Jeg sendte en ny e-post til Wescot

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>

---

Update/Fwd: Update/Fwd: *****7867/Fwd: CCCS

---

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>




Sat, Oct 13, 2012 at 10:05 PM

To:
offers@wescot.co.uk

Cc:
Correspondence Queries <client@cccs.co.uk>, Contact-Us <Contact-Us@jobcentreplus.gsi.gov.uk>







Hi,

I got a new income and expenditure-form in the post from you today.

From 11/10, with the reference D3/49597867.

I contacted your partned Capital One last automn, regarding my new budget.

I offered you a token-payment-agreement on £1 a month, untill I got a full-time-job.

Capital One told me my signature wasn't mine, so this process have stalled, since last year.

Now you get back to me.

I'm still unemployed but I'm trying to set a business up, on my spare-time.

And the Jobcentre is 'messing' with my jobseekers allowance.

So at the moment, I have to say I don't have any income.

I could get back to you when I get the jobseekers allowance back.

And then I would offer you the same as last time, £1 a month in token-payments.

I've since last year gotten a flat witch was unfurnitured.

So any money I have left after token-payments each month I now buy furniture and other things for the flat with.

And I was going to set up a new budget, when I got a full-time job.

And I'm going to do that.

But I don't think it's right that I have to set up a new budget now, because your partner said my signature wasn't mine, and didn't accept my new budget, last year.

This has taken so much of my time now, so you should really just delete the debt, I think.

I'm on Ladders, so I have a high income-potential.

All the hours I've spent on you and Captial One should add up to arround the debt I owe you, I think.

So I'm looking forward to hearing from you that my debt with you has been deleted!

Hope this is alright!

Best regards,

Erik Ribsskog

---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Fri, Oct 12, 2012 at 4:12 PM
Subject: Re: Update/Fwd: *****7867/Fwd: CCCS
To: Correspondence Queries <client@cccs.co.uk>
Cc: offers <offers@wescot.co.uk>


Hi,

thank you for your e-mail!

I'm not paying token-payments at the moment.

Wescot have sent me a budget-form again now.

But as your collegue there have previously told me I don't have to fill out this form to get token-payments.

It should be enought that I've explained about my situation.

I've offered Wescot a token-payment-arrangement like a 'million' times.

But they haven't sent me giros or anything.

And this is taking a lot of my time now.

Because I've been offering Wescot, (and Capital One), a token-payment-arrangement since last year now.

And all I get are standard letters which tells lies like that I haven't replied to their letters.

When I've sent about a million e-mails to them, which I haven't gotten replies to.

So I now copy this e-mail to Wescot.

And I hope they'll send me some giros for the token-payment arrangement of £1 a month now.

Or tell me what information they need from me to set up a direct-debit-agreement.

So I hope this will be sorted now.

Thanks again for the e-mail!

Best regards,

Erik Ribsskog

On Thu, Oct 11, 2012 at 8:07 AM, Correspondence Queries <client@cccs.co.uk> wrote:

Hello Eric

Thank you for copying us in to the email you have sent to Wescot.

Please try not to worry about the contact you have received as this is a standard procedure for creditors to take. Nelson Guest & Partners are an internal collections department who work on behalf of Wescot to collect the outstanding balance.

As you have contacted this creditor to advise of your current financial situation and are making token payments, you are doing all you can at this time. If you receive any further contact regarding this matter, please advise of this.

I hope this is helpful and reassuring.

If you have any queries or concerns, please do not hesitate to contact us on  0845 272 5400. Lines are open 8am to 6pm, Monday to Friday. Email us at client.services@cccs.co.uk or go online to www.cccs.co.uk and follow the links to send us a web mail.                                                      

Kind regards

Hannah

Correspondence Advisor

From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sent: 08 October 2012 01:14
To: offers@wescot.co.uk
Cc: Q&A
Subject: Update/Fwd: *****7867/Fwd: CCCS

Hi,

on Saturday I got a letter from Nelson Guest & Partners Solicitiors, witch I attach a scanned copy of.

I'm don't have the chance to pay 50% of the dept, av the moment, unfortunately.

I'm repeating my offer of a token-payment-arrangement again.

(Which I've done many times earlier).

I hope you can 'stop messing around' now, (like I think I have to call it), and just accept my token-payment-offer, like the other companies have done.

I don't understand why you do so much 'mumbo-jumbo' surrounding this.

This should be a straight forward tokey-payment agreement.

I hope the CCCS can tell you to stop with your funny letters and just accept my token-payment-agreement, which I have offered you, a million times, (to exaggerate, but anyway).

Captial One even have a football-cup named after you, but you don't seem to be a serious company.

It's like being on the candid camera to try get a token-payment-agreement agreed with you.

Erik

---------- Forwarded message ----------

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Mon, Oct 1, 2012 at 3:32 PM
Subject: Re: *****7867/Fwd: CCCS
To: offers <offers@wescot.co.uk>

Cc: Q&A <contactus@cccs.co.uk>


Hi,

it should be D3/49597867, (like I wrote in the subject-line in the e-mail I sent you on 20/9).

I repeat my token-payment offer on £1 a month, like I offer all my other creditors untill I find new employment.

Hope this is alright!

Best regards,

Erik Ribsskog

On Mon, Oct 1, 2012 at 8:30 AM, offers <offers@wescot.co.uk> wrote:

Good morning,

Please provide the wescot reference beginning with D3 or DM

Kind regards

Rebecca Stearman

Offers Administrator

email:   offers@wescot.co.uk

From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sent: 28 September 2012 14:34
To: Correspondence Queries
Cc: offers
Subject: Re: *****7867/Fwd: CCCS

Hi,

thank you for your e-mail!

Yes, I send a copy of this e-mail to Wescot as a reminder of my token-payment-offer, of one pound a month untill I find new employement.

I thought it was like you write here, with the budget-form etc., from when I went to business-school, in the eighties.

Even if that was in Norway, I think business-law is mostly the same in the western world.

Mostly based on old British business-law, if I'm not mistaking.

Thank you very much for the help with this!

The information I sent to Capital One was a new token payment-offer after I had to move to Sunderland for some months last year.

If I remember it right.

I now found a letter on my blog, from Capital One, from 2009, when they also complained about my signature, (so this has happened in both 2009 and 2011), which I attach.

Thanks again for the advice!

Best regards,

Erik Ribsskog

On Fri, Sep 28, 2012 at 12:37 PM, Correspondence Queries <client@cccs.co.uk> wrote:

Hi Erick

Thank you for your email about your Wescot and Capital One accounts.

If you have concerns over the wording of the letter from Wescot, I would advise you to raise a complaint directly with them.

The complaint procedure can take up to 8 weeks and if you are unhappy with any response they give you, you can raise this further with the financial ombudsman service.

You don’t need to fill out the budget form that Wescot have sent you. You have advised them that you have already completed a budget with us. Both forms cover the same areas. If you need a copy of the budget that you completed with us, please let me know as I can send this out to you. The budget can also be sent to Capital One.

I wouldn’t advise you to stop making payments towards the Wescot account. It is in your best interest and benefit that you carry on making a token payment. It will show that you are willing to pay the account off.

If you don’t make a payment, the creditor can take further action.

I understand you would like to keep the contact in writing but it is also best that you call them to discuss your concerns. This will eliminate any responses about them not receiving your letters.

You can ask for a Data Access Request from them which will provide you with all the notes made on your account. There may be a charge for this request.

Can you advise me what information you sent to Capital One for them to reject your signature? If your signature hasn’t changed, I would advise you to contact Capital One and ask for a further explanation, i.e. are they comparing your signature to the signature on the original credit agreement?

Again, you can ask for a Data Access Request to see what has been noted on your account and there may be a charge for this request.

I hope this has been helpful.

If you have any further queries, please contact us on 0845 272 5400, lines are open 8am to 6pm, Monday to Friday, you can email us at client.service@cccs.co.uk.

Kind regards

Paul Marshall

Correspondence Co-ordinator

---

From: Erik [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sent: 26 September 2012 00:05
To: Correspondence Queries
Subject: Re: *****7867/Fwd: CCCS

Hi,

I've gone to business-school and letters shouldn't contain lies even if they are standard letters.

Here it's obvious that the standard letter is used wrongly.

I'm not making a token-payment here, you haven't read up.

Please escalate to your line manager.

Regards,

Erik Ribsskog

PS.

And I don't think it's a good idea to call these companies.

It's better to keep the correspondence in writing, so to keep documentation about what has been agreed.

PS 2.

You haven't commented on that Capital One told me my signature wasn't mine.

I want to please escalate this to your line-manager.

On Tue, Sep 25, 2012 at 10:33 AM, Correspondence Queries <client@cccs.co.uk> wrote:

Hi Erik

Thank you for contacting us about your account with Wescot.

Creditors will often send standard collection letters out to you. Standard letters will include certain phrases that may not fit entirely, such as "we have not received a reply".

Unfortunately even though you are making a token payment we cannot stop creditors from contacting you. You should continue to keep your creditors up to date with your financial situation and offer them the most fair and reasonable offer you can.

It may be best to call your creditors and speak to someone directly. That way all issues can be discussed there and then.

If you have any further questions or need some more advise, you can call us on 0845 272 5400. Lines are open from 8am to 6pm, Monday to Friday. You can also email us at client.service@cccs.co.uk.

Kind regards

Gurj
Correspondence Advisor




We are altering the way in which we handle your correspondence to ensure we safeguard your personal information at all times.

In order for us to do this we will be making some changes to the way in which we validate your identity.
The next time you contact us, we will require you to provide us with at least 2 pieces of information from the list below:

·         Client reference number
·         Postal address
·         Postcode
·         Telephone number
·         Email address

Please make sure you provide this information along with your full name on every communication you send to us. If not, we will prompt you for these details and this may delay your reply.


Thank you

The Correspondence Team

We are altering the way in which we handle your correspondence to ensure we safeguard your personal information at all times.

In order for us to do this we will be making some changes to the way in which we validate your identity.

The next time you contact us, we will require you to provide us with at least 2 pieces of information from the list below:

·          Client reference number

·          Postal address

·          Postcode

·          Telephone number

·          Email address

Please make sure you provide this information along with your full name on every communication you send to us. If not, we will prompt you for these details and this may delay your reply.

Thank you

The Correspondence Team

Follow us on Twitter

http://twitter.com/moneyaware

Like us on Facebook

http://www.facebook.com/moneyaware

Read the MoneyAware blog

http://moneyaware.co.uk

P  Please consider the environment before printing this e-mail.

We are altering the way in which we handle your correspondence to ensure we safeguard your personal information at all times.

In order for us to do this we will be making some changes to the way in which we validate your identity.

The next time you contact us, we will require you to provide us with at least 2 pieces of information from the list below:

·          Client reference number

·          Postal address

·          Postcode

·          Telephone number

·          Email address

Please make sure you provide this information along with your full name on every communication you send to us. If not, we will prompt you for these details and this may delay your reply.

Thank you

The Correspondence Team

-----Original Message-----

From: Erik ******* [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sent: 20 September 2012 14:41
To: offers
Cc: Q&A
Subject: Your ref: ******7867/Fwd: CCCS

Hi,

I'm refering to your Final Notice-letter from 17/9, which I recieved today.

You there write: 'but we have not received a replyto our previous correspondence'.

But this isn't right, I've earlier written to you e-mails a lot of times offering a token-payment.

Is this the Candid Camera?

Your partner Capital One also did a practical joke like this, when they told me my signature wasn't mine last year.

Please stop with the monkey-business, and be serious.

I hope the CCCS can stop your funny bailiff-actions and lies.

Erik ****


---------- Forwarded message ----------
From: Q&A <contactus@cccs.co.uk>
Date: Mon, 20 Aug 2012 17:37:39 +0100
Subject: CCCS
To: Erik******** <eribsskog@gmail.com>

Good afternoon

Thank you for your email.

There isn't anything in the Consumer credit Act that states you must supply these details to a creditor. You can always provide them a copy of the budget and list of creditors that you have done through us.

Regardless of whether they accept the offer or not please continue to make the token payment.

Kind regards


Jonathan



Follow us on Twitter
http://twitter.com/moneyaware

Like us on Facebook
http://www.facebook.com/moneyaware

Read the MoneyAware blog
http://moneyaware.co.uk/

P Please consider the environment before printing this e-mail.

________________________________


From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sent: 19 August 2012 20:59
To: Q&A
Cc: offers@wescot.co.uk
Subject: Problems with Wescot/Fwd: Update/Fwd: Wescot reference:
*******867 (Regarding Capital One-debt).


Hi,

I've told Wescot I'm unemployed and have offered them a £1 monthly token-payment untill I find new employment.

(Like I've offered my other creditors).

Wescot don't accept but wants me to fill out an income and expenditure-form.

I can't remember that you at CCCS have mentioned that I have to fill out a form like that, when I do budget-work.

It's like they go a bit to close, and this seems unecessary, to me.

What do you think at CCCS about this?

Does the law say that I have to fill out a form like that?

I attach the letter from Wescot.

Yours sincerely,

Erik *******


---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Fri, Aug 10, 2012 at 10:35 PM
Subject: Update/Fwd: Wescot reference: *******867 (Regarding Capital One-debt).
To: offers@wescot.co.uk


Hi,

I got an income and expenditure-form, in the post, from you, earlier this week.

I don't understand the point in me filling out that form.

I've already told you that I'm on budget in co-operation, with the CCCS, and that I only can afford to pay a token-payment, (on £1), untill I find new employment.

So this is my offer.

I don't understand why you send me this form.

I think is unnessesary paper-work then.

None of my other creditors have sent me a form like that.

They have just accepted my token-payment-offer.

So I hope you can set up a direct debit-agreement, for £1 a month, for this debt.

Hope this is alright!

Best regards,

Erik *********


---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Sat, Jul 21, 2012 at 10:31 AM
Subject: Wescot reference: ******867 (Regarding Capital One-debt).
To: offers@wescot.co.uk


Hi,

I'm refering to your letter from 19/7, which I got in the post today.

I'm currently unemployed, and on a budget in co-operation, with CCCS.

My offer to you is the same as to my other creditors, and that is that I pay a one pound token-payment, each month, until I find new employment.

Hope this is alright!

Yours sincerely,

Erik ********


VISIT OUR WEBSITE AT http://www.cccs.co.uk/
---------------------------------------------------------------------
This email message is intended for the individual to whom it's addressed
and may contain information that is privileged and confidential. If you are
not the intended recipient, you are hereby notified that any use or dissemination
of this communication is strictly prohibited. If you have received this information
in error, please return it to us immediately and delete it from your computer.
The contents or opinions expressed within this email are not intended to
represent the views of CCCS unless specifically stated to be so.
This email is not guaranteed to be free from any computer viruses, although
it has been checked using the Trend Virus Suite. You should check this email
and any attachments for the presence of viruses before downloading any files.
Foundation for Credit Counselling, trading as Consumer Credit Counselling Service ("CCCS").
Registered Office: Wade House, Merrion Centre, Leeds, LS2 8NG. Registered in England
Company No 2757055. Registered Charity No. 1016630"

VISIT OUR WEBSITE AT http://www.cccs.co.uk

---------------------------------------------------------------------
This email message is intended for the individual to whom it's addressed and may contain information that is privileged and confidential. If you are
not the intended recipient, you are hereby notified that any use or dissemination
of this communication is strictly prohibited. If you have received this information
in error, please return it to us immediately and delete it from your computer.

The contents or opinions expressed within this email are not intended to

represent the views of CCCS unless specifically stated to be so.

This email is not guaranteed to be free from any computer viruses, although

it has been checked using the Trend Virus Suite. You should check this email
and any attachments for the presence of viruses before downloading any files.

Foundation for Credit Counselling, trading as Consumer Credit Counselling Service ("CCCS").

Registered Office: Wade House, Merrion Centre, Leeds, LS2 8NG. Registered in England
Company No 2757055. Registered Charity No. 1016630"

Registered in Scotland No. SC84131, Registered Office: Kyleshill House, 1 Glencairn Street, Saltcoats, Ayrshire KA21 5JT
Please consider the environment before printing this email. Wescot, helping to make a difference
Confidentiality Notice. The information in this e-mail is confidential and for use by the addressee(s) only. If you are not the intended recipient (or responsible for delivery of the message to the intended recipient) please notify us immediately (on 01482 590590 (UK) or +44 1482 590590 (international)) and delete this message from your computer: you may not copy or forward it, or use or disclose its contents to any other person.

As Internet communications are capable of data corruption, Wescot Credit Services Ltd does not accept any responsibility for changes made to this message after it was sent. Please note that Wescot Credit Services Ltd does not accept any liability or responsibility for viruses and it is your responsibility to scan attachments (if any). Opinions and views expressed in this e-mail are those of the sender and may not reflect the opinions and views of Wescot Credit Services Ltd.

VISIT OUR WEBSITE AT http://www.cccs.co.uk
---------------------------------------------------------------------

This email message is intended for the individual to whom it's addressed
and may contain information that is privileged and confidential. If you are
not the intended recipient, you are hereby notified that any use or dissemination
of this communication is strictly prohibited. If you have received this information
in error, please return it to us immediately and delete it from your computer.

The contents or opinions expressed within this email are not intended to
represent the views of CCCS unless specifically stated to be so.

This email is not guaranteed to be free from any computer viruses, although
it has been checked using the Trend Virus Suite. You should check this email
and any attachments for the presence of viruses before downloading any files.

Foundation for Credit Counselling, trading as Consumer Credit Counselling Service ("CCCS").
Registered Office: Wade House, Merrion Centre, Leeds, LS2 8NG. Registered in England

Company No 2757055. Registered Charity No. 1016630"

Titten Tei jobba visst på Meny, (virker det som). Det fikk jeg vel ikke helt med meg, på den rep-en, som jeg skriver om, i Min Bok 5 nå

Her kan man se Rimi Kalbakken, (hvor jeg var butikksjef, i år 2000 og 2001), som jeg skriver om, i Min Bok 5, for tiden. Meny, (som vi liksom skulle 'ta'), til høyre

Min Bok 5 - Kapittel 90: HV-rep. 2001

I år 2000, (må det vel ha vært).

Så var det så mye å gjøre, på Rimi Nylænde, igjen.

Så jeg ble ikke med på repøvelsen i HV.

Jeg bare tok med alt HV-utstyret mitt dit.

Og stod i kø, i en del timer.

Og forklarte til en lege, i Lutvann leir der.

At jeg hadde problemer med kneet mitt, (etter kneoperasjonen, i 1996), og at jeg derfor ikke kunne være med på HV rep-øvelsen, det året.

Dette var den enkleste måten å gjøre det på, syntes jeg.

For jeg var utslitt etter masse ran og prosjekter, i Rimi.

(Må det vel ha vært).

Så jeg orket ikke en så slitsom rep-øvelse igjen, som den i 1999, da.

Hvor jeg hadde måttet kjøre fram og tilbake, mellom Oslo og Hurdal, som en strikkball, i en uke, da.

Så jeg fikk fri fra repøvelsen, i år 2000, da.

Og en gang etter dette, så kom det en gardist, (eller noe sånt), på døra mi, med et brev fra HV, da.

Og jeg måtte så gå ned på Akershus festning, for å melde meg på rep-øvelsen, for år 2001, da.

(Må det vel ha vært).

Uten at jeg skjønner hvorfor Forsvaret kom på døra mi.

For jeg hadde ikke unngått å svare de på noen brev, (eller noe sånt).

Jeg var bare en med et dårlig kne, (som ikke var like bra igjen, etter operasjonen. Jeg måtte hele tida liksom tenke på hvordan jeg satt ned beinet, syntes jeg. For det var også noe skade på menisken, eller noe sånt, i det beinet. Det venstre kneet mitt har vært skranglete da, syntes jeg, og liksom mindre stabilt, etter operasjonen, selv om dette har gått i sykluser nesten, for jeg har også nesten fått skaden slått opp igjen, da).

Og jeg var også en travel butikksjef, som ble heftet mye, av denne repøvelsen, til HV, da.

Som jeg ikke syntes at jeg egentlig trengte, da.

For jeg hadde jo vært i Geværkompaniet, som geværmann, i et år.

Så jeg hadde gode ferdigheter som soldat da, vil jeg si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og i 2001, på Rimi Kalbakken, så var det mulig for meg, å dra på rep, da.

For der hadde jeg jo to assistenter, som jobbet heltid.

Så de kunne jo passe på butikken, mens jeg var på rep, da.

Så jeg bare sa fra til distriktsjef Anne Neteland, at jeg tok en av mine ferieuker, den uka, som HV-rep-en, var.

For dette var vel muligens det året, som vi fikk vår femte ferieuke.

Så da hadde jeg fortsatt fire ferieuker til liksom, da.

Og da fikk jeg lønn fra Heimevernet, siden jeg var på rep, i ferien min, da.

Bare en tusenlapp, eller noe.

Men likevel.

Og så slapp jeg også å hanskes med byråkratiet, i Rimi, også.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg sjekket vernepliktsbeviset mitt nå.

Og denne repøvelsen, den var fra 26. - 30. mars, i 2001, da.

Og jeg kjørte med Sierra-en min, da.

Til Lutvann og Terningmoen, vel.

Og på Terningmoen, så tulla jeg litt, da.

Og lot som at jeg var på rep, i Hæren, eller noe.

For da vi fikk fri for dagen.

(En av de første dagene).

Så bare satt jeg meg inn i bilen min, og kjørte tilbake til Oslo, da.

Og så dro jeg tilbake til Terningmoen igjen, dagen etter.

Men det tror jeg egentlig ikke at var lov.

For det fikk jeg vel kjeft for, da jeg kom tilbake, vel.

Men jeg husket fra en rep jeg hadde vært på med mob-hæren.

I 1994, vel.

Mens jeg bodde på Ungbo.

At det var sånn, noen dager, at vi fikk lov å kjøre tilbake til Oslo da, om kvelden.

Så jeg gjorde det sånn i HV og, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På denne rep-øvelsen, med Støtteområdet.

Så var vi også på Rena leir, husker jeg.

Rena leir, det viste seg å være en moderne leir.

Og vi trente blant annet med Miles der da, (husker jeg).

(Noe som jeg jo forresten hadde trent plenty med, i Geværkompaniet også, da.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok 3).

Og jeg fikk også skyte med en sånn skarp granatkaster-granat.

På den her øvelsen.

Fra en sånn granatkaster, som Geværmann 4, (eller noe), hadde på AG-en sin, i Geværkompaniet, da.

Men en sånn granatkaster, det hadde jeg aldri brukt i Geværkompaniet.

For jeg var først Geværmann 2 og så Geværmann 1 der, da.

Så da måtte jeg spørre noen av de andre på laget, om hvordan man brukte den granatkasteren da, (husker jeg).

Under en økt med lag i angrep, (eller noe sånt), med skarpe våpen, (må det vel ha vært), på enten Rena eller Terningmoen, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg var jo ikke så 'Støtteområdet', liksom.

For jeg hadde jo mer eller mindre skulka et par rep-øvelser, da.

Så jeg kjente ikke folka i Støtteområdet så bra da, liksom.

Så jeg husker at jeg gikk litt rundt for meg selv der, i Rena leir, da.

(Mens vi ventet på noen busser tilbake til Terningmoen, eller noe sånt, da).

Og der husker jeg at jeg så mange fine lyseblå FN-bereter.

Så det var en del FN-soldater der, da.

(Av en eller annen grunn).

Og jeg så også en god del vanlige, norske infanterister, (eller noe sånt), der.

(Hvis de ikke var fra kavaleriet, eller noe sånt, da.

De var ihvertfall fra Hæren).

Det er mulig at dette var soldater fra K-for, eller forløperen til K-for, (eller noe sånt), da.

(Altså de som nå liksom har tatt over etter Geværkompaniet, vel.

Noe sånt.

Selv om jeg ikke klarte å finne noe om K-for på Wikipedia, nå).

Og jeg kjøpte meg vel en avis eller noe sånt, i kantina der.

(Som jeg mener å huske at holdt til i en ganske ny trebygning vel.

Noe sånt).

Og sikkert noe å spise og drikke og.

Mens jeg husker at jeg lurte litt på om jeg burde gå rundt så mye der.

For jeg husker at jeg så så sliten ut, på den her tida, etter hardkjøret på Rimi Kalbakken, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den jeg husker best, fra laget mitt, på denne øvelsen.

Det er en kar, som kalte seg for 'Titten Tei'.

Og han var den eldste HV-soldaten, på laget.

Han bodde i Groruddalen, vel.

Og fikk ikke lov til å ha AG-en hjemme.

For han hadde truet kona si en gang, (eller noe).

Så han fikk ikke ha våpen, på øvelsen, da.

Og han hadde en slags seremoni, for oss andre på laget.

En av de siste dagene sine der, da.

Og da herma han etter et humor-show, (med noen innvandrere vel), som var på NRK radio, (eller noe), på den her tida.

Også liksom tullet han, og tredde av, da.

Foran oss på laget, på fritida, om kvelden, en av de siste dagene der.

For å markere at dette var hans siste rep-øvelse, da.

Også sa han sånn: 'Takk for seg', (istedet for 'takk for meg'), når han hadde den seremonien sin, da.

For han etterlignet liksom en pakistansk innvandrer, som ikke hadde lært å snakke ordentlig norsk, da.

Fra det radio-programmet.

Så humoren var noe med muslimer, (eller innvandrere), da.

(Forstod jeg).

Men om Titten Tei signaliserte at han var muslim.

Eller om han mente at omtrent alle de andre på laget var muslimer.

Det veit jeg ikke.

Men det veit han vel kanskje selv.

Det er mulig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Titten Tei jobba forresten som fiskedisk-ansvarlig, på det supermarkedet, som ligger i samme bygg vel, som Jysk Sengetøylager der, på Carl Berner.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på torsdagen, under rep-øvelsen.

Så spurte Titten Tei de på laget.

Om dem blei med ut på byen, i Elverum.

Siden det var tradisjon, at rep-gutta tok seg en fest, den siste torsdagen, på rep.

Og siden at det var den siste rep-en hans vel.

Og ingen ble med.

Så jeg måtte nesten bli med da, syntes jeg.

(Selv om jeg ikke var så Støtteområdet).

For jeg hadde jo avtjent verneplikten min, i Elverum.

Og på den repen i mob-hæren, som jeg var på, i 1994, vel.

Så hadde jo hele laget dratt på den pub-til-pub runden, (må man vel kalle det), i Elverum, da.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

Så Titten Tei og jeg.

Vi stakk på byen da.

I Elverum.

På torsdagen, (altså 29. mars 2001, må det vel ha vært).

For å drikke noen øl, da.

Som de eneste soldagene, fra Støtteområdet vel.

Enda Titten Tei ikke hadde penger.

Men jeg mente at jeg hadde penger, da.

For lønninga mi pleide å komme inn dagen før.

