Jeg husker når jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde fra 98 til 2000.
Da, like etter at jeg hadde begynt der, så ble det en ransbølge på Lambertseter.
Det var i hvertfall et ran på Rimi Munkelia, jeg husker Thomas som var butikksjef der, var oppgitt på telefonen, angående hvordan han skulle få roa ned medarbeiderne.
Så ble det vel tre ran på Rimi Nylænde, hvor jeg var butikksjef. Det var i hvertfall to først, og så mener jeg å huske at det var et til senere, men det husker jeg ikke helt hundre prosent.
Men etter det første ranet, så fikk vi videokamera.
Og jeg var bekymret, for jeg husket jo at Thomas på Rimi Munkelia hadde sagt at han var bekymret for at medarbeiderne kanskje ville slutte eller bli sykmeldt osv.
Så da ble jeg ganske stressa.
Ranet var jo samme dagen som vi skulle få nye frysere også.
Det må ha vært høsten 99.
Så jeg begynte å sitte i kassa selv, de siste timene på lørdagene.
Så var det ran nr. 2.
Det var vel tidligere på lørdag kanskje, ellers så var det sent en fredag.
Og da hadde vi tipping og, så begge kassene ble rana.
Jeg husket jo, at distriktsjef Jan Graarud, var sur, eller bekymret, over den tapte omsetningen, pga. det første ranet høsten 99.
Vi stengte jo butikken tidligere, så vi tapte vel litt omsetning da.
Men det ranet var vel ganske sent på lørdagen, så det kan vel ikke ha vært så mye tapt omsetning, det er mulig han sa dette i en annen sammenheng.
Men da, når det andre ranet kom, så stengte jeg ikke butikken.
Eller vi stengte butikken til politiet kom, også spurte jeg de jentene som satt i kassa og tippekassa, om det var greit at vi fortsatte (siden Jan Graarud var engstelig pga. tapt omsetning, hadde han sagt før).
Og de damene i kassene hadde vel kanskje egentlig ikke så mye valg da, når jeg spurte på den måten(?)
Så jeg burde vel egentlig ha stengt butikken, og heller stått opp mot presset, som jeg opplevde det som, fra distriktsjefen.
Mener jeg vel nå i ettertid.
Men jeg var fersk som butikksjef, og det er ganske mye press ovenfra, når man er butikksjef i Rimi.
I allefall opplevde jeg det sånn, med de fleste av de distriksjefene jeg hadde.
Men jeg burde vel ha klart å bruke hue, men man blir veldig opptatt av tall osv., når man jobber som butikksjef.
Omsetning, snitthandel, antall kunder, svinn i prosent og kroner, lønnsprosent osv.
Så etter det andre ranet, så bestilte jeg blålys, til å ha oppå monitoren, som kundene kan se på seg selv i, når de kommer inn i butikken.
Pluss at vi fikk et ekstra kamera ved inngangen, fordi det kamera som firma hadde satt opp, det gikk det ann å snike seg forbi, som den andre raneren gjorde.
Så fikk vi noe ranskurs for butikksjefer osv.
Og da lærte vi at vi skulle se på alle kundene som kom inn i butikken, og at vi skulle spørre de, om de trengte noe hjelp.
Så en dag jeg holdt på med spis-bestillinga, var det vel.
Så det var vel tirsdag eller fredag da antagelig, hvis jeg husker riktig.
Så kom det en kar, og stod inni butikken, og stod å speida og så ut som han planla eller noe, mot kassaområdet da.
Det var en ganske kraftig kar i 30-åra vel.
Så jeg var ganske stressa for jeg skulle bli ferdig med bestillinga, og også prøve å få den riktig, for å begense svinnet.
Det var en ganske liten butikk, så den var sårbar for svin, og man må være nøye på svinn, hvis man skal få en sånn butikk til å få bra resultater, så bestillingene er veldig viktige for resultatet til butikken generelt.
Og da tok han luring opp en pakke Maryland Cookies, som stod på tilbudstorget.
Og sa han at han skulle bare ha den han.
Men hvis noen går inn i en butikk, for å kjøpe en ting.
Da går man til hylla.
Man går til kjekshylla da.
Man står ikke ved tilbudstorget, ved hermetikken osv., og speider mot kassa.
Og så sier at han skulle bare kjøpe Maryland Cookies, som han da fant på tilbudstorget.
Det betyr at det er noe som ikke stemmer.
Så jeg fulgte etter han karen ut.
Og han gikk bort forbi kiosken, og ca 50 meter lengre bort, og der hadde kameraten hans parkert en litt eldre bil vel.
Og så kjørte dem.
Enda det var stille i butikken, og flere ledige parkeringsplasser rett utenfor butikken.
Så det var ingen grunn til å gjemme bilen, med kamerat i, 50-100 meter unna butikken.
Så det var nok enten et ransforsøk, eller planlegging til ran.
Jeg er ikke så ekspert på det, jeg vet ikke om de driver å speider først.
Men men, samme det.
Men da var jeg så sliten, husker jeg, av å jobbe hver lørdag i kassa ekstra, med fryserne som var bytta, tippinga vi hadde fått, og ranene da selvfølgelig.
Særlig det første ranet var slitsomt.
For da jobba jeg først fra 7 til 19.
Så var det ran kl. 17.45 eller noe vel.
Hele butikken var full av masete arbeidere, fordi vi skulle bytte frysere.
Det var en luring som maste skikkelig høl i hue på meg, på en måte som jeg vel omtrent aldri har opplevd før eller siden.
Det var han som var ansvarlig for å fjerne vinduene, for fryserne skulle ut dem.
Og han klagde på at det stod noen gamle sensorer på vinduene, til et gammelt alarmsystem.
Så klagden på at'n måtte jobbe helga var det vel da.
Også klagden på at dem hadde fått pizza i den forrige butikken dem hadde fjerna vinduene i.
Osv, osv.
Så jeg tror jeg måtte bestille pizza jeg, for å få dem til å gjøre jobben sin dem fikk bra betalt for.
Sikkert tre ganger så mye i timen som meg.
Men men.
Så var det bytte frysere, fram til kl 23 eller 24 da.
Jeg fikk ikke noen til å bytte den vanlige vakta mi den dagen, så da måtte jeg ta hele dagen sjæl.
Og det var jo poltiet som skulle prate med de som ble rana osv.
Og Boye fra Rimi sikkerhet, dukka vel opp og, mener jeg å huske.
Så de som jobba i firma som bytta fryserne, og kjøledisken vel.
De spurte om de skulle hjelpe å tømme kjøledisken.
Så de putta noen esker ost og smør i noen vogner.
Og satte dem på melkerommet.
Og da fakturerte dem 5000 eller noe, sa Graarud seinere.
Jeg husker ikke hva firma heter, men dem var fra Østfold, eller i retning Østfold.
Norild muligens.
Det var fordi vi ble forsinka pga. ranet da, så da tok det litt tid å få tømt diskene.
Men vi burde kanskje ha tømt dem før stengetid.
Men det var jo lørdag, så kundene hadde vel klagd.
Og butikken var stapp-full, like før stengetid, når ranet var.
Og han vindufjerne-firma karen, tror jeg det var, sa til meg at, han har kniv osv.
Så jeg bare stod og obeserverte han karen, når han løp ut.
Jeg kunne jo ha prøvd å slå han ned eller noe, men jeg hadde ikke noe å slå med.
Så det ville vel kanskje vært dumt, i tilfelle han begynte å stikke noen med kniven osv.
Selv om jeg overhørte regionsjef Bekkevold, si til Graarud, etter det andre ranet.
At endelig var det noen ran, når butikksjefen var på jobb, og alikevel, så fikk vi ikke stoppa dem.
Så da følte jeg meg ikke så veldig smart, når jeg hørte han sa det til Graarud, mens dem var i butikken.
Det var vel en klage på meg, såvidt jeg kunne bedømme det.
Men vi lærte jo på ranskursa, at vi bare skulle la ranerne gå ut av butikken, sånn at de ikke begynte å være voldelige mot kunder eller ansatte.
Så det er vel smartest det, å ha bra videokameraer osv.
Digitale kamera osv.
Men jeg synes det var litt rart, at Checkpoint, var det vel antagelig, klarte å sette opp kameraene sånn, at ved det andre ranet, så klarte raneren, og snike seg vekk fra kameraene.
Fordi han gikk bare rett bort til kassa.
Så da fikk vi kamera som dekket inngangsdørene, så da ble vel sikringen bedre.
Men det var rart dem ikke tenkte på det, men dem hadde vel mye annet i hue da.
Men samme det.
Men assistenten min Stian, han var klar i hue, når han luringen var der.
Jeg var sliten og orka ikke mer ran greier, etter to ran på kort tid.
Men han Stian ringte vaktservice, eller hva dem het da, og da hadde dem visst sett den bilen oppå på Lambertseter senteret og.
Og etterhvert, så fikk jeg og Stian, såpass kontroll på butikken, at det ikke ble noe mer ran i år 2000, såvidt jeg husker.
Vi i hvertfall kontroll på svinnet.
Men jeg hadde ikke lært noe om medarbeider-samtaler osv.
Men jeg tror Stian hadde litt mye arbeidsoppgaver.
Og at han hadde veldig høyt tempo.
Men han sa ikke noe da.
Men han hadde nettopp vært i militæret, så han så kanskje på Rimi på samme måte som jeg gjorde, når jeg var ferdig i militæret.
At jeg ville ha jobb, og jeg var vant til å stå på fra infanteriet osv.
Men det ble kanskje litt vel mye ja.
Så vi skulle kanskje ha satt opp noen andre, en vakt eller to ekstra i uka, sånn at det ble litt mindre på Stian f.eks. da.
Det er mulig.
Han datt ned trappa en gang husker jeg.
Og da hadde vi ikke noe ekstra bemanning.
Og han ville ikke til legen.
Men jeg var så sliten etter all jobbinga da, fra Rimi Bjørndal vel særlig, og muttern hadde nettopp død også, så jeg orka ikke å drive butikken aleina.
Så jeg spurte om det gikk greit å jobbe.
Og han sa ja.
Men jeg burde vel egentlig sendt han til legen.
For jeg huska når han ble butikksjef på Rimi ved togstasjonen i Ski, et par år seinere.
Og da fløy han rundt og var skikkelig stressa, selv om det er helt stille.
Så det er mulig jeg lærte bort det å drive butikken litt feil.
Men det er jo mye å gjøre i butikken, selv om det er stille.
For det er jo bemanningen lavere, og det er kanskje rutiner på lageret som skal gjøres før den og den tida da.
Men det ser jo rart ut, hvis noen stresser skikkelig, når det er tomt for kunder omtrent.
Men jeg gjorde vel det selv også, i hvertfall når jeg jobba som assistent, så jeg skjønner jo egentlig at det er mulig.
Men når jeg jobba som butikksjef, da prøvde jeg vel egentlig å ha kontroll.
For la oss si, at du jobber som en propell da, og mister kontrollen.
Så rapper noen ti esker 200 g. freia sjokolade, siden du svirrer rundt, og ikke har oversikten.
Da sparer du kanskje 100 kr, på å ikke ansette en annen til å jobbe, siden du jobber dobbelt selv.
Men du taper 1000 kr., på at noen stjeler melkesjokoladene og firkløverne osv., og selger dem i sånne lugubre butikker, må man vel kalle dem.
Og samme med bestillingene.
Hvis man bestiller nøye, og bruker 30. minutter ekstra, på å få helt oversikten over lagerbeholdning av kjøttpålegg og koteletter og biff osv, og sjekker salget fra forrige uke osv.
Da trenger man kanskje 50 kroner i ekstra lønnsutgifter, for å få noen til å passe flaskebordet og tippinga, mens man tar bestillinga.
Men man sparer kanskje 500 kroner, på at man ikke bestiller for mye, sånn at man må kaste mye.
Og samme når man setter opp varene.
Hvis man ikke rullerer nøye, men setter de nyeste varene foran de gamle, fordi man må rydde hyllene i butikken, eller at man må legge opp frukta.
Da taper man ofte mye penger på svin, for da må man jo ofte kaste alle de gamle varene, som man la de nye varene oppå.
Folk, som tenker at, vi har jo 50-100.000 i omsetning hver dag, så det spiller nesten ingen rolle.
Dem hadde vel kanskje lagt opp varene sånn.
Men overskuddet av disse 50-100.000, det er kanskje bare 500-1000 kr, pr. dag.
Så hvis man har mye svinn, så er det gjerne 500 eller 1000 hver dag, så da tjener ikke butikken noe penger.
Men det er ikke alle som vet hvor mye overskuddet er.
Men kjedene har også leverandøravtaler, med innebygde bonuser osv.
Og de kommer ikke med på regnskapet, som butikksjefene får se, mener jeg i hvertfall at jeg husker at Graarud eller noen andre sa.
Så det er mulig at det er noe lureri fra Rimi, og at overskuddet egentlig er større.
Sånn at en butikk, som går i underskudd på regnskapet som blir sendt til butikkene, og som står i info-skrivet hvor alle butikkene står rangert, og som blir sent på intranett nå vel.
Det er mulig at det kan stå i de statestikkene, at butikken går med tap.
Men at butikken, i virkeligheten, går i overskudd, ettersom det er noen leverandøravtaler vel, som ikke er med i de statistikkene, som butikkene får se.
Dette har jeg hørt av en distriksjef, at det nok er noen leverandøravtaler osv. inne i bildet, som ikke kommer med på den offesielle statestikken, som butikkene får se.
Men dette var bare noe som ble sagt i en setning, på en sånn måte som, 'ja men så er det jo leverandøravtaler osv. i tillegg til det'.
I en sammenheng hvor jeg f.eks. komenterte at det var ikke mye penger som butikken tjente, kanskje den blir lagt ned f.eks.
Så da svarte dem sånn at, ja men det er leverandør-avtaler osv. på toppen av det.
Det er mulig dem mente sånn at, at kjeden ville ha mye omsetning, og at de derfor kunne ta litt tap på den enkelte butikk.
Siden de stod sterkere ovenfor leverandørene, hvis de har mye omsetning.
Så at det derfor ikke alltid lønner seg å legge ned en butikk, selv om den går med underskudd.
Men å regne på dette, det blir vel rimelig vanskelig.
Det var del 1 i Rimi butikksjefkurs.
Som jeg ikke fikk, før jeg begynte som butikksjef.
Men jeg lærte å ta bestillinger og tipping og alt sånt da.
Men praktisk butikkledelse, og praktisk butikkøkonomi.
Dvs. lære om hvor mye svinn man kan ha i butikken, og hva LIS brutto er, var det vel de kalte det.
Det er brutto fratrukket beregnet svinn vel.
Det kunne jeg ikke så mye om.
Han Kristian Kvehaugen på Bjørndal, han lærte vel mest bort til Irene vel.
Også jobba jeg alle seinvaktene og spredde tørrvarer, og stabla kjølevarer osv.
Og tok tippeoppgjøret, og organiserte arbeidet osv.
Men det får være nok skriving, fingra bare går av seg selv, jeg tenkte egentlig at jeg bare skulle skrive om han luringen som skulle rane Rimi Nylænde, men da kommer man på alt mulig annet, så jeg får se om jeg klarer å skjerpe meg litt å bare skrive om tema.
Så beklager at jeg ikke klarte det.
Så får vi heller se om jeg klarer det neste gang.
Det får vi se.
http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/02/29/528356.html