Hvis det blir som BI-professoren sier, at norske butikker, blir som polske butikker, på 70-tallet, så blir forskjellen den, at det vil stå Orkla på 'alle' varene, (istedet for 'laget av den polske stat')

http://www.dagbladet.no/2013/12/17/nyheter/okonomi/dagligvarer/nygaard/bi/30884067/

PS.

Så Rimi-Hagen vil altså tjene på disse samarbeidsavtalene, kan det virke som, (siden at Orkla satser, på sterke merkevarer, (som Grandiosa og Stabburet Leverpostei), som det er vanskelig for butikk-kjedene å kutte ut).

For kundene kommer nok da til å klage fælt, (vil jeg nok tippe på), hvis de ikke finner de mest kjente matvarene, i butikkene, og si ting som, at: 'Åssen butikk er detta, som ikke har den leverpostei-boksen med hue på?'.

(Noe sånt).

Jeg ble dratt med på ferie, til Jugoslavia, sommeren 1980, og der solgte alle butikkene Coca-Cola, og det var omtrent den eneste brusen, som ble solgt, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Sånn kommer det nok til å bli i Norge og, at Grandiosa og Big One, blir omtrent de eneste frossen-pizzaene, som selges, (med unntak av egne merkevarer).

Så det er de små og mellomstore matvareprodusentene, som da blir enda mer skviset, (kan det virke som), og kundene vil få færre valgmuligheter, når de skal handle.

Det vil 'nesten bare' finnes varer, fra Orkla og Coca-Cola, osv.

(Det vil si varer, fra de største matvareprodusentene).

Dagbladet-artikkelen virker saklig og bra, men det er kanskje litt rart, at Orkla og Stein Erik Hagen ikke nevnes, siden det er disse, som har spesialisert seg mest, på sterke merkevarer, i den norske dagligvarebransjen, (må man vel si).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

I artikkelen, så nevnes det: 'En styrking av maktbasen i grossistleddet'.

Men som jeg har skrevet om tidligere, i en bloggpost, om Bunnpris-kjeden:

http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2013/12/her-var-det-mye-tull-synes-jeg-bunnpris.html

Så har grossist-leddet og detaljist-leddet vokst sammen, i den norske dagligvarebransjen, (i løpet av de siste tiårene).

Så det blir feil å bare prate om grossist-leddet her, (synes jeg).

Man bør heller si at kjedene vokser sammen, (synes jeg).

Dette er veldig merkelig, at konkurrenter vokser sammen, (synes jeg).

Her er det norsk presse, som er snille, (mot Bunnpris), mener jeg.

I realiteten, så er ikke Bunnpris en selvstendig kjede.

Men det er mer som Rema franchise-butikker, (med sine egne skilter), vil jeg vel kanskje si.

(Noe sånt).

I utlandet, så tror jeg at det må være et ganske ukjent fenomen, at konkurrenter samarbeider, om innkjøp.

(Ihvertfall åpenlyst).

Her i England, (hvor jeg bor), så har de fire store matvarekjeder.

Det er Tesco, Sainsbury's, Asda og Morrisons.

(I tillegg til mange små.

Som Aldi, Lidl, Heron og Iceland).

Og disse samarbeider nok ikke om innkjøp, (tror jeg).

Disse har nok sine egne grossister, alle fire, (vil jeg nok tippe på).

Hvis ikke så hadde de kanskje blitt stoppet, av britiske konkurranse-tilsyns-myndigheter?

Hm.

Matsikkerhet er noe som blir oversett, i Norge, (vil jeg si).

Kan kjeder som Bunnpris, (og nå også muligens ICA), på en sikker måte, sende varene sine, med konkurrenten?

Det blir vel som en vits?

Ærlig talt.

Da er de ikke konkurrenter, mener jeg.

Da er det kanskje noe for konkurransetilsynet, (må man vel si).

Selv om jeg ikke har gått på BI og/eller Handelshøyskolen.

