Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Oppdatering/Fwd: Fullmakt/Fwd: Oppdatering/Fwd: Deres brev av 28. januar/Fwd: Deres brev av 18. januar/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Søknad om rettferdsvederlag
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sun, Feb 10, 2013 at 9:51 PM
To:
Anette Angelsen Haanes <Anette.Angelsen.Haanes@sivilrett.no>
Hei,
jeg sjekka det litt mer nå.
Det var Mellomhagen 15B, som jeg bodde i, på Østre Halsen.
Og Østre Halsen lå i Tjølling kommune.
(Og ikke i Hedrum kommune, som jeg skrev i den forrige e-posten.
Men da mora mi flytta fra faren min, så flytta hu først til Vestmarka.
Og det lå i Hedrum kommune.
Så jeg huska litt feil).
Beklager feilen!
Mvh.
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Subject: Fullmakt/Fwd: Oppdatering/Fwd: Deres brev av 28. januar/Fwd: Deres brev av 18. januar/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Søknad om rettferdsvederlag
To: Anette.Angelsen.Haanes@
Hei,
jeg viser til Deres brev fra 4. februar og sender herved med en fullmakt, som vedlegg i form av en skannet kopi.
Jeg ser at jeg må si fra om alt, som har skjedd, av problemer, med en gang.
Jeg kom på noe mer, om kanskje burde taes med.
Jeg, (og min søster), ble faktisk kidnappet, på midten av 70-tallet, (da vi bodde hos mora vår, i Mellomhagen 15, på Østre Halsen, i daværende Hedrum kommune, som nå er del av Larvik).
Søstera mi og meg, vi fikk ikke besøke faren vår, på noen år.
Og plutselig en dag, (da vi var 5-7 år gamle), så ble vi kidnappet av faren min, (Arne Mogan Olsen), og min onkel, (Runar Mogan Olsen), da mora vår, (Karen Ribsskog), sendte oss ut i hagen, for å leke, (eller få frisk luft).
Vi ble løftet opp i været, og bært inn i min onkel Runar sin oransje Mercedes coupe, (mener jeg at det må ha vært).
Kusina vår Heidi Sundby f. Olsen, satt i midten, i baksetet.
Og hu kalte Solo, for 'saft', så hu var vel bare et par år gammel.
Og hu var født i 1975, så dette var nok sommeren 1977, (hvis jeg skulle tippe).
Vi ble så tatt med, til min fars foreldre, på Sand i Svelvik.
Og også på en båtferie, nedover mot Tjøme, hvor også min fars kamerat Ernest Eastwood, var med, (og hans unger Anne og Frank Eastwood).
Men jeg tror ikke at det offentlige gjorde noe med denne kidnappingen, som satt en støkk i meg, (husker jeg).
Jeg ble sendt tilbake til mora mi, etter en uke eller to.
Og søstera mi ble sendt tilbake litt seinere vel.
Men mora mi var også streng, og hu dytta meg ned trappa en gang, som en pakke, fra tante Ellen hadde dukka opp.
Da vi bodde i Jegersborggate, i Larvik, i 1979, (da jeg var ni år gammel).
Det var en trang trapp, med teppe i vel, så jeg falt ikke.
Mora mi ville ikke at jeg skulle få tak i en pakke, fra tante Ellen, i Sveits, som lå under postluka, i døra, (av en eller annen grunn).
Mora mi ville ikke at jeg skulle få tak i en pakke, fra tante Ellen, i Sveits, som lå under postluka, i døra, (av en eller annen grunn).
Og da jeg flytta til faren min, noen måneder seinere.
Og så var på besøk hos mora mi og dem, i Larvik, igjen.
Så sa søstera mi, (Pia Ribsskog), det.
En gang, på begynnelsen av 80-tallet.
At mora mi hadde sagt det, at i det og det huset, (i Øvre Jegersborggate), så bodde tante Ellen, 'og hun maner dere'.
Ikke vet jeg om dette var sant.
Men en annen gang, som jeg var ni-ti år, og besøkte mora mi og søstera mi, i Larvik.
Så måtte jeg passe broren min Axel, (min halvbror), som da bare var 1-2 år gammel.
Og jeg hadde ikke fått opplæring, i å passe Axel, siden jeg jo egentlig bodde hos faren min.
Så jeg trodde at de mente at jeg skulle rulle vogna hans, i portrommet, ved Jegersborggate 16.
Og jeg ble arg, for jeg ville egentlig besøke min kamerat Frode Kølner, (i Trygves gate), som jeg pleide å gjøre, når jeg dukka opp i Larvik, hver tredje til fjerde fredagsettermiddag.
Så jeg tok i litt mye da, når jeg rulla vogna til Axel.
Så den velta, og nabokona kom ut, og jeg henta mora mi, da.
Og Axel måtte gå på spesialskole, så det kan ha vært fordi at han slo huet sitt, da denne vogna velta.
Hva vet jeg.
(Han gikk på Bogstadveien spesialskole, i Oslo.
For mora mi mista foreldreretten, til søstera mi og Axel.
Tre-fire år etter at jeg flytta til faren min.
