http://bergerhistorie.no/bilder/1978-6-klasse/
PS.
Jens Åge Havmo, (som står bak Tone Bullen), er storebroren, til min tidligere klassekamerat, (fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole), Ulf Havmo.
Jens Åge var rødruss, (mener jeg å huske).
(For jeg mener at jeg så han, (Ulf sa vel at det var han), i russetoget, et år, på begynnelsen av 80-tallet.
Og han gikk da, i midtrabatten, (et stykke unna de andre), var det vel.
Noe sånt).
Og Ulf sa om Jens Åge, at han var veldig populær, blant jentene, på øya Frøya, (var det vel), hvor de kom fra.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Line Gjelseth, (som sitter ved siden av Tone Bullen).
Hu var naboen til min fars samboer Haldis Humblen.
Og hu, (eller om det var storesøstera), var dama til Haldis sin yngste sønn Jan Snoghøj, (som vel er cirka tre år eldre enn de på klassebildet ovenfor igjen).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Dag Furuheim, (i svart t-skjorte med hvite knapper).
Han jobbet en del for min far, på vår møbelfabrikk Strømm Trevare.
Og Dag Furuheim hang vel en del, på tirsdagsklubben/Sofus, (noen år tidligere), mener jeg å huske.
(Hvor min klassekamerat Carl Fredrik Fallan dro meg med.
Hvis ikke det var min fetter Tommy sin gjeng.
Det vil si Jørn Winters, Stefan Berger og Daniel Berger.
Hm).
Og Dag Furuheim var minst fire-fem år eldre, enn de andre der, (på Sofus), liksom.
Så det var muligens sånn, at han jobba litt, på den fritidsklubben.
(Noe sånt).
Eller at han trengte å finne på noe.
Siden at hans lillebror Thor døde, (i en snøhule-ulykke, i hagen til mine kamerater Petter og Christian Grønli), på rundt den samme tida.
(Og Dag Furuheim gjorde også et poeng av en gang.
At det røyk fælt, av pipa vår, (i huset til min farmor Ågot), borte på Sand.
Men han visste kanskje ikke, at vi hadde 'papir-gulv', på loftet, (over stua), av en eller annen grunn.
Og at vi derfor muligens fyrte litt for kråkene.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Hva grunnen var til, at min farfar, hadde 'papir-gulv', på loftet, (over stua).
Det veit jeg ikke.
Men han brukte også lett-betong, (var det vel), på verkstedet.
Så det smuldra litt bort, (her og der), må man vel si.
Og verkstedet er nå revet og bygget opp igjen, i et nytt materiale, (kan det virke som).
(Noe sånt).
Så det kan være, at de gikk tom, for materialer, da de liksom flykta, fra Jebsen.
Eller at min farfar likte, at det var, litt svalt, i stua.
(Hva vet jeg).
Min farfar sa en gang at en norsk politiker, hadde sagt, (på TV), at: 'Vi får så mye olje, at vi kan gi det bort'.
Det er mulig at min farfar sa noen lignende, om verkstedet.
At: 'Vi får så mye ved/avkapp at vi kan gi det bort'.
Det var et eget system/kretsløp for ved/avkapp.
Jeg pleide å få den arbeidsoppgaven, (nokså fast).
Og det gikk ut på, å tømme noen plast-tønner, med avkapp, opp i en trillebår.
(Nede på verkstedet).
Og så skulle man hive, disse avkapp-bitene, ned i kjelleren, til min farmors hus.
(Gjennom et kjellervindu.
Som var satt på feil vei.
Sånn at man kunne åpne det fra utsida.
For å si det sånn).
Og det lå en stor haug, med sånne avkapp-biter, på gulvet, i kjelleren, hos min farmor.
Så det var kanskje grunnen til, at de ikke innredet mer, nede i kjelleren.
For de kunne nok hatt nesten dobbelt så mange rom/soverom osv., (i bygget/huset).
For i kjelleren så var det for eksempel sånn, at et nokså stort rom, bare ble brukt, til å lagre, noen eldgamle radiorør-radioer.
Som kunne se ut som noe, som tyskerne hadde konfiskert, i sin tid, (under krigen).
(Noe sånt).
Det var i den gata der, liksom.
Men de drev også med industri, nede i kjelleren.
Min far kokte såpe, (Charlotte Kosmetikk).
Og de lagde også en del hjemmebrent, (som de vel solgte, til Berger-folk).
(Og jeg fikk kjempemange klinkekuler.
Som min far og onkel Håkon vel kjøpte på Hurumlandet.
For når man lager hjemmebrent/sprit, så bruker man visst klinkekuler i produksjonen.
Av en eller annen grunn).
Varmeovnen, (som stod innerst i kjelleren), var en kombinert olje og ved-ovn, (husker jeg).
Noen vintre ville min far og farmor bli enige om, (etter at Øivind var død), at de skulle kjøpe, en levering, med fyringsolje.
(Som ble fylt opp i en tank, som vel var gravd ned, mellom 'Ågot-huset' og verkstedet.
Noe sånt).
Pipa gikk gjennom stua, og den var varm og lun, (når man fyret), husker jeg.
Så det kan ha vært, at de ville ha en jevn temperatur, i huset.
(Det var radiatorer der.
Som var kobla til den nevnte ved-ovnen.
Men det er mulig at disse radiatorene, ikke hadde termostat).
Og at de derfor, ikke hadde planker, i lofts-gulvet.
Eller at de gikk tom for planker, da de bygde.
Hm.
Huset var ellers av god kvalitet, (sånn som jeg husker det).
I hvor stor grad, som man fyrte for kråka der, er jeg ikke helt sikker på.
Vi hadde også, en sagflis-silo der.
Og den sagflisa ga de bort, til bønder, osv.
Og det er vel mulig, å fyre med sagflis også, (i 'våre dager' ihvertfall).
Så de kunne kanskje ha unngått, å fyre med olje.
(Men bøndene var vel glade, når de fikk sagflis.
Skulle man vel tro).
I gamle dager, så var vel rommene høyere.
Og det er mulig, at taket, (over loftet igjen), var bra isolert.
Så det er mulig, at de ikke fyrte _så_ mye liksom, for kråka.
(Noe sånt).
Det var også en skummel trapp, ned til kjelleren, i det huset.
(Trappa var litt bratt.
Sånn at den var skummel for unger.
Og kanskje også for voksne.
Men min lillesøster Pia og jeg, ble liksom gitt et støkk, for den kjellertrappa, (av vår farfar), da vi var unger.
Så jeg var alltid forsiktig, da jeg gikk i den trappa, (ned til kjelleren), husker jeg).
Så det er mye man kunne ha fiksa på, i det huset.
Man kunne ha bygget ordentlig gulv på loftet.
Og man kunne ha innredet i kjelleren.
Og man kunne kanskje fyrt med elektrisitet.
Og man kunne kanskje ha bygget om kjellertrappa, (sånn at den ble mindre skummel).
(Noe sånt).
Jeg var vant med Moelven-husene på Bergeråsen.
(Som ble bygget på begynnelsen av 70-tallet).
Og de var nok bedre isolert.
Men 'Ågot-huset' ble bygget, på 50/60-tallet, (var det vel).
Og hvem som lagde tegningene, det veit jeg ikke.
Men min farfar var i kommunestyret, (for Strømm), og i en brann-komite, (eller hva det heter igjen).
Så han hadde vel sine kontakter, (må man vel gå ut fra).
Eiendommene het Roksvold I og Roksvold II.
Og var kjøpt fra Bøhmer, (etter krigen), vel.
Samtidig hadde Bullen eiendommen 'Roksvold av Høien', cirka hundre meter lenger unna Høyen.
Og de kjøpte av Høien.
Og det var sånn, at den gården, (Søndre Høyen), ble gitt til noen, under krigen.
Og så fikk noen den tilbake etter krigen, vel.
(Noe sånt).
Og det var også noe med Lersbryggen.
(Min farmor kalte et jorde, (eller om det var en humlehage), for: 'Jordet til Lersbryggen').
Så det er muligens noe med nazistene der, (som henger igjen, fra krigens dager).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
På Roksvold, så var det åpen løsning.
Mellom stua og kjøkkenet.
Og mellom stua og gangen.
(Og stua var både en spisestue, og en TV-stue.
Så det var en stor stue, som liksom foldet seg rundt pipa, og som ikke var kvadratisk/rektangulær, (men bestod av to rektangler/stuer, med åpen løsning), da).
Så man slapp å åpne en dør, hvis man skulle inn på kjøkkenet, eller ut i gangen.
Og sånn var det ikke i England, (husker jeg).
(Jeg bodde i Leather Lane, (i Liverpool), fra 2006 til 2011).
Der var dørene sånn, at de hadde et hardt strenget 'metall-kjede', inni seg.
Så dørene smalt igjen bak en.
Uansett hvor man gikk.
Og da blir kanskje ikke leiligheten like moderne.
Det er kanskje noe med det, at det er lik temperatur, i hele huset.
Og at man slipper å åpne og lukke dører, hele tida.
(For å si det sånn).
Vi barnebarna til Ågot og Øivind.
Vi pleide å leike der.
Og da løp vi, gjennom huset, hele tida, (på noen slags fliser, som var, i forskjellige farger).
Og da løp vi gjennom stua, gjennom gangen og gjennom kjøkkenet.
Rundt og rundt.
Alle dørene stod åpne der, hele tida.
(Der vi løp).
Så man måtte ikke å åpne og lukke dører der, hele tida, da.
(Unntatt dørene til en ytterste-gang.
Og dørene til kontoret, soverommene, badet og doen).
Og dette var en lek, som min farmor og farfar vel ville, at vi barnebarna skulle drive med.
(Så vi ble kanskje litt ville).
Men det kan ha vært, for å vise et poeng.
Nemlig at det var jevn temperatur, i hele huset.
Uten at man ble svett, (i noen av rommene), liksom.
(Selv om man løp rundt der).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Nå var det sånn, at jeg aldri falt gjennom 'papir-gulvet', på loftet, på Roksvold.
Og jeg var vel bare oppe på loftet der en gang, (eller noe lignende).
Men bestefar Øivind, (eller om det var onkel Håkon), viste meg, at hvis man tok noe borti taket, (med enden på en svaber for eksempel).
Så bulet stue-taket opp, som om det var gele, nesten.
Så man måtte være forsiktig, med taket, i stua, da.
(For å si det sånn).
Men det hang jo lysekrone der, (i stuetaket), osv.
Så det er mulig, at dette, (med 'gele-taket'), kun var, på noen plasser.
Og jeg undersøkte ikke dette, så nøye.
Men jeg bare hørte på, når de sa, at man ikke kunne tråkke 'borti der', oppe på loftet.
Så jeg var ikke oppe på loftet så veldig lenge.
Og jeg gikk ikke så veldig mye rundt der heller, da.
(For å si det sånn).
For de bøkene jeg skulle finne, (eller hva det var).
De lå vel ikke så godt gjemt, liksom.
(Oppe på Roksvold-loftet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
