For Kiwi-butikken der, selger kalde halvannen-litere, med brus, (First Price, til 15.90, pluss pant).
Og da dro jeg også innom Rema-butikken.
Jeg kjøpte en liter eplejuice og en pakke salami, (til 14.70, var det vel).
Men de hadde ikke 'Rene Hender' håndrens, (som de pleier å ha, på Rema).
Så jeg dro også innom Rema Torggata, i Oslo.
Der ville den _stående_ kassadama se oppi Rema-posen min, fra Sandvika.
Jeg forklarte at i Sandvika, så var de utsolgt, for varen jeg kjøpte, (håndsprit).
Og jeg forklarte også det, at man ikke kunne gå til Rema Torggata, for å kjøpe en litere med juice, (til 6-7 kroner).
For de har bare en 'facing', i hylla, så de ble ofte utsolgt.
Jeg fant Rema Sandvika-kvitteringa.
Den lå i Kiwi-posen.
Og jeg spurte også, om de hadde en medarbeider, som het Mamma.
Jo, det var mammaen til eieren, sa kassadama, (som var fra Pakistan, eller midtøsten, eller noe sånt).
Og da sa jeg det, at når det står 'Mamma', på navnskiltet, så kan man bli litt 'frika ut'.
Jeg forklarte også det, at jeg hadde jobba sammen, med ei butikkdame, som het Fiza.
Og det var jo ikke fisen til butikksjefen/eieren, for å si det sånn.
Men men.
Kassadama glemte også, å gi meg kvitteringa.
Da jeg bodde i Oslo sentrum, (eller på St. Hanshaugen da), fra 1996 til 2004.
Så var jeg ofte innom matbutikkene i Oslo Sentrum.
Men de pleide aldri å be om å se oppi eventuelle bæreposer, som jeg hadde med, inn i butikken.
Så det er jeg ikke vant til, (å bli spurt om), må jeg innrømme.
Så jeg fikk litt 'bakoversveis' da, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Kassereren på Rema Sandvika, han ga meg forresten kvitteringa, sammen med en femtilapp.
Og det lærte jeg, på Matland, at man ikke skulle gjøre.
Og kunden før meg, klagde på at asparges, var dyrt.
Og da sa kassereren, at: 'I nøden spiser fanden fluer', (uten at jeg helt fikk med meg poenget).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og etter at jeg var, på Rema Torggata.
Så dro jeg til Nasjonalbiblioteket.
For å spise lunsj, i kantina der.
(Og for å søke litt mer, på nettstedet deres, hadde jeg tenkt.
For man må søke, fra Nasjonalbiblioteket sine PC-er.
For å kunne se, alt som er, i de digitale avisarkivene deres, osv.).
Og like etter at jeg hadde begynt å spise brødskiver med salami.
Så dukket det opp en fremmedkulturell (eller 'beriker', som FRP-folk kaller dem) vekter, og sa, at: 'Stenger ti minutter'.
Og da var klokka cirka ti på seks.
Og jeg hadde sett på skiltet, utafor Nasjonalbiblioteket, at de stengte, klokka 19.
Men jeg gikk ut, og da så jeg på skiltet igjen.
Og da stod det, (med grå skrift, lenger nede), at de stengte klokken 18, fra medio juni til medio august.
(Noe sånt).
Men 'medio', det lærte vi jo om, på handel og kontor.
Og det betyr vel, fra 11. til 20., i en måned.
(Noe sånt).
Og nå er det jo 13. august.
Så fram til 11. august, så skulle de da ha stengt, klokken 18.
Men 'medio', det er et uttrykk, som man kan bruke, når man skriver forretningsbrev, til firmaer, for eksempel, (mener jeg).
Og ikke når man skriver et skilt, som er ment, for publikum, (eller borgerne, da).
Så dette må bli enda en klage, på Nasjonalbiblioteket.
At de er dårlige, til å skilte, om sine åpningstider, (på en forståelig og intuitiv måte), må jeg si.
Den måten de skilter om åpningstidene sine på nå, er hverken særlig forståelig eller særlig intuitiv, tørr jeg å påstå.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