For søstra mi, hu rømte, fra mora mi, da.
Og mora mi trodde at søstera mi hadde falt i Lågen, sa hu seinere, husker jeg).
Men dette kan forklare litt om at det ikke var bra å vokse opp, hos mora mi, heller.
Og da var det Østre Halsen skole, i Hedrum kommune, og Torstrand skole, i Larvik kommune, som jeg gikk på.
I henholdsvis første og andre klasse, på barneskolen.
(Jeg flytta til faren min, i oktober, i tredje klasse.
Så jeg gikk de første par månedene, av tredje klasse, på Torstrand skole, i Larvik.
Og de resterende månedene, på Berger skole, i Svelvik kommune, (hvor faren min bodde)).
Jeg syntes jeg ble litt mobba, av den nye lærerinna, som vi hadde, på Torstrand skole, i tredje klasse.
Så det var medvirkende årsak, til at jeg syntes det var greit å flytte, til faren min.
For mora mi tok fra meg en plikt, nemlig å handle for henne, etter at hu fødte Axel.
Og da ble jeg litt sur, og begynte å slenge med døra, osv.
(Når jeg skulle ut).
Og da sa mora mi det, en gang, at hvis jeg ikke slutta med det, så måtte jeg flytte, til faren min.
Og det ville jeg egentlig, siden Bergeråsen jo egentlig var hjemstedet mitt.
For der bodde foreldra mine, før de ble skilt.
Så jeg fortsatte å slenge med døra og sånn, da.
Og måtte flytte til faren min.
Men tingene var ikke helt bra, hos mora mi heller.
Hu mista jo foreldreretten, til Pia og Axel, i 1983, (var det vel).
Så det beviser vel at det var sånn, mener jeg.
Det ble holdt en rettsak, i Larvik Tingrett.
Jeg fikk ikke lov å være med i rettsalen, men måtte være i gangen, under rettsaken, (av en eller annen grunn).
Jeg har også skrevet en bok jeg har kalt 'Min Bok', om oppveksten min.
Denne er på Amazon.
Der står omtrent alt fra oppveksten min forklart i detalj.
Og det er et bilde på coveret av den boken, hvor man kan se at jeg går i klær som er alt for små, osv.
Så jeg fikk ikke nok nye klær, da jeg bodde hos faren min, vil jeg si.
Og mye annet, som jeg har forklart om tidligere.
Tenkte jeg måtte prøve å få med mer om problemene, siden dette ble forklart om, i Deres brev, at jeg burde forklare om mest mulig, med en gang.
Mvh.
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2013/2/4
Subject: Oppdatering/Fwd: Deres brev av 28. januar/Fwd: Deres brev av 18. januar/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Søknad om rettferdsvederlag
To: Anette.Angelsen.Haanes@
Cc: postmottak@sivilombudsmannen.
Hei,
jeg skreiv litt mye, i den forrige e-posten.
Og det er litt seint her.
Og det er litt flaut tema.
Så jeg klarte å skrive etternavnet mitt feil, så jeg nå.
Etternavnet mitt skrives Ribsskog, selvfølgelig.
Beklager at det ble noen skrivefeil, i den forrige e-posten.
Mvh.
Erik Ribsskog
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2013/2/4
Subject: Deres brev av 28. januar/Fwd: Deres brev av 18. januar/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Søknad om rettferdsvederlag
To: Anette.Angelsen.Haanes@
Cc: postmottak@sivilombudsmannen.
Hei,
jeg viser til deres brev av 28. januar, hvor dere ber meg presisere hvem innen Svelvik kommune, som jeg retter mitt krav om rettsferdsvederlag mot.
Jeg var jo aldri i direkte kontakt, med barnevernet, i Svelvik kommune.
Men jeg synes at de skolene jeg gikk på, mens jeg vokste opp alene, i min fars leilighet, burde ha gjort mer.
Jeg hadde alltid mest fravær, av de i den klassen jeg gikk i, mens jeg bodde alene, i min fars leiligheter, på Bergeråsen.
De aktuelle skolene det er:
Berger skole:
Her gikk jeg fra, (litt uti), 3. klasse og 6. klasse.
Det vil si fra oktober 1979 og til juni 1983.
Klasseforstander i tredje klasse, var Sissel Borgen, (kona til rektor Leif Borgen).
Klasseforstander fra fjerde til sjette klasse, var Tore Allum.
Faren min solgte en nesten ny Mercedes, til rektor Borgen, seinere på 80-tallet.
Og Tore Allum trodde at faren min var mye på forretningsreiser, og at det var derfor jeg kom så mye for seint.
Sannheten var at faren min bodde nede hos Haldis Humblen, på Bergeråsen.
Og jeg ble deppa av bo alene da, (må jeg si).
Så Allum skjønte visst ikke helt hva som foregikk.
Men han tok dette opp, foran hele klassen, og da ble det ikke til at jeg sa noe, når Allum en gang sa dette med at faren min var mye på forretningsreiser, osv.
