: Correspondence Queries
Cc: offers
Subject: Re: *****7867/Fwd: CCCS
Hi,
thank you for your e-mail!
Yes, I send a copy of this e-mail to Wescot as a reminder of my token-payment-offer, of one pound a month untill I find new employement.
Thank you very much for the help with this!
The information I sent to Capital One was a new token payment-offer after I had to move to Sunderland for some months last year.
Thanks again for the advice!
Best regards,
On Fri, Sep 28, 2012 at 12:37 PM, Correspondence Queries <client@cccs.co.uk> wrote:
Hi Erick
Thank you for your email about your Wescot and Capital One accounts.
If you have concerns over the wording of the letter from Wescot, I would advise you to raise a complaint directly with them.
The complaint procedure can take up to 8 weeks and if you are unhappy with any response they give you, you can raise this further with the financial ombudsman service.
You don’t need to fill out the budget form that Wescot have sent you. You have advised them that you have already completed a budget with us. Both forms cover the
same areas. If you need a copy of the budget that you completed with us, please let me know as I can send this out to you. The budget can also be sent to Capital One.
I wouldn’t advise you to stop making payments towards the Wescot account. It is in your best interest and benefit that you carry on making a token payment. It will
show that you are willing to pay the account off.
If you don’t make a payment, the creditor can take further action.
I understand you would like to keep the contact in writing but it is also best that you call them to discuss your concerns. This will eliminate any responses about
them not receiving your letters.
You can ask for a Data Access Request from them which will provide you with all the notes made on your account. There may be a charge for this request.
Can you advise me what information you sent to Capital One for them to reject your signature? If your signature hasn’t changed, I would advise you to contact Capital
One and ask for a further explanation, i.e. are they comparing your signature to the signature on the original credit agreement?
Again, you can ask for a Data Access Request to see what has been noted on your account and there may be a charge for this request.
I hope this has been helpful.
If you have any further queries, please contact us on 0845 272 5400, lines are open 8am to 6pm, Monday to Friday, you can email us at
client.service@cccs.co.uk.
Kind regards
Paul Marshall
Correspondence Co-ordinator
From: Erik
[mailto:eribsskog@gmail.com]Sent: 26 September 2012 00:05
To: Correspondence Queries
Subject: Re: *****7867/Fwd: CCCS
Hi,
I've gone to business-school and letters shouldn't contain lies even if they are standard letters.
I'm not making a token-payment here, you haven't read up.
Erik Ribsskog
PS.
On Tue, Sep 25, 2012 at 10:33 AM, Correspondence Queries <client@cccs.co.uk> wrote:
Hi Erik
Thank you for contacting us about your account with Wescot.
Creditors will often send standard collection letters out to you. Standard letters will include certain phrases that may not fit entirely, such as "we have not received a reply".
Unfortunately even though you are making a token payment we cannot stop creditors from contacting you. You should continue to keep your creditors up to date with your financial situation and offer them the most fair and reasonable offer you can.
It may be best to call your creditors and speak to someone directly. That way all issues can be discussed there and then.
If you have any further questions or need some more advise, you can call us on 0845 272 5400. Lines are open from 8am to 6pm, Monday to Friday. You can also email us at
client.service@cccs.co.uk.
Kind regards
Gurj
Correspondence Advisor
We are altering the way in which we handle your correspondence to ensure we safeguard your personal information at all times.
In order for us to do this we will be making some changes to the way in which we validate your identity.
The next time you contact us, we will require you to provide us with at least 2 pieces of information from the list below:
· Client reference number
· Postal address
· Postcode
· Telephone number
· Email address
Please make sure you provide this information along with your full name on every communication you send to us. If not, we will prompt you for these details and this may delay your reply.
Thank you
The Correspondence Team
We are altering the way in which we handle your correspondence to ensure we safeguard your personal information at all times.
In order for us to do this we will be making some changes to the way in which we validate your identity.
The next time you contact us, we will require you to provide us with at least 2 pieces of information from the list below:
·
Client reference number
·
Postal address
·
Postcode
·
Telephone number
·
Email address
Please make sure you provide this information along with your full name on every communication you send to us. If not, we will prompt you for these details and
this may delay your reply.
Thank you
The Correspondence Team
-----Original Message-----
From: Erik ******* [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sent: 20 September 2012 14:41
To: offers
Cc: Q&A
Subject: Your ref: ******7867/Fwd: CCCS
Hi,
I'm refering to your Final Notice-letter from 17/9, which I recieved today.
You there write: 'but we have not received a replyto our previous correspondence'.
But this isn't right, I've earlier written to you e-mails a lot of times offering a token-payment.
Is this the Candid Camera?
Your partner Capital One also did a practical joke like this, when they told me my signature wasn't mine last year.
Please stop with the monkey-business, and be serious.
I hope the CCCS can stop your funny bailiff-actions and lies.
Erik ****
---------- Forwarded message ----------
From: Q&A <contactus@cccs.co.uk>
Date: Mon, 20 Aug 2012 17:37:39 +0100
Subject: CCCS
To: Erik******** <eribsskog@gmail.com>
Good afternoon
Thank you for your email.
There isn't anything in the Consumer credit Act that states you must supply these details to a creditor. You can always provide them a copy of the budget and list of creditors that you have done through us.
Regardless of whether they accept the offer or not please continue to make the token payment.
Kind regards
Jonathan
Follow us on Twitter
http://twitter.com/moneyaware
Like us on Facebook
http://www.facebook.com/
Read the MoneyAware blog
http://moneyaware.co.uk/
P Please consider the environment before printing this e-mail.
______________________________
From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sent: 19 August 2012 20:59
To: Q&A
Cc: offers@wescot.co.uk
Subject: Problems with Wescot/Fwd: Update/Fwd: Wescot reference:
*******867 (Regarding Capital One-debt).
Hi,
I've told Wescot I'm unemployed and have offered them a £1 monthly token-payment untill I find new employment.
(Like I've offered my other creditors).
Wescot don't accept but wants me to fill out an income and expenditure-form.
I can't remember that you at CCCS have mentioned that I have to fill out a form like that, when I do budget-work.
It's like they go a bit to close, and this seems unecessary, to me.
What do you think at CCCS about this?
Does the law say that I have to fill out a form like that?
I attach the letter from Wescot.
Yours sincerely,
Erik *******
---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Fri, Aug 10, 2012 at 10:35 PM
Subject: Update/Fwd: Wescot reference: *******867 (Regarding Capital One-debt).
To: offers@wescot.co.uk
Hi,
I got an income and expenditure-form, in the post, from you, earlier this week.
I don't understand the point in me filling out that form.
I've already told you that I'm on budget in co-operation, with the CCCS, and that I only can afford to pay a token-payment, (on £1), untill I find new employment.
So this is my offer.
I don't understand why you send me this form.
I think is unnessesary paper-work then.
None of my other creditors have sent me a form like that.
They have just accepted my token-payment-offer.
So I hope you can set up a direct debit-agreement, for £1 a month, for this debt.
Hope this is alright!
Best regards,
Erik *********
---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Sat, Jul 21, 2012 at 10:31 AM
Subject: Wescot reference: ******867 (Regarding Capital One-debt).
To: offers@wescot.co.uk
Hi,
I'm refering to your letter from 19/7, which I got in the post today.
I'm currently unemployed, and on a budget in co-operation, with CCCS.
My offer to you is the same as to my other creditors, and that is that I pay a one pound token-payment, each month, until I find new employment.
Hope this is alright!
Yours sincerely,
Erik ********
VISIT OUR WEBSITE AT http://www.cccs.co.uk/
------------------------------
This email message is intended for the individual to whom it's addressed
and may contain information that is privileged and confidential. If you are
not the intended recipient, you are hereby notified that any use or dissemination
of this communication is strictly prohibited. If you have received this information
in error, please return it to us immediately and delete it from your computer.
The contents or opinions expressed within this email are not intended to
represent the views of CCCS unless specifically stated to be so.
This email is not guaranteed to be free from any computer viruses, although
it has been checked using the Trend Virus Suite. You should check this email
and any attachments for the presence of viruses before downloading any files.
Foundation for Credit Counselling, trading as Consumer Credit Counselling Service ("CCCS").
Registered Office: Wade House, Merrion Centre, Leeds, LS2 8NG. Registered in England
Company No 2757055. Registered Charity No. 1016630"
VISIT OUR WEBSITE AT
http://www.cccs.co.uk
------------------------------
and may contain information that is privileged and confidential. If you are
not the intended recipient, you are hereby notified that any use or dissemination
of this communication is strictly prohibited. If you have received this information
in error, please return it to us immediately and delete it from your computer.
The contents or opinions expressed within this email are not intended to
represent the views of CCCS unless specifically stated to be so.
This email is not guaranteed to be free from any computer viruses, although
it has been checked using the Trend Virus Suite. You should check this email
and any attachments for the presence of viruses before downloading any files.
Foundation for Credit Counselling, trading as Consumer Credit Counselling Service ("CCCS").
Registered Office: Wade House, Merrion Centre, Leeds, LS2 8NG. Registered in England
Company No 2757055. Registered Charity No. 1016630"
Registered in Scotland No. SC84131, Registered Office: Kyleshill House, 1 Glencairn Street, Saltcoats, Ayrshire KA21 5JT
Please consider the environment before printing this email. Wescot, helping to make a difference
Confidentiality Notice. The information in this e-mail is confidential and for use by the addressee(s) only. If you are not the intended recipient (or responsible for delivery of the message to the intended recipient)
please notify us immediately (on 01482 590590 (UK) or +44 1482 590590 (international)) and delete this message from your computer: you may not copy or forward it, or use or disclose its contents to any other person.
As Internet communications are capable of data corruption, Wescot Credit Services Ltd does not accept any responsibility for changes made to this message after it was sent. Please note that Wescot Credit Services Ltd
does not accept any liability or responsibility for viruses and it is your responsibility to scan attachments (if any). Opinions and views expressed in this e-mail are those of the sender and may not reflect the opinions and views of Wescot Credit Services
Ltd.
Min Bok 5 - Kapittel 65: Mer fra høsten 1999
Etter at mora mi døde, høsten 1999, så ble det bestemt, (av Jan Graarud og meg), at jeg ikke skulle være med på hele det årlige butikksjef-seminaret, på Storefjell.
(Siden dette var så kort tid, etter at mora mi døde, da.
Så det passa kanskje ikke for meg, å være med på for mye fyll og spetakkel, liksom da).
Så det holdt hvis jeg var der på fredagen da, sa Jan Graarud.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg kjørte opp til Storefjell da, tidlig på fredagen, da.
Jeg hadde ikke kjørt opp til Geilo før.
Men jeg hadde sjekket veien på nettet, (eller noe sånt), da.
Og det var bare å kjøre av E18, ved Sandvika, vel.
Og så kjøre videre til Hønefoss.
Og så bare kjøre oppover Hallingdalen, da.
(Noe sånt).
Det vil si forbi Vassfaret osv., hvor vi egentlig skulle ha dratt på klassetur, i niende klasse, vel.
Men som klasseforstander Aakvåg avlyste, vel.
(Av en eller annen grunn).
Det var litt morsomt å kjøre bil oppover Hallingdalen.
Jeg kjørte et stykke bak en bil, som nesten var en veteranbil, vel.
Før den bilen stoppet langs veien, da.
Det var første gang jeg kjørte oppi 'Dalom', så jeg likte ikke å kjøre forbi og sånn, da.
Så derfor kjørte jeg et stykke bak den bilen.
Og jeg husker også at jeg så forlatte hus, som jeg tenkte at det kanskje hadde vært artig å eie.
Det får en til å tenkte liksom da, å se sånne forlatte hus, langs veiene.
(Syntes nå jeg, ihverfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kjørte innom Rimi, da jeg kom til Geilo.
Og jeg veit ikke om butikksjefen der, var med på seminaret, eller ikke.
Seminaret var ihvertfall for et par hundre butikksjefer vel, fra Østlandet, da.
Og da jeg kom opp til Storefjell høyfjellshotell.
Så syntes jeg det var så dumt.
For omtrent det eneste som foregikk der.
Det var at Blomster-Finn var der.
Og så måtte vi gjøre masse meningsløse greier, som Blomster-Finn fant på, i grupper, da.
(Av en eller annen grunn).
Før det ble utdelt øl og sånn.
Og Jan Graarud prøvde vel å få meg til å drikke en øl eller to, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Men jeg skulle jo kjøre hele veien tilbake til Oslo.
Så det måtte han da ha skjønt, at ikke var aktuelt.
Så hva han tenkte på, det veit jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På veien tilbake til Oslo.
Så kjørte jeg innom en beninstasjon, husker jeg.
Som lå ved Geilo der, da.
(Hvis det ikke var Gol, da).
Og en som skulle kjøre nordover, spurte om det var is på veien, husker jeg.
Så jeg tenkte at det var vel det som var normen, på den her bensinstasjonen, å spørre om sånt, da.
Så jeg spurte hu bensinstasjon-dama hvordan det var sørover, da.
Men jeg fikk vel ikke noe klart svar, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På veien tilbake til Hønefoss, så tror jeg at jeg muligens sovna litt ved rattet.
For jeg var så trøtt.
Jeg husker ihvertfall at jeg lurte på om en bil kjørte forbi meg kjempefort, og så ble borte.
Men det er mulig at dette var noe jeg drømte.
(Hvem vet).
Jeg sleit ihvertfall skikkelig med å holde meg våken, husker jeg.
Og fjernlysa på bilen, de var vel også i ustand, (eller noe), tror jeg.
For jeg var mest vant til å kjøre, inne i Oslo, da.
Så jeg fikk aldri helt dreisen på de fjernlysa, på den bilen, noen gang, (må jeg innrømme).
Eller jeg glemte muligens hvordan de virka, mellom hver gang jeg brukte dem, da.
(Noe sånt).
Men det er mulig at de var i ustand, og.
Men jeg husker at jeg ihvertfall fikk dem til å virke en gang, på den bilen.
Men den bilen, den var mye på verksted, for topplokket på motoren måtte byttes, (eller noe sånt), og det var bare begynnelsen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg kom tilbake til Oslo.
Så skulle jeg jobbe på lørdagen, fra klokka 13, vel.
For jeg pleide å sitte i kassa selv, på lørdagene.
Etter at butikken hadde blitt rana, to-tre ganger, da.
På noen måneder, i 1999.
Så jeg tenkte det, at hvis jeg selv satt i kassa, på lørdagsettermiddagene.
Så ville kanskje ranerne tenke seg om to ganger, før de rana butikken, da.
Eller, det her var vel egentlig mest for å roe ned betjeningen.
For det første ranet, i 1999, det var på Rimi Munkelia, (mener jeg å huske).
Og da ringte butikksjef Thomas Kvehaugen meg derfra.
Og han var nedfor, for han bekymret seg over hvordan de ansatte ville reagere, på det her ranet, da.
Og det var jo oppgangstider, på den her tiden.
Så det siste vi butikksjefene trengte, var jo ran, liksom.
For vi hadde problemer, med å få tak i nok medarbeidere, fra før, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men da jeg skulle kjøre til jobben, på lørdagen.
Så tuta noen på meg, på veien opp mot Sinsenkrysset, (husker jeg).
Den veien som Sinsentrikken kjører i vel.
Og da skjønte jeg det, at det ene dekket mitt var flatt, da.
Så da svingte jeg av den veien, rett før Sinsen-krysset, og dro innom et dekkverksted, for å bytte til reservedekk, da.
Et sted hvor jeg hadde bytta dekk før muligens.
Det var et sted på Sinsen som noen innvandrere drev, vel.
Og da jeg ringte assistent Stian Eriksen, og fortalte det, at jeg ble litt forsinka, siden det ene dekket, på bilen min, hadde punga.
Så hørtes han rimelig sur og skuffet ut, (mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at regionsjef Jon Bekkevoll, han gikk bort til meg, og sa 'kondolerer', på et butikksjef-møte, i auditoriet, ved siden av kantina, på hovedkontoret til Hakon, (husker jeg).
(Ikke så lenge etter at mora mi hadde dødd, da).
Og det var også på den her tida sånn, at ei butikksjefdame hadde dødd, mens hu kjørte, fra Sverige til Norge.
Og dette fortalte Jon Bekkevoll om, i det auditoriet, på Hakons hovedkontor da, (husker jeg).
Og da gikk det en slags støy, gjennom forsamlingen, husker jeg.
Som om at folk fikk sjokk, eller noe.
Og liksom sa noen lyder, sånn halvveis i sjokk, (eller noe), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og distriktsjef Jan Graarud.
Han fortalte meg også på jobben, at mora hans hadde fått brystkreft.
Og så lurte han på om det var det mora mi også hadde hatt.
Og jeg var forklarte at det var det, da.
Også lurte Jan Graarud på om det brystkreft-greiene var fælt, da.
Og da nikka jeg vel bare, (eller noe sånt).
For jeg huska jo hvordan mora mi hadde sett ut, som død.
For hu så jo ut som om hu var femti år eldre enn hu egentlig var, (eller noe).
Siden trynet hennes var helt sånn forvrengt nesten, da.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall.
(Fra da søstera mi og jeg, dro til Moss sykehus, for å se den døde, da.
Dagen etter at mora mi hadde dødd).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at den lørdagen, som Rimi Nylænde ble rana, for den andre eller tredje gangen, i 1999.
Så var jeg så lei, av å tenke på butikken, da.
For jeg tenkte vel en del på det Thomas Kvehaugen hadde sagt da, om at betjeningen ble urolig, av disse ranene, osv.
Og derfor så hadde jeg ikke lyst til å sitte hjemme, da.
Jeg ville komme meg ut litt, liksom.
Så da tre 16-år gamle damer, i Lørenskog.
Ville at jeg skulle leke råner, og møte dem, ved Statiol-stasjonen, ved siden av Robsrudjordet Grill, (der hvor hu tremenningen min Anita, pleide å jobbe, på 80-tallet, og hvor Øystein Andersen og jeg noen ganger fikk gratis burgere).
Så slo jeg til på det.
For jeg måtte liksom komme meg ut døra da, syntes jeg.
For jeg trengte litt avveksling, da.
For jeg trengte å få noe annet å tenke på, enn ran, liksom.
Så jeg møtte tre sånne seksten år gamle damer, som heller ikke hadde noe å gjøre vel.
Utafor Statoil-stasjonen på Lørenskog, da.
Og jeg bare såvidt hilste på de her damene.
De spurte om jeg forventa å få gruppesex, husker jeg.
Men jeg fortalte vel det, at det hadde vært ran på jobben, og at jeg bare trengte en unnskyldning, for å komme meg litt ut døra, liksom.
Og det er mulig at jeg fikk en klem, eller noe.
Noe sånt.
Og en uke eller to seinere, så ville de her jentene, at jeg skulle hente dem.
Ikke så langt unna Triaden-senteret der, hvor jeg pleide å jobbe, på begynnelsen av 90-tallet, (på OBS Triaden).
Og så ville de bli med hjem til meg da, for å se på leiligheten min.
(Selv om hu ene seksten år gamle dama da vel var byttet ut, med en femten år gammel HV-ungdom dame, vel.
Fant jeg ut seinere.
Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu ene av disse tenåringsjentene.
Ei som het Sara, vel.
Hu kritiserte hvilken vei jeg kjørte, mellom Lørenskog og St. Hanshaugen, da.
Jeg kjørte om en sidevei til Karl Johan, liksom.
For jeg syntes at den veien var grei å kjøre, da.
(For jeg pleide å kjøpe burger, etter jobben, på Burger King i Karl Johan, osv).
Men det er mulig at en annen vei ville ha vært raskere, da.
Det er mulig.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vel hjemme hos meg, så dro jeg på videobutikken, ved siden av apoteket der.
Og leide en Jim Carrey-film som het 'The Truman Show', vel.
Som jeg lot de her jentene få se på, da.
Og hu som var i undommens HV, hu lot jeg øve på adskillelse og sammensettelse, av AG-en min da, (husker jeg).
Hu Sara, hu ville låne en joggebukse av meg, (husker jeg), av en eller annen grunn.
Og selv om hu Sara bare var seksten år gammel, så hadde hu ei sånn fleskete hengerumpe, (husker jeg).
Hu tredje, det var ei fin brunette, husker jeg.
Og hu gikk med noen sko på seg inne, vel.
Og hu liksom gjorde seg til litt da, (som at hu visste at hu var deilig), når hu skulle låne doen min osv., da.
Og jeg sa fra til hu Zera, (Linda Woll, fra Halden), på irc, at hu brunetta med det lange håret og den slanke og smekre kroppen, hadde noen sko, som vel var ganske kule, da.
Og hu Zera lurte vel på hvordan sko det her var, da.
Og jeg fikk vel da telefonnummeret, til hu brunetta, av Sara, som jeg sendte en tekstmelding til, vel.
Og så ga jeg vel det telefonnummeret videre, til hu Zera, da.
(Noe sånt).
Og jeg har seinere lurt på, om hu pene brunetta, kan ha vært Marion Ravn.
Ihvertfall så ligna hu litt, vil jeg si.
Men det her tørr jeg ikke å si sikkert, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og noen uker etter det her, så fikk jeg plutselig mellom 110.000 og 115.000 inn på kontoen min, (husker jeg).
Og det var en slags livsforsikring, etter mora mi, husker jeg.
Som søstera mi hadde prata om, da.
Og da, så kjørte jeg bare litt rundt, siden jeg lurte på hva jeg kunne bruke penger på, seint på kvelden.
Og hu Sara, (som noen ganger sendte tekstmeldinger til meg), hu ville at jeg skulle kjøpe 'Californication'-albumet, til Red Hot Chili Peppers, til henne.
Siden jeg fikk så mange penger, da.
Og jeg kjørte til en bensinstasjon, ved Furuset, og kjøpte det albumet, (var det vel).
Og da mener jeg at Kamal, fra Rimi Klemetsrud og Rimi Bjørndal, jobba på den bensinstasjonen, da.
Men jeg sa ikke 'hei', (eller noe).
For navnet hennes var skrevet litt annerledes vel, på navnskiltet hennes.
Enn sånn som hu skrev det, da hu jobba på Rimi Bjørndal, da.
(Hvis jeg ikke tar helt feil, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg kjøpte også et par kontantkort, til hu Zera, husker jeg.
Siden jeg chatta så mye med henne da, på den her tida.
Så jeg måtte nesten kjøpe noe til henne, syntes jeg.
Selv om jeg aldri møtte henne i RL, (Real Life), som det ble kalt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg kjøpte meg også ting som ny mobil, og jeg oppgraderte PC-en min, og jeg kjøpte merkeklær, og sånn, for de her pengene, etter mora mi, da.
Som varte i et år eller to, vel.
Som jeg skal skrive mer om seinere.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
(Siden dette var så kort tid, etter at mora mi døde, da.
Så det passa kanskje ikke for meg, å være med på for mye fyll og spetakkel, liksom da).
Så det holdt hvis jeg var der på fredagen da, sa Jan Graarud.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg kjørte opp til Storefjell da, tidlig på fredagen, da.
Jeg hadde ikke kjørt opp til Geilo før.
Men jeg hadde sjekket veien på nettet, (eller noe sånt), da.
Og det var bare å kjøre av E18, ved Sandvika, vel.
Og så kjøre videre til Hønefoss.
Og så bare kjøre oppover Hallingdalen, da.
(Noe sånt).
Det vil si forbi Vassfaret osv., hvor vi egentlig skulle ha dratt på klassetur, i niende klasse, vel.
Men som klasseforstander Aakvåg avlyste, vel.
(Av en eller annen grunn).
Det var litt morsomt å kjøre bil oppover Hallingdalen.
Jeg kjørte et stykke bak en bil, som nesten var en veteranbil, vel.
Før den bilen stoppet langs veien, da.
Det var første gang jeg kjørte oppi 'Dalom', så jeg likte ikke å kjøre forbi og sånn, da.
Så derfor kjørte jeg et stykke bak den bilen.
Og jeg husker også at jeg så forlatte hus, som jeg tenkte at det kanskje hadde vært artig å eie.
Det får en til å tenkte liksom da, å se sånne forlatte hus, langs veiene.
(Syntes nå jeg, ihverfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kjørte innom Rimi, da jeg kom til Geilo.
Og jeg veit ikke om butikksjefen der, var med på seminaret, eller ikke.
Seminaret var ihvertfall for et par hundre butikksjefer vel, fra Østlandet, da.
Og da jeg kom opp til Storefjell høyfjellshotell.
Så syntes jeg det var så dumt.
For omtrent det eneste som foregikk der.
Det var at Blomster-Finn var der.
Og så måtte vi gjøre masse meningsløse greier, som Blomster-Finn fant på, i grupper, da.
(Av en eller annen grunn).
Før det ble utdelt øl og sånn.
Og Jan Graarud prøvde vel å få meg til å drikke en øl eller to, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Men jeg skulle jo kjøre hele veien tilbake til Oslo.
Så det måtte han da ha skjønt, at ikke var aktuelt.
Så hva han tenkte på, det veit jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På veien tilbake til Oslo.
Så kjørte jeg innom en beninstasjon, husker jeg.
Som lå ved Geilo der, da.
(Hvis det ikke var Gol, da).
Og en som skulle kjøre nordover, spurte om det var is på veien, husker jeg.
Så jeg tenkte at det var vel det som var normen, på den her bensinstasjonen, å spørre om sånt, da.
Så jeg spurte hu bensinstasjon-dama hvordan det var sørover, da.
Men jeg fikk vel ikke noe klart svar, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På veien tilbake til Hønefoss, så tror jeg at jeg muligens sovna litt ved rattet.
For jeg var så trøtt.
Jeg husker ihvertfall at jeg lurte på om en bil kjørte forbi meg kjempefort, og så ble borte.
Men det er mulig at dette var noe jeg drømte.
(Hvem vet).
Jeg sleit ihvertfall skikkelig med å holde meg våken, husker jeg.
Og fjernlysa på bilen, de var vel også i ustand, (eller noe), tror jeg.
For jeg var mest vant til å kjøre, inne i Oslo, da.
Så jeg fikk aldri helt dreisen på de fjernlysa, på den bilen, noen gang, (må jeg innrømme).
Eller jeg glemte muligens hvordan de virka, mellom hver gang jeg brukte dem, da.
(Noe sånt).
Men det er mulig at de var i ustand, og.
Men jeg husker at jeg ihvertfall fikk dem til å virke en gang, på den bilen.
Men den bilen, den var mye på verksted, for topplokket på motoren måtte byttes, (eller noe sånt), og det var bare begynnelsen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg kom tilbake til Oslo.
Så skulle jeg jobbe på lørdagen, fra klokka 13, vel.
For jeg pleide å sitte i kassa selv, på lørdagene.
Etter at butikken hadde blitt rana, to-tre ganger, da.
På noen måneder, i 1999.
Så jeg tenkte det, at hvis jeg selv satt i kassa, på lørdagsettermiddagene.
Så ville kanskje ranerne tenke seg om to ganger, før de rana butikken, da.
Eller, det her var vel egentlig mest for å roe ned betjeningen.
For det første ranet, i 1999, det var på Rimi Munkelia, (mener jeg å huske).
Og da ringte butikksjef Thomas Kvehaugen meg derfra.
Og han var nedfor, for han bekymret seg over hvordan de ansatte ville reagere, på det her ranet, da.
Og det var jo oppgangstider, på den her tiden.
Så det siste vi butikksjefene trengte, var jo ran, liksom.
For vi hadde problemer, med å få tak i nok medarbeidere, fra før, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men da jeg skulle kjøre til jobben, på lørdagen.
Så tuta noen på meg, på veien opp mot Sinsenkrysset, (husker jeg).
Den veien som Sinsentrikken kjører i vel.
Og da skjønte jeg det, at det ene dekket mitt var flatt, da.
Så da svingte jeg av den veien, rett før Sinsen-krysset, og dro innom et dekkverksted, for å bytte til reservedekk, da.
Et sted hvor jeg hadde bytta dekk før muligens.
Det var et sted på Sinsen som noen innvandrere drev, vel.
Og da jeg ringte assistent Stian Eriksen, og fortalte det, at jeg ble litt forsinka, siden det ene dekket, på bilen min, hadde punga.
Så hørtes han rimelig sur og skuffet ut, (mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at regionsjef Jon Bekkevoll, han gikk bort til meg, og sa 'kondolerer', på et butikksjef-møte, i auditoriet, ved siden av kantina, på hovedkontoret til Hakon, (husker jeg).
(Ikke så lenge etter at mora mi hadde dødd, da).
Og det var også på den her tida sånn, at ei butikksjefdame hadde dødd, mens hu kjørte, fra Sverige til Norge.
Og dette fortalte Jon Bekkevoll om, i det auditoriet, på Hakons hovedkontor da, (husker jeg).
Og da gikk det en slags støy, gjennom forsamlingen, husker jeg.
Som om at folk fikk sjokk, eller noe.
Og liksom sa noen lyder, sånn halvveis i sjokk, (eller noe), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og distriktsjef Jan Graarud.
Han fortalte meg også på jobben, at mora hans hadde fått brystkreft.
Og så lurte han på om det var det mora mi også hadde hatt.
Og jeg var forklarte at det var det, da.
Også lurte Jan Graarud på om det brystkreft-greiene var fælt, da.
Og da nikka jeg vel bare, (eller noe sånt).
For jeg huska jo hvordan mora mi hadde sett ut, som død.
For hu så jo ut som om hu var femti år eldre enn hu egentlig var, (eller noe).
Siden trynet hennes var helt sånn forvrengt nesten, da.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall.
(Fra da søstera mi og jeg, dro til Moss sykehus, for å se den døde, da.
Dagen etter at mora mi hadde dødd).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at den lørdagen, som Rimi Nylænde ble rana, for den andre eller tredje gangen, i 1999.
Så var jeg så lei, av å tenke på butikken, da.
For jeg tenkte vel en del på det Thomas Kvehaugen hadde sagt da, om at betjeningen ble urolig, av disse ranene, osv.
Og derfor så hadde jeg ikke lyst til å sitte hjemme, da.
Jeg ville komme meg ut litt, liksom.
Så da tre 16-år gamle damer, i Lørenskog.
Ville at jeg skulle leke råner, og møte dem, ved Statiol-stasjonen, ved siden av Robsrudjordet Grill, (der hvor hu tremenningen min Anita, pleide å jobbe, på 80-tallet, og hvor Øystein Andersen og jeg noen ganger fikk gratis burgere).
Så slo jeg til på det.
For jeg måtte liksom komme meg ut døra da, syntes jeg.
For jeg trengte litt avveksling, da.
For jeg trengte å få noe annet å tenke på, enn ran, liksom.
Så jeg møtte tre sånne seksten år gamle damer, som heller ikke hadde noe å gjøre vel.
Utafor Statoil-stasjonen på Lørenskog, da.
Og jeg bare såvidt hilste på de her damene.
De spurte om jeg forventa å få gruppesex, husker jeg.
Men jeg fortalte vel det, at det hadde vært ran på jobben, og at jeg bare trengte en unnskyldning, for å komme meg litt ut døra, liksom.
Og det er mulig at jeg fikk en klem, eller noe.
Noe sånt.
Og en uke eller to seinere, så ville de her jentene, at jeg skulle hente dem.
Ikke så langt unna Triaden-senteret der, hvor jeg pleide å jobbe, på begynnelsen av 90-tallet, (på OBS Triaden).
Og så ville de bli med hjem til meg da, for å se på leiligheten min.
(Selv om hu ene seksten år gamle dama da vel var byttet ut, med en femten år gammel HV-ungdom dame, vel.
Fant jeg ut seinere.
Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu ene av disse tenåringsjentene.
Ei som het Sara, vel.
Hu kritiserte hvilken vei jeg kjørte, mellom Lørenskog og St. Hanshaugen, da.
Jeg kjørte om en sidevei til Karl Johan, liksom.
For jeg syntes at den veien var grei å kjøre, da.
(For jeg pleide å kjøpe burger, etter jobben, på Burger King i Karl Johan, osv).
Men det er mulig at en annen vei ville ha vært raskere, da.
Det er mulig.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vel hjemme hos meg, så dro jeg på videobutikken, ved siden av apoteket der.
Og leide en Jim Carrey-film som het 'The Truman Show', vel.
Som jeg lot de her jentene få se på, da.
Og hu som var i undommens HV, hu lot jeg øve på adskillelse og sammensettelse, av AG-en min da, (husker jeg).
Hu Sara, hu ville låne en joggebukse av meg, (husker jeg), av en eller annen grunn.
Og selv om hu Sara bare var seksten år gammel, så hadde hu ei sånn fleskete hengerumpe, (husker jeg).
Hu tredje, det var ei fin brunette, husker jeg.
Og hu gikk med noen sko på seg inne, vel.
Og hu liksom gjorde seg til litt da, (som at hu visste at hu var deilig), når hu skulle låne doen min osv., da.
Og jeg sa fra til hu Zera, (Linda Woll, fra Halden), på irc, at hu brunetta med det lange håret og den slanke og smekre kroppen, hadde noen sko, som vel var ganske kule, da.
Og hu Zera lurte vel på hvordan sko det her var, da.
Og jeg fikk vel da telefonnummeret, til hu brunetta, av Sara, som jeg sendte en tekstmelding til, vel.
Og så ga jeg vel det telefonnummeret videre, til hu Zera, da.
(Noe sånt).
Og jeg har seinere lurt på, om hu pene brunetta, kan ha vært Marion Ravn.
Ihvertfall så ligna hu litt, vil jeg si.
Men det her tørr jeg ikke å si sikkert, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og noen uker etter det her, så fikk jeg plutselig mellom 110.000 og 115.000 inn på kontoen min, (husker jeg).
Og det var en slags livsforsikring, etter mora mi, husker jeg.
Som søstera mi hadde prata om, da.
Og da, så kjørte jeg bare litt rundt, siden jeg lurte på hva jeg kunne bruke penger på, seint på kvelden.
Og hu Sara, (som noen ganger sendte tekstmeldinger til meg), hu ville at jeg skulle kjøpe 'Californication'-albumet, til Red Hot Chili Peppers, til henne.
Siden jeg fikk så mange penger, da.
Og jeg kjørte til en bensinstasjon, ved Furuset, og kjøpte det albumet, (var det vel).
Og da mener jeg at Kamal, fra Rimi Klemetsrud og Rimi Bjørndal, jobba på den bensinstasjonen, da.
Men jeg sa ikke 'hei', (eller noe).
For navnet hennes var skrevet litt annerledes vel, på navnskiltet hennes.
Enn sånn som hu skrev det, da hu jobba på Rimi Bjørndal, da.
(Hvis jeg ikke tar helt feil, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg kjøpte også et par kontantkort, til hu Zera, husker jeg.
Siden jeg chatta så mye med henne da, på den her tida.
Så jeg måtte nesten kjøpe noe til henne, syntes jeg.
Selv om jeg aldri møtte henne i RL, (Real Life), som det ble kalt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg kjøpte meg også ting som ny mobil, og jeg oppgraderte PC-en min, og jeg kjøpte merkeklær, og sånn, for de her pengene, etter mora mi, da.
Som varte i et år eller to, vel.
Som jeg skal skrive mer om seinere.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
