Marianne Høksaas sa en gang til meg, (på Arvato), mens jeg satt, og aktiverte Windows, osv.
At hu likte folk, som meg, som ikke var, som alle andre.
(Noe sånt).
For siden at jeg holdt, med Everton.
Så var jeg ikke, som alle andre liksom, (mente hu visst).
For det vanligste, (blant nordmenn og/eller Arvato MSPA-folk), var å holde, med Liverpool da, (sa Marianne Høksaas).
(Noe sånt).
Men hvorfor hu sa det her, ('utenom sammenhengen' liksom), det veit jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at like før Marianne Høksaas, (og samboer Kjell Ove Knutsen), flytta tilbake, til Norge.
Så sa Marianne Høksaas til meg, (da jeg lurte på, om de skulle flytte, til Sørlandet eller Vestlandet, kan det vel kanskje ha vært).
(Noe sånt).
At de skulle flytte, til Oslo.
Og så sa Marianne Høksaas, (til meg), at: 'Er det ikke der du har bodd, da?'.
(Noe sånt).
Så det kunne nesten virke som, at det at Marianne Høksaas flytta, til Oslo-området.
Hadde noe, med meg å gjøre, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var heller ikke sånn, at Marianne Høksaas, var en særlig populær Team Leader, (sånn som jeg husker det).
For da jeg kom på jobb, den første dagen, etter at Marianne Høksaas, hadde blitt forfremmet, til Team Leader.
Så satt de andre norske damene, (som Karianne Kynbråten og Margrethe Augestad vel), og var sure, sånn som jeg husker det.
Men jeg selv, husker at jeg syntes, at Marianne Høksaas, var veldig flink, til å forklare ting.
For det var et eller annet, som jeg lurte på, den første tida, som jeg jobba, på Arvato.
Og da, så var det liksom ingen, som gadd, å forklare om dette, (for meg), når jeg spurte.
Før Marianne Høksaas 'plutselig', forklarte om dette emnet, (som jeg ikke husker hva var lenger), på en ordentlig og høflig måte, (mens hu til og med stod pent, (og var rett i ryggen osv.), vel.
(Noe sånt).
Men det var kanskje fordi, at det var, nettopp Marianne Høksaas, som hadde hatt ansvaret, for min opplæring, i Arvato, (den første dagen, som jeg jobba der), da.
Og et par måneder, etter den episoden, (hvor Marianne Høksaas forklarte meg, om noe jeg lurte på).
Så var det sånn, at hu ble forfremmet, til Team Leader, (husker jeg).
Og det, var hu egentlig ikke, så veldig fornøyd med, (sånn som jeg husker det).
For hu fikk visst bare, cirka 100 pund, mer i måneden, som Team Leader, (enn som vanlig ansatt), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men dette, (at Marianne Høksaas, ble Team Leader).
Det var visst bare, noe midlertidig, (eller noe, som var, på prøve), da.
For en dag, på nyåret, i 2006, (var det vel).
Så var det sånn, at Marianne Høksaas, gikk rundt og grein, (på jobb), mener jeg å huske.
(En dag, som jeg dukka opp på jobb, når jeg skulle jobbe seinvakt, vel).
Og da, så var det visst sånn, at Arvato ikke ønsket, å forlenge Team Leader-kontrakten, til Marianne Høksaas.
(Sånn som jeg forstod det).
'De tenker bare på penger', (eller noe i den duren), sa Marianne Høksaas, (da jeg spurte henne, hva som var galt).
(Noe sånt).
Men da, så skjønte ikke jeg helt, hvordan Arvato tenkte.
For 100 pund mer i måneden.
Hvor mye var det, liksom.
Og jeg syntes egentlig, at Marianne Høksaas, var flink, som Team Leader.
(Sånn som jeg husker det).
Men det er mulig, at jeg ble litt blendet, (eller noe i den duren), av hennes 'danser-kropp' osv., (eller hva det var, som hu hadde vært igjen), da.
Men det endte vel med, at Marianne Høksaas, fikk jobbe, som Team Leader, i tre måneder til.
(Noe sånt).
Før hu flytta tilbake, til Norge, (av en eller annen grunn), da.
Og den, som var Senior Team Leader, (på Arvato MSPA), på den her tida.
Det var en britisk kar, (med ganske langt og mørkt hår/helskjegg vel), som het Aidan Tippins, (husker jeg).
Og han hadde visst Marianne Høksas, noen konflikter med, (når det gjaldt, om hu skulle få fortsette, som Team Leader osv. da, sånn som jeg forstod det).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (noen uker/måneder, etter den festen, hos de svenske 'Abba-søstrene', i/ved Liverpool sitt universitetsområde).
At Margrethe Augestad, en dag sa, (mens hu satt, ved samme bord, som en hel 'haug', andre Arvato-ansatte).
At hu syntes, at det hadde blitt, så mye 'fælt', (eller noe i den duren), i Liverpool.
Så hu ville heller, begynne å jobbe, i Manchester, (fortalte hu).
(Noe sånt).
For hu kunne få seg, en mye bedre betalt jobb, (en jobb, hvor hu tjente, 20.000 pund i året cirka, var det vel), i den byen, sa hu.
For Margrethe Augestad, sa at hu skulle søke, på en jobb, (i Manchester), for Shell, (var det vel).
(Hvis det ikke var, for en annen bensinstasjon-kjede).
Og da, (sa Margrethe Augestad).
Så skulle hu, få sitte på, til Manchester, med en norsk kar, (som bodde i Liverpool), som het Bjørn, (var det vel muligens), og som pendla, mellom Liverpool og Manchester, hver dag.
(Noe sånt).
Og det var vel også sånn, at en eller to andre Arvato-ansatte, (muligens Synnøve vel), liksom ble med, Margrethe Augestad, på å bytte jobb og 'arbeidsby', på den her måten, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var også sånn, at den dagen, som Team Leader Marianne Høksaas, grein på jobb.
Så satt hennes samboer Kjell Ove Knutsen der, uten å prøve, å trøste henne, (må man vel si).
(Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).
Men det var jo sånn, at Kjell Ove Knutsen, jobba som 'vanlig' ansatt der.
Så han hadde altså, sin 'kone'/samboer, som sjef.
Så det var kanskje, en litt spesiell situasjon da, (for å si det sånn).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og det var også sånn, den første dagen, som Marianne Høksaas jobba, som Team Leader.
At hu virka, nokså nedbrutt, (som om hu trengte trøst liksom), da jeg dukka opp, på jobb, (for å jobbe seinvakt).
For de andre 'vanlige' ansatte, som jobba tidligskift, (må det vel ha vært), den dagen.
De virka rimelig sure/hatske da, (ovenfor Marianne Høksaas), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
mandag 27. juni 2016
Min Bok 10 - Kapittel 31
Etterhvert så begynte det, ei 'ny' finsk dame, som het Aniina Valtonen, på Arvato MSPA, (husker jeg).
Og da jeg, (en gang jeg satt, like ved henne, i the Cunard Building), spurte henne, om hva grunnen var, til at hu hadde flytta, til Liverpool.
Så svarte hu: 'The same reason as for everone else who moves to Liverpool: Men'.
(Noe sånt).
Så hva hu mente med det, det veit jeg ikke.
(Mente hu, at jeg liksom, hadde flytta, til Liverpool/England, på grunn av menn, liksom.
Hm).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så måtte Annina Valtonen og jeg.
Ta heisen, ned fra femte etasje, til andre etasje, i the Cunard Building, (husker jeg).
Og det var fordi, at Team Leader Line Sletvold, sendte oss, på noe opplæring, (husker jeg).
Dette var fordi, at en engelsk kommune, ved navn: East Riding of Yorkshire Council, hadde inngått en avtale, med Arvato.
Arvato skulle drive, denne kommunen, sitt sentralbord, da.
(Noe sånt).
Og da, så ønsket denne kommunen, å ha en back-up-løsning, i tilfelle, at de ikke klarte, å svare alle, (som ringte dem), i Yorkshire, (eller hvor denne Arvato-avdelingen skulle holde til), da.
(Noe sånt).
Og da, så var Aniina Valtonen og jeg, de to første, som fikk, denne spesielle opplæringen, vel.
(Noe sånt).
Og da, så måtte Aniina Valtonen og jeg, late som, at vi svarte, på telefoner, fra innbyggere, i denne kommunen, (East Riding of Yorkshire Council), da.
Så en dame og en mann, (fra denne kommunen vel), spurte oss, en del spørsmål da, (som vi måtte svare på, på en høflig/ordentlig måte, på engelsk).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter denne kursingen/opplæringen, så fikk Aniina Valtonen og jeg, hver vår East Riding of Yorkshire Council-mappe/perm, da.
Og på den permen, så var det klistret, en slags grønn maskot, (med 'bustehue' og svarte øyne), vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg kan ikke huske, å ha sett, den maskoten, blant papirene/permene, til noen andre, av mine kolleger, på Arvato MSPA.
Så det er mulig, at det kun var, Aniina Valtonen og jeg, som fikk, denne spesielle opplæringen, (fra East Riding of Yorkshire Council), da.
(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også sånn, at jeg aldri fikk, en eneste telefon, fra East Riding of Yorkshire Council, (innimellom Microsoft-telefonene), husker jeg.
(I de resterende månedene, som jeg jobba, for Arvato).
Så dette, (at Aniina Valtonen og jeg, fikk denne spesielle East Riding of Yorkshire Council-opplæringen), må nesten sies, å ha vært, noen slags 'merksnodige' greier, mistenker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (på Arvato), at jeg vel kjedet meg litt, etterhvert der.
(Noe sånt).
Og siden at Judith Godwin, hadde begynt, å lære seg, å snakke finsk, (var det vel).
Så spurte jeg vel, hu Aniina Valtonen, om hvordan man sa, de finske tallene, da.
(Noe sånt).
For noen ganger, så måtte norske/'ikke-finske' folk svare, på finske samtaler, da.
(Som i juleferien.
Da jeg 'plutselig' var, den eneste agenten, som jobbet, på flere skift).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker ennå, noen av disse finske tallene, vel.
Det var yksi, kaksi, kolme, nelja.
(Noe sånt).
Og det var de fire første tallene, da.
(Noe sånt).
Og jeg lærte meg også, de resterende tallene.
(Altså alle tallene, fra 0 til 9).
Men de andre tallene, har jeg glemt nå.
Unntatt null, som vel heter: 'Nolla', (på finsk).
(Noe sånt).
Så tallet null, har muligens finnene fått, fra svensk da, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var også sånn, (en tid etter dette vel), på Arvato.
At en av de norske Team Leader-ne, (var det vel), delte ut, et ark, hvor det stod, de fonetiske alfabetene, som ble brukt, i de forskjellige landene.
(Noe sånt).
Og en gang, som jeg, (av en eller annen grunn), svarte på, en finsk samtale, (på engelsk).
Så brukte jeg, det finske fonetiske alfabetet da, (husker jeg).
(For å lese opp aktiveringskoden, da.
Må det vel ha vært).
Og da, så var det sånn, at det var så mange forskjellige fonetiske alfabet, å lære seg, (på en gang), liksom.
Så når jeg skulle si: 'S', (i en finsk samtale), så sa jeg 'S for Sari', (husker jeg).
For jeg ble jo sammen med, (må man vel si), ei finsk dame, som het Sari Arokivi, i Brighton, sommeren 1989, (var det vel).
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Men da forstod ikke, han finnen, (som ringte inn, for å aktivere Windows), hva jeg mente, (sånn som jeg husker det).
Så jeg måtte liksom finne fram, det finske fonetiske alfabetet, da.
For å få fullført samtalen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
Og da jeg, (en gang jeg satt, like ved henne, i the Cunard Building), spurte henne, om hva grunnen var, til at hu hadde flytta, til Liverpool.
Så svarte hu: 'The same reason as for everone else who moves to Liverpool: Men'.
(Noe sånt).
Så hva hu mente med det, det veit jeg ikke.
(Mente hu, at jeg liksom, hadde flytta, til Liverpool/England, på grunn av menn, liksom.
Hm).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så måtte Annina Valtonen og jeg.
Ta heisen, ned fra femte etasje, til andre etasje, i the Cunard Building, (husker jeg).
Og det var fordi, at Team Leader Line Sletvold, sendte oss, på noe opplæring, (husker jeg).
Dette var fordi, at en engelsk kommune, ved navn: East Riding of Yorkshire Council, hadde inngått en avtale, med Arvato.
Arvato skulle drive, denne kommunen, sitt sentralbord, da.
(Noe sånt).
Og da, så ønsket denne kommunen, å ha en back-up-løsning, i tilfelle, at de ikke klarte, å svare alle, (som ringte dem), i Yorkshire, (eller hvor denne Arvato-avdelingen skulle holde til), da.
(Noe sånt).
Og da, så var Aniina Valtonen og jeg, de to første, som fikk, denne spesielle opplæringen, vel.
(Noe sånt).
Og da, så måtte Aniina Valtonen og jeg, late som, at vi svarte, på telefoner, fra innbyggere, i denne kommunen, (East Riding of Yorkshire Council), da.
Så en dame og en mann, (fra denne kommunen vel), spurte oss, en del spørsmål da, (som vi måtte svare på, på en høflig/ordentlig måte, på engelsk).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter denne kursingen/opplæringen, så fikk Aniina Valtonen og jeg, hver vår East Riding of Yorkshire Council-mappe/perm, da.
Og på den permen, så var det klistret, en slags grønn maskot, (med 'bustehue' og svarte øyne), vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg kan ikke huske, å ha sett, den maskoten, blant papirene/permene, til noen andre, av mine kolleger, på Arvato MSPA.
Så det er mulig, at det kun var, Aniina Valtonen og jeg, som fikk, denne spesielle opplæringen, (fra East Riding of Yorkshire Council), da.
(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også sånn, at jeg aldri fikk, en eneste telefon, fra East Riding of Yorkshire Council, (innimellom Microsoft-telefonene), husker jeg.
(I de resterende månedene, som jeg jobba, for Arvato).
Så dette, (at Aniina Valtonen og jeg, fikk denne spesielle East Riding of Yorkshire Council-opplæringen), må nesten sies, å ha vært, noen slags 'merksnodige' greier, mistenker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (på Arvato), at jeg vel kjedet meg litt, etterhvert der.
(Noe sånt).
Og siden at Judith Godwin, hadde begynt, å lære seg, å snakke finsk, (var det vel).
Så spurte jeg vel, hu Aniina Valtonen, om hvordan man sa, de finske tallene, da.
(Noe sånt).
For noen ganger, så måtte norske/'ikke-finske' folk svare, på finske samtaler, da.
(Som i juleferien.
Da jeg 'plutselig' var, den eneste agenten, som jobbet, på flere skift).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker ennå, noen av disse finske tallene, vel.
Det var yksi, kaksi, kolme, nelja.
(Noe sånt).
Og det var de fire første tallene, da.
(Noe sånt).
Og jeg lærte meg også, de resterende tallene.
(Altså alle tallene, fra 0 til 9).
Men de andre tallene, har jeg glemt nå.
Unntatt null, som vel heter: 'Nolla', (på finsk).
(Noe sånt).
Så tallet null, har muligens finnene fått, fra svensk da, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var også sånn, (en tid etter dette vel), på Arvato.
At en av de norske Team Leader-ne, (var det vel), delte ut, et ark, hvor det stod, de fonetiske alfabetene, som ble brukt, i de forskjellige landene.
(Noe sånt).
Og en gang, som jeg, (av en eller annen grunn), svarte på, en finsk samtale, (på engelsk).
Så brukte jeg, det finske fonetiske alfabetet da, (husker jeg).
(For å lese opp aktiveringskoden, da.
Må det vel ha vært).
Og da, så var det sånn, at det var så mange forskjellige fonetiske alfabet, å lære seg, (på en gang), liksom.
Så når jeg skulle si: 'S', (i en finsk samtale), så sa jeg 'S for Sari', (husker jeg).
For jeg ble jo sammen med, (må man vel si), ei finsk dame, som het Sari Arokivi, i Brighton, sommeren 1989, (var det vel).
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Men da forstod ikke, han finnen, (som ringte inn, for å aktivere Windows), hva jeg mente, (sånn som jeg husker det).
Så jeg måtte liksom finne fram, det finske fonetiske alfabetet, da.
For å få fullført samtalen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
Mer nettmobbing. (Dette har ikke jeg skrevet)
http://lagertha.blogg.no/1466616610_trakassering.html
PS.
Jeg har et tracking cookie-program, (som heter StatCounter), på bloggen, og der kan jeg se hvilke nettsteder, som sender trafikk, til johncons-blogg:
Min Bok 10 - Kapittel 30
Det var også sånn, (på Arvato MSPA), at det jobba, en svensk kar der, ( i 20-åra vel), i 2006.
Og en gang, våren/sommeren 2006.
Så sa han svensken, til noen andre svenske agenter, (muligens Charlotte Liljegren, (som satt, ved samme bord, som meg), osv.), på kampanjen, (mens han var, på gråten nesten, vel).
(Dette var, en gang, som MSPA holdt til, i femte etasje, (hvor agentene satt, rundt noen slags runde bord), i the Cunard Building, mener jeg å huske.
Noe sånt).
At han, hadde fått sparken.
(Av en eller annen grunn, som jeg ikke fikk med meg).
Og at han da heller, muligens skulle begynne, å jobbe, for noen bekjente, (av han), som eide, en bar, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tnekte på.
Men men.
En gang, (våren/sommeren 2006), som jeg satt aleine vel, (ved den 'vanlige' plassen min), ved et sånt rundt bord, (i femte etasje, i the Cunard Building).
Så dukket 'plutselig' Christine Hansen opp, (på jobb), husker jeg.
Og Christine Hansen satt seg, rett ved siden av meg, (ved 'mitt' runde bord), da.
Selv om det var, mange andre ledige bord og plasser der.
(For å si det sånn).
Og det som jeg syntes, at var, rimelig spesielt.
Det var, at Christine Hansen, hadde på seg, en nesten gjennomsiktig sommerkjole, (husker jeg).
Så det så jo ut som, at hu unge Christine Hansen satt, og var helt naken, (på underkroppen), bare noen få centimeter, unna meg, (i the Cunard Building), da.
Så da lurte jeg på, hva som foregikk, (husker jeg).
Men 'pluteslig', så reiste Christine Hansen seg, (husker jeg).
Og så prata hu litt, med Michael O'Shaugnessy, som satt, ved bordet bak meg.
Før hu så flytta seg, til et bord, som stod, en del meter, unna meg, (på den andre sida, av en slags gang/passasje, (i femte etasje der, i the Cunard Building), vel).
(Noe sånt).
Men hvorfor hu Christine Hansen, flytta seg sånn, (uten å si fra, til meg, for eksempel).
Det veit jeg ikke.
(Må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Emelie Wallin, (fra Sverige), pleide å sitte, ved samme runde bordet, som meg, (da Arvato MSPA holdt til, i femte etasje, i the Cunard Building der).
(Må man vel si).
Men Emilie Wallin, hu ville 'hele tida', liksom 'svirre rundt', i Arvato-kontorfelleskapet der, (må man vel si).
(Noe sånt).
Hu gikk vel, (sånn som jeg husker det), av en eller annen grunn, på en rekke små turer, (ut til trappeoppgang/heis-området muligens), sammen med, noen unge briter, som jobba, på en E-Bay-kampanje, som holdt til, (ved et bord), like bak, det bordet, som jeg pleide å sitte ved, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Han svensken, som fikk sparken, (som jeg skrev om, i kapittelet ovenfor), het visst Stefan Svensson, (ifølge et dokument, fra min arbeidssak):
http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/12/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-julian.html
Og en gang, våren/sommeren 2006.
Så sa han svensken, til noen andre svenske agenter, (muligens Charlotte Liljegren, (som satt, ved samme bord, som meg), osv.), på kampanjen, (mens han var, på gråten nesten, vel).
(Dette var, en gang, som MSPA holdt til, i femte etasje, (hvor agentene satt, rundt noen slags runde bord), i the Cunard Building, mener jeg å huske.
Noe sånt).
At han, hadde fått sparken.
(Av en eller annen grunn, som jeg ikke fikk med meg).
Og at han da heller, muligens skulle begynne, å jobbe, for noen bekjente, (av han), som eide, en bar, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tnekte på.
Men men.
En gang, (våren/sommeren 2006), som jeg satt aleine vel, (ved den 'vanlige' plassen min), ved et sånt rundt bord, (i femte etasje, i the Cunard Building).
Så dukket 'plutselig' Christine Hansen opp, (på jobb), husker jeg.
Og Christine Hansen satt seg, rett ved siden av meg, (ved 'mitt' runde bord), da.
Selv om det var, mange andre ledige bord og plasser der.
(For å si det sånn).
Og det som jeg syntes, at var, rimelig spesielt.
Det var, at Christine Hansen, hadde på seg, en nesten gjennomsiktig sommerkjole, (husker jeg).
Så det så jo ut som, at hu unge Christine Hansen satt, og var helt naken, (på underkroppen), bare noen få centimeter, unna meg, (i the Cunard Building), da.
Så da lurte jeg på, hva som foregikk, (husker jeg).
Men 'pluteslig', så reiste Christine Hansen seg, (husker jeg).
Og så prata hu litt, med Michael O'Shaugnessy, som satt, ved bordet bak meg.
Før hu så flytta seg, til et bord, som stod, en del meter, unna meg, (på den andre sida, av en slags gang/passasje, (i femte etasje der, i the Cunard Building), vel).
(Noe sånt).
Men hvorfor hu Christine Hansen, flytta seg sånn, (uten å si fra, til meg, for eksempel).
Det veit jeg ikke.
(Må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Emelie Wallin, (fra Sverige), pleide å sitte, ved samme runde bordet, som meg, (da Arvato MSPA holdt til, i femte etasje, i the Cunard Building der).
(Må man vel si).
Men Emilie Wallin, hu ville 'hele tida', liksom 'svirre rundt', i Arvato-kontorfelleskapet der, (må man vel si).
(Noe sånt).
Hu gikk vel, (sånn som jeg husker det), av en eller annen grunn, på en rekke små turer, (ut til trappeoppgang/heis-området muligens), sammen med, noen unge briter, som jobba, på en E-Bay-kampanje, som holdt til, (ved et bord), like bak, det bordet, som jeg pleide å sitte ved, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Han svensken, som fikk sparken, (som jeg skrev om, i kapittelet ovenfor), het visst Stefan Svensson, (ifølge et dokument, fra min arbeidssak):
http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/12/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-julian.html