Det er mulig at han blanda meg med Ditlev Castellan, sånn sett, for Ditlev Castellan bodde vel også hos faren sin, og faren hans jobba innen forsikring, husker jeg.
Svelvik Ungdomsskole:
Her gikk jeg fra 7. til 9. klasse.
Klasseforstander var Jan Aakvåg.
Aakvåg så at noe var galt, og sendte meg til skolepsykolog.
(I åttende klasse, tror jeg at det var).
Men det ble bare tull, siden de sa at jeg skulle til tannlegen, på skolens calling-anlegg, men tannlegen ble sur, når jeg gikk inn døra der.
Og jeg hadde nettopp vært hos tannlegen.
Jeg var også veldig privat og lojal, (og muligens hjernevasket, av min far), så snakket bare om problemene hos mora mi i Larvik, da jeg var hos hu psykolog-dama, en time, for jeg var ikke så glad i sosialister og kommunister og sånn da, eller hvordan jeg skal forklare det.
Hun psykolog-dama fikk meg ikke til å fortelle sannheten ihvertfall, da.
For jeg ville ikke på barnehjem heller, som min far hadde skremt meg med.
Det var også en mobbeepisode, fra mine tre klassekamerater Odd Einar Pettersen, Geir Arne Jørgensen og Ditlev Castellan.
Odd Einar; (som var dobbelt så tung som meg, som var veldig spinkel), satt seg på fanget mitt, i et friminutt.
Jeg klarte ikke å få han bort, enda jeg slo han med ranselen, etc.
Og jeg syntes at dette var så ydmykende, at jeg tok første buss, tilbake til Bergeråsen.
(Og jeg møtte Nina Monsen, (som da var på besøk på Bergeråsen, fra Romsås, da jeg gikk av bussen, ved Gamlehjemmet, på Bergeråsen), som seinere har tatt selvmord, i år 2000, eller noe).
En av de neste dagene, så ville Aakvåg prate med meg, om den her 'skulkinga', nede på lærerværelset.
Jeg forklarte hva som hadde skjedd, (at Pettersen hadde satt seg på fanget mitt, og at jeg ikke syntes at jeg behøvde å bli værende på skolen da, når jeg ble behandlet og ydmyket sånn.
Jeg ville markere at jeg ikke fant meg i å bli mobbet sånn, liksom).
Aakvåg ville ikke ha noe med dette å gjøre, (av en eller annen grunn), men sendte meg til en sosial-lærer, (eller noe), som het Marit Enger.
Hun tok litt feil av meg, tror jeg, og var litt nedlatende, synes jeg, for hun tolket meg som at jeg drømte om å bli revisor.
For hun spurte personlige spørsmål da, i et møte, i etterkant av denne mobbingen.
Og jeg drømte jo om å bli rik og suksessfull, men det fortalte jeg ikke til hu Marit Enger, (husker jeg), for hu var også veldig stor, som Odd Einar Pettersen, så hu ble kanskje såret da, siden jeg klagde på 'fettklumper', (selv om Odd Einar jo hadde mest muskler, og ikke fett, som Marit Enger, som Odd Einar også dro meg med, for å se naken, i gym-garderoben til jentene, gjennom et nøkkelhull der, en gang, av en eller annen grunn).
Så jeg lot hverken sosiallærer eller skolepsykolog-dama komme så nær meg, da.
Jeg likte ikke å bli tulla med, og sett ned på.
Og jeg syntes at jeg ble tulla med, siden jeg ble ropt til tannlegen, når jeg ikke skulle dit.
Og jeg syntes at Marit Enger så ned på meg, når hun mente at jeg skulle bli en kjedelig revisor, osv.
Så jeg ble mest bare forbanna, som følge av at jeg ikke likte disse folka, som liksom skulle drive og finne ut hva som var galt, da.
Så de burde hatt flinkere sosiallærere.
Og bedre prosedyrer, når ungdommene skulle til skolepsykologen, synes jeg.
Så Svelvik ungdomsskole klarte ikke å finne ut hva som egentlig var galt.
Sande Videregående.
Her gikk jeg første klasse, handel og kontor, grunnkurs handel og kontorfag.
Fra høsten 1986 til våren 1987.
Klasseforstander var Thor Samland.
Her var det kaos i mattetimene, (til en lærer som fikk sparken vel).
Og jeg tok opp bråket på en kassett, med walkman.
Enda min kassett seinere ble brukt til å sparke denne vel rimelig inkompetente læreren, som ikke hadde kontroll, i timen.
Han løp etter Gro Marit Fjellner, gjennom klasserommet, blant annet, i en time, (husker jeg).
Og han var i 50-åra vel, og Gro Marit var jo 16-17.
Så det ble litt rart, husker jeg, at jeg syntes.
Så etter det, så begynte jeg å prøve å dokumentere alt tullet, i klasserommet, da.
Og ei Elisabeth, fra Svelvik, var elevråd, for klassen.
Og hu lånte kassetten min, og fikk sparket den udugelige læreren.
Men jeg fikk bare nedsatt orden, og ikke noe skryt, siden jeg egentlig ryddet dette opp, da.
Så det var tull, på Sande Videregående.
