https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/Jo4RoR/man-skulle-jo-tro-det-var-en-parodi
PS.
Sommeren 1986.
Så var jeg på språkreise, til Weymouth, (dratt med av noen kamerater fra nabostedet Svelvik), husker jeg.
Og i en spillehall, så tagg en britisk tenåringsjente meg.
Kunne hu få en diskotek-billett, (av det slaget som jeg hadde fått av EF), av meg.
Og det fikk hu.
(Husker jeg).
For diskotekene i Brighton, (hvor jeg var sommeren før), var mye større og finere.
Så jeg var bare såvidt innom 'EF-diskoteket', (som var veldig trangt/svett/klamt), i Weymouth, (husker jeg).
Og vi dro også på to helgeturer til London, som del av Weymouth-språkreisen, (mener jeg å huske).
(Eller om det var snakk om en helgetur og en dagstur.
Noe sånt).
Pluss at vi dro med ferja Braemar, (som hadde bra diskotek osv.), til og fra England.
Og jeg har også vært på dagsturer, til steder som Portsmouth og Bournemouth, (med EF/STS).
(Husker jeg).
Og på språkreisen i 1985, (med STS), så fulgte det også med en helgetur til Paris.
(Som min far hadde bestilt over telefonen.
Etter at det ble noe surr med den første bestillinga, vel.
Noe sånt).
Og vi sa bare 'EF'.
(Det var ingen som sa: 'Education First'.
Sånn som jeg husker det).
Og de lokale ungdommene, (i Brighton), trodde at det betydde: 'Easy F*ck', (som en slags vits), husker jeg.
Og den andre vertsfamilien min i 1988, (Tina Hudson, fra Shoreham, utafor Brighton), hadde visst blitt fortalt, at EF betydde: 'European Families'.
(Noe sånt).
Og det var bare tre-fire timer undervisning, fire-fem dager i uka.
Og resten av tida kunne man gjøre som man ville.
(For eksempel dra på stranda.
Eller til McDonalds.
Eller til en spillehall.
Eller kino.
Eller på diskotek.
Eller handle klær.
Eller dra til en svømmehall eller spille bordtennis.
Eller noe lignende.
(EF/STS anbefalte at hver ungdom fikk med seg mellom 500 og 1000 kroner i lommepenger, (i reisesjekker), for hver uke, (på den tida).
Noe sånt).
Pluss at det hver sommer var internasjonale idrettsarrangement, (som regel fotball og volleyball), for elevene).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Da vi var på helgetur til London, (på begynnelsen av Weymouth-språkreisen, i 1986).
Så fikk vi forresten matkuponger, for en del dager/pund.
(Selv om vi også fikk frokost, (det vil si varm/nystekt britisk frokost, som pølser, bacon, speilegg, toast og bakte bønner osv.), på hotellet).
Og de matkupongene kunne man bruke på McDonalds osv., (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg var på sydenferie, til Ayia Napa, på Kypros, sommeren 1998.
Og der solte alle damene seg toppløse.
(Og en svensk trubadur, sang grovis-sanger, ved basseng-baren, (på Ving-hotellet), om kvelden).
Og hvis man ser på TV-serier som Paradise Hotel, så er de jo mer lettkledde og lettsinnede der, (enn på Instagram-bildene, (til Sophie Elise), øverst i bloggposten), må man vel si.
Så man må vel si, at folk hakker, på bloggere/influencere, (som hu Sophie Elise).
(De er kanskje misunnelige fordi at hu har et bra utseende.
Hva vet jeg).
Hu Sophie Elise er forresten kjent for å være litt gæern, (må man vel si).
Jeg husker mens jeg bodde på Høvik, (hvor jeg bodde fra 2015 til 2017).
Da hadde jeg wifi, (fra Narverud).
Og jeg mener å huske, at jeg så, at Sophie Elise flasha puppen sin, mens hu holdt en tale, etter å ha vunnet en blogg-award.
(Noe sånt).
Så at hu viser mye hud, er vel ikke noe nytt.
(For å si det sånn).
Men for ti år siden cirka, så ble hu bare hyllet, uansett hva hu gjorde, (virka det som).
Men nå skal liksom alle rotte seg sammen, og rakke ned på hu blogg/influencer-dama, (kan det virke som).
Og selv om hu kanskje har en manager, osv.
Så er vel ikke det så veldig artig.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Selv om språkreise-elevene fikk med seg mye lommepenger.
(Som jeg har skrevet om i det øverste PS-et).
Så fikk vi også mat, fra vertsfamilien.
Det var frokost.
(Som kunne være vanskelig å tolke.
Hvordan åt man nå denne tørre/kompakte/harde briketten, (Weetabix).
Det skulle visst være melk på, (som jeg ikke var så glad i, etter at min mor og en av hennes venninner ga meg råtten melk, like før jeg flytta tilbake til min far, på Berger, høsten 1979)).
(Og mjælka som denne vertsfamilien i Lancaster Road i Brighton hadde, på frokostbordet sitt.
Den 'bodde' nok ikke, i kjøleskapet, (for å si det sånn).
Men dette var melk på glassflaske, som melkemannen, hadde plassert utafor døra dems, i otta/grålysningen.
Og den hadde blitt god og lunka, (dette var vel i begynnelsen av juli), i sola antagelig, på trammen dems.
Og etter det, på kjøkkenbordet dems.
Den melka, (som forresten hadde en del snerk/fløte, på toppen av flaska, sånn som jeg husker det, (antagelig fordi at melka ikke var homogenisert, som de sier)), hadde nok ikke hørt om kjøleskap.
For å si det sånn).
Og lunsj.
(Det var en 'packed lunch'/matpakke.
Og da fikk man ofte et par sandwicher.
Og gjerne også en liten potetgull-pose og/eller sjokolade.
(For å si det sånn).
Drikke måtte man muligens kjøpe selv.
Hm).
Og middag.
(Som jeg ofte skulka, (ihvertfall på den siste språkreisen), mener jeg å huske.
For en burger på McDonalds kosta kanskje 10 kroner.
Og man hadde kanskje 100 kroner i lommepenger, for hver dag.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.