Tirsdag etter julebordet, var vel den siste dagen, som jeg jobba, på Rimi Bjørndal.
(Hvis jeg husker det riktig).
Jeg overhørte nemlig at hu ene lubne, pakistanske søstera.
(Som var i begynnelsen eller midten av 20-åra, vel).
Sa det, (til ei annen pakistansk dame), at Songül Özgyr hadde blitt sammen med en mafia-kar.
Og hu pakistanske dama, sa også det.
(Til hu andre pakistanske dama, (i området rundt posten der).
Som antagelig må ha vært Fiza, vel).
At hu skulle hjelpe hu Songül Özgyr, (med et eller annet), da.
Og Songül Özgyr ringte butikken, (på en trådløs telefon, som jeg hadde i beltet mitt vel, (eller om det var i lomma), og ba om å få prate med hu pakistanske dama da, (husker jeg).
Og jeg mener at jeg overhørte det, at hu pakistanske dama, sa det, til Songül Özgyr, at medarbeider-permen, var låst inn, i safen.
(Noe sånt).
Så jeg lurte på om Songül Özgyr prøvde å finne ut hvor jeg bodde, (eller noe sånt).
Og jeg hadde jo overhørt, denne dagen, (eller om det var dagen før), av to kunde-damer, at jeg var forfulgt, av 'mafian'.
Så jeg tenkte til slutt, at jeg måtte gjøre noe, da.
Så jeg bare sa til min leder-kollega Fredrick.
At jeg dro hjem, for jeg følte meg dårlig.
(Jeg sa at jeg hadde vondt i magen, (eller noe sånt).
For jeg kom ikke på noe annet å si, da).
For vi var litt overbemannet, denne dagen da, (må man vel si).
Og Fredrick, han skjønte nok det, at jeg ikke kom til å dukke opp, på jobben igjen, på Rimi Bjørndal.
(Virka det som for meg, ihvertfall).
For han ba om å få nøklene mine, (til butikken), før jeg dro hjem, da.
Og så gikk jeg ut der kundene går inn, i butikken, da.
Og de pakistanske damene, i posten, de så vel på meg, da jeg gikk ut.
(Mener jeg å huske).
Og det er mulig at jeg overhørte at de sa noe også.
Det husker jeg ikke nå.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde vel ringt etter en drosje, (fra mobilen min), før jeg gikk ut av butikken, (tror jeg).
(Noe sånt).
Men jeg var litt i sjokk, siden jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av mafian.
Så jeg prøvde liksom å gjemme meg litt, inniblant noen juletrær, da.
(Var det vel).
Som noen dreiv og solgte, utafor Rimi Bjørndal der, (husker jeg).
(Mens jeg venta på drosjen).
Og mens jeg stod der, (inni en slags kunstig skog, var det vel), så så jeg det, at min tidligere Rimi Bjørndal-kollega Khaldoon gikk forbi, sammen med en kamerat, (husker jeg).
Og jeg tror at Khaldoon la merke til meg.
Og sa noe, (om meg da antagelig), til sin kamerat.
(Noe sånt).
Men jeg sa ikke noe, da.
(For hvis jeg var forfulgt, av noe 'mafian'.
Så ville jeg ikke stolt på Khaldoon, tror jeg.
For han var så rar, da han insisterte på at jeg måtte låne en Jackie Chan-film, av han.
En gang, (noen uker før det her vel), som Khaldoon hadde bedt meg hjem til seg, (på Bjørndal), for å hjelpe han, med noe PC-greier.
For den filmen tilhørte en annen kar, vel.
(Var det vel, at Khaldoon sa).
Så det ble rimelig rart da, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da drosjen kom, så ba jeg drosjesjåføren om å kjøre meg til Statoil-stasjonen på Kiellands Plass.
(For jeg var litt i sjokk, da.
Så jeg ville ikke at drosjesjåføren skulle vite hvor jeg bodde, da).
Og drosjesjåføren visste hvem jeg var, (tror jeg).
For jeg mener å huske at han spurte meg noen spørsmål, om Rimi, (eller noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg kom til Statoil Kiellands Plass.
Så tenkte jeg at jeg måtte gå en 'rar' vei hjem, da.
(Siden jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av mafian).
Så derfor, så gikk jeg de trappene, opp forbi der leiligheten til Haldis lå.
(I Uelands gate der).
Der hvor jeg hadde bodd, de første par ukene, etter at jeg flytta, til Oslo.
(Før jeg flytta til Abildsø, rundt 1. september 1989, vel.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
Og så gikk jeg noen slags sidegater, på grensen mellom Ila og St. Hanshaugen der, (blir det vel).
Til jeg var like i nærheten av Rimi-bygget, i Waldemar Thranes gate 5, da.
Og så gikk jeg hjem, og prøvde å finne ut mer, om hva jeg skulle gjøre, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
torsdag 13. juni 2013
Mer fra England
I dag ettermiddag, så var han i nummer ni på døra mi igjen.
Han lurte på hvor mye klokka var igjen.
Han ville at jeg skulle åpne døra og.
Jeg er lei av masinga hans.
Så jeg ba han bare om å 'go away'.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Så var jeg i tre butikker, for å finne det jeg skulle ha.
Jeg skal ikke gå i detalj.
Men det virket som at det var 'street theatre' i alle de tre butikkene, som jeg var i.
Hva faen skal det her bety?
Han lurte på hvor mye klokka var igjen.
Han ville at jeg skulle åpne døra og.
Jeg er lei av masinga hans.
Så jeg ba han bare om å 'go away'.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Så var jeg i tre butikker, for å finne det jeg skulle ha.
Jeg skal ikke gå i detalj.
Men det virket som at det var 'street theatre' i alle de tre butikkene, som jeg var i.
Hva faen skal det her bety?
Jeg sendte en e-post til Liverpool City Council
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Housing Benefit
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Jun 13, 2013 at 4:56 PM
To:
"Avanzi, Adriano" <Adriano.Avanzi@liverpooldirectlimited.co.uk>
Cc:
LHT Customer Service <csc@lht.co.uk>
Hi,
thanks for informing me about this!
Best regards,
Erik Ribsskog
PS.
I also send a copy e-mail to my housing trust, so that they get updated about this.
Thanks again for explaining about this!
On Thu, Jun 13, 2013 at 4:08 PM, Avanzi, Adriano <Adriano.Avanzi@
Dear Mr Ribsskog,
I have received your e-mail on 08/06/13 regarding two letters issued to you on 01/06/13.
The reason for issuing a letter to you was just to inform you that your claim was no longer suspended. You should only have received one letter advising you of this.
The request to "provide information requested within one month of the date of the letter" is standard text on the template letter that was issued to you. As we do not require any information from you, this text should not have been included in the letter.
I apologise for any confusion caused and confirm that no further information is required from you at this time.
Yours sincerely,
Mr A Avanzi
Benefit Officer.
______________________________
DISCLAIMER:
The information in this e-mail is confidential and may be read, copied or used only by the intended recipient(s). If you have received it in error please contact the sender immediately by returning the e-mail or by telephoning a number contained in the body of the e-mail then and please delete the e-mail without disclosing its contents elsewhere. No responsibility is accepted for loss or damage arising from viruses or changes made to this message after it was sent. The views contained in this email are those of the author and not necessarily those of the authors employer or service provider.
This email has been automatically scanned for viruses and malicious content by MessageLabs for your protection
______________________________
Mer online trakassering
http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=750970
PS.
Jeg kan se hvem som sender trafikk til bloggen på StatCounter:
Enda mer fra Facebook
Du veit du er fra Svelvik når hæljas høydepunkt for familien var å låne videospiller og videofilmer på videoshappa inne på senteret!
Liker · · Ikke følg innlegget lenger · Del · 21. mai kl. 01:16 viamobiltelefon
8 personer liker dette.
Espen Langaas Eller på ebbabua, moviebox...
Mats Andreas Rasmussen hva med videoen under SP
Erik Ribsskog Ei i klassen min, (grunnkurs handel og kontor, Sande videregående, 1986/87), som het Anette vel, (med ganske langt lyst hår).
Hu jobba på den videobutikken, (husker jeg).
Hu var alltid trøtt om morgenen, husker jeg at engelsklærer Steiro, (var det vel), mobba henne for.
Da bare smilte hu, (mener jeg å huske).
Mvh.
Erik Ribsskog
https://www.facebook.com/groups/375271652593541/
Mer fra Facebook
Goodwill.
med tanke på vår "klikk virksomhet" i Svelvik, små grupperinger og det å velge å være enten eksklusiv fremfor det hyggligere alternativet å være inklusiv hvorav det å velge å ha en eksklusiv holdning minsker det totale samholdet og "oss- følelsen" som i vansklige tider faktis er selve styrken i et samfunn. Etter å ha kommet tilbake til Svelvik etter 9 år borte ifra både Svelvik og Norge ble det en nødvendighet for meg å reinterpretere min egen hjemby pga det lange fraværet. Desverre så er det vansklig å unngå å observere enkelte sosiale gjennomgående trekk og etter min mening så skader det at vi Svelvikinger velger å holde oss i små grupper hvor 3 der, 2 der, 10 der 25 der og 7 der, dvs smågrupperinger som ofte desverre velger å profilere seg selv og egen status idet lokale hierarkiet ved å diskriminere / prate dritt om og adskille seg ifra og ekskludere andre. Det er en måte å være sosial på.som skaper samfunnsproblemer som helheten l...Les videre37 personer liker dette.
Vise 10 kommentarer til
Tanya Lily Voss Bra skrevet Ivan Grand Solberg Men husk: En kan ikke bli "skadet" av baksnakking og annet dritt uten at man selv tillater det...
Beate Winther Ikke enig med deg der Tanya. Man kan utmerket godt bli skadet av utestengning uten å "tillate det". Slike krefter er enormt sterke ...
Erik Ribsskog Er du sønn av min far, (Arne Mogan Olsen), sin kamerat Ivan?
Mener at faren min dro meg med på Terian, i Svelvik, i 1980, (eller noe sånt).
