På mandag flyttet jeg fra Thon Hotel Linne, (i Groruddalen).
Jeg dro til et annet hotell, (som var litt billigere).
Og der kvema ei resepsjons-dame til den store gullmedaljen, når det gjaldt prisen.
Enda jeg hadde en kvittering, hvor det stod.
Men jeg måtte ta ut Visa-kortet to ganger.
For beløpet ble slått inn for høyt, (med flere hundrelapper), to ganger på rad.
Og hu resepsjons-dama begynte også å spørre en 'random' gjest, om råd, (kunne det virke som).
(Noe sånt).
Så dette var bånn i bøtta, (og antagelig noe gateteater).
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det var også sånn, at det var omtrent umulig, å kjøre trille-kofferten, inn i resepsjonen.
For hotellet hadde satt blomsterpotter, på hver sin side, at 'trille-delen', av trappa.
(Som en slags 'promille-test'.
Eller noe i den duren).
Og hu resepsjons-dama, 'gjemte' seg også, ved et skrivebord, som var, rett innenfor døra.
Og så 'hoppa' hu bort, til et annet skrivebord, (noen meter unna), når hu skulle booke meg inn, da.
Så det virka rimelig åndssvakt, (må jeg nesten si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
På Thon Hotel Linne, så hadde de 'russiske' vochere.
De hadde new age 'ikke forstyrr-skilt'.
Disse var grønne og ikke røde.
(Og dette skiltet lå på senga.
Og hang ikke sammen med de konvensjonelle skiltene.
Og brorparten av rommene, i niende etasje, brukte dette nye skiltet.
La jeg merke til.
Og ingen brukte det konvensjonelle 'ikke forstyrr-skiltet'.
Virka det som for meg).
Og hvis man brukte dette skiltet, (det vil si at man hang det på utsiden av døra), så fikk man et gavekort, på 50 kroner, (per døgn).
Men det gavekortet kunne man kun bruke i baren/restauranten, (viste det seg etterhvert).
(Og ikke for å betale for ting man tok fra minibaren.
For eksempel).
Og ikke nok med det.
Men man måtte bruke dette gavekortet, den samme dagen, som man mottok det.
(Datoen ble skrevet på, med kulepenn).
Så det ble jo som noe slags 'hilse/oppmøte-plikt', i baren/restauranten, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Og jeg skjønner hvorfor nordmenn har måttet 'finne opp' nyordet klein.
Og det er for å beskrive ting som gavekortet til Thon Hotel Linne.
(Kan det virke som).
For det er de kleineste vocherne jeg har sett, (etter å ha bodd 10-11 år i England osv.), må jeg si.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det manglet også prisliste for minibaren, på rommet.
Og bakenfor resepsjonen, så hadde Thon-hotellet en maskin.
Og den var for ekspress-utsjekking, blant annet.
(Mange hoteller, har bare en kasse, hvor man legger nøkkelen, for å ekspress-utsjekke).
Og da jeg skulle prøve denne maskinen, (på mandag morgen, da jeg sjekket ut).
Så stod det bare noe om å scanne en sånn 'nymoderne' strek-kode, som er 'for mobiler'.
Og det stod ikke noe om å sjekke ut.
Så jeg klagde til ei blondine i resepsjonen.
Men hu var på opplæring sa hu.
Og jeg måtte vente til ei annen Thon-blondine var ferdig med å skravle i telefonen.
Og så sa hu at den maskinen var for å sjekke inn.
Men det stod også på den, (på engelsk), at den var for å sjekke ut.
Så det var bånn i bøtta, (vil jeg si).
Og da jeg jobba i Rimi, så fikk de som var på opplæring, et navnskilt, hvor det stod, at man var på opplæring.
(Noen ganger står det på de skiltene: 'Jeg er på opplæring, spør meg likevel'.
Så disse navnskiltene finnes også i 'morsomme' utgaver').
Men sånne navnskilt har visst ikke Thon hørt om, (kan det virke som).
(Noe sånt).
Og det var også tomt for flytende håndsåpe der, (i dispenseren), da jeg flytta inn på hotellrommet.
Så jeg måtte kjøpe billig håndsåpe, på Rema.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det manglet også lyspærer, i taket, på badet.
Og det kunne godt ha vært en musikkvideo-kanal, blant TV-kanalene.
(Må jeg si).
Og kanskje en film-kanal.
Men så ikke.
Og døra til badet knirka fælt.
(Noe badedøra hos Holtekilen vandrerhjem også gjorde).
Så det er visst ikke bare Statoil som vil slutte med olje, for tida.
(For å fleipe litt.
Men likevel).
Og det var også byggestøy, på hotellet.
Og staten/kommunen bidro, ved at de hadde fjernet, en del meter asfalt, mellom hotellet og t-banestasjonen.
(For å si det sånn).
For de skulle fjerne noen høyspent-ledninger, (var det vel), stod det, på et skilt.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var også sånn, at vasken, (på badet), var for grunn, (til å vaske hendene på vanlig måte), vil jeg si.
Og doen var 'genial', på den måten, at man måtte legge ned dolokkene, for å kunne 'dra i snora', (som egentlig var to knapper, på veggen).
Så det ble litt uhygienisk, (vil jeg nesten si).
Siden at man da 'hele tida' måtte ta på dolokkene.
(Noe man vanligvis ikke behøver å gjøre.
Vil jeg si).
Og noe slags kart over hotellet.
(Hvor det stod forklart, hvor treningsrommet var.
For eksempel).
Det så jeg ikke, før jeg skulle sjekke ut.
(For jeg begynte å bla i en brosjyre, som stod i et display, i resepsjonen.
Mens jeg venta på at hu nevnte blondina, skulle bli ferdig, med å prate i telefonen.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
I dag, (tirsdag kveld), så fant jeg en Prix-butikk, på vei til bussen/trikken.
Og jeg hadde skrevet opp Telenor-kontantkort, på handlelista.
For på noen hotell, så er det 'russisk' wifi.
(For eksempel så virker Anker Apartment sin wifi, kun opp til fjerde etasje, var det vel.
Og Scandic sin wifi, må man registrere seg, (med navn, telefonnummer og e-post vel), for å bruke.
Noe sånt).
Og her var wifi-passordet feil.
(Fikk jeg beskjed om.
Da jeg prøvde å koble meg til internett.
På mandag ettermiddag/kveld).
Så derfor bruker jeg smart-telefonen min, til å surfe med.
Og den kjøpte jeg nytt kontant-kort til, (fra Telenor), mens jeg bodde på Scandic.
(Hvor jeg bodde fra 16. til 18. mai).
Men det kontantkortet, ble plutselig 'dødt'.
Og det vet jeg ikke hva skyldes.
Men de koster bare 49 kroner.
Og så få man ringetid for 50 kroner.
Og Telenor har maks-pris på internett.
Så 50 kroner ringetid, varer i fem dager, da.
(For det er maks ti kroner per dag).
Men 'plutselig' var kontantkortet, (til smart-telefonen), helt dødt, (virka det som).
Så jeg måtte åpne Nokia-mobilen, (på mandag), og pirke ut sim-kortet, og sette det i smart-telefonen.
(For Nokia-telefonen er veldig gammeldags.
Så den kan man ikke bruke for å surfe på nettet, da).
Og så venter jeg telefon, fra Nav-dama, seinere denne uka.
Så jeg vil gjerne ha 'mobil-sim-kortet' over i Nokia-telefonen igjen.
(For jeg bruker den til å ringe med, da.
Og hvis jeg skal passe smart-telefonen, 'halve uka'.
Så kan jeg vel ikke bruke smart-telefonen som modem, muligens.
Jeg er ikke vant til å gjøre det, ihvertfall.
Jeg synes den Nokia-telefonen er enklest å bruke, som telefon.
Jeg er mest vant til å bruke den, ihvertfall.
Smart-telefonen har ikke noe 'mikrofon-hull', ser det ut som.
Men det har Nokia-telefonen, da.
For å si det sånn).
Og jeg la Telenor kontantkortet på kassabåndet, sammen med de andre varene.
Og kassadama, (som minna om Aziza fra Rimi Kalbakken).
Hu la kontantkortet, ved siden av en slags 'cash-guard', (langt inne i kassa), kan det vel kanskje ha vært.
Og så slo hu inn varene.
Og jeg ba om kvittering.
Og så ga hu meg kvitteringa.
Og så stirra hu på kontant-kort-pakken.
For den har et hull, som man kan se mobil-nummeret i.
Og så ga hu meg kontant-kortet.
Og jeg spurte om det var noe galt med det.
Siden at hu ikke hadde lagt det, på 'egg-plassen', (i båsen sammen med de andre varene).
Nei, hu ville gi meg kvitteringen og kontantkortet sammen, sa hu.
(Noe vi lærte, på Matland/OBS Triaden, at var feil.
Man skulle ikke gi pengene og kvitteringen samtidig, ihvertfall.
I tilfelle kunden da forla kvitteringen i lommeboka, (bak noen sedler osv.), var det vel.
Noe sånt).
Jeg sa også, at det var rart, at hu brukte en plass bak henne i kassa, til å 'mellom-lagre' kontantkortet på.
Det virka som om hu gjorde det for å kveme, (eller spille gateteater), vil jeg si.
Og jeg spurte også, om hvorfor hu så på/pugga, det nye mobilnummeret mitt.
Om det var fordi at hu ville ringe meg, fordi hu ville bli bedt ut på kino.
(Dette var ei mellom-amerikansk/pakistansk dame, som var ganske stor/feit.
Og hu var heller ikke så særlig pen, vil jeg si.
Og hu var også helt humørløs, virka det som).
Hu lo ikke engang av dette.
Så hu prøvde ikke å roe det ned, (vil jeg si).
Men det var noen norske kunder der.
Så jeg sa noe mer, for å prøve å forklare denne 'jihadist-spioneringa' for de andre kundene.
Så jeg sa, at jeg hadde hatt en lærer en gang, (Arne Karlsen), som hadde sagt, at jeg hadde 'fyrstikk-øyne'.
Men at han var drammenser.
Og at man kanskje ikke prata om fyrstikk-øyne i Oslo.
(Noe sånt).
Og dette var forresten ei kassadame, som stod i kassa, istedet for å sitte.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Enda mer om dette:
