johncons: 2. juni 2013

John Oddvar Hansen

Butikker, Ebba kiosk, Kiosken rett over Falck, Bertsen dagligvare, Bertsen Elektro, pappas kjøttbutikk, S-laget, Jacobsen kiosk, Finn Hansen dagligvare, Alviniussen, Garnbutikken til xxx og Berit, enda en dagligvare, det var Storgata, videre i rekkeviksgate, Baker Johnsen, Strikkebutikk, Sending i Hølabekken. Jøss for et yrende liv det var.

Liker · · · Del · 5. august 2012 kl. 18:49 i nærheten av Kvelde, Vestfold

40 personer liker dette.
3 av 125

Vis tidligere kommentarer
Tor Magnus Pedersen Erik, du nevner det store brune huset i Storgt. som siden ble og er gult. Det kalles vel "skipperhuset", og der bodde en Thommassen, som var maler, med kone. Jeg og min eks leide i første etg. inn mot hagen, hos dem. De var veldig hyggelige. Karin og Manne Christensen leide i 2`n etg. Men hvor ble det av Thommassen ??

for ca. en time siden · Liker
Erik Ribsskog Hei,

Arne Thomassen døde for et par år siden.

Han flytta til Oslo på 80-tallet, og var samboer med Mette Holter der.

Arne Thomassen jobba som sjaue-leder, blant annet, i Oslo.

Jeg husker at jeg ble 'dratt med', for å jobbe for han, (sammen med noen unge Tønsberg-karer), for å tømme et lager, for Forsvarets Overkommando, i Oslo, i 1991, var det vel.

(Jeg leide et rom av han og Mette Holter, det andre året jeg bodde i Oslo, i et hvileår, for å spare penger, til mer studier, på NHI).

Han var min stefar.

Min mor, Karen Ribsskog, flytta fra min far, Arne Mogan Olsen, i 1973.

De bodde på Berger, og mora mi flytta til Vestmarka, ved Larvik.

Mora mi gikk på utestedet Hansemann i Lavik, og møtte Arne Thomassen.

Han flytta inn hos oss, i Vestmarka.

Jeg var bare tre-fire år gammel da.

Og søstera mi Pia var bare to-tre år gammel.

Så flytta vi til det brune huset, i Storgata, på Østre Halsen, våren 1974, var det vel antagelig.

Så flytta vi cirka et år etter, til ei hytte, (uten toalett), i Brunlanes.

Som Arne Thomassen hadde ledet byggingen av, vel.

Så han var ikke kunstmaler, men mer leder av bygningsarbeid, osv.

Jeg husker at jeg kunne gå opp på loftet, i det huset.

Og da kom jeg ned til Herman og dem, en gang, (husker jeg).

Er du faren til Herman?

Eller jeg mener at mora hans het Karin, så da bodde nok de i andre etasje.

Jeg trodde at Herman og de hadde første etasje og.

Jeg var den gutten, (på cirka fire år), som tok med Grans brus og øl, ut i hagen, for å drikke, sammen med Morten Nordheim, (heter han vel).

Jorunn Eide pleide å stå utafor huset vårt, og rope på 'Erik og Pia'.

Vi hadde også en hund, som het Cora, (fra Vestmarka), som ble gravlagt i hagen der.

Pia og jeg så også et albino, (må det vel ha vært), pinnsvin der, en gang, husker jeg.

Vi flytta så til Mellomhagen, (på Østre Halsen), i 1976 vel.

Og så til Jegersborggate, i Larvik, i 1978.

Jeg flytta så til min far, på Berger, i 1979.

Arne Thomassen og mora mi, fikk en sønn, (Axel Thomassen), som driver restauranten Oskar Bråten, på Torshov, i Oslo, i 1978.

Noen år etter at jeg flyttta til faren min, så rømte søstera mi Pia også til faren min.

(Som da hadde flytta fra meg, og til ei dame, ved navn Haldis Humblen, som også bodde på Bergeråsen).

Så ble det sak i Larvik Tingrett, og min far, fikk foreldreretten, til søstera mi.

Og Arne Thomassen fikk foreldreretten til Axel.

Dette var på begynnelsen av 80-tallet.

Axel flytta da til Drammen og Oslo, og Arne Thomassen fikk seg ei ny dame, ved navn Mette Holter, (som har bodd hos Ancona-mafiafamilien i USA, fortalte hu meg, det året jeg leide et rom av dem), fordi han trengte ei kone, når han fikk ansvaret for sønnen sin, vel.

Noe sånt mener jeg at Mette Holter sa.

Det var hyggelig å høre fra noen fra Østre Halsen.

Jeg husker det som en artig tid.

Det huset var jo stort og fint, og mora mi klagde på at den delen vi bodde i, var så stor, at det ble mye husarbeid, (mener jeg å huske).

(Men det var kanskje bare en unnskyldning.

Det er mulig at Arne Thomassen gikk konkurs, siden vi flytta til Brunlanes.

Men dette var da jeg var 4-5 år, så jeg fikk ikke helt med meg hva som hendte).

Det var artig å kjøpe karameller, til ti øre, på Halsen Dagligvare, husker jeg, fra den her tida.

Mvh.

Erik Ribsskog

for ca. en time siden · Liker
Erik Ribsskog Altså,

Arne Thomassen er litt som en gåte, for meg.

Han var jo nordlending.

Så hva gjorde han i Larvik, liksom?

Han var stefaren min, i Larvik, i flere år.

Og bodde sammen med mora mi, i 5-6 år, på 70-tallet, vel.

Men Arne Thomassen hadde aldri besøk, av slektninger, som jeg kan huske.

Jeg har aldri møtt noen av hans slektninger.

Pia og mora mi sa mot slutten av 70-tallet, at Arne Thomassen også hadde svenske forfedre.

(Noe sånt).

Arne Thomassen satt for det meste med travprogrammet og røyka rullings, sånn som jeg husker det.

Han var en myndig mann, med skjegg, som stakk, når mora mi beordra meg, til å klemme han.

(Av en eller annen grunn).

Arne Thomassen var i 40-åra, allerede på 70-tallet.

Og han satt i rullestol, (av en eller annen grunn), de cirka ti siste årene, av livet sitt, vel.

Han var jo min stefar, (og ikke min far).

Da mora mi flytta fra faren min, så var jeg bare tre år gammel.

Og jeg protesterte, (til ingen nytte), til mora mi, da hu heiv Pia og meg, inn i en bil, og kjørte til sine foreldre, på Hurumlandet.

For jeg ville ikke flytte fra hjemstedet mitt, Bergeråsen.

(Og jeg skjønte at mora mi forlot faren min og huset vårt der.

For hu var så stille, og det var veldig tidlig, om morgenen, dette).

Men jeg var jo som sagt bare tre år gammel, da mora mi flytta, fra faren min.

Så jeg vet ikke hva mine foreldres samlivs-problemer egentlig dreide seg om.

Men jeg 'holdt' jo da liksom med min far, Arne Mogan Olsen.

Og de årene jeg bodde hos mora mi og Arne Thomassen, (som guttunge), i Larvik.

Så drømte jeg om å flytte tilbake, til faren min, (og hans slekt), på Bergeråsen.

For både mora mi og Arne Thomassen kunne være strenge og myndige, da.

Og jeg savnet hele tiden Bergeråsen, og jeg likte liksom ikke at mine foreldre skilte seg, da.

Så det var sånn at jeg aldri slo meg helt til ro, med Arne Thomassen, som en slags far/stefar, da.

Jeg aksepterte han aldri helt, som en far.

Selv om jeg respekterte han, ihvertfall i perioder.

Han kunne også være real, (må man vel si).

Men det var skilsmissen, til mine foreldre, som hang over denne nye familien, syntes jeg.

Og de flytta jo så mye, (med søstera mi og meg, på lasset).

Og mora mi dytta farmora mi, ned fra en trapp, sånn at farmora mi brakk armen.

Da vi bodde i Brunlanes.

For mora mi nekta faren min samværsrett, i et år eller to, etter at vi flytta, fra Vestmarka.

Og faren min og hans yngre bror Runar Mogan Olsen.

De kidnappa så søstera mi og meg, mens vi bodde, i Mellomhagen, (på Østre Halsen).

Sommeren før jeg skulle begynne i første klasse, vel.

Så 70-tallet var ikke en harmonisk tid, for meg.

Det var mer som en dramatisk og stressende tid.

Men det året i Storgata, i 1974/75, det var et av de få lyspunktene, for meg, under 70-tallet, må jeg vel si.

Så hvis noen kjenner til mer om bakgrunnen, til Arne Thormod Thomassen, så det hadde vært artig, å fått høre mer om, synes jeg.

Han, Mette Holter og Axel, de kjørte opp til Nordland, for å besøke Arne Thomassen sin mor, jula 1990.

(På den tida som jeg leide et rom av dem, på Furuset).

Men da ble ikke jeg invitert, til å være med, (husker jeg).

Så jeg var mer en leieboer, hos Arne Thomassen og Mette Holter.

Enn et familiemedlem, da.

(Må man vel si).

Så Arne Thomassen er som en slags streng og myndig stefar, for meg.

Som jeg aldri kom så nære, egentlig.

Men som jeg vel må innrømme at også hadde gode sider.

Men jeg var litt sur på mora mi, fordi hu flytta fra faren min og Bergeråsen.

Så hennes nye mann, Arne Thomassen, han ble aldri som en far for meg, da.

(Må jeg vel si).

Mora mi, Pia og meg, vi bodde jo i cirka et halvt år, for oss selv, (og feira jul sammen, oss tre, i Vestmarka, jula 1973).

Så jeg var liksom vant med å være 'mannen' i huset da, (hos mora mi).

Selv om jeg bare var tre-fire år gammel, da vi bodde, i Vestmarka.

Så da Arne Thomassen flytta inn der, etter at vi hadde bodd der, i et halvt år, cirka.

Så fikk jeg litt sjokk, husker jeg.

Siden en sterk og skjeggete mann, (Arne Thomassen), i 40-åra, plustelig skulle flytte inn, hos oss, (i huset mora mi leide, i Vestmarka).

(Hvor jeg liksom var vant til å være mannen i huset, da.

Selv om jeg bare var 3-4 år gammel, på den her tida.

Så var det jeg som satt ut grøt til nissen osv., (etter 'ordre' fra mora mi), i Vestmarka, jula 1973.

Og så dukka plutselig Arne Thomassen opp der, noen uker seinere da, var det vel).

Mvh.

Erik Ribsskog