onsdag 17. juli 2013

Min Bok 5 - Kapittel 233: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen VI

Det var også sånn, at en del uker, før jeg skulle flytte til England, for å studere, ved University of Sunderland.

Så dro jeg innom Sentrum politistasjon.

(Den ganske nye, som holder til like ovenfor gamle Sentrum kino der, blir det vel.

Ikke så langt unna Youngstorget).

Og jeg fikk meg et nytt pass, (igjen), da.

Og jeg hadde jo fått meg et nytt pass, sommeren før også.

(Nemlig sommeren 2003).

Og det var fordi at passet mitt hadde blitt borte.

(Mens det hadde ligget, i leiligheten min, på St. Hanshaugen.

Må det vel ha vært).

Og sommeren 2004, så hadde altså passet mitt blitt borte igjen da, (husker jeg).

(På en eller annen merkverdig måte.

Må det vel ha vært).

Og jeg hadde jo ikke likt de 'biffete' og 'cowboy-aktige' politifolka, som hadde laget nytt pass for meg, på Grønland politistasjon, sommeren 2003.

Så sommeren 2004, så dro jeg til Sentrum politistasjon, for å få meg nytt pass, da.

Og jeg husker at jeg tok passbilde, i en fotoautomat, som stod i rolig del, av politistasjonen der.

Og at ei ganske stille dame, (var det vel), tok imot min bestilling på nytt pass, da.

Og passene, de hadde blitt en del dyrere, fra 2003 til 2004.

Men det hadde det stått en del om i nettavisene, hva kom av.

Og det var fordi at det siden sommeren 2003 hadde kommet en ny type pass, med en slags microchips i, (eller noe sånt).

Og denne typen pass, hadde også et slags innebygget visum, til USA, husker jeg, at det stod skrevet om, i nettavisene, på den her tiden.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så hva som kan ha vært grunnen, til at passene mine ble borte, 'hele tiden', mens jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Det veit jeg ikke.

Hm.

Men jeg fikk meg ihvertfall et nytt pass, (som kosta cirka tusen kroner vel), i posten, (var det vel), i ganske god tid, før jeg flytta, til Sunderland, da.

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.