Det her er min Rimi-leder-kollega Thomas Kvehaugen (fra Min Bok 5)

thomas kvehaugen

https://www.facebook.com/photo/?fbid=10153302346345975&set=ecnf.753150974

PS.

Det her er hans lillesøster Therese (som la på da jeg ringte Rimi sitt hovedkontor fra England, for å få kopi av et brev fra Rimi-Hagen, som jeg fikk da jeg vant drifts-konkurransen Rimi Gullårer, som butikksjef på Rimi Langhus, i 2001):

therese kvehaugen italiener

Turid Sand fra Sand har visst gifta seg med en Erik Thorhallsson look-a-like. Noe sånt

erik thorhallsson look a like

PS.

Bukta i bakgrunnen på bildet.

Det er forresten der hvor min far hadde båt, på midten av 70-tallet.

(Bildet er tatt kanskje en halv kilometer fra min fars foreldre sitt hus.

Noe sånt.

Og med min farmors tomt (var det vel) så fulgte det med noen rettigheter, nede i Krokbukta der.

Ved Baskomti-havna som den langgrunne stranda der visst heter nå (ifølge Google Maps).

Selv om min far og farmor vel kalte stedet Krok.

Sånn som jeg husker det).

Og en gang, som min far, min lillesøster Pia og jeg, gikk ut til båten (på midten av 70-tallet).

Så klagde Pia fælt, på at hu fikk sandflyndrer under føttene.

(Husker jeg).

Og da skaffet min far seg en gummibåt.

Men den gikk det hull på.

Og så støpte han seg, en 'sjelett-farget' jolle.

Som seinere drev til øya Mølen, i Breiangen, som er der Oslofjorden og Drammensfjorden møtes (og som han ba Erik Furuheim om å hente der vel)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Baskomti-bryggen fantes ikke (som flytebrygge) på 70-tallet, da hadde min far en jolle lignende, ved den lille skogen, i bakkant av bukta, og båten var førtøyd til en bøye, som man måtte vasse ut til (før faren min støpte jolla) og det er veldig langgrunt der, så det kunne ta kanskje 5-10 minutter å vasse ut til båten, og var man uheldig, så kunne man da få sandflyndrer under beina, kanskje 3-4 ganger, iløpet av gåturen:

baskomtibryggen

Annika Horten (fra Min Bok) så nok enda mer blendende ut, som tenåringsjente

enda mer blendende

https://www.facebook.com/photo?fbid=10153025651138111&set=ecnf.673383110

PS.

Det var jo sånn, at min far, tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år.

Og en gang (som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok).

Så dro min stesøster Christell med seg Annika, opp til meg, i Leirfaret 4B.

(Dette var kanskje da jeg var i 11-12 års-alderen.

Og Christell og Annika (som var klassekamerater) var i 9-10 års-alderen.

Noe sånt).

Og så sutra Annika, for hu hadde så rare tenner (mente hu).

Og Christell ville muligens ha meg til å si, at Annika sine tenner, var helt greie.

(Noe sånt).

Og Annika mente, at hu hadde noen slags 'neanderthal/marsboer-tenner'.

(Eller noe lignende).

For tenna hennes var sånn, at de liksom gikk i en rett linje, fra bak i kjeften.

Og så svingte de liksom 90 grader, foran i kjeften.

Før de så svingte 90 grader igjen (på motsatt side av kjeften) og så fortsatte bakover.

(Hvis det gir noe mening).

Så Annika pleide å ha komplekser for tennene/kjeven sin, da.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det var også sånn, at min stesøster Christell, hadde en lignende 'neanderthal-egenskap'

(Noe hu og Gry Stenberg en gang viste meg.

Var det vel).

Det var nemlig sånn, at Christell sine tomler, var litt rare.

Det var sånn, at de tomlene var mykere, enn vanlige tomler.

(Må man vel si).

For det var sånn, at det øverste leddet (på Christell sine tomler) kunne bøyes, bortimot 90 grader utover.

(Var det vel).

Så det var som noe fra et freak-show nesten, da.

(Må man vel si).

Så sånn var nesten det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.