upassende? Tips oss Svar På Endre
Er jo ingen hemmelighet at enkelte mennesker med mye penger eller politisk makt ikke forstår hva korrupsjon egentlig er.

Er enkelte mennesker som er født inn i politiske og pengegriske miljøer, og de blir nok ganske farget av foreldrene sine.

Mennesker som søker seg til posisjoner med makt, kan man aldri stole på. De er ofte villige til å trampe medmennesker grundig ned i søla for å oppnå en liten dopamin utløsning. Noen får det av ekstremsport, andre får det av å vinne penger eller innflytelse.

Er vel liten grun til å tro at enkelte mennesker som sitter i FN, som ambassadører ellr bak taburettene på stortinget er så mye bedre enn Røkke.

pappasmurf






[Endret 29.09.07 10:32 av Pappasmurf]
cons [2703] 29.09.07 10:37 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Tar med om Kaldbakken og jeg, for det er ikke umulig at det var noen korrupte folk ett eller annet sted i forbindelse med den overgangen for meg dit.

Det var i hvertfall en kar som het Kenneth som var butikksjef der før meg.

En kamerat, som jeg hadde blitt kjent med, fordi vi begge jobba på Rimi Bjørndal, han fortalte meg at Kenneth fikk 300' i året som Kaldbakken butikksjef.

Så når PØF spurte meg om jeg ville bli butikksjef på Kalbakken, så tenkte jeg, å jøss, skal dem satse skikkelig på meg nå da.

Fordi jeg viste dem satsa skikkelig på Kenneth (Han hadde en spesial avtale om å få 300' i året med Jon Bekkevold, fikk jeg høre av Anne seinere).

Så jeg trodde jo jeg skulle få 300' og jeg da.

Og at dem satsa på meg som butikksjef (og kanskje videre opp i systemet), på samme måte som med Kenneth da (som jeg hadde inntrykk av).

Egentlig var jeg klar for å slutte i Rimi, mye pga. Jon Bekkevold på det møtet hvor han knurra til velkomst til de butikksjefene som hadde dårlig resultat og mm.

Men jeg tenkte, jeg gir det et forsøk, hvis dem satser på meg, så ser jeg hvordan det går.

Men det gikk ikke så bra.

Heller ikke med lønn, altså hverken PØF eller Anne tok opp det med lønn.

Og jeg viste jo det selv, som leder, at man burde ikke 'kødde' med medarbeiderne.

Altså lure dem da.

Det er vel ikke så bra for motivasjonen, hadde jeg inntrykk av.

Så jeg regna med at PØF og Anne også tenkte på den samme måten.

At hvis vi prøver å lure Erik, så blir han sikkert ikke noe bedre motivert.

Sånn hadde jeg tenkt selv da.

Fordi når man får større butikker, så er det vanlig å gå opp i lønn da. (Selv om Anne seinere sa at det ikke var noen automatikk i det).

Så etter en del kranglig, jeg måtte ta opp dette selv, og jeg synes det var ukomfertabelt, og jeg havna vel på 280, og følte meg lurt alikevel, siden Kenneth hadde fått mer, og jeg hadde jobba i firma mye lenger. (Det var altså ikke beløpet jeg var missfornøyd med).

Mer det at jeg følte meg lurt, og skuffa fordi jeg hadde trodd at nå skulle dem satse skikkelig, og hadde skikkelig tro på meg, angående min fremtid i firma da.

Så det var nok derfor jeg ble mest skuffa, fordi det ikke virka for meg som om dem skulle satse på meg likevel.

Og det med at jeg skulle lede butikken på en måte, og at PØF og (det må vel da ha vært Bekkevold han mente med vi).

At dem ville jeg skulle lede butikken på samme måte som jeg hadde leda Nylænde.

Mens Anne etter en måned eller to, klagde på at jeg hadde manglende evne til å nullstille meg, og skjønne at jeg måtte lede butikken anderledes enn Nylænde.

Så her var det noe muffens hadde jeg klart for meg.

Og dem hadde heller ikke lært opp ledern i kjøttavdelinga der, til å bestille kjøtt, før hu fikk jobben med å bestille kjøtt.

Så hu så ikke på varelageret, og salget.

Hu bare bestilte det samme hver uke. Og halvparten av kjøttet ca. ble svinn. Og det var biffer osv. Så hvis jeg skal gjette så tror jeg det svinnen aleine utgjorde mer enn 1% av omsetninga for butikken.

Men samma det, svinnet lå vel på ca 3% der hvis jeg husker riktig. Vil tippe det at dem ikke hadde lært hu å bestille utgjorde ca. halvparten. For å tippe da.

Jeg bare skriver alt mens jeg holder på.

Men det må ha vært noe tull der. At dem satte opp noe 'lureri' for meg. (Iom. at PØF henviste til vi, men at dette 'vi' helt klart ikke inkluderte nye distriktsjefen Anne. Og det var litt kom. problemer mellom meg og Anne i starten, så det tok litt tid før jeg skjønte det. Og når jeg skjønte det, så var alt så gått så skeivt, og jeg stolte ikke helt på hu heller, eller jeg viste ikke hvor jeg hadde hu, om hu var med på lureri eller ikke, så etterhvert så ble det en annen butikk ja, Langhus, der jeg vant i hvertfall gullårene og fikk brev fra Rimi Hagen et halvår i det minste da. Men da hadde jeg egentlig fått nok av alle de luringene eller kjeltring-aktige folka i firma eller hva man skal kalle dem. Så jeg tenkte jeg hadde bedre ting å bruke åra mine til, enn å jobbe i samme firma som dem.)

Ja nå skreiv jeg dette i full fart, men det viser nok litt at Norge er nok ikke helt sånn som folk tror, når man kan bli 'lurt' på en sånn måte da, i et av Norges største firma.

Og Rimi/Ica har jo gått nedover de siste åra, dem har jo blitt passert av Reitan og mulig den gruppen som har Kiwi og mulig Coop? Jeg husker ikke hvem som har gått forbi, men Rimi/Ica har værtfall gått tilbake, så det kan tyde på at det lønner seg bedriftsøkonomisk, å ikke lede på en 'kjeltring'-aktig måte, med å 'lure' folk inn i 'feller' eller hva man skal kalle det.

Men heller prøve å drive etter etiske spilleregler da.

Det er i allefall sånn det virker for meg.

cons [2704] 29.09.07 10:52 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Også en annen ting jeg har tenkt på her for noen dager siden.

Da jeg jobba som butikksjef assistent, på Rimi Nylænde, så hadde jeg ei butikksjef som het Elisabeth.

Hu hadde ei vennine som vel het Belina eller noe, som var butikksjef på Rimi Ringen da vel.

Søstra mi bodde i Tromsøgata da, så var jeg på besøk hos dem, så dro jeg vel innom Rimi Ringen da.

Så så det bomba ut på Rimi Ringen da, med masse esker overalt på gulvet.

Så nevnte jeg dette til Elisabeth på jobben da.

Fordi vi var jo opptatt av butikkfagelige ting. Vi prøvde å få butikken best mulig osv.

Så blei a skikkelig sur gitt.

Hu Belina eller hva hu het (Det var hu som hadde vært butikksjef i Askergata før, Elin kona til Magne, kameraten min, hadde hatt hu Belina som butikksjef i Askergata hvis jeg husker riktig).

Hu Belina da, sa Elisabeth, hu var flink og hu skulle jeg ikke si noe negativt om. Fikk jeg inntrykk av Elisabeth mente det.

Altså Elisabeth, reagerte på at jeg kritiserte Belina.

Men Elisabeth, ville ikke høre detaljene om hva som jeg syns var gæernt.

Det var bare sånn at, hu skulle ikke jeg kritisere, basta nesten.

Sånn fikk jeg inntrykk av det.

Jeg synes det var litt uprofesjonelt, fordi jeg synes vi jo kunne ha diskutert den butikkfagelige delen av det.

Og ikke bare hengt oss opp i person som var butikksjef der, og at hu ikke skulle kritiseres.

Så jeg nevnte det til kameraten min Magne, som da vel var butikksjef på Rimi Karlsrud, eller mulig hadde nettopp slutta i Rimi.

(Det var han som ansatte meg hver 14. dag på rimi Munkelia, da jeg var i militæret, og da han var butikksjef der).

Så nevnte jeg detta til han, om at hu Elisabeth hadde tilta litt, eller ikke ville høre noe negativt om Belina.

Enda jeg syns Rimi Ringen (jeg mener det var den butikken), så 'bomba' ut.

Og nevnte dem vel holdt sammen da (Belina og Elisabeth), og at det gikk som viktigere enn det butikkfagelige.

Og da sa kameraten min bare 'åja mafian'.

(Altså han refererte til Belina og Elisabeth).

Så spurte jeg, mafian hva da?

Jeg var jo spørsmålstegn.

For mafia er jo sånn som er i italia og i Usa og i hollywood filmer.

Hvertfall var det sånn i huet mitt.

Men jeg regna med det bare var noe tulle-betegnelse dem brukte på de butikksjef-damene da.

Men når jeg ba han forklare, så ville han ikke forklare noe mer, han ble bare stum.

Så jeg veit ikke hva det var.

Men jeg tenkte jeg kunne ta med det og, for man veit jo aldri.

Og det er tydelig at det er visse ting som ikke er som det burde være i dagens Norge.

(selv om jeg må innrømme at jeg synes det virka mest sannsynlig at det var bare en tulle-beskrivelse, dem hadde fått som fleip da, det var det jeg sjøl tolka det som etter samtalen. Men jeg tenkte jeg kunne ta det med i samma slengen siden det er jo riktig uansett vel, at vennskapelige ting skal gå over det butikkfagelige. Så jeg bare tok det med som en slags anekdote).
cons [2705] 29.09.07 11:18 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Og hvis noen lurer på hvorfor jeg ikke har tatt opp de tinga angående problemene på Rimi Kaldbakken før.

Så jeg var litt frustrert på den tida, den nye regionsjefen som tok over for Bekkevold (husker ikke navnet nå, men jeg mener han pleide å være butikksjef på Rimi Wald. Th. gt ca. 89, og at han hadde jobba nord i landet i ledende posisjon for Rimi.)

Og direktøren var med, hva het han igjen da, kommer ikke på navnet, men det var han som var drifts-direktør for rimi våren 2001.

Så da klagde jeg til dem to, når dem var innom Rimi Kaldbakken, før påske var det vel muligens.

Men jeg var sinna og frustrert på grunn av tingene som hadde skjedd, så orda kom vel ikke fram sånn at det ble så bra forklart.

Og jeg viste jo ikke at dem skulle komme innom, så jeg hadde ikke forberedt meg.

Men drits-direktøren sa til meg, at jeg hadde jo fått en ny sjangse (Rimi Langhus), så han synes det var greit, og ville ikke henge seg opp noe i dette.

Og nye region-sjefen var der samtidig, og han så litt misfornøyd ut synes jeg, fordi jeg klagde.

Og det var jo ikke tid for meg å forklare alle detaljene. Det var så mye som hadde skjedd, så jeg hadde det var ikke så lett å forklare hoved-konturene uforberedt.

Men jeg fikk utrykt min misnøye ovenfor drifts-direktøren i allefall. (Jeg husker ikke navnet hans nå, men jeg lurer på om han bodde ut vel Mortensrud der jeg. Høy kar vel, skjegg muligens, samma det).

Og også i 2001 må vel det ha vært, så prøvde jeg å ta opp de tingene som hadde vært 'kjeltring'-aktige, altså at jeg ble lurt i inn i et senario/'felle' som det virka for meg var designet for å kvitte seg med meg.

Sånn var inntrykket jeg hadde fått.

Jeg hadde lyst til å forklare om dette til distriktsjef på Rimi Langhus, Anne-Kath. Skodvin.

Fordi jeg trudde ikke hu var inkludert i dette. Hu hadde jeg hatt som distr. sjef i mange år, og jeg ble ikke så kjent med a, men hu virka for meg som en sånn type som går etter boka, for å si det sånn.

Så jeg tenkte jeg kunne prøve å fortelle om alle det som hadde skjedd på Kalbakken til a.

Å se om det var mulig å få gjort noe med det på noen måte, detta som jeg mente ikke var riktig da.

Så jeg fikk såvidt innledet å forklare om det, jeg forklarte at jeg var missfornøyd med det som hadde skjedd i forbindelse med Kaldbakken jobben.

Men hu avbrøyt meg, og sa at detta ville ikke hu høre noe om.

Hu ville ikke blandes inn.

Og da viste ikke jeg helt hvordan jeg skulle gå fram med dette.

Så da blei det bare til at jeg ettehvert begynte å planlegge hvordan jeg skulle komme meg ut av firma.

Det hadde jeg forsåvidt begynt å tenke på før og, men jeg hadde alikevel, selv om jeg skulle forlate firma, så hadde jeg alikevel lyst til å prøve å klare opp i disse tinga, og si fra om hva jeg mente var galt, og min versjon av hva som hadde skjedd.

Men jeg hadde fått så dårlig inntrykk av lederne (Bekkevold og han nye regionsjefen som jeg nevnte før i denne posten, og distriksjefene.).

Og jeg viste ikke hvem av dem oppover i systemet, det gikk ann å stole på.

Jeg hadde jo allerede prøvd å ta det på sparket med drifts-direktøren, men han virka ikke interessert, og når ikke Skodvin heller ville blandes inn, så blei det bare til at jeg bare fortsatte å jobbe en del måneder, og så kontaktet HiO, og jeg ville heller prøve å få en ny karriere, f.eks. innen ledelse innen data, så jeg startet på bachelor informatikk på HiO.

Jeg hadde studert 33 vekttall innen informasjonstekn. fra NHI rundt 1990-92, men data forrandrer seg jo.

Og de siste årene i Rimi var tøffe, med mye konflikter og arbeid, så jeg tenkte jeg hadde nok hatt gått av å roe det litt ned i allefall.

Og det er jo greit å gjøre ting ordentlig, så jeg bestemte meg for å ta batchelor informatikk studiet fra scratch, også ble det til at jeg jobbet som låseansvarlig på Rimi Bjørndal først, siden både Bjørndal og Langhus, tilslutt bare Langhus, ved siden av de to første årene på HiO.

Grunnen til at jeg slutta på Bjørndal, kan jeg komme tilbake til seinere, men litt av grunnen kan man sikkert skjønne fra denne linken:

http://johncons.angelfire.com/blog/index.blog/1292164/from-erik/