PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:
PS 6.
Og enda enda enda enda mer om dette:
tirsdag 7. januar 2020
Min fars stesønn Jan Snoghøj er ekspert på sorg etter samlivsbrudd. (Fra Drammens Tidende 16. juni 2006)
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:
PS 6.
Og enda enda enda enda mer om dette:
Knut Lønø, (som ansatte meg i en praksisplass hos Norsk Hagetidend høsten 1990, og som mente at jeg nok kom til å bli butikksjef, da jeg slutta for å begynne å jobbe på Matland/OBS Triaden, et par måneder seinere), er visst død. Kondolerer
https://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Lønø
PS.
Jeg husker at Knut Lønø ikke likte personnummer, (for det hadde han ikke skrevet, på attesten min).
Han sa at hvis vi hadde hatt personnummer, under krigen, så ville tyskerne fått full kontroll.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg visste ikke at Knut Lønø hadde to sønner, (med imponerende CV-er):
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Enda mer om dette, (legg merke til at dødsannonsen til tante Ellen sin 'eks-hippie-ektemann' Diderik Beichmann stod i samme Aftenposten-avis, (28. mars 2019), nede til venstre):
PS 5.
Dauingen øverst til venstre, i PS-et ovenfor.
Det er visst forresten faren til fotballspilleren Per Edmund Mordt.
Som spilte på IFK Gøteborg, på 80-tallet, (og som en gang brant en viktig straffe, i en straffespark-konkurranse, sånn som jeg husker det).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Mer om Knut Lønø, (fra Akershus Amtstidende 27. mars 2019):
PS 7.
En gang, mens jeg jobba, for Norsk Hagetidend/Det Norske Hageselskap.
(Jeg jobba der fra august til oktober, i 1990.
Var det vel).
Så ble jeg sendt, (av Knut Lønø), til Stortinget.
For å hente statsbudsjettet.
(Direktøren kjente en Senterparti-politiker, som da måtte stresse, ved kopimaskinen, (når jeg dukka opp på Stortinget), for at Hageselskapet skulle få vite, (uten for mye venting), hvor mye statsstøtte de fikk.
For å si det sånn).
Og da jeg kom med statsbudsjettet, (jeg tok t-banen), til Lønø, (i kontoret til Norsk Hagetidend, på Grønland).
Så klikka han nesten.
For det var direktøren, (i etasjen under), som skulle ha statsbudsjettet.
Lønø turte ikke å se på statsbudsjettet engang.
Statsbudsjettet skulle straks til direktøren, (forstod jeg).
Og jeg ut i trappeoppgangen igjen.
(For å si det sånn).
Og den direktøren, som jeg da ga statsbudsjettet til.
Det kan muligens ha vært han Dagfinn Tveito, (for å si det sånn).
(Selv om de også hadde en slags 'syvende far i huset-direktør' der, (en pensjonert direktør, (som skulle hjelpe til litt som pensjonist), som vel også muligens kan ha vært han Tveito, må man vel si).
Og han 'syvende far i huset' skulle få bruke kopimaskin-rommet, (eller om det var nabo-rommet), som et slags kombinert kontor/soverom, (med en Jensen-madrass, (noe som irriterte meg litt, siden at Jensen Møbler holdt til på mitt 'gromgutt-territorium', på Sand/Roksvollshøgda, og de terroriserte min farmor, med en fæl alarm, som de ofte hadde på, om kvelden/natta, for å si det sånn).
Og den madrassen/senga, til han 'syvende far i huset'.
Den var nok betalt av staten/Det Norske Hageselskap, da.
For å si det sånn).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Han Dagfinn Tveito var nok han 'syvende far i huset-direktøren', for han ble visst pensjonist, i mars 1990, (mens jeg fortsatt gikk det første året på NHI), ifølge Wikipedia, (som siterer Aftenposten):
https://no.wikipedia.org/wiki/Dagfinn_Tveito
PS 9.
Her er mer om dette, (fra Aftenposten 31. mars 1990):
PS 10.
Det står i artikkelen ovenfor.
At Andor Normann overtok som direktør, (i Hageselskapet), fra september 1990.
(Det var cirka da jeg begynte der og.
Det er mulig at jeg jobba der fra september til november cirka.
For jeg flytta til Axel og de, rundt skolestart, (20. august), etter å ha bodd hos slekt og venner, (blant annet bestemor Ingeborg i Stavern), hele sommerferien, (for å spare utgifter til husleie).
Så det var vel i slutten av august, at jeg dro til Arbeidsformidlingen, (på Schous Plass), for melde meg som arbeidsledig.
Og de ville at jeg skulle ha en praksisplass.
Og jeg trengte penger til husleie, (som kun var 1000 kroner i måneder, men likevel), og mat.
Så jeg gikk med på det Arbeidsformidlingen ønsket.
Selv om de ikke godkjent russeåret mitt, (pluss mine vekttall fra NHI), som kvalifikasjoner.
For vitnemålet mitt fra Gjerdes videregående, (hvor jeg gikk på datalinja), var en kopi.
(Og de gadd visst ikke å ringe noen drammensere, for å få bekreftet, at dette var snakk om et ekte vitnemål.
Noe de vel kunne ha gjort, (hvis de hadde vært i tvil).
For å si det sånn).
Og jeg hadde kun en karakterutskrift fra NHI, (og ikke en kandidat-grad), siden at jeg kun hadde gått der i et år, (av to).
For å si det sånn).
Så det var antagelig Andor Normann som sendte meg, til Stortinget, for å hente statsbudsjettet, høsten 1990.
(Eller Knut Lønø sendte meg vel dit.
Men jeg skulle levere statsbudsjettet til Andor Normann.
Som jeg vel ikke hadde hilst på ordentlig engang, (det var Lønø som ansatte meg).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mora til Richard og Lisbeth, (fra Bergeråsen), er visst død. Kondolerer
PS.
Litt spenstig stavemåte av ordet 'de', fra Drammens Tidende, forresten.
Hm.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
