Den arbeidsoppgaven, som onkel Martin satt meg til, den siste dagen, på Løvås.
(På 35 års-dagen min, 25. juli 2005).
Det var å flytte noen store steiner, (var det vel), under låvebrua.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at onkel Martin, han kjørte rundt, med en brosjyre, om noe slags sinnsykdom, i bilen, (husker jeg).
(Den brosjyra, lå 'stukket inn', mellom to seter, foran i bilen, vel.
Noe sånt).
Og dette, fikk meg til å lure på, (husker jeg), om onkel Martin, hadde prata, med psykolog Silke, (om meg), bak min rygg.
Og at psykolog Silke, da hadde gitt onkel Martin, den brosjyren, i et slags 'hemmelig' møte, (eller noe i den duren).
Hm.
(Men jeg fikk meg ikke, til å spørre, om dette).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En av de siste ukene, som jeg bodde, på Løvås.
Så jobba jeg med, å grave grøfter, (var det vel), borte på enga.
Og mens jeg jobbet, med dette.
Så dukket onkel Martin opp, sammen med sin datter Liv-Kristin Sundheim, (som egentlig bodde, hos sin mor Kari Sundheim, i Ås, og som var på feriebesøk, på gården), på enga.
Og da, så snakket de om noe, (som jeg overhørte litt av), mens de gikk over enga, på vei bort, til den delen av enga, hvor jeg jobbet.
Disse snakket om noe, som jeg ikke hørte alt av.
Men jeg hørte det, at Liv-Kristin sa, (om meg vel), at: 'Har han ikke driv da?'.
(Noe sånt).
Og da sa onkel Martin, at: 'Jo, du ser jo det nå'.
(Noe sånt).
Så dette var en rar episode, må jeg si.
Det var som, at Liv-Kristin var bekymret og/eller alvorlig, (må man vel si).
Og hun spurte vel onkel Martin, om hvorfor noe skulle skje, før han sa noe, om at jeg manglet driv, (eller noe i den duren), da.
(Kunne det virke som for meg, ihvertfall).
Noe sånt, var det vel antagelig, som ble sagt, før de setningene, som jeg hørte, mer tydelig, (og som jeg har sitert ordrett, (sånn som jeg mener, at jeg hørte det, ihvertfall), ovenfor).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg bodde, på Løvås.
Så var det sånn, at en kveld, som jeg satt, i hytta/'skuret' mitt, (våren/sommeren 2005).
Så var det plutselig, ei sjokkert NRK-dame, på TV-en, (husker jeg).
For kong Harald, var innlagt, på sykehus.
(Noe sånt).
Det var noe, med en operasjon, som hadde gått galt, (var det vel).
(En operasjon, som det hadde stått om, i avisa, vel).
Men NRK forklarte ikke, hva som hadde gått galt, (under denne operasjonen).
Men nyhetsdama, så rimelig rar ut, i trynet da, (sånn som jeg husker det).
Så dette var en litt merkelig episode da, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Dagbladet, (som jeg pleide å be, onkel Martin, om å kjøpe med, for meg).
(For det var rimelig kjedelig, på gården, (må man vel si), siden at jeg ikke hadde egen internett-linje der, for eksempel).
De hadde en slags føljetong, som het: 'Kongepudler', (en slags bok vel), som fulgte med avisa, hver dag, denne våren/sommeren, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
onsdag 13. januar 2016
Min Bok 9 - Kapittel 1: Kristiansand
Det var vel sånn, at hotellet, (som jeg lå, like ved der bussen, (fra Larvik), stoppet), ikke hadde bank-terminal.
(Noe sånt).
Så jeg gikk, i en minibank, (rundt hjørnet, var det vel), og tok ut noen penger, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det må ha vært, min DNB-konto, som jeg brukte, på den tida, (vil jeg nok tippe på).
Og hotellet, het vel, Hotel Skagerak, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde bare de klærna, som jeg gikk i.
Og jeg hang opp sokkene til tørk, (på badet), husker jeg.
Siden at de hadde blitt våte, når jeg løp, gjennom skogen, til Mille-Marie Treschow, tidligere den dagen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tenkte, at jeg skulle ta meg en øl, i minibaren.
Men da jeg tok en slurk, av øl-en, så måtte jeg spytte innholdet ut, i vasken, på badet, (husker jeg).
(Noe sånt).
For noen hadde tømt ut øl-en, og erstattet innholdet, med vann, (eller noe i den duren), virka det som.
(Før de hadde satt på korken igjen, (på flasken), på finurlig vis.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg måtte trekke for gardinene, (til hotellrommet), husker jeg.
For vinduet/vinduene vendte inn, mot et slags personalrom, (eller noe i den duren), for hotellets ansatte.
(Noe sånt).
Så det var omtrent som på Kiel-ferja, (som jeg dro, med ifjor, (altså i 2015)), da vinduene, på lugaren min, vendte inn, mot skipets handlegate.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dagen etter, så sjekket jeg ut av hotellet, og klaget over det, med ølflasken, (husker jeg).
Jeg gikk bort til en kai der, (som lå, cirka et steinkast, unna hotellet), og la der fra meg den kniven, som jeg hadde tatt med, (for å ha, i selvforsvar), fra låven, på Løvås, dagen før.
Og så ringte jeg, til Magne Winnem, (husker jeg).
Magne Winnem, fortalte meg det, at han hadde kontaktet politiet.
(Selv om jeg hadde bedt han, om å vente, med det).
Eller, grunnen til at jeg ringte Winnem.
Var vel det, at jeg han hadde sendt meg en tekstmelding, hvor han skrev, at han hadde kontaktet politiet.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg bestilte en billett, til Hirtshals, med en Color Line-ferje, som gikk, fra like ved hotellet, (husker jeg).
Og jeg gikk også til en frisør, og klippet håret og stusset skjegget, (husker jeg).
(Og de stusset vel til og med, hårene inni ørene mine, hvis jeg ikke husker helt feil.
Noe sånt).
Og jeg kjøpte et eller to kontantkort, til mobilen min, i en matbutikk, som lå, like ved hotellet, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
(Noe sånt).
Så jeg gikk, i en minibank, (rundt hjørnet, var det vel), og tok ut noen penger, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det må ha vært, min DNB-konto, som jeg brukte, på den tida, (vil jeg nok tippe på).
Og hotellet, het vel, Hotel Skagerak, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde bare de klærna, som jeg gikk i.
Og jeg hang opp sokkene til tørk, (på badet), husker jeg.
Siden at de hadde blitt våte, når jeg løp, gjennom skogen, til Mille-Marie Treschow, tidligere den dagen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tenkte, at jeg skulle ta meg en øl, i minibaren.
Men da jeg tok en slurk, av øl-en, så måtte jeg spytte innholdet ut, i vasken, på badet, (husker jeg).
(Noe sånt).
For noen hadde tømt ut øl-en, og erstattet innholdet, med vann, (eller noe i den duren), virka det som.
(Før de hadde satt på korken igjen, (på flasken), på finurlig vis.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg måtte trekke for gardinene, (til hotellrommet), husker jeg.
For vinduet/vinduene vendte inn, mot et slags personalrom, (eller noe i den duren), for hotellets ansatte.
(Noe sånt).
Så det var omtrent som på Kiel-ferja, (som jeg dro, med ifjor, (altså i 2015)), da vinduene, på lugaren min, vendte inn, mot skipets handlegate.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dagen etter, så sjekket jeg ut av hotellet, og klaget over det, med ølflasken, (husker jeg).
Jeg gikk bort til en kai der, (som lå, cirka et steinkast, unna hotellet), og la der fra meg den kniven, som jeg hadde tatt med, (for å ha, i selvforsvar), fra låven, på Løvås, dagen før.
Og så ringte jeg, til Magne Winnem, (husker jeg).
Magne Winnem, fortalte meg det, at han hadde kontaktet politiet.
(Selv om jeg hadde bedt han, om å vente, med det).
Eller, grunnen til at jeg ringte Winnem.
Var vel det, at jeg han hadde sendt meg en tekstmelding, hvor han skrev, at han hadde kontaktet politiet.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg bestilte en billett, til Hirtshals, med en Color Line-ferje, som gikk, fra like ved hotellet, (husker jeg).
Og jeg gikk også til en frisør, og klippet håret og stusset skjegget, (husker jeg).
(Og de stusset vel til og med, hårene inni ørene mine, hvis jeg ikke husker helt feil.
Noe sånt).
Og jeg kjøpte et eller to kontantkort, til mobilen min, i en matbutikk, som lå, like ved hotellet, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Jeg sendte en e-post til Conecto
Erik Ribsskog
Gjelder sak nummer 278185 Ref1 33710 mellom Erik Løvenbalk Ribsskog (skyldner) og SpareBank 1 Gruppen Finans AS (fordringshaver) |
Erik Ribsskog | Wed, Jan 13, 2016 at 9:47 AM | ||||
To: Davidsson Rene Sigurdur
Cc:
namsfogd.askerogbaerum@politiet.no, Lindorff Kundesenter
| |||||
|
Min Bok 8 - Kapittel 58: Fler erindringer fra Løvås III
En av de første arbeidsoppgavene, som jeg fikk, på Løvås.
Det var, å kveile ut, et cirka hundre meter langt, (må det vel ha vært), synketau, (som onkel Martin kalte det).
Dette var et tau, som hadde ligget på låven vel, (av en eller annen grunn).
Og dette var en tung jobb, siden at det var metall, innerst i tauet, (husker jeg).
(Og tauet, var også rimelig møkkete, husker jeg.
Som om det hadde ligget, under vann, eller noe i den duren.
Så jeg brukte vel arbeidshansker, mens jeg drev, med dette arbeidet.
Noe sånt).
Og jeg måtte legge dette tauet, bortover i 'Enga-veien', mens jeg kveilet det ut, (siden at det var, som noe spagetti da), husker jeg.
(Før jeg kveilet tauet sammen igjen, på 'ordentlig' vis, (må man vel si), etter at jeg hadde løsnet, ut flokene, i det).
Og onkel Martin, la vel så det tauet, tilbake igjen, på låven.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så var naboen, som bodde over enga, (en kar, i 60-åra, eller noe sånt vel, som også muligens var nazist, (lurer jeg på, om onkel Martin sa)), på besøk, på gården, da jeg stod opp, (mener jeg å huske).
Han satt sammen, med onkel Martin og Grete, på en 'ute-plass', like ved hytta/'skuret' mitt, (husker jeg).
(Og dette var vel en nabo, som brukte boligen, som fritidsbolig.
Mener jeg å huske, at onkel Martin, en gang sa.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg flytta til gården, så hadde virka som, (for meg), at alle de tre ungene til Grete, liksom var en 'gjeng', da.
Men etterhvert, så ble det vel mer sånn, (muligens fordi at Andrea, (som var eldst av ungene til Grete), ble konfirmert), at Isa og Risto, liksom ble, et 'radarpar', da.
(Noe sånt).
En av de første dagene, som jeg bodde, på gården, (var det vel muligens).
Så var jeg, borte på/ved enga, (husker jeg).
Og det var varmt, i sola, (sånn som jeg husker det).
Så jeg kunne ligge, og slappe av litt der, vel.
(Noe sånt).
Og Risto og Isa, dukka plutselig opp der, da.
Med noen pølser, (eller om det var noe annen mat), fra Grete, (var det vel).
Og da, så måtte jeg, få fyr på et bål der, (ved enga), husker jeg.
(For å få varmet maten, da).
Og dette hadde jeg noen ganger gjort, mens jeg var, i militæret, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 3), så dette husket jeg enda.
Og det var vel sånn, at Isa og Risto, også spiste noen pølser, (eller hva det var), sammen med meg, (på/ved enga).
(Noe sånt).
Og Isa, (som gikk i femte-sjette klasse vel, men så yngre ut, må man vel si), begynte og hoppe opp og ned, (eller om hun viftet med armene, eller noe i den duren), mens hu sa til Risto, at hu ville bli der lenger, (eller noe sånt), mener jeg å huske.
(For hu trivdes vel, i sola, da.
Noe sånt).
Før disse 'småttingene', forsvant bort igjen, til gården, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, mens jeg jobba, borte på/ved enga.
Så ringte jeg, til Magne Winnem, (på mobilen), om et eller annet, (husker jeg).
Og da var det sånn, at jeg plutselig så/hørte, at dette 'radarparet', (Isa og Risto), dreiv og gikk bortover, nesten i toppen, av åsryggen, (over enga), mens de prata sammen, og vel spionerte, på meg, (kunne det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Grete og Martin og dem, en gang, (våren/sommeren 2005), dro meg med, for å grille pølser, oppå en høyde, som lå på eiendommen.
Og det var muligens, fordi at det var pinse, (eller noe sånt).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Grete og Martin, en gang, (sommeren 2005), kjøpte rottegift, (mener jeg å huske).
Og så ville Martin drikke kaffe, sammen med meg, i hagen, (bak 'hoved-huset'), da.
Men så gikk Martin inn i huset.
Og kaffen smakte litt rart, (husker jeg, at jeg syntes).
Så jeg bare helte ut kaffen, og lot som, at jeg hadde drukket den da, (husker jeg).
(For jeg mistenkte nok, at Grete og Martin, muligens hadde hatt rottegift, oppi kaffen min, da.
For det var liksom, en ganske anspent stemning, på gården, i perioder, (for å si det sånn).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn.
At en gang, som Grete og Martin, ikke var på gården, (av en eller annen grunn).
Så kom Andrea, (var det vel), på døra, (i hytta/'skuret' mitt).
Og sa fra, om at det var mat, da.
Og da hadde ungene til Grete, (nemlig Andrea, Isa og Risto), som alle var, i alderen 12-15 år, vel.
De hadde da, laget middag selv, (mener jeg å huske).
Og de hadde også, laget mat, til meg da, (sånn som jeg husker det).
Så disse ungene til Grete, kunne også være flinke, (og oppføre seg ganske voksent da), for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at psykolog Silke, hun spurte meg, (noen ganger), om det hendte, at jeg tok pauser, mens jeg jobba.
(Noe sånt).
Og det hadde jo hendt mye, under 'Min Bok 7-tida'.
Så jeg måtte innrømme, at det var sånn, at jeg noen ganger, tok pauser, i det kjedelige 'idiot-arbeidet', på gården.
For jeg fikk kanskje, noen slags 'flashbacks', fra 'hotell-tida', (i Min Bok 7), da.
(Noe sånt).
Og det var vel også sånn, at jeg også tenkte på, den alvorlige situasjonen, som jeg var oppi.
(Jeg hadde jo overhørt, at jeg var forfulgt, av 'mafian', osv.
Og jeg skulle jo egentlig finne ut, hva jeg skulle gjøre, fremover.
Og ikke drive, med masse 'idiot-arbeid', liksom).
Men det er mulig, at psykolog Silke, er så 'tysk', liksom.
At hu mente, at dette med å jobbe, på gården, liksom var det, som jeg alltid hadde drevet med.
(Noe sånt).
Og ville ha det til, at det da, var noe galt med meg, siden at jeg ikke alltid tok, dette arbeidet, (på gården), like seriøst da, (for å si det sånn).
(Selv om jeg vel også tenkte på det, at jeg hjalp Grete og Martin og dem.
Med å få rydda/fiksa gården/eiendommen.
Noe som vel, har medvirket til, at Grete, fikk mye mer penger, for gården, da hun solgte den, (enn det hun betalte for den, ikke så mange år tidligere).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Psykolog Silke, spurte meg også, (av en eller annen grunn), om jeg hadde lyst til å bo litt, på et sted, (muligens et slags feriested), som Psykiatrien i Vestfold, eide/disponerte.
Men det syntes jeg, at ble som noe institusjonelt.
Så det hadde jeg ikke lyst til, (forklarte jeg, til psykolog Silke).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var, å kveile ut, et cirka hundre meter langt, (må det vel ha vært), synketau, (som onkel Martin kalte det).
Dette var et tau, som hadde ligget på låven vel, (av en eller annen grunn).
Og dette var en tung jobb, siden at det var metall, innerst i tauet, (husker jeg).
(Og tauet, var også rimelig møkkete, husker jeg.
Som om det hadde ligget, under vann, eller noe i den duren.
Så jeg brukte vel arbeidshansker, mens jeg drev, med dette arbeidet.
Noe sånt).
Og jeg måtte legge dette tauet, bortover i 'Enga-veien', mens jeg kveilet det ut, (siden at det var, som noe spagetti da), husker jeg.
(Før jeg kveilet tauet sammen igjen, på 'ordentlig' vis, (må man vel si), etter at jeg hadde løsnet, ut flokene, i det).
Og onkel Martin, la vel så det tauet, tilbake igjen, på låven.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så var naboen, som bodde over enga, (en kar, i 60-åra, eller noe sånt vel, som også muligens var nazist, (lurer jeg på, om onkel Martin sa)), på besøk, på gården, da jeg stod opp, (mener jeg å huske).
Han satt sammen, med onkel Martin og Grete, på en 'ute-plass', like ved hytta/'skuret' mitt, (husker jeg).
(Og dette var vel en nabo, som brukte boligen, som fritidsbolig.
Mener jeg å huske, at onkel Martin, en gang sa.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg flytta til gården, så hadde virka som, (for meg), at alle de tre ungene til Grete, liksom var en 'gjeng', da.
Men etterhvert, så ble det vel mer sånn, (muligens fordi at Andrea, (som var eldst av ungene til Grete), ble konfirmert), at Isa og Risto, liksom ble, et 'radarpar', da.
(Noe sånt).
En av de første dagene, som jeg bodde, på gården, (var det vel muligens).
Så var jeg, borte på/ved enga, (husker jeg).
Og det var varmt, i sola, (sånn som jeg husker det).
Så jeg kunne ligge, og slappe av litt der, vel.
(Noe sånt).
Og Risto og Isa, dukka plutselig opp der, da.
Med noen pølser, (eller om det var noe annen mat), fra Grete, (var det vel).
Og da, så måtte jeg, få fyr på et bål der, (ved enga), husker jeg.
(For å få varmet maten, da).
Og dette hadde jeg noen ganger gjort, mens jeg var, i militæret, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 3), så dette husket jeg enda.
Og det var vel sånn, at Isa og Risto, også spiste noen pølser, (eller hva det var), sammen med meg, (på/ved enga).
(Noe sånt).
Og Isa, (som gikk i femte-sjette klasse vel, men så yngre ut, må man vel si), begynte og hoppe opp og ned, (eller om hun viftet med armene, eller noe i den duren), mens hu sa til Risto, at hu ville bli der lenger, (eller noe sånt), mener jeg å huske.
(For hu trivdes vel, i sola, da.
Noe sånt).
Før disse 'småttingene', forsvant bort igjen, til gården, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, mens jeg jobba, borte på/ved enga.
Så ringte jeg, til Magne Winnem, (på mobilen), om et eller annet, (husker jeg).
Og da var det sånn, at jeg plutselig så/hørte, at dette 'radarparet', (Isa og Risto), dreiv og gikk bortover, nesten i toppen, av åsryggen, (over enga), mens de prata sammen, og vel spionerte, på meg, (kunne det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Grete og Martin og dem, en gang, (våren/sommeren 2005), dro meg med, for å grille pølser, oppå en høyde, som lå på eiendommen.
Og det var muligens, fordi at det var pinse, (eller noe sånt).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Grete og Martin, en gang, (sommeren 2005), kjøpte rottegift, (mener jeg å huske).
Og så ville Martin drikke kaffe, sammen med meg, i hagen, (bak 'hoved-huset'), da.
Men så gikk Martin inn i huset.
Og kaffen smakte litt rart, (husker jeg, at jeg syntes).
Så jeg bare helte ut kaffen, og lot som, at jeg hadde drukket den da, (husker jeg).
(For jeg mistenkte nok, at Grete og Martin, muligens hadde hatt rottegift, oppi kaffen min, da.
For det var liksom, en ganske anspent stemning, på gården, i perioder, (for å si det sånn).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn.
At en gang, som Grete og Martin, ikke var på gården, (av en eller annen grunn).
Så kom Andrea, (var det vel), på døra, (i hytta/'skuret' mitt).
Og sa fra, om at det var mat, da.
Og da hadde ungene til Grete, (nemlig Andrea, Isa og Risto), som alle var, i alderen 12-15 år, vel.
De hadde da, laget middag selv, (mener jeg å huske).
Og de hadde også, laget mat, til meg da, (sånn som jeg husker det).
Så disse ungene til Grete, kunne også være flinke, (og oppføre seg ganske voksent da), for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at psykolog Silke, hun spurte meg, (noen ganger), om det hendte, at jeg tok pauser, mens jeg jobba.
(Noe sånt).
Og det hadde jo hendt mye, under 'Min Bok 7-tida'.
Så jeg måtte innrømme, at det var sånn, at jeg noen ganger, tok pauser, i det kjedelige 'idiot-arbeidet', på gården.
For jeg fikk kanskje, noen slags 'flashbacks', fra 'hotell-tida', (i Min Bok 7), da.
(Noe sånt).
Og det var vel også sånn, at jeg også tenkte på, den alvorlige situasjonen, som jeg var oppi.
(Jeg hadde jo overhørt, at jeg var forfulgt, av 'mafian', osv.
Og jeg skulle jo egentlig finne ut, hva jeg skulle gjøre, fremover.
Og ikke drive, med masse 'idiot-arbeid', liksom).
Men det er mulig, at psykolog Silke, er så 'tysk', liksom.
At hu mente, at dette med å jobbe, på gården, liksom var det, som jeg alltid hadde drevet med.
(Noe sånt).
Og ville ha det til, at det da, var noe galt med meg, siden at jeg ikke alltid tok, dette arbeidet, (på gården), like seriøst da, (for å si det sånn).
(Selv om jeg vel også tenkte på det, at jeg hjalp Grete og Martin og dem.
Med å få rydda/fiksa gården/eiendommen.
Noe som vel, har medvirket til, at Grete, fikk mye mer penger, for gården, da hun solgte den, (enn det hun betalte for den, ikke så mange år tidligere).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Psykolog Silke, spurte meg også, (av en eller annen grunn), om jeg hadde lyst til å bo litt, på et sted, (muligens et slags feriested), som Psykiatrien i Vestfold, eide/disponerte.
Men det syntes jeg, at ble som noe institusjonelt.
Så det hadde jeg ikke lyst til, (forklarte jeg, til psykolog Silke).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sendte en e-post til Namsfogden
Erik Ribsskog
PS.
Her er vedleggene:
Klage/Fwd: Klage på Nordea og Aktiv Kapital/Fwd: Anmerkning i kredittregister |
Erik Ribsskog | Wed, Jan 13, 2016 at 2:40 AM | |
To: namsfogd.askerogbaerum@politiet.no
Cc:
Lindorff Kundesenter
| ||
|
PS.
Her er vedleggene:
Jeg sendte en e-post til Lindorff
Erik Ribsskog
RE: 24624958 |
Erik Ribsskog | Wed, Jan 13, 2016 at 12:26 AM | |
To: Lindorff Kundesenter
Cc:
namsfogd.askerogbaerum@politiet.no, rene.davidsson@conecto.no,
conecto@conecto.no, "Cc: PF_DL_Fakturaadministrasjon"
| ||
|