At Kenneth hadde blitt slått ned, en natt til søndag (må det vel ha vært) utafor 'Rugekassa', da han kom hjem fra byen.
(Noe sånt).
Uten at jeg vet hvorfor de fortalte meg dette.
Det var litt sånn at de sa 'A' men ikke 'B'.
(For å si det sånn).
Hvem som helst kunne vel blitt slått ned, nærmest hvor som helst, i Oslo, en natt til søndag.
(Det er kjent at det er mye blind vold osv., i Oslo.
Må man vel si.
På den tida jeg flytta til Oslo (høsten 1989) så hadde Aftenposten tegna røde streker, på et kart, over hvor det hadde skjedd volds-hendelser.
Og det var nesten overalt.
Sånn som jeg husker det).
Så hvorfor de sutra om dette, til meg.
Det veit jeg ikke.
(Må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Når jeg tenker mer på dette.
Så lurer jeg på, om Anne-Kathrine og Kenneth kan ha mistenkt, at det var min yngre halvbror Axel (som var kampsport-ekspert) som hadde slått ned Kenneth.
I forbindelse med Rimi-butikkene sitt julebord (dette var snakk om kanskje 10-20 butikker, som hadde slått seg sammen, om å arrangere et felles julebord) på utestedet Månefisken, på Øvre Grunerløkka, i 1999.
Så var det sånn, at min nabo Sophia (ei negerdame, som bodde vegg i vegg med meg, og som var butikksjef på Rimi Skullerud).
Hu og jeg (og en del flere av Sophia sine bekjente/kolleger).
Vi gikk i lag, fra Grunerløkka til St. Hanshaugen, etter julebordet.
(Som et slags oskoreie-tog eller vette-følge.
Som de vel sa i gamle dager.
Eller som en slags bunch.
For å si det sånn).
Og da klagde Sophia til meg, på en episode.
Det hendte nemlig, at enkelte folk, klarte å lure seg inn, i 'Rugekassa'.
En gang (før jeg ble butikksjef) så var det en 60-åring (eller noe) på døra mi.
(Muligens i lag med en kamerat).
Og han kvema til den store gullmedaljen.
Som en slags tater (eller noe lignende).
Og til slutt så ble han sur på meg, og så ville han heller prate med kona mi (sa han).
(Han skjønte ikke at jeg bodde på 15-20 kvadrat.
Og at jeg var ungkar.
For å si det sånn).
Og et par år seinere, så ringte det på døra.
Og en 'kommando-soldat-fyr' stod utafor, liksom.
Da åpna jeg ikke.
(Må jeg innrømme).
Men Sophia klagde (i 1999) på at jeg ikke hadde villet åpne, for hennes kjæreste.
(Problemet var bare, at Sophia ikke hadde introdusert meg, for sin kjæreste.
Sophia og jeg var ikke på de samme festene, osv.
Så jeg visste ikke hvem hennes kjæreste var.
For å si det sånn).
Og da mente Sophia (når jeg ikke sa noe) at det kunne ha vært broren min.
(Som ikke hadde åpna.
For Sophia sin 'kommando-soldat-kjæreste').
For min yngre halvbror Axel, han lå over hos meg, noe sånt som 10-20 ganger, de første årene, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
(Jeg bodde der fra 1996 til 2004.
Men Axel flytta etterhvert inn hos sin danske sjef Peter, på Frogner.
Så det var mest i 'førsten', at Axel pleide å ligger over hos meg, på St. Hanshaugen (etter byturer, osv.).
Og han rømte også (som 17-18-åring) fra sin far Arne Thormod og stemor Mette.
Og da bodde han, i en eller to uker (han sov på sofaen) hos meg.
For å si det sånn).
Men hvordan Sophia kan ha visst, at broren min pleide å ligger over hos meg.
Det veit jeg ikke.
(Selv om min yngre fetter Ove.
En gang (i fylla) hoppa over fra min terrasse til Sophia sin terrasse.
Og så satt han inne hos Sophia (og kjæresten) i en halvtime/time.
Noe sånt).
Det var som sagt ikke sånn, at Sophia og jeg, pleide å prate noe særlig sammen (selv om hu jobba i Rimi-butikken i første etasje der, en periode, så jeg måtte kontakte henne, for å få nøkkelen til leiligheten (da jeg flytta inn der) husker jeg).
Men det var sånn, at Axel pleide å komme seg inn, i 'Rugekassa' (noen ganger) uten å ringe på hos meg (eller ringe meg) husker jeg.
Og hvordan han klarte det.
Det veit jeg ikke.
Det er mulig at Axel trykte på alle ringeklokkene, og så var det sånn, at noen (som hadde gitt opp) bare slapp han inn.
(Noe sånt).
'Ringeklokke-panelet' var også utsatt for hærværk.
Så i en periode, på X antall måneder/år, så kunne man ikke se, hvilken ringeklokke som tilhørte hvilken leilighet (for det ringeklokke-panelet (ved inngangsdøra til bygården) var helt herpa da).
Men jeg tenkte sånn, at på fritida mi, så ønsket jeg å koble av (og å sove ut, siden at jeg jobba skift).
Så jeg ble lei av at 'idioter' (som ikke skulle til meg) ringte på, hele tida.
Så jeg klipte av ledningen, til callinga (husker jeg).
Og så sa jeg heller sånn (til de jeg kjente) at de skulle ringe meg (på mobilen) når de kom fram til 'Rugekassa'.
(For å si det sånn).
Og så gikk jeg heller ned og åpna (eller om jeg trykte på en knapp, sånn at folk kunne gå inn).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det kan ha vært sånn, at Axel (som gikk på kokkeskole på den tida) var på byen, med kolleger (fra UIO-kantina Frederikke, hvor han hadde sin første praksisplass).
Og så har han ikke hatt penger til nattbussen hjem.
(Til Furuset/Vestre Haugen).
Og så har han gått opp til St. Hanshaugen.
Og så har han trykt på alle ringeklokkene, ved inngangsdøra til 'Rugekassa', for å prøve å vekke meg.
Og så har Kenneth (som ser litt homo ut, på sitt Facebook-bilde (med det vinglasset osv.) må man vel si).
Han har så gått ned.
Og så har han smilt til Axel, osv.
Og så har Axel ment at Kenneth var homo, og banka han, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Kenneth er av tater-slekt eller jøde-slekt (med sitt mørke hår) kan det muligens se ut som (fra Fredriksstad Blad 21. januar 1992):
https://www.nb.no/items/6572b86396ef3f0348c6793ffaf27811?page=9&searchText=%22kenneth%20kristiansen%22~1PS 5.
Det var forresten sånn.
At rundt årtusenskiftet.
Så fant myndighetene på noe nytt, som het ølprøven.
(Noe sånt).
Og da måtte vi butikksjefene tilbake til skolebenken.
(For å ta en prøve, som tok en halvtime deromkring.
Noe sånt).
Og i forbindelse med dette, så var det sånn, at regionsjef Jon Bekkevold da hadde funnet ut, at det var noen av butikklederne, som ikke fikk godkjent ølprøven, fordi at de hadde noe på rullebladet.
(Noe sånt).
Og det var visst Kenneth, da.
(Mener jeg å huske, at Jon Bekkevold en gang utbasunerte om, på et butikksjef-møte.
For å si det sånn).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Sophia har visst et vitnemål, fra språklinja på Fagerborg videregående skole (blant annet):
https://www.facebook.com/kenneth.kristiansen.900/posts/pfbid027atZUpZDpmRN5eHfFnsxqGN4AYfK7YY1sxV2G1kzgvXgC8jXvAk89bBqfDBNZzJ8lPS 8.
Når det gjelder Fredrikstad-folk og skader.
Så var det forresten sånn, at under førstegangstjenesten, så var jeg i samme tropp, som en fra Fredrikstad.
(Noe jeg vel har skrevet om i Min Bok 3).
Nemlig Torgeir Pettersen.
(Heter han vel).
Og han simulerte en whiplash-skade (og gikk med en sånn krage rundt huet/nakken) i mange uker/måneder, for å slippe unna det mest slitsomme.
(Sånn som jeg husker det).
Så det er kanskje grunn til, å være litt skeptisk, når det gjelder folk fra Fredrikstad, som får sånne skader.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:
