tirsdag 1. desember 2015
Min stekusine Isa, (fra Min Bok 8), har visst en halvsøster, som heter Wanja. Men hun hørte jeg ikke noe om, de månedene, som jeg bodde, på Løvås, (i 2005). Jeg sliter også, med å finne, Grete Ingebrigtsen, (som eier Løvås), sin søster og foreldre, på nettet. Ei heller, klarer jeg å finne, Isa, Risto og Andrea sine slektninger, (deres mormor, var det vel), som visstnok bodde, i Svelvik, (ifølge onkel Martin). Hm
http://johncons-mirror.blogspot.no/2011/05/isa-som-bodde-pa-den-garden-i-kvelde.html
PS.
Eller, halvsøsteren må vel antagelig være hun her:
Min Bok 8 - Kapittel 6: Enda mer fra Løvås
I forbindelse, med det slektsråd-møtet, som jeg liksom kalte inn til, på Løvås, i påsken, i 2005.
Så var det sånn, at Pia lå over der, ihvertfall en natt, vel.
(Eller om det var sånn, at hun dukket opp igjen der, noen dager seinere, eller noe i den duren).
Ihvertfall så var det sånn, at Pia sa det, (til meg), at: 'Du trenger bil hvis du skal bo her'.
(Noe sånt).
Men det var egentlig ikke åpenbart for meg, at jeg trengte bil, (mens jeg bodde der).
For som jeg sa, i slektsråd-møtet, så syntes jeg jo, at vi alle, (det vil si Pia og dem, Martin og dem, Axel og meg), burde flytte, til for eksempel Canada, (for å komme oss bort, fra det her 'mafian-greiene').
Og det møtet, ble mislykket, siden at Pia, gikk inn i en tilstand, etter at hun hadde sagt det, at: 'Jeg må bo i Oslo jeg'.
Og det med at jeg måtte ha bil, var heller ikke noen 'geni-uttalelse', fra Pia, (syntes jeg).
For det var jo for eksempel ikke avklart, hvor lenge, jeg skulle bo, på den gården.
Det var jo uansett, en midlertidig løsning, (må man vel si).
Jeg hadde jo egentlig bestilt soveplass, på Perminalen, (et herberge, som vel tidligere var kun for soldater, på helgeperm, i hovedstaden, men som i 'våre dager', også er åpent, for 'Hvermansen', vel).
Så dette med at jeg absolutt måtte ha bil, den tida, som jeg skulle finne ut av hvordan jeg skulle gjøre det fremover, (og være på Løvås), det ga ikke så mye mening, for meg, da.
(For å si det sånn).
Jeg hadde jo ikke tenkt til, å bruke resten av livet mitt liksom, på å fundere, over hva jeg skulle gjøre fremover.
(Dette skulle vel bare være, noen uker, eller noen måneder, (eller noe i den duren).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia sa det, at jeg kunne få hennes samboer Negib, sin gamle varebil, (husker jeg).
(En rød varebil, som så cirka ut som den Toyota HiAce-en, som jeg hadde hatt, som min første bil, fra 1996 til 1997.
Bare at Negib sin bil, (som han hadde brukt, i sin jobb, som budbilsjåfør, for Tiny budbiler), var litt mindre, (og av et annet merke), vel).
Jeg ble nok litt forundret, over dette.
Og forstod nok ikke helt, hva som skulle være poenget, med dette.
Men jeg var nok litt nedtrykt, ettersom at slektsrådet, hadde gått, så dårlig.
Så sa vel ja, til dette, (at jeg skulle få den gamle bilen til Negib), da.
Men etterhvert, så ville Pia, at jeg skulle reise inn, til Oslo, for å hente bilen.
Og det ble som noe dumt, syntes jeg.
For grunnen til, at jeg ikke dro, til Perminalen, (hvor jeg først hadde bestilt soveplass, (fra Løvås), siden at Perminalen var billigere, enn hotell), var fordi, at onkel Martin, ikke ville låne meg, et håndvåpen, mens jeg bodde, i Oslo, (etter at jeg hadde overhørt der, at jeg var forfulgt, av 'mafian').
Men så hadde jeg liksom, i samråd med Grete Ingebrigtsen, bestemt meg for, at jeg ikke skulle dra tilbake igjen, inn til Oslo.
Og så kommer Pia, en stund seinere, å prøvde å få meg til, å reise inn til Oslo, av grunner, som jeg ikke syntes, at virka åpenbart, at var fornuftige.
(For hvor viktig, var det for meg, å ha bil, i noen få uker, på Løvås, liksom.
For det med Løvås, var jo ikke ment, å være en permanent bo-løsning, for meg, liksom.
Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).
Jeg forestilte meg også, at mine spare/studielån-penger, ville forsvinne ganske raskt, til ting som forsikring, årsavgift og verkstedregninger for en eventuell EU-kontroll, (og reparasjoner i etterkant av en eventuell EU-kontroll).
Og jeg fikk jo ikke lønn, for arbeidet mitt, på gården.
Men det var jo sånn, at jeg måtte betale, for å bo, (og jobbe), der).
Så da, (når Pia sa det, at jeg måtte hente den bilen selv, i Oslo), så droppa jeg det, (og bestemte meg for, å heller glemme, den bilen til Negib), husker jeg.
(Istedet for å risikere, det ene eller det andre liksom, inne i Oslo).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Så var det sånn, at Pia lå over der, ihvertfall en natt, vel.
(Eller om det var sånn, at hun dukket opp igjen der, noen dager seinere, eller noe i den duren).
Ihvertfall så var det sånn, at Pia sa det, (til meg), at: 'Du trenger bil hvis du skal bo her'.
(Noe sånt).
Men det var egentlig ikke åpenbart for meg, at jeg trengte bil, (mens jeg bodde der).
For som jeg sa, i slektsråd-møtet, så syntes jeg jo, at vi alle, (det vil si Pia og dem, Martin og dem, Axel og meg), burde flytte, til for eksempel Canada, (for å komme oss bort, fra det her 'mafian-greiene').
Og det møtet, ble mislykket, siden at Pia, gikk inn i en tilstand, etter at hun hadde sagt det, at: 'Jeg må bo i Oslo jeg'.
Og det med at jeg måtte ha bil, var heller ikke noen 'geni-uttalelse', fra Pia, (syntes jeg).
For det var jo for eksempel ikke avklart, hvor lenge, jeg skulle bo, på den gården.
Det var jo uansett, en midlertidig løsning, (må man vel si).
Jeg hadde jo egentlig bestilt soveplass, på Perminalen, (et herberge, som vel tidligere var kun for soldater, på helgeperm, i hovedstaden, men som i 'våre dager', også er åpent, for 'Hvermansen', vel).
Så dette med at jeg absolutt måtte ha bil, den tida, som jeg skulle finne ut av hvordan jeg skulle gjøre det fremover, (og være på Løvås), det ga ikke så mye mening, for meg, da.
(For å si det sånn).
Jeg hadde jo ikke tenkt til, å bruke resten av livet mitt liksom, på å fundere, over hva jeg skulle gjøre fremover.
(Dette skulle vel bare være, noen uker, eller noen måneder, (eller noe i den duren).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia sa det, at jeg kunne få hennes samboer Negib, sin gamle varebil, (husker jeg).
(En rød varebil, som så cirka ut som den Toyota HiAce-en, som jeg hadde hatt, som min første bil, fra 1996 til 1997.
Bare at Negib sin bil, (som han hadde brukt, i sin jobb, som budbilsjåfør, for Tiny budbiler), var litt mindre, (og av et annet merke), vel).
Jeg ble nok litt forundret, over dette.
Og forstod nok ikke helt, hva som skulle være poenget, med dette.
Men jeg var nok litt nedtrykt, ettersom at slektsrådet, hadde gått, så dårlig.
Så sa vel ja, til dette, (at jeg skulle få den gamle bilen til Negib), da.
Men etterhvert, så ville Pia, at jeg skulle reise inn, til Oslo, for å hente bilen.
Og det ble som noe dumt, syntes jeg.
For grunnen til, at jeg ikke dro, til Perminalen, (hvor jeg først hadde bestilt soveplass, (fra Løvås), siden at Perminalen var billigere, enn hotell), var fordi, at onkel Martin, ikke ville låne meg, et håndvåpen, mens jeg bodde, i Oslo, (etter at jeg hadde overhørt der, at jeg var forfulgt, av 'mafian').
Men så hadde jeg liksom, i samråd med Grete Ingebrigtsen, bestemt meg for, at jeg ikke skulle dra tilbake igjen, inn til Oslo.
Og så kommer Pia, en stund seinere, å prøvde å få meg til, å reise inn til Oslo, av grunner, som jeg ikke syntes, at virka åpenbart, at var fornuftige.
(For hvor viktig, var det for meg, å ha bil, i noen få uker, på Løvås, liksom.
For det med Løvås, var jo ikke ment, å være en permanent bo-løsning, for meg, liksom.
Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).
Jeg forestilte meg også, at mine spare/studielån-penger, ville forsvinne ganske raskt, til ting som forsikring, årsavgift og verkstedregninger for en eventuell EU-kontroll, (og reparasjoner i etterkant av en eventuell EU-kontroll).
Og jeg fikk jo ikke lønn, for arbeidet mitt, på gården.
Men det var jo sånn, at jeg måtte betale, for å bo, (og jobbe), der).
Så da, (når Pia sa det, at jeg måtte hente den bilen selv, i Oslo), så droppa jeg det, (og bestemte meg for, å heller glemme, den bilen til Negib), husker jeg.
(Istedet for å risikere, det ene eller det andre liksom, inne i Oslo).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Min Bok 8 - Kapittel 5: Mer fra Løvås
Ikke nok med, at onkel Martin sin samboer Grete Ingebrigtsen, hadde ei søster, som jobba, på sosialkontor, (på Romerike).
(Eller på Nav, som man vel sier, i våre dager).
Grete hadde også en far, som visstnok hadde jobbet, innen etterretning, (og som nå drev, et slags filmstudio, i Moss), hvis jeg forstod det riktig.
Og i Andrea sin konfirmasjon, (som var, drøye en måned, etter at jeg dukka opp, på Løvås).
(Andrea hadde forresten tre 'konfirmasjons-seanser'.
En som hennes mors slektninger var med på.
Og en annen, som tante Ellen, (som da egentlig bodde i Sveits), var med på.
Og Andrea sine nærmeste slektninger, (det vil si mora, onkel Martin, Isa og Risto), de dro også, på hotell Wassilioff, (i Stavern), for å spise, en 'konfirmasjons-middag', (mener jeg å huske).
Noe sånt).
Så hadde han morfaren, til Andrea, to damer der, (husker jeg).
Og det var kona og ekskona hans, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Til gården, så hørte det, en hytte, som lå, på den andre siden, av Farrisveien.
Og denne hytta, den leide de ut, til en 'filur', ved navn Thor Borgersen, (husker jeg).
(Det var jo sånn, at Pia, Axel og jeg, møtte onkel Martin, (to-tre ganger), i forbindelse med min mors bortgang, (i 1999).
Og da sa onkel Martin det, at han ønsket, at vi, (det vil si Pia, Axel og jeg), skulle ha mer kontakt, med han.
Og Pia syntes, at det var artig, at onkel Martin og dem flytta, til Larviksdistriktet, (noe de gjorde, et år eller to etter, at mora mi døde).
(For Pia, Axel og jeg, hadde alle bodd, i Larvik, en del år, under oppveksten).
Så han Thor Borgersen, han hadde jeg møtt, under et sommerbesøk, (må det vel ha vært), til Løvås, sommeren 2001 eller 2002, (eller noe i den duren), husker jeg).
Og en gang, som jeg jobba med, å rydde noen nedsagde trær, (eller noe i den duren), på den delen, av gården, som lå nærmest, hytta til Thor.
(Etter at onkel Martin, hadde bedt meg, om å jobbe med dette, på begynnelsen av dagen, vel).
Så dukka plutselig onkel Martin opp, (mens jeg jobba), husker jeg.
Og så dro han meg med, bort til hytta, til Thor, (som hadde skadet beina, i en fallskjermulykke, men likevel jobbet deltid, (eller noe i den duren), som kirkegraver), da.
Og da var det sånn, at Thor dyrka marijuana, (husker jeg, at Martin sa).
(Ihvertfall så hadde han Thor, mye narkotika, (i en slags metallboks vel), på hytta si, husker jeg).
Og da, begynte Thor, (som vel også hadde andre folk, (muligens fra Larvik), på besøk), å sende rundt joint-er, (mener jeg å huske), mens vi satt, (på noen campingstoler vel), utafor hytta hans, da.
Og det var ikke bare en gang, at onkel Martin, dro meg med, til han Thor, (for å røyke hasj).
Og jeg, prøvde liksom å ligge lavt, (noe jeg hadde fortalt, til onkel Martin), siden at jeg jo hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av 'mafian', da.
Så jeg, måtte jo nesten prøve, å være sosial da, (for jeg ville liksom ikke, være som en purk, eller noe sånt), så jeg tok et trekk, av jointen, når den ble sendt rundt da, (husker jeg).
Og det var mange ganger, som onkel Martin dro meg med, til han Thor, da.
Så det var nesten, som den tida, da jeg jobba, i Rimi, og kjente han David Hjort.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
For David Hjort, hadde også hasj, på festene sine, (husker jeg).
Og da var det også sånn, at jeg noen ganger tok et trekk, (for å være sosial), når det ble sendt rundt, en joint, (husker jeg).
Og det samme, hos min lillesøster Pia, (når jeg var på besøk hos henne, det andre stedet hu bodde, i Trømsøgata), som også pleide å røyke hasj, husker jeg.
Så jeg har prøvd, å ta noen trekk hasj, nå og da, (siden at jeg kjenner mange folk, som bruker det).
Men det er ikke sånn, at jeg selv, klarer å lage sånne jointer, (for eksempel).
Så de gangene, som jeg har tatt, et trekk hasj.
Så har det alltid vært sånn, at noen andre, har mekka dette, og at jeg mer eller mindre, har blitt påtvunget dette da, (må jeg si).
(Noe sånt).
Og sist gang, som jeg røyka hasj, det er vel cirka ti år siden nå.
(På Camel Club, (hvor jeg en gang, ble dratt med, av ei Melissa M'Betsa, fra bofelleskapet mitt, i Mandeville Street, (i Walton), og ei venninne av henne, husker jeg), i Liverpool.
Noe jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 9/10).
Så dette, (å røyke hasj), er ikke noe, som jeg har tenkt å prøve igjen, (selv for å være sosial), må jeg innrømme.
(For det, (å røyke hasj), blir det nok bare tull av, har jeg inntrykk av.
Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
(Eller på Nav, som man vel sier, i våre dager).
Grete hadde også en far, som visstnok hadde jobbet, innen etterretning, (og som nå drev, et slags filmstudio, i Moss), hvis jeg forstod det riktig.
Og i Andrea sin konfirmasjon, (som var, drøye en måned, etter at jeg dukka opp, på Løvås).
(Andrea hadde forresten tre 'konfirmasjons-seanser'.
En som hennes mors slektninger var med på.
Og en annen, som tante Ellen, (som da egentlig bodde i Sveits), var med på.
Og Andrea sine nærmeste slektninger, (det vil si mora, onkel Martin, Isa og Risto), de dro også, på hotell Wassilioff, (i Stavern), for å spise, en 'konfirmasjons-middag', (mener jeg å huske).
Noe sånt).
Så hadde han morfaren, til Andrea, to damer der, (husker jeg).
Og det var kona og ekskona hans, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Til gården, så hørte det, en hytte, som lå, på den andre siden, av Farrisveien.
Og denne hytta, den leide de ut, til en 'filur', ved navn Thor Borgersen, (husker jeg).
(Det var jo sånn, at Pia, Axel og jeg, møtte onkel Martin, (to-tre ganger), i forbindelse med min mors bortgang, (i 1999).
Og da sa onkel Martin det, at han ønsket, at vi, (det vil si Pia, Axel og jeg), skulle ha mer kontakt, med han.
Og Pia syntes, at det var artig, at onkel Martin og dem flytta, til Larviksdistriktet, (noe de gjorde, et år eller to etter, at mora mi døde).
(For Pia, Axel og jeg, hadde alle bodd, i Larvik, en del år, under oppveksten).
Så han Thor Borgersen, han hadde jeg møtt, under et sommerbesøk, (må det vel ha vært), til Løvås, sommeren 2001 eller 2002, (eller noe i den duren), husker jeg).
Og en gang, som jeg jobba med, å rydde noen nedsagde trær, (eller noe i den duren), på den delen, av gården, som lå nærmest, hytta til Thor.
(Etter at onkel Martin, hadde bedt meg, om å jobbe med dette, på begynnelsen av dagen, vel).
Så dukka plutselig onkel Martin opp, (mens jeg jobba), husker jeg.
Og så dro han meg med, bort til hytta, til Thor, (som hadde skadet beina, i en fallskjermulykke, men likevel jobbet deltid, (eller noe i den duren), som kirkegraver), da.
Og da var det sånn, at Thor dyrka marijuana, (husker jeg, at Martin sa).
(Ihvertfall så hadde han Thor, mye narkotika, (i en slags metallboks vel), på hytta si, husker jeg).
Og da, begynte Thor, (som vel også hadde andre folk, (muligens fra Larvik), på besøk), å sende rundt joint-er, (mener jeg å huske), mens vi satt, (på noen campingstoler vel), utafor hytta hans, da.
Og det var ikke bare en gang, at onkel Martin, dro meg med, til han Thor, (for å røyke hasj).
Og jeg, prøvde liksom å ligge lavt, (noe jeg hadde fortalt, til onkel Martin), siden at jeg jo hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av 'mafian', da.
Så jeg, måtte jo nesten prøve, å være sosial da, (for jeg ville liksom ikke, være som en purk, eller noe sånt), så jeg tok et trekk, av jointen, når den ble sendt rundt da, (husker jeg).
Og det var mange ganger, som onkel Martin dro meg med, til han Thor, da.
Så det var nesten, som den tida, da jeg jobba, i Rimi, og kjente han David Hjort.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
For David Hjort, hadde også hasj, på festene sine, (husker jeg).
Og da var det også sånn, at jeg noen ganger tok et trekk, (for å være sosial), når det ble sendt rundt, en joint, (husker jeg).
Og det samme, hos min lillesøster Pia, (når jeg var på besøk hos henne, det andre stedet hu bodde, i Trømsøgata), som også pleide å røyke hasj, husker jeg.
Så jeg har prøvd, å ta noen trekk hasj, nå og da, (siden at jeg kjenner mange folk, som bruker det).
Men det er ikke sånn, at jeg selv, klarer å lage sånne jointer, (for eksempel).
Så de gangene, som jeg har tatt, et trekk hasj.
Så har det alltid vært sånn, at noen andre, har mekka dette, og at jeg mer eller mindre, har blitt påtvunget dette da, (må jeg si).
(Noe sånt).
Og sist gang, som jeg røyka hasj, det er vel cirka ti år siden nå.
(På Camel Club, (hvor jeg en gang, ble dratt med, av ei Melissa M'Betsa, fra bofelleskapet mitt, i Mandeville Street, (i Walton), og ei venninne av henne, husker jeg), i Liverpool.
Noe jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 9/10).
Så dette, (å røyke hasj), er ikke noe, som jeg har tenkt å prøve igjen, (selv for å være sosial), må jeg innrømme.
(For det, (å røyke hasj), blir det nok bare tull av, har jeg inntrykk av.
Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Min Bok 8 - Kapittel 4: Og enda mer fra Løvås
En av de første dagene, på Løvås.
Så var det sånn, at onkel Martin sin samboer Grete Ingebrigtsen, (som var den, som egentlig eide gården, hvis jeg ikke tar helt feil).
Hu viste meg, hvordan man skulle gjøre, et eller annet slags arbeid, med noen jordflekker, utafor huset deres, (husker jeg).
(Det var noe slags arbeid, med en rive, (mener jeg å huske).
Jeg husker ikke nøyaktig, hvordan arbeid, som dette var.
Men dette var kanskje noe slags harving, (eller noe i den duren), da.
Noe sånt).
Og da, så jobba hu Grete, veldig raskt, (i et minutt eller to), husker jeg.
Det er mulig, at hun liksom prøvde, å: 'Lead by example', som de sier, i England.
Nemlig å lede, ved å liksom gå foran, som et godt eksempel, da.
(Noe sånt).
Men etter å ha visst meg, hvordan arbeidet skulle gjøres.
Så gikk hu inn, i huset, og satt seg foran TV-en, (eller noe sånt), da.
Og så ble jeg værende igjen, utafor huset, mens jeg jobba aleine, om kvelden da, (var vel dette).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men mens jeg jobba, med dette 'hageflekk-arbeidet'.
(Var det vel).
Så kom onkel Martin ut, for å slå av en prat med meg, (mener jeg å huske).
(Det var ihvertfall på rundt den samme tida, som jeg drev med det arbeidet, at den her samtalen fant sted, mener jeg å huske).
Og Martin sa det, at Grete sin søster, (som bodde, på Romerike vel, og som jobba, på sosialkontor, (eller noe i den duren), hvis jeg husker riktig).
Hu hadde en datter, som var sammen, med en pakistaner.
Og han pakistaneren, var en sånn kjekk 'Ken-type' da, (sa Martin).
(Noe sånt).
Men det hadde visst gått i stykker, dette forholdet da, (sa Martin).
(Noe sånt).
'Ken-pakistaneren' hadde visst mista interessen, (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Og onkel Martin ville, at hu niesa til Grete, skulle dukke opp, på gården, da.
(Sa han til Grete, i etterkant av denne samtalen, vel.
Noe sånt).
Men det ble ikke noe av, (sånn som jeg husker det).
(Jeg kan ihvertfall ikke huske, å ha sett, noen slags 'Barbie-niese', av Grete, på gården.
Og jeg var der, (på Løvås), fra påsken, til slutten av juli, i 2005).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg vet ikke hvorfor, at onkel Martin, begynte å fortelle, om hu 'Barbie-niesa', (til Grete), og han 'Ken-pakistaneren'.
I det slektsrådet, (som jeg liksom kalte inn til, i påsken 2005, på Løvås), så var det sånn, at jeg fortalte, om de tingene, som jeg hadde overhørt, på Rimi Bjørndal, i 2003.
(Og som var grunnen til, at jeg flykta, til utlandet, (for å studere, ved University of Sunderland), høsten etter).
Og det jeg hadde overhørt, var jo, at noen kundedamer, (som liksom stod og hang, med hver sin handlevogn, midt i butikken), sa det, (om meg), at: 'Han er også forfulgt av mafian'.
(Noe sånt).
Men det var også noen andre ting, som skjedde, (på Rimi Bjørndal, på den samme tida), og som jeg vel også fortalte, under slektsråd-møtet.
Og det var, at jeg overhørte, at ei pakistansk dame, som jobba der.
Sa, om hu Songül Özgyr, (som også jobba, på Rimi Bjørndal), at hu hadde blitt sammen, med en 'mafia-fyr'.
(Noe sånt).
Og det var også sånn, at hu Songül, prøvde å få tak i medarbeider-permen, (på Rimi Bjørndal), av en eller annen grunn, (muligens for å finne adressen, til meg eller noen andre der), husker jeg.
Og alle disse 'Rimi Bjørndal-tingene', fortalte jeg vel muligens om, til mine slektninger, (det vil si min søster Pia, min halvbror Axel og onkel Martin).
I det slektsrådet, som jeg liksom kalte inn til, i påsken, i 2005, (like etter at jeg dukket opp, på Løvås), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Så var det sånn, at onkel Martin sin samboer Grete Ingebrigtsen, (som var den, som egentlig eide gården, hvis jeg ikke tar helt feil).
Hu viste meg, hvordan man skulle gjøre, et eller annet slags arbeid, med noen jordflekker, utafor huset deres, (husker jeg).
(Det var noe slags arbeid, med en rive, (mener jeg å huske).
Jeg husker ikke nøyaktig, hvordan arbeid, som dette var.
Men dette var kanskje noe slags harving, (eller noe i den duren), da.
Noe sånt).
Og da, så jobba hu Grete, veldig raskt, (i et minutt eller to), husker jeg.
Det er mulig, at hun liksom prøvde, å: 'Lead by example', som de sier, i England.
Nemlig å lede, ved å liksom gå foran, som et godt eksempel, da.
(Noe sånt).
Men etter å ha visst meg, hvordan arbeidet skulle gjøres.
Så gikk hu inn, i huset, og satt seg foran TV-en, (eller noe sånt), da.
Og så ble jeg værende igjen, utafor huset, mens jeg jobba aleine, om kvelden da, (var vel dette).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men mens jeg jobba, med dette 'hageflekk-arbeidet'.
(Var det vel).
Så kom onkel Martin ut, for å slå av en prat med meg, (mener jeg å huske).
(Det var ihvertfall på rundt den samme tida, som jeg drev med det arbeidet, at den her samtalen fant sted, mener jeg å huske).
Og Martin sa det, at Grete sin søster, (som bodde, på Romerike vel, og som jobba, på sosialkontor, (eller noe i den duren), hvis jeg husker riktig).
Hu hadde en datter, som var sammen, med en pakistaner.
Og han pakistaneren, var en sånn kjekk 'Ken-type' da, (sa Martin).
(Noe sånt).
Men det hadde visst gått i stykker, dette forholdet da, (sa Martin).
(Noe sånt).
'Ken-pakistaneren' hadde visst mista interessen, (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Og onkel Martin ville, at hu niesa til Grete, skulle dukke opp, på gården, da.
(Sa han til Grete, i etterkant av denne samtalen, vel.
Noe sånt).
Men det ble ikke noe av, (sånn som jeg husker det).
(Jeg kan ihvertfall ikke huske, å ha sett, noen slags 'Barbie-niese', av Grete, på gården.
Og jeg var der, (på Løvås), fra påsken, til slutten av juli, i 2005).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg vet ikke hvorfor, at onkel Martin, begynte å fortelle, om hu 'Barbie-niesa', (til Grete), og han 'Ken-pakistaneren'.
I det slektsrådet, (som jeg liksom kalte inn til, i påsken 2005, på Løvås), så var det sånn, at jeg fortalte, om de tingene, som jeg hadde overhørt, på Rimi Bjørndal, i 2003.
(Og som var grunnen til, at jeg flykta, til utlandet, (for å studere, ved University of Sunderland), høsten etter).
Og det jeg hadde overhørt, var jo, at noen kundedamer, (som liksom stod og hang, med hver sin handlevogn, midt i butikken), sa det, (om meg), at: 'Han er også forfulgt av mafian'.
(Noe sånt).
Men det var også noen andre ting, som skjedde, (på Rimi Bjørndal, på den samme tida), og som jeg vel også fortalte, under slektsråd-møtet.
Og det var, at jeg overhørte, at ei pakistansk dame, som jobba der.
Sa, om hu Songül Özgyr, (som også jobba, på Rimi Bjørndal), at hu hadde blitt sammen, med en 'mafia-fyr'.
(Noe sånt).
Og det var også sånn, at hu Songül, prøvde å få tak i medarbeider-permen, (på Rimi Bjørndal), av en eller annen grunn, (muligens for å finne adressen, til meg eller noen andre der), husker jeg.
Og alle disse 'Rimi Bjørndal-tingene', fortalte jeg vel muligens om, til mine slektninger, (det vil si min søster Pia, min halvbror Axel og onkel Martin).
I det slektsrådet, som jeg liksom kalte inn til, i påsken, i 2005, (like etter at jeg dukket opp, på Løvås), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Jeg sendte en e-post til NRK
Erik Ribsskog
PS.
Her er vedlegget:
| Deres brev av 25. november/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Erstatningssak ref: 26/3754 |
| Erik Ribsskog | Tue, Dec 1, 2015 at 2:56 AM | |||||
To: kringkastingsradet@nrk.no
Cc:
PFU Pressens faglige utvalg
| ||||||
| ||||||
PS.
Her er vedlegget:
Jeg sendte en e-post til Lindorff
Erik Ribsskog
PS.
Her er vedleggene:
| RE: 24624958 |
| Erik Ribsskog | Tue, Dec 1, 2015 at 2:14 AM | |||||||||||||||
To: Lindorff Kundesenter
Cc:
"Hilde I. Slevigen"
| ||||||||||||||||
| ||||||||||||||||
PS.
Her er vedleggene: