https://www.facebook.com/photo.php?fbid=109500969537115&set=a.109492606204618&type=3&theater
PS.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.com/2019/02/mer-om-min-mor-karen-som-dde-i-1999.html
PS 2.
Mer om min tremenning Christina Malene Ribsskog Moestue:
https://www.myheritage.no/person-1000362_67419522_67419522/christina-malene-moestue-fodt-ribsskog
PS 3.
Hennes yngste søster Samasati Margrete 'Sammi' Ribsskog, ligner også på min mor, (må man vel si):
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10153561850716513&set=a.449930581512&type=3&theater
PS 4.
Det mørke håret, har mine tremenninger Christina Malene Ribsskog Moestue og Samasati Margrete Ribsskog etter vår oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, (som hadde en far fra Oppdal og en mor fra Romerike/Fladeby), tørr jeg nesten si:
http://johncons-mirror.blogspot.com/2010/06/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-min.html
PS 5.
Jeg blogget om, for noen år tilbake, at noen, (det var vel Enebakk historielag), fant en slags 'ark', (i Enebakk), for en del år siden.
Og det kan jo ha vært sånn, (tenker jeg), at indianerne dro over, (muligens sammen med vikingene), fra Amerika.
Og så endte de opp, i Fladeby.
Men det er vel for usannsynlig, (må man vel si).
Selv om jeg også har lurt litt på engelske bynavn, som Wigan.
Det høres jo nesten ut, som det indianske Wigwam, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Min mor Karen, hennes lillebror Martin og deres far Johannes.
De har/hadde også mørkt hår, (etter Helga Ribsskog f. Dørumsgaard), forresten.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Mine tremenninger Christina Malene Ribsskog Moestue og Samasati Margrete Ribsskog, har en søster til, som heter Birgitte Ribsskog, og hu er visst gift/samboer/partner med en inder, (noe som kanskje er en vittighet rundt dette med indianere):
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10152318831437848&set=ecnf.591182847&type=3&theater
PS 8.
Min tremenning Birgitte Ribsskog er visst et kapittel for seg.
Blant annet så bor hu i Brighton, hvor jeg var mye, (på språkreiser og ferier), på 80/90-tallet.
Men hennes avdøde far, (Ola Øyvin Ribsskog, som jeg ringte fra Liverpool, da jeg prøvde å spore opp min fadder, (hans kusine), Anna/Annikken Holmsen, for noen år tilbake), har forresten jobbet med språkreiser, (til Amerika osv.).
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
De norrøne på Grønland, forsvant jo sporløst, for en del hundre år siden.
De kan kanskje ha dratt til Amerika, (siden at det ble kaldere).
Og så har de kanskje inngått en avtale med indianerne.
For min yngre fetter Ove sa at jeg var Manitou, (av en eller annen grunn), rundt midten av 80-tallet, (husker jeg).
Og 'tou' kan bety et sted man drar båter, (som i Svelvikstrømmen).
Så indianerne kan ha dratt til Norge for å plage Manitou, (som de norske vikingene kanskje skremte med, i begynnelsen).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Min tremenninger sin farfar Øivin Ribsskog, (min morfars storebror), var forresten lensmann, i Aurskog, (før og etter krigen).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Det var forresten sånn.
At den første gangen, som jeg dro, på språkreise, til Brighton.
(Med STS, sommeren 1985).
Så bodde jeg først, hos en familie, med britisk far og indisk mor.
(Språkreisen varte i tre uker, og jeg måtte bytte vertsfamilie, (de ville splitte opp meg og en svenske ved navn Fredrik Axelsson, som vertsfamilien mente, at hadde dårlig innflytelse på meg), etter snaue to uker).
Så det var kanskje litt spesielt.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det var forresten sånn, at på 80-tallet, så var det mote, med tennis-sokker.
Og de kuleste tennis-sokkene, (hvite med sorte striper), hadde min stesøster Christell og dem.
(Uten at jeg vet, hvor hu hadde fått de fra.
For vanligvis så hadde tennis-sokkene blå og røde striper.
For å si det sånn).
Christell og dem låste aldri.
Så jeg var noen ganger der, (og så etter godteri osv.), når jeg skulka skolen, (noe jeg gjorde, kanskje et par ganger i måneden).
Det var liksom krig, mellom min far og dem og meg.
(For å si det sånn).
Og de sokkene, (som jeg hadde rappa av Christell og dem), forsvant, hos den første vertsfamilien.
Så jeg gikk tilbake dit.
(Både den første og andre vertsfamilien, bodde i indre by, i Brighton.
For å si det sånn).
Og så spurte om jeg kunne få tilbake de de sokkene.
Og da var det sånn, at hu indiske vertsfamilie-mora sin lillesøster, (var det vel muligens), åpna døra.
(Hvis ikke hu mora i familien, hadde blitt mer indisk.
For hu som åpna hadde på seg sjal og hadde rød prikk i panna.
Noe hu mora i familien ikke hadde, på den tida, som språkreisen begynte.
For å si det sånn).
Så det kan ha vært sånn, at den første vertsfamilien, skulle ha besøk, fra India.
Og så sa de til STS, at Frederik Axelsson og jeg, var så slemme/vanskelige.
(Noe sånt).
På grunn av noe med ferie-reiser osv., da.
(Det er mulig at søstra fra India, skulle låne leiligheten.
Og at de selv samtidig skulle låne søstra i India sin leilighet.
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Sommeren etter.
Så dro Kenneth Sevland, (fra valgfag-klassen i sjakk/bordtennis), meg med, (sammen med to-tre andre Svelvik-folk), til Weymouth, (med EF-språkreiser).
Og da ble dette med tennis-sokker igjen et tema.
(Noe som kanskje kan ha vært noe slags 'kveming'.
Rundt det med tennis-sokkene, (til Christell), i Brighton, sommeren før.
Tenker jeg nå).
Kona i vertsfamilien, (ei engelsk dame denne gangen).
Hu lurte på om vi hadde med eget vaskepulver, (muligens Bio-Tex), til tennis-sokkene våre.
For de forrige språkreise-guttene, fra Norge, som hadde vært hos de.
De hadde hatt med eget vaskepulver, for tennis-sokkene sine.
For tennis-sokkene skulle vaskes, sånn at de ikke falmet liksom.
(Og da sa vel jeg, til Kenneth Sevland, at de språkreise-elevene, måtte ha vært fra Bærum, (eller noe lignende), siden at de var så snobbete.
Noe sånt).
For jeg hadde aldri lagt merke til, at tennis-sokker, hadde blitt stygge, av å bli vaska, sammen med andre klær.
(Selv ikke når det gjaldt de kule, som jeg hadde rappa, av Christell og dem.
På en av mine 'ekspedisjoner', ned til de.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Den indisk-britiske vertsfamilien, i Brighton, sommeren 1985.
De hadde to unger, (en gutt og en jente), som var i grunnskole-alder vel.
Og de kan muligens ha vært, inne på rommet, til Fredrik Axelsson og meg, og tulla, når vi var på språk-skolene, osv.
For Fredrik Axelsson, (som var fra Gøteborg, og som var litt vant til å gå på byen osv. vel).
Han hadde fått tak i, to forskjellige miniatyr-flasker, med rom og sjokolade-likør, (var det vel).
(Noe sånt).
Og etter at vi måtte flytte, (til hver vår nye vertsfamilie).
Så fant jeg, de to flaskene, i kofferten min, (i et slags 'ekstra-rom', i lokket liksom).
Og det kan muligens ha vært ungene, til det britisk/indiske paret, som hadde tulla.
Mens Fredrik Axelsson og jeg, ikke var hjemme.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Og Fredrik Axelsson ringte meg etterhvert, hos den nye vertsfamilien.
(Var det vel).
Og han ville møte meg, i 'Hutta-Heita'.
For han ville ha tilbake sine miniatyr-flasker, (som kosta kanskje ti kroner, per flaske, liksom).
Og jeg sa at det var greit.
Men det ble til at jeg droppa det.
For det virka litt skummelt.
For jeg hadde blitt angrepet, av tre engelske gutter/ungdommer, da jeg skulle spille fotball-kamp, med STS.
(Noen dager tidligere).
Og de hadde slått meg i hue, med bæreposer, som de hadde fotball-utstyr i.
Og fotball-støvlene lå underst, og med knottene ut.
Så de lobotomerte meg nesten.
For de fløy rundt meg, som ulver.
Og de slo meg hardt i hue, med 'fotball-knott-posene'.
Gjentatte ganger.
Så jeg måtte rømme, inn i en innvandrerbutikk, (som tilfeldigvis lå der).
(På vei til fotball-kampen).
For de guttene reagerte på, (overhørte jeg), at min bærepose, (som jeg hadde gym/fotball-tøy i), var norsk.
(Det stod Hauk Sport, (i Drammen), vel.
Hvor jeg kanskje hadde kjøpt luftpistol-kuler.
Eller noe sånt.
Etter å ha fått Hobbex-katalogen, i posten, (og blitt dratt med til min klassekamerat Rune Bingen, som hadde lik luftpistol, av Kjetil Holshagen), borte hos min farmor, på Sand).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Og sommeren etter.
Så møtte jeg tilfeldigvis Fredrik Axelsson, (og en av hans 'heavy-kamerater'), på Madame Tussauds, i London.
(Jeg var på språkreise med EF, til Weymouth.
Og Fredrik Axelsson var også på en eller annen språkreise).
Og Fredrik Axelsson spurte om jeg hadde stjålet de miniatyr-flaskene.
Men jeg svarte ikke noe.
For jeg hadde jo ikke lagt de, oppi kofferten min.
(For det hadde jeg nok huska.
Hvis jeg hadde gjort.
For å si det sånn.
Og jeg pleide heller ikke å stjele, fra mine kamerater/jevnaldrende.
Det var heller sånn, at de stjal av meg, (som Tom-Ivar Myrberg som stjal et litt dyrt viskelær av meg, (som jeg hadde kjøpt da onkel Håkon og bestemor Ågot dro meg med til et supermarked i Sande), et av de første årene, på ungdomsskolen)).
Det må ha vært en av de britisk-indiske, (eller Fredrik Axelsson).
Og jeg droppa å møte Fredrik Axelsson, i 'Hutta-Heita'.
For det virka litt skummelt/svett/klamt, (må jeg si).
Så jeg svarte ikke noe, da Fredrik Axelsson spurte meg, om dette.
(På Madame Tussauds, sommeren 1986).
Og da jeg kom hjem til Bergeråsen, (sommeren 1985).
Så drakk jeg opp de sprit-flaskene.
(Husker jeg).
For å dra til Sverige med to miniatyr-flasker, til ti kroner, per flaske.
Det ble litt drøyt, liksom.
Og jeg ønska vel ikke å ha noe mer med Fredrik Axelsson å gjøre heller.
For jeg regna vel med, at det var han, som hadde kødda, og lagt de miniatyr-flaskene, oppi kofferten min, (for å få meg opp i stry liksom).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Grunnen til at jeg visste, at Tom-Ivar Myrberg, hadde sjålet, det nevnte viskelæret, av meg.
Det var fordi, at på en klassetur, til Oslo, (og Zoologisk museum), i sjuende eller åttende klasse.
Så begynte plutselig Tom-Ivar Myrberg, (som satt ved siden av meg, (eller om det var foran meg), på bussen), å 'sjonglere', med det aktuelle viskelæret, (som da var litt slitt).
Og det viskelæret, hadde jeg tatt vare på, som et minne, fra den handleturen.
(Den handleturen til Sande, (som min farmor og onkel Håkon dro med 'halve slekta' på).
Som jeg skrev om i PS-et ovenfor).
Og også fordi at det viskelæret var litt kult/stilig/fint.
For det viskelæret var formet som en liten kortstokk.
Og det hadde et trykk, av et spar-ess, (var det vel), på forsiden, (og muligens også på baksiden).
(Noe sånt).
Sånn var det, med mange ting jeg eide, (på den tida).
For jeg samlet på ting, fra forskjellige utenlandsreiser og Oslo-turer, (som det var mange av, siden at min far leverte køyesenger/vannsenger), osv., osv.
(Og det viskelæret, var kanskje, en av de 'dummeste' tingene, som jeg sparte på, da.
Så det hadde jeg ikke merka, (før jeg så at Tom-Ivar Myrberg sjonglerte med det), at hadde blitt borte.
For det var sånn, at jeg hadde to rom, i min fars leilighet, (min far hadde flytta til Haldis Humblen), i Leirfaret.
Og disse 'spare-tingene' hadde jeg på det første rommet mitt.
Mens det var sånn, at jeg gjorde lekser osv., (og sov), på det andre rommet, (for å si det sånn).
Ihvertfall etterhvert, (fra mens jeg gikk på ungdomsskolen), da jeg fikk flytta en skrivebord-plate, fra det første til det andre rommet).
Og da, (utafor Zoologisk museum), så kjefta jeg, på Tom-Ivar Myrberg, (husker jeg).
Siden at han hadde rappa viskelæret mitt.
For det er en ting, å herme etter de andre gutta i klassen, og rappe sjokolade, i butikker, (i Svelvik).
(Noe som liksom var en 'Berger-ting', og da måtte jeg nesten bli med på det, (syntes jeg), for å liksom markere, at jeg ikke var fra Larvik, (hvor jeg hadde bodd, i mange år, (hos min mor), under oppveksten)).
Men å rappe fra kamerater, det blir noe annet igjen.
(Vil jeg si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.