For han skulle møte en kamerat, vel.
Og plutselig så dukka du opp der og.
(Det var ihvertfall en Ivan, husker jeg).
Mvh.
Erik Ribsskog
https://www.facebook.com/groups/375271652593541/
Min Bok 5 - Kapittel 204: Mer fra desember 2003
Mandagen etter julebordet, så skulle jeg jobbe på Rimi Bjørndal, (husker jeg).
(Dette var nok en av de ekstravaktene, som butikksjef Johan, hadde spurt meg om jeg kunne jobbe, på julebordet).
Jeg husker at jeg syntes at trynet mitt så så rart ut.
(Kanskje det var kulda, fra gåturen etter julebordet.
Som hadde fått trynet til å bli verre.
Hva vet jeg).
Så da jeg gikk på 37-bussen, (var det vel), på St. Hanshaugen.
Så husker jeg at ei dame, på den bussen, sa 'er det en homo?', (eller noe sånt), til sin sidemann, da jeg gikk på bussen.
Så det var tydelig for meg, at det ikke bare var meg, som syntes at trynet mitt så rart ut, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På jobben, så satt butikksjef Johan meg til å rydde mineralvann-hylla, (husker jeg).
(Eller om det var safthylla.
Noe sånt).
Og da jeg kom til noen små bokser, med Schweppes blandevann, (var det vel).
(Som stod ganske høyt oppe).
Så måtte jeg 'skjære firkanter', på en sånn måte.
(På grunn av at varen stod så høyt oppe, da).
At det gikk hull i boksen, og innholdet av den boksen, spurta ut, i trynet mitt, da.
Så dette kan jo ha gjort at trynet mitt ble enda verre.
Hva vet jeg.
(Og jeg husker at en selger stod like ved meg, (ved fruktdisken vel), da dette hendte.
En selger som prata med butikksjef Johan, vel.
Og som kommenterte om det, at jeg fikk sånn blandevann, i trynet, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde rydda den nevnte hylla, (må det vel ha vært).
Så fikk jeg beskjed om å rydde melkedisken, (mener jeg å huske).
Og mens jeg stod der, og rydda melkedisken, (fra utsida).
Så kom Songül Özgyr på jobb, (husker jeg).
Jeg husker at hu stilte seg, en stund.
(Helt stille).
Med rumpa mot meg liksom, mens hu så i retning av brødavdelinga, da.
(Mens hu stod utafor lagerdøra der).
Så om hu skulle vise fram rumpa si.
Eller om hu skulle være uhøflig.
Det veit jeg ikke.
Men noe var det nok.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var vel antagelig også denne dagen.
At jeg overhørte det, at jeg var forfulgt, av 'mafian'.
To damer, i 40-åra, kanskje.
De stod og 'chattet' sammen, inne i butikken.
Og hu ene sa til hu andre.
(Om meg.
Sånn som jeg skjønte det).
At: 'Han er også forfulgt av mafian'.
(Noe sånt).
Og jeg lurer på om hu dama, som sa det.
Var den samme dama, som mens jeg jobba som assisterende butikksjef, i den samme butikken.
(Nemlig fra våren 1996 til høsten 1998).
En gang var innom, (på en mine ledervakter), og lurte på, om Rimi ville bytte rengjøringsfirma, til et firma, som het Kvalitetsrengjøring.
(Dette var ei blond dame, som snakka østlandsdialekt, vel).
Enten så var det hu dama.
Ellers så var det ei annen dame, med et lignende utseende, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn.
Denne dagen, (eller om det var dagen etter).
At en kjempesvær albaner, (var det vel).
Var innom der, (på Rimi Bjørndal), og glante på navnskiltet mitt, (husker jeg).
Mens han kom med en cirka to kilos kasse med klementiner.
Og spurte: 'Hvor mye koster appelsiner?'.
Og det virka litt rart for meg, at han kjempestore albaneren, skulle glane så mye, på navnskiltet mitt.
Og samtidig spørre et såpass rart spørsmål.
(For det hang vel minst en plakat oppe også, hvor prisen på klementinene stod, da.
Mener jeg ganske klart å huske, ihvertfall.
For jeg tok vel da med han albaneren bort til en sånn prisplakat, antagelig.
Og forklarte hva prisen var, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (på denne mandagen).
At ei av de 'husmødrene', som butikksjef Johan hadde ansatt, (den siste tida vel), på Rimi Bjørndal.
Hu sa til butikksjef Johan, (mener jeg, at jeg overhørte, mens jeg rydda den mineralvann-hylla).
At: 'Hvis det er sånn han ser ut, så skjønner jeg det, at han oppførte seg sånn, på julebordet'.
(Noe sånt).
Så hu ene Rimi Bjørndal-husmora.
Hu syntes tydeligvis ikke at jeg hadde underholdt henne nok, på julebordet, da.
(Noe sånt).
Men var dette kona mi, liksom?
Nei, såvidt jeg visste, så var jeg singel.
Så jeg hadde vel ikke noe plikt, å underholde de forskjellige husmødrene, på julebordet.
Mente nok jeg.
