Bestemor sa også det.
At, det må vel ha vært på begynnelsen av 60-tallet kanskje.
Da var det ei jente som var så forelska i Håkon, at hu klatra opp i et tre, og blei der hele natta.
Og når vi dro til Jugoslavia, sommeren 1980.
Da dro Håkon og Runar og dem, og Stenberg-familien, noen dager før vårs da.
Men vi kjørte i amerikaneren til fattern.
Ford Lincoln Continental.
Det var vel over fem meter lang bil.
Med elektriske vinduer og aircondition osv. vel.
Og plass til 7-8 personer vel, hvis jeg husker riktig.
Og da kjørte vi innom hu dama.
Da bodde hu i København.
Så hu hadde antagelig fått så mye kjærlighetssorg da.
Så hu måtte flytte bort for å glemme eller noe da.
Noe sånt.
Det var i en drabantby.
Med betongblokker.
Dem hadde en butikk der.
Og da kjøpte jeg vel dansk donald, noe sånn sett til å lage is, som skulle vel fryses da, så det var kanskje ikke så smart.
Og en grønn plast vannpistol.
Det var ganske artig det, å kjøre nedover gjennom de forskjellige landa, Danmark, Tyskland, Østerrike, Italia, Jugoslavia osv.
Hvert land hadde forskjellig valuta da.
Det var kroner, mark, schilling, lire og dinarer.
Og det var artig og se at de hadde forskjellige godteri og forskjellig donald osv. i de forskjellige bensinstasjonene og butikkene i de forskjellige landene da.
Så det var artig.
Vi tok noe ferje, over fra Danmark til Tyskland.
Og da vi stod der og venta på ferja.
Det var hundrevis av biler som venta, det var i slutten av juni eller begynnelsen av juli det her tror jeg.
Moskva-OL hadde nettopp starta.
Og jeg hadde fått Moskva-OL t-skjorte av fattern.
Hvit t-skjorte med blått trykk vel.
Kjøpt i Storgata i Svelvik.
I en butikk like ovenfor Adax der tror jeg.
I et hvitt trehus vel.
På slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet vel, så måtte alle unger ha på seg sånn syntetisk stillongs.
Og det klødde jeg meg ihjel av.
Så jeg klagde til fattern da.
Og han dro meg med inn til en lege i Svelvik.
Som fant ut at jeg hadde alergisk eller hadde følsom hud eller noe sånn da.
Og da dro vi til den butikken hvor fattern kjøpte Moskva-OL t-skjorta, noen måneder seinere vel.
Og da sa hun dama som jobba der, at da kunne dem anbefale lange ul-underbukser.
Det klødde ikke, sa hu.
Så da kjøpte fattern det da.
Men dem klødde jeg meg ihjel av dem og.
Men det som funker, er sånn mokka-undertøy, eller hva det heter.
Sånn vi hadde i militæret.
Av bomull da.
Jeg er glad vi ikke hadde ul-undertøy osv. i militæret, i infanteriet osv., da tror jeg at jeg hadde daua, som vi sa.
Ikke for å være pysete, men det bare klør noe jævlig.
Men samme det.
Det dukka opp en tysker der ved fergelejet.
Så sa han bare 'wasser'.
Så sa han det igjen, 'wasser'.
Jeg hadde litt sjokk, for han hadde brannsår, over hele armen.
Men jeg skjønte hva han mente da.
Så måtte jeg sprute vann med vannpistolen på armen hans da.
Da var midt på sommeren, og var skikkelig sommerdag, med sterk sol osv.
Men det var litt rart.
Men det var vel ikke så kult å ha brannsår på hele armen, og vente på ferja da.
Det gjorde vel vondt det da antagelig, så da får man vel bare sprute vann på armen til folk da, selv om det er litt rart.
Man må vel det da.
Når vi kjørte i krabbetempo inn på ferjeterminal-området der da, så dukka det opp en engelsk litt eldre kar med flosshatt og stokk osv. husker jeg.
Og da begynte fattern å hilse da, og skulle si 'how do you do' eller noe sånt da.
Det var en gentleman sa fattern da, mener jeg å huske.
Så det var egentlig ikke så artig på det ferjeleiet.
Men det var en fin sommerdag da, det husker jeg godt.
Det er ikke mange dager som har så bra vær.
Det er helt sikkert.