Ingen tok tak i det, at jeg hadde mest fravær i klassen, for eksempel.
Det andre året på Sande Videregående, (skoleåret 1987/88), så gikk jeg markedsføringslinja, på økonomilinja.
Her hadde jeg igjen mest fravær, og klasseforstander var ei ung dame, (ei brunette vel), som også var vår lærerinne, i bedriftsøkonomi, husker jeg.
Men jeg husker ikke navnet hennes lenger, for dette er jo snart 30 år siden.
Kristin Sola og Monika Andersen, (begge fra Sande), de tok meg til side, i et friminutt, (i første klasse på Sande Videregående vel), og spurte om det var seint, at jeg bodde aleine.
(Mens de var litt sjokkerte og sånn, må man vel si).
Så de to jentene visste hva som foregikk da, selv om de bodde i nabobygda Sande.
Og Kristin Sola hadde tenkt å prøve å komme inn på skole i Drammen, som de ti beste søkerne fra Vestfold, fikk lov til.
Og jeg hadde omtrent best karakterer i klassen, på tross av at jeg bodde alene.
For jeg hadde flinke lærere, på Østre Halsen skole, hvor jeg gikk i første klasse, på barneskolen.
Og på Torstrand skole, i Larvik, hvor jeg gikk i andre klasse.
Så jeg fløyt vel litt på den gode starten min, i Larvik, i de neste årene, av skolen.
I første klasse, på Østre Halsen skole, så var jeg først ferdig med matteboka, blant annet, husker jeg.
Og min far ville også drille meg i gange-spørsmål, før jeg begynte i første klasse.
Når jeg var på ferie, hos han.
(Og før jeg egentlig forstod hva ganging egentlig var.
Men jeg pugga bare svarene da).
Og to kamerater av faren min, (som var ganske barske).
De kom for å teste mine gange-kunnskaper da, (husker jeg).
Av en eller annen grunn.
Kristin Sola ga meg et skjema, og jeg søkte da til Gjerdes videregående, som lå midt på Bragernes sentrum, i Drammen.
Så gikk jeg der russeåret.
For jeg var lei av markedsføring.
Så jeg vill gå datalinja, det siste året.
Men de hadde ikke datalinje, på Sande videregående.
Så jeg prøvde å komme inn på den samarbeidsavtalen, mellom Nordre Vestfold og Drammen.
Og jeg fikk en av ti plasser, skoleåret 1988/89.
Og jeg gikk da på Gjerdes videregående, på datalinja, på økonomilinja, (VK II).
Sammen med blant annet din kollega Magne Winnem, (IT-konsulent), i Justisdepartementet.
Klasseforstander var Arne Karlsen.
Han hadde nok med sine egne problemer, det året, tror jeg.
For han var midt inne i en skillsmisse, med kona si, hvis jeg skjønte det riktig, på noen av Lier-damene i klassen.
Noe sånt.
Magne Winnem dro meg med på russekroer, i Oslo og også på vanlige diskoteker der, før russetida.
Magne Winnem dro meg med på russekroer, i Oslo og også på vanlige diskoteker der, før russetida.
Samt Danmarksturer, mm.
Etter at jeg hadde støttet Magne Winnem, etter at han ble mobbet, av Ole Skistad, som gikk i markedsføringsdelen, av klassen vår.
Så jeg var litt mer oppstemt, siden jeg kunne gå på skole, i Drammen sentrum.
For da var det en kiosk, i Gågata, i Drammen, som åpna før skolen begynte.
Og jeg var veldig godtesjuk og sånn da, så jeg trivdes bedre i byen, enn ute i skogen, i Sande, hvor det var kilometervis til nærmeste matbutikk, da.
Så jeg prøvde da å hjelpe han som ble mobba, nemlig Magne Winnem.
For da var ikke jeg mobbeoffer, for en gangs skyld.
Og jeg hadde også vært i Brighton, på språkreise, (noe jeg var hele tre ganger, i tenårene, for jeg likte å komme meg bort, fra ensomheten, på Bergeråsen da, og maste om å få dra på språkreise, flere år).
Og i Brighton så hadde jeg møtt noen jenter fra Hammerfest osv.
Og hu ene skulle kline, osv.
Og det skulle også ei brunette fra Oslo.
Så jeg gikk plutselig fra å være mobbeoffer, til å bli populær, blant 16-år gamle Hammerfest og Oslo-damer, liksom.
Og det kom helt overraskende, på meg.
Som hadde hørt på Søren Larsen, i første klasse, på Sande videregående.
Og vi var litt upopulære, så Søren Larsen lurte på om han noen gang kom til å bli gift, husker jeg.
Så det var mer sånn at jeg lurte på om jeg noen gang kom til å kline med en dame igjen, (etter å ha klint med Nina Monsen, Gry Stenberg og Christell Humblen, før puberteten. Men jeg var seint i puberteten, og selvtilliten min var på bånn, på grunn av dette, og at jeg ble nedstemt, over å måtte bo alene og bli fryst ut, av slekta mi, må man vel si).