Men jeg glemte kanskje at det var 31 dager, i mars måned.

Og jeg hadde jo tatt den tyvpermen, tilbake til Oslo, et par-tre dager før.

Og handla i kantina, på Rena leir.

Så jeg hadde visst brukt opp alle penga, på lønnskontoen min, da.

Og det fant jeg ut.

Etter at jeg hadde bestilt to halvlitere, til Titten Tei og meg selv.

På en pub i Elverum sentrum da, (i samme gata som kirka der vel).

Så jeg måtte febrilsk fly til en minibank, da.

Og jeg ringte DNB.

For jeg hadde hørt at man kunne få nødpenger, hvis man hadde den kontoen, som jeg hadde.

Men det fikk jeg ikke, da.

Men jeg prøvde det kredittkortet.

Som jeg hadde fått, da jeg kjøpte de to videospillerne, på Bryn senter, i 1993 eller 1994, vel.

Og det kortet hadde jeg litt kreditt på, da.

Så minibanken spøy ut tre-fire hundrelapper, fra den kredittkort-kontoen, da.

Heldigvis.

For hvis ikke så hadde jeg tapt ansikt så det holdt.

For jeg hadde jo to halvlitere, som stod og venta på meg, på den Elverum-puben, ikke så langt unna minibanken, da.

Sammen med Titten Tei, som jeg hadde fortalt, at jeg hadde penger, da.

Så jeg var sjeleglad, fordi at jeg hadde fått ut noen penger, fra den kredittkort-kontoren.

For hvis ikke så ville jeg ha driti meg ut noe jævlig, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter dette flaue opptrinnet rundt mine manglende penger.

Så satt Titten Tei og jeg oss ned ved et bord, i den nesten tomme puben.

(Som jeg lurer på om kan ha vært den puben, som jeg var og drakk i, etter garnisjonsmesterskapet, i skyting, på Terningmoen, høsten 1992.

Sammen med han lave, på lag 3, som også var en av troppens fem beste skyttere, og derfor også var med på garnisjonsmesterskapet, da.

Den gangen jeg plutselig kjøpte meg et glass med iskrem, vel.

Da resten av troppen var på gassmaske-øvelse.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok 3).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Titten Tei forklarte meg det, at han jobba som ansvarlig for fiskedisken, på Meny, (må det vel ha vært), på Carl Berner.

Og jeg fortalte vel da, at jeg hadde jobba i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden, i sin tid.

Ihvertfall så fortalte jeg vel det, at jeg var butikksjef, på Rimi Kalbakken, da.

Og at jeg mega-mye problemer der, da.

Og at jeg fikk kjeft fordi jeg var så dårlig, med medarbeiderne der, da.

Av distriktsjefen, (og sånn), da.

Og Titten Tei, han fortalte meg det.

At han visste en god del om praktisk ledelse, i butikk, da.

Og han sa for eksempel det, at hvis man lurte på hva noen butikkmedarbeidere mente om noe.

Så burde man spørre dem om dette.

Når de var to sammen, da.

Og ikke når de var alene.

For hvis de var to sammen, så turte de å si hva de mente, da.

Sa Titten Tei, da.

Og han sa også mange andre ting, som jeg ikke hadde tenkt så mye på før.

Så det gikk opp et lys for meg, da.

Nemlig at jeg nok ikke var en så god leder, som jeg kanskje hadde trodd, at jeg var, da.

(Noe sånt).

Og Titten Tei og jeg, vi var også enige i det, at man ikke burde blande privatliv og jobb, da.

Og jeg ble litt sjalu på Titten Tei, må jeg innrømme.

For han hadde vært på dansketur, med Meny Carl Berner, da.

Og da hadde han til stadighet fått unge butikkdamer, på døra, til lugaren sin, da.

Men Titten Tei, han fortalte det, at da bare dulla han litt med damene, da.

Og han begynte ikke å pule på dem, eller noe sånt, da.

For han ville ikke blande business og pleasure, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da Titten Tei stakk på dass.

Så benytta jeg sjansen, til å si hei, til to damer, som satt der.

Og det viste seg at de gikk på lærerhøgskolen da, (eller noe sånt).

(Der hvor min morfar Johannes Ribsskog, sine foreldre, hadde gått, i sin tid.

Nemlig Helga Dørumsgaard og Johan Ribsskog, da.

Som jeg har skrevet om i Min Bok).

Og Titten Tei, han var jo den sjarmøren, da.

Og han fortalte til de damene og vel, at han ble kalt for Titten Tei, da.

Og han fikk jo meg til å virke som en dusting nesten, siden han var så flink med damer, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at jeg snakka med hu ene lærehøgskole-dama, da.

Om at det var fint å være ute i naturen også.

Sånn som man fikk muligheten til, i Forsvaret, da.

Og jeg begynte vel å bable, (nesten emosjonelt vel), om hvor fin stjernehimmelen og sånn, var om natta, ute i naturen, da.

Og jeg tenkte jo da på den 'galning-patruljen', til sersjant Johansen, fra Geværkompaniet.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 3).

For da satt vi jo i kraftgata, på Terningmoen, og så på den klare stjernehimmelen, (med stjerneskudd, var det vel), midt på natta, da.

Og jeg forklarte vel det, at jeg trodde det, at å se stjernehimmelen sånn, om natta.

Ute i naturen.

At det liksom gjorde noe med menneskene, da.

For det var jo liksom sånn som menneskene så stjernehimmelen, i steinalderen osv., da.

(Noe sånt).

Men da veit jeg ikke om hu lærerhøgskole-dama skjønte hva jeg mente.

Det er mulig at hu syntes at jeg ble for salig eller emosjonell, (eller noe sånt), da.

(Det er mulig).

For da trakk hun seg vel litt unna, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da vi skulle tilbake igjen til Oslo, dagen etter.

Så ville Titten Tei sitte på med meg, da.

For han hadde ikke noe bil, da

Og jeg kjørte innom en bensinstasjon, mellom Elverum og Hamar, vel.

For å fylle bensin, da.

(Må det vel ha vært).

Og etter at jeg hadde kjørt en stund.

Så fant jeg ikke mobilen min, da.

(Altså min Nokia 3210, da.

Som hadde kostet 2000 vel, et par år før det her, da).

Og da måtte jeg stoppe bilen, vel.

Og jeg fant ikke mobilen min noen steder, da.

Så jeg kjørte tilbake igjen, til den bensinstasjonen, da.

Og spurte om de hadde funnet en mobil, da.

Men det hadde de ikke, da.

Og da jeg hadde kjørt litt lenger mot Oslo igjen, vel.

Så fant jeg mobilen min, mellom førersetet og girkassa cirka, da.

(Noe sånt).

Så jeg skjønner ikke hvordan jeg klarte å surre sånn.

For jeg pleide vel ikke å være så surrete, liksom.

Men jeg var vel sliten etter mye jobbing og rep-øvelse, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter at jeg slapp av Titten Tei, i Groruddalen, (må det vel ha vært).

(Jeg mener å huske at jeg slapp han ved noen blokker.

Et sted i Groruddalen, langs linje 5, vel).

Så møtte jeg aldri Titten Tei igjen, da.

Men jeg husker at jeg spurte han, på den puben, (i Elverum), om hvorfor han ble kalt for Titten Tei, da.

Og det var fordi at han ligna på Titten Tei da, (mente han).

Men det skjønte jeg ikke av meg selv, (må jeg innrømme).

Så han ligna kanskje ikke så utrolig mye på Titten Tei, da.

Det er mulig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var også sånn, at jeg på en tidligere rep-øvelse.

Da vi også var på Terningmoen, vel.

Men jeg vel hadde parkert HiAce-en på Lutvann.

(Noe sånt).

For dette må vel ha vært rett etter kneoperasjonen min, da.

Så mener jeg at jeg overhørte det.

At Titten Tei babla med noen andre på laget vårt.

Om at jeg ikke kunne jobbe i butikk, siden jeg så så stygg, skjeggete og fæl ut, (med HV-uniform og feltlue), på øvelse, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og den rep-øvelsen, den var fra 16. februar til 21. februar, i 1998, så jeg på tjenestebeviset mitt fra Forsvaret, nå.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var også sånn, på denne rep-øvelsen, i 2001.

At troppsjef Andersen tulla litt med meg, husker jeg.

(Han som i begynnelsen, i Støtteområdet, pleide å si 'konge-kult', husker jeg.

Kanskje fordi han var fra Bærum, eller noe sånt, vel).

For jeg husker at jeg overhørte det.

At han chatta med en annen HV-kar.

(På en oppstilling vel).

Om at han huska det, at jeg enten hadde det samme fornavet eller etternavnet, som han.

Og han het vel Erik Andersen, vel.

(Og jobba i Andersen consulting, som seinere skifta navn til Accenture, vel).

Så han kalte meg først 'Andersen', da.

Og så 'Erik', vel.

(Noe sånt).

Og så måtte jeg være avgitt, til et 12.7-lag da, husker jeg.

Og jeg måtte liksom ligge nederst i en kuldegrop, i en stilling, som 12.7-folka hadde lagd, da.

Og det var så en del fram og tilbake, angående om jeg fortsatt skulle være avgitt, til det 12.7-laget, eller ikke, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så det var litt som at troppsjef Andresen hadde et horn i siden til meg, (vil jeg si).

På den øvelsen i 1998, (var det vel antagelig).

Så hadde han kommet bort til meg.

Mens jeg stod vakt, på Jørstadmoen, eller noe, vel.

Med en svær mag-lite, i henda, da.

Og han holdt nesten den lommelykta som en kølle da, (husker jeg).

Så det var nesten som at han var truende da, (vil jeg si).

Så jeg gikk ikke så bra sammen med han troppsjef Andersen, da.

(Hvis jeg skal si min ærlige mening, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter den øvelsen, i 1998, (forresten).

Så ble jeg litt sånn rar i huet da, av å være på øvelse.

Så da søstera mi Pia 'babla' om at hennes venninne Siv fra Røyken, trengte barnevakt.

Så hadde jeg vel blitt rimelig dame-gæern, av å være på rep.

(Som man vel blir, av en eller annen grunn).

Så jeg sa at jeg kunne være det, da.

(For å kanskje få litt sjangs på Siv, da).

Og da bodde hu Siv ved Sofienberg-parken da, husker jeg.

Ikke så langt fra søstera mi, da.

Og Siv sa at hvis hennes sønn Dennis, (som da var to-tre år gammel, vel).

Begynte å gråte.

Så måtte jeg trøste han ved å holde han inntil meg, da.

Og det måtte jeg gjøre også da, husker jeg.

(For å få han til å slutte å gråte, da.

For han hadde vel mareritt, eller noe sånt, tror jeg).

Så jeg måtte nesten være som mamma-en til Dennis da, husker jeg.

Etter en sånn rep-øvelse, hvor jeg ble litt sånn tomsete i hue nesten, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og han ungen til Siv.

Altså Dennis.

Han tok også ut masse gryter, av skapene, på kjøkkenet, da.

Og begynte å leke med de, da.

Og da lot jeg de bare ligge, husker jeg.

Og så sovna jeg på sofaen der, da.

(Mer eller mindre, ihvertfall).

Og da Siv kom hjem.

Så hadde hu Siv med seg en svær og skummel araber, da.

(Eller noe sånt).

Så å sitte barnevakt, det var ikke noe artig da, fant jeg ut.

(Men Pia og Siv.

De utnyttet kanskje det.

At jeg nettopp hadde vært på rep-øvelse.

Og var vant til å bli kommandert, da.

Det er mulig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Det var også sånn, forresten, på den rep-øvelsen, i 1998.

(Som ikke var så lenge etter at jeg hadde operert kneet, da).

At laget vårt skulle øve på strid i hus, (eller noe sånt), på Terningmoen, da.

(Som vi også hadde gjort ganske mye, i Geværkompaniet, forresten).

Og mens vårt lag venta på at det skulle bli vår tur da, (eller noe sånt).

Så kom det ei befal-dame, bort til oss, da.

Og hu fikk oss til å hoppe over et høyt hinder, husker jeg.

Og det var vel ikke vårt befal, (tror jeg).

Og jeg måtte ta det veldig forsiktig, da.

På grunn av kneet mitt da, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Og etter at jeg ble butikksjef, på Rimi Nylænde, i 1998.

Så prøvde jeg å ringe Dr. Bjerre, ved Aker sykehus, da.

(Han som hadde operert kneet mitt, i 1996).

Og jeg spurte om jeg kunne få slippe å være i HV da, siden jeg hadde et operert kne.

Men det var ikke noe problem for meg da, (mente Dr. Bjerre), å være i HV.

(Så det slapp jeg ikke unna, da).

Enda han vel ikke hadde kontrollert hvordan beinet mitt ble, etter den operasjonen, vel.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Og på en av rep-ene, i Heimevernet.

Så skulle det være informasjon, om et angrep, (eller noe), da.

(Fra kompanisjefen, vel).

Og da hadde jeg glemt noe, i teltet, da.

Så jeg kom litt for seint, da.

Så informasjonen hadde begynt, da.

Og da jeg da gikk bort for å høre på informasjonen om angrepet, da.

Og da, så stod det en soldat, og liksom så stygt på meg da, (husker jeg).

En som jeg trodde at kanskje var nazist, (eller noe sånt), da.

Og det likte jeg ikke, da.

Så da stilte jeg meg ved siden av han, på den her undervisninga, da.

Men da sa han ikke noe til meg.

Det turte han visst ikke, virka det som.

Så 'tøff på avstand', er det vel kanskje noe som heter, for nazister.

(Det er mulig).

Så sånn er kanskje det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min Bok 5 - Kapittel 89: Begravelsen til bestemor Ågot

13. februar 2001, (sjekka jeg på Dis.no nå), så var begravelsen til bestemor Ågot.

Bilen min var på verksted, (husker jeg).

Så jeg ringte Statoil Kiellands Plass, og de hadde en VW Jetta, som jeg kunne leie, (husker jeg at en dame der sa).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så Pia, Daniel og jeg, vi kjørte ned til Svelvik, da.

Og jeg hadde vel på meg cirka de samme klærna, som på julebordet vel.

Det vil si jakke og bukse og frakk, vel.

Og jeg dro såvidt innom Svelvik Senter, for å se litt, på vei til kirken, da.

Bare av nysgjerrighet, siden jeg ikke hadde vært i Svelvik, på lang tid, da.

Men jeg så ikke noen kjente, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På veien til Svelvik, så hadde søstera mi fortalt meg det.

At onkel Håkon, hadde blitt siktet, for å ha misbrukt, sin døve datter Lene, sine unger, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I kirken, (som er den samme kirken, hvor kronprinsparet hadde 'prøve-bryllup', noen måneder seinere).

Så var det sånn, at Daniel, (som jo er født i 1995, og var fem og et halvt år vel, på den her tida).

Han satt og prata høyt, under begravelsen, da.

I kirken, som var ganske full, da.

Og da var det jeg som måtte hysje på Daniel, (som satt i mellom Pia og meg vel), husker jeg.

For Pia sa ikke et ord, for å få Daniel til å være stille, da.

Og Daniel spurte meg hvorfor vi måtte være stille.

'Fordi vi er i kirken', svarte jeg.

(For jeg kunne nesten ikke ha en lang diskusjon, med Daniel, midt under begravelsen, til bestemor Ågot, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når bestemor Ågot sin kiste, (som var trehvit vel, mener jeg å huske).

Skulle bæres til graven.

Så reiste jeg meg opp, sånn som de andre gjorde, da.

Og plutselig, så sa faren min vel, til meg.

At jeg skulle være med å bære båren, da.

Noe som kom som lyn fra klar himmel, for meg, da.

Og jeg måtte gå foran, sammen med faren min, og bære der, da.

Og min fars to brødre, Håkon og Runar, de bar bakerst på båra, da.

Frem til graven, som viste seg å være, ikke så langt bak kirken, og litt på den høyre siden, vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at vi hadde satt fra oss kisten.

(Som jeg husker, at jeg syntes, at var veldig lett).

Og presten hadde sagt noen ord vel, muligens.

Så sa Christell til meg det.

At: 'Du har jo ikke så mye familie igjen nå, Erik'.

(Av en eller annen grunn).

Og jeg ble litt overrasket, over denne plutselige snakkinga, fra Christell.

Så jeg tråkka vel litt på noen graver der, tror jeg.

(Hvis jeg ikke husker helt feil).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter begravelsen, så var det snitter vel, (som i bestefar Øivinds begravelse, på begynnelsen av 80-tallet, som jeg har skrevet om, i Min Bok), i et vertshus, som heter Fritjof vel, mellom kirken og Svelvikstrømmen.

Så det var altså ikke noe på Sand, eller på Berger, hvor bestemor Ågot bodde, det meste av sitt liv.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men til forskjell fra bestefar Øivind sin begravelse.

Så løp ikke oss barnebarna, til Ågot og Øivind, rundt, blant de andre sørgende, og spurte om vi kunne få de plaststengene, som hadde holdt snittene sammen, da.

Sånn som vi hadde gjort, i bestefar Øivind sin begravelse.

(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så da jeg gikk bort til min fetter Tommy.

Så var det ikke sånn, at jeg spurte han, hvor mange sånne plaststenger, (til snittene), som hadde han fått tak i.

Men jeg spurte han, om det som Pia hadde sagt, (på veien til Svelvik), om at hans far Håkon, hadde blitt siktet, for å ha misbrukt ungene, til sin døve datter Lene.

Men det var visst ikke sant da, svarte Tommy.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mens vi satt der.

Så satt jeg ved samme bord, som Christell, Pia og Ruth Furuheim vel, (hun fra Min Bok 4, som Hilde fra Rimi Hellerud og jeg, møtte på Lambertseter T-banestasjon, en gang, i 1994, eller noe sånt, og som også var i konfirmasjonen min, som jeg har skrevet om, i Min Bok).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og mens vi satt ved bordet der, så spurte Pia meg, om jeg ikke hadde likt Christell, da vi bodde på Bergeråsen, eller noe.

Mens Christell liksom pumpet seg opp da, og prøvde å få skuldrene sine til å se kraftige ut, da.

(Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall).

Jeg ble jo helt satt ut av det her.

Det minner meg nå om noe som skjedde, den 17. mai-dagen, på Tre Brødre, i Oslo.

Noe år før det her.

Men ikke så mange år, for jeg husker at Christell sa til Daniel, (hos Pia, i Tromsøgata), før Pia, Christell og jeg, gikk til Tre Brødre.

At: 'Vi bare låner onkelen din litt vi, er det ok?'.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da hadde Pia eller Christell sagt til meg, at jeg burde normalisere forholdet, til min far.

(Noe sånt).

Og da sa jeg det, at hva med det at faren min hadde seksuelt misbrukt Pia, som vi hadde prata om, i Kristiansand, (den samme helgen som Heysel-tragedien), som jeg har skrevet om, i Min Bok.

Og da svarte Christell det, at jeg også hadde misbrukt Pia.

Og da fikk jeg noe slags anfall av panikkangst, (eller noe sånt), tror jeg.

Jeg klarte ihvertfall ikke å svare noe, da.

For noe sånt har aldri jeg gjort.

Og dette var noe som kom som lyn fra klar himmel, for meg, da.

Og som jeg aldri trodde at jeg skulle få høre, i mitt liv, da.

Så jeg fikk ikke svart noe, til Christell, da.

For det var liksom som at tiden frøys, da.

Mens Pia, Christell og jeg, satt der, ved vinduet, til puben Tre Brødre, da.

(Med hver vår halvliter, vel).

I Karl Johans gate, Oslo.

En 17. mai, på slutten av 90-tallet, vel.

(Noe sånt).

Mens festkledde Oslofolk, ruslet forbi, da.

For dette var vel på ettermiddagen, vel.

Før Christell og Pia dro meg med ned til Oslo S, da.

For å hilse på Christell sin svenske samboer Mattias, som dukka opp på Oslo S. der, med et tog fra Sverige, da.

Og vi satt først på en pub, i Østbanehallen der, vel.

Hvor først Mattias og så jeg, spanderte chillinøtter, til øl-en, vel.

Og så gikk vi opp til en annen pub, da.

Som Christell ville gå til, vel.

Ved den tegneserie-butikken der, muligens.

(Hvis det ikke var inne på Oslo S., da).

Og der, så satt Christell og Mattias, og var helt oppslukte i hverandre da, husker jeg.

Så jeg kunne liksom prate til Pia.

Og da ville ikke de her turtelduene reagere, på det jeg sa, da.

For de var liksom helt oppslukte i hverandre, da.

Så da var vel på tide å gå, for meg, tenkte vel jeg kanskje, da.

Sånn at turtelduene fikk nyte hverandres selskap, i fred og ro, (eller noe sånt), da.

Og Mattias, han var forresten fan av den svenske fotballklubben AIK, husker jeg, at han fortalte.

På den første puben vi var på, etter at vi møtte han Mattias, på Oslo S., den her 17. mai-dagen, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at Ruth Furuheim sa det om meg.

Mens vi satt der, inne på Fridjof, (eller hva det stedet het igjen), da.

At: 'Han snakker jo ikke med damene engang'.

(Noe sånt).

Og det var jo bare mine slektninger, som satt rundt der.

Det var Christell og Pia, som satt til høyre for meg, da.

Og min kusine Heidi satt litt foran meg og til venstre, vel.

Og jeg vekslet noen ord med henne etterhvert, da.

Og det viste seg det, at Heidi, hu jobba hos DNB, i Bjerregårdsgate, på St. Hanshaugen.

(Rett rundt hjørnet for der jeg bodde, i Rimi-bygget, i Waldemar Thranes gate, da).

Og det var nytt for meg da, husker jeg.

Jeg hadde en gang gått inn i den banken.

Og blitt stengt inne, i en slags sluse, i inngangspartiet der, i en del sekunder.

Så dette var ikke akkurat favorittbanken min, da.

Så det var ikke sånn at jeg gikk der så ofte, akkurat.

Så jeg møtte aldri Heidi, i den bankfilialen, da.

For jeg brukte vel mest minibank-kort, på den her tida, (tror jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at Heidi virka litt stille og bleik.

Og at hu virka litt trist siden at hun og hennes samboer Steinar, (drosjesjåføren fra Moss), ikke hadde fått seg noen unger, da.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Onkel Håkon gikk ut fra det lokalet, og stod litt nede ved fjorden og stirret ut over Svelvikstrømmen og mot Hurumlandet, da.

Og Pia og jeg gikk også ut.

For å ta en røyk, vel.

Selv om jeg vel hadde slutta å røyke, på den her tida, vel.

Og jeg så litt stygt på onkel Håkon da, (husker jeg).

Siden han hadde blitt siktet, for å misbruke ungene til lene, da.

Men jeg fikk sagt noe om det.

Men jeg hadde jo snakka med Tommy om det.

Det var lettere det, liksom.

Og Tommy hadde jo sagt at Håkon ikke hadde gjort det, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg snakka også med onkel Runar der, husker jeg.

Han stod i et annet rom der, mener jeg å huske.

(I en bar der, vel).

En der jeg hadde sitti, da.

Og jeg fortalte at jeg hadde problemer med en amalgam-fylling, som hadde falt ut, vel.

Etter at jeg hadde kjøpt et brød, på 7-eleven, på St. Hanshaugen, en søndag.

Et brød som hadde vist seg, å være et solsikkekjerne-brød, (eller noe sånt), da.

Og en plombe falt ut, av tanna, da.

Enten det, ellers så knakk en side av en rotfylt tann, da.

(Noe sånt).

Og onkel Runar sa at jeg kunne få time, da og da, da.

Men da den dagen kom.

Så var jeg litt forsinket, husker jeg.

Og ringte onkel Runar, da jeg kjørte nederst i Maridalsveien der.

(Med Sierra-en min, da.

Som var tilbake fra verkstedet, da).

Og sa at jeg var på vei til Ås, da.

Men da sa onkel Runar det.

At når jeg var så mye forsinka.

Så kunne jeg bare glemme den timen.

Så det ble ikke noe av, at jeg fiksa på den tanna, da.

Og det var vel den tanna, som jeg måtte trekke ut, da jeg jobba for Randstad og Arvato, her i Liverpool, i 2005 da, (hvis jeg husker det riktig).

Siden den tanna plutselig begynte å gjøre veldig vondt, (mens jeg var på jobben), da.

Siden tannråten da hadde nådd ned til rota, (eller noe sånt), vel.

På de fire-fem årene, som da hadde gått, siden bestemor Ågot sin begravelse, da.

For når man har en onkel, som er tannlege, og som man egentlig prøver å kutte ut.

Så er det ikke sånn, at det er enkelt å gå til tannlegen, da.

For det er litt drøyt å gå til en annen tannlege og, liksom.

Og det er vel også litt dumt, å bestille time, fra en onkel, som er i en slekt, som man prøver å kutte ut, liksom.

Så det var ikke så enkelt for meg, å få fiksa den tanna, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også noen, (muligens min kusine Susanne, vel).

Som sa at faren min og brødrene hans.

Hadde sitti oppe lenge, natta før.

Og krangla om jeg skulle gå foran eller bak, når vi bar på kista, til Ågot.

Og faren min hadde villet at jeg skulle gå foran, da.

Og det hadde ikke faren min sine brødre likt, da.

Men faren min hadde fått viljen sin til slutt, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Onkel Håkon han spurte vel om jeg kjørte, vel.

På vei ut av det lokalet, vel.

Og jeg måtte forklare at bilen min var på verksted, og at jeg hadde måtte leie en bil da, og at den stod parkert i en en gate, like ved kirken der, da.

(Ikke så langt unna der den sportsbutikken, til bestemora til Vibeke Kjølstad, hadde vært vel.

Hu som Ulf Havmo og jeg, hadde kjøpt luftgeværkuler av, en gang, mens vi gikk på ungdomsskolen.

Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

Og jeg spurte vel også onkel Runar der.

Om hvorfor hans eldste sønn Ove, ikke var der.

For Ove hadde nemlig ringt meg, et år før det her, (eller noe sånt).

Og hadde villet ha meg med, for å besøke bestemor Ågot, på Svelvik sykehjem, da.

Og han skulle vel kjøre, (tror jeg).

For bilen min var vel på verksted, (eller noe).

(Hvis ikke det her var før jeg fikk Sierra-en, da).

Og da, så sa jeg det, at jeg skulle høre med Pia, om hu ble med.

Og Pia ville bli med, da.

Og da jeg ringte Ove tilbake.

Og sa det, at Pia og jeg ble med.

Så ville ikke Ove dra og besøke Ågot likevel, da.

Så det besøket ble aldri noe av, da.

Så jeg måtte ringe Pia enda engang, da.

Og forklare det, at Ove var 'mongo', da.

(Eller hvordan man skal forklare det).

Men det er mulig at Ove hadde drukket, da.

Da han ringte og 'babla' om det her.

For jeg mener å huske at jeg lurte på det, ihvertfall.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.