fredag 7. juni 2013
Min Bok 5 - Kapittel 201: Enda mer fra slutten av 2003
Den samme kvelden, (var det vel), som jeg var på den hudpleiesalongen og det solstudioet, på St. Hanshaugen.
Så ringte den tidligere butikksjefen på Rimi Langhus, nemlig Thomas Brun, meg.
Thomas Brun hadde vel på den her tida nettopp slutta som butikksjef, på Rimi Langhus, (av en eller annen grunn).
Jeg var vel litt urolig siden jeg syntes at trynet mitt så litt rart ut.
Men jeg sa at det var greit, da.
Og jeg møtte så Thomas Brun og en kamerat av han, (fra Fredrikstad vel), på utestedet Studenten, i Karl Johan da, den samme kvelden.
Så ringte den tidligere butikksjefen på Rimi Langhus, nemlig Thomas Brun, meg.
Thomas Brun hadde vel på den her tida nettopp slutta som butikksjef, på Rimi Langhus, (av en eller annen grunn).
Men han lurte på om jeg ville møte han, og en kamerat, på utestedet Studenten, den kvelden, da.
Jeg var vel litt urolig siden jeg syntes at trynet mitt så litt rart ut.
Men jeg sa at det var greit, da.
Og jeg møtte så Thomas Brun og en kamerat av han, (fra Fredrikstad vel), på utestedet Studenten, i Karl Johan da, den samme kvelden.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det bordet som Thomas Brun, kameraten hans fra Fredrikstad og jeg satt og drakk øl ved.
Det var i første etasje, på Studenten der.
Vi satt ved et bord, omtrent på det samme stedet, som Christian Grønli og jeg, hadde sittet og drukket øl.
Da Christian Grønli, (som jo bodde i Spania, på den her tida), var på besøk, i Oslo, et år eller to tidligere.
(Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at vi hadde drukket et par øl, (må det vel ha vært), på Studenten.
Så foreslo Thomas Brun at vi skulle dra på et utested, som het Headlines and Deadlines.
(Noe sånt).
Dette utestedet lå i Akersgata, vel.
Og jeg kjente godt til dette utestedet.
For David Hjort hadde dratt meg med, til dette utestedet, et par ganger.
På den tida, som han var sammen, med Linn Korneliussen.
(Må det vel ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På utestedet Headlines and Deadlines.
Så virka det som for meg, at Thomas Brun kjente ei dame, som jobba, i garderoben der.
(Hvis jeg skjønte det riktig).
Dette var ei mørkhudet, (muligens asiatisk), dame, (mener jeg å huske).
(Som var i 18-20-års alderen, kanskje).
Og mens Thomas Brun prata såvidt med henne, (var det vel).
(Og jeg prøvde å skjønne hvordan Thomas Brun kunne kjenne disse garderobe-damene, osv).
Så klipte hu mørkhuda dama av den nederste delen, av en hvit t-skjorte, (med reklame for utestedet vel), som hu hadde på seg.
Og så knøyt hu t-skjorta sammen, under puppene sine, da.
Sånn at magen hennes, ble bar, da.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
(Det som skjedde på Headlines and Deadlines, forresten.
En gang David Hjort dro meg med dit, et par-tre år vel, før det her.
Det var at like før stengetid, en lørdag vel, så prøvde en neger, å stjele en brun jakke med hvitt for.
Som jeg hadde fått av søstera mi Pia, til jul, en gang, (var det vel), noen år før det her.
For på den tida, så hadde de vel ikke garderobe, på dette utestedet, (tror jeg).
Ihvertfall så var det sånn, at da jeg gikk for å kikke etter jakka mi, (mens jeg var ganske full), da.
At da hadde han negeren, (som var ganske stor, må man vel si), akkurat tatt den jakka, da.
(La jeg tilfeldigvis merke til).
Så jeg sa til han negeren, at det var min jakke, da.
Og så fikk jeg tilbake jakka mi, da.
Og dette var midt på vinteren, så det hadde nok blitt rimelig kaldt, å gått uten jakke hjem, (vil jeg nok tippe på).
(Og jeg ville jo også blitt seende rimelig dum ut.
Ovenfor de andre folka, som var i følge, til David Hjort, da.
Må man vel si.
Hvis jeg ikke hadde klart å finne jakka mi, liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men).
Jeg hadde jo en slags ferie, på den her tida.
Dette var jo etter at studiene var slutt.
Så jeg hadde noen fridager, da.
Dette var forresten midt i uka.
Og ikke en helgedag, da.
Så det var ikke så mange folk, ute på byen.
Og Thomas Brun og han kameraten hans, fra Fredrikstad.
De skulle kanskje på jobb, dagen etter, (eller noe sånt), da.
Så jeg fortsatte drekkinga aleine, (husker jeg).
Jeg husker at jeg ble ganske full, på Studenten og Headlines and Deadlines.
Og så dro jeg på So What.
For det var et av mine stamsteder, i Oslo, da.
(Som jeg har skrevet om tidligere).
Og da jeg kom fram dit.
Så hadde de bytta navn, til Garage, husker jeg.
Så det var litt nedtur.
At det stedet hvor jeg hadde funnet hu 'So What-dama', som jeg dro med hjem, og hadde et one night stand med, en del år, før det her.
(Like etter at jeg hadde flytta til St. Hanshaugen.
Som jeg har skrevet om, i et av de første kapitlene, i denne boka).
Hadde gått konkurs da, (virka det som).
Men jeg hadde jo vært på dette utestedet, i Grensen, som student, (sammen med Magne Winnem), på slutten av 80-tallet.
Og da het dette utestedet Marylin, (husker jeg).
Så det var jo ikke første gang, at dette utestedet skifta navn.
Og Garage, det utestedet hadde visst en slags lignende musikk-profil, av So What, da.
(Ettersom jeg forstod det, ihvertfall).
Og det fantes visst et utested ved navn Garage, i Bergen, (fant jeg ut).
(Noen må vel ha fortalt meg det).
Så So What hadde nå blitt til en slags 'under-avdeling', av et utested i Bergen, da.
(Av en eller annen grunn).
Og jeg gikk rundt i fylla der, (i den øverste etasjen, for underetasjen var stengt, husker jeg), og kalte det stedet for 'Garbage', ihvertfall en gang, (husker jeg).
(Sikkert når jeg snakka med ei dame der, (eller noe sånt).
For jeg var rimelig full, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det bordet som Thomas Brun, kameraten hans fra Fredrikstad og jeg satt og drakk øl ved.
Det var i første etasje, på Studenten der.
Vi satt ved et bord, omtrent på det samme stedet, som Christian Grønli og jeg, hadde sittet og drukket øl.
Da Christian Grønli, (som jo bodde i Spania, på den her tida), var på besøk, i Oslo, et år eller to tidligere.
(Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at vi hadde drukket et par øl, (må det vel ha vært), på Studenten.
Så foreslo Thomas Brun at vi skulle dra på et utested, som het Headlines and Deadlines.
(Noe sånt).
Dette utestedet lå i Akersgata, vel.
Og jeg kjente godt til dette utestedet.
For David Hjort hadde dratt meg med, til dette utestedet, et par ganger.
På den tida, som han var sammen, med Linn Korneliussen.
(Må det vel ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På utestedet Headlines and Deadlines.
Så virka det som for meg, at Thomas Brun kjente ei dame, som jobba, i garderoben der.
(Hvis jeg skjønte det riktig).
Dette var ei mørkhudet, (muligens asiatisk), dame, (mener jeg å huske).
(Som var i 18-20-års alderen, kanskje).
Og mens Thomas Brun prata såvidt med henne, (var det vel).
(Og jeg prøvde å skjønne hvordan Thomas Brun kunne kjenne disse garderobe-damene, osv).
Så klipte hu mørkhuda dama av den nederste delen, av en hvit t-skjorte, (med reklame for utestedet vel), som hu hadde på seg.
Og så knøyt hu t-skjorta sammen, under puppene sine, da.