(Uten at jeg sa noe, da.
Dette var bare noe baksnakking, som jeg hørte så lavt.
At jeg ikke kunne være sikker på, at jeg ikke hørte 'syner', liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn.
En av disse dagene, etter julebordet.
At to lagerhjelper, (en gutt og en jente), satt på gulvet, på lageret, (rett innenfor lagerdøra vel), og jobba med noe greier.
(Jeg kan ikke huske å ha sett det før, at Rimi-medarbeidere sitter på gulvet, mens de jobber.
Men jeg mener å huske at disse gjorde det).
Og da jeg gikk forbi dem, så mener jeg å huske, at jeg overhørte det.
At han gutten sa til hu jente, (som var lyshåra vel).
At jeg liksom var interessert i henne, (eller noe sånt), da.
Bare fordi at jeg kanskje hadde sett litt på hu blondinna, mens jeg gikk forbi dem.
Men det er jo ikke sånn, at fordi at man mer eller mindre tilfeldig ser på en dame.
At man nødvendigvis vil gifte seg med denne dama, (eller noe sånt), liksom.
Så dette ble som noe rart for meg, (må jeg innrømme).
Det var kanskje sånn, at han lagerhjelp-gutten sa det.
At jeg hadde sett på hu lagerhjelp-dama, på julebordet.
Men det kan jo ha vært sånn, at jeg kjeda meg der og.
Jeg hadde jo vært på dette diskoteket, (Spørr Gunnar), under studentida mi, (på NHI), blant annet.
Og jeg hadde jo sjekka opp hu Beate, (fra Matland/OBS Triaden og Rasta), på et tidligere julebord, på Triaden-senteret.
(Som jeg har skrevet om i Min Bok 2).
Så jeg var kanskje litt vant til å sjekke opp damer, (på Triaden-senteret), da.
Og når man i tillegg drikker en del, utover kvelden.
Så kan det vel bli sånn, at man ser seg litt rundt i lokalet, for å se, om det er noen fine damer der, som man kan prøve å sjarmere, for eksempel.
(Før jeg fikk summet meg, og husket at jeg ikke var på byen, på et diskotek, for eksempel.
Men at jeg var på julebord, med jobben.
Som leder, da.
Selv om jeg bare jobba der en vakt i uka.
Og selv om jeg var den laveste typen, av leder, i en Rimi-butikk.
Nemlig låseansvarlig, da).
Julebord er julebord.
Er det ikke noe som heter det?
Jeg var jo ikke butikksjef akkurat heller, for denne butikken.
Og det var ikke sånn, at jeg prøvde å sjekke opp noen av damene, på Rimi Bjørndal, heller.
(Mener jeg å huske).
Hu blondinna, som jeg prøvde å sjekke opp, nede på diskoteket.
(Da hu Luly, (fra Rimi Kalbakken), kom gående forbi, (på vei til dansegulvet), med en kavaler).
Det var ikke ei Rimi Bjørdal-dame.
Det var ei som jeg aldri hadde sett før.
(Og som jeg regna med at ikke jobba i Rimi).
Og jeg skrev jo også tekstmeldinger, til hu Charlotte, (fra Follo vel).
Som jeg hadde blitt litt kjent med, på irc, (eller noe sånt), noen dager tidligere, da.
Så det var ikke sånn at jeg var 'på' noen av Rimi Bjørndal-damene, (vil jeg si), på dette julebordet.
Jeg prøvde nok bare å ha det litt artig der, (og ikke kjede meg for mye), vil jeg si.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På denne mandagen etter julebordet.
(Var det vel).
Så var det sånn, etter at vi fikk varene, (må det vel ha vært).
(Og de varene, (altså Hakon-varene), de dukka vel opp, rundt klokka 16, mener jeg å huske.
Eller, på den her tida, så dukka muligens varene opp seinere.
Det var vel da jeg jobba som assistent, på Rimi Bjørndal, (fra 1996 til 1998), at varen dukka opp cirka klokka 15-16.
Noe sånt).
Uansett, så var det sånn, (husker jeg).
At Toro, Fredrick og meg.
(Som alle tre var låseansvarlige vel, på den her tida).
Vi jobba med å legge opp frysevarene, (husker jeg).
Og mens vi la opp frysevarene.
Så dukka det opp en gjeng, på tre albanere der, (var det vel).
Og den ene av dem, tok meg på ryggen, (eller noe sånt), og sa noe på albansk, (eller noe sånt), vel.
(Mens de nesten løp forbi oss, da).
Og da husker jeg det, at Toro liksom 'så stygt', på de her gjengmedlemmene, da.
(Regner jeg med at de var).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter jobben, denne mandagen, (var det vel).
Så dro Toro, Fredrick og jeg, ned til sentrum.
For Toro og Fredrick skulle på en DVD-butikk, som lå ved Egertorget, (husker jeg).
(Det er også mulig at vi spiste på Burger King.
For det pleide vi noen ganger å gjøre.
Spesielt Fredrick pleide noen ganger å mase på meg og/eller Toro.
Om å bli med han, å spise, (etter jobben), på Burger King, da.
Det var ganske vanlig, at Toro, Fredrick og jeg, jobba sammen, på Rimi Bjørndal.
For det hadde vi pleid å gjøre, på torsdags-seinvaktene, vel.
(En vakt som jeg jobba, fra jeg slutta som butikksjef, sommeren 2002.
Og fram til høsten 2003, vel.
Da jeg ble enig med butikksjef Johan, om å bare jobbe lørdagene.
Siden jeg også hadde fått fredags-seinvaktene, på Rimi Langhus, våren 2003.
Og jeg syntes selv, at tre ledervakter i uka, (på to butikker), det gikk ut over studiene da, (for å si det sånn)).
Og da kom det vel også varer, (mener jeg å huske).
(Altså på torsdagene).
Så vareleverings-dagene, de var muligens forrandret, på Rimi Bjørndal, fra da jeg jobba som assistent der.
(Fra 1996 til 1998).
For da fikk vi varer på mandag, onsdag og fredag, (mener jeg å huske).
Mens da jeg jobba som låseansvarlig der, så fikk vi varer, på mandager og torsdager, vel.
Noe sånt).
I andre etasje, (var det vel), i den DVD-butikken, ved Egertorget.
Så visste Toro meg en film, fra Brasil, (eller noe sånt), som han skulle kjøpe seg, (husker jeg).
En film som jeg tror at må ha vært 'City of God', (etter å ha søkt litt på Google nå).
Jeg var ikke i humør, til å se filmer, på portugisisk, akkurat da, (for å si det sånn).
Men jeg kikka litt i den DVD-butikken jeg og.
(Siden Toro og Fredrick hadde dratt meg med dit, da).
Og jeg fant meg en DVD, som het 'Jonny Vang', som jeg ikke hadde hørt om før, vel.
Men som jeg syntes at virka som grei tidtrøyte, (å se på), da.
Og den filmen, den var vel ikke så dyr heller, (tror jeg).
Så jeg kjøpte meg den DVD-en, (mens jeg var der), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens vi tok T-banen ned til sentrum, (fra Mortensrud), denne kvelden, (Toro, Fredrick og meg).
Så hadde jeg telefonen på lydløs, vel.
Og plutselig så så jeg det, at Thomas Bruun, (han som noen få måneder tidligere, hadde sluttet, som butikksjef, på Rimi Langhus).
Han hadde ringt meg 10-12 ganger, på bare noen ganske få minutter.
(Var det vel).
Noe sånt.
Thomas Bruun ville at jeg skulle bli med han, på møte, i The 5 Percent Community, ute på Fornebu, (husker jeg).
Jeg hadde sagt til Thomas Bruun det tidligere; (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
(På den tida, som Thomas Bruun jobba, som butikksjef, på Rimi Langhus).
At jeg ikke var interessert i pyramidespill, (eller The 5 Percent Community), da.
(Da han spurte meg, om jeg ville blir med, på The 5 Percent Community-møte).
Men Thomas Bruun hadde blitt gæern, (må man vel nesten si).
(Denne kvelden).
Han ignorerte det jeg hadde sagt til han tidligere, (på den tida han jobba, som butikksjef, på Rimi Langhus).
Og trakasserte meg, (må jeg nok si), ved å ringe meg, 10-15 ganger.
For å 'mase', om at jeg skulle bli med, på pyramidespill-møte, da.
Jeg visste vel fram mobilen min, til Toro og Fredrick, mens vi satt på T-banen.
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
Og jeg klagde vel til dem, på at Thomas Bruun, maste så mye, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde kjøpt den DVD-en.
(Og etter at Toro, Fredrick og meg, muligens hadde spist, på Burger King).
Så ringte David Hjort meg, (husker jeg).
David Hjort sa det, at han satt på med en kar, fra Grefsen, (eller noe sånt).
(Det var snakk om en bydel nord for sentrum ihvertfall, mener jeg å huske).
Og at han ville møte meg, ved Gunerius.
Jeg var ved Grensen da, (mener jeg å huske).
Og jeg sa vel til David Hjort, at jeg kunne møte han der, om 'femten minutter'.
(Noe sånt).
Og da droppa David Hjort det, (husker jeg).
Og ville ikke møte meg, likevel.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var vel også sånn, at David Hjort hadde ringt, til Rimi Bjørndal, tidligere den dagen.
(Mens vi la opp frysevarer, vel.
Noe sånt).
Og jeg fikk beskjed om å ringe David Hjort, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Og jeg ringte vel hjem til samboer-dama, til David Hjort.
(Nemlig Melina Jørgensen, fra Ammerud).
Men hu var ikke hjemme.
Men mora hennes svarte telefonen der, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Noe jeg syntes at var litt rart, vel.
Og David Hjort, han klagde vel seinere på at jeg hadde ringt fasttelefonen deres, (eller noe sånt).
(Mener jeg vagt å huske, ihvertfall).
For det var visst meninga, at jeg skulle ringe et nytt mobilnummer, (eller noe sånt), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg gikk vel bare hjem, til St. Hanshaugen, (mener jeg å huske).
Og jeg kjøpte vel kanskje med meg en kebab, (eller noe sånt), på veien hjem, da.
Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.
(Om det var burger eller kebab, (eller hva det kan ha vært), som jeg spiste, etter jobben, den dagen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
(Dette var nok en av de ekstravaktene, som butikksjef Johan, hadde spurt meg om jeg kunne jobbe, på julebordet).
Jeg husker at jeg syntes at trynet mitt så så rart ut.
(Kanskje det var kulda, fra gåturen etter julebordet.
Som hadde fått trynet til å bli verre.
Hva vet jeg).
Så da jeg gikk på 37-bussen, (var det vel), på St. Hanshaugen.
Så husker jeg at ei dame, på den bussen, sa 'er det en homo?', (eller noe sånt), til sin sidemann, da jeg gikk på bussen.
Så det var tydelig for meg, at det ikke bare var meg, som syntes at trynet mitt så rart ut, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På jobben, så satt butikksjef Johan meg til å rydde mineralvann-hylla, (husker jeg).
(Eller om det var safthylla.
Noe sånt).
Og da jeg kom til noen små bokser, med Schweppes blandevann, (var det vel).
(Som stod ganske høyt oppe).
Så måtte jeg 'skjære firkanter', på en sånn måte.
(På grunn av at varen stod så høyt oppe, da).
At det gikk hull i boksen, og innholdet av den boksen, spurta ut, i trynet mitt, da.
Så dette kan jo ha gjort at trynet mitt ble enda verre.
Hva vet jeg.
(Og jeg husker at en selger stod like ved meg, (ved fruktdisken vel), da dette hendte.
En selger som prata med butikksjef Johan, vel.
Og som kommenterte om det, at jeg fikk sånn blandevann, i trynet, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde rydda den nevnte hylla, (må det vel ha vært).
Så fikk jeg beskjed om å rydde melkedisken, (mener jeg å huske).
Og mens jeg stod der, og rydda melkedisken, (fra utsida).
Så kom Songül Özgyr på jobb, (husker jeg).
Jeg husker at hu stilte seg, en stund.
(Helt stille).
Med rumpa mot meg liksom, mens hu så i retning av brødavdelinga, da.
(Mens hu stod utafor lagerdøra der).
Så om hu skulle vise fram rumpa si.
Eller om hu skulle være uhøflig.
Det veit jeg ikke.
Men noe var det nok.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var vel antagelig også denne dagen.
At jeg overhørte det, at jeg var forfulgt, av 'mafian'.
To damer, i 40-åra, kanskje.
De stod og 'chattet' sammen, inne i butikken.
Og hu ene sa til hu andre.
(Om meg.
Sånn som jeg skjønte det).
At: 'Han er også forfulgt av mafian'.
(Noe sånt).
Og jeg lurer på om hu dama, som sa det.
Var den samme dama, som mens jeg jobba som assisterende butikksjef, i den samme butikken.
(Nemlig fra våren 1996 til høsten 1998).
En gang var innom, (på en mine ledervakter), og lurte på, om Rimi ville bytte rengjøringsfirma, til et firma, som het Kvalitetsrengjøring.
(Dette var ei blond dame, som snakka østlandsdialekt, vel).
Enten så var det hu dama.
Ellers så var det ei annen dame, med et lignende utseende, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn.
Denne dagen, (eller om det var dagen etter).
At en kjempesvær albaner, (var det vel).
Var innom der, (på Rimi Bjørndal), og glante på navnskiltet mitt, (husker jeg).
Mens han kom med en cirka to kilos kasse med klementiner.
Og spurte: 'Hvor mye koster appelsiner?'.
Og det virka litt rart for meg, at han kjempestore albaneren, skulle glane så mye, på navnskiltet mitt.
Og samtidig spørre et såpass rart spørsmål.
(For det hang vel minst en plakat oppe også, hvor prisen på klementinene stod, da.
Mener jeg ganske klart å huske, ihvertfall.
For jeg tok vel da med han albaneren bort til en sånn prisplakat, antagelig.
Og forklarte hva prisen var, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (på denne mandagen).
At ei av de 'husmødrene', som butikksjef Johan hadde ansatt, (den siste tida vel), på Rimi Bjørndal.
Hu sa til butikksjef Johan, (mener jeg, at jeg overhørte, mens jeg rydda den mineralvann-hylla).
At: 'Hvis det er sånn han ser ut, så skjønner jeg det, at han oppførte seg sånn, på julebordet'.
(Noe sånt).
Så hu ene Rimi Bjørndal-husmora.
Hu syntes tydeligvis ikke at jeg hadde underholdt henne nok, på julebordet, da.
(Noe sånt).
Men var dette kona mi, liksom?
Nei, såvidt jeg visste, så var jeg singel.
Så jeg hadde vel ikke noe plikt, å underholde de forskjellige husmødrene, på julebordet.
Mente nok jeg.
(Uten at jeg sa noe, da.
Dette var bare noe baksnakking, som jeg hørte så lavt.
At jeg ikke kunne være sikker på, at jeg ikke hørte 'syner', liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn.
En av disse dagene, etter julebordet.
At to lagerhjelper, (en gutt og en jente), satt på gulvet, på lageret, (rett innenfor lagerdøra vel), og jobba med noe greier.
(Jeg kan ikke huske å ha sett det før, at Rimi-medarbeidere sitter på gulvet, mens de jobber.
Men jeg mener å huske at disse gjorde det).
Og da jeg gikk forbi dem, så mener jeg å huske, at jeg overhørte det.
At han gutten sa til hu jente, (som var lyshåra vel).
At jeg liksom var interessert i henne, (eller noe sånt), da.
Bare fordi at jeg kanskje hadde sett litt på hu blondinna, mens jeg gikk forbi dem.
Men det er jo ikke sånn, at fordi at man mer eller mindre tilfeldig ser på en dame.
At man nødvendigvis vil gifte seg med denne dama, (eller noe sånt), liksom.
Så dette ble som noe rart for meg, (må jeg innrømme).
Det var kanskje sånn, at han lagerhjelp-gutten sa det.
At jeg hadde sett på hu lagerhjelp-dama, på julebordet.
Men det kan jo ha vært sånn, at jeg kjeda meg der og.
Jeg hadde jo vært på dette diskoteket, (Spørr Gunnar), under studentida mi, (på NHI), blant annet.
Og jeg hadde jo sjekka opp hu Beate, (fra Matland/OBS Triaden og Rasta), på et tidligere julebord, på Triaden-senteret.
(Som jeg har skrevet om i Min Bok 2).
Så jeg var kanskje litt vant til å sjekke opp damer, (på Triaden-senteret), da.
Og når man i tillegg drikker en del, utover kvelden.
Så kan det vel bli sånn, at man ser seg litt rundt i lokalet, for å se, om det er noen fine damer der, som man kan prøve å sjarmere, for eksempel.
(Før jeg fikk summet meg, og husket at jeg ikke var på byen, på et diskotek, for eksempel.
Men at jeg var på julebord, med jobben.
Som leder, da.
Selv om jeg bare jobba der en vakt i uka.
Og selv om jeg var den laveste typen, av leder, i en Rimi-butikk.
Nemlig låseansvarlig, da).
Julebord er julebord.
Er det ikke noe som heter det?
Jeg var jo ikke butikksjef akkurat heller, for denne butikken.
Og det var ikke sånn, at jeg prøvde å sjekke opp noen av damene, på Rimi Bjørndal, heller.
(Mener jeg å huske).
Hu blondinna, som jeg prøvde å sjekke opp, nede på diskoteket.
(Da hu Luly, (fra Rimi Kalbakken), kom gående forbi, (på vei til dansegulvet), med en kavaler).
Det var ikke ei Rimi Bjørdal-dame.
Det var ei som jeg aldri hadde sett før.
(Og som jeg regna med at ikke jobba i Rimi).
Og jeg skrev jo også tekstmeldinger, til hu Charlotte, (fra Follo vel).
Som jeg hadde blitt litt kjent med, på irc, (eller noe sånt), noen dager tidligere, da.
Så det var ikke sånn at jeg var 'på' noen av Rimi Bjørndal-damene, (vil jeg si), på dette julebordet.
Jeg prøvde nok bare å ha det litt artig der, (og ikke kjede meg for mye), vil jeg si.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På denne mandagen etter julebordet.
(Var det vel).
Så var det sånn, etter at vi fikk varene, (må det vel ha vært).
(Og de varene, (altså Hakon-varene), de dukka vel opp, rundt klokka 16, mener jeg å huske.
Eller, på den her tida, så dukka muligens varene opp seinere.
Det var vel da jeg jobba som assistent, på Rimi Bjørndal, (fra 1996 til 1998), at varen dukka opp cirka klokka 15-16.
Noe sånt).
Uansett, så var det sånn, (husker jeg).
At Toro, Fredrick og meg.
(Som alle tre var låseansvarlige vel, på den her tida).
Vi jobba med å legge opp frysevarene, (husker jeg).
Og mens vi la opp frysevarene.
Så dukka det opp en gjeng, på tre albanere der, (var det vel).
Og den ene av dem, tok meg på ryggen, (eller noe sånt), og sa noe på albansk, (eller noe sånt), vel.
(Mens de nesten løp forbi oss, da).
Og da husker jeg det, at Toro liksom 'så stygt', på de her gjengmedlemmene, da.
(Regner jeg med at de var).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter jobben, denne mandagen, (var det vel).
Så dro Toro, Fredrick og jeg, ned til sentrum.
For Toro og Fredrick skulle på en DVD-butikk, som lå ved Egertorget, (husker jeg).
(Det er også mulig at vi spiste på Burger King.
For det pleide vi noen ganger å gjøre.
Spesielt Fredrick pleide noen ganger å mase på meg og/eller Toro.
Om å bli med han, å spise, (etter jobben), på Burger King, da.
Det var ganske vanlig, at Toro, Fredrick og jeg, jobba sammen, på Rimi Bjørndal.
For det hadde vi pleid å gjøre, på torsdags-seinvaktene, vel.
