Det kan virke som at bestemor Ingeborg, (som skrev leserinnlegg under signaturen Ankerita), tok toget, til Solothurn, i Sveits, i 1979. Det må antagelig ha vært der, som tante Ellen bodde, før hu flytta til Aesch. (Fra Sandefjords Blad 3. juli 1979)


https://www.nb.no/items/b67d73ae7ff5e225a4b4e81e75645b87?page=7&searchText=ankerita

PS.

Da min lillesøster Pia og jeg, besøkte tante Ellen, i Aesch, (i Sveits), sommeren 1987.

Så var det sånn, at tante Ellen sin datter Rahel, (min kusine, som er født i 1978), en dag, (på befaling fra tante Ellen), dro med Pia og meg, (med en rutebuss), for å besøke Rahel sin far Reto, (som er av italiensk slekt), oppe i 'Dalom' liksom, (hvor Reto hadde en slags middelalder-borg), et stykke unna Aesch.

Og det lurer jeg nå på, om kan ha vært, i Solothurn.

(Rahel dro i snora, (på bussen), for tidlig.

Så Reto måtte hente oss, i 'Gokk' liksom, med en personbil.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det kan ha vært sånn, at Ellen skilte seg fra Reto, (noen få år, før Pia og jeg besøkte henne, sommeren 1987).

Og da, så tenkte kanskje Ellen, at det var smart å bo, i Aesch.

For da kunne Rahel ta bussen, når hu skulle besøke Reto.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Her er mer om dette, (for de som skjønner tysk):


https://de.wikipedia.org/wiki/Reto_Andrea_Savoldelli

PS 4.

Det var også sånn, at Reto var i Nevlunghavn, (med tante Ellen og en eller to damer til på slep), hos min mors foreldre Ingeborg og Johannes, på midten av 70-tallet, (husker jeg).

Og da tryllet han fram, et kronestykke, fra bak øret mitt, (og vel også et, fra bak øret til min lillesøster Pia), husker jeg.

(Dette var på den sida av huset, til min mors foreldre, (i Blombakken), som vendte mot sjøen/havna.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Ferien til Sveits, har jeg skrevet om, i Min Bok.

Og om det var en middelalder-borg, som Reto hadde der.

(I Solothurn).

Det tørr jeg ikke å si helt sikkert.

Vi, (Pia, Rahel og meg), fikk ikke noe mat der.

(Sånn som jeg husker det).

Og vi var heller ikke innendørs der, (hos Reto, i Solothurn), sånn som jeg husker det.

For dette var i begynnelsen av august.

(Pia og jeg, dro ned dit, med fly, (via Kastrup og Zurich).

På nasjonaldagen, (vi kunne se fyrverkeri, fra det siste flyet), 1. august.

For å si det sånn.

Og vi var tilbake cirka en uke, før skolen begynte, (jeg begynte i andre klasse på handel og kontor, og Pia begynte i niende, så hu hadde muligens ikke lært den tyngste tysken ennå).

Og skolen i Norge, pleier vel å begynne, rundt 20. august.

Så vi var kanskje i Sveits, fra 1. august til 13. august, da.

Noe sånt.

Vi hadde åpen retur-billett.

Så jeg måtte dra, (med toget), til et reisebyrå, i Basel, en dag, (til protester fra Pia, som ville være der kjempelenge), for å bestille hjemreisen.

For å si det sånn).

Og Sveits ligger jo en del sør, for Norge.

Og dette var en rimelig varm sommerdag, da.

(For å si det sånn).

Og jeg snakka veldig lite tysk.

(Kun noen få ord, som Pia og Ellen lærte meg.

Denne ferien).

Så jeg snakka ikke med noen voksne der.

(Sånn som jeg husker det).

Jeg snakka bare med Pia, (og Rahel), sånn som jeg husker det.

(Pia hadde hatt tysk på ungdomsskolen, vel.

Så hu skjønte nok en del mer der.

For å si det sånn).

Det var også noen engelske unger der.

(Husker jeg).

Og disse kjegla litt med Rahel.

(Sånn som jeg husker det).

Og de engelske ungene, skjønte jeg jo hva sa, når de snakka 'dritt' om Rahel, bak ryggen hennes, (eller egentlig så sa de dette, rett foran henne, men det var sånn, at Rahel vel ikke, hadde begynt å lære engelsk enda, på skolen)).

(For jeg hadde jo vært på språkreise, til Brighton og Weymouth, somrene før.

For å si det sånn.

Så jeg prøvde vel, å forklare til Rahel, på norsk, (selv om Rahel hadde tysk som førstespråk), hva de engelske ungene sa om henne.

Noe sånt.

Og det er mulig, at Pia hjalp meg, med å oversette det jeg sa, til tysk, for Rahel.

Og denne pratinga, (på norsk og tysk), skjedde da, rett foran de engelske ungene.

For å si det sånn).

Så det var litt som, en middelalder-landsby, (eller en middelalder-gård), i Solothurn, (der hvor Reto bodde), må man vel nesten si.

(Selv om de hadde biler og sånn der, da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

På tysk Wikipedia, så stod det en del ting, om jeg ikke visste, om Reto:


PS 7.

Tysk Wikipedia nevner bare, at Ellen og Reto, har en datter.

(Nemlig Rahel).

Og det må vel da muligens bety, tante Ellen sin mongoloide sønn Joakim, (min fetter, som ble født i 1969, og som visstnok er død nå), kan ha vært resultatet, av at Ellen har fått en sønn, enten med sin yngre bror Martin, eller med sin far Johannes.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Det står også, at Reto ble oppfostret, (fra kun noen uker etter fødselen), av Capuchin-ordenen.

Og det var nytt for meg.

(Selv om jeg vet, at Reto har hatt en Wiki-side, i mange år.

Så jeg burde kanskje ha kjørt den Wiki-siden, gjennom Google Translate tidligere.

For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Capuchin-ordenen, (eller Kapusiner-ordenen, som de visst egentlig heter på norsk, ifølge Wikipedia).

De var en sentral aktør, i motreformasjonen.

(Står det på norsk Wikipedia).

Og jeg har lest, at noen skriver, (her og der), at en av min danskfødte mormor sin forfedre, ikke kan ha vært, en ekte Løvenbalk.

Nei, det kan muligens stemme.

Men vedkommende, (som jeg ikke husker navnet på nå), var antagelig kjent som Løvenbalk likevel, i sin samtid, (og ble visst gravlagt, som en Løvenbalk).

Og dette var da snakk om, en av hovedpersonene, når det gjaldt reformasjonen, i Danmark.

Så vi kan kanskje da si, at kirken gjorde vedkommende, (min forfar som jeg ikke husker navnet på nå), til en slags protestantisk adelig/helgen, (ved å la vedkommende hete Løvenbalk, muligens som et slags forsvar mot motreformasjonen/katolikkene).

Så at Ellen da oppsøker katolikker/Kapusiner-orden-folk.

Når hu er direkte etterkommer av en dansk refomasjons-leder/helgen.

Det blir litt rart, (må man vel si).

(Selv om jeg ser, at det står, på tysk Wikipedia, at Reto har meldt seg ut, av den katolske kirke.

Men det står ikke om dette også gjelder Kapusiner-ordenen.

For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Her er mer om dette:


http://johncons-mirror.blogspot.com/2016/08/min-13-x-tippoldefar-thger-jensen.html

PS 11.

Jeg lurer forresten på.

Om den plassen i Solothurn, (i Sveits), hvor Rahel/Reto dro med Pia og meg, sommeren 1987.

(Som jeg har kalt en slags 'middelalder-landsby'/'middelalder-gård', lenger opp, i bloggposten).

Om det kan ha vært, en slags Kapusiner-orden-base.

Og at det var derfor, at også var briter der, osv.

(For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Min 12 x tippoldefar Thøger Jensen Løvenbalk, er visst en av de mest omdiskuterte personer, i slektsforskningens historie:


https://www.geni.com/people/Thøger-Jensen/370987115640011875

PS 13.

Det riktige skal visst være Slange, (og ikke Løvenbalk), ifølge noen:


(Samme link som overfor).

PS 14.

Min 12 x tippoldefar, kan kanskje ha vært fra Snakenborg-slekten, tenker jeg nå.

(En slekt jeg har funnet, når jeg har drevet slektsforskning, om min svenske tippoldefar-skomaker Olof Olsson (Brunmark).

Noe som kan ha vært feil, (han var visst istedet etter Hagman, (som han som spilte J. R. i Dallas), har jeg fått opplyst, av svenske slektsforsknings-eksperter).

For Snakenborg hadde en slange, på sitt slektsvåpen.

Og etterhvert, så ble det på moten, å ha kalle opp slekten, etter slektsvåpenet, (som Huitfeldt eller Løvenbalk), selv om de kanskje egentlig het noe annet/hemmelig/glemt.

For en danskekonge forlangte, at hver adelsslekt skulle ha, et uttalbart navn, (og ikke bare et våpenskjold, som de hadde, på segl osv.).

(I tillegg til de norrøne/'islandske'/-sen navnene, som for eksempel Thøger Jensen eller Ole Hansen, da.

For å si det sånn).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

Eksempel på medlem av Snakenborg-slekten:


https://www.geni.com/people/Gertrud-Ulfsdotter-Snakenborg/6000000006810400059

PS 16.

Her kan man se mer om den nevnte danskekongen sin befaling:


https://no.wikipedia.org/wiki/Huitfeldt

PS 17.

Så de nevnte slektningene, (i PS 13), av min 12 x tippoldefar Thøger Jensen.

De kan kanskje ha funnet, noen gamle dokumenter, fra sine forfedre, oppe på loftet, (for eksempel).

Og så har det kanskje vært et bilde, av Snakenborg-våpenskjoldet, på disse 'slekts-papirene'.

Og så har kanskje Snakenborg-navnet, vært dysset ned, (siden at det var fra Sverige).

(Snakenborg kan kanskje ha vært en norsk slekt.

For i gamle dager, så hadde Sverige bare Gøteborg, på vest-kysten.

Og ellers var vest-kysten av Sverige, eiet av Danmark og Norge.

Så Snakenborg-slekten kan kanskje ha havnet i Danmark, via Vest-Sverige.

Noe sånt).

Og så har de ikke visst, at det egentlig navnet, var Snakenborg.

Og så har de kalt seg Slange, (siden at kong Frederik I befalte, at alle adelsfolk, måtte ha et fast slektsnavn).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 18.

Snakenborg-navnet, var visst, fra Mechlenburg, (men min lillesøster Pia, ligner litt, på Helena Snakenborg, for begge har de samme krøllene, i håret, må man vel si):


https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Presentation.aspx?id=6081

PS 19.

Her er mer om dette:


https://fineartamerica.com/featured/helena-snakenborg-1569-diana-angstadt.html

PS 20.

Enda mer om dette:


https://www.safo.no/staff/pia-charlotte-ribsskog/

PS 21.

Pia ligner kanskje mer, på de andre 'Google-bildene':

Mora til Annika er visst død. Kondolerer


PS.

Det var sånn.

At da jeg var 2-3 år gammel.

Så bodde min far, min mor, min lillesøster Pia og jeg, på Toppen, på Bergeråsen.

Og der var vi naboer, med Annika og dem.

Og så rømte min mor, fra min far.

Og dro med seg Pia og meg.

Og så bodde jeg, (hos min mor), i Larviksområdet, fra 1973 til 1979.

Og så flytta jeg tilbake til min far, på Bergeråsen.

(Som da hadde flytta fra Toppen til Hellinga, via sine foreldre på Sand).

Og året etter, (1980), så ble faren min sammen, med Haldis Humblen.

Og så drar Haldis meg med, på jobb, på CC Elektro, enkelte lørdager, (fra høsten 1980, kan det kanskje ha vært).

Og plutselig så sitter Annika i bilen.

Som jeg da har glemt, siden 1973.

Men hu gikk i klassen til Christell, (som er Haldis sin datter).

Og sier Annika, (noen dager/uker/måneder seinere og mens Christell også var der), at hennes mor, huska meg, fra da vi bodde på Toppen.

Så Ingrid Horten huska meg, fra Toppen da, (hvor jeg bodde, da jeg var 2-3 år gammel).

(Og hu huska sikkert mora mi og.

Uten at jeg fikk snakka noe særlig med Annika om dette.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg husker også, fra Toppen.

At enten Magnar eller Helge, var rasende på meg.

Og at jeg ikke fikk lov til å gå rundt, på parkeringsplassen der, (utafor huset vårt).

(For han Horten-sønnen, (som var en del eldre enn meg), sperret veien for meg, (uten å si et ord), og satt opp en stygg grimase, (og mer eller mindre jagde meg rundt, ikke langt fra noen stup/steder vel, (bak huset vårt), hvor det muligens var farlig for unger, å gå).

Noe sånt).

De var kanskje sjalu, på grunn av Annika.

(Hva vet jeg).

Så tilslutt, så kunne jeg bare stå helt stille, på en flekk, (ikke så langt fra huset vårt), og se på Drammensfjorden, (husker jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det er også sånn, at han Sigurd Elias Otterlei, (som har dødsannonsen ved siden av dødsannonsen til moren til Annika).

Han var grunnlegger, av Svelvik-firmaet Adax, (som vel er mest kjent, for varmovner).

Og der var jeg en gang, på klassetur, (muligens med ungdomsskolen).

(Uten at jeg husker så mye fra den klasseturen.

Annet enn at vi gikk rundt, inne på Adax der.

Dette kan muligens ha vært, i åttende klasse.

Og med EDB-valgfag-klassen.

Hvis jeg skulle tippe.

Noe sånt.

Hvis ikke det var, med handelsfag-valgfag-klassen, (for eksempel), i niende.

Hm).

Og mine kamerater Petter og Christian Grønli.

(Som måtte flytte til sin far Carl-Otto i Mexico, vinteren 1981.

Da deres mor Tove døde, (mens hu var i 30-åra vel)).

De kjente en, (muligens fra Bergeråsen), som jobba, på Adax.

Og jeg kjente ikke så mange, på Berger, det første året.

Så jeg begynte å lage, en vitseavis, som het Vitseposten, og ettermiddagene.

(Etter en ide, av min tidligere kamerat Frode Kølner, i Larvik.

Som en gang ville leke avis.

Og som seinere begynte å 'bable' om, (mens vi spilte fotball), at publikasjoner ved navn Vitseposten, hadde blitt laget, både her og der, i Vestfold og Telemark.

Noe sånt).

Når jeg var hos min farmor og farfar, for å spise middag, (etter skolen).

(Dette var mens jeg venta, på at min far, skulle bli ferdig, nede på verkstedet, (for jeg pleide å sitte på med han, bort til Bergeråsen, de første månedene/årene, etter at jeg flytta fra min mor til min far).

Noe han pleide å være, i 17-18-tida.

Og skolen, (Berger skole), slutta kanskje i 13-14-tida, da.

Noe sånt.

Og det er mulig, at jeg også var hos min farmor og farfar, på lørdagene.

Den første tida.

Hm).

Men vår slektsbedrift Strømm Trevareindustri, (som det nevnte kontoret tilhørte).

Vi hadde ikke kopimaskin, (på den tida).

Men det hadde Adax.

Så Petter, Christian og jeg.

Vi dro inn til Svelvik, (med bussen), en dag, vinteren 1980, (kan det kanskje ha vært).

Og Petter prøvde seg litt, på å seile på isflak, borte ved ferjeleiet, (mener jeg å huske).

(For vi måtte vente, til at han Adax-karen, var den siste som var igjen.

Noe sånt.

Sånn at ikke Otterlei, (for eksempel), skulle finne ut, om kopieringa.

For å si det sånn).

Og vi var også og så, i småbåthavna, (som ligger nede ved Drammensfjorden/Svelvikstrømmen, et steinkast nedenfor ungdomsskolen).

Og da så vi også, (når vi kom opp til riksveien/fylkesveien igjen), at Gro Marit Fjellner, (som seinere gikk i klassen min, (det første året), på handel og kontor, på Sande videregående), dura forbi oss, på en sykkel, (på fortauet).

(Noe sånt).

Og dette var mens jeg gikk i tredje klasse, (eventuelt fjerde klasse), på Berger skole.

Og Adax-karen, kopierte opp, kanskje 5 eller 10 eksemplarer, av Vitseposten, da.

(Noe sånt).

Og jeg lurer på om lærer Leif Tangen, også gjorde noe lignende, på Berger skole.

(En eller annen lærer var det ihvertfall.

For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her er mer om dette:


https://www.svelviksposten.no/adax-sjef-sigurd-elias-otterlei-er-dod/s/5-74-79928