Sånn at magen hennes, ble bar, da.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
(Det som skjedde på Headlines and Deadlines, forresten.
En gang David Hjort dro meg med dit, et par-tre år vel, før det her.
Det var at like før stengetid, en lørdag vel, så prøvde en neger, å stjele en brun jakke med hvitt for.
Som jeg hadde fått av søstera mi Pia, til jul, en gang, (var det vel), noen år før det her.
For på den tida, så hadde de vel ikke garderobe, på dette utestedet, (tror jeg).
Ihvertfall så var det sånn, at da jeg gikk for å kikke etter jakka mi, (mens jeg var ganske full), da.
At da hadde han negeren, (som var ganske stor, må man vel si), akkurat tatt den jakka, da.
(La jeg tilfeldigvis merke til).
Så jeg sa til han negeren, at det var min jakke, da.
Og så fikk jeg tilbake jakka mi, da.
Og dette var midt på vinteren, så det hadde nok blitt rimelig kaldt, å gått uten jakke hjem, (vil jeg nok tippe på).
(Og jeg ville jo også blitt seende rimelig dum ut.
Ovenfor de andre folka, som var i følge, til David Hjort, da.
Må man vel si.
Hvis jeg ikke hadde klart å finne jakka mi, liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men).
Jeg hadde jo en slags ferie, på den her tida.
Dette var jo etter at studiene var slutt.
Så jeg hadde noen fridager, da.
Dette var forresten midt i uka.
Og ikke en helgedag, da.
Så det var ikke så mange folk, ute på byen.
Og Thomas Brun og han kameraten hans, fra Fredrikstad.
De skulle kanskje på jobb, dagen etter, (eller noe sånt), da.
Så jeg fortsatte drekkinga aleine, (husker jeg).
Jeg husker at jeg ble ganske full, på Studenten og Headlines and Deadlines.
Og så dro jeg på So What.
For det var et av mine stamsteder, i Oslo, da.
(Som jeg har skrevet om tidligere).
Og da jeg kom fram dit.
Så hadde de bytta navn, til Garage, husker jeg.
Så det var litt nedtur.
At det stedet hvor jeg hadde funnet hu 'So What-dama', som jeg dro med hjem, og hadde et one night stand med, en del år, før det her.
(Like etter at jeg hadde flytta til St. Hanshaugen.
Som jeg har skrevet om, i et av de første kapitlene, i denne boka).
Hadde gått konkurs da, (virka det som).
Men jeg hadde jo vært på dette utestedet, i Grensen, som student, (sammen med Magne Winnem), på slutten av 80-tallet.
Og da het dette utestedet Marylin, (husker jeg).
Så det var jo ikke første gang, at dette utestedet skifta navn.
Og Garage, det utestedet hadde visst en slags lignende musikk-profil, av So What, da.
(Ettersom jeg forstod det, ihvertfall).
Og det fantes visst et utested ved navn Garage, i Bergen, (fant jeg ut).
(Noen må vel ha fortalt meg det).
Så So What hadde nå blitt til en slags 'under-avdeling', av et utested i Bergen, da.
(Av en eller annen grunn).
Og jeg gikk rundt i fylla der, (i den øverste etasjen, for underetasjen var stengt, husker jeg), og kalte det stedet for 'Garbage', ihvertfall en gang, (husker jeg).
(Sikkert når jeg snakka med ei dame der, (eller noe sånt).
For jeg var rimelig full, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Min Bok 5 - Kapittel 200: Mer fra slutten av 2003
Rundt månedskiftet november/desember, i 2003, (må det vel ha vært).
Så var jeg halvferdig med studiene mine, (jeg gikk på et bachelor-studie, i IT), ved ingeniørhøyskolen.
(Selv om min studiekamerat Dag Anders Rougseth, (som sa at han ble kalt 'Dagga'), og meg, ikke hadde fått til noe særlig, i tredje semester.
For jeg fokuserte mest på å lære meg Linux, på en Toshiba laptop, som jeg kjøpte, på Elkjøp, (på Carl Berner).
Men den laptop-en, den slutta plutselig å fungere.
(Midt i tredje semester).
Og Elkjøp, (på Carl Berner), de brukte en måned eller to, på å fikse den laptop-en, da.
Og jeg ville ikke bruke min stasjonære PC, til å lære Linux på.
For min stasjonære PC, den brukte jeg til chatting og som multimedia-anlegg, osv.
(Så den PC-en, den ønsket jeg at skulle være stabil, da).
Og Dagga, som var tidligere popstjerne.
Han var litt umotivert, i tredje semester.
Siden hu pene Vestlandsdama, hadde flytta tilbake, til Vestlandet.
Så det gikk litt trått, på skolen, i tredje semester, da.
Men jeg lærte meg mye likevel.
Siden jeg hadde en slags datalab, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen.
Og der hadde jeg satt opp et trådløst nettverk.
Og jeg dreiv også, (sammen med Dagga), og lærte meg Linux, på laptop-en min, da.
Og jeg hadde faktisk klart, (mer eller mindre tilfeldig), å installere en 'dual bot', på laptop-en min, (på den her tida), husker jeg.
Sånn at man kunne velge, når man startet laptop-en.
Om man ville bruke Linux eller Windows, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siden jeg ikke skulle ha noen eksamener, dette semesteret.
(Siden jeg hadde jobba mye, sommeren før dette semesteret, (og var litt utslitt).
Og siden det ble problemer med Linux-faget, grunnet problemene med den laptop-en.
For da fikk vi vel ikke gjort en obligatorisk oppgave, (mener jeg å huske).
Og jeg jobbet også mye, som låseansvarlig, på både Rimi Bjørndal og Rimi Langhus, dette semesteret).
Så hadde jeg en del fridager, rundt månedsskiftet november/desember, da.
Siden julestria først tok av for alvor, i de to Rimi-butikkene, som jeg jobbet, litt uti desember.
Så jeg hadde ikke så mange jobbdager, rundt månedsskiftet november/desember, da.
Og jeg hadde heller ikke så utrolig dårlig økonomi.
For jeg hadde fått et forbrukslån, hos DNB på Aker Brygge.
Like etter at jeg begynte å studere igjen, høsten 2002.
For jeg ville gjøre overgangen tilbake til studielivet litt myk, da.
Siden jeg var vant til å jobbe som butikksjef.
Og jeg derfor hadde hatt en grei inntekt, (selv om det var en slitsom jobb).
Og jeg ble litt deprimert, over det, at jeg hadde slutta som butikksjef.
For jeg visste ikke hvordan jeg skulle forklare det, (at jeg slutta som butikksjef), til slekt og kjente, da.
(Som kanskje da ville prate negativt om meg, og si det, at det var meg det var noe galt med.
Når jeg selv nok mente det, at det var Rimi, som det var noe galt med, da).
Så derfor ville jeg ha litt ekstra penger, som student.
Sånn at jeg kunne spise god mat, som ferdigpizza og iskrem, og sånn, omtrent hver dag, da.
For å unngå at jeg ble for deprimert, etter at jeg slutta, som butikksjef, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg hadde noen rolige dager, rundt månedsskiftet november/desember, i 2003, da.
Og jeg tenkte litt fremover, mot studietidens slutt, osv.
For fremtidsutsiktene, for oss bachelor IT-studentene, ved HiO IU.
De var bra.
For samfunnet trengte IT-folk, rundt 2005, da vi var ment å være ferdige, med utdannelsen vår, (kunne man lese om, i avisene), da.
Så jeg lå nok an til å få en jobb, med 500-600.000 i årslønn, (eller noe sånt), når jeg var ferdig med studiene mine, halvannet år, inn i fremtiden, da.
(For jeg hadde jo også jobbet som leder, i Rimi, i mange år.
Og også studert, i to år, ved NHI, (på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet).
Så jeg hadde mye annen relevant erfaring, enn kun HiO IU, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det jeg så på som et av problemene, iforhold til om jeg kom til å oppnå suksess, i arbeidslivet.
Etter endt studier, ved HiO IU.
Det var det, at jeg hadde begynt å fått noen stygge rynker, i trynet, i årene før jeg begynte, ved ingeniørhøyskolen.
Jeg hadde blant annet fått en dyp rynke, på haka, mens jeg lå i senga mi, (i Rimi-leiligheten min), og så på en eller annen film, (husker jeg).
Og jeg hadde også fått en del rynker, rundt og mellom øynene.
På den tida jeg var på sommerferie, i Ayia Napa, sommeren 1998.
Så jeg tenkte det, at jeg kunne kanskje prøve, å få gjort noe med disse rynkene, før jeg måtte på jobbiintervjuer osv., sommeren 2005.
(Etter endt studier, ved ingeniørhøyskolen).
Og noen uker før det her.
Så hadde jeg vært innom et parfymeri, på Frogner.
(Mens jeg gikk den ganske korte veien hjem, fra ingeniørhøyskolen, i Cort Adelers gate, i Vika.
Og til Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen).
Og hu litt eldre dama, som jeg prata med, på det parfymeriet, på Frogner.
Hu sa det, at jeg måtte gå til et hudpleie-senter, for å finne noe som virka, mot de rynkene, som jeg hadde fått meg, da.
Så da jeg plutselig skjønte det, at jeg hadde en del fridager, like før jul, i 2003.
Så ringte jeg til et hudpleiesenter, da.
Og bestilte en time, hos dem.
Men da syntes jeg at det var sånn, at jeg overhørte det, at ei av de som jobba der, sa i bakgrunnen.
(Mens jeg ringte).
At: 'Han kjenner jeg', (eller noe sånt).
Så da ble det litt flaut, (husker jeg at jeg syntes).
Jeg trodde kanskje at det kunne være hu fra Rimi Karlsrud.
Som jeg hadde møtt, på den biffmiddagen, som Rimi Karlsrud og Rimi Bjørndal hadde hatt, i en biff-restaurant, i det samme nabolaget, som Rimi Karlsrud holdt til i.
(Som butikksjef Kristian Kvehaugen fra Rimi Bjørndal og min assistent-kollega Irene Ottesen, (fra Rimi Bjørndal), også hadde vært med på).
På den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jo jobba som, fra fra våren 1996 til høsten 1998).
Dette var vel noen måneder før jeg hadde den Rimi Bjørndal-personalfesten, våren 1997, (var det vel).
Og hu dama, hu traff jeg jo igjen, på utestedet Strauss, i Oslo sentrum, den samme kvelden.
Og hu hadde nesten blitt med meg hjem, (mener jeg å huske).
Og hu jobba i en hudpleie-salong, i Bjerregaards gate, (som var rett rundt hjørnet, for der jeg bodde, på St. Hanshaugen), da.
Jeg forstilte meg det, at den hudpleie-salongen, som hu Rimi Karlsrud-dama jobba i.
Kanskje hadde gått konkurs.
Og at hu istedet hadde begynt å jobbe, i en konkurrerende bedrift, da.
(Nemlig den jeg ringte til, da).
Noe sånt.
Så jeg ringte tilbake til dette firmaet, noen dager seinere, (var det vel).
Og avlyste den timen, da.
Og gikk istedet til et hudpleie-senter, (som muligens var i den samme kjeden, som de jeg hadde ringt til), på St. Hanshaugen.
(Ikke så langt unna Narvesen-kiosken der).
Og bestilte time, av ei pen blondinne, i 20-årene kanskje, der.
Men hu misforstod hva jeg ønsket.
(Nemlig å få råd om hvordan jeg skulle bli kvitt noen spesielle rynker rundt øynene og på haka, da).
Så hu blondinna satt meg opp på noe som het 'ansiktsbehandling', (mener jeg å huske).
Og da jeg dro tilbake dit, for å ha den timen, noen dager seinere.
Så var det ei dame, med mørkt, krøllete hår.
I 50-60 åra, vel.
Som skulle liksom 'behandle' trynet mitt, da.
(Ei som jeg seinere har tenkt, at ligna på ei kurslederske, fra da jeg dro på språkreise, til Brighton, med STS, sommeren 1985.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Og jeg ble vel bedt om ligge ned, på en seng, i et rom, på den hudpleie-salongen, da.
Og hu dama med det krøllete, mørke håret.
Hu smurte flere kremer, i trynet mitt, da.
Og hu gikk også og henta en ekstra krem, for menn, var det vel hu sa.
(Noe sånt).
Og da jeg kom hjem igjen.
Så så jeg så bleik ut i trynet, (syntes jeg).
Så jeg dro og tok en soltime, i et solstudio, rett over gata cirka, for Rimi-bygget, hvor jeg bodde.
(I Waldemar Thranes gate).
Men jeg syntes at trynet mitt så så rart ut, etter denne såkalte ansiktsbehandlingen og soltimen, da.
Det var liksom som at huden i trynet mitt, hadde blitt veldig tynn og stram, (eller noe sånt)
(Og de nevnte rynkene hadde ikke gått bort, da).
Så jeg lurer på om det var noe tull, med de kremene, som hu dama, på det hudpleiesenteret, hadde smurt i trynet mitt, (eller noe sånt), da.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Så var jeg halvferdig med studiene mine, (jeg gikk på et bachelor-studie, i IT), ved ingeniørhøyskolen.
(Selv om min studiekamerat Dag Anders Rougseth, (som sa at han ble kalt 'Dagga'), og meg, ikke hadde fått til noe særlig, i tredje semester.
For jeg fokuserte mest på å lære meg Linux, på en Toshiba laptop, som jeg kjøpte, på Elkjøp, (på Carl Berner).
Men den laptop-en, den slutta plutselig å fungere.
(Midt i tredje semester).
Og Elkjøp, (på Carl Berner), de brukte en måned eller to, på å fikse den laptop-en, da.
Og jeg ville ikke bruke min stasjonære PC, til å lære Linux på.
For min stasjonære PC, den brukte jeg til chatting og som multimedia-anlegg, osv.
(Så den PC-en, den ønsket jeg at skulle være stabil, da).
Og Dagga, som var tidligere popstjerne.
Han var litt umotivert, i tredje semester.
Siden hu pene Vestlandsdama, hadde flytta tilbake, til Vestlandet.
Så det gikk litt trått, på skolen, i tredje semester, da.
Men jeg lærte meg mye likevel.
Siden jeg hadde en slags datalab, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen.
Og der hadde jeg satt opp et trådløst nettverk.
Og jeg dreiv også, (sammen med Dagga), og lærte meg Linux, på laptop-en min, da.
Og jeg hadde faktisk klart, (mer eller mindre tilfeldig), å installere en 'dual bot', på laptop-en min, (på den her tida), husker jeg.
Sånn at man kunne velge, når man startet laptop-en.
Om man ville bruke Linux eller Windows, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siden jeg ikke skulle ha noen eksamener, dette semesteret.
(Siden jeg hadde jobba mye, sommeren før dette semesteret, (og var litt utslitt).
Og siden det ble problemer med Linux-faget, grunnet problemene med den laptop-en.
For da fikk vi vel ikke gjort en obligatorisk oppgave, (mener jeg å huske).
Og jeg jobbet også mye, som låseansvarlig, på både Rimi Bjørndal og Rimi Langhus, dette semesteret).
Så hadde jeg en del fridager, rundt månedsskiftet november/desember, da.
Siden julestria først tok av for alvor, i de to Rimi-butikkene, som jeg jobbet, litt uti desember.
Så jeg hadde ikke så mange jobbdager, rundt månedsskiftet november/desember, da.
Og jeg hadde heller ikke så utrolig dårlig økonomi.
For jeg hadde fått et forbrukslån, hos DNB på Aker Brygge.
Like etter at jeg begynte å studere igjen, høsten 2002.
For jeg ville gjøre overgangen tilbake til studielivet litt myk, da.
Siden jeg var vant til å jobbe som butikksjef.
Og jeg derfor hadde hatt en grei inntekt, (selv om det var en slitsom jobb).
