Og på Holmsbu, så bodde tre-fire av onklene til fattern vel.
Jeg var der vel en 4-5 ganger, eller noe, men jeg ble ikke så kjent med dem.
Jeg husker ikke navna dems eller noe.
Runar dro dit hele tida med familien, og jeg var med Runar dit noen ganger og fattern dit noen ganger.
Pia og jeg, var der i begravelse, for en av onkla, i 2002 kanskje.
Noe sånt.
I kirken i Holmsbu da.
Dem sier kanskje kjerka der, det sa dem i hvertfall på Berger.
Og da dro vi ned til huset dems, like nedenfor kirka der da, etter begravelsen.
Jeg skulle egentlig bære kista.
Men det var litt lengre å kjøre, enn jeg hadde regna med, det var ikke så bra veier utover der, og det var noe problemer med å finne fram osv.
Så jeg bare kjøre langs fjorden jeg, for da viste jeg at jeg kom fra til slutt, for Holmsbu ligger jo ved fjorden.
Men vi kom dit akkurat når de klokkene i kirka ringte, så vi var vel de siste som kom dit.
Og jeg var vel overarbeida, som vanlig, og hadde ikke så mye tid og penger da, så jeg fikk ikke vaska bilen heller.
Så jeg parkerte et stykke unna kirka, fordi jeg var ikke så stolt av bilen.
Og når dem skulle bære båra til graven, så sa fattern, at jeg skulle gå bak båra.
Fordi i begravelsen til bestemuttern, så fikk jeg vite at jeg skulle bære båra, når vi skulle gå til graven.
Og her i Holmsbu, så hadde Pia sagt på forhånd, at jeg skulle bære båra, fordi dem hadde for få folk, dem trengte hjelp til å bære båra.
Men når vi skulle gå til graven, så sier fattern at jeg skulle gå bak båra.
Så det var ikke så bra kommunikasjon.
Så dro vi ned til huset til Holmsbu der da.
Etter begravelsen.
Og da sa kusina mi, Susanne, at dem prater alltid veldig høyt, fattern og onkel Runar og onkel Håkon.
Og jeg viste en gammel platespiller til onkel Håkon.
Og sa noe sånn, at den liker vel du Håkon, du som er så glad i gamle radioer.
Fordi det hadde bestemuttern sagt, på begynnelsen av 80-tallet vel, at radioene i kjellern på huset på Sand.
En 8-10 gamle radioer, fra 50-tallet, eller noe sånt vel, som lå i kjellern der.
Sånne svære radioer, som trenger radiorør.
Men da ble Håkon sinna i blikket.
Gikk inn i det andre rommet, og fattern og Runar måtte roe han ned.
Jeg gikk inn i det andre rommet etterpå, når Håkon og dem hadde kommet tilbake, og vært i det første rommet en stund.
Og da prata jeg med onkelen til fattern som satt der.
Det var en eldre kar.
Som fikk kaffekjellen til å koke over.
Men broren hans hadde jo nettopp blitt begravet så.
Og utsikten til Drammensfjorden var helt utrolig fra vinduet i det rommet.
Det var kanskje 40-50 meter til fjorden eller noe, og stort vindu.
Så du fikk nesten hele fjorden inn i vindu.
Det var ganske bra utsikt.
Så det sa jeg til han eldre karen da, at det var bra utsikt til fjorden.
Men han hadde jo bodd der i hvertfall siden krigen vel, så han visste vel det fra før.
Han tenkte sikkert ikke på det lenger.
Jeg husker dem pleide å ha kamferdrops der, så det gikk det ann å rappe eller spørre om der, når man var snørris.
Men han andre onkelen, han var det alle prata med.
Og han var ikke sånn at han kokte over kaffen.
Han var velkledd og med bra manerer osv.
Han fortalte at de pleide å spille masse fotball tidligere om sommeren.
Og viste noe bilder av noe slektninger osv.
Dem andre flokka seg rundt han da, og kikka på bildene osv.
Jeg lurer på om det var han som kokte over kaffen, som jeg arva fra, når jeg bodde i Mandeville St.
Eller om det var han andre.
Hm.
Jeg burde vel ha lært navna, men jeg var ikke så oppe i åra de gangene vi var der.
Og det var noe sånn som tre eller fire onkler som bodde der, så det var ikke så lett å huske forskjell.
Men dem var vel brødrene til Øivind de her tror jeg.
Dem var vel ikke brødrene til Ågot.
Jeg har alltid tenkt at dem var brødrene til Øivind, men jeg kan ikke huske at han var der.
Men hva dem jobba med og sånn, det veit jeg ikke om jeg fikk med meg.
Det var litt rart kanskje, at jeg ikke fikk med meg det.
Og at det bodde tre-fire onkler der da, og at dem ikke hadde kone og barn osv.
Og at han ene sa sånn at, da spilte vi fotball osv.
Han sa det på en litt rar måte.
Som om det var noe som var organisert eller noe.
Jeg skal ikke si det helt sikkert.
Men litt rart synes jeg det virka, måten han sa det på.
Det var kanskje bare tonen han hadde.
Han hadde helt annen tone enn han andre onkelen vel.
Og alle skulle prate med han ene virka det som.
Mens andre han kokte over kaffen, og han skulle ingen prate med.
Og han var deppa, virka det som, han var litt fjern og tungsinding vel.
Mens han andre var avbalansert og rolig og flink med mennesker vel.
Hm.
Så det var kanskje litt rart.
Men det er mulig jeg legger for mye i det.
Men Pia, søstra mi, var i hvertfall fornøyd.
For hu hadde sett et fotografi, av en sine formødre, må man vel kalle det.
Og hu hadde hatt krøller, sa Pia.
Så da var det mysteriet, som hu hadde lurt på, blitt oppklart.
Det lagde hu et poeng av i bilen på veien hjem husker jeg.
Jeg hadde vel egentlig ikke tenkt så mye over det før, hvor krøllene til Pia kom fra.
Hu hadde ikke krøller når vi bodde i Larvik osv., tror jeg.
Jeg mener hu hadde glatt hår da.
Det stod et fotografi av vårs, som 3-4 åringer vel.
I klær muttern, eller noen, hadde sydd.
Det stod på skapet med service osv., til Ågot, på Sand.
Og der mener jeg søstra mi hadde glatt hår, og blondt hår og vel tror jeg.
Fordi kusina mi Heidi, hu lagde et poeng av det.
At jeg hadde helt hvitt hår på det bilde, som 4-5 åring eller noe.
Og da husker jeg at jeg så på bilde, og da hadde søstra mi mørkere hår enn meg.
Men da fant hu ut på Holmsbu da, hvor krøllene hennes kom fra.
Så da veit dem som lurer på det, det.
Men når de krøllene dukka opp, det er kanskje litt mer uklart.
Men sånn er det vel.
Så det får vel heller være det da.
Det er mulig jeg husker feil og.