Så jeg hadde dårlig selvtillit, på grunn av mobbing, at jeg bodde alene, og var seint i puberteten og spinkel.
Mens jeg gikk på ungdomsskolen og de første par årene, på videregående.
Men jeg kom i puberteten, sommeren 1987, da jeg fikk hår på tissen, (for å si det sånn), husker jeg.
Så jeg hadde bedre selvtillit, i 1988, enn i 1986, (for å si det sånn).
Så derfor prøvde jeg å hjelpe Magne Winnem, da han ble mobba, av Ole Skistad.
Og selvtilliten min var litt bedre, etter å ha fått hår på tissen, og etter å ha klint med noen damer, i Brighton, sommeren før, og etter å ha fått så bra karakterer, at jeg kom inn, på den her gjeve samarbeidsavtalen da, i Drammen, siden jeg hadde bare 4-ere, 5-ere og 6-ere, fra de to første årene, på Handel og Kontor.
Og da jeg begynte på skole i Drammen, så fikk jeg jobb, på CC Storkjøp.
Siden jeg kjente Arnt Lund, som jobbet der.
For han var fra Bergeråsen, og hadde gått på Gjerdes videregående, året før.
Og han hadde hengt opp en lapp, om at han skulle selge noen skolebøker billig.
Så da gikk jeg bort til CC-senteret, og kjøpte noen bøker av Arnt Lund.
Og jeg spurte samtidig om de hadde noen ledige jobber, og fikk jobb der, etter et jobbintervju, med butikksjef Karin Hansen.
Som vel lot seg imponere litt, av at faren min og Haldis Humblen, hadde vannsengbutikk, i nettopp Drammen, (selv om dette var på andre sida av Drammenselva, i bydelen Strømsø, enn der jeg gikk på skole).
Faren min begynte da å tulle med meg, på jobben.
For han ville da gå inn i hallen, utafor CC Storkjøp, og si til meg, at jeg måtte forte meg å telle kassa.
For han og Haldis venta på meg, utafor CC.
Men jeg hadde ikke bedt dem om å hente meg.
Jeg tjente jo penger selv, så jeg kunne jo bare ta bussen hjem, (for å si det sånn).
Så jeg ble liksom mobba av faren min da, må jeg si, under hele oppveksten.
Og høsten 1989, så kom jeg inn på NHI, i Oslo.
Og da flytta jeg til Oslo.
Og det var også for å rømme, fra faren min, Haldis Humblen, og for å få mobbingen på ungdomsskolen osv., på litt mer avstand.
Og for å få den triste oppveksten min, (da jeg bodde alene, på Bergeråsen, i Hellinga 7B og Leirfaret 4B), på litt mer avstand.
Så jeg var egentlig en flyktning, da jeg flytta til Oslo, høsten 1989.
Og jeg brukte studiene som en unnskyldning, for å komme meg bort, fra Berger og Drammen, da.
For jeg slutta da samtidig, i deltidsjobben, som jeg hadde, på CC Storkjøp.
Enda jeg godt kunne ha fortsatt å jobbe der, selv om jeg bodde i Oslo.
For toget fra Oslo til Drammen kosta vel bare cirka 50 kroner, på den her tida.
Men jeg ville bort fra Drammen og Svelvik/Berger, da.
For å få problemene mine, under oppveksten, på litt avstand.
Og for å liksom begynne på nytt, da.
Da jeg flytta til Oslo, så kontaktet jeg etter noen få måneder Folkeregisteret.
For jeg ville ikke ha adresse, hos faren min og Haldis Humblen.
På grunn av at jeg liksom ble mobbet av de da, (må jeg si).
Så jeg fikk meg min adresse, som student.
(Noe som ikke er så vanlig, såvidt jeg har forstått.
Men jeg ville markere, at jeg ikke stolte på faren min og Haldis Humblen, da).
Og da måtte jeg dra til Elverum, i militæret.
Istedet for til Fredrikstad og Nord-Norge, (som egentlig var planen).
Siden jeg bytta adresse, fra Vestfold eller Buskerud, (eller hvor det var, som faren min og Haldis Humblen, hadde registret meg, hos Folkeregisteret, siden jeg hadde samme familienummer, som faren min, før jeg fikk endret dette).
Til Oslo, da.
Og da studielånet mitt tok slutt, mot slutten av 1990.
Siden NHI var en privat høgskole, så kostet det mer å studere der, enn for eksempel ved UIO.
Så måtte jeg gå på sosialen, i noen måneder, da.
Før jeg leide et rom, av min yngre halvbror Axel Thomassen, sin far og stemor, (Arne Thomassen og Metter Holter).
For jeg sporet opp disse folka, etter at jeg flytta til Oslo, da.
Ved å ringe Folkeregisteret.
Og Mette Holter og Arne Thomassen, de tilbydde meg, å leie Mette Holter sin datter Kirsten Ancona, sitt gamle rom, hos dem, for tusen kroner, i måneden.
Og det syntes jeg at var bedre, enn å gå på sosialen, da.
Så jeg slo til på det.
For det var jo mye mindre i husleie, enn de 2500 i måneden, som jeg hadde betalt, hos herr og fru Jorås, i Enebakkveien, på Abilsø, det første året, som jeg bodde, i Oslo.
For det var jo mye mindre i husleie, enn de 2500 i måneden, som jeg hadde betalt, hos herr og fru Jorås, i Enebakkveien, på Abilsø, det første året, som jeg bodde, i Oslo.
Bare for å fortelle litt mer om bakgrunnen for at jeg søker.
Jeg vil altså si at følgende skoler er ansvarlige:
Berger skole, (i Svelvik kommune).
Svelvik ungdomsskole, (i Svelvik kommune).
Sande videregående, (i Sande kommune).
Gjerdes videregående, (i Drammen kommune).
For disse var skolene mine, mens jeg bodde alene, på Bergeråsen.
Og mens jeg senere ble tulla med, av søstra mi Pia Ribsskog, det siste året, (mens jeg gikk på skole i Drammen).
For da flytta hu plutselig inn hos meg, noen måneder ut i det skoleåret.
Og faren min solgte den leiligheten, (som min søster og jeg bodde i), i mai-måned, i 1989.
Så jeg ble også plassert til å bo de siste månedene, av handel og kontor, på en madrass, på et rom, som jeg måtte dele med min søster, (hos min farmor, som var enke).
Så jeg mista litt fokuset, på skolen, de siste månedene, av datalinja, på Gjerdes videregående.
(Der jeg gikk i klasse med blant annet din kollega Magne Winnem.
Han dro meg med på to Danmarksturer, det skoleåret.
Og den andre Danmarksturen, den var i mai-måned, i 1989.
Winnem hadde også dratt med en kamerat med navn Stein.
Og vi dro med Petter Wessel, fra Larvik, som under den første Danmarksturen.
Og da hadde jeg glemt det, at faren min hadde solgt leiligheten, som jeg hadde vokst opp i, i Leirfaret 4B.
Så jeg ba Stein om å kjøre innom Samvirkelaget, i Selvik, i Sande.
(På veien fra Larvik til Bergeråsen).
For jeg tenkte at vi tre kunne spise Grandiosa, hos meg, på Bergeråsen.
Men da vi kom fram, så kom jeg ikke inn.
For jeg hadde glemt at faren min hadde solgt leiligheten, midt i det travle russeåret, og eksamener og russestyr, (som man nesten måtte være med på, spesielt meg som var på samarbeidsavtalen, med Vestfold, måtte nesten være med på det meste, syntes jeg).
Og da måtte vi kjøre bort til farmora mi, på Sand.
Men hu så så nervøs ut, i kjøkkenvinduet.
Når bilen til Stein, rulla inn, på tunet, foran huset til bestemor Ågot.
Så jeg turte ikke å ta med Magne Winnem og Stein, inn til bestemor Ågot.
For Ågot var nervøs og følsom.
Så hu hadde kanskje blitt redd for disse her to storvokste Røyken-karene, fryktet jeg.
Så jeg måtte bare be dem kjøre.
Så mobbinga fra faren min, (må jeg vel kalle det).
Den gikk virkelig ut over skolegangen min, (vil jeg si).
For faren min var utspekulert, (sånn som det virker for meg, ihvertfall), og brukte liksom psykisk terror og da, (må man vel kalle det).
Siden jeg måtte bo alene, fra jeg var ni år, osv.
Og dette med at faren min solgte leiligheten, midt i skoleåret.
Det fikk meg jo til å miste ansikt, ovenfor skolekamerater, (som jeg forklarte ovenfor).
For jeg bodde jo alene, i Leirfaret 4B, fra 1981.
Så jeg var så vant til å bo der.
Så da faren min solgte den leiligheten, midt i et travelt russeår, (da jeg egentlig representerte Vestfold fylke litt, i Drammen, som jo ligger i Buskerud).
Så var jeg så vant, til å bo i Leirfaret, at jeg glemte det, (etter å ha vært på dansketur, med mye øl, sikkert), at faren min hadde solgt leiligheten 'min', da.
Men jeg tok ikke dette så nøye selv, siden jeg jo så fram til, å flytte, til Oslo.
Jeg hadde jo bodd i Larvik sentrum, da jeg bodde hos mora mi, før hu sendte meg til faren mi, i 1979.
Så jeg kjeda meg litt, på Bergeråsen, og gleda meg til å flytte inn til storbyen liksom, da.
Men Magne Winnem og Stein, må jo ha trodd at jeg var rar, etter at jeg glemte dette, at faren min hadde solgt leiligheten.
Og seinere, så har jeg lurt på, om Magne Winnem ser ned på meg, (og kanskje tuller med meg), på grunn av dette, at jeg glemte at faren min hadde solgt leiligheten.
Så jeg synes det er litt rart, at nettopp Mange Winnem jobber i det samme departementet, (Justisdepartementet), som jeg sender denne søknadet til.
Så jeg sender en kopi av denne e-posten, til Sivilombudsmannen.
Jeg regner også med, at dere nå må skrive et nytt brev til meg, siden jeg nå har presisert, hvem jeg klager på.
Så jeg venter til jeg har fått et nytt fullmakts-skjema, fra dere, før jeg sender dere noe tilbake, av papirer osv., i posten.
Håper dette er i orden!
Mvh.
Mvh.
Erik Ribbskog
---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2013/1/24
Subject: Deres brev av 18. januar/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Søknad om rettferdsvederlag
To: Anette Angelsen Haanes <Anette.Angelsen.Haanes@
Cc: Solveig Hauge <solveig.hauge@jd.dep.no>, postmottak@jd.dep.no
Hei,
jeg viser til deres brev av 18.1., som jeg mottok, i dag.
Jeg trodde at jeg hadde forklart det tidligere, at det selvfølgelig er Svelvik kommune, som jeg mener at burde ha grepet inn, da min far lot meg bo alene, (i Hellinga 7B og Leirfaret 4B, på Bergeråsen, i Svelvik kommune), fra jeg var ni år, og til jeg høsten 1989, flyttet til Oslo, for å studere, på NHI, (etter å ha bodd fra mai 1989 til august 1989, hos min farmor på Sand, etter at faren min solgte leiligheten jeg vokste opp i, i Leirfaret 4B).
Jeg håper dere kan gjennomføre et hastevedtak, siden det er så lenge siden jeg sendte den første søknaden.
Og siden at alle tingene mine ligger på lagerbod, i Oslo, og jeg ikke har fått dette sendt over til England enda, siden jeg er fattig arbeidsledig, i England, og har vært det, under finanskrisen.
Jeg blir også kastet ut hele tiden, siden jeg er forfulgt av noe 'mafian' eller Johanitterorden, (som jeg har i min fars nye familie. Min far flyttet til en Haldis Humblen, (også på Bergeråsen), da jeg var ni år, og hennes tidligere stesønn, Bjørn Humblen, var/er i Johanitterordenen).
Så hadde vært kjekt å hatt noen penger på bankkontoen, og muligens kjøpt eget bosted, etc.
For jeg ble kastet ut i Sunderland, ifjor, og måtte gå rundt i Newcaslte, en hel natt, og fryse, før jeg kom meg videre til den Skandinaviske kirken i Liverpool, for Sunderland Council hadde ikke noe sted jeg kunne bo.
Så hvis jeg hadde hatt noen penger, på bankkontoen, så hadde jeg kunne klart å hanskes med sånne urettferdige utkastelser, med mere, på en bedre måte, (sånn at jeg slipper å omtrent bo på gata, liksom, eller i diverse rare hosteller, som jeg noen ganger blir plassert på, her i England, siden jeg er en fattig arbeidsledig, og ikke alltid får rettighetene mine, men bare blir kastet ut, uten noe og om og men, av politiet, siden de har lite respekt for folk, som er arbeidsledige osv., virker det som).
Håper dette kan løses på en rask måte.
Mvh.
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2013/1/18
Subject: Re: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Søknad om rettferdsvederlag
To: Anette Angelsen Haanes <Anette.Angelsen.Haanes@
Cc: Solveig Hauge <solveig.hauge@jd.dep.no>, postmottak@jd.dep.no
Hei,
ok, er det Magne Winnem som har sitti og puncha hos dere, da.
Jeg kan ikke huske å ha sendt dere noe telefonnummer og adresse, nemlig.
Dette går vel på saksnummer.
Og forresten.
Hvis dere sitter der med telefonnummeret mitt og e-post-adressen, og kun ringer meg, så er dere idioter, mener jeg.
Dere har ikke lov til å gjøre dere dumme, (som statsansatte), sånn som jeg har forstått det.
Så jeg sender kopi av dette til Sivilombudsmannen osv., så får de kikke på det.
Så du trenger ikke å sende mer e-poster om dette nå, (for å si det sånn).
Dette synes jeg at vi har diskutert i det lange og det breie nå, (for å si det sånn).
Erik Ribsskog
Hei,
Viser til tidligere korrespondanse i saken.
Korrespondanse i forbindelse med søknad om rettferdsvederlag inneholder ofte sensitive opplysninger om søker. Vi sender derfor alltid vår korrespondanse per
post, dersom det er mulig. I denne saken har vi svart på din søknad per brev til den adressen som vi har registrert på deg i vårt system og senere til din folkeregistrerte adresse i Norge.
Kopi av vårt svarbrev av 2.3.12 har i dag gått i posten til din adresse i England. Vi vil benytte denne adressen i vår videre korrespondanse i saken. Vi bemerker
at vi ikke foretar noen saksbehandling per e-post.
Med vennlig hilsen
Anette Angelsen Haanes
Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 18. januar 2013 11:16
Til: Anette Angelsen Haanes
Kopi: Solveig Hauge; postmottak@jd.dep.no; Postmottak Sivilombudsmannen
Emne: Re: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Søknad om rettferdsvederlag
Hei,
som jeg skrev i oppdateringene, så kan jeg ikke se her, at jeg har oppgitt hverken adresse eller telefonnummer til dere.
Og at dere sier at dere ikke kan få tak i meg, når dere har e-post adressen min.
Nei, det blir bare som noe dumt.
Dere har ikke prøvd å nå meg på e-post, selv om dere har hatt e-post adressen min.
2013/1/18 Anette Angelsen Haanes <Anette.Angelsen.Haanes@
Hei,
Takk for rask tilbakemelding. Vi sender i dag ut kopi av vårt svarbrev til din nye adresse. Idet
våre brev inneholder sensitive opplysninger kan ikke disse sendes per e-post.
Det er beklagelig at du ikke har mottatt tidligere korrespondanse i saken. Vi har sendt brev til
din tidligere oppgitte adresse i England samt til din folkeregistrerte adresse i Norge. Statens sivilrettsforvaltning er av den oppfatning at vi har forsøkt å nå deg gjennom de opplysningene som har vært tilgjengelige.
Med vennlig hilsen
Anette Angelsen Haanes
Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 18. januar 2013 08:30
Til: Anette Angelsen Haanes
Kopi: Solveig Hauge;
postmottak@jd.dep.no
Emne: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Søknad om rettferdsvederlag
Hei,
jeg ser nå at min tidligere klassekamerat, (fra russeåret), Rimi-kollega, Unge Høyre-kollega, (og som jeg også var forlover for), Magne Winnem, har begynt å jobbe, i justisdepartementet:
Er det derfor dere har begynt å fable om oppdiktede adresser og telefonnumre, som jeg liksom skal ha sendt dere?
Sovjetstaten lenge velbekomne!
---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2013/1/17
Subject: Oppdatering/Fwd: Søknad om rettferdsvederlag
To: Anette.Angelsen.Haanes@
Cc: solveig.hauge@jd.dep.no
Hei,
jeg kikka på mine tidligere e-poster til dere nå.
Og jeg kan ikke se at jeg har sendt dere mitt telefonnummer engang.
Så jeg lurer på om det er teletorget dere driver og ringer, også skylder dere på meg :)
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er det jeg finner nå, som jeg har sendt dere:
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Klage på Statens Sivilrettsforvaltning/Fwd: Ny påminnelse/Fwd: Påminnelse/Fwd: Søknad om rettferdsvederlag
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sat, Sep 1, 2012 at 12:51 PM
postmottak@jd.dep.no
jeg ser på Wikipedia at Statens Sivilrettsforvaltning er underlagt Justisdepartementet.
---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2012/6/28
Subject: Ny påminnelse/Fwd: Påminnelse/Fwd: Søknad om rettferdsvederlag
To: post@sivilrett.no
Cc: Postmottak Sivilombudsmannen <postmottak@sivilombudsmannen.
Hei,
jeg kan ikke se at jeg har fått noe svar fra dere, på tross av tidligere sendt e-post og påminnelse.
Sender derfor en ny påminnelse.
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2012/3/18
Subject: Påminnelse/Fwd: Søknad om rettferdsvederlag
To: post@sivilrett.no
Hei,
jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg sender en påminnelse om dette.
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2012/2/29
Subject: Søknad om rettferdsvederlag
To: post@sivilrett.no
Hei,
jeg skjønner at jeg ikke kommer noen vei, i min omsorgssvikt-sak, mot min far.
Så jeg søker herved om rettferdsvederlag/
år, til jeg ble myndig, uten at det offentlige gjorde noe.
Mvh.
---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2013/1/17
Subject: Re: Søknad om rettferdsvederlag
To: Anette Angelsen Haanes <Anette.Angelsen.Haanes@
Hei,
jeg har ikke hast fasttelefon siden jeg bodde i Leather Lane, for et par år siden.
Nå har jeg bare 'pay-as-you-go' mobil, og det er dyrt å ringe til Norge.
Foretrekker også at korrespondansen er skriftlig, så blir det ikke krangel om hva som er sagt.
Min nye addresse er:
Erik Ribsskog
10 Keith Court
Keith Avenue
Liverpool
GB-L4 5XJ
Storbritannia
Hvis dere ikke får tak i meg på telefon, så kan dere jo bare sende en e-post.
Dere har jo e-post-adressen min, mener jeg.
Jeg synes det er rart at dere ikke har prøvd det før.
Erik Ribsskog
2013/1/17 Anette Angelsen Haanes <Anette.Angelsen.Haanes@
Hei,
Viser til søknad om rettferdsvederlag av 29.02.12.
Statens sivilrettsforvaltning mottok e-post 18.12.12 vedrørende status i saken. Vi forstår det slik at du ikke har mottatt svar fra oss i posten. Dette skyldes trolig feil adresse.
Vi har gjentatte ganger prøvd å få tak i deg per telefon uten å lykkes. Vi ber derfor om at du tar kontakt med oss per telefon, på det nummer som fremgår nedenfor, slik at vi kan
få registrert riktig adresse og telefonnummer.
Med vennlig hilsen
Anette Angelsen Haanes
førstekonsulent
Statens sivilrettsforvaltning
Telefon 22 99 13 25
Tenk på miljøet – ikke skriv ut denne e-posten med mindre det er nødvendig
|
PS.
Her er vedlegget:
