Bare for å ta Storbritannia da.
Der er det vel et forlag eller et tidskrift eller noe, som driver å oppdaterer ordbøkene vel.
Det er ikke styrt av staten, som vel Norsk Språkråd er(?)
I engelsk, så er det jo mange fler gyldige ord man kan bruke, og det gir vel både fordeler og ulemper.
Men mest fordeler vel.
Jeg tror ikke det ville ha skjedd med f.eks. det engelsk språket, at det var mange vanlige ord, som ikke ble inkludert, av varierende motiver, i ordboka.
Jeg tror de nyeste ordene hvert år blir snappet opp, og inkludert i ordboka.
Det er vel sikkert folk som jobber med det på heltid da.
Det er det vel også i Norge vel antagelig, men de jobber kanskje i staten da.
Nå er jo bokmål et konstruert språk, det var den danske embedsmanns-staten, som konstruerte bokmål, da Norge fremdeles var under Danmark, fordi de danske embedsmennene, ikke forstod alle de norske dialektene.
Og i tillegg til bokmål, som er konstruert, så har vi også nynorsk da, som også er konstruert.
Så spørsmålet er vel kanskje om de kunne vært litt mindre ivrige, i å prøve å hindre nye ord og dukke opp i ordlista.
Det er vel viktig for kommunikasjonen, å ha mange ord å velge mellom.
Det er kanskje noen som er uenige men, jeg er ikke akkurat noe ekspert på dette, men er det noe mål i seg selv, å ha færrest mulige ord i ordboka?
På forhånd takk for svar om dette.
http://www.dagbladet.no/magasinet/2008/02/18/527276.html