(En vakt som jeg jobba, fra jeg slutta som butikksjef, sommeren 2002.
Og fram til høsten 2003, vel.
Da jeg ble enig med butikksjef Johan, om å bare jobbe lørdagene.
Siden jeg også hadde fått fredags-seinvaktene, på Rimi Langhus, våren 2003.
Og jeg syntes selv, at tre ledervakter i uka, (på to butikker), det gikk ut over studiene da, (for å si det sånn)).
Og da kom det vel også varer, (mener jeg å huske).
(Altså på torsdagene).
Så vareleverings-dagene, de var muligens forrandret, på Rimi Bjørndal, fra da jeg jobba som assistent der.
(Fra 1996 til 1998).
For da fikk vi varer på mandag, onsdag og fredag, (mener jeg å huske).
Mens da jeg jobba som låseansvarlig der, så fikk vi varer, på mandager og torsdager, vel.
Noe sånt).
I andre etasje, (var det vel), i den DVD-butikken, ved Egertorget.
Så visste Toro meg en film, fra Brasil, (eller noe sånt), som han skulle kjøpe seg, (husker jeg).
En film som jeg tror at må ha vært 'City of God', (etter å ha søkt litt på Google nå).
Jeg var ikke i humør, til å se filmer, på portugisisk, akkurat da, (for å si det sånn).
Men jeg kikka litt i den DVD-butikken jeg og.
(Siden Toro og Fredrick hadde dratt meg med dit, da).
Og jeg fant meg en DVD, som het 'Jonny Vang', som jeg ikke hadde hørt om før, vel.
Men som jeg syntes at virka som grei tidtrøyte, (å se på), da.
Og den filmen, den var vel ikke så dyr heller, (tror jeg).
Så jeg kjøpte meg den DVD-en, (mens jeg var der), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens vi tok T-banen ned til sentrum, (fra Mortensrud), denne kvelden, (Toro, Fredrick og meg).
Så hadde jeg telefonen på lydløs, vel.
Og plutselig så så jeg det, at Thomas Bruun, (han som noen få måneder tidligere, hadde sluttet, som butikksjef, på Rimi Langhus).
Han hadde ringt meg 10-12 ganger, på bare noen ganske få minutter.
(Var det vel).
Noe sånt.
Thomas Bruun ville at jeg skulle bli med han, på møte, i The 5 Percent Community, ute på Fornebu, (husker jeg).
Jeg hadde sagt til Thomas Bruun det tidligere; (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
(På den tida, som Thomas Bruun jobba, som butikksjef, på Rimi Langhus).
At jeg ikke var interessert i pyramidespill, (eller The 5 Percent Community), da.
(Da han spurte meg, om jeg ville blir med, på The 5 Percent Community-møte).
Men Thomas Bruun hadde blitt gæern, (må man vel nesten si).
(Denne kvelden).
Han ignorerte det jeg hadde sagt til han tidligere, (på den tida han jobba, som butikksjef, på Rimi Langhus).
Og trakasserte meg, (må jeg nok si), ved å ringe meg, 10-15 ganger.
For å 'mase', om at jeg skulle bli med, på pyramidespill-møte, da.
Jeg visste vel fram mobilen min, til Toro og Fredrick, mens vi satt på T-banen.
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
Og jeg klagde vel til dem, på at Thomas Bruun, maste så mye, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde kjøpt den DVD-en.
(Og etter at Toro, Fredrick og meg, muligens hadde spist, på Burger King).
Så ringte David Hjort meg, (husker jeg).
David Hjort sa det, at han satt på med en kar, fra Grefsen, (eller noe sånt).
(Det var snakk om en bydel nord for sentrum ihvertfall, mener jeg å huske).
Og at han ville møte meg, ved Gunerius.
Jeg var ved Grensen da, (mener jeg å huske).
Og jeg sa vel til David Hjort, at jeg kunne møte han der, om 'femten minutter'.
(Noe sånt).
Og da droppa David Hjort det, (husker jeg).
Og ville ikke møte meg, likevel.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var vel også sånn, at David Hjort hadde ringt, til Rimi Bjørndal, tidligere den dagen.
(Mens vi la opp frysevarer, vel.
Noe sånt).
Og jeg fikk beskjed om å ringe David Hjort, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Og jeg ringte vel hjem til samboer-dama, til David Hjort.
(Nemlig Melina Jørgensen, fra Ammerud).
Men hu var ikke hjemme.
Men mora hennes svarte telefonen der, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Noe jeg syntes at var litt rart, vel.
Og David Hjort, han klagde vel seinere på at jeg hadde ringt fasttelefonen deres, (eller noe sånt).
(Mener jeg vagt å huske, ihvertfall).
For det var visst meninga, at jeg skulle ringe et nytt mobilnummer, (eller noe sånt), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg gikk vel bare hjem, til St. Hanshaugen, (mener jeg å huske).
Og jeg kjøpte vel kanskje med meg en kebab, (eller noe sånt), på veien hjem, da.
Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.
(Om det var burger eller kebab, (eller hva det kan ha vært), som jeg spiste, etter jobben, den dagen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.