Det var også sånn, (på Arvato), at Lise Mikkelsen, (fra Tønsberg), en gang 'klikka' der, (våren 2006, var det vel).
(Dette var, mens vi satt, ved spiserommet der cirka, vel).
For Lise Mikkelsen, ble kjempe-forbanna, på et eller annet, da.
Og så prøvde hu, å få med seg Vivian Morris, (fra Israel vel), og meg, på å protestere, (mot Arvato MSPA), da.
(Noe sånt).
Men jeg syntes da, at dette var, som at Lise Mikkelsen, gikk 'berserk', liksom.
Og angrep, som en villstyring, (eller noe i den duren), da.
Uten at dette virka, noe særlig gjennomtenkt da, (for å si det sånn).
Så det angrepet, (til Lise Mikkelsen), ønsket jeg ikke, å bli med på, (husker jeg).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det Lise Mikkelsen protestere mot, var vel muliges det, av vi norske, måtte ta, så mange danske samtaler.
(Noe sånt).
Og Lise Mikkelsen, lurte også på, om det var noe mulighet, for at vi norske, kunne få, et kurs, (eller noe lignende), i dansk, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den siste dagen sin der, så oppførte Lise Mikkelsen seg, rimelig merkelig, (må man vel si).
Hu var vel bare innom der, for å si hadet, (tror jeg).
(Noe sånt).
Men hu stod, rett opp og ned, og så svett ut liksom, (eller hvordan man skal forklare det).
Mens hu stod, (ganske lenge), like ved der jeg satt, (ved de PC-ene, som stod, ut mot the Mersey, da).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens vi satt, ut mot the Mersey liksom, (i andre etasje, i the Cunard Building).
Så var det sånn, en gang, at brannøvelsen ikke bare, var en øvelse, liksom.
For jeg husker, at mens vi stod, nede ved Cunard-bygningen, (og Liver-bygningen), på den sida, av disse byggene, som vender ut, mot the Mersey.
Så satt jeg meg ned, på en benk, som stod, like ved der, som vi var samlet da, (husker jeg).
Og da satt Anna Riski, (fra Finland), seg ned, ved siden av meg, (husker jeg).
Og så kommenterte hu, (på engelsk), om at det kom røyk, ut av det vinduet, som stod, like ved 'våre' PC-er, da.
(Noe sånt).
Og det var visst da, på grunn av, at det brant, hos IT-avdelingen, (til Arvato), sånn som jeg husker det.
(En avdeling, som holdt til, en dør innenfor spiserommet, liksom.
Noe sånt).
Og da tenkte jeg på, om jeg hadde huska, å logge ut, fra e-post-programmet mitt, (mener jeg å huske).
For det hadde vært så mye 'styr', om at vi måtte slette e-poster, osv.
Og dette var vel, på den tida, (hvis jeg ikke tar helt feil), som jeg hadde fått, en e-post, fra Taru Ojala, (fra der hu jobba, i Irland), som jeg kanskje lurte på, om noen, (av de lokale folka), muligens kunne være, interessert i, (å slette eller lese), da.
(Siden at Taru Ojala sin PC, hadde blitt stjålet, fra rommet mitt, i Mandeville Street, osv.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (på Arvato), at vi fikk gratis baguetter, en periode, (i lunsj-pausen vår), husker jeg.
Men da var dette, litt klamt, (sånn som jeg husker det).
Noen ganger, så ville ei britisk Team Leader-dame, (muligens hu, fra Carphone Warehouse, som var utlånt, til MSPA, jula 2005), begynne å spørre de forskjellige, (som hadde pause), om de ville ha, en baguette osv., da.
(Noe sånt).
Så det var litt klamt, (som det at vi kunne ta gratis Delta-drosjer, (som var et litt 'obskurt'/ukjent firma vel, (som kun hadde 'vanlige/trange' personbil-drosjer)), men ikke vanlige drosjer, (det vil si såkalte 'London-drosjer'), i jula 2005).
(Noe sånt).
Og disse baguettene, (som var gratis), de var vel heller ikke, så utrolig gode, (sånn som jeg husker det).
Og det var ikke hver dag, at det var nok baguetter heller, liksom.
Så man kunne liksom ikke, basere seg på, å spise, de 'Arvato-baguettene', i lunsjen, (sånn som jeg husker det).
Selv om det sikkert var, et greit tiltak liksom, (for noen).
Men det å få kommet seg ut, i frisk luft, (i lunsj-pausen).
(Mens man går, for å kjøpe seg, en ferdigsmurt sandwich.
Noe de fleste briter, vel pleier å gjøre, i lunsj-pausen.
For matpakker, er bortimot ukjent, der borte, da.
For å si det sånn).
Det er noe eget, med det og.
Som har noe, med trivsel å gjøre nesten, (må man vel si).
Så man ble kanskje litt 'kjedelig' da, hvis man bare åt, disse tørre 'Arvato-baguettene'.
(Og ikke kom seg ut, og fikk seg, litt frisk luft, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også såkalte 'vending machines' der, (på Arvato), husker jeg.
(Altså sånne maskiner, som man kunne kjøpe brus osv. fra, da).
Og jeg hadde jo vært, en del, på språkreise, i Sør-England, på 80-tallet.
(Og jeg hadde jo også studert, ved University of Sunderland, studieåret 2004/05.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 6).
Så jeg pleide, å kjøpe Dr. Pepper-brus og Hula Hoops BBQ Beef-flavour-potetringer, på disse maskinene, (den første tida, som jeg jobba, på Arvato), husker jeg.
Disse maskinene hadde også, en slags sjokolade, som het Double Decker, (som jeg ikke hadde smakt før), som jeg noen ganger, pleide å kjøpe.
Og man kunne vel også, kjøpe sandwich-er der, (som var ganske enkle), mener jeg å huske.
Og også en kopp te, til 20 pence, (eller noe i den duren), vel.
Og den 'te-maskinen' solgte også, noe slags god suppe, (det var vel kyllingsuppe), som også bare, kosta 20 pence, (sånn som jeg husker det).
Og sånn te og kyllingsuppe, pleide jeg å kjøpe, en god del av, da.
Og så drakk jeg vel vann, osv.
Og jeg pleide alltid, å ha med meg Polo-mints, på jobben, (ihvertfall mens jeg bodde, i Mandeville Street), husker jeg.
For jeg pleide å få, ganske tørr stemme der, (av alle telefonene), da.
Så jeg drakk mye vann, (og spiste mye Polo-mints), for å prøve, å bedre stemmen, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men etterhvert, så forsvant, den 'gammeldagse' te/kaffe/suppe/kakao-maskinen.
Og det dukket istedet opp, noen slags moderne kaffe-maskiner.
(To stykker vel.
Av en eller annen grunn).
Og den 'moderne' kaffen, var 2-3 ganger dyrere, (per kopp), enn den 'gammeldagse' kaffen, da.
Og de nye kaffe-maskinene, solgte vel ikke, drikker som te, suppe og kakao, (sånn som jeg husker det).
Og det var vel litt rart, at de skulle slutte, å selge te, i England, som liksom, er 'te-landet', (i Europa/Verden), må man vel si.
Og det klagde vel også, den britiske vaskedama på, (ei med rødt hår, i 50 åra vel), sånn som jeg husker det.
(Hu vaskedama, ga meg forresten, en slags britisk julekake, rett før jul, i 2005.
Dette var, en slags hjemmelaget kake vel, som hu kalte 'mince', (mener jeg å huske).
Men dette var ikke sånn, at det var kjøttdeig, (som kalles 'mince', i England), på denne kaken.
Men dette var, et slags kakefyll, (som også kalles mince da, sånn som jeg forstod det), på denne kaken.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at hvis man jobbet tidligvakt, (og begynte, klokka sju, om morgen), på Arvato.
Så var det sånn, at man noen ganger, måtte vente, mens noen arbeidere, (som kom innom Arvato sine kontorer, hver morgen vel), dreiv og fylte opp, disse mat/drikke-maskinene, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
torsdag 30. juni 2016
Jeg fortsetter å søke jobber. Denne gang som freelance systemutvikler
Erik Ribsskog
| Freelance systemutvikler |
| Erik Ribsskog | Thu, Jun 30, 2016 at 12:35 PM | |||||
To: monika.myrvang@centric.eu
| ||||||
| ||||||
Min Bok 10 - Kapittel 36
Judith Godwin døde ikke, selv om det nesten hadde virka som, at hu var døende, (på jobb), like før jul, i 2005.
Noen uker/måneder ut, i 2006.
Så var hu tilbake igjen, (husker jeg).
(På den tida, som Microsoft-produktaktiveringa holdt til, ut mot the Mersey, (og the Wirral), i andre etasje, i the Cunard Building).
For jeg husker, at Judith Godwin, kommenterte om, (til meg, på engelsk), at: 'Er hun ikke søt', (eller noe i den duren), om Emelie Wallin.
(Mens hu Emelie Wallin, liksom 'surra' rundt, og underholdt Judith Godwin, og venninnene/kollegaene hennes, da.
Må man vel si).
Så da lurte jeg på, om denne skotske 'hval-formede' dama, brukte hu svenske 'tenårings/skuespillerinne-blondinna' Emelie Wallin, som en slags 'slave', eller noe sånt.
Og jeg hadde jo vært, som en slags fadder, (må man vel si), for Emelie Wallin, noen uker/måneder tidligere.
(Da Microsoft-produktaktiveringa holdt til, like ved spiserommet og den 'hemmelige' døra, ned til branntrappa.
Var det vel).
Og etter dette.
Så begynte hu Emelie Wallin, å innimellom 'surre' litt, bort til meg og.
(Må man vel si).
Og hu fant noen spill, som hu lurte på, om jeg hadde spilt.
(Husker jeg).
På en slags online spill-side, som vi fikk lov til, å bruke, (innimellom Microsoft-telefonene), da.).
Og det første, av disse spillene, var et slags 'Tetris-aktig' spill, vel.
(Som gikk ut på, å fylle opp jernbanevogner vel, med noen slags 'Tetris-aktige' brikker, da.
Noe sånt).
Og det andre spillet, var nesten som det elektroniske spillet, som jeg fikk, (en gang på 80-tallet), av min fars samboer Haldis Humblen, (etter at hu og faren min, hadde vært, i utlandet vel), da min stesøster og søster også fikk samme type spill.
Det spiller jeg fikk, av Haldis, gikk ut på, å skyte ned, masse fly, (eller noe i den duren), vel.
(Noe sånt).
Mens det spillet, som Emelie Wallin, tipset meg om.
Det gikk ut på, å skyte ned, masse fugler, da.
(Noe sånt).
Og da ble det til, at jeg spilte, disse 'Emelie Wallin-spillene', en god del, (innimellom telefonene da), husker jeg.
For jeg prøvde liksom, å isolere meg litt, (på jobb også).
Etter den nevnte spioneringa, fra Janine England osv.
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Emelie Wallin sa også til meg, en gang, at hu drømte om, å bli politikonstabel, (husker jeg).
Og da jeg spurte henne, om hvorfor hu ønsket å bli det.
Så svarte hu, at det var fordi, at de hadde så stilige uniformer.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det kom også fram, (en gang, mens vi satt, ved spiserommet der vel), at foreldrene, til Emelie Wallin, var politifolk, (i hennes hjemland Sverige da, må det vel ha vært).
(Noe sånt).
Men mens vi satt, ut mot the Mersey der, (noen uker/måneder seinere).
Så forrandra Emelie Wallin det litt, vel.
For da, var det vel sånn, at bare faren eller mora, var politi.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, høsten 2006, så jobba jeg mye ekstra, (husker jeg).
(Siden at jeg hadde, så høy husleie).
Og da var det, en gang, som at jeg satt, og aktiverte, nesten i søvne, (og prata rimelig treigt), husker jeg.
(Det er mulig, at jeg kan ha hatt jernmangel, (eller noe sånt), tenker jeg nå.
For det har jeg hatt, nå våren 2016, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Noe sånt).
Og da, så var det sånn, at hu Emelie Wallin, begynte å masere meg, på skuldrene, (av en eller annen grunn), mens jeg satt, og svarte på Microsoft-telefonene da, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Emelie Wallin var ganske mye sykmeldt, (må man vel si), høsten 2006.
(Det virka som, at hu led av, noe slags depresjon, (eller noe sånt), syntes jeg).
Og en gang, som hu ikke var på jobb, høsten 2006.
Så var Vivian Steinsland innom, med en slags Emelie Wallin-kopi, (virka det som for meg).
Og så fikk Vivian Steinsland, hu 'kopi-dama', (eller om det var Emelie Wallin), til å masere meg, på ryggen/skuldrene.
(Sånn som Emelie Wallin, hadde gjort, noen dager/uker tidligere).
Før hu som hadde masert meg, på skuldra, (mens jeg svarte, på Microsoft-telefonene), bare gikk igjen.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til, at det ble 'rarere og rarere', (må man vel si), på Arvato MSPA etterhvert.
Det var, blant annet fordi, at det etterhvert ble mye strengere der.
Blant annet, så var det sånn, at vi 'agentene', (som Team Leader Marianne Høksaas kalte oss 'vanlige' ansatte der), fra en viss dato, ikke fikk lov til, å ta av oss headsett-en lenger, (innimellom telefonene).
Og vi ble også stresset mye, når det gjaldt, at vi måtte ta samtalene, raskest mulig.
Og hver enkelt telefon, ble også, mye vanskeligere, å ta.
(På grunn av det, at alle samtalene vi fikk, var: 'Overflow'.
Og fordi at vi også, måtte begynne, å registrere produktnøkkel).
Og vi fikk etterhvert heller ikke lov til, å surfe på nettet, innmellom telefonene, (husker jeg).
(Med unntak av et par-tre nettsteder.
Blant annet, et nettsted, hvor man kunne lese, (på engelsk), om masse mord-historier, (sånn som jeg husker det).
Noe sånt).
Mens før Arvato MSPA, også fikk, en 'søster-avdeling', i Tyskland, (hvor de bare hadde noen få ansatte, men de fikk telefon-signalene først liksom, så de slapp å taste inn installasjons-ID og å lese opp bekreftelses-koden).
Så var det sånn, at man, (strengt tatt), ikke behøvde, å si noen ting.
Man kunne bare godkjenne installasjons-ID-en.
(Mens man satt kunden på hold, (sånn at kunden fikk høre, noe slags musikk).
Med en gang man hørte, at noen svarte, på telefonen, da).
Og så overføre kunden, til den automatiske opplesingen, (av bekreftelses-koden).
(Jeg lurer litt på, om Margrethe Augestad aktiverte, på denne måten.
Siden at hu en gang, sa til meg, (som jeg har nevnt, i et tidligere kapittel), at hu, (og Synnøve vel), bare lot alle, få aktivere.
Noe sånt.
Ihvertfall så var det, en eller annen, Arvato-kollega, (sannsynligvis ei norsk dame), som forklarte meg, at det gikk an, å aktivere, på denne måten, da.
Noe sånt).
Så det var jo som natt og dag, fra da jeg begynte, i dette firmaet.
Til jeg sluttet der.
(For å si det sånn).
Det var jo veldig fritt og slapt liksom, i starten.
Og så ble det strengere og strengere, (dess lenger jeg jobba der), da.
(Noe sånt).
Og til slutt, så var det nesten, som noe 'konsentrasjonsleir-aktig' liksom, (må man vel nesten si), å jobbe der.
(Noe sånt).
Ihvertfall for de norske 'agentene', (som meg), som måte svare, på samtaler, på fire språk, (det vil si norsk, svensk, dansk og engelsk).
(For å si det sånn).
Og jeg jobba jo heltid, (og ikke deltid).
Og det var vel bare meg, (av de 'vanlige' ansatte, fra Norge), som jobba heltid der, (på Arvato Liverpool MSPA), i perioder.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det begynte forresten, ei norsk dame, (i 20-åra vel), fra Majorstua, (eller om det var, en annen bydel, i Oslo Vest), ved navn Ane Eide, (var det vel), på Arvato MSPA, sommern/høsten 2006, (må det vel ha vært).
(Dette var ei ganske pen blondinne, (må man vel si).
Selv om det liksom trakk ned litt, at hu var omtrent, helt flatbrysta da, (for å si det sånn).
Noe sånt).
Ane Eide jobba deltid, (på Arvato MSPA), vel.
(Ved siden av studier, ved University of Liverpool, vel.
Noe sånt).
Og hu Ane Eide, klagde ganske raskt, til meg.
På at denne jobben, nok ikke var noe, for henne, da.
(Noe sånt).
For det var så strengt der, (sa Ane Eide).
For man måtte taste inn, en kode, hvis man skulle gå, på do, (for eksempel).
Og det ble registret, hvor mange sekunder/minutter, som man brukte, (på å gå på do, osv.), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Her er mer om Ane Eide:
PS 2.
Det var også sånn, en gang, (på Arvato), husker jeg.
At Arvato MSPA-leder Ian Wormald, en gang, dreiv og liksom 'svirra rundt', hu Ane Eide.
(En gang, som hu reiste seg opp, (for å ha pause), var det vel).
Og det syntes jeg, at var, rimelig rart, (husker jeg).
For det er en ting, at hu Ane Eide, var en pen/søt blondinne.
Men hu hadde jo ikke noe pupper, for eksempel.
Og å miste kontrollen sånn, og begynne, å 'svirre rundt', sine kolleger, (av motsatt kjønn), på jobb.
Nei, det ble som noe rart, (må jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var også sånn, at mens MSPA satt, ved spiserommet der.
Så spurte Team Leader, (var han vel), Ian Wormald, oss 'agentene', om noen ville, at han skulle kjøpe med, en sjokolade, for dem.
(Noe sånt).
Emelie Wallin, ville ikke ha sjokolade, (husker jeg).
Og da sa Ian Wormald, (til Emelie Wallin), at: 'You surprise me'.
(Noe sånt).
Og Aniina Valtonen svarte, (da Ian Wormald spurte henne, om hu ville ha sjokolade), at: 'I only eat Finnish chocolate'.
(Noe sånt).
Og ingen spurte meg, om jeg ville ha sjokolade, (husker jeg).
(Selv om jeg nok, ville ha svart nei, jeg også.
Men da ble det vel, som noe slags seksuell trakassering dette, at kun kvinnfolka, ble spurt, om de ville ha sjokolade.
Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg har skrevet, i et tidligere kapittel, at jeg har funnet ut, at Wallin-navnet, er fra Polen, (etter å ha søkt, på nettet, etter at Lise Mikkelsen snakka, om dette navnet, (og at det skulle være, så svensk), på Arvato).
Men det er mulig, at jeg husker feil.
For når jeg søker nå, så finner jeg bare, en mulig link, til Vallonia, (i Belgia).
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
http://www.vallon.se/discus/messages/11/355.html?1320395041
PS 5.
For å ta med mer om dette.
Så er navnet Wallin i slekt med navn som Wales, Walton, Wallasey og Vallonia.
Og dette kommer visst av det germanske ordet: 'Walhaz'.
Som er et navn, som urgermanske folkeslag brukte, på folk, som ikke var germanske.
Så steder og etternavn, som heter noe på 'Wal', er nok da, steder/folk, som har vært under kontroll, av germanere/nordiske.
(Noe sånt).
Så man muligens si, at dette 'Wal', er et slags 'slave-navn', (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
https://no.wikipedia.org/wiki/Vallonere
PS 7.
For hester, så har man jo også noe som heter: 'Vallak', (husker jeg).
Som betyr, en kastrert hann-hest, vel.
Så dette 'Wal', betyr kanskje noen, som de germanske, ønsket å kastrere, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noen uker/måneder ut, i 2006.
Så var hu tilbake igjen, (husker jeg).
(På den tida, som Microsoft-produktaktiveringa holdt til, ut mot the Mersey, (og the Wirral), i andre etasje, i the Cunard Building).
For jeg husker, at Judith Godwin, kommenterte om, (til meg, på engelsk), at: 'Er hun ikke søt', (eller noe i den duren), om Emelie Wallin.
(Mens hu Emelie Wallin, liksom 'surra' rundt, og underholdt Judith Godwin, og venninnene/kollegaene hennes, da.
Må man vel si).
Så da lurte jeg på, om denne skotske 'hval-formede' dama, brukte hu svenske 'tenårings/skuespillerinne-blondinna' Emelie Wallin, som en slags 'slave', eller noe sånt.
Og jeg hadde jo vært, som en slags fadder, (må man vel si), for Emelie Wallin, noen uker/måneder tidligere.
(Da Microsoft-produktaktiveringa holdt til, like ved spiserommet og den 'hemmelige' døra, ned til branntrappa.
Var det vel).
Og etter dette.
Så begynte hu Emelie Wallin, å innimellom 'surre' litt, bort til meg og.
(Må man vel si).
Og hu fant noen spill, som hu lurte på, om jeg hadde spilt.
(Husker jeg).
På en slags online spill-side, som vi fikk lov til, å bruke, (innimellom Microsoft-telefonene), da.).
Og det første, av disse spillene, var et slags 'Tetris-aktig' spill, vel.
(Som gikk ut på, å fylle opp jernbanevogner vel, med noen slags 'Tetris-aktige' brikker, da.
Noe sånt).
Og det andre spillet, var nesten som det elektroniske spillet, som jeg fikk, (en gang på 80-tallet), av min fars samboer Haldis Humblen, (etter at hu og faren min, hadde vært, i utlandet vel), da min stesøster og søster også fikk samme type spill.
Det spiller jeg fikk, av Haldis, gikk ut på, å skyte ned, masse fly, (eller noe i den duren), vel.
(Noe sånt).
Mens det spillet, som Emelie Wallin, tipset meg om.
Det gikk ut på, å skyte ned, masse fugler, da.
(Noe sånt).
Og da ble det til, at jeg spilte, disse 'Emelie Wallin-spillene', en god del, (innimellom telefonene da), husker jeg.
For jeg prøvde liksom, å isolere meg litt, (på jobb også).
Etter den nevnte spioneringa, fra Janine England osv.
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Emelie Wallin sa også til meg, en gang, at hu drømte om, å bli politikonstabel, (husker jeg).
Og da jeg spurte henne, om hvorfor hu ønsket å bli det.
Så svarte hu, at det var fordi, at de hadde så stilige uniformer.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det kom også fram, (en gang, mens vi satt, ved spiserommet der vel), at foreldrene, til Emelie Wallin, var politifolk, (i hennes hjemland Sverige da, må det vel ha vært).
(Noe sånt).
Men mens vi satt, ut mot the Mersey der, (noen uker/måneder seinere).
Så forrandra Emelie Wallin det litt, vel.
For da, var det vel sånn, at bare faren eller mora, var politi.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, høsten 2006, så jobba jeg mye ekstra, (husker jeg).
(Siden at jeg hadde, så høy husleie).
Og da var det, en gang, som at jeg satt, og aktiverte, nesten i søvne, (og prata rimelig treigt), husker jeg.
(Det er mulig, at jeg kan ha hatt jernmangel, (eller noe sånt), tenker jeg nå.
For det har jeg hatt, nå våren 2016, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Noe sånt).
Og da, så var det sånn, at hu Emelie Wallin, begynte å masere meg, på skuldrene, (av en eller annen grunn), mens jeg satt, og svarte på Microsoft-telefonene da, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Emelie Wallin var ganske mye sykmeldt, (må man vel si), høsten 2006.
(Det virka som, at hu led av, noe slags depresjon, (eller noe sånt), syntes jeg).
Og en gang, som hu ikke var på jobb, høsten 2006.
Så var Vivian Steinsland innom, med en slags Emelie Wallin-kopi, (virka det som for meg).
Og så fikk Vivian Steinsland, hu 'kopi-dama', (eller om det var Emelie Wallin), til å masere meg, på ryggen/skuldrene.
(Sånn som Emelie Wallin, hadde gjort, noen dager/uker tidligere).
Før hu som hadde masert meg, på skuldra, (mens jeg svarte, på Microsoft-telefonene), bare gikk igjen.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til, at det ble 'rarere og rarere', (må man vel si), på Arvato MSPA etterhvert.
Det var, blant annet fordi, at det etterhvert ble mye strengere der.
Blant annet, så var det sånn, at vi 'agentene', (som Team Leader Marianne Høksaas kalte oss 'vanlige' ansatte der), fra en viss dato, ikke fikk lov til, å ta av oss headsett-en lenger, (innimellom telefonene).
Og vi ble også stresset mye, når det gjaldt, at vi måtte ta samtalene, raskest mulig.
Og hver enkelt telefon, ble også, mye vanskeligere, å ta.
(På grunn av det, at alle samtalene vi fikk, var: 'Overflow'.
Og fordi at vi også, måtte begynne, å registrere produktnøkkel).
Og vi fikk etterhvert heller ikke lov til, å surfe på nettet, innmellom telefonene, (husker jeg).
(Med unntak av et par-tre nettsteder.
Blant annet, et nettsted, hvor man kunne lese, (på engelsk), om masse mord-historier, (sånn som jeg husker det).
Noe sånt).
Mens før Arvato MSPA, også fikk, en 'søster-avdeling', i Tyskland, (hvor de bare hadde noen få ansatte, men de fikk telefon-signalene først liksom, så de slapp å taste inn installasjons-ID og å lese opp bekreftelses-koden).
Så var det sånn, at man, (strengt tatt), ikke behøvde, å si noen ting.
Man kunne bare godkjenne installasjons-ID-en.
(Mens man satt kunden på hold, (sånn at kunden fikk høre, noe slags musikk).
Med en gang man hørte, at noen svarte, på telefonen, da).
Og så overføre kunden, til den automatiske opplesingen, (av bekreftelses-koden).
(Jeg lurer litt på, om Margrethe Augestad aktiverte, på denne måten.
Siden at hu en gang, sa til meg, (som jeg har nevnt, i et tidligere kapittel), at hu, (og Synnøve vel), bare lot alle, få aktivere.
Noe sånt.
Ihvertfall så var det, en eller annen, Arvato-kollega, (sannsynligvis ei norsk dame), som forklarte meg, at det gikk an, å aktivere, på denne måten, da.
Noe sånt).
Så det var jo som natt og dag, fra da jeg begynte, i dette firmaet.
Til jeg sluttet der.
(For å si det sånn).
Det var jo veldig fritt og slapt liksom, i starten.
Og så ble det strengere og strengere, (dess lenger jeg jobba der), da.
(Noe sånt).
Og til slutt, så var det nesten, som noe 'konsentrasjonsleir-aktig' liksom, (må man vel nesten si), å jobbe der.
(Noe sånt).
Ihvertfall for de norske 'agentene', (som meg), som måte svare, på samtaler, på fire språk, (det vil si norsk, svensk, dansk og engelsk).
(For å si det sånn).
Og jeg jobba jo heltid, (og ikke deltid).
Og det var vel bare meg, (av de 'vanlige' ansatte, fra Norge), som jobba heltid der, (på Arvato Liverpool MSPA), i perioder.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det begynte forresten, ei norsk dame, (i 20-åra vel), fra Majorstua, (eller om det var, en annen bydel, i Oslo Vest), ved navn Ane Eide, (var det vel), på Arvato MSPA, sommern/høsten 2006, (må det vel ha vært).
(Dette var ei ganske pen blondinne, (må man vel si).
Selv om det liksom trakk ned litt, at hu var omtrent, helt flatbrysta da, (for å si det sånn).
Noe sånt).
Ane Eide jobba deltid, (på Arvato MSPA), vel.
(Ved siden av studier, ved University of Liverpool, vel.
Noe sånt).
Og hu Ane Eide, klagde ganske raskt, til meg.
På at denne jobben, nok ikke var noe, for henne, da.
(Noe sånt).
For det var så strengt der, (sa Ane Eide).
For man måtte taste inn, en kode, hvis man skulle gå, på do, (for eksempel).
Og det ble registret, hvor mange sekunder/minutter, som man brukte, (på å gå på do, osv.), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Her er mer om Ane Eide:
PS 2.
Det var også sånn, en gang, (på Arvato), husker jeg.
At Arvato MSPA-leder Ian Wormald, en gang, dreiv og liksom 'svirra rundt', hu Ane Eide.
(En gang, som hu reiste seg opp, (for å ha pause), var det vel).
Og det syntes jeg, at var, rimelig rart, (husker jeg).
For det er en ting, at hu Ane Eide, var en pen/søt blondinne.
Men hu hadde jo ikke noe pupper, for eksempel.
Og å miste kontrollen sånn, og begynne, å 'svirre rundt', sine kolleger, (av motsatt kjønn), på jobb.
Nei, det ble som noe rart, (må jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var også sånn, at mens MSPA satt, ved spiserommet der.
Så spurte Team Leader, (var han vel), Ian Wormald, oss 'agentene', om noen ville, at han skulle kjøpe med, en sjokolade, for dem.
(Noe sånt).
Emelie Wallin, ville ikke ha sjokolade, (husker jeg).
Og da sa Ian Wormald, (til Emelie Wallin), at: 'You surprise me'.
(Noe sånt).
Og Aniina Valtonen svarte, (da Ian Wormald spurte henne, om hu ville ha sjokolade), at: 'I only eat Finnish chocolate'.
(Noe sånt).
Og ingen spurte meg, om jeg ville ha sjokolade, (husker jeg).
(Selv om jeg nok, ville ha svart nei, jeg også.
Men da ble det vel, som noe slags seksuell trakassering dette, at kun kvinnfolka, ble spurt, om de ville ha sjokolade.
Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg har skrevet, i et tidligere kapittel, at jeg har funnet ut, at Wallin-navnet, er fra Polen, (etter å ha søkt, på nettet, etter at Lise Mikkelsen snakka, om dette navnet, (og at det skulle være, så svensk), på Arvato).
Men det er mulig, at jeg husker feil.
For når jeg søker nå, så finner jeg bare, en mulig link, til Vallonia, (i Belgia).
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
http://www.vallon.se/discus/messages/11/355.html?1320395041
PS 5.
For å ta med mer om dette.
Så er navnet Wallin i slekt med navn som Wales, Walton, Wallasey og Vallonia.
Og dette kommer visst av det germanske ordet: 'Walhaz'.
Som er et navn, som urgermanske folkeslag brukte, på folk, som ikke var germanske.
Så steder og etternavn, som heter noe på 'Wal', er nok da, steder/folk, som har vært under kontroll, av germanere/nordiske.
(Noe sånt).
Så man muligens si, at dette 'Wal', er et slags 'slave-navn', (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
https://no.wikipedia.org/wiki/Vallonere
PS 7.
For hester, så har man jo også noe som heter: 'Vallak', (husker jeg).
Som betyr, en kastrert hann-hest, vel.
Så dette 'Wal', betyr kanskje noen, som de germanske, ønsket å kastrere, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
onsdag 29. juni 2016
Min Bok 10 - Kapittel 35
Det var også sånn, (på Arvato), at de ringte, fra Nidarosdomen, for å aktivere, (husker jeg).
Og da nevnte de som ringte, (for å aktivere Windows, var det vel), at de drev, med noe slags restaureringsarbeid, (av Nidarosdomen), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også, at jeg en gang prata, med ei dansk dame, i Odense.
Og hu likte, å dra til Geilo, for å gå på ski, om vintrene, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og noen ganger, så ringte det dansker, (og vel også eskimoer), fra Grønland, (på den danske linjen), husker jeg.
(Man kunne muligens høre, hvis det var eskimoer, som ringte.
For de prata veldig treigt, (som regel), sånn som jeg forstod det.
Noe sånt).
Da spurte jeg en gang, (en danske vel), om hvordan været var på Grønland, (husker jeg).
Og da hadde det visst blitt is på fjorden allerede, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det ringte noen islendinger, (på engelsk), for å aktivere, fra en nedlagt militærbase, (på Island), vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg mener også, å huske, at politiet i Frederikshavn ringte.
For å få svar, på noen generelle spørsmål, om produktaktivering, (av Windows).
For de prøvde å finne ut, hvem som eide, noen datamaskiner, (eller noe i den duren). da.
Og da overførte jeg samtalen, til Team Leader Vivian Steinsland, (mener jeg å huske).
(Siden at hu vel, hadde mulighet, til å finne ut mer, om det disse politifolkene lurte på, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en skipskaptein ringte, en gang.
Og han brukte, en Windows-PC, for å styre skipet.
(Noe sånt).
Så da lot jeg han bare aktivere, (husker jeg).
(Sånn at ikke skipet skulle kræsje, da).
For det var visst lov, å bruke litt skjønn, når man aktiverte Windows.
(Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det ganske ofte, var døve folk, som ringte.
Og de ringte da, (ved å bruke tekst-telefon vel), gjennom en slags døvetelefon-tjeneste.
(Jeg husker, at min fars yngre bror Håkon, en gang på begynnelsen av 80-tallet, viste meg, at hans døve datter Lene, hadde en sånn tekst-telefon, (i huset deres, i Havnehagen, på Bergeråsen).
Noe sånt).
Og da, (når de døve ringte), så kunne det ta lang tid, å bli ferdig med samtalen/aktiveringen, (husker jeg).
En gang, så var det sånn, at døvetelefonen, (i Danmark vel), brukte tre forskjellige folk, for å liksom formidle, en samtale, (fra en døv da), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en gang, så ringte det, en transe, (eller noe sånt), fra Bergen, (husker jeg).
Og da var det sånn, at den personen, skapte seg liksom da, (husker jeg).
(Og den personen var også, veldig nedbrutt, hørtes det ut som).
Så da fikk jeg Team Leader Vivian Steinsland, (som var fra nettopp Bergen), til å prate, med denne 'avvikeren' da, (husker jeg).
(Siden at hu liksom, forstod bergensk bedre, da.
For å si det sånn).
Men jeg pleide egentlig ikke, å ha problemer, med å takle samtaler, på dialekt.
Men dette var bare, en skikkelig rar samtale da, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Og da nevnte de som ringte, (for å aktivere Windows, var det vel), at de drev, med noe slags restaureringsarbeid, (av Nidarosdomen), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også, at jeg en gang prata, med ei dansk dame, i Odense.
Og hu likte, å dra til Geilo, for å gå på ski, om vintrene, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og noen ganger, så ringte det dansker, (og vel også eskimoer), fra Grønland, (på den danske linjen), husker jeg.
(Man kunne muligens høre, hvis det var eskimoer, som ringte.
For de prata veldig treigt, (som regel), sånn som jeg forstod det.
Noe sånt).
Da spurte jeg en gang, (en danske vel), om hvordan været var på Grønland, (husker jeg).
Og da hadde det visst blitt is på fjorden allerede, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det ringte noen islendinger, (på engelsk), for å aktivere, fra en nedlagt militærbase, (på Island), vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg mener også, å huske, at politiet i Frederikshavn ringte.
For å få svar, på noen generelle spørsmål, om produktaktivering, (av Windows).
For de prøvde å finne ut, hvem som eide, noen datamaskiner, (eller noe i den duren). da.
Og da overførte jeg samtalen, til Team Leader Vivian Steinsland, (mener jeg å huske).
(Siden at hu vel, hadde mulighet, til å finne ut mer, om det disse politifolkene lurte på, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en skipskaptein ringte, en gang.
Og han brukte, en Windows-PC, for å styre skipet.
(Noe sånt).
Så da lot jeg han bare aktivere, (husker jeg).
(Sånn at ikke skipet skulle kræsje, da).
For det var visst lov, å bruke litt skjønn, når man aktiverte Windows.
(Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det ganske ofte, var døve folk, som ringte.
Og de ringte da, (ved å bruke tekst-telefon vel), gjennom en slags døvetelefon-tjeneste.
(Jeg husker, at min fars yngre bror Håkon, en gang på begynnelsen av 80-tallet, viste meg, at hans døve datter Lene, hadde en sånn tekst-telefon, (i huset deres, i Havnehagen, på Bergeråsen).
Noe sånt).
Og da, (når de døve ringte), så kunne det ta lang tid, å bli ferdig med samtalen/aktiveringen, (husker jeg).
En gang, så var det sånn, at døvetelefonen, (i Danmark vel), brukte tre forskjellige folk, for å liksom formidle, en samtale, (fra en døv da), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en gang, så ringte det, en transe, (eller noe sånt), fra Bergen, (husker jeg).
Og da var det sånn, at den personen, skapte seg liksom da, (husker jeg).
(Og den personen var også, veldig nedbrutt, hørtes det ut som).
Så da fikk jeg Team Leader Vivian Steinsland, (som var fra nettopp Bergen), til å prate, med denne 'avvikeren' da, (husker jeg).
(Siden at hu liksom, forstod bergensk bedre, da.
For å si det sånn).
Men jeg pleide egentlig ikke, å ha problemer, med å takle samtaler, på dialekt.
Men dette var bare, en skikkelig rar samtale da, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Min Bok 10 - Kapittel 34
Det var også sånn, (på Arvato), at et stykke ut, i 2006, (var det vel).
Så begynte det, ei somalisk-dansk-engelsk dame, (må man vel kalle henne), ved navn Nina Jamma der.
Hu var i begynnelsen av 20-årene, vel.
Og jeg svarte ofte, på danske telefoner.
Så jeg måtte noen ganger sende telefoner, til Nina Jamma, (som hadde dansk som førstespråk vel), når danskene ikke forstod, hva jeg sa.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nina Jamma bodde, i Walton, (som meg).
Men hu bodde, en holdeplass lenger, fra sentrum, (enn meg), sånn som jeg husker det.
Hu gikk av, ved 'hoved-kirken', i Walton, vel.
(Like ved Steven Norris, (fra Mandeville Street), 'sin' pub Black Horse.
Noe sånt).
Hvor jeg vel også, pleide å gå av bussen, noen ganger.
(Hvis jeg skulle handle, på Coop, (som var lenge oppe), for eksempel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nina Jamma fortalte meg en gang.
At grunnen til, at de flytta, fra Danmark.
Det var, at hennes lillebror, hadde blitt dårlig behandlet, der.
(Noe sånt).
Han hadde blitt syk, (fortalte Nina Jamma).
Og han hadde da ikke, fått lov til, å være, på sykehuset, (fortalte hu).
(Noe sånt).
Og denne manglende legebehandlingen, hadde visst ført til, at hennes lillebror døde da, (sa Nina Jamma).
Så derfor, så flyttet de, fra Danmark, da.
Så Nina Jamma bodde, sammen med sine foreldre, (og brødre), i England da, (sånn som jeg forstod det).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så var forresten en av Nina Jamma sine brødre, (må det vel ha vært), innom hos Arvato, (husker jeg).
(Dette var vel, en litt yngre bror, av Nina Jamma, virka det som for meg).
Og han broren, hadde på seg, helt nye, (og vel også dyre), joggesko, (husker jeg).
Og det husker jeg, for han satt, oppå et skrivebord/PC-bord, (hos Arvato, i andre etasje, (var det vel), i the Cunard Building), mens han hadde føttene sine, oppå en stol, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Mens han bare satt der, liksom.
Mens Nina Jamma jobba, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nina Jamma fortalte meg også, en gang, litt om hvordan det hadde vært, da hu var på ferie, i Amerika.
(Noe sånt).
Og hu ville også, bytte vakt med meg, en gang, som hu skulle, til London, (var det vel).
Og det gikk greit, (sånn som jeg husker det).
Og det var også sånn, at Sophie Linvall Johnson, en gang, ville bytte vakt, med meg.
(Sånn som jeg husker det).
Men det gikk ikke greit, (må man vel si).
For jeg husker, at jeg kom, på jobb.
Da jeg skulle jobbe, Sophie Linvall Johnson sin vakt.
Og så var hu Sophie Linvall Johnson, på jobb, (enda vi hadde bytta vakt), liksom.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siste gang, som jeg så, Sophie Linvall Johnson.
Det var en gang, på nyåret, i 2006, vel.
Sophie Linvall Johnson dukka opp, på Arvato, (mens vi holdt til, cirka der, hvor vi hadde holdt til, i juleferien 2005, vel).
Og så hadde hu med seg, en videokassett, som hu hadde lånt, av Michael O'Shaugnessy, vel.
Og så leverte hu den video-kassetten, (eller om det var en DVD-film), til Michael O'Shaugnessy, da.
Mens hu vel forklarte, at hu skulle begynne å jobbe, i Speke, (for en PC-produsent), vel.
(Noe sånt).
Men jeg sa ikke noe til Sophie Linvall Johnson, (den dagen), husker jeg.
(For jeg hadde liksom, begynt å isolere meg litt, da.
Etter at Janine England, hadde begynt, med den 'spioneringa' si, (etter den festen, som jeg var på, hos de svenske 'Abba-søstrene, osv.).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Her er mer om Nina Jama:
https://ribsskog.wordpress.com/2008/11/01/na-fikk-jeg-friend-request-fra-en-muslimsk-dansk-somalisk-engelsk-dame-fra-arvato-nina-jama-men-hun-er-inkl-i-saken-sa-jeg-avslar-den-dessverre/
Så begynte det, ei somalisk-dansk-engelsk dame, (må man vel kalle henne), ved navn Nina Jamma der.
Hu var i begynnelsen av 20-årene, vel.
Og jeg svarte ofte, på danske telefoner.
Så jeg måtte noen ganger sende telefoner, til Nina Jamma, (som hadde dansk som førstespråk vel), når danskene ikke forstod, hva jeg sa.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nina Jamma bodde, i Walton, (som meg).
Men hu bodde, en holdeplass lenger, fra sentrum, (enn meg), sånn som jeg husker det.
Hu gikk av, ved 'hoved-kirken', i Walton, vel.
(Like ved Steven Norris, (fra Mandeville Street), 'sin' pub Black Horse.
Noe sånt).
Hvor jeg vel også, pleide å gå av bussen, noen ganger.
(Hvis jeg skulle handle, på Coop, (som var lenge oppe), for eksempel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nina Jamma fortalte meg en gang.
At grunnen til, at de flytta, fra Danmark.
Det var, at hennes lillebror, hadde blitt dårlig behandlet, der.
(Noe sånt).
Han hadde blitt syk, (fortalte Nina Jamma).
Og han hadde da ikke, fått lov til, å være, på sykehuset, (fortalte hu).
(Noe sånt).
Og denne manglende legebehandlingen, hadde visst ført til, at hennes lillebror døde da, (sa Nina Jamma).
Så derfor, så flyttet de, fra Danmark, da.
Så Nina Jamma bodde, sammen med sine foreldre, (og brødre), i England da, (sånn som jeg forstod det).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så var forresten en av Nina Jamma sine brødre, (må det vel ha vært), innom hos Arvato, (husker jeg).
(Dette var vel, en litt yngre bror, av Nina Jamma, virka det som for meg).
Og han broren, hadde på seg, helt nye, (og vel også dyre), joggesko, (husker jeg).
Og det husker jeg, for han satt, oppå et skrivebord/PC-bord, (hos Arvato, i andre etasje, (var det vel), i the Cunard Building), mens han hadde føttene sine, oppå en stol, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Mens han bare satt der, liksom.
Mens Nina Jamma jobba, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nina Jamma fortalte meg også, en gang, litt om hvordan det hadde vært, da hu var på ferie, i Amerika.
(Noe sånt).
Og hu ville også, bytte vakt med meg, en gang, som hu skulle, til London, (var det vel).
Og det gikk greit, (sånn som jeg husker det).
Og det var også sånn, at Sophie Linvall Johnson, en gang, ville bytte vakt, med meg.
(Sånn som jeg husker det).
Men det gikk ikke greit, (må man vel si).
For jeg husker, at jeg kom, på jobb.
Da jeg skulle jobbe, Sophie Linvall Johnson sin vakt.
Og så var hu Sophie Linvall Johnson, på jobb, (enda vi hadde bytta vakt), liksom.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siste gang, som jeg så, Sophie Linvall Johnson.
Det var en gang, på nyåret, i 2006, vel.
Sophie Linvall Johnson dukka opp, på Arvato, (mens vi holdt til, cirka der, hvor vi hadde holdt til, i juleferien 2005, vel).
Og så hadde hu med seg, en videokassett, som hu hadde lånt, av Michael O'Shaugnessy, vel.
Og så leverte hu den video-kassetten, (eller om det var en DVD-film), til Michael O'Shaugnessy, da.
Mens hu vel forklarte, at hu skulle begynne å jobbe, i Speke, (for en PC-produsent), vel.
(Noe sånt).
Men jeg sa ikke noe til Sophie Linvall Johnson, (den dagen), husker jeg.
(For jeg hadde liksom, begynt å isolere meg litt, da.
Etter at Janine England, hadde begynt, med den 'spioneringa' si, (etter den festen, som jeg var på, hos de svenske 'Abba-søstrene, osv.).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Her er mer om Nina Jama:
https://ribsskog.wordpress.com/2008/11/01/na-fikk-jeg-friend-request-fra-en-muslimsk-dansk-somalisk-engelsk-dame-fra-arvato-nina-jama-men-hun-er-inkl-i-saken-sa-jeg-avslar-den-dessverre/
Mer fra Facebook
- Samtale startet søndag
26.06.2016 11:49Erik Ribsskog
Hei,
bare lurte på om det var Maiken, fra Manglerud og Arvato?
Faren din ringte forresten, for å aktivere en gang, og fortalte, at han var faren din.
Vet ikke om jeg husket å hilse.
Hvordan var det å jobbe, på Arvato, utover i 2007 osv., (hvis det er lov å spørre)?
Jeg husker at jeg så, at du 'svirra' rundt, i Dale Street, (like ved der jeg bodde), en gang, i en lunsj-pause, på Arvato.
Bare tenkte at jeg skulle si fra, om det, med faren din osv.
Stavet Arvato etternavnet ditt med feil forbokstav, ('H' istedet for 'M')?
Bare lurte.
På forhånd takk for eventuelt svar!
Mvh.
Erik Ribsskog- I dag
21:33Maiken Mosleth King har godtatt forespørselen din.
21:35Maiken Mosleth King
Jeg kan dessverre ikke si at jeg kjenner deg igjen? Hvorfor er du interessert i min jobbhistorie og hvordan navnet mitt staves..?- 00:29Erik Ribsskog
Hei,
jeg har arbeidssak mot Arvato, og driver og skriver memoarer, osv.
Og det var jo litt 'merksnodig', at faren din, skulle hilse sånn, må man vel si.
Jeg har jobbet som butikksjef på Rimi Lambertseter og ble tilbudt butikksjef-jobb på Rimi Manglerud, i 1999.
Så det er kanskje derfor, at jeg husker, at du var, fra Manglerud.
Og du kledde deg jo som Nemi, og 'surra' rundt oppe ved der jeg bodde.
Men jeg slutta på Arvato i 2006, så det er sikkert derfor, at du ikke husker meg.
Arvato stavet mitt etternavn som: 'Ribbskog'.
Og Team Leader Marianne Høksaas sa også, at de hadde stavet hennes navn feil.
Så det er jo sånn, at man lurer på, om det var med vilje, liksom.
Jeg ser at du heter jo King nå og har bilde av moske, (eller noe sånt), på Facebook-bildet.
Så du er kanskje ikke interessert i å høre, fra tidligere kolleger.
Som butikksjef på Rimi Lambertseter, så hadde jeg en assistent-dame, som het Wenche Berntsen, forresten.
Hu var fra Manglerud, og jeg pleide å kjøre henne hjem, etter jobben, noen ganger.
Og hu fortalte, at hu pleide, å kjøpe pizza, ved Mangelrud-senteret, på tirsdager, var det vel.
Men hu åt ikke hele pizzaen, det var alltid et stykke igjen, sa hu.
Noe sånt.
Takk for svar, ihvertfall.
Mvh.
Erik Ribsskog
tirsdag 28. juni 2016
Min Bok 10 - Kapittel 33
Noen uker ut, i 2006, (må det vel ha vært).
Så kom plutselig Team Leader Jill Hjälte, (på Arvato), bort til bordet, (hvor jeg først hadde pleid, å sitte aleine), med ei ung svensk blondinne, (husker jeg).
Og dette var Emelie Wallin, som så ut som, at hu fortsatt var, i tenårene, (må man vel si).
(Noe sånt).
Og hu Jill Hjälte, fikk hu Emelie Wallin, til å sette seg, rett ovenfor meg da, (må man vel si).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Emelie Wallin, så jo ut som, at hu kunne ha vært, en skuespillerinne, (eller noe sånt), må man vel si.
Men hu oppførte seg ikke, så bra alltid, da.
(Må man vel si).
Jeg husker, at hu en gang, satt og gjespa, (mens hu satt, ovenfor meg, på Arvato).
Og da løfta hu armene sine, over hue, (var det vel).
Og da så jeg også, at hu ikke var, så brystfager, som Marianne Høksaas, (for eksempel).
Emelie Wallin hadde, to ganske små pupper, som var plassert, ganske langt fra hverandre, (må man vel si).
(Siden at hu var, ganske bredskuldra, da).
Og puppene hennes, var også muligens, litt som Cecilie Hyde sine pupper.
(Som hu Cecilie Hyde liksom viste meg, (en gang), det skoleåret, som hu og min søster Pia, bodde en del uker/måneder, oppe hos meg, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Og de puppene, til Cecilie Hyde, så ut som, at de hadde blitt rulla sammen, (eller noe sånt), må man vel si.
Så det kan tenkes, at Cecilie Hyde og Emelie Wallin, begge var såkalte 'flatbankere', da.
(Nemlig at disse, var lesber, som hatet puppene sine, og derfor prøvde, å få dem flate, på forskjellige vis, da.
Og at puppene deres derfor, ble litt derformerte liksom, med tid og stunder.
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Emelie Wallin sa også til meg, (en gang på Arvato), at hu hadde lært litt norsk, på skolen, (i Sverige), husker jeg.
Og det visste jeg ikke, at de gjorde, i Sverige.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en annen gang, så sa Emilie Wallin til meg, (like etter, at hu begynte, på Arvato), at: 'Jag har jobbat'.
Så hu hadde antagelig, jobbet en stund, i Sverige da, (med et eller annet), før hu flytta, til England, (av en eller annen grunn).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, på den tida, som hu Emelie Wallin begynte, på Arvato.
(Dette var kanskje, den nevnte dagen, som Jill Hjälte, fikk hu Emelie Wallin, til å sette seg ned, rett ovenfor meg).
Så var det sånn, at jeg spurte, Team Leader Jill Hjälte, et eller annet, om: 'Emilie', (husker jeg).
(Mens hu Emelie Wallin, vel hadde pause, eller noe i den duren.
Noe sånt).
For på en perm, som Emelie Wallin hadde, så stod navnet hennes skrevet, som: 'Emilie', (husker jeg).
Så jeg trodde først, at Emelie Wallin, het Emilie da, (husker jeg).
Men dette var nok bare, på grunn av, at Arvato 'alltid', feilstavet navnene, til de nordiske ansatte.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når man uttaler dette navnet: 'Emelie'.
Så er den siste 'e'-en stum da, (forresten).
(Sånn som jeg har forstått det, ihvertfall).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (på Arvato), at Katri Mannola, (fra Finland), en gang fortalte, (på engelsk), til Team Leader Line Sletvold, (var det vel).
(Mens jeg satt, ikke så langt unna).
At hu hadde tenkt til, å ta med, den britiske kjæresten sin, hjem til Norden, i juleferien.
(Dette må vel, ha vært snakk om, jula 2006.
For Katri Mannola og Line Sletvold, jobba vel ikke der, (på Arvato), i jula 2005.
Sånn som jeg husker det.
Hvis ikke dette, var snakk om sommerferien, i 2006, da.
Noe sånt.
Hm).
Men da, (sa Katri Mannola), så ville hu bare, ta med kjæresten sin, til Stockholm.
For Katri Mannola turte ikke, (sa hu vel), å vise fram, den britiske kjæresten sin, til foreldrene sine.
(Noe sånt).
Men Katri Mannola trodde ikke, (sa hu), at den britiske kjæresten hennes, ville forstå, at Stockholm, egentlig ikke var, hennes hjemsted.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Line Sletvold og Vivian Steinsland begynte begge, på Arvato MSPA, på nyåret, i 2006, vel.
(Noe sånt).
Og begge disse, ble ganske raskt Team Leader-e, (ut mot våren, i 2006, vel).
Så jeg ble liksom forbigått, av begge disse, da.
Og spesielt Vivian Steinsland, (som var fra Bergen), pleide å spørre meg, masse spørsmål, den første tida, som hu jobba der.
(Sånn som jeg husker det).
Men jeg hadde ikke søkt, på de Team Leader-jobbene som Vivian Steinsland og Line Sletvold fikk.
For jeg fokuserte egentlig mest, på de 'Lilyhammer-sakene', som jeg prøvde, å få politiet, til å etterforske, da.
(For å si det sånn).
Og jeg visste jo også, at Team Leader-jobbene, ikke hadde, noe særlig høyere lønn, enn det en 'vanlig' agent fikk.
(For det hadde jo Marianne Høksaas fortalt meg, noen måneder tidligere.
På den tida, som hu selv, ble Team Leader).
Så derfor, så syntes jeg vel ikke, at det var så fristende, å bli Team Leader, da.
(Ihvertfall ikke, etter at mange av de timene, som jeg hadde jobba ekstra, i juleferien, (da jeg var aleine jobb, en del dager/vakter), bare ble sletta).
Men etterhvert, så flytta jeg, fra Mandeville Street til Leather Lane.
(Dette var i begynnelsen av juli, i 2006, vel).
Og da ble det mer aktuelt, for meg, å jobbe, som Team Leader, (husker jeg).
For husleia, i Leather Lane, var cirka 500 pund, i måneden, da.
Og etter det, så hadde jeg bare, 200-300 pund igjen, i måneden, da.
Og jeg hadde også andre utgifter, (som strøm, trening, vannavgift, telefon/internett, TV-lisens og Council-tax), i Leather Lane, (hvor jeg bodde aleine).
Så jeg hadde nesten ikke noe penger, til mat, etter at jeg hadde brukt opp, de pengene jeg arva, etter min grandonkel Otto Bergstø.
(På ting som TV, kjøkkenmaskiner, klær, husleie-depositum og mobiler, osv.).
Så derfor, så spurte jeg Line Sletvold og Vivian Steinsland, (mens de satt ved samme bord, på Arvato).
(Dette må vel ha vært i juni 2006.
Før jeg bestemte meg for, å flytte, til Leather Lane).
Om de trodde, at det gikk greit, at jeg ble Team Leader.
(For de skulle ansette, en ny Arvato MSPA Team Leader, sommeren/høsten 2006).
Og da sa Line Sletvold, at det var greit.
(Sånn som jeg husker det).
Men det gikk mange måneder, og jeg ble fortsatt ikke Team Leader.
Så jeg måtte tilslutt overtrekke Nordea-kontoen min, (husker jeg).
(Det var mulig å overtrekke, med cirka 800 pund, (på den kontoen), var det vel.
I en minibank, (i Dale Street).
Sånn som jeg husker det.
Og dette var noe lignende, som jeg hadde gjort, med DNB-kontoen min, (i Sunderland), et par år tidligere.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6).
For å få råd til, litt ordentlig mat, osv.
Etter at jeg da, i flere måneder, hadde måttet gå hjem, i lunsj-pausen.
For å tine opp, noen frosne brødskiver, i brødristeren.
Og så spise disse, (i full fart), med peanøttsmør på.
Før jeg stressa tilbake, til Arvato, (i the Cunard Building), da.
Så jeg hadde kanskje bare 10-15 minutter, på meg, til å lage og spise lunsjen min, (i Leather Lane), på den her tida, da.
Og det var veldig stressende, å måtte dra hjem, hver dag, for å spise lunsj.
(Istedet for å kjøpe en sandwich, (et eller annet sted), og så spise den, på Arvato).
Og jeg hadde vel bare råd, til billig frossen-mat osv., til middag.
(Selv om jeg trente mye, (på Lifestyles Millenium Building, i Victoria Street).
Så jeg burde vel egentlig, ha spist bedre mat, da.
Noe sånt).
Så etter at jeg overtrakk Nordea-kontoen.
Så gikk jeg nesten 'berserk', på Tesco, (husker jeg).
Og kjøpte masse god iskrem, (Ben & Jerrys vel), og annen, litt dyrere mat, (enn det jeg hadde pleid å spise, i de foregående månedene), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Line Sletvold, (som var fra Trøndelag), drev forresten, og skrev, på en bok, (som hu refererte til, som: 'Mesterverket'), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (på Arvato), at en av de første dagene, som hu Vivian Steinsland jobba.
(Utpå nyåret, i 2006).
Så var det brannøvelse, (eller noe sånt), i the Cunard Building, (husker jeg).
Og da var det sånn, at hu Vivian Steinsland, var nokså innpåsliten da, (må man vel si).
I trappa, i the Cunard Building.
(Da vi evakuerte, fra Arvato sine lokaler).
Og da, så gikk hu Vivian Steinsland, i en lyseblå dun/boble/dyne-jakke, (husker jeg).
Og den dunjakka hennes, ligna veldig, (husker jeg), på de lyseblå dun/boble/dyne-jakkene, som min fars samboer Haldis Humblen, hadde med, (hjem fra Syden, var det vel), til min søster Pia, min stesøster Christell og meg.
På den tida, som jeg gikk, på ungdomsskolen, (var det vel), på begynnelsen/midten, av 80-tallet.
Så det syntes jeg, at var merkelig da, (husker jeg).
Og jeg husker også, at jeg syntes, at Vivian Steinsland, så nokså ung/barnslig ut, (i den lyseblå dun/boble/dyne-jakka si), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, (i 2006, på Arvato), så fortalte Vivian Steinsland meg, (var det vel).
At hu hadde sitti på, med den britiske kjæresten sin.
(Hvis ikke det var, faren til kjæresten).
Og så hadde de tuta på meg.
(Mens jeg gikk, til buss-stasjonen, (etter jobb), vel.
Noe sånt).
Og de hadde visst kjørt, i en slags firma/håndtverker-bil, da.
(Noe sånt).
Men dette hadde ikke jeg, fått med meg da, (husker jeg).
For jeg hadde vel ikke venta, at noen, skulle tute på meg liksom, (i Liverpool). da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Line Sletvold hadde forresten, bodd i Bournemouth, (var det vel), i tida før hu flytta, til Liverpool.
(Noe sånt).
Fortalte hu meg, (på Arvato) på nyåret, i 2006, (like etter, at hu hadde begynt, å jobbe der, som 'vanlig' agent).
(Noe sånt).
Og da fortalte jeg, til Line Sletvold.
Om den gangen, som jeg var, på en dagstur, til nettopp Bournemouth, med EF språkreiser.
(En dagstur, som jeg var på, under et språkreise-opphold, (som Kenneth Sevland, (fra Svelvik), hadde dratt meg med på), i Weymouth, sommeren 1986.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Her er mer om Line Sletvold, (som nå heter Line Sletvold Finnan):
http://www.imgrum.net/user/madamfinnan/238510381
PS 2.
Det var også sånn, under en brannøvelse/evakuering, fra the Cunard Building, (husker jeg).
At vi 'plutselig', skulle gå, 'inni bygget', liksom.
For det var sånn, at det fantes, en slags 'hemmelig' trapp, som man kunne komme fram til, ved å gå inn, en slags 'hemmelig' dør, i Arvato sine lokaler, (i andre etasje, i the Cunard Building), da.
(Noe sånt).
Så disse brann/evakuerings-øvelsene, (i the Cunard Building), var jo noen ganger, som å være med, i en Harry Potter-film, (eller noe i den duren da), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
En gang, mens jeg bodde, i Mandeville Street.
Så tok jeg en drosje, (fra County Road), til the Cunard Building, (hvor Arvato holdt til), en morgen, som jeg skulle begynne, (på jobb), klokka sju, vel.
(En dag, som jeg akkurat ikke, rakk bussen, muligens.
Noe sånt).
Og da, så sa den hvite drosjesjåføren, (i 50/60-åra kanskje), til meg, (på engelsk).
At, var det ikke på tide, at fasaden, til the Cunard Building, ble vasket.
For det bygget, hadde visst ikke, blitt vasket, siden at 'the Customs', (altså tollen), holdt til der da, (sa drosjesjåføren).
Så jeg tror ikke, at drosjesjåføren forstod, at jeg var en nordmann.
(Som da bare, hadde bodd, i Liverpool, i noen få måneder).
Drosjesjåføren trodde muligens, at jeg, (med mine kontor/'business'-klær, fra Slaters, osv.), var en britisk overklasse/elite-fyr, (eller noe i den duren), som hadde en slags viktig jobb, (eller noe sånt), i the Cunard Building, da.
(Noe sånt).
Og når tollen, skal ha holdt til, i the Cunard Building.
Det veit jeg ikke.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så kom plutselig Team Leader Jill Hjälte, (på Arvato), bort til bordet, (hvor jeg først hadde pleid, å sitte aleine), med ei ung svensk blondinne, (husker jeg).
Og dette var Emelie Wallin, som så ut som, at hu fortsatt var, i tenårene, (må man vel si).
(Noe sånt).
Og hu Jill Hjälte, fikk hu Emelie Wallin, til å sette seg, rett ovenfor meg da, (må man vel si).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Emelie Wallin, så jo ut som, at hu kunne ha vært, en skuespillerinne, (eller noe sånt), må man vel si.
Men hu oppførte seg ikke, så bra alltid, da.
(Må man vel si).
Jeg husker, at hu en gang, satt og gjespa, (mens hu satt, ovenfor meg, på Arvato).
Og da løfta hu armene sine, over hue, (var det vel).
Og da så jeg også, at hu ikke var, så brystfager, som Marianne Høksaas, (for eksempel).
Emelie Wallin hadde, to ganske små pupper, som var plassert, ganske langt fra hverandre, (må man vel si).
(Siden at hu var, ganske bredskuldra, da).
Og puppene hennes, var også muligens, litt som Cecilie Hyde sine pupper.
(Som hu Cecilie Hyde liksom viste meg, (en gang), det skoleåret, som hu og min søster Pia, bodde en del uker/måneder, oppe hos meg, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Og de puppene, til Cecilie Hyde, så ut som, at de hadde blitt rulla sammen, (eller noe sånt), må man vel si.
Så det kan tenkes, at Cecilie Hyde og Emelie Wallin, begge var såkalte 'flatbankere', da.
(Nemlig at disse, var lesber, som hatet puppene sine, og derfor prøvde, å få dem flate, på forskjellige vis, da.
Og at puppene deres derfor, ble litt derformerte liksom, med tid og stunder.
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Emelie Wallin sa også til meg, (en gang på Arvato), at hu hadde lært litt norsk, på skolen, (i Sverige), husker jeg.
Og det visste jeg ikke, at de gjorde, i Sverige.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en annen gang, så sa Emilie Wallin til meg, (like etter, at hu begynte, på Arvato), at: 'Jag har jobbat'.
Så hu hadde antagelig, jobbet en stund, i Sverige da, (med et eller annet), før hu flytta, til England, (av en eller annen grunn).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, på den tida, som hu Emelie Wallin begynte, på Arvato.
(Dette var kanskje, den nevnte dagen, som Jill Hjälte, fikk hu Emelie Wallin, til å sette seg ned, rett ovenfor meg).
Så var det sånn, at jeg spurte, Team Leader Jill Hjälte, et eller annet, om: 'Emilie', (husker jeg).
(Mens hu Emelie Wallin, vel hadde pause, eller noe i den duren.
Noe sånt).
For på en perm, som Emelie Wallin hadde, så stod navnet hennes skrevet, som: 'Emilie', (husker jeg).
Så jeg trodde først, at Emelie Wallin, het Emilie da, (husker jeg).
Men dette var nok bare, på grunn av, at Arvato 'alltid', feilstavet navnene, til de nordiske ansatte.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når man uttaler dette navnet: 'Emelie'.
Så er den siste 'e'-en stum da, (forresten).
(Sånn som jeg har forstått det, ihvertfall).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (på Arvato), at Katri Mannola, (fra Finland), en gang fortalte, (på engelsk), til Team Leader Line Sletvold, (var det vel).
(Mens jeg satt, ikke så langt unna).
At hu hadde tenkt til, å ta med, den britiske kjæresten sin, hjem til Norden, i juleferien.
(Dette må vel, ha vært snakk om, jula 2006.
For Katri Mannola og Line Sletvold, jobba vel ikke der, (på Arvato), i jula 2005.
Sånn som jeg husker det.
Hvis ikke dette, var snakk om sommerferien, i 2006, da.
Noe sånt.
Hm).
Men da, (sa Katri Mannola), så ville hu bare, ta med kjæresten sin, til Stockholm.
For Katri Mannola turte ikke, (sa hu vel), å vise fram, den britiske kjæresten sin, til foreldrene sine.
(Noe sånt).
Men Katri Mannola trodde ikke, (sa hu), at den britiske kjæresten hennes, ville forstå, at Stockholm, egentlig ikke var, hennes hjemsted.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Line Sletvold og Vivian Steinsland begynte begge, på Arvato MSPA, på nyåret, i 2006, vel.
(Noe sånt).
Og begge disse, ble ganske raskt Team Leader-e, (ut mot våren, i 2006, vel).
Så jeg ble liksom forbigått, av begge disse, da.
Og spesielt Vivian Steinsland, (som var fra Bergen), pleide å spørre meg, masse spørsmål, den første tida, som hu jobba der.
(Sånn som jeg husker det).
Men jeg hadde ikke søkt, på de Team Leader-jobbene som Vivian Steinsland og Line Sletvold fikk.
For jeg fokuserte egentlig mest, på de 'Lilyhammer-sakene', som jeg prøvde, å få politiet, til å etterforske, da.
(For å si det sånn).
Og jeg visste jo også, at Team Leader-jobbene, ikke hadde, noe særlig høyere lønn, enn det en 'vanlig' agent fikk.
(For det hadde jo Marianne Høksaas fortalt meg, noen måneder tidligere.
På den tida, som hu selv, ble Team Leader).
Så derfor, så syntes jeg vel ikke, at det var så fristende, å bli Team Leader, da.
(Ihvertfall ikke, etter at mange av de timene, som jeg hadde jobba ekstra, i juleferien, (da jeg var aleine jobb, en del dager/vakter), bare ble sletta).
Men etterhvert, så flytta jeg, fra Mandeville Street til Leather Lane.
(Dette var i begynnelsen av juli, i 2006, vel).
Og da ble det mer aktuelt, for meg, å jobbe, som Team Leader, (husker jeg).
For husleia, i Leather Lane, var cirka 500 pund, i måneden, da.
Og etter det, så hadde jeg bare, 200-300 pund igjen, i måneden, da.
Og jeg hadde også andre utgifter, (som strøm, trening, vannavgift, telefon/internett, TV-lisens og Council-tax), i Leather Lane, (hvor jeg bodde aleine).
Så jeg hadde nesten ikke noe penger, til mat, etter at jeg hadde brukt opp, de pengene jeg arva, etter min grandonkel Otto Bergstø.
(På ting som TV, kjøkkenmaskiner, klær, husleie-depositum og mobiler, osv.).
Så derfor, så spurte jeg Line Sletvold og Vivian Steinsland, (mens de satt ved samme bord, på Arvato).
(Dette må vel ha vært i juni 2006.
Før jeg bestemte meg for, å flytte, til Leather Lane).
Om de trodde, at det gikk greit, at jeg ble Team Leader.
(For de skulle ansette, en ny Arvato MSPA Team Leader, sommeren/høsten 2006).
Og da sa Line Sletvold, at det var greit.
(Sånn som jeg husker det).
Men det gikk mange måneder, og jeg ble fortsatt ikke Team Leader.
Så jeg måtte tilslutt overtrekke Nordea-kontoen min, (husker jeg).
(Det var mulig å overtrekke, med cirka 800 pund, (på den kontoen), var det vel.
I en minibank, (i Dale Street).
Sånn som jeg husker det.
Og dette var noe lignende, som jeg hadde gjort, med DNB-kontoen min, (i Sunderland), et par år tidligere.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6).
For å få råd til, litt ordentlig mat, osv.
Etter at jeg da, i flere måneder, hadde måttet gå hjem, i lunsj-pausen.
For å tine opp, noen frosne brødskiver, i brødristeren.
Og så spise disse, (i full fart), med peanøttsmør på.
Før jeg stressa tilbake, til Arvato, (i the Cunard Building), da.
Så jeg hadde kanskje bare 10-15 minutter, på meg, til å lage og spise lunsjen min, (i Leather Lane), på den her tida, da.
Og det var veldig stressende, å måtte dra hjem, hver dag, for å spise lunsj.
(Istedet for å kjøpe en sandwich, (et eller annet sted), og så spise den, på Arvato).
Og jeg hadde vel bare råd, til billig frossen-mat osv., til middag.
(Selv om jeg trente mye, (på Lifestyles Millenium Building, i Victoria Street).
Så jeg burde vel egentlig, ha spist bedre mat, da.
Noe sånt).
Så etter at jeg overtrakk Nordea-kontoen.
Så gikk jeg nesten 'berserk', på Tesco, (husker jeg).
Og kjøpte masse god iskrem, (Ben & Jerrys vel), og annen, litt dyrere mat, (enn det jeg hadde pleid å spise, i de foregående månedene), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Line Sletvold, (som var fra Trøndelag), drev forresten, og skrev, på en bok, (som hu refererte til, som: 'Mesterverket'), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (på Arvato), at en av de første dagene, som hu Vivian Steinsland jobba.
(Utpå nyåret, i 2006).
Så var det brannøvelse, (eller noe sånt), i the Cunard Building, (husker jeg).
Og da var det sånn, at hu Vivian Steinsland, var nokså innpåsliten da, (må man vel si).
I trappa, i the Cunard Building.
(Da vi evakuerte, fra Arvato sine lokaler).
Og da, så gikk hu Vivian Steinsland, i en lyseblå dun/boble/dyne-jakke, (husker jeg).
Og den dunjakka hennes, ligna veldig, (husker jeg), på de lyseblå dun/boble/dyne-jakkene, som min fars samboer Haldis Humblen, hadde med, (hjem fra Syden, var det vel), til min søster Pia, min stesøster Christell og meg.
På den tida, som jeg gikk, på ungdomsskolen, (var det vel), på begynnelsen/midten, av 80-tallet.
Så det syntes jeg, at var merkelig da, (husker jeg).
Og jeg husker også, at jeg syntes, at Vivian Steinsland, så nokså ung/barnslig ut, (i den lyseblå dun/boble/dyne-jakka si), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, (i 2006, på Arvato), så fortalte Vivian Steinsland meg, (var det vel).
At hu hadde sitti på, med den britiske kjæresten sin.
(Hvis ikke det var, faren til kjæresten).
Og så hadde de tuta på meg.
(Mens jeg gikk, til buss-stasjonen, (etter jobb), vel.
Noe sånt).
Og de hadde visst kjørt, i en slags firma/håndtverker-bil, da.
(Noe sånt).
Men dette hadde ikke jeg, fått med meg da, (husker jeg).
For jeg hadde vel ikke venta, at noen, skulle tute på meg liksom, (i Liverpool). da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Line Sletvold hadde forresten, bodd i Bournemouth, (var det vel), i tida før hu flytta, til Liverpool.
(Noe sånt).
Fortalte hu meg, (på Arvato) på nyåret, i 2006, (like etter, at hu hadde begynt, å jobbe der, som 'vanlig' agent).
(Noe sånt).
Og da fortalte jeg, til Line Sletvold.
Om den gangen, som jeg var, på en dagstur, til nettopp Bournemouth, med EF språkreiser.
(En dagstur, som jeg var på, under et språkreise-opphold, (som Kenneth Sevland, (fra Svelvik), hadde dratt meg med på), i Weymouth, sommeren 1986.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Her er mer om Line Sletvold, (som nå heter Line Sletvold Finnan):
http://www.imgrum.net/user/madamfinnan/238510381
PS 2.
Det var også sånn, under en brannøvelse/evakuering, fra the Cunard Building, (husker jeg).
At vi 'plutselig', skulle gå, 'inni bygget', liksom.
For det var sånn, at det fantes, en slags 'hemmelig' trapp, som man kunne komme fram til, ved å gå inn, en slags 'hemmelig' dør, i Arvato sine lokaler, (i andre etasje, i the Cunard Building), da.
(Noe sånt).
Så disse brann/evakuerings-øvelsene, (i the Cunard Building), var jo noen ganger, som å være med, i en Harry Potter-film, (eller noe i den duren da), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
En gang, mens jeg bodde, i Mandeville Street.
Så tok jeg en drosje, (fra County Road), til the Cunard Building, (hvor Arvato holdt til), en morgen, som jeg skulle begynne, (på jobb), klokka sju, vel.
(En dag, som jeg akkurat ikke, rakk bussen, muligens.
Noe sånt).
Og da, så sa den hvite drosjesjåføren, (i 50/60-åra kanskje), til meg, (på engelsk).
At, var det ikke på tide, at fasaden, til the Cunard Building, ble vasket.
For det bygget, hadde visst ikke, blitt vasket, siden at 'the Customs', (altså tollen), holdt til der da, (sa drosjesjåføren).
Så jeg tror ikke, at drosjesjåføren forstod, at jeg var en nordmann.
(Som da bare, hadde bodd, i Liverpool, i noen få måneder).
Drosjesjåføren trodde muligens, at jeg, (med mine kontor/'business'-klær, fra Slaters, osv.), var en britisk overklasse/elite-fyr, (eller noe i den duren), som hadde en slags viktig jobb, (eller noe sånt), i the Cunard Building, da.
(Noe sånt).
Og når tollen, skal ha holdt til, i the Cunard Building.
Det veit jeg ikke.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sendte en e-post til Sivilombudsmannen
Erik Ribsskog
PS.
Her er vedlegget:
| Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage/Fwd: Informasjon |
| Erik Ribsskog | Tue, Jun 28, 2016 at 6:03 AM | |||||
To: "post@sivilombudsmannen.no"
Cc:
nav.baerum@nav.no, Akademikerforbundet
| ||||||
| ||||||
PS.
Her er vedlegget:
Mer fra Facebook
- Samtale startet 2. januar 2008
02.01.2008 11:44Erik Ribsskog
Det var hyggelig å høre fra deg!
Det er mye rart som foregår, se de norske bloggene osv.
Jeg tror det er ganske viktige ting som har skjedd, så derfor forteller jeg om det ganske åpent, siden det er noe som er helt på tryne galt da.
Så jeg skjønner hvis folk tror jeg er den pervoen, men jeg synes bare jeg må drive med det her åpent fordi det er et eller annet mafiagreier osv. som foregår i Norge osv.
Så da synes jeg at jeg må fortelle det jeg vet da.
Siden jeg tror det her nok ikke er så helt bra osv.
Så jeg skjønner hvis folk tror jeg er helt pervo osv., vanligvis ville jeg ikke ha skrivd om sånne ting, og jeg kan forklare hvordan det henger sammen osv., så beklager det!
Men det var hyggelig å høre fra deg igjen i hvertfall!
Mvh.
Erik- 2. januar 2008
02.01.2008 14:46Karianne Kynbråten
Hei hei Erik, og godt nytt år. Er du fortsatt i Liverpool og jobber for Microsoft??
Jeg jobber i Oslo nå, og bor i Lillestrøm. Alt bra her. Hender seg jeg tar meg noen turer til Liverpool da.- 02.01.2008 16:14Erik Ribsskog
Hei,
jada jeg er fortsatt i Liverpool.
Jeg jobba på Arvato fram til desember i fjor vel, og så har jeg jobba som company researcher, innen emballage-bransjen, som selvstendig næringsdrivende osv.
Kanskje ikke så spennende, men jeg slipper å ha en sjef i hvertfall.
Jeg har hatt noe problemer med myndighetene og noe kriminelle nettverk virker det som, både i Norge og England.
Og det ble også veldig mye strengere på Arvato, sommeren 06, altså det var vel et halvt års tid etter at du slutta da.
Etter at Marianne slutta, og vi fikk nye team-leadere osv., så ble det mye værre ja.
Jeg har skrevet om det i noen filer, jeg skal se om jeg finner linkene osv.
Jeg er også bekymra for om en del av de jentene på Arvato kan ha havna i kløra på noen kriminelle nettverk osv.
Det var veldig mye rart som skjedde de siste månende på Arvato, så til slutt så sendte jeg e-poster til forskjellige aviser osv., det var så mye rart som foregikk.
Jeg skal se om jeg finner linkene osv:
Her f.eks.:
http://johncons.angelfire.com/blog/index.blog?start=1191472019
Det er ganske mye som har foregått, men jeg får heller prøve å forklare mer senere anledning.
Det er ingen som har oppdatert meg, så det er mulig at jeg ikke har forstått ting riktig osv.
Men men.
Jeg har ganske stor leilighet her nå, off Dale St. osv., så si fra hvis det er krise med innlosjering osv., så har jeg 2 roms leilighet osv., så hvis det er krise så er det ikke umulig at jeg kan låne bort et rom osv, selv om jeg antagelig trenger lang tid på å vaske da, iom. at jeg må bli flinkere til det osv.
Men jeg er vel heller ganske håpløst tilfelle, så det spørs nok.
Bare fleiper.
Hva skulle jeg si.
Det var noe mer og, men det får jeg heller skrive seinere anledning.
Hyggelig å høre fra deg igjen i hvertfall, det var litt mangelvare på hyggelige kolleger osv. på Arvato etterhvert synes jeg.
Ikke for å klage, men det var morsommere der i starten, men jeg var jo ikke så sosial selv på slutten der, det var mye som skjedde osv.
Men men.
Jeg skal se om jeg klarer å forklare mer etterhvert osv. - 17. februar 2008
- 17.02.2008 10:43Erik Ribsskog
Hei Karianne,
det går vel ikke så bra med Liverpool om dagen men.
Tenkte jeg skulle mobbe litt.
Jeg så du ikke svarte på den forrige meldingen, men jeg bare driver å lurer på hva det var som egentlig foregikk på Arvato der.
Jeg har hengt meg litt opp i det.
Så jeg lurte på om det var greit at jeg spurte noen spørsmål osv.?
Erik - 18. februar 2008
- 18.02.2008 20:05Karianne Kynbråten
Hei Erik
Jeg merket ikke at det var noe spesielt som skjedde på Arvato. Jeg jobbet jo ikke lenge på PA før jeg slutta. Vet bare at det var en kjempekjedelig jobb....
Karianne - 19. februar 2008
- 19.02.2008 00:36Erik Ribsskog
Hei Karianne,
takk for svar!
Jeg har skrevet litt om hva som skjedde, i noen av de siste postene, på Angelfire-bloggen, som det er linket til fra facebook siden min osv.
Det jeg lurte litt på, var om han der Michael, han svensken/iren, eller hva han var.
Han gjorde et par rare ting synes jeg.
Jeg husker første eller andre dagen som jeg jobba der, så la han bare en brosjyre fra Scaninavian Church, på skrivebordet foran meg, men han sa ikke noe.
Og Jill spurte etterpå, hvem har du fått den brosjyren av.
Så sa jeg han karen der (jeg viste jo ikke navnet hans), bare la brosjyren der.
Så sa Jill, at man kunne bo på svenske kirken, og at hun hadde bodd der selv.
Begge deler skjedde utenfor sammenhengen.
Jeg synes det var litt rart.
Og også ved et par andre anledninger, så synes jeg han oppførte seg litt truende etc.
Jeg husker en gang vi satt og prata, når det var stille på jobben, så ble han helt rød i trynet og prata skikkelig høyt i telefonen osv.
Du klagde på'n husker jeg.
Til Marianne eller noe kanskje.
Hva var det som skjedde me'n da?
Var'n sur, eller reagerte han på en annen måte?
Jeg så han dreiv og tok han andre Erik på skuldra, og delte ut godteri og kaker etc. til kampanjen hele tida.
Så jeg trodde jo han var homo, pga. det og et par andre episoder.
Men det er mulig jeg tok feil, og det var noe annet som foregikk da.
Kjenner du han Michael noe særlig eller.
Jeg hørte noen sa at han hadde høyere lønn enn de andre.
Men hva kom det av da?
Og noen ganger, så brukte de han som leder, men han hadde vel ikke noen offesiell leder-stilling der, hadde han det da?
Jeg lurer litt på om det kan ha skjedd et eller annet på kampanjen.
Han dreiv jo å lånte bort, jeg tror det var svenske, videofilmer, til alle folka på kampanjen.
Og noen av de som jobba der, var jo borte fra jobb i månedsvis.
Jeg lurer på om det kan ha vært noe kriminelt nettverk eller noe, som har utnyttet noen av skandinaviske damene der eventuelt.
Uten at jeg skal si det 100% sikkert, men det virker som om det er noe som har foregått i hvertfall.
Det er det jeg prøver å finne ut da.
Til slutt så blei det så mye som foregikk der, Aiden løy i møter, jeg ble forfulgt hjem av en TL som heter Chris Baines, fra en annen kampanje, og han prøvde å starte bråk med meg på jobben. (Det står mer på bloggen).
Og Sarah fra HR, sammen med Aidan, prøvde å dekke over hva Baines hadde gjort, i et møte.
Jeg kontaktet politiet til slutt, de ble veldig mye, og de anbefalte meg å kontakte Managing Director.
Det gjorde jeg, jeg ba om et møte.
Men jeg viste ikke hvor høyt opp i firmaet problemene var, så jeg kontaktet Arvato i Tyskland også, og også noen aviser.
Så sa Managing Director i møte, at han ikke kunne ta ansvaret for sikkerheten min på jobben.
Så jeg ble sendt hjem med lønn.
Så skulle Arvato ringe, men det gjorde de ikke.
Og jeg skrev de referatene fra møter osv., som er på bloggen, og tok de med til politiet.
Fordi det var veldig mye mobbing fra team-leaderne på slutten der, og jeg mener det var så mye at det var ulovlig.
Og det ble også brukt ulovlige ledelsesmetoder der, fant jeg ut, i møter med T-L.
Men politiet bare sendte meg til noe som heter Citizens Advice Bureau.
Og de har bare surra, altså de sendte meg til noen dyre advokater, som de måtte ha skjønt at ikke kunne hjelpe meg, siden jeg jo ikke jobbet på Arvato lengre, men måtte finne meg ny jobb.
Så da var det ikke så mye som skjedde angående det.
Jeg har prøvd å få kontakt med Marianne også, siden hun jo var T-L der, og også hadde snøring på hva som foregikk der, angående de ulovlige ledelsesmetodene der osv.
Men det har jeg ikke klart.
Men sånn er det.
Takk for svar i hvertfall.
Sorry at jeg skriver masse meldinger hele tida.
Det går jo ikke så bra med Liverpool, så det er kanksje dårlig gjort av meg, å gjøre deg enda mer deppa.
Men sånn er det.
Beklager det.
Takk for svar i hvertfall, så det blir det spennende å se hvor mye Liverpool taper mot Inter Milan, eller AC Milan, eller hvem det var, seinere denne uka.
Erik - I dag
- 03:37Erik Ribsskog
Hei Karianne,
så på vennelista di at du kjenner en Ragnhildsløkken.
Jeg var på samme lag som en Stig Ragnhildsløkken i militæret, (geværkompaniet, Terningmoen, i Elverum).
Har også vært på flere rep-øvelser, på Terningmoen, (med mob-hæren og HV), så er litt kjent, i Elverum, (var der jo et år fra juli 1992).
Vi hadde en troppsjef Sverre Frøshaug først og så en troppsjef Bjørn, som jeg har glemt etternavnet til, men han ble kalt 'Kalesj-Bjørn' i Elverum, sa Ragnhildsløkken.
Jeg har også hatt en stefar ved navn Arne Thormod Thomassen som var forlovet med ei Anne Edvartsen, fra Vestre Gran, hvis det er noe kjent.
Ble tulla med i masse arvesaker osv., mens jeg bodde i England, så bor nå i Bærum, og blir fortsatt tulla med, i arbeidssaker og arvesaker osv., osv.
En Bekklund fra Hedmark viste meg en gang dattera til Mengele, (Dr. Elle), på diskoteket Alexis, mens jeg avtjente førstegangstjenesten, forresten.
Skulle ikke du jobbe, for en kar, som arrangerte fotballreiser?
Jeg husker at du viste meg 'heimen' din i Liverpool, den siste dagen din, på Arvato.
Du bodde i retning av Warrington?
Hva het den bydelen igjen?
Det var en rolig bydel, vel.
Var det Croxteth?
Bare lurte.
Den samme ferien, da du sluttet, på Arvato, så jobbet jeg mye ekstra, for alle Carphone Warehouse-folka tok også juleferie.
Så til slutt så var det bare meg igjen.
Men Jill hadde visst sletta nesten halvparten av timene mine, for den uka/ferien, sa Marianne Høksaas, på nyåret.
Kan du sjekke med Jill, (som jeg så på vennelista di), om det stemmer?
For lurte på om det var Jill eller Marianne som tuller.
De engelske lederne, (som Chris Baines), begynte muligens å tulle med meg, etter denne ferien.
For det ble noe surr, etter at Michael kom tilbake, på nyttårsaften.
Jeg klarte ikke å avtale ordentlig med han, hvem som skulle jobbe tidlig, på første nyttårsdag, (for både Michael og meg var satt opp, til å jobbe seint, den dagen vel).
Så ingen svarte telefonene, de to-tre første timene, på første nyttårsdag, i 2006, da.
(Hvis ikke det var noen på Arvato Tyskland MSPA som svarte telefoner der, da).
På forhånd takk for eventuelt svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