Og jeg ble litt deprimert, over det, at jeg hadde slutta som butikksjef.
For jeg visste ikke hvordan jeg skulle forklare det, (at jeg slutta som butikksjef), til slekt og kjente, da.
(Som kanskje da ville prate negativt om meg, og si det, at det var meg det var noe galt med.
Når jeg selv nok mente det, at det var Rimi, som det var noe galt med, da).
Så derfor ville jeg ha litt ekstra penger, som student.
Sånn at jeg kunne spise god mat, som ferdigpizza og iskrem, og sånn, omtrent hver dag, da.
For å unngå at jeg ble for deprimert, etter at jeg slutta, som butikksjef, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg hadde noen rolige dager, rundt månedsskiftet november/desember, i 2003, da.
Og jeg tenkte litt fremover, mot studietidens slutt, osv.
For fremtidsutsiktene, for oss bachelor IT-studentene, ved HiO IU.
De var bra.
For samfunnet trengte IT-folk, rundt 2005, da vi var ment å være ferdige, med utdannelsen vår, (kunne man lese om, i avisene), da.
Så jeg lå nok an til å få en jobb, med 500-600.000 i årslønn, (eller noe sånt), når jeg var ferdig med studiene mine, halvannet år, inn i fremtiden, da.
(For jeg hadde jo også jobbet som leder, i Rimi, i mange år.
Og også studert, i to år, ved NHI, (på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet).
Så jeg hadde mye annen relevant erfaring, enn kun HiO IU, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det jeg så på som et av problemene, iforhold til om jeg kom til å oppnå suksess, i arbeidslivet.
Etter endt studier, ved HiO IU.
Det var det, at jeg hadde begynt å fått noen stygge rynker, i trynet, i årene før jeg begynte, ved ingeniørhøyskolen.
Jeg hadde blant annet fått en dyp rynke, på haka, mens jeg lå i senga mi, (i Rimi-leiligheten min), og så på en eller annen film, (husker jeg).
Og jeg hadde også fått en del rynker, rundt og mellom øynene.
På den tida jeg var på sommerferie, i Ayia Napa, sommeren 1998.
Så jeg tenkte det, at jeg kunne kanskje prøve, å få gjort noe med disse rynkene, før jeg måtte på jobbiintervjuer osv., sommeren 2005.
(Etter endt studier, ved ingeniørhøyskolen).
Og noen uker før det her.
Så hadde jeg vært innom et parfymeri, på Frogner.
(Mens jeg gikk den ganske korte veien hjem, fra ingeniørhøyskolen, i Cort Adelers gate, i Vika.
Og til Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen).
Og hu litt eldre dama, som jeg prata med, på det parfymeriet, på Frogner.
Hu sa det, at jeg måtte gå til et hudpleie-senter, for å finne noe som virka, mot de rynkene, som jeg hadde fått meg, da.
Så da jeg plutselig skjønte det, at jeg hadde en del fridager, like før jul, i 2003.
Så ringte jeg til et hudpleiesenter, da.
Og bestilte en time, hos dem.
Men da syntes jeg at det var sånn, at jeg overhørte det, at ei av de som jobba der, sa i bakgrunnen.
(Mens jeg ringte).
At: 'Han kjenner jeg', (eller noe sånt).
Så da ble det litt flaut, (husker jeg at jeg syntes).
Jeg trodde kanskje at det kunne være hu fra Rimi Karlsrud.
Som jeg hadde møtt, på den biffmiddagen, som Rimi Karlsrud og Rimi Bjørndal hadde hatt, i en biff-restaurant, i det samme nabolaget, som Rimi Karlsrud holdt til i.
(Som butikksjef Kristian Kvehaugen fra Rimi Bjørndal og min assistent-kollega Irene Ottesen, (fra Rimi Bjørndal), også hadde vært med på).
På den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jo jobba som, fra fra våren 1996 til høsten 1998).
Dette var vel noen måneder før jeg hadde den Rimi Bjørndal-personalfesten, våren 1997, (var det vel).
Og hu dama, hu traff jeg jo igjen, på utestedet Strauss, i Oslo sentrum, den samme kvelden.
Og hu hadde nesten blitt med meg hjem, (mener jeg å huske).
Og hu jobba i en hudpleie-salong, i Bjerregaards gate, (som var rett rundt hjørnet, for der jeg bodde, på St. Hanshaugen), da.
Jeg forstilte meg det, at den hudpleie-salongen, som hu Rimi Karlsrud-dama jobba i.
Kanskje hadde gått konkurs.
Og at hu istedet hadde begynt å jobbe, i en konkurrerende bedrift, da.
(Nemlig den jeg ringte til, da).
Noe sånt.
Så jeg ringte tilbake til dette firmaet, noen dager seinere, (var det vel).
Og avlyste den timen, da.
Og gikk istedet til et hudpleie-senter, (som muligens var i den samme kjeden, som de jeg hadde ringt til), på St. Hanshaugen.
(Ikke så langt unna Narvesen-kiosken der).
Og bestilte time, av ei pen blondinne, i 20-årene kanskje, der.
Men hu misforstod hva jeg ønsket.
(Nemlig å få råd om hvordan jeg skulle bli kvitt noen spesielle rynker rundt øynene og på haka, da).
Så hu blondinna satt meg opp på noe som het 'ansiktsbehandling', (mener jeg å huske).
Og da jeg dro tilbake dit, for å ha den timen, noen dager seinere.
Så var det ei dame, med mørkt, krøllete hår.
I 50-60 åra, vel.
Som skulle liksom 'behandle' trynet mitt, da.
(Ei som jeg seinere har tenkt, at ligna på ei kurslederske, fra da jeg dro på språkreise, til Brighton, med STS, sommeren 1985.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Og jeg ble vel bedt om ligge ned, på en seng, i et rom, på den hudpleie-salongen, da.
Og hu dama med det krøllete, mørke håret.
Hu smurte flere kremer, i trynet mitt, da.
Og hu gikk også og henta en ekstra krem, for menn, var det vel hu sa.
(Noe sånt).
Og da jeg kom hjem igjen.
Så så jeg så bleik ut i trynet, (syntes jeg).
Så jeg dro og tok en soltime, i et solstudio, rett over gata cirka, for Rimi-bygget, hvor jeg bodde.
(I Waldemar Thranes gate).
Men jeg syntes at trynet mitt så så rart ut, etter denne såkalte ansiktsbehandlingen og soltimen, da.
Det var liksom som at huden i trynet mitt, hadde blitt veldig tynn og stram, (eller noe sånt)
(Og de nevnte rynkene hadde ikke gått bort, da).
Så jeg lurer på om det var noe tull, med de kremene, som hu dama, på det hudpleiesenteret, hadde smurt i trynet mitt, (eller noe sånt), da.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Min Bok 5 - Kapittel 199: Og enda mer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen
På den tida jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Nylænde, (også kjent som Rimi Lambertseter).
(Noe jeg jo gjorde, fra høsten 1998 til høsten år 2000).
Så var det sånn, (husker jeg), at hu Henriette, (lillesøstera til Benedikte aka. Benny).
Hu prata en gang med Lars, oppe ved hermetikkhylla, i butikken, (mener jeg at jeg overhørte).
For det var visst sånn, at Henriette og lillesøstera til Ingunn, pleide å få lov til det, å jobbe på varetellingene, da.
Og det ble Henriette med på, da.
Men hva de gjorde nede på lageret, det veit jeg ikke.
Men seinere så så jeg det.
At på innsida av døra, til herredoen der.
Så hadde noen skrevet med kulepenn, (var det vel), at 'her ble jeg sugd'.
(Noe sånt).
Men jeg husker det, at jeg tenkte på den her tida.
(Da jeg la merke til den her grafittien).
For jeg husker at jeg syntes at det virka som, at Henning Sanne hadde noe seksuelt eller amorøst, på gang, med Wenche Berntsen.
(Noe jeg jo gjorde, fra høsten 1994 til våren 1996).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at etter at Jan Graarud hadde slutta, som distriktsjef, for det distriktet, som Rimi Nylænde lå i.
(Noe han vel gjorde, rundt slutten av 1999, mener jeg å huske).
Så ble jeg invitert, til et møte om markedsføring, (må man vel si at det var), på Rimi's hovedkontor, (husker jeg).
Dette var mens jeg fortsatt jobba som butikksjef.
Så dette må ha vært før sommeren 2002.
(Da jeg jo sluttet som butikksjef, for å begynte å studere heltid, ved ingeniørhøyskolen).
Og på dette møtet, (som jeg ikke våknet helt på, vel).
(Jeg var vel litt overarbeidet, på den her tida, tror jeg).
Så var det ei dame, som jobba på Rimi sitt hovedkontor.
Som spurte oss butikksjefene, om hvordan bil vi trodde hu kjørte.
(Av en eller annen grunn).
Og butikksjef Kjell, (fra Rimi Mortensrud), han gjetta på at hu dama kjørte Skoda, da.
(Mener jeg å huske).
Og det var riktig, sa hu dama, (hvis jeg husker det riktig).
(Så selv om hu dama jobba med markedsføring, (eller noe sånt).
Så var hu kanskje ikke så vestlig, da.
Siden hu kjørte et øst-europeisk bilmerke, mener jeg.
Hvem vet).
Og etter dette møtet.
Så skulle jeg levere fra meg et skjema, (eller noe sånt).
Til Jan Graarud, som var liksom var arrangør, av det her møtet, da.
Og da blåste Jan Graarud opp brystkassa si, (som var ganske svær), husker jeg.
Og dulta til meg, med den nevnte brystkassa, da.
(På en slags truende måte, må man vel si).
Da jeg, (som en av de siste vel), bare skulle legge fra meg et skjema, (eller om det var en kulepenn), eller noe sånt, da.
(På et slags bord, eller noe sånt, vel).
Så Jan Graarud, han kunne oppføre seg bøllete og nesten militant da, (vil jeg si).
(Jeg hadde jo tidligere sett det, at Jan Graarud hadde spionert på meg, fra bak potetgullhylla, (på Rimi Nylænde).
En gang mens jeg avløste pause, (eller noe sånt), som butikksjef der.
Og Jan Graarud nettopp hadde tatt over som distriktsjef, for den butikken, (etter Anne-Katrine Skodvin), på nyåret, i 1999).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at på den tida, som jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde.
(Noe som jo var fra høsten 1998, til høsten år 2000).
Så pleide jeg jo å kjøre mange av medarbeiderne hjem, etter jobben.
(For jeg huska at Magne Winnem hadde pleid å kjøre en del av sine 'undersotter', fra da han jobba som butikksjef, på Rimi Munkelia, hjem etter jobben, da).
Og en gang, som jeg kjørte han Jørn, (fra Helgeroa), hjem til studenthybelen hans, på Skullerud.
Så hadde Jørn og jeg prata om musikk, da.
(Antagelig fordi at jeg hadde CD-spiller, i bilen).
Og da vi kom hjem til Jørn, på Skullerud.
Så stakk Jørn og henta en CD, (med Pearl Jam, eller noe sånt), som jeg fikk låne, da.
Og da jeg skulle gi den CD-en tilbake, til Jørn.
(Noen uker eller måneder seinere).
Så hadde det blitt en ripe, i den CD-en, (husker jeg).
(For jeg hadde jo en tremenning, (som var adoptert fra Korea), som het Øystein Andersen, (fra Lørenskog).
Som jeg hadde pleid å henge en del sammen med, på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet.
Og Øystein Andersen, han var veldig nøye, når det gjaldt CD-er, (og sånn), da.
Og derfor, så hadde jeg selv også etterhvert fått den vanen, at jeg noen ganger sjekket CD-er og DVD-er nøye, for riper osv., da.
Og jeg la merke til det, (at på en eller annen måte), så hadde det blitt en ganske liten ripe, i den CD-en, da).
Og Jørn, (fra Helgeroa).
Han sa det.
At vanligvis så tok han det ganske nøye, om det ble riper, i CD-ene hans.
Men så fortsatte han med å si at det ikke var så nøye, likevel.
Men han sa ikke hvorfor det ikke var så nøye, akkurat denne gangen.
(Om det ble en ripe i CD-en hans).
Men det var kanskje fordi at han Jørn, (fra Helgeroa), syntes det, at jeg var så grei da, siden jeg pleide å kjøre han hjem, (til Skullerud), etter jobben.
(Det er mulig).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
(Noe jeg jo gjorde, fra høsten 1998 til høsten år 2000).
Så var det sånn, (husker jeg), at hu Henriette, (lillesøstera til Benedikte aka. Benny).
Hu prata en gang med Lars, oppe ved hermetikkhylla, i butikken, (mener jeg at jeg overhørte).
Lars var jo en kar, som hadde jobba på Rimi Nylænde, ved siden av det siste året på ungdomsskolen, vel.
Og som Audi-Monika hadde ansatt, vel.
Mens Henriette ble ansatt av meg, etter at søstera hennes Benedikte, hadde 'dratt' henne med, på en varetelling, på slutten av 1998, vel.
For det var visst sånn, at Henriette og lillesøstera til Ingunn, pleide å få lov til det, å jobbe på varetellingene, da.
Noe sånt.
Og det som jeg mener at jeg overhørte.
Det var at Lars spurte Henriette, om hu ble med ned på lageret.
Det var at Lars spurte Henriette, om hu ble med ned på lageret.
Og det ble Henriette med på, da.
Men hva de gjorde nede på lageret, det veit jeg ikke.
Men seinere så så jeg det.
At på innsida av døra, til herredoen der.
Så hadde noen skrevet med kulepenn, (var det vel), at 'her ble jeg sugd'.
(Noe sånt).
Så det var kanskje sånn, at Lars fikk Henriette til å suge han, inne på doen der, da.
Men jeg husker det, at jeg tenkte på den her tida.
(Da jeg la merke til den her grafittien).
At det kanskje var Henning Sanne som hadde skrevet det, i sin tid.
For jeg husker at jeg syntes at det virka som, at Henning Sanne hadde noe seksuelt eller amorøst, på gang, med Wenche Berntsen.
På slutten av den tida, som jeg jobba, som assistent, på Rimi Nylænde.
(Noe jeg jo gjorde, fra høsten 1994 til våren 1996).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at etter at Jan Graarud hadde slutta, som distriktsjef, for det distriktet, som Rimi Nylænde lå i.
(Noe han vel gjorde, rundt slutten av 1999, mener jeg å huske).
Så ble jeg invitert, til et møte om markedsføring, (må man vel si at det var), på Rimi's hovedkontor, (husker jeg).
Dette var mens jeg fortsatt jobba som butikksjef.
Så dette må ha vært før sommeren 2002.
(Da jeg jo sluttet som butikksjef, for å begynte å studere heltid, ved ingeniørhøyskolen).
Og på dette møtet, (som jeg ikke våknet helt på, vel).
(Jeg var vel litt overarbeidet, på den her tida, tror jeg).
Så var det ei dame, som jobba på Rimi sitt hovedkontor.
Som spurte oss butikksjefene, om hvordan bil vi trodde hu kjørte.
(Av en eller annen grunn).
Og butikksjef Kjell, (fra Rimi Mortensrud), han gjetta på at hu dama kjørte Skoda, da.
(Mener jeg å huske).
Og det var riktig, sa hu dama, (hvis jeg husker det riktig).
(Så selv om hu dama jobba med markedsføring, (eller noe sånt).
Så var hu kanskje ikke så vestlig, da.
Siden hu kjørte et øst-europeisk bilmerke, mener jeg.
Hvem vet).
Og etter dette møtet.
Så skulle jeg levere fra meg et skjema, (eller noe sånt).
Til Jan Graarud, som var liksom var arrangør, av det her møtet, da.
Og da blåste Jan Graarud opp brystkassa si, (som var ganske svær), husker jeg.
Og dulta til meg, med den nevnte brystkassa, da.
(På en slags truende måte, må man vel si).
Da jeg, (som en av de siste vel), bare skulle legge fra meg et skjema, (eller om det var en kulepenn), eller noe sånt, da.
(På et slags bord, eller noe sånt, vel).
Så Jan Graarud, han kunne oppføre seg bøllete og nesten militant da, (vil jeg si).
(Jeg hadde jo tidligere sett det, at Jan Graarud hadde spionert på meg, fra bak potetgullhylla, (på Rimi Nylænde).
En gang mens jeg avløste pause, (eller noe sånt), som butikksjef der.
Og Jan Graarud nettopp hadde tatt over som distriktsjef, for den butikken, (etter Anne-Katrine Skodvin), på nyåret, i 1999).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at på den tida, som jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde.
(Noe som jo var fra høsten 1998, til høsten år 2000).
Så pleide jeg jo å kjøre mange av medarbeiderne hjem, etter jobben.
(For jeg huska at Magne Winnem hadde pleid å kjøre en del av sine 'undersotter', fra da han jobba som butikksjef, på Rimi Munkelia, hjem etter jobben, da).
Og en gang, som jeg kjørte han Jørn, (fra Helgeroa), hjem til studenthybelen hans, på Skullerud.
Så hadde Jørn og jeg prata om musikk, da.
(Antagelig fordi at jeg hadde CD-spiller, i bilen).
Og da vi kom hjem til Jørn, på Skullerud.
Så stakk Jørn og henta en CD, (med Pearl Jam, eller noe sånt), som jeg fikk låne, da.
Og da jeg skulle gi den CD-en tilbake, til Jørn.
(Noen uker eller måneder seinere).
Så hadde det blitt en ripe, i den CD-en, (husker jeg).
(For jeg hadde jo en tremenning, (som var adoptert fra Korea), som het Øystein Andersen, (fra Lørenskog).
Som jeg hadde pleid å henge en del sammen med, på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet.
Og Øystein Andersen, han var veldig nøye, når det gjaldt CD-er, (og sånn), da.
Og derfor, så hadde jeg selv også etterhvert fått den vanen, at jeg noen ganger sjekket CD-er og DVD-er nøye, for riper osv., da.
Og jeg la merke til det, (at på en eller annen måte), så hadde det blitt en ganske liten ripe, i den CD-en, da).
Og Jørn, (fra Helgeroa).
Han sa det.
At vanligvis så tok han det ganske nøye, om det ble riper, i CD-ene hans.
Men så fortsatte han med å si at det ikke var så nøye, likevel.
Men han sa ikke hvorfor det ikke var så nøye, akkurat denne gangen.
(Om det ble en ripe i CD-en hans).
Men det var kanskje fordi at han Jørn, (fra Helgeroa), syntes det, at jeg var så grei da, siden jeg pleide å kjøre han hjem, (til Skullerud), etter jobben.
(Det er mulig).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Enda mer fra Facebook
når du husker gamle Turnhallen mellom fengslet og Herregårdenhttp://www.flickr.
herregårdssletta turnhallen
www.flickr.comherregårdssletta turnhallen 1865 ragnar Daa. side 141
Gerd-Unni Hansen Begynte å turne der når jeg var 4 år...
Erik Ribsskog Vi flytta til Jegersborggate, (fra Halsen), mens jeg gikk i første klasse, skoleåret 1977/78.
Året etter, (må det vel ha vært), så begynte søstera mi Pia, å turne, i denne hallen.
(Må det vel ha vært).
Mora mi fikk også meg til å være med, et par ganger.
(Selv om jeg fant ut det, at jeg var for støl, (sikkert etter å ha spilt mye fotball), til å klare noe særlig mer avanserte ting, enn å stupe kråke).
Var det ei fra Øst-Europa, som var lederske der?
(Mener å huske ei i 30-åra med lyst hår, eller noe).
Søstera mi Pia var den eneste som ville dusje, etter treninga, husker jeg.
En gang, da vi gikk derfra, så fant Pia og jeg, en mus, som gikk på bakbena vel, ved bedehuset.
Så kom en av de gutta, som var ledere vel, på bedehuset.
Og jagde oss.
For vi var slemme mot musa, sa han.
(Noe sånt).
(Jeg visste at det var noe relgiøse greier, i det bedehuset.
For min mor hadde ei venninne, som bodde cirka ovenfor Vinmonopolet, i Nansetgata.
Og hu hadde en sønn, som var et par år eldre enn meg.
Som et par ganger dro meg med på bedehuset.
Men de talte i tunger der, så jeg syntes at det ble for 'far out', da).
Var det dette som var gymsalen, for Torstrand skole også, forresten?
Og søstera mi Pia var vel også på jazz-ballett der, (mens vi bodde på Halsen), vel.
(Og mora mi dro meg med, og jeg måtte stå å se på søstera mi og de andre jentene, som trente der, husker jeg).
Mvh.
Erik Ribsskog
https://www.facebook.com/groups/410957598950304/
Mer fra Facebook
Slakterforetningen Karl Kolstad.
Utdrag fra Tjølling boka.
Erik Ribsskog Ikke dårlig.
Der kan man se hvor fremsynte folk var når de skrev bygdebøker, rundt omkring i landet, etter krigen ofte, var det vel.
Takk for å finne informasjon om det jeg lurte på!
...Vis mer
Erik Normann Andresen da er du ikke bare fra Østre Halsen hvis du husker det, da er du gammel også
Erik Ribsskog Erik Normann Andresen:
Jeg gikk i klassen til en Erik E., i første klasse, på Østre Halsen skole, (skoleåret 1977/78).
Du vet ikke tilfeldigvis hva han heter for noe mer, til etternavn?
(Jeg flytta nemlig til Larvik, og Jegersborggate, på slutten av første klasse.
Og så videre til faren min, på Berger, året etter.
Så jeg husker ikke etternavna osv., på de folka, som gikk i klassen min).
Mvh.
Erik Ribsskog
https://www.facebook.com/home.php?clk_loc=5
Min Bok 5 - Kapittel 198: Enda mer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen
På den tida, som jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, (må det vel ha vært).
Så sa min lederkollega Toro, (også kjent som Thor Arild Ødegaard), det til meg, en gang, (husker jeg).
At lillebroren hans, også drev og lasta ned filmer og musikk, fra nettet.
(Sånn som jeg pleide å gjøre.
For mange av de folka, som jobba, på Rimi Bjørndal, da.
Siden jeg liksom pleide å bruke det som en slags 'ice-breaker', ovenfor nye 'undersotter', når jeg jobbet som leder, i Rimi.
At jeg pleide å spørre dem om det var noen filmer eller noe musikk de så etter.
Som jeg skulle prøve å finne for dem, på nettet, (mens jeg dreiv og leita etter musikk og filmer til meg selv), da.
Siden jeg jo var vant til å jobbe, som leder, i Rimi, på en tid, (på slutten av 90-tallet).
Som det jo var oppgangstider.
Og da var det vanskelig å få tak i nok folk, til å jobbe, i butikken, husker jeg.
Så jeg ble litt vant til, å nesten måtte godsnakke, med medarbeiderne, i de Rimi-butikkene, som jeg jobba i, da.
Så det ble en del av jobben, (må jeg si), for meg, å liksom prøve å være jovial, (og liksom ikke skremme), de ansatte, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Like etter at jeg hadde begynt å studere heltid, ved ingeniørhøyskolen, (og samtidig begynte å jobbe som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal).
Så det syntes jeg at ble litt flaut, (husker jeg), å stå i butikken der, og prate med han unge gutten, da.
Så jeg sa ikke noe til han lillebroren til Toro, da.
(Må jeg innrømme).
Men jeg gjorde nok dette mest, for å liksom prøve å bli litt kjent, med de ansatte, i de butikkene jeg jobba i, (som Rimi-leder), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg jobba som assistent, på Rimi Nylænde.
(Noe jeg jobba som, fra høsten 1994 til våren 1996.
Var det vel).
Så sa en gang distriktsjef Anne-Katrine Skodvin til meg, at butikksjef Elisabeth Falkenberg og meg, burde dra og kikke, på en annen Rimi-butikk, som het Rimi Siggerud.
Siden denne butikken nettopp hadde blitt gjort om, til mellomsortiment, (eller noe sånt).
Og i den butikken, så var min tidligere overordnede, på Rimi Munkelia, Leif Jørgensen, butikksjef.
Og jeg var passasjer, mens Elisabeth Falkenberg kjørte ut i 'skogen' der, da.
(Som Leif Jørgensen kalte det.
Han sa en gang, (etter at jeg flytta til Rimi-boligene på St. Hanshaugen, hvor han var en av naboene), at han jobba ute i skogen, på Rimi Siggerud.
Og at jeg, (som på den her tida jobba på Rimi Bjørndal), jobba i 'gettoen'.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så da Rimi sin nye stor-butikk, Rimi Mortensrud, skulle åpne.
På den tida som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.
Så skulle kassamedarbeider Jørn, (fra Helgeroa), sitte på med meg, hjem til sin student-leilighet, på Skullerud, (etter jobben), husker jeg.
Jeg spurte Jørn, om det var greit, at vi kjørte en tur innom Rimi Mortensrud.
For å se hvordan den butikken hadde blitt.
Og det sa Jørn at var greit, da.
Så jeg kjørte i cirka fem minutter, på Europaveien da, (eller hva den veien mellom Ryen og Mortensrud heter igjen).
Men det ble bomtur.
For det visste seg det, at Rimi Mortensrud.
Den butikken, den var ikke oppe så lenge, som jeg hadde forestilt meg, da.
Så Rimi Mortensrud var stengt, da Jørn fra Helgeroa og meg, dukka opp der.
Så vi fikk ikke gått inn der, for å se, hvordan den butikken hadde blitt seende ut, da.
Så jeg kjørte bare tilbake igjen, mot Lambertseter og Skullerud.
Og da jeg tok av Europaveien, (blir det vel), for å kjøre opp mot Rimi Nylænde, (i Lambertseterveien).
(Like ved Statoil-stasjonen på Abildsø der).
Så var det plutselig speilblankt, (husker jeg).
Og Sierra-en min mista veigrepet, husker jeg.
Så jeg måtte pumpebremse.
Og kjempe for å få tilbake veigrepet, da.
Jeg fikk vel ikke tilbake veigrepet helt, (mener jeg å huske).
Men jeg klarte å pumpebremse, sånn at bilen stoppa, før den kjørte av veien.
(Noe sånt).
Og jeg stoppet noen meter foran en annen bilist, (ei dame vel), som hadde sklidd av veien og ut i grøfta, (husker jeg).
(Så hu ble kanskje misunnelig på meg, da.
Siden jeg hadde klart å holde bilen på veien.
Noe hu selv ikke hadde klart.
På det glatte føret).
Så måtte jeg jo kjøre videre igjen.
(I tilfelle det kom noen biler bak meg).
Selv om det var glatt.
Så jeg kjørte forsiktig videre, da.
Og jeg kjørte først Jørn hjem til Skullerud, (som var en liten omvei).
Og så kjørte jeg hjem til St. Hanshaugen, vel.
(Hvis jeg ikke kjørte nedom sentrum, for å kjøpe meg en hamburger, på Burger King, i Karl Johan, eller noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den tida jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Nylænde.
(Noe jeg jo gjorde, fra høsten 1998 til høsten år 2000).
Så var det sånn, at Nordstrand-Hilde en gang sa til meg det.
At Benny, (som egentlig het Benedikte), sin lillesøster, nemlig Henriette, hadde blitt prata stygt til, fra Hansa/Borg-selgeren.
Han Hansa/Borg-selgeren.
Han hadde nemlig sagt til Henriette det.
At: 'Kan ikke du vaske meg også?'.
Mens Henriette dreiv og vaska dørene til melkekjøla, (eller noe sånt).
(Ifølge låseansvarlig Nordstrand-Hilde, da).
Og dette måtte jeg da ta opp, med han Hansa-selgeren, da.
Og dette så jeg på som en ubehagelig oppgave, husker jeg.
Så jeg drøyde dette, i en del uker, (hvis ikke det var måneder), husker jeg.
Siden at jeg syntes at det var et rimelig flaut tema, å ta opp, da.
(Og siden det ikke var så ofte, at han Hansa-selgeren, var innom butikken, da.
Så det var lett å glemme, å ta opp dette, også).
Men til slutt, så mannet jeg meg opp, og gikk bort til han øl-konsulenten, (som som ølstablere flest, var veldig kraftig og tett bygget), da.
(Dette var en kar, i 30-40-årene, vel.
Som hadde kort og krøllete mørkt hår, (mener jeg å huske).
Og han karen, han hadde tidligere vært Borg-konsulent, tror jeg.
(Og han var fra Østfold vel, muligens).
Men så kjøpte vel Hansa opp Borg, tror jeg.
Og så ble han karen Hansa-konsulent istedet, da.
Noe sånt).
Og han Hansa-konsulenten.
Han svarte bare det.
At han skulle begynne i et nytt distrikt, (eller om det var i en ny region), uka etter.
Så vi kom ikke til å få se noe mer, til han, da.
(Noe sånt).
Og jeg var så nervøs, da jeg tok opp det her.
Så jeg sa ikke noe mer, da.
Men jeg forklarte om hva som hadde blitt sagt, i den her samtalen, (mellom Hansa-konsulenten og meg).
Til mine lederkolleger, (på Rimi Nylænde), da.
Og det var assistent Wenche Berntsen og låseansvarlig Nordstrand-Hilde, vel.
(Hvis jeg husker det riktig.
For disse to unge blondinnene, (som begge vel var i begynnelsen av 20-årene, på den her tida), de var de 'lavere' lederne, som jeg hadde arvet, fra butikksjef Audi-Monika, da.
Da jeg ble butikksjef, for min første butikk, nemlig Rimi Nylænde, (også kjent som Rimi Lambertseter), høsten 1998).
Og jeg så aldri noe mer til han Hansa-konsulenten, da.
For da tror jeg nok at jeg hadde tatt opp det her med distriktsjefen, (eller noe sånt), også.
For som fersk butikksjef, så var ikke det her en enkelt ting, å ta opp, husker jeg.
Så jeg var vel ikke så sikker, når det gjaldt hvordan jeg skulle hanskes, med den her seksuelle trakasseringen, (må man vel kalle det), av hun lagerhjelpen Henriette, da.
Men jeg fikk ihvertfall til slutt mannet meg opp nok, til at jeg turte å ta opp denne følsomme saken.
Og klage, direkte til han Hansa-konsulenten, da.
Siden han hadde griseprata, til hu unge Henriette, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Så sa min lederkollega Toro, (også kjent som Thor Arild Ødegaard), det til meg, en gang, (husker jeg).
At lillebroren hans, også drev og lasta ned filmer og musikk, fra nettet.
(Sånn som jeg pleide å gjøre.
For mange av de folka, som jobba, på Rimi Bjørndal, da.
Siden jeg liksom pleide å bruke det som en slags 'ice-breaker', ovenfor nye 'undersotter', når jeg jobbet som leder, i Rimi.
At jeg pleide å spørre dem om det var noen filmer eller noe musikk de så etter.
Som jeg skulle prøve å finne for dem, på nettet, (mens jeg dreiv og leita etter musikk og filmer til meg selv), da.
For å liksom prøve å 'bryte isen', og få en god tone, ovenfor de ansatte, i butikken, da.
Siden jeg jo var vant til å jobbe, som leder, i Rimi, på en tid, (på slutten av 90-tallet).
Som det jo var oppgangstider.
Og da var det vanskelig å få tak i nok folk, til å jobbe, i butikken, husker jeg.
Så jeg ble litt vant til, å nesten måtte godsnakke, med medarbeiderne, i de Rimi-butikkene, som jeg jobba i, da.
Så det ble en del av jobben, (må jeg si), for meg, å liksom prøve å være jovial, (og liksom ikke skremme), de ansatte, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så Toro introduserte plutselig lillebroren sin for meg, da.
Like etter at jeg hadde begynt å studere heltid, ved ingeniørhøyskolen, (og samtidig begynte å jobbe som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal).
Må det vel ha vært.
Men han lillebroren til Toro.
Han så jo ut som en liten pjokk, (må jeg vel si, at jeg syntes).
Han så jo ut som en liten pjokk, (må jeg vel si, at jeg syntes).
Så det syntes jeg at ble litt flaut, (husker jeg), å stå i butikken der, og prate med han unge gutten, da.
Så jeg sa ikke noe til han lillebroren til Toro, da.
(Må jeg innrømme).
For det var ikke sånn at jeg egentlig syntes at det var _så_ artig liksom, å laste ned filmer og musikk, fra nettet.
Men jeg gjorde nok dette mest, for å liksom prøve å bli litt kjent, med de ansatte, i de butikkene jeg jobba i, (som Rimi-leder), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg jobba som assistent, på Rimi Nylænde.
(Noe jeg jobba som, fra høsten 1994 til våren 1996.
Var det vel).
Så sa en gang distriktsjef Anne-Katrine Skodvin til meg, at butikksjef Elisabeth Falkenberg og meg, burde dra og kikke, på en annen Rimi-butikk, som het Rimi Siggerud.
Siden denne butikken nettopp hadde blitt gjort om, til mellomsortiment, (eller noe sånt).
Og i den butikken, så var min tidligere overordnede, på Rimi Munkelia, Leif Jørgensen, butikksjef.
Og jeg var passasjer, mens Elisabeth Falkenberg kjørte ut i 'skogen' der, da.
(Som Leif Jørgensen kalte det.
Han sa en gang, (etter at jeg flytta til Rimi-boligene på St. Hanshaugen, hvor han var en av naboene), at han jobba ute i skogen, på Rimi Siggerud.
Og at jeg, (som på den her tida jobba på Rimi Bjørndal), jobba i 'gettoen'.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så da Rimi sin nye stor-butikk, Rimi Mortensrud, skulle åpne.
På den tida som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.
Så skulle kassamedarbeider Jørn, (fra Helgeroa), sitte på med meg, hjem til sin student-leilighet, på Skullerud, (etter jobben), husker jeg.
Jeg spurte Jørn, om det var greit, at vi kjørte en tur innom Rimi Mortensrud.
For å se hvordan den butikken hadde blitt.
Og det sa Jørn at var greit, da.
Så jeg kjørte i cirka fem minutter, på Europaveien da, (eller hva den veien mellom Ryen og Mortensrud heter igjen).
Men det ble bomtur.
For det visste seg det, at Rimi Mortensrud.
Den butikken, den var ikke oppe så lenge, som jeg hadde forestilt meg, da.
Så Rimi Mortensrud var stengt, da Jørn fra Helgeroa og meg, dukka opp der.
Så vi fikk ikke gått inn der, for å se, hvordan den butikken hadde blitt seende ut, da.
Så jeg kjørte bare tilbake igjen, mot Lambertseter og Skullerud.
Og da jeg tok av Europaveien, (blir det vel), for å kjøre opp mot Rimi Nylænde, (i Lambertseterveien).
(Like ved Statoil-stasjonen på Abildsø der).
Så var det plutselig speilblankt, (husker jeg).
Og Sierra-en min mista veigrepet, husker jeg.
Så jeg måtte pumpebremse.
Og kjempe for å få tilbake veigrepet, da.
Jeg fikk vel ikke tilbake veigrepet helt, (mener jeg å huske).
Men jeg klarte å pumpebremse, sånn at bilen stoppa, før den kjørte av veien.
(Noe sånt).
Og jeg stoppet noen meter foran en annen bilist, (ei dame vel), som hadde sklidd av veien og ut i grøfta, (husker jeg).
(Så hu ble kanskje misunnelig på meg, da.
Siden jeg hadde klart å holde bilen på veien.
Noe hu selv ikke hadde klart.
På det glatte føret).
Så måtte jeg jo kjøre videre igjen.
(I tilfelle det kom noen biler bak meg).
Selv om det var glatt.
Så jeg kjørte forsiktig videre, da.
Og jeg kjørte først Jørn hjem til Skullerud, (som var en liten omvei).
Og så kjørte jeg hjem til St. Hanshaugen, vel.
(Hvis jeg ikke kjørte nedom sentrum, for å kjøpe meg en hamburger, på Burger King, i Karl Johan, eller noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den tida jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Nylænde.
(Noe jeg jo gjorde, fra høsten 1998 til høsten år 2000).
Så var det sånn, at Nordstrand-Hilde en gang sa til meg det.
At Benny, (som egentlig het Benedikte), sin lillesøster, nemlig Henriette, hadde blitt prata stygt til, fra Hansa/Borg-selgeren.
Han Hansa/Borg-selgeren.
Han hadde nemlig sagt til Henriette det.
At: 'Kan ikke du vaske meg også?'.
Mens Henriette dreiv og vaska dørene til melkekjøla, (eller noe sånt).
(Ifølge låseansvarlig Nordstrand-Hilde, da).
Og dette måtte jeg da ta opp, med han Hansa-selgeren, da.
Og dette så jeg på som en ubehagelig oppgave, husker jeg.
Så jeg drøyde dette, i en del uker, (hvis ikke det var måneder), husker jeg.
Siden at jeg syntes at det var et rimelig flaut tema, å ta opp, da.
(Og siden det ikke var så ofte, at han Hansa-selgeren, var innom butikken, da.
Så det var lett å glemme, å ta opp dette, også).
Men til slutt, så mannet jeg meg opp, og gikk bort til han øl-konsulenten, (som som ølstablere flest, var veldig kraftig og tett bygget), da.
(Dette var en kar, i 30-40-årene, vel.
Som hadde kort og krøllete mørkt hår, (mener jeg å huske).
Og han karen, han hadde tidligere vært Borg-konsulent, tror jeg.
(Og han var fra Østfold vel, muligens).
Men så kjøpte vel Hansa opp Borg, tror jeg.
Og så ble han karen Hansa-konsulent istedet, da.
Noe sånt).
Og han Hansa-konsulenten.
Han svarte bare det.
At han skulle begynne i et nytt distrikt, (eller om det var i en ny region), uka etter.
Så vi kom ikke til å få se noe mer, til han, da.
(Noe sånt).
Og jeg var så nervøs, da jeg tok opp det her.
Så jeg sa ikke noe mer, da.
Men jeg forklarte om hva som hadde blitt sagt, i den her samtalen, (mellom Hansa-konsulenten og meg).
Til mine lederkolleger, (på Rimi Nylænde), da.
Og det var assistent Wenche Berntsen og låseansvarlig Nordstrand-Hilde, vel.
(Hvis jeg husker det riktig.
For disse to unge blondinnene, (som begge vel var i begynnelsen av 20-årene, på den her tida), de var de 'lavere' lederne, som jeg hadde arvet, fra butikksjef Audi-Monika, da.
Da jeg ble butikksjef, for min første butikk, nemlig Rimi Nylænde, (også kjent som Rimi Lambertseter), høsten 1998).
Og jeg så aldri noe mer til han Hansa-konsulenten, da.
For da tror jeg nok at jeg hadde tatt opp det her med distriktsjefen, (eller noe sånt), også.
For som fersk butikksjef, så var ikke det her en enkelt ting, å ta opp, husker jeg.
Så jeg var vel ikke så sikker, når det gjaldt hvordan jeg skulle hanskes, med den her seksuelle trakasseringen, (må man vel kalle det), av hun lagerhjelpen Henriette, da.
Men jeg fikk ihvertfall til slutt mannet meg opp nok, til at jeg turte å ta opp denne følsomme saken.
Og klage, direkte til han Hansa-konsulenten, da.
Siden han hadde griseprata, til hu unge Henriette, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.