Like ved International Inn, så lå det, et universitet, som het John Moore, (husker jeg).
Og der, så hadde de benker osv., som jeg noen gang satt i, og ringte, til Norge, (husker jeg).
(Jeg ringte blant annet den britiske ambassaden i Oslo, (og spurte om noe), husker jeg.
Og jeg ringte også Nordea, blant annet).
Og det var vel antagelig, fordi at jeg hadde studert, ved University of Sunderland, ikke så lenge før, at jeg følte meg litt hjemme, utafor dette universitetet, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, så syntes jeg, at det ble vanskelig, å liksom, få være i fred, (uten å ha masse folk rundt meg), når jeg skulle ringe, (fra utafor John Moores University), da.
(Noe sånt).
Og derfor, så gikk jeg litt rundt, i området, og fant etterhvert, en plen, (utafor et boligkompleks), hvor det var mulig, å få være litt, i fred, da.
(Dette var, ikke så langt unna, et annet universitet, som het University of Liverpool.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også sånn, at en kveld, som jeg ønsket, å få være litt i fred, (fra de andre, på hostellet).
(Noe sånt).
Så gikk jeg bort, til den plenen, da.
Og da var det sånn, at når jeg skulle gå tilbake igjen, til hostellet.
Så møtte jeg, ei britisk 'gate-tøse', som spurte, om jeg skulle ha, noe morsomt, da.
(Noe sånt).
Og jeg pleide å drikke øl, mens jeg satt, i lounge-en, (og så på TV), på det hostellet.
Så jeg var kanskje litt full da, og gikk med, på dette tilbudet.
Og da klagde hu hora, på at hu fikk et kjønnshår, i munnen, (husker jeg).
Og det var fordi, at jeg kun hadde, de klærna, som jeg rømte fra Løvås i, (stort sett), da.
Eller, jeg kjøpte vel noen nye klær, (mens jeg fortsatt hadde, en god del penger).
Og jeg dusja også, hver morgen.
Men jeg fikk ikke vaska klær, så ofte, mens jeg bodde, på dette herberget.
Men etter denne episoden, (med hu gate-hora), så fant jeg, (ved å søke på nettet, fra hostellet sin internett-kafe), et myntvaskeri, (som lå, ikke så langt unna hostellet), hvor jeg fikk vasket tøy, (ihvertfall en gang), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også, at jeg satt utafor John Moores, og lurte på, om jeg skulle flytte, til Mandeville Street, (eller ikke).
Og da hadde jeg vært, i Walton, og sett på rommet, til hu Taru Ojala, (fra Arvato), som skulle flytte, til Irland.
(Mens hu Taru, jobbet seinvakt, muligens.
Noe sånt).
Og den som åpna døra, (i Mandeville Street), var Melissa M'Betsa, (fra Zimbawe Rhodesia).
Og hu hadde ligget og sovet vel, (i sitt rom, i første etasje).
Og hu åpna døra, kun iført, en slags babydoll-kjole, vel.
(Noe sånt).
Og hu hadde en spyflekk, (eller noe i den duren), på kjolen sin da, (husker jeg).
(Noe sånt).
Og det lå også, mye rot/skrot, i trappa, opp mot rommet til Taru, (og de andre rommene, i andre etasje), husker jeg.
Så jeg var ikke helt sikker på, om jeg virkelig ønsket, å flytte, til Mandeville Street, da.
(Selv om det hadde vært, min norske kollega Marianne Høksaas, (på Arvato), som hadde anbefalt meg, (å flytte dit), må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Over gaten, fra John Moores University.
Så lå det, et utested, som hadde en logo, som lignet, på Munch sitt maleri 'Skrik', (husker jeg).
Og fra noen ungdommer, som var der, så mener jeg, at jeg overhørte, at de snakket, (om meg), og sa, at det bodde en australier der, (i Mandeville Street-bofellesskapet), og likevel, så ville jeg ikke flytte dit.
(Noe sånt).
Og jeg hadde også, ganske nylig, måttet tilbringe, en hel natt, utendørs.
(Og dette var etter, at jeg begynte å få, litt mindre penger.
Så da hadde jeg ikke gått, på nattklubb, for å holde varmen, liksom.
Men jeg måtte istedet, finne meg noen soveplasser, under noen busker og sånn, husker jeg.
Og da var det en ungdomsgjeng, som liksom 'svermet' rundt meg, husker jeg.
Og fra de, så mener jeg at jeg overhørte, at de eneste som ville ha meg, var de, og de brydde seg ikke, om jeg var levende eller død.
Noe sånt).
Så jeg var litt lei av, å ikke ha noe sted, å bo, liksom.
Så til slutt, så bestemte jeg meg, for å slå til, på dette tilbudet, (om å bo, i Mandeville Street), da.
(Og så hadde jeg et møte, med husverten, (og kona hans vel), i første etasje, i Mandeville Street, da.
Og Taru hadde trodd, at jeg da bare, kunne ta over, hennes kontrakt.
Men husverten godtok ikke dette, så jeg måtte skrive ny kontrakt, (med ny minimumstid da), husker jeg.
Men husleien der, (og depositumet), var bare, på cirka 200 pund, i måneden.
(Noe sånt).
Så det var ikke så utrolig dyrt, å bo der da, (for å si det sånn)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at hu australske, på hostellet, som ligna, på hu fra Mars, i Futurama.
Hu stod en kveld, (muligens en lørdagskveld), på hostellet, og sa: 'Good night', (til meg, må man vel si), flere ganger.
(Noe sånt).
Og jeg skjønte ikke, hva hu mente.
Men da sa, en ung mann, (som muligens var amerikansk vel), som også satt, i lounge-en der, (på engelsk), at hvis jeg ikke ville ligge med henne, (eller noe i den duren), så ville han det.
(Noe sånt).
Og så stakk de to avgårde, (et eller annen sted), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det var ei afrikansk dame, som begynte å sove, i lounge-en, (av en eller annen grunn).
(Noe sånt).
Så etterhvert, så ble det ikke, noe særlig artig, å bo, på dette hostellet da, (husker jeg).
Så derfor, så gikk jeg en gang heller, ned til sentrum.
(Istedet for å henge, sammen med han unge iren osv., da).
Og da, så hadde det nettopp vært om, i nyhetene, at Wayne Rooney, hadde kjøpt sex, av ei bestemor, i en kattedrakt.
(Noe sånt).
Så da tulla jeg litt, med han unge iren, (og de andre, som stod, utafor hostellet), da.
Og sa, (til dem), at jeg skulle prøve, å finne, hu bestemora til Rooney, (når de lurte på, hvor jeg skulle), da.
(Noe sånt).
Og da endte det med, at jeg gikk ned, til ved kaia der, (hvor Arvato holdt til), mens jeg sang, på gamle Beatles-sanger, (husker jeg).
(Selv om dette, vel var før, at jeg hadde hørt, om Arvato).
Så jeg ble kanskje litt rar, av å bo, på sovesal, (uten så mye privatliv), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, som jeg gikk, fra hostellet, og ned, til sentrum, (gjennom Hardman Street).
Så stod det, tre unge damer, utafor utestedet Hannahs, (hvor jeg hadde vært, sammen med han unge Iren og Margo), husker jeg.
Og jeg kom da, litt i snakk, med disse unge damene.
(For det var vel lørdagskveld.
Og jeg hadde vel drukket, noen halvlitere, da.
Noe sånt).
Og det viste seg, at disse unge damene, var bardamer, på Hannahs.
Og de stod der, i lag, med en mann, (som det vel kom fram om, at var homo).
(Noe sånt).
Og han spurte meg, om jeg ville ha, noe pizza, (som han hadde, i en papp-eske).
(Noe sånt).
Men det ville jeg ikke ha.
(For jeg var ikke vant med, at folk, spurte meg om sånt, da).
Og det endte med, at det dukket opp, en bil der.
Og så dro disse bardamene avgårde, da.
For de skulle visst, på en slags fest, (eller nachspiel), sammen med noen fotballspillere, (eller fotball-stjerner), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
torsdag 26. mai 2016
Jeg sendte en e-post til Leieboerforeningen
Erik Ribsskog
PS.
Her er vedlegget:
Oppdatering/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Ny klage/Fwd: Påske-klage/Fwd: Ny klage/Fwd: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Problemer med husvert/Fwd: Kompensasjon |
Erik Ribsskog | Thu, May 26, 2016 at 9:15 PM | |||||
To: Lars Aasen
Cc:
"post@arbeidstilsynet.no"
| ||||||
|
PS.
Her er vedlegget:

Mustafa liker ikke å ta flaskebordet

http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/05/fler-mobilbilder_36.html
PS.
Han Knut, eier visst fler Bunnpris-butikker, (la jeg merke til, for jeg søkte på nettet, etter andre Bunnpris-butikker, siden at de ansatte, på Bunnpris Bislett, lukta så vondt, sist gang jeg var der).
Så det er mulig, at det er Knut, som har vært stressa, da han skrev, denne plakaten.
(Siden at han skrev: 'Forståelse _på_ dette'.
Istedet for: 'Forståelse _for_ dette'.
Noe sånt).
Hvis ikke Knut tuller da, og vil, at 'Mustafa-medarbeiderne' hans, skal få kjeft.
(Hvem vet).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Da jeg bodde, i Jegersborggate 16, (hos mora mi), i Larvik sentrum, fra våren 1978 til høsten 1979.
Så var det ei dame, (som tok inn katta vår), som het Hjørdis Landhjem, som hadde kolonial-butikk, i nabo-kvartalet, (i Jegersborggate).
Og hu ville ikke, gi penger, for tomflasker, (husker jeg).
Men man måtte kjøpe noe, (som for eksempel godteri eller is), da.
Men den regelen, var hu aleine om, (i Larvik), sånn som jeg husker det.
Og det er vel sånn, at det finnes lover/regler, (i Norge), som sier, at butikkene, ikke kan nekte, å gi penger, for tomflasker.
Og de samme reglene, sier vel også det, at butikkene ikke kan nekte, å ta imot tomflasker.
(Noe sånt).
Men nøyaktig hva disse reglene sier, det veit jeg ikke.
(For jeg kan ikke de reglene, på rams, liksom).
Men det blir litt rart, med sånne plakater, (må jeg si).
Det blir litt 'harry' liksom, (må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mer fra Norge
I dag, (onsdag kveld), så var jeg, i Oslo, for å handle mat.
Og på Kiwi Waldemar Thranes gate, så var det ei kunde-dame, som absolutt, måtte gå i veien for meg, da jeg skulle finne noe, i den trange butikken.
Og på Rema Ila, så stod det en kar, og leste ukeblader, foran kassene.
Han stod delvis, foran køen, til den ene kassa.
Og hu kina-dama som satt der, begynte å kjefte, på kundene, og sa at de stengte, om et minutt.
Men stengetiden, det er vel tidspunktet, for når _inngangsdøra_ stenger, (mener jeg).
Og så må kundene, få lov til, å bruke den tida, som de trenger, på å handle.
Det er ikke riktig, at kundene, skal få kjeft, (fordi at de handler), mener jeg.
Da jeg jobba, på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba, fra høsten 1990 til høsten 1992), så var det ganske ofte sånn, at vi ikke fikk begynt, å telle kassene, før kanskje en halvtime, etter stengetid.
(Og en gang, så fikk vi vel ikke begynt, å telle kassa, før nærmere en time, etter stengetid.
Fordi at det var, så mange kunder, som dukka opp, før de fikk stengt butikken.
Noe sånt).
Men jeg jobba ikke, med å stenge butikken, på Matland/OBS Triaden.
Men jeg jobba, med det, (som leder), i Rimi.
(Det var spesielt, på Rimi Bjørndal, (på lørdager), som dette var aktuelt.
For der dukket det opp, ganske mange kunder, den siste timen, da).
Og da stengte jeg utgangsdøra, sånn at det ikke gikk an, å komme inn, (i butikken), ved stengetid.
(Og så stod det, en vanlig medarbeider, (ved inngangsdøra), og sa fra, til de kundene, som dukka opp, etter stengetid, at det var stengt.
Noe sånt.
Og de fikk noen ganger, lov til, å handle, hvis de ikke skulle ha så mye, (husker jeg)).
Men jeg gikk ikke å kjefta, på de kundene, som var igjen, i butikken.
(Selv om jeg fulgte med på dem, (må jeg innrømme).
For jeg måtte liksom vite, når det ikke var, fler kunder igjen, i butikken, (sånn at jeg kunne låse), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
Og på Kiwi Waldemar Thranes gate, så var det ei kunde-dame, som absolutt, måtte gå i veien for meg, da jeg skulle finne noe, i den trange butikken.
Og på Rema Ila, så stod det en kar, og leste ukeblader, foran kassene.
Han stod delvis, foran køen, til den ene kassa.
Og hu kina-dama som satt der, begynte å kjefte, på kundene, og sa at de stengte, om et minutt.
Men stengetiden, det er vel tidspunktet, for når _inngangsdøra_ stenger, (mener jeg).
Og så må kundene, få lov til, å bruke den tida, som de trenger, på å handle.
Det er ikke riktig, at kundene, skal få kjeft, (fordi at de handler), mener jeg.
Da jeg jobba, på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba, fra høsten 1990 til høsten 1992), så var det ganske ofte sånn, at vi ikke fikk begynt, å telle kassene, før kanskje en halvtime, etter stengetid.
(Og en gang, så fikk vi vel ikke begynt, å telle kassa, før nærmere en time, etter stengetid.
Fordi at det var, så mange kunder, som dukka opp, før de fikk stengt butikken.
Noe sånt).
Men jeg jobba ikke, med å stenge butikken, på Matland/OBS Triaden.
Men jeg jobba, med det, (som leder), i Rimi.
(Det var spesielt, på Rimi Bjørndal, (på lørdager), som dette var aktuelt.
For der dukket det opp, ganske mange kunder, den siste timen, da).
Og da stengte jeg utgangsdøra, sånn at det ikke gikk an, å komme inn, (i butikken), ved stengetid.
(Og så stod det, en vanlig medarbeider, (ved inngangsdøra), og sa fra, til de kundene, som dukka opp, etter stengetid, at det var stengt.
Noe sånt.
Og de fikk noen ganger, lov til, å handle, hvis de ikke skulle ha så mye, (husker jeg)).
Men jeg gikk ikke å kjefta, på de kundene, som var igjen, i butikken.
(Selv om jeg fulgte med på dem, (må jeg innrømme).
For jeg måtte liksom vite, når det ikke var, fler kunder igjen, i butikken, (sånn at jeg kunne låse), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
Jeg sendte en e-post til Aftenposten
Erik Ribsskog
Ny klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: Til generalsekretær Per Edgar Kokkvoll/Fwd: Brev fra PFU, fra 14.10. |
Erik Ribsskog | Thu, May 26, 2016 at 1:16 AM | |
To: "Berg, Ingvild"
Cc: Norsk Presseforbund
| ||
|