Jeg husker første sommerferien, var det vel, som jeg ledet Rimi Nylænde aleine, mens butikksjefen Elisabeth var på sommerferie da.
Det var vel antagelig meg og Marianne som jobba da.
Det må vel ha vært sommeren 94 eller 95 eller noe, kanskje.
Og da hadde jeg holdt frukta fin hele sommeren.
Så kom Elisabeth tilbake fra ferie da.
Så stod jeg og la opp frukta osv. da.
Jeg hadde vært på fruktkurs hos Gartnerhallen på Økern, og det var ikke hverdagslig.
Så det synes jeg var artig da.
I begynnelsen der, så var det en konsulent som la opp frukta.
Men det ble slutt på det, så da måtte vi i butikken legge opp frukta da.
Og da synes jeg frukta så bra ut.
Men da sa hu Elisabeth ikke noe positivt.
Men hu tok den kurven med sitroner, som lå øverst til venstre der da.
Og den lå litt bortgjemt, og sitroner har bra holdbarhet.
Så jeg hadde ikke vært så flink til å rote oppi den kurven og snu på alle sitronene.
Men da fant hu den kurven med en gang.
Så fikk hu nesten anfall.
Tok ned kurven.
Også sa hu, nei, se på sitronene mine da.
For da var det en som var dårlig, som jeg ikke hadde sett.
Så det var jo hyggelig, jeg hadde jo stått på hele ferien.
Men sånn er det vel.