cons [2635] 24.09.07 23:44 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Kan jo ta med en kort anekdote, som har litt med dette å gjøre.

Det er at man må huske å ordne med nøklene før man drar over til utlandet for å studere.

Det som var da, var at jeg leide hybel-leilighet av rimi i Waldemar Thr. gt. 5, over rimi-en der, hvis det ikke er ica nå da.

Og den kosta vel fra 2100 til 3500 ca i de årene jeg bodde der, det var vel ca 8 år eller noe.

Så når jeg flytta til England for å studere i Sunderland da.

Så ringte jeg hakon/ica-gruppen, fordi jeg hadde tatt med nøkla, i tilfelle jeg glemte noe i farta, så la jeg ikke nøkla i postkassa til vaktmestern.

Men jeg ringte fra England og fikk riktig adresse å sende nøkla til.

Jeg var en tur i Gateshead, like ved Newcastle, på veien mellom Sunderland og Newcastle, og mens jeg var der, så fant jeg post-kontor som det gikk ann å sende nøkla fra.

Så et års tid etter dette, så hadde jeg nettopp fått jobb på Arvato i Liverpool.

Og da viste det seg at hu jenta jeg hadde snakka med på telefon, som hadde med rimi-leilighetene i W. Thr. gate, og som hadde gitt meg adressen å sende nøkla til.

Samme jenta, Margrethe, jobba nå på Arvato i Liverpool.

Og vi fant vel ut sammentreffe etter noen uker, etter at jeg fortalte hu at jeg hadde jobba på rimi.

Dessuten, Margrethe var venninna til Taru, som jeg overtok rommet etter i Mandeville Street.

Så første dagen jeg bodde der, så dukka Margrethe opp, og dem drakk noe vin osv.

Jeg ble bedt om å åpne vinflaska, og greide å få korken nedi vinnen. hehe.

Og samme dama, prata jeg med om, på vei gjennom byen etter jobben en dag, om at Randstad ville ha flere rimi refeanser enn Anne-Kathrine.

Margrethe synes at jeg burde oppgi distriktsjef Anne som referanse og, men hu sa ikke hvorfor.

Jeg hadde bare hatt hu som distriktsjef noen måneder (ca halvt år vel), så jeg droppa det.

Og ikke nok med det, men en lørdag så hadde Margrethe besøk av vennina si fra Gulskogen (jeg tror dem viste hvem stebroen min i rødgata, og faren min og stemora mi med vannsengsjappa i Tordenskiolds gate var, men dem blei litt stumme da, og ville gå inn på det noe mer).

Men dem tok meg på fest hos noen svenske jenter da.

Blant annet Charlotte og Elisabeth, som var søstre, og begge bynte å jobbe på Arvato seinere (Charlotte hadde vel jobba der før tror jeg).

Og dem hadde ei blond søster, som jeg ikke husker navnet på. Hm, noe engelsk, tror det må ha vært Ellinor, jeg fant det navnet på mobilen.

To av de svenske jentene, som var søstre, Ellinor hvis det var hu, og Elisabeth, dem hadde ABBA-show på pubene i distriktet.

Dem sa dem var ofte rundt Walton, som jeg bodde da.

Så hu blonde var vel Agnetha da, og Elisabeth Annifrid. Men hvertfall Elisabeth var litt ung til å være Abba kanskje, men hu blonda tror jeg hadde passert litt bedre som Agnetha.

Men samma det.

Margrethe og vennina stakk sammen med en engelsk kar, som var skikkelig maneer på osv, han var skikkelig høflig veloppdragen osv.

Mens jeg hadde sitti i Loungen i Mandeville av forskjellige årsaker (det var vel siste gangen jeg satt der vel), og helt i meg en six-pack, og var trøtt etter jobbing osv.

Så dem var vist ikke så fornøyd med mitt selskap, men jeg var ikke helt i form, men jeg fikk ikke bli med norske når dem dro.

Så jeg ble der med de svenske abba-jentene & co.

Det kom noen engelske folk dit etterhvert, langt ut på natta, og da ble stemningen litt mer stiv vel, sånn det gjerne blir når det blir mange folk.

Så jeg dro bare hjem etterhvert, å klarte å komme meg ut av bo-området der, selv om man egentlig trenger nøkkel til porten, men jeg klarte å komme meg over det høye gjerdet, utrolig nok, selv om det hadde gått med en del drikkevarer.

Så jeg slapp å gå tilbake inn i leiligheten å be om hjelp.

Bare en liten anekdote, for å vise det er en liten verden, det er helt sikkert.