Eller Varehandelens Høyskole.

Jeg mistenker at det i Norge finnes mange kompetente folk, som skjønner situasjonen i dagligvarebransjen, mye bedre enn meg.

Men at de holder kjeft.

Ellers så lar ingen dem slippe til, i media.

Hvorfor nevner ikke BI-professoren Orkla og Stein Erik Hagen?

Er folk i Norge litt redde for Rimi-Hagen?

Dette lurer jeg litt på, etter å ha lest, denne Dagbladet-artikkelen, (må jeg innrømme).

Hm.

Nå er Min Bok - Del 1 klar til salg, fra CreateSpace. Dette er en nyutgave, som har sidetall, (noe 2012-utgaven manglet, grunnet en misforståelse). Boken burde også dukke opp, på blant annet Amazon, innen ikke alt for lang tid. Den neste boken, som jeg har planlagt å jobbe med, det er Min Bok - Del 2, som jeg har tenkt å jobbe med, en av de neste helgene

https://www.createspace.com/4575499

PS.

Her er mer om dette:

Her var det mye tull, synes jeg. Bunnpris sier at de ikke vil være i et system, men de er jo faktisk i et innkjøpssamarbeid med Rema. Så det gir ingen mening her, synes jeg, (for Bunnpris er vel egentlig en del av Rema da, må man vel si, siden de liksom bare selger varer, som de kjøper, av Rema, mener jeg). Dessuten, å sammenligne Coop med Stalin, det synes jeg at blir rart, for i Sovjet så var vel ikke butikkene forbrukereide, de var vel statseide? Når det gjelder, at en aktør får monopol. Det er vel like mye et problem, at vi får to aktører, som kanskje driver med pris-samarbeid, som vi har sett, i andre bransjer, vel. Men jeg synes at konkurransetilsynet her virker usikre, på sin rolle. Hvorfor bruker de så lang tid, på å bestemme seg, om dette? Og hvor er alle diplomøkonomene? Jeg er bare økonom, fra handel og kontor, og har ikke gått på BI

http://www.dagbladet.no/2013/12/17/nyheter/okonomi/hegnarno/rema/reitan/30882674/

PS.

Her er mer om prissamarbeid:



http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10064836

PS 2.

Siden Bunnpris kjøper alle varene sine, fra Rema.

Så får de vel enda færre varelinjer, enn Rema.

(Siden de nok ikke selger Rema sine egne merkevarer, da).

Og Rema har færre varelinjer, enn Rimi, (hvis jeg husker det riktig).

Så Bunnpris, det blir jo som noe kommunistisk, nesten.

(Siden de nevner 'kommunisme', i denne artikkelen, da).

Siden Bunnpris har minst utvalg, i varer, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall), av alle de norske billig-butikk-kjedene, da.

(Noe sånt).

Så det er vanskelig å ta Bunnpris så utrolig seriøst, som er uavhengig aktør, (vil jeg si).

(For det er nemlig ikke Bunnpris.

De er som en del av Rema liksom, (i mange sammenhenger ihvertfall), vil jeg si).

Men de var fine å ha, på søndagene, i Oslo, (husker jeg).

Siden de hadde en 'Brustad-bu', på grensen mellom St. Hanshaugen og Bislett, da.

(Ikke så langt fra der jeg bodde, i Waldemar Thranes gate 5).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Bunnpris har visst egne merkevarer, som blir distribuert, av Rema.

Men da kommer dette med matsikkerheten inn, (som jeg har skrevet om tidligere, på bloggen).

Hvis dette er konkurrenter, hvordan kan de da få sine egne merkevarer distribuert, av Rema?

Vil ikke da 'galninger', på Rema sitt grossistlager, være litt mer sleivete, med pallen med 'Bunnpris' egne merkevarer?

Eller går praten, på Rema sitt lager, i det, at Bunnpris nå egentlig er en underavdeling, av Rema?

Det er vanskelig å vite.

Men det blir vanskelig å ta Bunnpris seriøst ihvertfall, som en uavhengig aktør, i norsk dagligvarehandel, (vil jeg si).

Bunnpris er vel nå liksom 'klovnen', i norsk dagligvarehandel.

Og Ica Norge vil også bli en sånn klovn, hvis de inngår det planlagte samarbeidet, med NorgesGruppen, (vil jeg si).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her kan man se det, at Rema og Bunnpris, omtales som en 'blokk':



http://www.handelsbladetfk.no/id/21033

PS 5.

Jeg søkte litt om Konkurransetilsynet, på nettet, tidligere i dag.

Og dette tilsynet, er visst noe Norge har fått, på grunn av EØS-avtalen.

(Hvis jeg forstod det riktig, ihvertfall).

Så de er noe 'EU-greier', da.

(Noe sånt).

Og i England, (hvor jeg bor), så har det de siste årene, vært en litt lignende sak, forresten.

Den spanske banken Santander, har prøvd å kjøpe opp den britiske banken RBS.

Men dette har blitt stoppet, av myndighetene, da.

(Ihvertfall til en viss grad).

Så her i Storbritannia, så fungerer visst konkurransemyndighetene, da.

(Selv om jeg ikke er så oppdatert, når det gjelder den britiske finanssektoren, akkurat.

Men jeg byttet til RBS, som min hovedbank, i England, for noen år siden, da.

Så jeg har ikke kunnet unngå, å fått med meg litt, om dette, da).

Men det hadde kanskje vært interessant, hvis den norske pressen, kunne ha skrevet litt mer, om nøyaktig hva det er, som konkurransetilsynet, skal se på, i denne saken.

Og hvem er det som styrer, i dette tilsynet, liksom?

Og hva mener de norske økonomi-professorene, (ved BI og Handelshøyskolen), om dette tilsynet og denne saken, liksom?

Det skrives mye om 'kjendisene' fra matvarekjedene.

Men burde ikke for eksempel sjefen for Konkurransetilsynet også ha blitt litt mer kjent, liksom?

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Situasjonen i den norske dagligvarehandelen, er forresten rar, for tiden.

(Vil jeg nok si).

Siden at det ikke finnes noen uavhengige grossister.

Alle grossistene, er eiet, av matvarekjedene, (virker det som).

(Selv om det i noen tilfeller, er omvendt.

Nemlig at grossistene eier matvarekjedene.

Som NorgesGruppen jo gjør.

For de var vel opprinnelig en grossist, ved navn JoJo, (aka. Johan Johanson).

Noe sånt).

Så det er derfor at relativt nye kjeder, (som vel ikke har vært en landsdekkende kjede, så 'utrolig' lenge liksom), som Bunnpris, blir seende litt 'klovne-aktige' ut, (vil jeg si).

Siden at det ikke finnes noen store, uavhengige matvare-grossister lenger, (i Norge), da.

Grossist og detaljist-leddet, har vokst sammen, (i Norge), iløpet av de siste tiårene da, (må man vel si).

Så her er det kanskje rom for en ny, stor og uavhengig grossist?

Hva vet jeg.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Nå tenkte jeg mer på dette.

Hva hvis Bunnpris og Rimi, (eller ICA Norge som de egentlig heter), slo seg sammen, (tenker jeg nå).

Istedet for to klovner, så ville vi da fått en fjerde kjempe, i norsk dagligvarebransje.

Bunnpris klarer å drive butikkene, (virker det som).

Og Rimi har et moderne nettverk av grossist-lagre, spredd over hele landet.

Kunne dette ha vært en ide?

Da ville vi fått fire dagligvare-kjemper, i Norge.

(Nemlig Coop, Rema, NorgesGruppen og Rimi/Bunnpris).

Istedet for tre kjemper, (Coop, Rema og NorgesGruppen), og to klovner, (Bunnpris og Rimi/ICA Norge).

Bare noe jeg tenkte på.

Det er kanskje derfor at onkel Runar fikk klengenavnet 'Pruppen', (som jeg har skrevet om, i Min Bok), fordi at han var så flink til å spille 'drittprupp', i sine yngre dager. Hm

https://www.facebook.com/groups/266282843489204/

PS.

Man kan vel kanskje lure på, hva dette 'drittprupp'-spillet, egentlig går ut på.

Men det kan vel kanskje ikke nevnes.

(Hva vet jeg).

Stikker'n trodde jeg forresten, at var et sted på Ulvikfjellet, som man hoppa ut i Drammensfjorden fra.

(Eller fisket fra, hvis man var litt kjedeligere, vel.

Noe sånt).

Men det finnes kanskje to Stikker'n, på Berger, da.

Siden at Ulvikfjellet ligger en kilometer, (eller noe sånt), fra Berger, vel.

(Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

Min Bok 6 - Kapittel 70: London

Federica flytta kvelden før meg, (var det vel).

Og hu kyssa meg på begge kinna, (av en eller annen grunn), husker jeg.

(Noe som jeg regna med, at var skikken, (eller noe lignende), i de sydlandske landa, (husker jeg).

Noe sånt).

Og Federica ga meg også en juleglede-blomst, (eller noe lignende), som hu hadde hatt stående inne på rommet sitt da, (husker jeg).

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men

Jeg pakka de samme to koffertene, som jeg hadde hatt med til Sunderland, 4-5 måneder tidligere.

Og jeg fikk igjen ikke plass til kabinettet, til PC-en.

Men jeg planla å kjøpe et nytt kabinett, (til PC-en), etter at jeg hadde fått etablert meg, i London, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg kasta kabinettet til PC-en, (og en del andre ting, som jeg ikke fikk plass til, i koffertene mine).

Så la jeg merke til det, (husker jeg), at Federica, (må det vel ha vært), hadde kasta den monitoren, som hu hadde dratt meg med for å kjøpe, noen uker tidligere, da.

(Siden at skjermen til laptop-en hennes, jo hadde slutta å virke.

Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En scanner/printer, som jeg hadde kjøpt meg, like etter at jeg flytta, til Sunderland.

Den fikk jeg heller ikke plass til, (i koffertene mine), husker jeg.

Så den ga jeg til Rosario, (som selv var opptatt med å flytte, til den 'nye' the Forge-leiligheten, den her dagen), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde egentlig tenkt å vaske rommet mitt, den siste dagen min, i Sunderland.

(Og så ta toget til London, dagen etter).

Men Rosario, hu fortalte meg det, at vi ikke trengte, å vaske rommene våre, da.

Så da droppet jeg det, å vaske rommet mitt, da.

Selv om det var litt grisete der, (rundt vasken osv.), mener jeg å huske.

Siden jeg hadde pleid å pusse tennene og barbere meg, (med barberskum), inne på rommet mitt, hver dag, (siden at baderommet, i leiligheten, bare var for damer, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mens jeg stod inne på rommet mitt, og pakka tingene mine, osv.

(Den store flyttedagen, må man vel kalle den.

Siden Rosario vel flytta, til den nye the Forge-leiligheten, den samme dagen.

Noe sånt).

Så dukka plutselig hu spanske 'bomulls-joggedress-dama' opp, på rommet mitt, (husker jeg).

Hu var sexy kledd, i en tettsittende olabukse og en topp, som vel visste litt av midjen, (mener jeg å huske).

Hu 'bomulls-joggedress-dama', hu hadde fått vite det, at jeg skulle flytte, til London, da.

Så hu spurte meg, om hu kunne få nøklene, til mitt rom, i den 'nye' the Forge-leiligheten, da.

(Dette var noen nøkler, som jeg vel må ha fått i posten, fra universitetet, vil jeg tippe på.

Noe sånt).

For hu 'bomulls-joggedress-dama', hu ville gjerne bo, på rommet ved siden av han spanske 'kjernekaren' da, (sa hu).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg sa til hu spanske 'bomulls-joggedress-dama', at det var greit, at hu fikk nøklene, til det 'nye' the Forge-rommet mitt.

(Et rom som jeg aldri var inne på.

Og jeg var heller ikke inne, i den 'nye' leiligheten.

For hva skulle jeg der, liksom.

Jeg skulle jo flytte til London uansett, (for å si det sånn).

Så jeg syntes at det var like greit, å ikke dukke opp, i den 'nye' leiligheten, (selv om jeg hadde nøklene, til den leiligheten, i et par uker, eller noe lignende), da).

Hvis hu forklarte om dette, til resepsjonen, (på the Forge), da.

(Når hu skulle dit, for å levere tilbake, de leilighetsnøklene, som vel da ble til overs, liksom).

Og det lovte hu, at hu skulle gjøre, da.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Både Dörte og Federica, de skulle liksom kysse og/eller klemme da, når de skulle si hadet.

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Så jeg regna med det, at Rosario også ville ha en avskjedsklem, da jeg skulle dra, til London.

(For hu og Claire, (og muligens noen fler), var da i lounge-en, vel).

Men Rosario, hu ble litt sur, (mener jeg å huske), når jeg liksom skulle gi henne en avskjedsklem, da.

(Hvis jeg forstod det riktig, ihvertfall.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg ringte etter en taxi, fra hustelefonen muligens, vel.

(Med mitt 'Dog & Bone'-card vel, antagelig).

Og jeg hadde først tenkt å ta taxi-en, til jernbanestasjonen i Sunderland.

Men det var litt trist, (syntes jeg), å dra, fra Sunderland.

Så jeg sa bare til drosjesjåføren, at han skulle kjøre, til jernbanestasjonen i Newcastle da, (selv om dette ble en del dyrere).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På jernbanestasjonen i Newcastle, så gikk jeg bort til en billettautomat, (husker jeg).

Og togbilletten, til London, den var ganske dyr da, (husker jeg).

For den kosta vel omtrent 100 pund, (mener jeg å huske).

Og det er ganske mye penger, i England, (vil jeg si).

Men jeg hadde jo mye penger, på bank-kontoene mine.

(Jeg hadde også en Nordea-konto vel, på den her tida.

Så det er mulig at jeg også hadde noen av Lånekasse-pengene, på den kontoen, etterhvert.

(Og at jeg overførte penger dit, ved å bruke en nettbank, eller noe lignende.

Noe sånt).

Og at jeg brukte et norsk Visa-kort, noen ganger.

For det kortet, som jeg hadde, fra Barclays, (på den her tida).

Det var det ikke Visa på, men kun en sånn magnetstripe da, (mener jeg å huske).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at jeg var rimelig spent, mens jeg satt på toget, fra Newcastle til London.

Jeg hadde som mål, å prøve å være litt sparsommelig, med disse studielån-pengene, (husker jeg).

Så jeg hadde bestilt hostell, i London, (et par uker tidligere), da.

(For 2-3 uker, vel).

På et hostell, som het Globetrotter Inn, (mener jeg å huske), i Hammersmith.

(For det hostellet, det fikk veldig mye skryt, fra tidligere kunder, da.

På det nettstedet, som jeg brukte, for å søke etter hostell.

For jeg hadde jo bestilt hostell, i Edinburgh, for Pia og dem, noen uker tidligere.

Så jeg litt vant til. å bruke sånne 'hostell-bestillings-nettsteder', da.

Og jeg hadde brukt en del tid, (en kveld på the Forge), for å prøve å finne et hostell, som både var billig og bra, da.

Og dette Hammersmith-hostellet, det kosta det bare cirka femten pund, å bo på, per døgn, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hvordan det var å bo, på dette hostellet.

Det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i Min Bok 7.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Det blir også en del ekstrakapitler, i denne boken.

For det var en del fler ting, som hendte, i Sunderland.

(Som jeg ikke har fått skrevet om ennå, i Min Bok 6, da).

Så vi får se når jeg klarer å få skrevet disse ekstrakapitlene.

Vi får se.

Kan ICA ha drevet med noe lignende i Norge, tenker jeg, når jeg leser dette. For eksempel så synes jeg at ansettelsen av David Hjort, på Rimi Bjørndal, i 1997, (og at han liksom skulle egle seg innpå meg, på fritida, som jeg har skrevet om, i Min Bok 5), virker litt rar. Hm

http://www.dagbladet.no/2013/12/16/nyheter/utenriks/ikea/overvakning/30872779/

Min Bok 6 - Kapittel 69: Enda mer fra den siste tiden i Sunderland

Etter at jeg hadde bestemt meg for det, at jeg skulle flytte, til London.

Så tenkte jeg det, at jeg måtte si fra, til Federica og dem, (om det her), da.

For Federica, hu hadde egentlig bare planlagt, å være i Sunderland, i cirka et halvt år.

Men hu ombestemte seg, (fordi at hu likte seg så godt, i leiligheten, eller noe lignende), og ville da istedet bli, et helt år, i Sunderland.

(Det var vel muligens derfor, at faren hennes hadde dukket opp, for å besøke henne.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så en kveld, som Federica, Rosario og Claire, (var det vel), oppholdt seg, i lounge-en.

(I midten/slutten av januar, i 2005, må det vel ha vært).

Så sa jeg til dem det, at jeg kom til å flytte, til London, (en uke eller to seinere), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Federica bestemte seg vel da, for å ikke bli, hele året, i Sunderland, likevel.

(Noe sånt).

Så hu flytta tilbake igjen, (til Italia), en eller to dager, før jeg flytta, (til London), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Rosario, hu brøyt nesten sammen, på grunn av det, at Federica og jeg, likevel ikke skulle bo sammen med henne, i den 'nye' the Forge-leiligheten, da.

Men hu prata med noen venninner, (eller noe sånt).

Og det var visst en ung spansk mann, (fant hu ut), som skulle bo sammen med henne, i denne 'nye' the Forge-leiligheten, da.

Så Rosario roa seg etterhvert litt ned, og trodde at denne flyttinga likevel kom til å gå ganske greit, da.

(Noe sånt).

Siden at han 'spanjakken', liksom var kjent, for å være en slags 'kjernekar', (eller noe lignende), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 6 - Kapittel 68: Mer fra den siste tiden i Sunderland

Etter at jeg hadde fått studielånet mitt, inn på den engelske bankkontoen min.

(I midten/slutten av januar, i 2005).

Så begynte jeg liksom, å stikke fingeren i jorda, (som de sier).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var sånn, at jeg fikk både vanlig studielån og skolepenger, (som jeg egentlig skulle betale videre, til universitetet), inn på kontoen min samtidig, da.

Og jeg husker også at jeg undret meg over, om jeg også hadde fått Erasmus-stipend.

Siden at det samlede beløpet, som jeg fikk betalt inn, på kontoen min, (fra Lånekassa), vel muligens var litt høyere, enn det jeg hadde regnet med.

(Selv om dette beløpet, (som jeg fikk utbetalt), vel var i pund.

Så dette fremstod ikke som helt klart, da).

Så jeg lurte vel på om jeg også hadde fått Erasmus-stipend.

(Som jeg jo søkte på, i månedene før jeg flytta, til England).

Som en slags kompensasjon, (eller noe lignende).

Siden at studielånet mitt, hadde tatt så lang tid, (det vil si mer enn fire måneder), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På grunn av alle problemene, med studielånet, HiO IU og at trynet mitt liksom var svidd, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

Så var jeg veldig forsinket, med studiene mine, (i Sunderland), da.

Ettersom jeg hadde prioritert det, å trene, (fremfor å studere), da.

Og jeg fikk ikke tatt igjen noe av denne forsinkelsen, i juleferien, (som jeg hadde planlagt).

Siden at Pia og dem, jo dukka opp hos meg, i juleferien.

Og siden at jeg da ikke fikk lest på mine 'research-topics', (i faget Final Year Project), som jeg egentlig hadde planlagt.

(Siden at Daniel og Dennis, 'hele tida' skulle låne rommet og PC-en min, (i juleferien), da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og siden jeg var i England, og siden at fagene jeg hadde, var veldig vanskelige, (må man vel si).

Så regna jeg det som usannsynlig, at jeg kom til å klare å ta igjen, denne forsinkelsen, da.

Og jeg skyldte jo penger, til DNB og universitetet.

Og jeg hadde jo også mange smålån, (i Norge), som jeg ikke hadde fått betalt på, høsten 2004.

Så jeg stakk som sagt fingeren i jorda da, liksom.

Og jeg så noen måneder fram i tid, til sommerferien, da.

Og jeg så for meg det.

At jeg sommeren 2005.

Kom til å være blakk, (etter å ha brukt opp den store studielån-utbetalingen, på å betale gjeld og levekostnader, for de siste månedene i Sunderland).

Og jeg kom nok også til å være arbeidsledig, (forestilte jeg meg), siden at det var så vanskelig, å skaffe seg jobb, i Sunderland, som Frode Eika Sandnes jo hadde fortalt meg, året før, (i et 'rart' HiO IU-møte, som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

Og jeg kom nok heller ikke til å klare å få meg en bachelor-grad, (fra University of Sunderland), siden jeg var så forsinka, med studiene mine, da.

(Og jeg hadde vel allerede da, (i januar 2005), mer fravær, enn det som var lov å ha, for hele året, (eller noe sånt), ved University of Sunderland, tror jeg.

Siden at de førte fravær, ved University of Sunderland.

Noe de ikke gjorde, ved hverken NHI eller HiO IU, (som var mine tidligere 'heltids-studiesteder'), da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg hadde jo heller ikke noe hjem, å flytte tilbake til, i Norge.

For Rimi-leiligheten min, den hadde jeg jo flytta ut fra.

Og noen andre, (som jobba i Rimi), hadde nok flytta inn i den, iløpet av høsten, året før, da.

(Noe sånt).

Så det var ikke sånn, at jeg hadde en tom leilighet, i Norge, som stod og venta på meg heller, liksom.

Og jeg hadde jo overhørt det, i Norge, (i 2003), at jeg var forfulgt, av 'mafian', (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

Så å dra tilbake til Norge, det var ikke noe jeg hadde planer om da, (for å si det sånn).

Men jeg forestilte meg det.

At hvis jeg flytta, til den engelske hovedstaden London.

(Som jo er en av verdens største byer, med cirka ti millioner innbyggere, vel).

Så ville det være lett for meg, å liksom gjemme meg litt bort, i mengden der, da.

Så jeg bestemte meg for det, å ganske raskt flytte, til London, da.

(Istedet for å flytte inn, i denne nye the Forge-leiligheten, da.

Som liksom var full, av 'all verdens' ukjente, (og slitsomme), utvekslingsstudenter, da).

For å prøve å skaffe meg en jobb og en bolig der, da.

(Før disse pengene mine, (fra Lånekassa), liksom tok slutt, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Nå har jeg jobbet med nyutgaven av Min Bok. Den første delen heter nå 'Del 1', (istedet for 'Bind 1'). Så får vi se om dette blir godkjent av CreateSpace. Vi får se

Min Bok 6 - Kapittel 67: Mer fra the Forge

En kveld, før jul, (må det vel ha vært).

Så lå jeg og sov/halvsov, inne på rommet mitt, (husker jeg).

Og så ringte det på døra.

Og Federica og en del andre folk, satt i lounge-en, mener jeg å huske.

Men de åpna ikke, da.

(Av en eller annen grunn).

Så jeg gikk ut i gangen og svarte på dørtelefonen, da.

Men jeg var litt i ørska og svarte vel på norsk, (som om jeg fortsatt bodde, på St. Hanshaugen).

(Noe sånt).

Og det var ei pen, slank og sexy spansk dame, som ringte på, (husker jeg).

Dette var ei som pleide å trene, på the Sports Center, i en hvit bomulls-joggedress, vel.

(Noe sånt).

Og hu hadde et fornavn, som inneholdt en 'X', (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Og hu skulle prate med Federica da, (var det vel).

(Noe sånt).

Så jeg slapp henne inn i lounge-en, da.

(Etter å først ha annonsert henne liksom, for de studinene som satt der, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og i midten/slutten av januar, (må det vel ha vært).

Så fikk Federica, Rosario og jeg.

Hvert vårt brev, fra universitetet, da.

Og der stod det, at vi måtte flytte over, til en leilighet, som liksom tilhørte noen andre utvekslingsstudenter, (på the Forge), i begynnelsen av februar.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En av de siste gangene, som jeg var på besøk, hos Brusk og dem, (i naboleiligheten).

Så klagde jeg liksom på det, at Rosario, Federica og jeg, måtte flytte, til en annen leilighet, (i februar), da.

(For jeg var rimelig lei av alt dette 'utvekslingsstudent-greiene', da.

For det var jo sånn, at det hadde vært mye drama, i vår leilighet.

I forbindelse med det, at 'science-dama' og Nelufer, hadde flytta fra leiligheten, (og over til en annen leilighet, på the Forge), da.

Og jeg syntes det, at det var slitsom, å bli kjent med, så mange nye folk, hele tida, da.

(Kanskje fordi at jeg da ganske nylig hadde jobba som butikkleder.

Så jeg var vant til å tenke sånn, at jeg måtte ha et godt forhold, til alle kollegaene mine osv., da.

(Så jeg hadde litt problemer, med det å si nei, når medstudenter for eksempel ville ha meg til å hjelpe dem, med å fikse feil, på laptop-er, operativsystemer, nettverkskort og så videre, da.

Noe sånt).

Men da prøvde Brusk, å roe ned dette, (husker jeg).

Og så sa han det, (flere ganger), at: 'Du får "bomulls-joggedress-dama"', (husker jeg).

Men hva Brusk mente med det, at jeg liksom skulle få hu 'bomulls-joggedress-dama', det veit jeg ikke.

Men han mente vel antagelig noe sånt, som at hu og jeg, skulle bo, i samme leilighet, da.

(Hvem vet).

Men her må det nok antagelig ha vært noe slags hemmelig nettverk, (som Brusk nok var med i), som dreiv og manipulerte hvilke studenter som skulle bo sammen og så videre, (på the Forge), da.

(Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (husker jeg).

At mens faren til Federica, var på besøk, i Sunderland.

Så spurte jeg han, om han likte seg, i England, da.

(Bare for å ha noe å snakke om, liksom).

Men det gjorde han ikke, (av en eller annen grunn da), husker jeg.

Han sa bare høyt: 'No', vel.

Og så så han vel bort, (eller om han rista på huet), mener jeg å huske.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at en av de formiddagene, som faren til Federica, var på besøk, i leiligheten.

Så begynte de, (antagelig faren til Federica), å tulle, med sikringene, i leiligheten.

(Noe sånt).

Sånn at strømmen gikk av og på, (eller noe i den duren), da.

Antagelig for å vekke meg, (eller noe lignende), da.

Eller for å få meg, til å gå ut av rommet mitt, for å se hva som foregikk, (i leiligheten), da.

(Noe sånt).

Så dette var jo rimelig spesielt da, (for å si det sånn).

Det var jo som at de dreiv og terroriserte meg da, (må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.